Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 095 til 49 144 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Mating av svarttrost
Hei, Jeg har 8 svarttrost som "bor" i hagen. Disse forer jeg, men noen mener at menyen min kan skade dem, og jeg vil jo helst ikke kverke dem med omsorg. Jeg forer med opphakkete epler, pærer, druer, banan, rosin, sesamfrø og meisebolle som deles opp og legges på bakken. Er dette OK eller bør jeg kutte ut noe av dette?
K. (11.02.2007)
Svar:
Hei!
Du gir svarttrostene et bredt utvalg av fruktsorter, og vi vil ikke fraråde deg å fôre med noe av det du nevner.Tore Reinsborg (12.02.2007)
havørna
Bor i Vesterålen og lurer på nårtid havørna begynner og hekke hær . Kan se fulen fra mitt stuevindu hvær dag.
N.N (11.02.2007)
Svar:
Hei!
Havørna starter å hekke relativt tidlig, og allerede i slutten av mars kan den ha egg i reiret. I noen uker før egglegging vil man kunne se paret kretse over hekkeplassen, og er man heldig kan man se paret i akrobatisk fluktspill og høre den spesielle kontaktlyden mellom makene.Tore Reinsborg (12.02.2007)
gås
hvor langt flyr en gås i fra norge??
hvor mange egg legger gåsa
når legger gåsa egg
H.P. (11.02.2007)
Svar:
Hei!
Svarene på dine spørsmål kommer an på hvilken gåse-art det er snakk om. Langs kysten av fastlands-Norge hekker grågåsa, og disse kan fly helt ned til Spania og Nord-Afrika i forbindelse med overvintring. Kanadagås trekker kortere, og overvintrer i stor grad i Sør-Norge. En del gåsearter hekker i arktiske områder (bl.a. Svalbard) samt Island. Disse mellomlander i Norge på vår- og høsttrekk og overvintrer for det meste i Storbritannia, Belgia, Nederland og Danmark. Gjess legger 4-8 egg med liten variasjon mellom artene. Grågås og kanadagås som hekker på fastlands-Norge starter hekkingen tidligst med egglegging allerede i april (begynnelsen av mai), mens de gjessene som hekker i arktiske strøk har egglegging fra slutten av mai og utover i juni.Tore Reinsborg (12.02.2007)
dompapp
Hvordan ser en dompapp ho ut?
K.J.A. (09.02.2007)
Svar:
Hei!
Dompap-hunnen har samme utseende som dompap-hannen, bortsett fra at hunnene ikke er rød. Der hannene er rød, er i stedet hunnene gråbrun.Tore Reinsborg (12.02.2007)
Sjuk fugl?
For ei veke sidan dukka det opp ein grønnfink på foringsstaden min som var veldig "oppblåst" og pjuskete. Han var tydeleg forkomen, og den siste dagen eg såg han sat han rett og slett og sov midt i blandt dei andre fuglane. (han enda naturleg nok opp som ein dunge med fjør i løpet av dagen)
Tenkte først at dette var eit eingongstilfelle, men idag har det kome to fuglartil med akkurat same symptom, ein bjørkefink og den andre er eg ikkje sikker på kva er. Dei er så oppblåste at dei ser ut som dei er mykje større enn sine artsfrendar, dei ser dunete ut som små fuglungar, og har "pukkelrygg." Dei skil seg ut fordi dei blir sitjande lenge på foringsstaden, et litt og så kviler dei, og så et dei igjen. No er eg bekymra for at det kan vera noko smittsomt, og lurer på om eg bør avslutta foringa så ikkje fleire fuglar evt vert smitta.
H.M.R. (10.02.2007)
Svar:
Det høres ut som om fuglene kan være smittet av salmonella, en sykdom som ofte tar livet av småfugler. Hvis du har forbrett, bør du ta det ned og rengjøre det. Det beste er å fore frø fra frøautomater, og opphengt fett (kokosnøtt og meiseboller), slik at fuglene ikke kan skite ned på sin egen mat. Fuglene kan også ha blitt smittet på annet sted enn din forplass.
Roar Solheim (11.02.2007)
Gråsisik
Jeg har foret småfugler nå i mange år, og det er første vinteren jeg har hatt mange gråsisik på brettet. Til og begynne med var de bare på bakken men nå er de også oppe på brettet. Jeg har foret med villfrøblanding og havregryn og noe kokos og det ser det ut som de liker. Men det har vært en som har vært veldig rund men sett noe pjuskete ut på fjærene bak, har sittet ofte på brettet men dag lå den med bena i været. Hvor vanlig er det å ha gråsisik på brettet på Nes H og hva kan årsaken være at det falt om?
L. (10.02.2007)
Svar:
Gråsisik er ikke uvanlig som brettgjest, selv om de sjelden er faste gjester hver dag lik meiser og grønnfink. Ofte kan det være en hel flokk som besøker forplassen. De klarer ikke å knekke solsikkefrø, men plukker gjerne mindre matsmuler. Havregryn og løshakkede kokosbiter er snadder. Den er vanlig over det meste av landet. Den fuglen som døde, har nok vært syk. Kanksje kan det være salmonella (som ofte tar livet av småfugler), men også andre sykdommer kan ta livet av småfugler.
Roar Solheim (11.02.2007)
Snipe midt i Oslo i minus 15 grader!
