Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 5 991 til 6 040 av totalt 7 302 spørsmål «forrige neste»
Kråker
noen kråker driver å hakker hull i taksjingene (pappen) slik at vi har fått lekkasje. Hve er dette for adferd?
N.N (19.07.2009)
Svar:
Kråkefugler er altetere og opportunister, og trolig er det noe som får dem til å tro at det kan være mat under denne pappen.
Roar Solheim (21.07.2009)
Due er barnepasser for måkeunger ?
To måkeunger ha hoppa(?) eller ramla ned fra reiret på taket og inn i et atrium som er helt avstengt, bare åpent fra lufta. Her er de trygge, og foreldrene er innom med mat, eller sitter på taka rundt og passer på. Nå har ei due slått seg ned i atriet sammen med ungene, den spiser rester etter måkematinga, og ellers går den bare rundt og ser ut som den passer på ungene uten at foreldra bryr seg særlig. Er dette et samarbeid om barnepass?
N.N (13.07.2009)
Svar:
Neppe. Det er nok mer snakk om at dua har sett en mulighet til å finne noe ekstra mat. Det er ikke vanlig at fugler begynner å passe andre arters unger, selv om gjøkunger, med mindre eggene er ruget ut av fuglen selv. Den eneste mulieg forklaringen dersom dua faktisk ER interessert i måkeungene, er eventuellt at den selv har hatt egg (eller unger) på samme sted, men at den har mistet disse.
Roar Solheim (13.07.2009)
Nærkontakt med Orrhøne
Heisann!
Vi var på hytta vår i Veggli lørdag 11 - søndag 12.
På søndagen ble min far overrasket da en orrhøne dukket opp der han sto med motorsaga. Jeg og kona hans kom for å kikke og ta bilder, da fuglen begynte å følge etter oss. I begynnelsen var vi litt redde, men høna fulgte etter oss opp skråningen og til verandaen. Hun virket harmløs og kontaktsøkende, og alt endte med at vi klappet henne! Hun lå helt stille, og vi fikk klappe henne på rygg og hode. Vi var 4 stk, og hun fulgte hele tiden etter flertallet. Jeg og fars kone satt oss ned på verandaen etterhvert, og da hoppet hun på fanget vårt! Satt på fanget til både meg, min bror og stemoren min. Hun satt helt opptil ansiktene våre, og fulgte etter oss konstant. Hun ble til og med inn i hytta. Slik holdt hun på i 2 timer, til vi skulle dra hjem. Da kom hun løpende etter oss ned skråningen og skjønte ingenting da vi dro.
Vi kunne ikke finne noen skade på fuglen. Den bevegde vingene pent, men fløy ikke. Flakset bare opp på gelenderet på verandaen. Vi så ingen deformasjoner, arr eller skader eller blod. Orrhøna virket å være helt frisk såvidt vi kunne se. Var også fullt voksen.
Det jeg da lurer på: Dette er da inderlig ikke normalt? Hva kan ha skjedd her?
Vi mente hvertfall at dette var høyst merkelig, så vi har dokumentert dette med en hel haug bilder!
S.H. (13.07.2009)
Svar:
Send gjerne bilder slik at vi kan fastslå arten med sikkerhet, for denne adferden er typisk for spillegale røyer, men ikke for orrhøner. Men det er i april-mai at røyer kan oppføre seg slik at de legger seg ned foran folk. Jeg har aldri hørt om slik adferd i juli. Derfor er dette en uvanlig adferd i alle henseende. Og skulle det likevel vise seg å være en orrhøne, så er det første gang jeg har hørt om dokumentasjon på slik oppførsel hos denne arten!
Roar Solheim (13.07.2009)
Blåmeis levetid
Me har blåmeis på overnatting under same bjelke for tredje år på rad. Kor gammal kan ein blåmeis bli?
B.B. (09.07.2009)
Svar:
Små spurvefugler som meiser kan leve opp mot 8-10 år dersom de er heldige. Den eldste kjente blåmeis ringmerket i Norge levde i 6 år og 9 måneder etter at den ble ringmerket.
Roar Solheim (11.07.2009)
Kattugle ruging
Hei! Har hørt og lest flere ganger at kattugla begynner og ruge først når egg nr 2 er lagt, men også at den begynner og ruge etter 1 egget er lagt. Hva stemmer? Eller kan det kanskje variere?
S. (07.07.2009)
Svar:
Dette kan kanskje variere noe. De fleste uglene begynner å ruge i begynnelsen av eggleggingsperioden, men om de legger seg på fast og ruger etter 1. eller 2. egg, det er ikke helt godt å si sikkert. Resultatet blir i alle fall at ungene klekkes etterhvert, og dermed blir det størrelsesforskjell på ungene i et uglekull.
Roar Solheim (07.07.2009)
Hvordan passer jeg en svaleunge?
Vi har fundet en svaleunge, der er faldet ud af reden. Den har næsten fuld voksen fjerdragt, men kan endnu ikke flyve. VI har ikke mulighed for at lægge den tilbage i reden, da det er for højt oppe.
Kan vi gøre noget for den, eller bør vi aflive den?
Hilsen Dorthe, DK
D.N. (01.07.2009)
Svar:
Svaleunger blir matet med små insekter som foreldrene fanger i flukt. Jeg vil anta at det bare er å putte maten inn nebbet til den lille, men husk også å tilføre fuglen vann. Jeg tror det kan bli vanskelig å fostre opp en svaleunge. Om du klarer det er det viktig å slippe den fri i nærheten av andre svaler (f.eks. ved en overnattingsplass).
