Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 980 til 39 029 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Skjære-bæsj?
Dette "faller" ned fra himmelen. Er det skjærebæsj, eller flyver de rundt med kattebæsj for å lage rede? Skikkeli guffent fordi det lander rett ved inngangsdøra vår.
I.H. (08.11.2012)
Svar:
Ikke lett å si hva dette er. Det kan se ut som noe som er gulpet opp, eller rett og slett hundemøkk. Har aldri hørt om at kråkefugler plukker opp dette for å slippe det ned igjen, så dette forblir nok en lite mysterium videre...
Roar Solheim (09.11.2012)
Hærfugl
Hei, jeg tok bilde av denne på jobben (Åmot i Modum kommune),hvor sjelden er denne gjesten ?
S.R.R. (09.11.2012)
Svar:
Hærfuglen er en tilfeldig gjest i Norge, men blir sett hvert eneste år. I høst har det kommet flere rapporter om observasjoner fra ulike steder i Sør-Norge.
Roar Solheim (09.11.2012)
Hvilken fugl?
Hvilke trost? Tatt i Brønnøysund.
J.H. (06.11.2012)
Svar:
Gråtrost.
Morten Ree (07.11.2012)
Hegrer i folketroen
Angående spørsmål om hegrer i folketroen: For dem som er interessert i fugler og folketro anbefales Pål Hermansens "Fuglenes magi." Der kan man blant annet lese at hegrene ble regnet som den mest presise og følsomme værvarsleren av alle fugler, blant annet varslet den storm ved å legge hodet på brystet og snu det mot den kanten uværet kom fra. Hegrenes fiskelykke ble forklart ved at føttene skilte ut et stoff som var uimotståelig for fisker, og man kunne sikre seg fuglens fiskeegenskaper ved å gni hender og legger inn med hegrefett.
B.S. (01.11.2012)
Svar:
Dyr og fugler har en form for "innebygd barometer" i kroppen som gjør at de tidlig føler lavtrykk/høytrykk og kan på denne måten være forberedt i forhold til den type vær som kommer. Når det gjelder hegrens fiskelykke så har jeg ikke hørt dette før, men det er mye mellom himmel og jord vi ikke vet.
Morten Ree (07.11.2012)
Nøtteskrike
hei. Har sett ei nøtteskrike på reinøya i Karlsøy kommune i nord Troms. Er dette normalt. Den er hær nå. Å vi ser den ofte...
M.L. (01.11.2012)
Svar:
Nøtteskrika er sparsomt utbredt i Nord-Norge, men er hekkefugl til og med Finnmark fylke. En sjekk på Hagefugltellingen siste helga i januar i år, viser at det ble registrert nøtteskrike på 17 % av foringsplassene i Troms, med tilsammen 17 individer. I Finnmark var det også registrert nøtteskrike i et antall av fem.
Se utbredelseskart og les mer om nøtteskrike her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11429&vis=Morten Ree (07.11.2012)
kongeørn
Hva slags fvingeform har kongeørnen?
A. (31.10.2012)
Svar:
Hos kongeørn så smalner vingen inn litt mot kroppen,vingen holdes ofte litt løftet, som en litt flat V-form, de lange håndsvingfjærene ytterst på vingen spriker. Vingene er lange og ganske jevnt bred. Voksne fugler har mørk vingeunderside, mens unge fugler har store hvite felt under vingene. Flyr ofte i glideflukt eller langsomme vingeslag.
Les om kongeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3801&vis=Morten Ree (07.11.2012)
kongeørn
hvor stort vingespenn har den?
G. (31.10.2012)
Svar:
Hos kongeørn som hos andre rovfugler så er hunnen størst, den har et vingespenn på 208 til 224 cm, mens hannen varierer mellom 185-210 cm. Vekten varierer med årstidene og hvor mye mat som finnes, hunner er veid fra 3,3 til 6,7 kg, mens hannens vekt er fra 2,7 til 5 kg.
Se bilder og les mer om kongeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3801&vis=Morten Ree (07.11.2012)
gråhegra
hei der har i flre dage vært en liten flokk med hegra neden for huset vårt, mellem 5 og 11 fugle. er det vanlig på denne årstid. vi har ikke set det før, og vi har boet her siden 88.