Vi var en tur på byen en lørdag i februar, og da så vi noe som vi mildt sagt synes var rart. Midt i Oslo, i Storgata, støtte vi på en fugl vi tror var en snipe. Den virket veldig forkommen, klarte ikke å fly, bare presset seg inn mot veggen og så ut til å synge på siste verset. Hvordan er det mulig å møte på en slik en midt på vinteren i Oslo? Er ikke dette en trekkfugl som skulle vært et helt annet sted på denne årstiden?
E.L. (10.02.2007)
Svar:
Den vadefuglen som oftest forsøker å overvintre når det er snøbart, er rugda. Den er litt større enn en trost, og har langt, tynt og rett nebb. Hvis det faller snø og blir kaldt, vil mange av rugdene sulte ihjel. De søker næring (virvelløse smådyr) på bakken, og finner ingen ting å spise når snøen dekker marka. Av og til kan de klare å finne smådyr helt i strandkanten. Jeg tipper at dere har sett en forkommen rugde. De fleste rugdene har likevel trukket sørover før høsten var slutt.
Roar Solheim (11.02.2007)
tilbakestående dyr?
Kan dyr/fugler være tilbakestående? Det har vært en artig debatt om det hjemme etter at jeg sa at jeg hadde en mongoloid måke ved båten min i fjor sommer:)
Dør de ut, eller kan dyr leve som tilbakestående?
H. (11.02.2007)
Svar:
Et interessant spørsmål, og vanskelig å svare på. Det er mulig at unger av fugl og pattedyr kan bli født med hjerneskade eller redusert mental kapasitet i forhold til hva som er vanlig for arten, men det er neppe sannsynlig at de lever særlig lenge. Tilbakestående dyr vil som regel ikke være raske nok til å unngå rovdyr, og vil fort bli plukket ut og spist. Derfor ser du ikke mentalt tilbakestående dyr ute i naturen. Fugler kan få hjerneskade som voksne på grunn av miljøgifter som bly og DDT. Da dør de ganske raskt. I fangenskap er Downs syndrom påvist hos sjimpanse, men jeg kjenner ikke til at det er påvist hos viltlevende sjimpanser.
Roar Solheim (11.02.2007)
Syk sisik
For et par dager siden fant jeg en død brunsisik i hagen. Den hadde ingen synlige skader så jeg går ut fra at den har dødd en naturlig død. Men jeg har lagt merke til at det er spesielt en gråsisik i flokken som gjester området som virker litt forkommen. Den holder vingene litt slapt og virker litt tiltaksløs. Det ser av og til ut som den hoster også, og når den forflytter seg må den av og til støtte seg på vingen. Den har forøvrig ingen problemer med å fly. Er dette tegn på at fuglen er syk?
Ellers så har jeg lagt merke til at det blir mye mer rot under fôrautomatene (bruker rør) nå i vinter, spesielt etter at det kom mye sisik. Hva kan være grunnen til dette? Det brukes solsikkefrø som fôr i automatene.
Og hva er den beste måten å rengjøre en fôringsplass på? Det er enten mur eller jord under automatene, avhengig av plassering.
M. (09.02.2007)
Svar:
Sisiken er åpenbart ikke frisk. Den kan ha flydd mot et vindu og være fortumlet, og den kan også være syk av salmonella. Da vil den trolig dø til slutt. Sisikene foretrekker å plukke frø og matsmuler på bakken under forautomatene, så det blir alltid masse spor etter dem når de har besøkt forplassen. Det er fuglebrett og frørør som bør rengjøres - selve underlaget på bakken er det gjerne vanskeligere å gjøre noe med. Fei eller rak unna mat- og frøskallrester på barmark.
Roar Solheim (09.02.2007)
Sort fugl med gult/orange nebb
Hei!Vi har lagt ut mat til fuglene i år,og i det siste har det kommet en fugl vi ikke kjenner igjen.Den er i størrelse mellom
spurv og kråke,ganske rund,helt svart og har et gult/orange nebb.Er også ganske tam/rolig.Ikke så lettskremt som småfuglene.Noen ide om hva slags fugl dette kan være?Takk!
MVH
Hilde og Tore Henning
H. (09.02.2007)
Svar:
Hallo,
Dere har nok fått besøk av en svarttrost hann, en eldre fugl med helt ferdig farget nebb! Den trenger nok litt ekstra omsorg nå i snøen og kulda. Brødsmuler på bakken, og frukt er flotte saker. Halve epler spiddet på greinene kan være svært attraktivt. Overmodne pærer er også flott. Husk på å legge ut nye hver morgen dersom det er kuldegrader, for stivfrossen frukt er ikke lett å spise for en fugl!Roar Solheim (09.02.2007)
Fuglesang
Hvilken fugl i Norge er best til å synge, og hvilken fugl i verden er best til å synge????
S. (09.02.2007)
Svar:
Det var et vanskelig spørsmål! "Best" kan tolkes på ulike måter, både som "vakrest" og "mest komplisert sang". I den siste gruppen kommer nok nattergal, myrsanger og kanskje gulsanger, som alle er gode hermere og kraftige sangere. I den første gruppen vil forskjellige folk ha ulike oppfatninger. Kanskje er det spurvefugler med klare, rene sangstrofer som kan settes høyest. Holder personlig en knapp på både svarttrost, munk og nattergal!
Roar Solheim (09.02.2007)
Hei..
Jeg har laget uglekasse på skolen til Katteugla og vet ikke hvor jeg kan henge den. Hvor liker Katteugla seg best?
