Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 998 til 39 047 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
flygeøglen
1. hva spiser flygeøglen?
2. hvor høy, vekt og lengde er flygeøgelen?
3. når levde flygeøgelen?
V. (13.11.2012)
Svar:
Dette må du spørre en paleontolog om.....
Roar Solheim (14.11.2012)
Steigen
Heisann!
Har spurt litt rundt, og søkt en del.
Hvilke arter vil du regne med at jeg kan finne i Steigen?
Vil du tro det er mye ugler der? Hører at det er mye Havørn der, hva med Kongeørn og fiskeørn?
Andre spennende fugler som falker? Hva tror du?
Dreyersnaturogfoto.blogspot.com
M.K.D. (13.11.2012)
Svar:
Heisann. Vi har på ingen måte en komplett oversikt tilgjengeluig over alt som er påtruffet i Steigen, men jeg vil tro at det ikke er så mange arter som mangler på denne artslisten: http://artsobservasjoner.no/fugler/uttag_artlista.asp?kommunkod=1848
Listen er basert på rapporter fra mange observatører i Steigen i perioden fra midten av 70-tallet og fram til i dag (flest observasjoner etter 2006).Frode Falkenberg (14.11.2012)
Hvilken fugl er dette
Vi har en fugl på meisebollen vår og lurer på hvilken art dette er.
Bildet er tatt 13.11.2012
S.B. (14.11.2012)
Svar:
Bildet viser en spettmeis. Les mer om spettmeisen på http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=509
Frode Falkenberg (14.11.2012)
Foringsbur for svarttroster og småfugler.
Hei og takk for det lærerike nettstedet!
Forer fuglene fast på hytten og her i Bergen. Ønsker å få laget et foringsbur der kråker og sjærer ikke kommer til, særlig er jeg opptatt av at trostene skal kunne bruke buret. Buret vil bli hengt opp i "trostehøyde", da disse fuglene ikke vil ete for høyt oppe, ser det ut til.
Vil være svært glad for tips om hvilke dimensjon, størrelse jeg bør bruke på nettingen for at trostene kan få nytte foringshuset.De store fuglene, skjærer ol. får servering et annet sted. Tenker at når snøen kommer kan det bli fine saker med mine hjemmelagde maiseboller ++, inni buret, til trostene.
Blir svært glad for tilbakemelding.
Hilsen Trostis.
N.N (11.11.2012)
Svar:
På hjemmesidene er gamle nummer av Fuglevennen lagt ut. Du finner linken i øvre menyvalg lengst til høyre under "Tidsskrift". Gå til nr. 2-2007 så kan du lese om "Skjæresikker foringsplass" på side 8. Mulig at maskevidden på nettingen brukt på bilde blir litt for trang for svarttrost. Sjekk med forhandlere av netting om de kan ha noe som er f.eks. ca. 7 cm i diameter på maskene. Ellers kan du konstruere noe selv ved hjelp av trelekter.
Morten Ree (13.11.2012)
Skadet due?
Hei!
Jeg fant denne i hagen på Malmøya, Oslo i dag morges. Den virker nesten tam, da den ikke flyr sin vei eller prøver å hakke med nebbet når jeg løfter den opp. Den er antagelig vis syk ettersom det ikke ser ut til at den har skadet vingen. Oppbevarer den i en eske i stuen og har gitt den litt vann og litt frø og brød, men den har ike spist noe.
Lurer på om det er en skogsdue eller en ringdue, og hva jeg skal gjøre med den. Er det noen vetrinærer som kan mye om duer eller skal jeg bare se om den kommer seg i løpet av noen dager?
Mvh.
Linn Ørmen
N.N (13.11.2012)
Svar:
Du har sannsynligvis glemt å henge med bilde, derfor vanskelig å si hvilken due det er, men det kan godt være en bydue! Dua kan være syk eller har vært utsatt for en kollisjon f.eks. mot vindu eller bil. Den kan ha blitt påført hjernerystelse som gjør at den trenger litt hvile før den evt. kan fly igjen. Men den kan også ha fått indre skader og vil da kanskje omkomme. Gi den litt tid og prøv deretter å sette den ut i det fri for å se om den flyr. Avivet-klinikken i Oslo har god greie på fugler, men husk at en evt. behandling kan bli kostbart.