Magne Myklebust (06.07.2009)
Fugleunge
18.mai så skrev dere at en ikke skal ta med fugleunger hjem selv om de ser pjuskete ut og at fugleforeldrene aldri forlater sine barn. Den 29.juni skrev dere at hvis det er 2 sett med fugleunger i et rede så kan de som ikke er flyvedyktige bli liggende igjen i redet og dø.Så da er spørsmålet mitt hvorfor har da fugleforeldrene til min etbens ikke flyvedyktige rødstrupeunge med 6 søsken som kan fly blitt forlatt i garasjen.Mener du at de ville flydd tilbake etter noen dager for å se om den hadde blitt flyvedyktig ? Er det ikke sånn i naturen da at de svakeste blir etterlatt for å dø ?
Hilsen
Grethe E Rindal
N.N (02.07.2009)
Svar:
Svake, skadde og syke fugleunger kan bli forlatt av foreldrene sine. Rødstrupene har relativt store kull, og vil naturlig nok prioritere de ungene som har størst muligheter til å overleve. I de tilfeller der folk plukker inn fugleunger og tar de med hjem så er ungene som regel ikke skadet eller forlatt. Vår anbefaling er å aldri ta med fugleunger hjem: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=492
Magne Myklebust (06.07.2009)
Rødstrupe
Hei ! Hva skaleg gjøre med en rødstrupeunge som foreldrene har forlatt ? Hilsen Tonje
T.J. (02.07.2009)
Svar:
Ofte er det slik at foreldrene er i nærheten selv om vi mennesker får det inntrykket at fugleungen er forlatt. Foreldrene kan holde seg borte f.eks. fordi det er mennesker nær ungen, eller de kan være på matsøk i nærheten. Man må aldri ta med seg en fugleunge hjem.
Vi viser til: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=492Magne Myklebust (06.07.2009)
Gjøken
er det riktig at gjøken blir gal av å gale for mye
N.N (26.06.2009)
Svar:
Dette er nok ikke riktig, og er nok bare en av mange myter om denne fuglen som er feilaktige. Det er knyttet en del overtro om gjøken opp gjennom tidene, og en del interessant informasjon finnes i boka Fuglen i folkekulturen av Åsta Østmoe Kostveit.
Du kan lese mer om gjøken her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5507Magne Myklebust (06.07.2009)
Fiskerørn
Følger med ett fiskeørnpar i Søgne kommune. For 14 dager siden forsvant paret fra reiret og jeg har ikke sett noe til dem i nærheten av reiret. Hvor lang tid tar det fra egglegging til flyvedyktige unger??. Etter at de er flyvedyktige holder de seg i området eller trekker foreldre og unger i norge før trekket sørover??
M.S. (29.06.2009)
Svar:
Rugetiden tar 35-38 døgn, og begynner etter at 1. eller 2. egg av 3 (2-4) egg er lagt. Etter klekking oppholder ungene seg 8-10 uker i reiret. Det tar da ca. 3.5 måneder fra rugestart til ungene er ute av reiret. Etter at ungene er blitt flyvedyktige, kan familien holde seg på reirområdet en måned eller lenger. Dersom du fortsatt ikke ser noe til fiskeørnene i Søgne er det nok rimelig å anta at hekkingen har mislyktes. Det er rett og slett for tidlig for en fiskeørnfamilie å ha forlatt reirområdet.
Magne Myklebust (06.07.2009)
Skarv i slovakisk del av Donau
Eg har fleire gonger sett skarv ved elva Donau, og også i andre slovakiske elver... Er dette streiffugl eller fugl på trekk? Eller ei endring i miljøet?
E. (05.07.2009)
Svar:
Dette er nok først og fremst fugler som hekker i Slovakia. Mellomskarven (en underart av storskarv) hekker ved elva Donau i Slovakia. Mellomskarven har blitt mer tallrik de siste tiårene også i Mellom-Europa. Hekkebestanden av mellomskarv i Slovakia vil nok årlig bli supplert av fugler som streifer og trekker fra bestandene i andre europeiske land.
Magne Myklebust (06.07.2009)
Insektspisende måker
Vi har de to siste årene registrert måker som tilsynelatende jakter og spiser insekter i lufta, akkurat som svaler. Vi registrerte dette første gang i fjor i Kragerø, men har oppdaget dette i Porsgrunn. Er denne måten å skaffe mat på vanlig for måker?
T.O.L. (04.07.2009)
Svar:
Jeg antar at dere har sett hettemåker som snapper svermende maur. Når maurene svermer (hanner og hunner flyr ut for å parre seg i lufta), så er det mange fugler som flyr i flokk og snapper insektene. Svaler og stær samles for å meske seg, og hettemåkene deltar gjerne i etegildet. Jeg har selv sett hettemåker flere ganger gjøre dette, men kjenner ikke til at andre måkearter deltar i slike maursverme-etegilder. For hettemåkene er insektsnapping en regulær måte å finne mat på.
Roar Solheim (05.07.2009)
Spørsmål:
Hvis egg fra en art blir plassert i en annen arts rede;
f. eks. at et egg fra grågås blir ruget ut og ungen oppfostret av sædgjess, vil den voksne fuglen da orientere seg seksuelt mot sin egen art eller sædgjessene?
B. (04.07.2009)
Svar:
Fugler som er såkalte redeflyktere, dvs der kyllingene kan gå eller svømme kort etter at de er klekket, har en sterk pregingsreaksjon på det første som beveger seg som de ser. Dette vil vanligvis være deres mor, men kyllinger av ender og gjess kan f. eks. kunstig preges på å følge etter badeballer eller lignende gjenstander. Ender eller gjess som ruges ut og fostres opp av en annen art, vil nok oppfatte seg selv som denne arten. Slike fosterkyllinger er trolig årsaken til at det hos andefugler oppstår en del hybrider i naturen. Hos mange andefugler verper nemlig fuglene i hverandres reir. Denne "reirparasittismen" sørger for at hunnfuglens egg spres på flere kull. Hvis ett kull blir spist av en rev, så vil kanskje noen andre av hennes kyllinger overleve hos en fostermor. Dersom fuglen da har verpet egg i reiret til en annen art, vil avkommet siden kunne kurtisere den andre arten, og gi opphav til hybrider. Grågås-kanadagås, og grågås-hvitkinngås kryssninger dukker derfor regelmessig opp i naturen.