K.S. (09.02.2007)
Svar:
Kattugla liker seg i skog. Den jakter inne i skog eller i skogkanter mot dyrket mark, parker o.l. Kassa kan du henge 4-5 meter over bakken. Den kan henge åpent, men det bør være noen tette graner/bartrær i nærheten som uglene kan gjemme seg vekk i om dagen. Husk på å fylle tørr, morken treflis i et 10-15 cm tykt lag i bunnen av kassa. Kattuglene kan du få i kasse i kystnære strøk fra Østfold til Trondheimsfjorden, og nordover på Østlandet til omkring Mjøsa (men i innlandet er den ikke spesiellt tallrik). Hvis du henger ut kassa innen utgangen av februar, kan du få kattugla som leieboer allerede i år!
Roar Solheim (09.02.2007)
Spørsmål:
kan dvergpapegøye snakke?
N.N (02.02.2007)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til at dvergpapegøyer kan læres opp til å snakke. Via nettstedet under kan du kanskje få svar:
http://forum.dyrenett.no/forum/showthread.php?p=601650Tore Reinsborg (08.02.2007)
rødstrupe
hei!!!! er det vanlig når rødstrupen leter etter mat på bakken så bøyer den med hodet mens den løper?
K. (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Når rødstrupen løper rundt på bakken, er det for å lete etter mat. Det at den bøyer med hodet, er muligens for å se etter næringsemner den kan spise.Tore Reinsborg (08.02.2007)
Skarv?
Kan det være riktig at jeg så en skarv øverst i Akerselva i forrige uke? Er det skarv her i Oslo?
G.R.J. (08.02.2007)
Svar:
Hei!
Det overvintrer skarv i Oslo-området, men det store flertallet registstreres i fjorden. Det er observert storskarv langs vassdrag som Isielven, Vøyenenga og Vorma ved Vormsund i Akershus i vinter. At den kan forefinnes i Akerselva er følgelig ikke utenkelig.Tore Reinsborg (08.02.2007)
Varangerfjorden
Finnes det mange stellerender og praktærfugler i Varangerfjorden både om vinteren og om sommeren. Hvor mange finnes det??????
S. (07.02.2007)
Svar:
Hei!
Stellerendene ankommer Varangerfjorden i oktober og trekker østover mot hekkeområdene igjen i første halvdel av mai. Antallene har siden 1980 variert mellom 4000 og 13000 inivider. Praktærfugler finnes i Varangerfjorden i perioden november til mai og antallet når en topp like før de trekker tilbake mot hekkeområdene i begynnelsen av mai. Det er da registrert opptil 1030 individer her. Både stellerand og praktærfugl vil være et sjeldent syn i Varangerområdet om sommeren, da de ikke hekker her.Tore Reinsborg (07.02.2007)
hørsel hos fugler
Hvor er fuglens ører plassert og har de god hørsel?
T. (07.02.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Øregangen sitter på hver side bak øyet. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (07.02.2007)
Foring.
Hei.Dere skriver at vi ikke skal fore slik at fuglene kan skite i maten.Er da vanlige fuglehus og brett egnet til foring ?
Hilsen Sunniva
N.N (07.02.2007)
Svar:
Hei!
Det er åpenbart at åpne fuglebrett vil føre til at det vil samle seg en del ekskrementer på brettet. Hvis man har slike brett bør brettet med jevnlige mellomrom rengjøres. Det vil også være fordelaktig å bore noen dreneringshull i det slik at ikke vann blander ut ekskrementene ytterligere med maten. På nettstedet under vil du finne tips om bygging av fuglebrett. Bruker du foringsautomat vil problemer med fugleekskrementer være adkillig mindre. Det kan imidlertid samles en del fuglekskrementer under slike, og det kan anbefales å rengjøre bakken under disse også med jevne mellomrom.
http://miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln9/fuglebrett.phpTore Reinsborg (07.02.2007)
Spettmeis.
Hei. Har hørt at spettmeisen kan angripe mennesker. Er den spesielt aggressiv.? Hvilke ugletyper har vi på Vestlandet?(hordaland)
Hilsen Jan
N.N (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Meiser generelt kan være hissige, og de kan bl.a. trykke hardt i reiret uten å fly av egg eller unger. De kan også frese mot den som kikker inn i en fuglekasse. Men vi har ikke hørt om at verken spettmeis eller andre meiser har gått til direkte angrep på mennesker. Av ugler som forekommer regelmessig på Vestlandet kan vi nevne hubro, kattugle, hornugle og jordugle. Perleugla er nok den vanligste ugla sett landet under ett, men på Vestlandet (Hordaland) er den relativt uvanlig. Også spurveugla og haukugla er langt mer uvanlig på Vestlandet enn på Østlandet og i Trøndelag.Tore Reinsborg (06.02.2007)
Kråker som samler seg Øst-vest
Hver ettermidag ved solnedgang, samler det seg flere hundre kråker som fyr fra Øst mot Vest (over Nydalen mot Songsvann)
Hvor kommer de fra? Hvor skal de? Hvorfor?
R.L. (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Kråker fra store deler av et distrikt kan samles på felles overnattingsplasser, og antallene kan komme opp i flere tusen individer som overnatter i samme området. Vi kjenner imidlertid ikke nok til de lokale forholdene til å si noe sikkert om hvor langt unna de kan ha kommet fra. Kråker er registrert trekkende opptil 2 mil fra dag- til nattområdet. Det er flere teorier som er framsatt for å forklare dette fenomenet: 1) Informasjonsenter: Fuglene slutter seg til større ansamlinger, som felles overnattingsplasser, for å øke sitt næringsinntak gjennom å utveksle informasjon om hvor rike matforekomster kan finnes, 2) Aktivitetssenter: Fuglene overnatter i nærheten av stedet hvor de finner føde, slik at mange fugler overnatter nær rike fødeområder, 3) Predasjon: Fuglene reduserer risikoen for å bli tatt av et rovdyr, både fordi det er flere til å oppdage rovdyret og fordi det er mindre sjanse for hvert enkelt individ for å bli tatt, 4) Mikroklima: Fuglene overnatter i områder hvor det er et gunstig klima i forhold til resten av leveområdet. Det er viktig å huske på at èn teori ikke utelukker en annen.Tore Reinsborg (05.02.2007)
ugleeer...!:D
hvordan formerer uglene seg?