Morten Ree (13.11.2012)
Trekkfugler i V-formasjon
Hvilke trekkfugler flyr i V-formasjon, hvor vanlig er det?
M.H. (13.11.2012)
Svar:
Gjess, skarv og traner flyr i V-formasjon. Blant flokker med ender er det som regel å fly i lang rekke som er det vanligste.
Morten Ree (13.11.2012)
Delfiafett
Dette er vel ikke egentlig et spørsmål, men heller et svar. Vi laget meisebolle med Delfiafett i fjor. Fuglene nektet å spise den. Senere leste jeg et sted at det ikke var så lurt å bruke denne typen fett. Så nå bruker vi Flott matfett. Og det går unna!
I.F. (11.11.2012)
Svar:
Vi har fått flere meldinger som støtter dine observasjoner. Så det er tydelig at Flott matfett er det beste for fuglene.
Morten Ree (13.11.2012)
Bokfink
Tok bilde av to bokfinker på Syjørdal som hadde en klump om den ene foten. Trodde først det var rusk som hadde satt seg fast, men en mente det kunne være sykdom. Har du/dere noe svar her?
B.E. (13.11.2012)
Svar:
Dette ser ut som et klassisk tilfelle av papillomatose. Denne tilstanden ses av og til småfugl, særlig finkefugler, og forårsakes av vertsspesifikke "vortevirus". Dersom utvekstene blir omfattende, slik som i dette tilfellet, er det sannsynlig at de er generende. De er imidlertid godartet av natur og fuglene vil etter hvert spontant kvitte seg med dem.
Morten Ree (13.11.2012)
sidensvans
når trekke sidensvans normalt sydover
Å.R. (11.11.2012)
Svar:
De fleste av sidensvansene vi ser i Norge nå vinterstid kommer fra de nordlige barskogene i Russland. Disse trekker nedover Skandinavia på leting etter frø og bær. I gode bærår kan vi se sidensvans hele vinteren, men ofte "spiser" de seg lenger og lenger sørover og i enkelte år kan de ende opp helt ned til det sørlige Europa, f.eks. i Italia. Flokkene med sidensvans dukker normalt opp i oktober og november og de vil returnere mot hekkeområdene i perioden mars til mai.
Les mer om sidensvans her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8832&vis=Morten Ree (13.11.2012)
Forskjell på Granmeis og Løvmeis
Hei! Hvordan ser jeg forskjell på en Granmeis og en Løvmeis?
E.M.W.H. (11.11.2012)
Svar:
Granmeisa har en grå tone i sin fjærdrakt, mens løvmeisa har en brun tone. Et av de beste kjennetegn er at granmeisa har en lys stripe langsetter en sammenlagt vinge, noe ikke løvmeisa har. Granmeisas hette strekker seg som regel lengre bak i nakken og strupeflekken er større enn hos løvmeis. Lyden er også forskjellig. Hør lyder her: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Morten Ree (13.11.2012)
konglebit
hvor mye veier en konglebit
H. (12.11.2012)
Svar:
En konglebit veier ca. 55 gram.
Morten Ree (13.11.2012)
Hvilken Ugle?
Hei!
Jeg så denne ved gardermoen, ganske svær ugle. Men det ble dårlige bilder så vanskelig å identifisere, men jeg vet ikke om dere kanskje klarer å se hvilken ugle det er?
På forhånd takk for hjelpen! :) mvh Martin
M. (12.11.2012)
Svar:
Mest sannsynlig en kattugle. Hele profilen samt stedet du så den tyder på det.
Se bilder og les mer om kattugle her:http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5750&vis=Morten Ree (12.11.2012)
Grønne fuglar
I Kew Gardens i London 5.11. såg me eit par fuglar som kom seilande lågt under trea. Me såg dei frå sida/ovanfrå, og dei såg einsfarga grønne ut. Ein skimrande (kan vera frå solskinnet) mellomgrønn farge. Me ville gjerne veta kva for fugl det var.
Mvh
A.M.L. (10.11.2012)
Svar:
Du har nok truffet på papegøyen halsbåndparakitt. Den finnes normalt i Sør-Amerika, men rømte fugler har etablert populasjoner blant annet i London. Les mer på http://no.wikipedia.org/wiki/Halsb%C3%A5ndparakitt
Frode Falkenberg (12.11.2012)
Sidensvans
Hei.