N.N (31.10.2012)
Svar:
Svært mange hegrer overvintrer langs norskekysten og er derfor et vanlig syn vinters tid. De kan også ses ved isfrie vann og elver i innlandet. Mens andre hegrer trekker ut av landet, ofte til De Britiske øyer, på vinteren.
Morten Ree (07.11.2012)
Emneoppgave trekkfugler
Er det flest trekkfuglearter eller standfuglearter i Norge?
N.N (30.10.2012)
Svar:
Svært mange av våre hekkefugler er såkalte streiffugler. Enkelte streifer vidt omkring i Skandinavia, andre forflytter seg fra innland til kyst (ender, lommer osv.), hos andre arter trekker noen ut av landet mens andre blir igjen, ofte i ulike antall fra år til år alt etter hvor mild og snøfattig vinteren er. Derfor er ditt spørsmål umulig å svare helt eksakt på.
Etter en grov opptelling av de ca. 230 hekkende fuglearter vi har i Norge viser at ca. 140 (61 %)er trekkfugler, ca. 50 (22 %)er standfugler og ca.40 (17 %)er streiffugler.Morten Ree (07.11.2012)
Forskjell på kjønn?
Hei!
Er det mulig å skille han-dverggås og hun-dverggås ved å se på utseendet?
M.B.S. (25.10.2012)
Svar:
Generelt er kjønnene like og i alle fuglebøker beskrives de som like. Men de finnes visse forskjeller. Hann er marginalt større, har tynnere buk, og ikke minst et mer boksformet hode enn hunn som har mer avrundet hodeprofil. Det er også betydelig forskjell i atferd i henhold til aggressivitet, årvåkenhet og tid brukt på beiting.
Tomas Aarvak (07.11.2012)
Skjære
Vet at det finnes to arter av Skjære i Norge en sørlig og en nordlig( pica pica). Men hva er det fullstendige latinske navnet på disse to, evt den sørlige underarten? Og hvor går grensen for utbredelsen av de to arter?
H.M. (30.09.2012)
Svar:
Det er 13 ulike underarter av skjære i den palearktiske og orientalsk region hvorav to hekker i Norge.
Den desidert vanligste er nominatarten pica pica, mens det i Øst-Finnmark hekker noen par av underarten pica fennorum (Finsk skjære).
Les om skjære og utbredelse på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11451&vis=Morten Ree (07.11.2012)
Spørsmål:
Finner vi dompapp så langt nord som Harstad og Tromsø, og hvilke årstid?
N.N (28.10.2012)
Svar:
Dompapens utbredelse i Norge følger stort sett barskogens utbredelse. Derfor er de tetteste bestandene på Østlandet og i Trøndelag. Men den hekker over hele landet og i Nord-Norge kan den hekke i ren bjørkeskog, helst med godt innslag av einebusker.
Les om dompap og se utbredelseskart ved å gå på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12155&vis=kartMorten Ree (07.11.2012)
Sammetshätta?
Trodde det var min förste svarthätta. Enligt min "Europas fåglar" är det en sammetshätta. Hustrun pekade den direkt ut på bilden --- hon är icke-ornitolog. Hela huvudet är svart. Honan brunare. Var där igår fredag. Grevlingveien 49, 3029 Drammen. Husets NV hörn. Ses ibland i rips-busken. Fuglevakta föreslog svartstrupe. Absolut ikke. Obsavstånd 4 m. Mycket förundrad ...
Jag är generellt dålig på sångare och vadare. Kan rovfåglar ganska bra. Tog KÖ på lätet i somras.
Om detta är intressant att kolla så är vi borta i helgen. Sätt en expert på min trapp!
C.G. (29.09.2012)
Svar:
Synes at dette stemmer ganske bra med en hann og hunn av munk (svarthätta).
Morten Ree (07.11.2012)
Sidensvans mysterium
Hei!
Jeg har nå vært sørgelig vitne til en ny død sidensvans daglig i en uke snart! Av en eller annen grunn er det kun denne arten som flyr ned vinduet vårt og dør momentant. Det er svært trist å oppleve dette på daglig basis. Er det noen grunn til at denne arten er så dårlig på å se hva som er vinduer og ikke?