J. (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Uglene formerer seg som andre fuglearter gjennom at de legger egg som ruges ut. Uglearter som spurveugle, perleugle, kattugle og haukugle legger eggene i hule trær eller fuglekasser, mens hubroen, jordugla og snøugla legger eggene på bakken. Hornugla benytter ofte gamle kråkereir og skjærereir. Ungene må fôres i en relativt lang periode før de blir flygedyktige.Tore Reinsborg (05.02.2007)
Fuglesang
Hei.Det er noen småfugler som har lagt for elsk mitt soveroms vindu hver eneste morgen...og det er akkurat mellom kl 8 og kl 9 skal den synge ut for full hals og jeg våkner hver dag på dette tidspunkt pgr av det.Jeg har på ingen måte noe imot fulger og vil ikke drepe de, men lurer på om du har du noen forslag hvordan jeg kan holde de litt vekk fra akkurat soveromsvinduet?Er det noen jeg kan kjøpe..lage eller sette opp slik at de ikke akkurat må stå utenfor sove roms vinduet?
Hørte også at noen fulger tiltrekker seg fargen gul?(Fargen på huset)
Stemmer dette?
På forhånd takk for svar.
T.E. (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Et alternativ kan være å klistre en rovfugl-silhuett på vinduet. Slike kan kjøpes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&SOKG=ALLE&sokopd=JATore Reinsborg (05.02.2007)
dueplage
Trenger råd for å bli kvitt duene som bor på taket av
balkongen min. Har hørt det hjelper med rovfuglsilhouetter,
men vet ikke hvor jeg får tak i dem.
E.H. (04.02.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke så sikkert at det hjelper med rovfugl-silhuetter i forhold til duer, da disse best fungerer i forhold til mindre arter som trost, meiser, finker og spurver. Rovfugl-silhuetter kan imidlertid kjøpes via dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&SOKG=ALLE&sokopd=JATore Reinsborg (05.02.2007)
Dompapp!
Hei! I går natt våknet jeg av bråkete lyder. Det viste seg at den ene katta hadde tatt med seg en dompapp inn. Jeg kasta katta ut og sjekka nærmere på fuglen. Det virker som venstre vinge er skadet (mangler fjær i forhold til den andre vingen). Dompappen virker faktisk veldig tam. Den hoppet opp på fingeren min og videre på hodet mitt. Men den kan bare fly/dale nedover. Jeg fant fram et gammelt bur og satt fram vann, nek og brødsmuler. Satt også inn grener så den har noe å hoppe/fly fra og til. Fuglen drikker som bare det, men den spiser ikke. Burde jeg slippe den fri nå? Eller skal jeg vente et par dager? Og hva spiser den i såfall?
M.I.D. (04.02.2007)
Svar:
Hei!
Dere kan prøve å ha den i buret i et par dager hvis den ikke allerede har kviknet til såpass at den flyr. Det er viktig at den har tilgang til vann og mat. Dompapen liker solsikkefrø godt, så dette er noe dere kan forsøke å gi den. Hvis vingen er brukket er nok det beste å avlive fuglen.Tore Reinsborg (05.02.2007)
fjærplukking hos dvergpapegøye.
Min mor har en dvergpapegøye. Den har en grønn kropp, gult rundt halsen og gul buk. svart hode, rødt nebb og hvitt rundt øynene. Hun lurer på hvorfor fugelen har nappet hele buken fri for fjær. Samtidig virker det som om den vil legge egg. Den prøver til stadighet å parre seg med burkompisen sin, en perleparakitt. De får variert kosthold, frøblandinger, vitaminer i vannet og frisk frukt og grønnsaker. Så vi trur ikke fjærplukkinga har noe med vitaminmangel å gjøre. Er den rett og slett bare frustrert verpesyk? Hva kan man gjøre for å stoppe plukkinga?
K. (03.02.2007)
Svar:
Hei!
For å få råd om burfugler, vil vi råde dere til å ta kontakt med en zoologisk forretning som selger slike. Informasjon om diverse burfugler kan også finnes på nettstedet under:
http://www.prydfugler.no/Tore Reinsborg (05.02.2007)
Spørsmål:
hvilken meis er størst
N.N (03.02.2007)
Svar:
Hei!
Av de norske meisene er kjøttmeisa som kan bli opptil 15 cm lang den største. Stjertmeisa tilhører en egen familie og kan pga sin lange stjert bli like lang som kjøttmeisa, men stjertmeisa har mindre kropp. Spettmeisa og lappmeisa ligger like under kjøttmeisa med hensyn på lengde.Tore Reinsborg (05.02.2007)
fuglesider
hei!!!! finnes det noen fine fuglesider for barn på internett?