Roar Solheim (04.07.2009)
Nabo som skyter småfugl med luftgevær
Vi har en ikke helt god nabo som driver og skyter småfugl som gråspurv med luftgevær/luftpistol (i tettbebygd strøk). Vi har nylig sett flere skadeskutte fugler, hvor den ene var skadeskutt i halsen der det var et blodig hull, og den led tydelig der den kravlet rundt på bakken. Naboen gjør det fordi han ser på fuglene som skadedyr, og spurv ser han på som luftens rotter fordi de spiser av maten som han legger ut til sine høns og andre fjærkre (kalkun, ender og gjess), som han driver på med som hobby. Han har oppgjennom årenes løp skutt mange rev, skjære med hagle/salonggevær og det har gått rykte om at han har hatt lyst til å skyte ørn med salonggevær (med lyddemper). Han vil ikke høre på tilsnakk og kan bli svært aggressiv. Hvordan bør dette gripes an? Bør dette anmeldes? (Brudd på Viltloven o.l)
A. (30.06.2009)
Svar:
Hei,
dette er naturligvis ulovlig! Siden du skal leve ved siden av dette mennesket foreslår jeg at du gir ham et ultimatum: Slutt eller bli anmeldt. Dersom han fortsatt ikke hører på deg, så anmelder du ham.Magne Myklebust (30.06.2009)
Svarthvit fluesnapper
Hei.
Har en fuglekasse som et par svarthvit fluesnappere har slått seg ned i, de har nå unger som er store, og vil tippe de snart er ute av kassen. Igår fant vi dessverre hannen død (flydd på vindu) Hunnen fortsetter å mate på som bare det, men kommer hun til å klare det alene? Siden svarthvit fluesnappere lett finner mat ved fluer og mygg, burde det vell være en mulighet til at hun klarer å fø frem ungene, siden fluer og mygg finnes i store mengder nesten overalt? Er det stor sannsynlighet at det vil bli hekking i kassen til neste år? Nå når hannen er død trengs det jo selvfølgelig en ny hann..
Mvh fuglevenn
F. (20.06.2009)
Svar:
Mange fluesnapper hunner forer faktisk opp hele ungekullet selv, uten hjelp fra hannen. Det er gjerne de som blir hunn nummer to i et polygam"ekteskap", hvor hannen prioriterer mest mating av de eldste ungene i første kull. Ingen hanner slår seg sammen med hunnfugler for å fore opp andre hanners unger, så denne jobben må hun klare selv. Neste år er det stor mulighet for at en annen fluesnapper hann oppdager fuglekassa og lokker til seg en hunn ved den. Pass på å rense ut gamle reirrester fra fuglekassa nå i høst.
Roar Solheim (24.06.2009)
Spurveugle
Hei! Hvorfor er det færre observasjoner av spurveugle om sommeren enn om vinteren? Har sett 3 spurveugler i nordmarka under vintermånedene, men ingen de påfølgende sommermånedene. Fikk også bekreftet på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/obser.php at det blir gjort færre observasjoner av spurveugle når sommeren nærmer seg, før antall observasjoner tar seg opp mot høsten igjen. Nesten vært år blir det observert ca 5 ganger så mange spurveugler i månedene Desember-Februar som i May-juli. Hvorfor`? MvH Martin
M. (22.06.2009)
Svar:
Ikke godt å si. En åpenbar årsak er at det om sommeren er løv på alle løvtrær, og dermed blir både spurveugla og mange andre fugler vanskeligere å oppdage. En annen grunn kan være at de jakter annerledes om sommeren. De tar mye fugleunger, og trenger kanskje ikke å sitte i toppen av trærne for å speide etter disse. Da blir det heller ikke så lett for oss å få øye på dem. Mange spurveugler trekker inn mot hus og boligstrøk om vinteren for å jakte småfugl rundt fuglebrett. Dette er den mest åpenbare årsaken til at flere ser spurveugler i vinterhalvåret enn om sommeren.
Roar Solheim (24.06.2009)
Måkeegg
Når er det vanlig at småmåseegg klekkes?
N.N (08.06.2009)
Svar:
Det avhenger av hvor i Norge du bor. Svein Haftorn skriver i Norges fugler (1971) at eggleggingen begynner ca. 10-15. mai på sørkysten, langs vestkysten ca. en uke senere og i Troms og Finnmark i slutten av måneden og utover i juni. Tyngdepunktet i Sørlandsskjærgården ligger omkring 20. mai, i Troms omkring 5.-10. juni. Normalt legger fiskemåkene 3 egg, mer sjeldent 4 egg. Leggeintervallet i et typisk kull med 3 egg er 46-47 timer mellom eggene. Rugetiden er 24-30 døgn, og sammenhengende ruging starter vanligvis etter avsluttet egglegging. Typiske klekketidspunkter på sørkysten blir da 17.-23. juni med 20. mai som utgangspunkt for egglegging. På Vestlandet kan man da si at en uke senere er typisk, mens den første uka av juli nok er vanlig som klekketidspunkt for fiskemåke i Nord-Norge.
Magne Myklebust (22.06.2009)
Måkeunger
vil måkemor ha måkemor ha måkebarna vis et menneske har tatt på dem?
S. (20.06.2009)
Svar:
Måkemor vil fortsatt ha sine unger dersom et menneske har tatt på dem. Det er bare en gammel og feilaktig myte at fuglene skyr sine unger fordi det er "menneskelukt" på dem.