C.A. (07.11.2012)
Svar:
Det tror jeg ikke noen kan svare på, dessverre. Det eneste som kan gjøre sidensvans mer utsatt for vinduer enn andre, er at de nå på høsten ofte flyr ned i hager til bærbusker for å spise, og da flyr mer inne mellom hus og vinduer enn mange andre fugler. Men det er ikke noe annet ved sidensvansens bygning eller biologi som skulle tilsi at de har større tendens til å fly mot vinduer enn andre arter.
Roar Solheim (07.11.2012)
Ender
Hei, jeg lurte på hva det er som gjør at ender kan være i isvann uten at de fryser?
L. (06.11.2012)
Svar:
Fuglene har et varmevekslingssystem når blodet går ned til beina. Kaldt blod fra føttene varmes opp av blodårer fra kroppen med varmt blod. Blodet som går ned i føttene kjøles da ned, og fuglen får ikke et stort varmetap gjennom føttene. Likevel ser en at de opplever at det er kaldt på beina, for i kaldt vintervær trekker gjerne ender og svaner føttene opp i fjærdrakten når de ligger på isen.
Roar Solheim (06.11.2012)
Delfia kokosfett
Tenkte å kjøpe delfia matfett til fuglene, men nå står det herdet kokosolje på pakken. Er det ok for fuglene? Jeg har brukt natur smult til nå og den er meget populær, men nokså dyr.
M.M.E. (06.11.2012)
Svar:
Det er nok helt OK dersom fuglene vil spise det, og det tror jeg de vil.
Roar Solheim (06.11.2012)
Svaneunger
Bor ved vannet, og har ofte besøk av svanepar. Har oppdaget at det er 2 unger uten foreldre her. Ser de er mye mindre enn unger som har foreldrene sine. De blir konstant jaget av de andre parene, og er en enslig svane her som er ekstremt aggressiv mot de. Har de noe sjangs til å overleve vinteren?? Er det evnt noe jeg kan gjøre for å hjelpe de??
N.N (06.11.2012)
Svar:
Vanskelig å vite om de klarer seg. Det kan f. eks. avhenge av hvor streng vinteren blir. Foring fra mennesker kan være en hjelp for disse to.
Roar Solheim (06.11.2012)
tistelfrø
Går det an å kjøpe tistelfrø til stilitsen.
M.W. (06.11.2012)
Svar:
Sannsynligvis ikke - har aldri hørt om noen som har det. Da må du kanskje plukke frøkapsler selv tidlig på høsten.
Roar Solheim (06.11.2012)
Er dette en ungfugl og hvilket kjønn?
Dette bildet av en dvergfalk tok jeg på Søre Sundtjønnhaugen i Murudalen i Sel Kommune den 18.7.11. Er det en ungfugl, og hvilket kjønn er det??
A.H. (06.11.2012)
Svar:
Ja, dette er en ungfugl, men jeg kan ikke se forskjell på kjønn hos ungfugler av dvergfalk.
Roar Solheim (06.11.2012)
Irriterende spettmeis
Har observert ei spettmeis som bruker å tømme hele fuglebrettet for frø. Den hiver ut all frø som ligg da fram til det er helt tom. Andre fugler får ikke lov å hente frø da mens spettmeisen er i gang. Vanlig?
J.M. (06.11.2012)
Svar:
Ja, dessverre! Spettmeisene kan kaste ut mange frø før den finner de den er interessert i å ta med seg for å lagre dem.
Roar Solheim (06.11.2012)
nebbdyr
Hvor gammel kan et nebbdyr bli
I.Å. (06.11.2012)
Svar:
Det må du søke svar på andre steder - dette er en fugleside.
Roar Solheim (06.11.2012)
Blå fågel
Denna knallblå fågel blev sedd från Hurtigrutens MS Polarlys någonstans mellan Trondheim och Rørvik den 16 okt. Dessvärre är där ingen exakt tid på bilden, men vi drog från Trondheim kl 12 och ankom Rørvik 20.30. Då vi var rätt nära land och det var ljust och rätt brant kustlinje är min gissning någonstans norr om Kiran. På väg söderut en vecka senare såg en annan gäst i gruppen (amerikaner)samma (eller en likadan) fågel i samma område. Vad i all världen kan det vara? kameran ljuger inte, den var verkligen knallblå. Det kommer en bild mera.