Oppdaget i dag en sidensvans i hagen like ved foringsplassen. Dette er første gang vi har hatt besøk av denne arten. Luere på om det er vanlig på denne kanten av landet? Vi bor i Sola kommune i Rogaland.
Vennlig hilsen Ronny.
N.N (11.11.2012)
Svar:
Fra og med oktober og utover vinteren kan sidensvansen påtreffes på vestlandet. Arten er en nomadisk fugl utenom hekketiden, og påtreffes gjerne der det er god tilgang på bær. Forekomsten varierer mye fra år til år, og i høst har det vært bra med svanser på Vestlandet. Fuglen du har tatt bilde av er en ungfugl som ble født i sommer. Sidensvansen finnes hekkende i taigabeltet fra Pasvik og østover.
Frode Falkenberg (12.11.2012)
Skjære-bæsj?
Dette "faller" ned fra himmelen. Er det skjærebæsj, eller flyver de rundt med kattebæsj for å lage rede? Skikkeli guffent fordi det lander rett ved inngangsdøra vår.
I.H. (08.11.2012)
Svar:
Ikke lett å si hva dette er. Det kan se ut som noe som er gulpet opp, eller rett og slett hundemøkk. Har aldri hørt om at kråkefugler plukker opp dette for å slippe det ned igjen, så dette forblir nok en lite mysterium videre...
Roar Solheim (09.11.2012)
Hærfugl
Hei, jeg tok bilde av denne på jobben (Åmot i Modum kommune),hvor sjelden er denne gjesten ?
S.R.R. (09.11.2012)
Svar:
Hærfuglen er en tilfeldig gjest i Norge, men blir sett hvert eneste år. I høst har det kommet flere rapporter om observasjoner fra ulike steder i Sør-Norge.
Roar Solheim (09.11.2012)
Hvilken fugl?
Hvilke trost? Tatt i Brønnøysund.
J.H. (06.11.2012)
Svar:
Gråtrost.
Morten Ree (07.11.2012)
Hegrer i folketroen
Angående spørsmål om hegrer i folketroen: For dem som er interessert i fugler og folketro anbefales Pål Hermansens "Fuglenes magi." Der kan man blant annet lese at hegrene ble regnet som den mest presise og følsomme værvarsleren av alle fugler, blant annet varslet den storm ved å legge hodet på brystet og snu det mot den kanten uværet kom fra. Hegrenes fiskelykke ble forklart ved at føttene skilte ut et stoff som var uimotståelig for fisker, og man kunne sikre seg fuglens fiskeegenskaper ved å gni hender og legger inn med hegrefett.
B.S. (01.11.2012)
Svar:
Dyr og fugler har en form for "innebygd barometer" i kroppen som gjør at de tidlig føler lavtrykk/høytrykk og kan på denne måten være forberedt i forhold til den type vær som kommer. Når det gjelder hegrens fiskelykke så har jeg ikke hørt dette før, men det er mye mellom himmel og jord vi ikke vet.
Morten Ree (07.11.2012)
Nøtteskrike
hei. Har sett ei nøtteskrike på reinøya i Karlsøy kommune i nord Troms. Er dette normalt. Den er hær nå. Å vi ser den ofte...
M.L. (01.11.2012)
Svar:
Nøtteskrika er sparsomt utbredt i Nord-Norge, men er hekkefugl til og med Finnmark fylke. En sjekk på Hagefugltellingen siste helga i januar i år, viser at det ble registrert nøtteskrike på 17 % av foringsplassene i Troms, med tilsammen 17 individer. I Finnmark var det også registrert nøtteskrike i et antall av fem.
Se utbredelseskart og les mer om nøtteskrike her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11429&vis=Morten Ree (07.11.2012)
kongeørn
Hva slags fvingeform har kongeørnen?
A. (31.10.2012)
Svar:
Hos kongeørn så smalner vingen inn litt mot kroppen,vingen holdes ofte litt løftet, som en litt flat V-form, de lange håndsvingfjærene ytterst på vingen spriker. Vingene er lange og ganske jevnt bred. Voksne fugler har mørk vingeunderside, mens unge fugler har store hvite felt under vingene. Flyr ofte i glideflukt eller langsomme vingeslag.
Les om kongeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3801&vis=Morten Ree (07.11.2012)
kongeørn
hvor stort vingespenn har den?