K. (02.02.2007)
Svar:
Dette nettstedet er en del av nettstedet fuglevennen.no. Fuglevennen.no (følg linken under) er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Ornitologisk Forening, Miljolare.no, Agder Naturmuseum og Høgskolen i Hedmark, og er myntet på bl.a. barn.
http://www.fuglevennen.noTore Reinsborg (05.02.2007)
Ugle i vestfold
Kan man se en ugle sittende i et bøktre? Evt. hvilken?
Kan man se flere ugler i et tre? 2-3-4-5-6?
L.H. (02.02.2007)
Svar:
De fleste skoglevende uglearter som finnes i løvskog kan sette seg i et bøketre, men i bøkeskog i Vestfold er det mest sannsynlig at dette dreier seg om kattugle eller hornugle. Hvis det er snakk om 4-5 eller flere ugler i samme tre, så er det sannsynligvis snakk om hornugler på et overvintringssted. Men så mange hornugler vil helst velge et tett bartre, og ikke et bladløst bøketre. Ser du en enslig ugle i bøkeskog på dine kanter, så dreier det seg høyst sannsynlig om en kattugle - den er svært vanlig i Vestfold.
Roar Solheim (03.02.2007)
King fisher
Hva er king fisher på norsk????
S. (03.02.2007)
Svar:
Det er fuglegruppen "isfugler" som kalles "kingfishers" på engelsk. I norge hekker av og til én art, som bare kalles isfugl. Den har blågrønn overside og rød underside, og er litt mindre enn en spettmeis. I tropiske strøk finnes mange ulike og fargerike isfuglarter. Noen fanger fisk i vann, men mange jakter insekter og små øgler i tørre savannestrøk.
Roar Solheim (03.02.2007)
legging av egg
Vi har 2 afrikanske latterduer, de legger egg av og til, men de står på en grein og da blir eggene knust, hva skal vi gjøre om vi vil at de skal klekke eggene?
L. (01.02.2007)
Svar:
Hei!
Latterduer bygger "reir" som mest er å betrakte som en plattform av kvist. Et tips kan være å lage et kunstig reir, og se om de vil ta i bruk dette. Et annet tips kan være å kontakte folk som driver med pryd-duer. Under er en link til et nettsted om prydfugler:
http://www.prydfugler.no/Tore Reinsborg (02.02.2007)
Vandrealbatross
Hvor stor og hvor tong er vandrealbatrossen???????
S. (01.02.2007)
Svar:
Hei!
Vandrealbatrossen veier fra 6,2-11,3 kg. Lengden er 107-135 cm og vingespennet er 254-351 cm. Arten har sitt utbredelsesområde i havområder rundt hele den sørlige halvkule.Tore Reinsborg (01.02.2007)
kongeørn
hei!!!!! har det hendt at kongeørn har vært i hagen til folk?
K. (31.01.2007)
Svar:
Hallo Karsten. Ja, absolutt. Spesielt ungfugler av kongeørn som er utsultet i sin første levevinter kan opptre midt blant folk og dumpe ned inne i byer og i hager. Ungfugler som ikke lærer seg å jakte i tide, begynner på en langsom utvikling mot sult, avmagring og til slutt død. Slike utsultede fugler kan miste sin normale vurderingsevne, og f. eks. forsøke å slå ned på katter, små hunder, gjess og lignende nær folk. Men det kan faktisk ende med at det er den unge ørna som blir drept. For en del år siden ble en slik ung kongeørn drept av en gås som den forsøkte å ta på et gårdstun!
Roar Solheim (31.01.2007)
3 spørsmål om fuglen
hvordan puster fuglen?
hvordan fungerer fordøyelses systemet til fuglen?
hva spiser fugler?
K.M. (31.01.2007)
Svar:
Hei!
Her har du en kort redegjørelse for dine spørsmål:
Pusting: Fugler har lunger som oss mennesker. Fugler har et gjennomstrømssystem som gir de en fordel i forhold til måten oksygenet opptas i blodet i kapillærene (små blodårer). Blod med lavt oksygeninnhold absorberer oksygen selv i luft med lav oksygenkonsentrasjon. Ettersom blodets oksygeninnhold øker avtar dets evne til videre opptak. Dvs. at oksygenrikt blod bare kan oppta oksygen fra særlig oksygenrik luft. Fuglenes blodsirkulasjon foregår slik at blod med lite oksygen først ankommer i fremre del av lungene der luftens oksygenkontrensasjon er lav. Ettersom blodet flyter bakover langs lungeveggen og opptar oksygen underveis, møter det luft med stadig større oksygeninnhold. Derfor vil fuglelungen oppta oksygen lettere enn pattedyrlungen hvor luften pustes inn og ut samme vei og ikke all luft blir skiftet ut ved hvert åndedrag. Situasjonen er tilsvarende, men motsatt for utskillelsen av karbondioksid. Blod rikt på karbondioksid kommer først i kontakt med luft som har høyt karbondioksidinnhold og, ettersom konsentrasjonen i blodet synker kommer det i kontakt med luft med gradvis lavere karbondioksidinnhold og kan fortsette å utskille stoffet.
Næringsopptak/fordøyelse: Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre. Fugler har forøvrig et meget effektivt ekskresjonssystem. Mye av vannet i ekskrementene reabsorberes før det forlater fuglen og blir resirkulert. Hos noen fuglegrupper, slik som hos hønsefuglene, er ekskrementene ekstremt tørre. Hos mange fugler er det svært lite vann i urinen som utskilles. Urinsyren ses oftest som den hvite enden av avføringen. Et slikt system reduserer behovet for store mengder vann (som må bæres når fuglen flyr), og det vannet som finnes i tarmsystemet kan resirkuleres kontinuerlig.