Magne Myklebust (22.06.2009)
Har faktisk fått en fuggel som har bygd rede i kransen min ved døra
hei som overskriften tilsier har vi en fuggel som har bygd rede i blomsterkransen min (falsk blomsterkrans) og lagt fire egg oppi der
vi er en småbarnsfamillie på to voksne tre barn,12 10 8 år
vi lurer på dette
ville fuggelen ha lagt eggene sine her om det var for bråkete rundt den,,
skal vi fortsette å bruke utgangsdøra eller skal vi gjøre som jeg synes bruke verandadøra istedet for slik att vi ikke forstyrrer fugelen mer enn høyst nødvendig
og hvor lang tid vil det ta før disse eggene klekkes
T.M. (07.06.2009)
Svar:
Selvsagt er det best for fuglen at dere bruker terassedøren, spesielt mens den ruger på eggene. Litt usikker på hvilken fugl dette er, men det er typisk for grå fluesnapper å bygge slik. Slike småfugler ruger 12-14 dager og i tillegg blir et et par uker før ungene forlater redet.
Morten Ree (19.06.2009)
Havørnen
hva er havørnens viktigste byttedyr
N.N (09.06.2009)
Svar:
For det meste fisk, men også sjøfugler og deres reirunger. Havørn kan forsyne seg regelmessig av ungene i en krykkjekoloni. I tillegg spiser havørnene gjerne åtsler (døde dyr) når de finner kadavere ute, spesielt i vinterhalvåret.
Roar Solheim (10.06.2009)
Har gråtrosten dårlig syn?
Her om dagen så jeg en gråtrost som fløy rett inn i et terrassegjerde 15 meter over bakken. Den datt rett ned i asfalten og døde nesten momentant rett foran føttene mine. Er dette noe gråtroster vanligvis driver med, eller kan det ha vært et individ med dårlig syn? Den var ca. 25 cm lang.
S. (10.06.2009)
Svar:
Nei, gråtrosten har ikke dårlig syn, med mindre den har fått en skade på ett av øynene sine. Men det er nok hos fugler som hos mennesker - av og til så feiltolkes informasjon, og fuglen kan fly på hindringer den burde ha sett og unngått. Jeg har ikke andre forklaringer til den forunderlige episoden du opplevde. Dersom fuglen har vært skremt av f. eks. en hauk, så er det spesielt i slike situasjoner at kollisjoner foregår. Når spurvehauken besøker en forplass utenfor huset, er det stor fare for at noen av småfuglene flyr mot et vindu.
Roar Solheim (10.06.2009)
Meis
dreper kjøttmeismoren ungene sine hviss det blir for lite mat til alle ungene?
T. (06.06.2009)
Svar:
Nei, det er det ingen fugler som gjør. Hvis det er lite mat kan enkelte meiseunger dø i reiret. Da blir de bare liggende der og tørke inn under de andre ungene. Hvis en av foreldrefuglene dør, kan den andre gi opp hele reiret fordi det er for mye jobb å fore opp ungene alene. Da dør alle ungene i reiret.
Roar Solheim (07.06.2009)
Fiskeørn
Er det riktig, som jeg har hørt, at fiskeørna ikke fisker i vannet som ligger der den hekker?
E. (04.06.2009)
Svar:
Dette kommer nok an på størrelsen på vannet, og om det er fiskerikt eller ikke. Hvis det er mye fisk i vannet, så kan de nok fiske der. Men ofte ligger mange fiskeørnreir ved små myrtjern og skogsvann, eller ikke ved vann i det hele tatt. Da kan det hende at fiskeørnene må fly flere kilometer til nærmeste fiskeplass (f. eks. en grunntvannsbukt langs kysten).
Roar Solheim (06.06.2009)
Vifter med vingene?
Det bor et blåmeis par her og jeg har lagt merke til at hunnen vifter med vingene når hannen kommer,enten det er når hun skal inn i fuglekassa eller på matbrettet,hvorfor gjør hun det?
Har sett kjøttmeis som gjør det samme.
N.N (05.06.2009)
Svar:
Hun sitter rett og slett og tigger hannen om mat. De fleste unger hos spruvefugler piper og vifter med vingene når de tigger om mat fra foreldrene. Under hekketiden tigger også hunnfuglen om mat fra sin make, og da bruker hun de samme lydene og bevegelsene som ungene bruker for å stimulere sine foreldre til å mate dem. Det er dette du har observert.
Roar Solheim (06.06.2009)
Måker angriper
Hei.
Jeg ser du har svart andre med at måker kun utfører et skinnangrep og ikke fysisk angrep på mennesker.
I dag ble jeg fysisk angrepet av en måke, og jeg lurer på om hvorfor. Var jeg for nærme et rede eller en unge, eller har måkene rett og slett begynt å angripe mennesker?
F. (05.06.2009)
Svar:
Hvis måker stuper skrikende ned mot mennesker, er det som regel fordi folk har kommet for nær reir med egg, eller måkeunger som kanskje ligger og trykker i nærheten. Hvorvidt angrepene bare er snittflyging, eller resulterer i nærkontakt hvor måka forsøker å ramme personen i hodet med nebbet, se det er egentlig et spørsmål om hvor "tøff" den enkelte måka er i sitt reirforsvar. Noen steder i byer sies det at enkelte måker og kråker har lært at nær pølseboder kan det lønne seg å snittfly folk for å skremme dem. Kanskje slipper de pølser eller andre matbiter på bakken i bare forskrekkelsen, og da er det lettvint mat å få (!).
Roar Solheim (06.06.2009)
And i skogen
Hei
Jeg bor i et boligfelt 300meter fra en elv. Åvenfor huset vårt er det tett skog med helling ned mot elven med hus og veier spredt omkring. I skogen åvenfor huset observerte jeg en and (stokkand tror jeg)med andunger gående i skogen. Vil den finne veien ned mot vann med alle disse hindringene og den avstanden? Hva lever den og ungene av evt i skogen?