G. (31.10.2012)
Svar:
Hos kongeørn som hos andre rovfugler så er hunnen størst, den har et vingespenn på 208 til 224 cm, mens hannen varierer mellom 185-210 cm. Vekten varierer med årstidene og hvor mye mat som finnes, hunner er veid fra 3,3 til 6,7 kg, mens hannens vekt er fra 2,7 til 5 kg.
Se bilder og les mer om kongeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3801&vis=Morten Ree (07.11.2012)
gråhegra
hei der har i flre dage vært en liten flokk med hegra neden for huset vårt, mellem 5 og 11 fugle. er det vanlig på denne årstid. vi har ikke set det før, og vi har boet her siden 88.
N.N (31.10.2012)
Svar:
Svært mange hegrer overvintrer langs norskekysten og er derfor et vanlig syn vinters tid. De kan også ses ved isfrie vann og elver i innlandet. Mens andre hegrer trekker ut av landet, ofte til De Britiske øyer, på vinteren.
Morten Ree (07.11.2012)
Emneoppgave trekkfugler
Er det flest trekkfuglearter eller standfuglearter i Norge?
N.N (30.10.2012)
Svar:
Svært mange av våre hekkefugler er såkalte streiffugler. Enkelte streifer vidt omkring i Skandinavia, andre forflytter seg fra innland til kyst (ender, lommer osv.), hos andre arter trekker noen ut av landet mens andre blir igjen, ofte i ulike antall fra år til år alt etter hvor mild og snøfattig vinteren er. Derfor er ditt spørsmål umulig å svare helt eksakt på.
Etter en grov opptelling av de ca. 230 hekkende fuglearter vi har i Norge viser at ca. 140 (61 %)er trekkfugler, ca. 50 (22 %)er standfugler og ca.40 (17 %)er streiffugler.Morten Ree (07.11.2012)
Forskjell på kjønn?
Hei!
Er det mulig å skille han-dverggås og hun-dverggås ved å se på utseendet?
M.B.S. (25.10.2012)
Svar:
Generelt er kjønnene like og i alle fuglebøker beskrives de som like. Men de finnes visse forskjeller. Hann er marginalt større, har tynnere buk, og ikke minst et mer boksformet hode enn hunn som har mer avrundet hodeprofil. Det er også betydelig forskjell i atferd i henhold til aggressivitet, årvåkenhet og tid brukt på beiting.
Tomas Aarvak (07.11.2012)
Skjære
Vet at det finnes to arter av Skjære i Norge en sørlig og en nordlig( pica pica). Men hva er det fullstendige latinske navnet på disse to, evt den sørlige underarten? Og hvor går grensen for utbredelsen av de to arter?
H.M. (30.09.2012)
Svar:
Det er 13 ulike underarter av skjære i den palearktiske og orientalsk region hvorav to hekker i Norge.
Den desidert vanligste er nominatarten pica pica, mens det i Øst-Finnmark hekker noen par av underarten pica fennorum (Finsk skjære).
Les om skjære og utbredelse på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11451&vis=Morten Ree (07.11.2012)
Spørsmål:
Finner vi dompapp så langt nord som Harstad og Tromsø, og hvilke årstid?
N.N (28.10.2012)
Svar:
Dompapens utbredelse i Norge følger stort sett barskogens utbredelse. Derfor er de tetteste bestandene på Østlandet og i Trøndelag. Men den hekker over hele landet og i Nord-Norge kan den hekke i ren bjørkeskog, helst med godt innslag av einebusker.
Les om dompap og se utbredelseskart ved å gå på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12155&vis=kartMorten Ree (07.11.2012)
Sammetshätta?
Trodde det var min förste svarthätta. Enligt min "Europas fåglar" är det en sammetshätta. Hustrun pekade den direkt ut på bilden --- hon är icke-ornitolog. Hela huvudet är svart. Honan brunare. Var där igår fredag. Grevlingveien 49, 3029 Drammen. Husets NV hörn. Ses ibland i rips-busken. Fuglevakta föreslog svartstrupe. Absolut ikke. Obsavstånd 4 m. Mycket förundrad ...
Jag är generellt dålig på sångare och vadare. Kan rovfåglar ganska bra. Tog KÖ på lätet i somras.
Om detta är intressant att kolla så är vi borta i helgen. Sätt en expert på min trapp!