K.J. (02.11.2012)
Svar:
Dette er en måke som er fotografert i skyggen. Slike lyseffekter kan gjøre at fugler ser merkelig ut fargemessig. Merk blant annet den lyse luken på fuglens "hånd", nebbets fasong, og vingeformen. Se forøvrig https://www.facebook.com/fuglevern/posts/418299231570984
Frode Falkenberg (06.11.2012)
Gråsisik eller brunsisik?
Kan dette være en brunsisik eller er det en gråsisik?
O.M.O. (04.11.2012)
Svar:
Dette ser da vitterlig ut som brunsisik.
Frode Falkenberg (06.11.2012)
Lydfil av konglebit?
Hei!
Har observert en fugl som jeg tror er grankorsnebb eller konglebit. Er ganske sikker på at det er grankorsnebb på grunn av lyden, rolig, pludrende i toppen av grantre. Tillitsfull, brydde seg ikke om at jeg jobbet i hagen bare ca 15m unna. På grunn av motlys var det vanskelig å se fuglen, men hørte den godt. For å fastslå art trenger jeg en god lydfil av konglebit for å sammenligne med lydfilen jeg har av grankorsnebb.(ikke fuglar i Hordaland sine lydfiler)
N.N (03.11.2012)
Svar:
Prøv denne siden: http://www.xeno-canto.org/browse.php?query=Pine+Grosbeak+%28Pinicola+enucleator%29+18&species_nr=zlzmrw Det er en av de aller beste sidene med fuglelyder i Europa.
Frode Falkenberg (06.11.2012)
Snipe?
Hvilken fugl er dette? En snipeart? Bildet er tatt på meget lang avstand så kvaliteten er dårlig. Tatt på Sotra.
M. (05.11.2012)
Svar:
Dette er en fjæreplytt.
Roar Solheim (05.11.2012)
Polarsisik?
Har besøk av noen fugler som er svært lyse, slik den på bildet. Lurer på om det er polarsisk. Observert i Troms.
N.N (04.11.2012)
Svar:
Vanskelig å si sikkert når en ikke ser overgumpen, men jeg synes denne fuglen er såpass farget at jeg tror det er en gråsisik.
Roar Solheim (05.11.2012)
fugleforskning
Hei! Jeg er en gutt på 13 år som heter Markus.
på skolen vår har vi et fag som heter "forskning i praksis".
jeg har nettopp gjort ferdig en undersøkelse. Og nå skal jeg begynne på en ny undersøkelse. jeg har lyst til å forske på en fugl. (kråke, skjære, kjøttmeis) noe i den duren. men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjennomføre den undersøkelsen. så jeg lurte på om du hadde noen tips til hvordan jeg kan gjennomføre denne undersøkelsen, og hvordan jeg skal gjøre det. håper det er mulig å gjennomføre denne undersøkelsen. det jeg vil finne ut er: hvor gammel den er, kjønnet, osv.. håper det er mulig å gjennomføre denne undersøkelsen :) takk på forhånd :)
M.H.D. (05.11.2012)
Svar:
Spørsmålet er om du skal foreta dine studier ved å lese bøker eller informasjon på nettet, eller gjøre egne observasjoner. I siste tilfelle vil jeg foreslå at du gjør et forsøk med å legge ut ulik fuglemat på en forplass. Lag like store skåler/brett med f. eks. solsikkefrø, brødsmuler, havregryn, knuste jordnøtter, eller andre forsorter du kan tenke på (mais, knust korn osv.). Så kan du notere ned hvilke fugler som tar mat fra hvilke matsorter, og hvor ofte du ser hver fugleart på den enkelote mattypen. Da finner du ut hva de ulike fuglene foretrekker, og dette er en enkel og vitenskapelig riktig "forsknings2-oppgave.
Roar Solheim (05.11.2012)
ravn?
fant dette bilde sier at det er en ravn, men kan en måke bli så mye større enn en ravn?
N.N (05.11.2012)
Svar:
Bildet viser en svartbak, og en helsvart kråke. Denne fuglen er enten en kornkråke, eller en svartkråke - litt vanskelig å avgjøre ut i fra dette bildet hvilken art det er. Men det er i alle fall ikke en ravn.
Roar Solheim (05.11.2012)
Klør
Hvem av Kongeørn og Jaktfalk har sterkest klør
P. (05.11.2012)
Svar:
Kongeørn er mye større enn en jaktfalk, og har kraftigere beinmuskulatur og mye større klør.