Hilsen Per K
P.K. (05.06.2009)
Svar:
Mange ender plasserer redene sine et godt stykke unna vann, i enkelte tilfeller kan det være snakk om flere kilometer. Når eggene klekkes og alle ungene er tørre, leder hunnen dem til nærmeste vann. Så disse endene har nok vært på vei mot elva. Denne vandringen er kanksje den farligste perioden av andungenes liv, for de risikerer å bli tatt av rever, katter, skjærer o.l. Har de først kommet seg ned til vannet, så har de større sjanse til å klare seg. Hvert år legger en del stokkender reiret sitt inne i byer og tettsteder. Da oppstår ofte kritiske situasjoner når andemor med ungekullet på slep må krysse veier. I verste fall kan hun selv eller noen av ungene bli overkjørt. Også rugder er utsatt for dette, og ved flere anledninger har jeg funnet bildrepte rugder som har vært i ferd med å lede ungene sine over veien. Hvis hunnfuglen blir drept, klarer ikke ungene seg på egen hånd.
Roar Solheim (06.06.2009)
Linerle som til stadig flyr opp mot vinduer
Hei vi lurer på følgende: det er en linerle utenfor huset som til stadig flyr opp mot vinduene, dette har den holdt på med i flere uker og over lengre tidsperioder. Hva kan dette skyldes?
N.N (04.06.2009)
Svar:
Fuglen ser sitt eget speilbilde i vinduet, og forsøker å jage bort en standhaftig "rival" fra sitt leveområde. Vanligvis holder fuglene opp med dette etter opptil 1-2 uker.
Roar Solheim (04.06.2009)
Enslig fluesnapper
Vi har en trofast hann som ankom hytta i begynnelsen av mai. Har en fin kasse som fluesnapperne har benyttet trofast i ca. 20 år. I år har stakkaren sittet utenfor kassen og sunget, senest 2. juni uten at han har fått napp poå noen hunn. Hvor lenge vil han sitte der uten å få napp? Den synger nydelig hele dagen, flakser mot kassen og gjør segtil. Hvor lenge vil/kan han holde ut og vil han komme tilbake hit (Ski i Aksershus)til neste år?
E.M.D. (04.06.2009)
Svar:
Hannfugler som ikke klarer å tiltrekke seg en make (ikke alle klarer det, nemlig), kan synge i 3-4 uker, men til slutt gir de opp. Det er godt mulig at denne fuglen vender tilbake neste år. Om ikke akkurat til den samme flekken, så kanskje til den samme regionen som i år.
Roar Solheim (04.06.2009)
Skjæreunger som mobber katter
Hei! Hva er det som får skjæreunger til å underholde seg selv i timesvis med å mobbe katter? De gjør sport i å se hvem som tør å sette seg seg nærmest naboens katt og skratte høylytt. Det skjedde med fjorårets ungekull og det samme gjentar seg i år... Har skjæren et spesielt instikt som får dem til begynne å mobbe katter straks de er flyvedyktige?
K.N. (04.06.2009)
Svar:
Katter er farlige fiender, og skjærer lik som mange andre fugler mobber slike rovdyr. Mobbingen er egentlig et signal til rovdyret om at det er oppdaget, og ikke lenger kan bruke overraskelsesmomentet til et angrep. Signalet er også en beskjed om at rovdyret skal komem seg vekk. Skjærer og kråker reagerer likedan mot ugler og rovfugler.
Roar Solheim (04.06.2009)
Haay :)
hvorfor blir ikke sjøfuglenes fjær våte når fuglene dykker?
E.S. (03.06.2009)
Svar:
Fordi fuglene setter inn fjærene med fett/olje fra en kjertel på oversiden av stjertrota.
Roar Solheim (04.06.2009)
Naturfag
koffor ligger alle fuglefjjela i nord
N.N (04.06.2009)
Svar:
Fordi det er der fuglene finner mest fisk som mat for ungene sine.
Roar Solheim (04.06.2009)
Hello :D
hvorfor er alle fisker mørke på ryggen og lyse på buken?
E.S. (03.06.2009)
Svar:
Det er for å være bedre kamuflert, når de ses ovenfra går de i ett med den mørke vannflaten, mens nedenfra vil de gå i ett med den lyse overflaten mot himmelen.
Morten Ree (03.06.2009)
Formengde
Er det noen beregninger (observasjoner)på hvor mye insekt ( ca. vekt ) som går med til å fø opp et kull med foreks. meiser ? Det går jo med temmelig mye de første 14 dagene til de forlater rede, men foreldrene mater jo ungene lenge utover den tid ? Kunne vært interessant å vite litt om det.
Mvh Per Beverfjord
N.N (25.05.2009)
Svar:
Det påstås at et kjøttmeispar skaffer til veie over 10 000 insekter og larver i ungeperioden på nesten tre uker.
Svalene våre lever av insekter (delvis edderkopper) som fanges i lufta. De unngår insekter med brodd, som veps, bier og humle, og tar heller ikke biller større enn 15mm. Hvor mye insekter de fanger per dag er meget væravhengig. De samler insektene i strupesekken som en sammenfiltret næringsball som bringes til ungene. Undersøkelser gjort på taksvale av over 600 slike næringsballer veide fra 0,01-0,50 gram og inneholdt fra 1-388 insekter, gjennomsnittet var 57 insekter. Hos tårnseiler er det funnet opptil 1000 insekter i en slik næringsball. Det er klart at når den flyr inn i svermer med "luft-plankton" med åpent gap så fylles det snart opp med noen hundre!
Svalene lever ofte av mindre insekter enn meisene(luftplankton) og hvor mange insekter et par svaler bringer til reiret en dag i ungetiden vil selvsagt være betydelig. En amerikansk undersøkelse viser at på en maksimal dag for insektfangst kan et låvesvalepar besøke reir med unger 400 ganger. En undersøkelse i Storbritannia viser at låvesvala tar insekter med gjennomsnittsvekt 6 mg, mens hos taksvale er det 2 mg.