Næringsemner: Fugler spiser mye forskjellig, og det vil være avhengig av hvilken art det er hva de spiser. Noe er spesialiserte på fisk (f.eks fiskender), andre er spesialiserte på smågnagere (f.eks. ugler), noen på kongler (f.eks korsnebber) osv., mens andre kan spise et stort spekter av næringsemner (f.eks kråkefugler).Tore Reinsborg (31.01.2007)
Ugler
Hei. Hvor er uglene på dagtid. Hører de ofte om kvelden, men ser de aldri om dagen. Har de noen favoritt tresorter.
På forhånd takk.
J. (29.01.2007)
Svar:
Hei,
Selv om du ikke ser dem, så er de på de samme stedene som om natta. De typisk nattaktive artene (kattugle, perleugle, slagugle, hubro)sitter gjerne godt gjemt inne i ett tett bartre eller gjemt bak vegetasjon (hubroen kan f. eks. godt sitte på bakken gjemt). Snøugle, haukugle og spurveugle er typisk dagaktive (de jakter ved hjelp av synet), og de ser også du lett om dagen. Haukugle og spurveugle sitter ofte i toppen av trær, mens snøugla sitter på steiner og hauger i åpent terreng (fjell- eller kysttundra).Roar Solheim (29.01.2007)
Gråspurver og andre småfugler.
Hei, vi driver et ganske stort forretningsbygg med populær utekafe, i gågater og på torget i Skien. Vi er veldig glade i fuglene rundt oss i hager og i naturen, men vi skulle gjerne ha et godt råd for å "skremme" dem litt bort fra bysentrum. duene er en ting, der har vi gjort tiltak som monner ganske bra. men de mange småfuglene hopper rundt på bordene og setter seg oppunder lave markiser, i store gruper. Dette fordi det blir litt mat å finne, men det er ikke ok, p.g.a. avføring og smitte m.m. Har noen et godt råd som skremmer fuglene bort uten å skade dem. Tenker at det er aktuelt for flere enn oss. På forhånd tusen takk.
vennlig hilsen Hilde E.
H.E. (29.01.2007)
Svar:
Hei!
En del fuglearter har funnet seg vel tilrette i byene, og arter som byduer og gråspurv vil finne mye matavfall som er spredt rundt omkring overalt. Mange finner fuglene underholdende selv om de en del steder kan være til sjenanse pga bl.a. avføring. Vi tror vi på generelt grunnlag heller må glede oss over deres tilstedeværelse i stedet for kun å fokusere på noen baksider ved deres nærvær. En måte å få fuglene vekk fra bordene kan kanskje være å gi de gammelt brød etc på et lurt sted noe vekk fra bordene (f.eks i en bakgate). Mange fugler kan da bli ledet vekk fra bordene. Å skremme fuglene nytter lite, da lite sky fugler som duer og gråspurv snart vil være tilbake igjen.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Tarmsystemet i hunder og sauer
Hvordan er tarmsystemet i hunder og sauer. Beskriv nøye og med enkelt språk.
N.N (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes ned av magesyren til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. En stor bakterieflora bidrar til nedbrytingen i sauens fordøyelsessystem. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Norges største fugl
Hvilken fugl er Norges største fugl og hvor stor er den???????
S. (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Norges største fugl er knoppsvanen. Den kan bli over 20 kg, har en lengde på 140-160 cm og har et vingespenn på 200-240 cm.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Kva art?
Hei. Oppdaga ein ny fugl på fuglebrettet mitt i dag. Kvit nederst på bringa, raud/rosa under haka, blå/grått hovud med to tydelege svarte striper som går bakover mot ryggen.. Er mørk på ryggen, litt kvit på vingespeilet... Er ikkje bokfink, sjølv om ryggen likna litt - og ikkje bjørkefink sjølv om bringa likna litt... Forslag?
A. (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er en del i din beskrivelse som tyder på at du har fått besøk av en gråsisik på fôringsplassen. I høst kom det en invasjon av arten til deler av landet, og vi har fått flere meldinger om gråsisik som har oppsøkt fôringsplasser. På nettstedene under kan du se bilde av arten (bildet viser en hann, og merk at hunnene har ikke rødfargen på brystet som på bildet) og lese mer om den.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=54Tore Reinsborg (29.01.2007)
Isfugl
Isfugl er en fascinerende og sjelden gjest her i landet. Jeg lurer på bakgrunnen for navnet. Jeg antar det stammer fra tysk Eisvogel (som det finnes ulike teorier for), for navnet isfugl er vel egentlig svært misvisende i og med at is, snø og harde vintre er en av fuglens største farer? Jeg lurer også på om det stemmer at den ikke lenger regnes med til ordenen "råkefugler"? I Norges Dyr fra 1991 står det at den hører til denne kategorien, men har sett at den nylig har blitt klassifisert på annen måte. Stemmer det? Hva er beste årstid for å observere isfuglen?