Roar Solheim (05.11.2012)
Ikke avkom?
I flere år har et duepar ruslet rundt i hagen her, men jeg har ennå til gode å se en dueunge. En av duene er gjerne borte en periode om sommeren, og jeg har håpet på avkom, men nei.Har du en forklaring?
T.E.L. (05.11.2012)
Svar:
Dessverre, nei. Det kan være at de har unger et sted uten at du ser dem.
Roar Solheim (05.11.2012)
spurvehauk
kan den ødelege en flymotor
J. (05.11.2012)
Svar:
Det må du spørre folk med flyteknisk kunnskap om...
Roar Solheim (05.11.2012)
skadet fiskemåke
Hei.
Vi har en fiskemåke med skadet vinge som vi forsøker å hjelpe. Den sorte delen av den venstre vingen henger ned og stubber i marka . Den er så fortrolig at den nesten spiser av hånden vår. Det fine er at den kan fly, men vi tror ikke den flyr langt. Den holder seg nært huset. Vi lurer på hva som kan være galt med vingen og hvilken mat vi skal gi den gjennom vinteren. Har du noen gode råd til oss? Vi vil så gjerne at den skal overleve vinteren. Vi bor i Harstad og de fleste fiskemåkene har allerede trukket sørover.
Håper å høre fra deg.
Mvh Lise Knudsen
L.K. (04.11.2012)
Svar:
Måker er nærmest altetere, men alt av fisk er typisk bra måkemat. Kattemat som er oppbløtt kan også gå an. Umulig å si hva som kan være galt med vingen. Dersom det er et brudd, kan det leges, men det kan også gro feil slik at fuglen får nedsatt flyveevne.
Roar Solheim (04.11.2012)
Granmeis VS Løvmeis
Bildet er tatt i Lillesand. (nytt bilde samme fugl). Den er veldig klar i fargene! Kritt hvit og lys grå. Mener dette kan være en løvmeis?
V.J. (04.11.2012)
Svar:
Dette bildet viser en granmeis. De lyse feltene på vingen er typiske, de mangler hos løvmeis.
Roar Solheim (04.11.2012)
Gråmeis-Granmeis
Hei! Jeg har gleden av å følge med på fuglebrettet, og lurer på om jeg kan få se et bilde av gråmeis. Laster opp et bilde fra en matstasjon som lå her på netttet, og lurer på om det er en gråmeis?
G.K.S. (04.11.2012)
Svar:
Gråmeis er ikke et eksisterende fuglenavn, derimot granmeis. Granmeis og løvmeis kan være vanskelige å skille når du ser dem på avstand.
Roar Solheim (04.11.2012)
Merkelig fugl
Har letet på nett, nærmeste utseende fugl jeg fant er en Tretåspett. Denne er derimot like stor som en skjære, med en blå stripe på hver side (flanke). Har samme hvite og sorte mønster på ryggen men har rødlig hode og bryst. Observert nord for Narvik. Lyden den lager er litt som en skjære, men lysere i "toneart". Hva kan det være?
T. (04.11.2012)
Svar:
Har du et bilde av fuglen? Beskrivelsen av farger, størrelse og lyd stemmer mest ovberens med nøtteskrike.
Roar Solheim (04.11.2012)
Granmeis VS Løvmeis
Yrende liv på fuglebrettet nå om dagen :-) Denne lille meisen(bilde) er det en Granmeis eller Løvmeis?
J. (04.11.2012)
Svar:
Ryggfargen ser veldig løvmeis ut (grønngrå). Det kunne også hjelpe hvis du opplyste hvor i landet dette er.
Roar Solheim (04.11.2012)
Sidensvans igjen...
Hei. har lest spørsmålet om Sidensvans. Her fløy en i vinduet sist tirsdag, som jeg plukket opp fra snøen. Jeg plasserte den på fuglebrettet der han summet seg en stund. Han klarte ikke å fly. Det så ut som vingene virket, men gikk rett i bakken. Siden har vi losjert den inne i en eske og får ellers vandre fritt på et teppebelagt golv i en bod.
Han tar litt vann, virker ganske pigg men det er nok noe galt med en ving. Hva bør vi gjøre videre?