C.G. (29.09.2012)
Svar:
Synes at dette stemmer ganske bra med en hann og hunn av munk (svarthätta).
Morten Ree (07.11.2012)
Sidensvans mysterium
Hei!
Jeg har nå vært sørgelig vitne til en ny død sidensvans daglig i en uke snart! Av en eller annen grunn er det kun denne arten som flyr ned vinduet vårt og dør momentant. Det er svært trist å oppleve dette på daglig basis. Er det noen grunn til at denne arten er så dårlig på å se hva som er vinduer og ikke?
C.A. (07.11.2012)
Svar:
Det tror jeg ikke noen kan svare på, dessverre. Det eneste som kan gjøre sidensvans mer utsatt for vinduer enn andre, er at de nå på høsten ofte flyr ned i hager til bærbusker for å spise, og da flyr mer inne mellom hus og vinduer enn mange andre fugler. Men det er ikke noe annet ved sidensvansens bygning eller biologi som skulle tilsi at de har større tendens til å fly mot vinduer enn andre arter.
Roar Solheim (07.11.2012)
Ender
Hei, jeg lurte på hva det er som gjør at ender kan være i isvann uten at de fryser?
L. (06.11.2012)
Svar:
Fuglene har et varmevekslingssystem når blodet går ned til beina. Kaldt blod fra føttene varmes opp av blodårer fra kroppen med varmt blod. Blodet som går ned i føttene kjøles da ned, og fuglen får ikke et stort varmetap gjennom føttene. Likevel ser en at de opplever at det er kaldt på beina, for i kaldt vintervær trekker gjerne ender og svaner føttene opp i fjærdrakten når de ligger på isen.
Roar Solheim (06.11.2012)
Delfia kokosfett
Tenkte å kjøpe delfia matfett til fuglene, men nå står det herdet kokosolje på pakken. Er det ok for fuglene? Jeg har brukt natur smult til nå og den er meget populær, men nokså dyr.
M.M.E. (06.11.2012)
Svar:
Det er nok helt OK dersom fuglene vil spise det, og det tror jeg de vil.
Roar Solheim (06.11.2012)
Svaneunger
Bor ved vannet, og har ofte besøk av svanepar. Har oppdaget at det er 2 unger uten foreldre her. Ser de er mye mindre enn unger som har foreldrene sine. De blir konstant jaget av de andre parene, og er en enslig svane her som er ekstremt aggressiv mot de. Har de noe sjangs til å overleve vinteren?? Er det evnt noe jeg kan gjøre for å hjelpe de??
N.N (06.11.2012)
Svar:
Vanskelig å vite om de klarer seg. Det kan f. eks. avhenge av hvor streng vinteren blir. Foring fra mennesker kan være en hjelp for disse to.
Roar Solheim (06.11.2012)
tistelfrø
Går det an å kjøpe tistelfrø til stilitsen.
M.W. (06.11.2012)
Svar:
Sannsynligvis ikke - har aldri hørt om noen som har det. Da må du kanskje plukke frøkapsler selv tidlig på høsten.
Roar Solheim (06.11.2012)
Er dette en ungfugl og hvilket kjønn?
Dette bildet av en dvergfalk tok jeg på Søre Sundtjønnhaugen i Murudalen i Sel Kommune den 18.7.11. Er det en ungfugl, og hvilket kjønn er det??
A.H. (06.11.2012)
Svar:
Ja, dette er en ungfugl, men jeg kan ikke se forskjell på kjønn hos ungfugler av dvergfalk.
Roar Solheim (06.11.2012)
Irriterende spettmeis
Har observert ei spettmeis som bruker å tømme hele fuglebrettet for frø. Den hiver ut all frø som ligg da fram til det er helt tom. Andre fugler får ikke lov å hente frø da mens spettmeisen er i gang. Vanlig?
J.M. (06.11.2012)
Svar:
Ja, dessverre! Spettmeisene kan kaste ut mange frø før den finner de den er interessert i å ta med seg for å lagre dem.
Roar Solheim (06.11.2012)
nebbdyr
Hvor gammel kan et nebbdyr bli
I.Å. (06.11.2012)
Svar:
Det må du søke svar på andre steder - dette er en fugleside.