Det er litt farlig å bare multiplisere tall her, men det er klart at et svalepar vil i løpet av en god dag bringe noen tusen insekter til sine unger.
Det sies at hvis fuglene forsvant fra vår natur så ville det gå noen få år til insektsplagen ble uutholdelig!Morten Ree (03.06.2009)
Dueegg uten duemor
For noen dager siden oppdaget vi en ringdue i treet vårt. Den lå i et ganske falleferdig rede. De siste dagene har det blåst noe veldig og den stakkars moren må ha klamret seg godt fast, inntil i går morges da vi fant redet i en haug på pakken. Like ved lå det lå ett tilsynelatende uskadd egg. Vi har tatt egget inn til oss og det har tilbragt dagen i sola og natten på varmekabler. Nå lurer vi på om det har noe sjans uten den ordentlige duemoren? Hva kan vi gjøre?
S. (01.06.2009)
Svar:
Ringdua er kjent for å bygge veldig dårligereir. Når man står rett under et slikt reir kan man se rett igjennom det. Derfor er disse reirene svært utsatt for vind.
Jeg vil ikke anbefale å forsøke å klekke egget dere fant, det vil kreve stor innsats å fòre opp en fugleunge, og sjansen for å mislykkes er stor, dessuten blir det vanskelig for ungen å lære seg å fungere i naturen når den tid kommer. Det hele blir litt naturstridig, men tanken er god!
Ringduemora er sikkert i gang med et nytt "usikkert" reir hvor den legger nye egg.Morten Ree (03.06.2009)
Skremt orrhøne døde.
I helgen kom min hund og jeg over (bokstavelig talt) en orrhøne som trolig nettopp hadde lagt 10 egg. Vi tråkket nesten på henne, og hun fløy 10 m ned i lia. Der hoppet hun opp og ned 3-4 ganger før hun falt om under en gran. Trodde først hun latet som hun var død, men etter 2 minutter var hun fortsatt helt stille og med lukkede øynde. Sjekket ved å dytte litt på bena, men intet liv. Er de spesielt utslitt hvis eggene nettopp var blitt lagt?
Trist var det jo.
S.S. (02.06.2009)
Svar:
Nei, dette var nok en helt uvanlig hendelse. Fuglen må ha fått et så stort sjokk at den faktisk døde av det. Den KAN jo ha vært gammel, syk eller skadet FØR den ble skremt av hunden din, og selve skremmingen kan dermed ha vært dråpen som fikk begeret til å renne over. Dette lar seg ikke sikkert besvare uten en grundig veterinærundersøkelse av fuglen. Så vidt jeg kjenner til er ikke fugl så utkjørt etter eggleggingen (de legger ett egg hver dag) at de kan dø av det alene.
Roar Solheim (02.06.2009)
Musvåk
Er det vanlig at musevåken flyr i flokk? Jeg så tre høytflyvende, store fugler som minnet om Musevåken.
Enda et spørsmål. Kommer Musevåken til Norge som trekkfugl i flokk?
I.B.S. (27.05.2009)
Svar:
Musvåkene ankommer nok enkeltvis under vårtrekket. det er helst om høsten, når de trekker mot syd, at en kan se konsentrasjoner av musvåk og fjellvåk på enkelte steder der hvor landskapsformene tvinger dem sammen over ett punkt. Mølen i Vestfold er et slikt sted, men de største konsentrasjonene finner du på Falsterboodden i Skåne. Om våren kan to voksne musvåk ligge og sirkle sammen over leveområdet sitt. Hvis du så tre fugler, så kan den tredje være en nabo som markerer grensene for sitt revir, og du vil da kunne se tre fugler samtidig. Finnskogen er et aktuellt sted for å se musvåk.
Roar Solheim (27.05.2009)
Lundefugl
hvordan lager lundefuglen reiret sitt?
N.N (26.05.2009)
Svar:
Den graver ganger inn i bakken, eller kryper inn i steinurer i fuglefjellenes skråninger. Der legger de egget på jordbakken, uten å bygge et eget reir.
Roar Solheim (26.05.2009)
Måkeangrep
Hei
Jeg lurer litt på disse skinnangrepene til måkene. Er det riktig at måkene sikter med bærsjen sin (som et bombefly), og bruker dette med hensikt i å skremme vekk "fienden"? Eller er det mer tilfeldig hvis man blir truffet av måkebærsj?
K. (26.05.2009)
Svar:
Jeg er litt usikker med hensyn til måkene. Det er mulig at de skiter for å treffe fredsforstyrrere, men de som virkelig har utviklet dette til et forsvarsvåpen, er gråtrostene. De kan virkelig sikte seg inn og "drite ut" en ugle eller en rovfugl som kommer for nær reir og unger.
Roar Solheim (26.05.2009)
Ankan som följde med hem
Hej! jag börjar med att beräta en historia. För flera år sedan hade man på ett friluftsmuseum/zoo problem med en ung anka (vit tamanka) som följde med besökare hem. Vaktmästaren tröttnade på att hämta ankan så han vile avliva den. En kamrat till mig arbetad där och hon frågade om jag inte kunde ta hand om den. Det gjorde jag gärna - varje dag tog jag henne till en sjö och "kastade" i henne. sedan sprang jag allt jag kunde - ibland hann hon ikapp mig så då fick vi göra om det. På kvällen gick jag ned til sjön och då kom hon direkt. En dag i slutet av sommaren ville hon inte följa med längre - hon hade hittat en vän/älskare. (en annan anka) Därefter var jag helt ointressant. Jag undrar vad som sannolikt har hänt under hennes uppväxt eftersom hon följde med människor hem - när jag fick henne var hon ung men fullväxt. mvh mona
N.N (25.05.2009)
Svar:
Det høres ut som at dette var en and som ble fostret opp av mennesker. Adferdsforskeren Konrad Lorentz viste for mange år siden hvordan kyllinger av andefugler preges på det første de ser etter at de er klekket. Dersom en andunge håndteres av mennesker rett etter klekkingen, så kan den preges på mennesker som "mor". Hvis det er dette som lå til grunn, kan det forklare hvorfor denne anda fulgte etter mennesker, men at den sluttet med dette da den oppfattet at det fantes andepartnere som den kunne kurtisere.