S.S. (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Isfuglens navn skal være avledet fra det tyske ordet for jern ("Eisen") og henspeiler på de metallglinsende fargene. Vi vet lite om vandringsmønstrene for isfugler som observeres i Norge. I harde vintre vil den nok tvinges ut av landet da den er prisgitt åpne elver og bekker hvor den kan fiske. Det foreligger imidlertid noen vinterfunn fra lavlandet på Østlandet og sørvestover mot Rogaland. Det er nok likevel større sjanse å oppdage arten i sommerhalvåret, og da helst langs vassdrag i lavlandet sørøst i landet. Isfugler tilhører ordenen råkefugler (Coraciiformes) men tilhører en egen underorden isfugler.Tore Reinsborg (29.01.2007)
solsikkefrø
Hei, jeg har nettopp lest at solsikkefrø inneholder kadmium
som er giftig og kreftfremkallende i store mengder. Jeg legger ut store mengder slike frø gjennom hele vinteren. Det har jeg jo gjort i mange år. Men jeg vil jo ikke forgifte dem heller. Dette ble jeg forskrekket over. de får også søt kjeks og lettkokt havregryn, og det yrer av liv på fugleplassen.Koselig synes jeg, men det var de solsikkeføene da?
W.G. (26.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er riktig at det for noen år siden ble funnet høye verdier med kadmium i bla. solsikkefrø. Statens Næringsmiddeltilsyn tar jevnlig prøver av diverse matvarer, og så lenge matvarer selges i butikkene må vi bare stole på at det kan spises uten at det skal gå ut over helsa til både oss selv og fuglene. Vi vil følgelig ikke råde deg til å slutte å fôre med solsikkefrø.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Invasjon.
Har i vinter invasjon av fugler i hagen, har foret fugler i over 20år,men har aldri sett maken. Bjørkefinken, grå og rød sisik(ann mass) +våre vanlige vinterfugler.Men di siste dager er noen blit svært oppblåst, nesten som en liten ball, hva kan det være? det er også noen som har dødd.Dette gjelder grønn og gråsisik. Er det noe jeg kan gjøre?
R.E.B.T. (28.01.2007)
Svar:
Bjørkfink har det vært store flokker av flere steder i vinter. Det samme gjelder gråsisik. Når fuglene sitter slik du beskriver og dør, så er det store muligheter for at det er salmonella-smitte blant dem. Pass på ikke å bruke forbrett hvor fuglene kan skite ned i matfatet. Hvis fuglene dør, er det lite du kan gjøre ut over det å fore på en mest mulig renslig måte (altså unngå at fuglene skiter i maten).
Roar Solheim (28.01.2007)
Kvittring på morgonen
Hej!
Nær jag är ute om morgonen runt kl 6 nu i januari. Det är ju helt mörkt ute då. Inget tyder på att solen är på väg upppå några timmar.
Men jag hör massor av småfåglar som kvittrar i buskarna i boligområdet jag bor på.
Är detta normalt?
Jag kan inte komma ihåg att de brukar göra det så tidigt och när det är så mörkt i januari.
April kunde jag förstått. Men januari?
mvh
Andreas Beck
A.B. (26.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er flere spurvefuglarter som kan være ganske lydytrende allerede i januar. F.eks på mildværsdager er det ikke så uvanlig å høre syngende kjøttmeis og blåmeis. Gråspurv er også en art som kan "kvittre" mye i januar. Gråspurven opptrer ofte i flokker og når mange kvittrer samtidig, kan resultatet bli et skikkelig kvittre-kor. I hele vinter har rødstrupene vært ekstra aktive med å synge, trolig fordi det har vært mildt og snøbart, og fuglene har markert sine vinter-territorier med sang.Tore Reinsborg og Roar Solheim (26.01.2007)
pingvin
hvor gamle blir pingviner?
hvor lang tid tar det før pingvinunger kan svømme?
N.N (25.01.2007)
Svar:
Hei!
Pingvinene tilhører en fugleorden som lever relativt lenge. Keiserpingvinene f.eks blir vanligvis ca 20 år, men noen keiserpingviner har oppnådd en alder på over 40 år. Det vil være avhengig av hvilken pingvinart hvor lang tid det går fra ungene klekkes til de svømmer. Hos mange arter vil ungene bli fôret i flere måneder før de vandrer til sjøen, og deretter begynner på sin første svømmetur. Hos de fleste artene tar det 2-3 måneder, men hos kongepingvinen tar det hele 10-13 måneder. De fleste pingviner vandrer til sjøen i samme tidsrom som de blir uavhengige av foreldrefuglene.Tore Reinsborg (25.01.2007)
kjøttmeis
Ble oppmerksom på 2 fugler som jeg trodde hadde en slåsskamp, det var en kjøttmeis å en fugl til. Er usikker på hva den andre fugelen`s rase men den var av samme størrelse som kjøttmeisen.Det viste seg å være en kamp på liv å død,som kjøttmeisen vant.Er det vanlig at Kjøttmeisen går til angrep på andre arter av ca samme størrelse som seg selv for å drepe/spise dem ?
S.J. (25.01.2007)
Svar:
Hei!
Meiser kan være hissige, og rett som det er kan det være mindre "slåsskamper" om f.eks. maten på fuglebrettet eller om en fuglekasse. Det er imidlertid sjelden at slike kamper ender med den enes død. Det er f.eks funnet ihjelhakkede svarthvite fluesnappere i fuglekasser hvor kjøttmeisen har reir, og hvor fluesnapperen har prøvd å kaste ut kjøttmeisen. Slike dødsfall kommer ikke av at kjøttmeisen dreper for å spise offeret, men som et resultat av at den forsvarer eget reir/næringskilde.Tore Reinsborg (25.01.2007)
fuglenes mange mager?
fugler har to mager hva er navnet på de tomageneog hvilke oppgaver harhver av de?
N.N (24.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (25.01.2007)
knoppsvane
hei når er det knoppsvnene blir kjønnsmodene? når er det det begyner å skje forandringer i fuglen? har du noen internett side om knoppsvane? eller video om parringsseremonien. vi har ingen dyrebutikk i nærheten her
N.N (24.01.2007)
Svar:
Hei!