A. (04.11.2012)
Svar:
Du kan holde den i bur/eske og fore den med frukt og vann. Den ser ut til å kunne klare seg, men det er ikke godt å si om den trenger noen dager eller et par uker (hvis noe er brukket). Sidensvans blir ganske raskt tillitsfulle, og kan være lette å holde i pleie.
Roar Solheim (04.11.2012)
hva slags fugl
Fløy inn i stua når døra åpen . Sitter bare å #kurer#.
N.N (04.11.2012)
Svar:
Dette er en sidensvans, og den har nokk fått hjernerystelse. Sett den i en pappeske i noen timer, inn til et par dager og se om den kommer seg. Da kan du slippe den. Gi den vann og eventuellt noe frukt/bær.
Roar Solheim (04.11.2012)
svartbak hønsehauk kamp
hei fant en bilde serie om hvordan en måke jager en hønsehauk trolig en hunn bort fra et åte, det ser ut som en svartbak 2 vinter kan det stemme?
og er ikke dette en hønsehauk hunn ser på størelsen sammenlighet med svatbaken, med de kraftige beina og den meget krftige overkroppen.. har både hønsehauk hann og hunn utstoppet og for meg er dette en hunn, men dere vet best!
her er artikkelen :D mvh takker for svar
http://naturibilder.blogspot.no/2012/01/den-tffe-maka-og-hauken.html
N.N (04.11.2012)
Svar:
Litt av en bildeserie! Det ser ut til å være en ung svartbak og en hønsehauk. Svartbaken kan nok være tøffere enn man som regel får inntrykk av når man bare ser den sitte på et skjær langs kysten.
Roar Solheim (04.11.2012)
Sidensvans fløy i vinduet
Hei,
en sidensvans fløy i vinduet og falt 3-4 m ned på asfalt. Jeg la den i en pappeske for å holde den unna evt. katter mens jeg håper den skal komme seg etter sjokket.. Jeg tviler egentlig litt på at den kommer til å overleve for den hadde litt blod rund munnen og det surkler litt av og til når den puster.
På den positive siden bet den meg da jeg holdt den og den holdt seg fast med føttene i hånda mi (vaglet- men det er kanskje en refleks).
Usikker på om jeg skal avlive den grunnet at den er for hardt skadet eller prøve å la den komme seg? Hvis jeg prøver det siste - bør jeg ta rsken inn eller la den stå ute slik at den kan fly avgårde når den ønsker det? Jeg tenker også på at kanskje er ytterligere stress for den å være tvunget til å være nær mennesker (dersom jeg har den inne).
Hilsen Grethe
G. (04.11.2012)
Svar:
Ta esken med inn, og hold fuglen i ro inntil et par dager før du avgjør noe. Den kan komme seg, selv om den har litt blod om nebbet. Forsøk å gi den litt vann ved å holde en fuktig finger inn mot nebbet til fuglen.
Roar Solheim (04.11.2012)
hvilken fugl ?
trur selv det er en smålom, men hva mener dere ?
N.N (03.11.2012)
Svar:
Det ser ut som at det kan stemme, men jeg har ikke så mye felterfaring med lommene i vinterdrakt, så jeg tør ikke si dette med full sikkerhet.
Roar Solheim (03.11.2012)
rovfugl
er dette en spurvehauk elle hønsehauk ?
N.N (03.11.2012)
Svar:
Dette er en ung hønsehauk. Den har lengde"dropler" i brystet - spurvehauken har tverrstriper.
Roar Solheim (03.11.2012)
Hva slags rovfugl?
Denne fikk jeg på fotobrikka mi, ikke langt fra hytta i Murudalen i Sel Kommune, tidlig i høst. Jeg tror det er en tårnfalk, men er ikke sikker..
A.H. (03.11.2012)
Svar:
Dette er en tårnfalk hann - flott bilde!
Roar Solheim (03.11.2012)
Hvilke fugl er dette?
Kom i flokk på ca. 10-15 stk. Aldri sett før og veldig nyskjerrig på hva dette er.
H. (03.11.2012)
Svar:
Dette er en sidensvans.
Roar Solheim (03.11.2012)
Sidesvanser flyr mot vinduet
Hei!