Roar Solheim (26.05.2009)
Havørn og hekking
Hei,
Har observert et havørnpar over to år fra hytta i Rogaland. Registrerte parring 8 mars i år. Den ene ørnen har ligget på redet kontinuerlig fra begynnelsen av mars fram til slutten av mai (i år) og begynnelsen av juni (i fjor). I vinter (januar februar) observerte vi tre ørner samtidig, men fra mars bare to. Leser ulike steder at ruging tar litt over en måned, og at ungene blir i reiret i 3-4 måneder. Betyr dette at det mest sannsynlig er mislykket hekking både i fjor og i år, eller kan ungen(e) foralte reiret raskere? Hvor lang tid tar det fra parring til eggene legges? Det at vi observerte tre ørner sammen både denne vinteren og fjorårets, er det ungen som følger foreldrene?
Ø. (24.05.2009)
Svar:
Store rovfugler som ørner og falker kan begynne å parre seg minst 2-3 uker før det første egget legges. Men dersom du kan SE en av fuglene ligge på redet, så burde du også mot St.Hans tider kunne se en eller to ungfugler på selve reiret, dersom hekkingen er vellykket (?). Havørnens ungfugler er mørkt kokesjokoladebrune, og ser nesten svarte ut på avstand. Når du observerte tre ørner, så KAN den ene være en av fjorårets unger, men det kan også være en konkurrent som forsøker å ta over maken til den andre havørna. Det er intens kamp mellom hunnfugler om territorier, og det er flere ganger dokumentert at havørn hunnfugler har sloss så intens at en eller begge fuglene har blitt så skadet at de døde (!). I Setesdal observerte en ornitolog i vår at et kongeørnpar hadde besøk av en av fjorårsungene på reiret, mens hunnen lå og ruget. Den tigget fremdeles om mat (!), men ble etterhvert jaget unna av hannfuglen.
Roar Solheim (24.05.2009)
Nøttekråke
Vi har igjennom hele vinteren hatt ett nøttekråkepar på vårt fuglebrett daglig. Når våren kom ble de borte. Ser svært sjeldent nøttekråke om sommeren. Hvor er de da?
A.H. (22.05.2009)
Svar:
Om våren og sommeren stikker nøttekråkene til skogs for å hekke. Da er de svært anonyme, og som regel hverken ser eller hører en noe til dem på den tiden. Nøttekråkene pleier å hamstre hasselnøtter og andre matbiter om høsten. Disse matlagrene benytter de seg av under hekketiden, for å ha et sikkert matlager å hente fra.
Roar Solheim (23.05.2009)
Forskjell på høner og ville fugler
Hvorfor er hønene ganske rolig når vi fjerner eggene deres, mens ville fugler blir "ville og aggesive" bare vi er i nærheten av reiret deres?
5.6.O.7.K. (20.05.2009)
Svar:
De fleste fugler forsvarer sine egg og unger. Noen høns vil nok også kunne gjøre dette. Men tamhønsene har vi mennesker holdt i fangenskap gjennom mange tusen år, og vi har avlet på de fuglene som faktisk tillater oss å ta egg. Derfor har vi gjennom menneskelig utvalg frambrakt høns som er tolerante mot at vi tar eggene. Dette er egentlig en ganske håpløs egenskap dersom hønene hadde levd vilt. Viltlevende hønseraser i tropiske strøk kan nok tenkes å forsvare eggene sine mer intensivt enn tamhøns. Men det er slett ikke alle viltlevende fugler som har et aggressivt reirforsvar. Noen bakkerugere (som f. eks. skogshøns) stikker av hvis farlige dyr nærmer seg reiret med egg. De satser på at eggene ikke skal bli oppdaget. Først når faren er borte vender høna tilbake til reiret. Hvis eggene da er oppdaget og spist av en kråkefugl eller et pattedyr, må høna finne et nytt reirsted og starte et nytt kull. Både orrhøner og røyer kan gjøre dette.
Roar Solheim (21.05.2009)
Reir utenfor døren
Vi bor i en kjellerleilighet under en enebolig og oppdaget i dag at to troster har laget reir like utenfor døren vår, under terrassen til huseier, som bor over oss. I dag var første gang vi la merke til dette og min samboer ble nærmest angrepet da hun gikk ut døren i morges. Samtidig bråket det fælt i natt og i morges.
Mitt spørsmål er om vi kan og bør gjøre noe med dette? Det er jo både plagsomt og litt ubehagelig, om enn ikke noe stort problem.
Alle svar settes pris på.
S.Ø.H. (19.05.2009)
Svar:
Dette er sikkert gråtrost og de er både hissige og lager en god del støy, så vi skjønner at dette kan være et problem. Viltloven gir imidlertid ikke mulighet for å gjøre noe med dette, fugler og dyrs reir, egg og unger er fredet. Sannsynligvis har trosten nå fått unger slik at dette var grunnen til at den var "aggresiv", mens den ruget på egg var den nok litt mer tolerant. Hos gråtrost er reirtiden hos ungene 12-16 dager. Grunnen til at trosten bråket på natten var nok at den ble forstyrret av katt eller kråke og skjære. Mange av slike trostekull blir tatt av kråkefugl i løpet av hekketiden.