Knoppsvanen begynner å anlegge hvit drakt sommeren eller høsten året etter at de ble klekt. Helt hvit drakt er utviklet i løpet av andre vinteren. Kurtise mellom kjønnene kan starte allerede blant grå ungfugler i vinterområdene, og noen kan prøve seg på hekking allerede som ett-åringer. De fleste starter imidlertid ikke å hekke før de er 3-4 år gamle. Vi har dessverre ingen video av knoppsvaner, men du kan lese mer om knoppsvanen på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=813
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=94Tore Reinsborg (25.01.2007)
Måser
Når man er på fisketur og skal sløye fisken, tar det ikke lang tid før måser sirkler rundt båten. Hvordan vet måsen at det er mat på gang? Ser den veldig godt, eller hører den godt eller har den veldig god luktedans? Og hvorfor varlser den vennene sine?
M.B.K. (24.01.2007)
Svar:
Hei!
Du stiller her et meget godt spørsmål som har opptatt mange. Fugler har evne til læring og måkene har levd i sameksistens med "fiskeflåten" i flere hundre år. De har tydeligvis lært at ved båter er det stor sjanse for at en godbit eller flere kan bli kastet over rekka. Man kan f.eks se at flokker med måker følger med båtene allerede i det de drar ut for å fiske. Fugler generelt har et meget godt syn, og det er nok øynene som er det grunnleggende redskapet for å oppdage potensielle matkilder hos måker. Det at den varsler sine slektninger om at mat er på gang, kan i utgangspunktet høres dumt ut. For hvorfor ikke la være å varsle, og i stedet få all maten selv? En direkte fordel ved å varsle, vil være at det blir flere øyne som ser og som kan varsle hvis en rovfugl eller rovdyr skulle dukke opp. En indirekte fordel ved varsling, vil være at den selv kan få en godbit når en annen måke oppdager maten og ikke den selv. Mange forhold rundt adferden hos fugler er utviklet (over lang tid) gjennom en avveining av fordeler og kostnader ved et bestemt adferdsmønster (i dette tilfellet varsling), og måkene har da i teorien større fordeler enn ulemper ved å varsle.Tore Reinsborg (24.01.2007)
Kråke
Jeg Tugushan Alp lurer på om hvor lenge en kråke kan leve
På for hånd tusen takk
T.A. (24.01.2007)
Svar:
Hei!
Kråka er en art som kan oppnå relativt høy alder. Basert på ringmerkingsgjenfunn er den høyeste alder registrert på kråke ringmerket i Norge, 16 år og 3 måneder. Fra det øvrige Europa er det rapportert om en kråke som ble 19 år.Tore Reinsborg (24.01.2007)
oter
Hei,jeg bor på en liten øy i nordland,som heter træna.her ute er det en del oter.for 2 dager siden,så hadde vi ute døren åpen,for vi har katter som går inn og ut,men så kom det en oter inn i gangen,og som regel pleier de å frese og løpe når de merker folk.men det gjorde ikke denne,den så ikke til å bry seg om meg,selv om jeg sto rett ved den.den la seg seg så ned under en tørkehylle vi har i gangen,å så ut som den slappet av,jeg syntes dette var rart,så jeg rørte den,men den brydde seg ikke,lagde bare litt lyd,så jeg ringe kommunen,om de hadde noen råd,men når de kom så og si død,den hadde ingen ytre skader.jeg snakket med en her ute,å for ikke lenge siden hadde han funnet 2 døde otere ute i marka,så mitt spørsmål er om,det finnes noe form for pest hos oter,eller noen annen forklaring.det er ikke alder.har bilder av den
Ø.S. (23.01.2007)
Svar:
Det er alltid vanskelig å si hva som er årsaken til at et dyr omkommer, og særlig når en ikke har bilder av dyret eller kan undersøke det nærmere. Oteren kan ha hatt en sykdom, ha hatt indre skader (påkjørsel tidligere?), være svekket av parasitter, eller rett og slett avmagret pga sult. Unge dyr kan opptre uten å være redd for mennesker, men de dør ikke bare fordi de er unge. Lokal forurensning kan kanskje også være medvirkende? For 35-40 år siden forsvant oteren mange steder i Sør-Norge på grunn av miljøgifter.
Roar Solheim (23.01.2007)
Dompapp syk/skadet
Vi har funnet en syk el skadet dompapphunn. Tok den inn i entreen først og ga den frø og vann for å se om den kviknet til. Den er fin i drakten, men sitter og sturer og gjør ikke noe forsøk på å fly. Det ser ikke ut til at vingene er brukket, men mulig den ene er litt skadet for den "sitter" litt høyere når hun holder dem inntil kroppen. En bekjent sa at vi ikke måtte ha den inne da den kan ha salmonella, så nå sitter den i en eske på verandaen. Sitter helt i ro, men spiser litt solsikkefrø og drikker litt vann. Ute er det -5 grader og snø. Hva bør vi gjøre med den?
I. (22.01.2007)
Svar:
Hei!
Det virker som dere har gjort mye riktig i forhold til å holde liv i dompapen, og det kan godt hende den kvikner til etterhvert. Hvis fuglen bruser mye med fjæra og ser ut som en stor fjærball, kan dette være et tegn på at den er smittet av salmonella. Det er da stor sannsynlighet for at den vil dø om relativt kort tid. Hvis vingen skulle være brukket, er det nok det beste å avlive fuglen.Tore Reinsborg (23.01.2007)