Roar Solheim (06.11.2012)
Blå fågel
Denna knallblå fågel blev sedd från Hurtigrutens MS Polarlys någonstans mellan Trondheim och Rørvik den 16 okt. Dessvärre är där ingen exakt tid på bilden, men vi drog från Trondheim kl 12 och ankom Rørvik 20.30. Då vi var rätt nära land och det var ljust och rätt brant kustlinje är min gissning någonstans norr om Kiran. På väg söderut en vecka senare såg en annan gäst i gruppen (amerikaner)samma (eller en likadan) fågel i samma område. Vad i all världen kan det vara? kameran ljuger inte, den var verkligen knallblå. Det kommer en bild mera.
K.J. (02.11.2012)
Svar:
Dette er en måke som er fotografert i skyggen. Slike lyseffekter kan gjøre at fugler ser merkelig ut fargemessig. Merk blant annet den lyse luken på fuglens "hånd", nebbets fasong, og vingeformen. Se forøvrig https://www.facebook.com/fuglevern/posts/418299231570984
Frode Falkenberg (06.11.2012)
Gråsisik eller brunsisik?
Kan dette være en brunsisik eller er det en gråsisik?
O.M.O. (04.11.2012)
Svar:
Dette ser da vitterlig ut som brunsisik.
Frode Falkenberg (06.11.2012)
Lydfil av konglebit?
Hei!
Har observert en fugl som jeg tror er grankorsnebb eller konglebit. Er ganske sikker på at det er grankorsnebb på grunn av lyden, rolig, pludrende i toppen av grantre. Tillitsfull, brydde seg ikke om at jeg jobbet i hagen bare ca 15m unna. På grunn av motlys var det vanskelig å se fuglen, men hørte den godt. For å fastslå art trenger jeg en god lydfil av konglebit for å sammenligne med lydfilen jeg har av grankorsnebb.(ikke fuglar i Hordaland sine lydfiler)
N.N (03.11.2012)
Svar:
Prøv denne siden: http://www.xeno-canto.org/browse.php?query=Pine+Grosbeak+%28Pinicola+enucleator%29+18&species_nr=zlzmrw Det er en av de aller beste sidene med fuglelyder i Europa.
Frode Falkenberg (06.11.2012)
Snipe?
Hvilken fugl er dette? En snipeart? Bildet er tatt på meget lang avstand så kvaliteten er dårlig. Tatt på Sotra.
M. (05.11.2012)
Svar:
Dette er en fjæreplytt.
Roar Solheim (05.11.2012)
Polarsisik?
Har besøk av noen fugler som er svært lyse, slik den på bildet. Lurer på om det er polarsisk. Observert i Troms.
N.N (04.11.2012)
Svar:
Vanskelig å si sikkert når en ikke ser overgumpen, men jeg synes denne fuglen er såpass farget at jeg tror det er en gråsisik.
Roar Solheim (05.11.2012)
fugleforskning
Hei! Jeg er en gutt på 13 år som heter Markus.
på skolen vår har vi et fag som heter "forskning i praksis".
jeg har nettopp gjort ferdig en undersøkelse. Og nå skal jeg begynne på en ny undersøkelse. jeg har lyst til å forske på en fugl. (kråke, skjære, kjøttmeis) noe i den duren. men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjennomføre den undersøkelsen. så jeg lurte på om du hadde noen tips til hvordan jeg kan gjennomføre denne undersøkelsen, og hvordan jeg skal gjøre det. håper det er mulig å gjennomføre denne undersøkelsen. det jeg vil finne ut er: hvor gammel den er, kjønnet, osv.. håper det er mulig å gjennomføre denne undersøkelsen :) takk på forhånd :)
M.H.D. (05.11.2012)
Svar:
Spørsmålet er om du skal foreta dine studier ved å lese bøker eller informasjon på nettet, eller gjøre egne observasjoner. I siste tilfelle vil jeg foreslå at du gjør et forsøk med å legge ut ulik fuglemat på en forplass. Lag like store skåler/brett med f. eks. solsikkefrø, brødsmuler, havregryn, knuste jordnøtter, eller andre forsorter du kan tenke på (mais, knust korn osv.). Så kan du notere ned hvilke fugler som tar mat fra hvilke matsorter, og hvor ofte du ser hver fugleart på den enkelote mattypen. Da finner du ut hva de ulike fuglene foretrekker, og dette er en enkel og vitenskapelig riktig "forsknings2-oppgave.