Morten Ree (19.05.2009)
Trost som hakker på vinduene
Hei,
Hjelp! Vi er fortvilte pga trost som hakker på vinduene fra klokken 5 om morgenen. Det har vart i flere uker. Har forsøkt med avispapir og gule lapper på noen av vinduene men de finner stadig nye steder og huset er blitt ganske tilgriset. Hvordan blir vi kvitt problemet? Bor i Kristiansand. Veldig takknemlig hvis dere kan hjelpe oss med råd!Hilsen Liv, tel.95731096
L.R. (12.05.2009)
Svar:
Du må forsøke å dekke til vinduet fra utsiden en stund, gjerne med en papplate. Fuglen ser sitt eget speilbilde, og forsøker å jage vekk den standhaftige "rivalen".
Roar Solheim (18.05.2009)
Merkelig oppførsel
I en av mine kasser som henger i hagen har jeg et kamera som jeg følger med en kjøttmeis som har lagt to egg. Det merkelige er at den hadde 1 egg allerede den 19 april. Den hadde lenge et egg før den la egg nr 2 ca 28 april. Den har så hatt 2 egg helt til 12 mai hvor den begynte å ruge. Den har hele tiden oppholdt seg på reiret om kvelden/natten. Er det mulighet for at den klarer å ruge ut disse 2 eggene? Har aldri sett en slik oppførsel før. Hva kommer dette av?
S. (14.05.2009)
Svar:
Dette er uvanlig oppførsel, og den har ikke noen innlysende eller naturlig forklaring. Kanskje kan det ha vært skifte av hunnfugl, med ny hunn som har overtatt etter den første som la to egg?? Dette er bare en tenkt mulighet. Det er heller ikke godt å vite om eggene kan bli ruget ut, men med så mye uregelmessighet, så er det mest sannsynlig at dette hekkeforsøket blir mislykket.
Roar Solheim (17.05.2009)
Skjære
Skjæra har en fantastisk kvitring/pludring. Har denne noen hensikt, eller gjør den det rett og slett fordi den er i godt humør? Det virker nesten slik.
P.Å. (17.05.2009)
Svar:
Dette kan jeg ikke gi deg et sikkert svar på! Men det typiske er at du bare hører den lavmælte pludringen fra skjæra når den ikke er klar over at du er i nærheten. Jeg har selv gjort lydopptak av denne sangen, og så plutselig oppdager skjæra meg, og da holder den opp med å pludre tvert! Trolig er lydene en kommunikasjon med f. eks. en make, men det KAN også hende at fuglen er i "godt humør". Hvorvidt fugl gir fra seg slike lyder bare fordi de har humør til det, vet vi lite om. Men burhøns har svært mange og forskjellige lyder, og de kan også av og til gi fra seg lyder som kan gi inntrykk av at de bare trives og har det bra.
Roar Solheim (17.05.2009)
Skjære i tujahekken........!
Hei, vi bor med stor skog rundt hele oss, men likevel har skjæra vår Karikari laget reir i tujahekken vår i en høyde av under 2 meter. Dette er et lite boligfelt med 14 hus og skog rundt hele, bjørk og furu mm. Her en dag kom hun spaserende inn. Mann satt rolig og snakket med hun mens hun satt og kikket og skakket på hode før hun fløy ut igjen av verandadøra. Hun har lagt åtte egg i rede=)Sitter vi ute så kommer hun trippene og kikker inn til oss når vi sitter inne paviljongen med vegger......har vi besøk holder hun seg unna...kan sitte på naboens tak og kikke ned noen ganger men det er alt hvis vi har besøk....
Finner dette litt unaturlig....HVA SIER ORNITOLOGENE TIL DETTE? Venter med stor spenning på svar!
T.J. (17.05.2009)
Svar:
Skjærer velger nok helst å bygge reiret der de føler seg trygge, og det er ikke nødvendigvis høyest opp i lufta! Det høres ut som at dere har en skjære som har funnet ut at dere er vennligsinnede folk å bo nær, og da kan nok fuglene bli nokså tillitsfulle. Likevel er det første gang jeg hører om at en skjære frivillig går inn i et hus, så dette er nok en veldig spesiell fugl. Dere er i så måte priviligerte med en tillitsfull skjære som nabo. Ta godt vare på den!
Roar Solheim (17.05.2009)
Havørn
Hva er havørnens viktigste byttedyr?
P.M. (13.05.2009)
Svar:
Først og fremst fisk, men også måker og ender. Om vinteren spiser de gjerne kjøtt fra kadavere av døde dyr de finner ute. Havørnene kan også rappe maten fra oter, og faktisk fra kongeørn.
Roar Solheim (17.05.2009)
Hva slags dyr?
I løpet av natten har det skjedd noe nytt i skogen der jeg bor. Bor i vestfold. Hvem holder til her tror du?
L. (13.05.2009)
Svar:
Dette er nok en svartspett som har hakket hull i en granstamme, på jakt etter stokkmaur. Det er bare svartspetten som lager så store hull inn i trestammer på jakt etter mat.
Roar Solheim (17.05.2009)
Svarthvit fluesnapper
Sender et foto , tatt sommeren 2008, der unger av svarthvit
fluesnapper "ser dagens lys"
P.B.,.T. (12.05.2009)
Svar:
Akkurat i perioden fra klekkingen skjer så er det svært viktig at det ikke blir kaldt og dårlig vær. Nå behøves mye insekter og godt med varme. F.eks. en periode på 2-3 dager med temperaturer ned mot nullpunktet, og kanskje i tillegg sludd/snø i luften,vil føre til stor dødelighet hos både svarthvit og meiser. Kjøttmeisa rammes hardest i mai, mens svarthviten er mest utsatt i siste halvdel av mai og i hele juni. Derfor kan man oppleve et katastrofeår for meisene og et godt år for svarthviten, eller omvendt, i samme kalenderår.
Morten Ree (13.05.2009)