Det er for tiden mange sidesvanser i nabolaget vårt i Trondheim - dessverre flyr noen av dem rett inn i våre vinduer (de ble bygget inn i år, og det skjedde ikke i tidligere år, men der var det heller ikke så mange sidesvanser). Er det noe vi kan gjøre for å hindre at det skjer? Hva skal vi gjøre hvis fuglene lever fortsatt men ikke klarer å fly lenger? Vi har ikke kapasitet til å mate eller stelle dem.
Det er ganske leit og det er ikke hyggelig å ha fuglefjær rundt hele huset når skjærene kommer og spiser restene. :-(
Mange takk på forhånd
B. (31.10.2012)
Svar:
Dere kan kjøpe rovfuglsilhuetter (fra Natur og Fritid) og lime på vinduene, eller også å henge gardiner eller andre ting innenfor slik at fuglene ikke ser gjennom vinduene. Hvis ikke dette hjelper, kan det hende at dere bør henge noe foran vinduene en stund for å forhindre fuglene i å se gjenskinn av natur som de tror de kan fly inn i.
Roar Solheim (03.11.2012)
Dompap
Vi har en dompap med halv rød og halvt grått. Noen som har sett liknende? Hermafroditt...? Den kom igjen nå andre vintre ved fugleforing.
E.A.R. (31.10.2012)
Svar:
Dette var et veldig morsomt bilde, og det er slett ikke vanlig. Mener likevel at jeg har sett eller hørt om lignende for lenge siden. Kan heller ikke si hva som er årsaken, om dette er en såkalt hermafroditt, eller om det har andre genetiske eller fysiske forklaringer.
Roar Solheim (03.11.2012)
utefugler
hei! jeg bor i Trondheim og måter fugler ute. jeg har kjøttmeis, blåmeis, granmeis og flaggspett her.. jeg har ikke sett spettmeisen på en uke nå, har den trekt sørover nå? hvordan kan jeg få flere arter på brettet? jeg legger ut hjemmelaget meiseboller, mandler, valnøtter, hasselnøtter, gresskarkjerner, solsikkekjerner, villfuglblanding og frukt.
I.S.S. (03.11.2012)
Svar:
Spettmeisene er vanligvis vinterstasjonære, så hvis "dine" fugler har forsvunnet, kan det skyldes lokale forhold (fuglen kan ha blitt tatt av rovfugl/ugle/katt etc.) Det høres ut for at du har godt tilbud med mat, og vanligvis er det landskap og treslag rundt forplassen som avgjør hvilke arter som kan besøke maten din. Tror ikke du kan gjøre så mye mer. Bor selv i område hvor kjernebiter er vanlig, men har den ikke på egen forplass fordi det er furutrær omkring, og ikke store løvtrær!
Roar Solheim (03.11.2012)
Spørsmål om knoppsvaner.
På fjorden her i Ulvik, "Ulvikpollen" lå det i fjor 2 voksne knoppsvaner og en unge. De var et vakkert syn. I år er det bare en voksen igjen som ser ensom ut. Jeg vet ikke hvor de andre er blitt av, men ryktene sier at de er avlivet av noen. Denne ene hveser til meg når jeg går nær. Noen mater den med brødskalker o.l.Er det rett å gjøre det? De er jo gras-og planteetere. Er spent om den vil klare seg i vinter.Er det noe en kan gjøre for den ?Hilsen amatør i Uklvik.
B.E.H. (02.11.2012)
Svar:
Det er ikke noe problem at du mater fuglen, men det kan jo hende den blir mer nærgående overfor folk av foringen. Knoppsvaner kan av og til virke litt truende, fordi de hveser og kan være agressive (mest under hekketiden).
Roar Solheim (02.11.2012)
Fuglenavn på svensk
Har prøvd å finne ut hva kjøttmeis heter på svensk uten å lykkes.
Lurer fortsatt.
B. (02.11.2012)
Svar:
Den heter talgoxe, et navn som også eksisterer som lokalnavn enkelte steder i Øst-Norge.
Roar Solheim (02.11.2012)
Artsbestemmelse
Hei!
Har en fugl på foringsplassen vær dag som er ukjent for meg.
Ensfarget mørke brun.Kan kanskje skimte litt svak gult i brystet. Samme størrelse som en trost, men noe kraftigere. Er her alene. Steinkjer.
T.T. (02.11.2012)
Svar:
Dette er en svarttrost, trolig en ung hann.
Roar Solheim (02.11.2012)