Roar Solheim (05.11.2012)
ravn?
fant dette bilde sier at det er en ravn, men kan en måke bli så mye større enn en ravn?
N.N (05.11.2012)
Svar:
Bildet viser en svartbak, og en helsvart kråke. Denne fuglen er enten en kornkråke, eller en svartkråke - litt vanskelig å avgjøre ut i fra dette bildet hvilken art det er. Men det er i alle fall ikke en ravn.
Roar Solheim (05.11.2012)
Klør
Hvem av Kongeørn og Jaktfalk har sterkest klør
P. (05.11.2012)
Svar:
Kongeørn er mye større enn en jaktfalk, og har kraftigere beinmuskulatur og mye større klør.
Roar Solheim (05.11.2012)
Ikke avkom?
I flere år har et duepar ruslet rundt i hagen her, men jeg har ennå til gode å se en dueunge. En av duene er gjerne borte en periode om sommeren, og jeg har håpet på avkom, men nei.Har du en forklaring?
T.E.L. (05.11.2012)
Svar:
Dessverre, nei. Det kan være at de har unger et sted uten at du ser dem.
Roar Solheim (05.11.2012)
spurvehauk
kan den ødelege en flymotor
J. (05.11.2012)
Svar:
Det må du spørre folk med flyteknisk kunnskap om...
Roar Solheim (05.11.2012)
skadet fiskemåke
Hei.
Vi har en fiskemåke med skadet vinge som vi forsøker å hjelpe. Den sorte delen av den venstre vingen henger ned og stubber i marka . Den er så fortrolig at den nesten spiser av hånden vår. Det fine er at den kan fly, men vi tror ikke den flyr langt. Den holder seg nært huset. Vi lurer på hva som kan være galt med vingen og hvilken mat vi skal gi den gjennom vinteren. Har du noen gode råd til oss? Vi vil så gjerne at den skal overleve vinteren. Vi bor i Harstad og de fleste fiskemåkene har allerede trukket sørover.
Håper å høre fra deg.
Mvh Lise Knudsen
L.K. (04.11.2012)
Svar:
Måker er nærmest altetere, men alt av fisk er typisk bra måkemat. Kattemat som er oppbløtt kan også gå an. Umulig å si hva som kan være galt med vingen. Dersom det er et brudd, kan det leges, men det kan også gro feil slik at fuglen får nedsatt flyveevne.
Roar Solheim (04.11.2012)
Granmeis VS Løvmeis
Bildet er tatt i Lillesand. (nytt bilde samme fugl). Den er veldig klar i fargene! Kritt hvit og lys grå. Mener dette kan være en løvmeis?
V.J. (04.11.2012)
Svar:
Dette bildet viser en granmeis. De lyse feltene på vingen er typiske, de mangler hos løvmeis.
Roar Solheim (04.11.2012)
Gråmeis-Granmeis
Hei! Jeg har gleden av å følge med på fuglebrettet, og lurer på om jeg kan få se et bilde av gråmeis. Laster opp et bilde fra en matstasjon som lå her på netttet, og lurer på om det er en gråmeis?
G.K.S. (04.11.2012)
Svar:
Gråmeis er ikke et eksisterende fuglenavn, derimot granmeis. Granmeis og løvmeis kan være vanskelige å skille når du ser dem på avstand.
Roar Solheim (04.11.2012)
Merkelig fugl
Har letet på nett, nærmeste utseende fugl jeg fant er en Tretåspett. Denne er derimot like stor som en skjære, med en blå stripe på hver side (flanke). Har samme hvite og sorte mønster på ryggen men har rødlig hode og bryst. Observert nord for Narvik. Lyden den lager er litt som en skjære, men lysere i "toneart". Hva kan det være?
T. (04.11.2012)
Svar:
Har du et bilde av fuglen? Beskrivelsen av farger, størrelse og lyd stemmer mest ovberens med nøtteskrike.
Roar Solheim (04.11.2012)
Granmeis VS Løvmeis
Yrende liv på fuglebrettet nå om dagen :-) Denne lille meisen(bilde) er det en Granmeis eller Løvmeis?
J. (04.11.2012)
Svar:
Ryggfargen ser veldig løvmeis ut (grønngrå). Det kunne også hjelpe hvis du opplyste hvor i landet dette er.
Roar Solheim (04.11.2012)