Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 39 150 til 39 199 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Ugle med svømmeføtter
Finnes det noe slikt?
E.M. (19.11.2012)
Svar:
Nei, det gjør det ikke!
Roar Solheim (19.11.2012)
Hvor er det blitt av blåmeis??
Har mange fugler i kosten vinterstid.Reagerer på at i år finnes det ingen blåmeis blandt gjestene.Det har i alle år vært god blanding av både blåmeis og kjøttmeis.Er det en tilfeldighet?
X.B. (19.11.2012)
Svar:
Blåmeisa pleier å være en stabil gjest på foringsplassen og er i Hagefugltelling vært år nr. 2 bak kjøttmeis.
Ved Falsterbo Fågelstasjon på sydspissen av Sverige var det i år et rekordtrekk av blåmeis. Dagsrekorden ble 87 000 meiser. I enkelte år hvor frøproduksjonen svikter så kan det utløse store forflytninger av blåmeis hvor også mange drar ut av Skandinavia.
Det blir spennende å se på Hagefugltellingen siste helga i januar om din observasjon samsvarer med resten av landet?Morten Ree (19.11.2012)
raring
Eg har sett ein fugl som liknar mest på ei erle. Den var større og var gul-kvit på hovudet og litt der som erla er svart. Oppførselen var også lik erla.
I.V.K. (18.11.2012)
Svar:
Jeg går ut i fra at du bruker linerle som sammenligning for din observasjon. Vi har to andre arter som er helt lik linerle i kroppsform, det er den litt større vintererla og gulerle. Disse har mye gult i fjærdrakten, men hode har en mer gråblå fargetone.
Se bilder og les om disse to erlene ved å søke dem opp på Norsk Fugleatlas under nedenstående link: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (19.11.2012)
Havregryn mm.
Jeg ser Marte stiller samme spørsmål og siden du går god for spørsmålene hennes, så går jeg ut fra at fuglene tåler havregryn? Jeg er litt redd de kan sette dem i halsen eller noe slikt. Jeg er også opptatt av kvalitet. Jeg vet ikke engang om de liker havregryn. bygg, hvete og rug, men på meg virker det som naturlig føde?. villfuglblandingen er ikke småfuglene så glad i virker det som.
Forøvrig er jeg glad for at det finnes en slik flott side. På forhånd takk!:)
M. (19.11.2012)
Svar:
Lettkokt havregryn er god fuglemat. Når det gjelder havre og andre kornprodukter så er det best å legge ut maten på bakken under en busk eller tre. Arter som gulspurv, gråspurv, bjørkefink med leter instinkvis etter mat på bakken og vil helst ha den servert der.
Morten Ree (19.11.2012)
Svarte solsikkefrø
Dette er ikke et spørsmål, og jeg mener Solheim svarer feil på spørsmålet om mating med svarte solsikkefrø. De er til for oljepressing. Kjernen sitter fast i skallet ...og alle har vel sett hvordan dompap, grønnfink o.fl skreller solsikken i nebbet. Det går jo ikke med de svarte. Hos oss blir det meste liggende på bakken.. Styr unna!
I.M.S. (19.11.2012)
Svar:
Det har alltid vært en diskusjon rundt hvilke frøtyper av solsikke som er de beste. Her til lands har vi markedsført de stripete frøene som de beste pga. høyt fettinnhold, mens de svarte frøene ikke er like bra grunnet sitt høye innhold av olje. Som en kuriositet kan nevnes at svenskene ofte fremhever de svarte frøene som det beste fuglefor og i USA brukes nesten utelukkende de svarte solsikkefrø.
Les mer om dette på side 12 og 13 i Fuglevennens høstnummer 2008 på denne linken: http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/4b62cfe69c928/fvh08nettutgave.pdfMorten Ree (19.11.2012)
Hvilken fugl er dette?
Tatt i Alta 18.11.12. Det eneste vi finner som ligner er munken. Men er den i Finnmark midt på vinteren? Mørketid og enkelt kamera gjorde at bildet ikke ble godt.
E.K. (18.11.2012)
Svar:
Ja, dette er en munk, en hunn eller en ung hann.
Roar Solheim (18.11.2012)
Mating av småfugler vinterstid på hytta.
Er det noen som helst betenkligheter med å fore småfuglene vinterstid på hytta, ettersom det blir en del til og fra?
A.H. (15.11.2012)
Svar:
Nei, det er det ikke. Fuglene finner som regel alternative matkilder når det er tomt på en foringsplass. Men hvis dere henger ut fett, og halve kokosnøtter, så vil dette kanskje være mat som varer lenger enn f. eks. frø.
Roar Solheim (18.11.2012)
Seilere
Vi har lenge hatt seilere under takstein på huset.Svaleungene har flyveøvelser,men har aldri sett det samme hos seilerne.Jeg kan høre ungene under steinene,men plutselig er de borte!FLYR de bare vips til Afrika?
S.K. (16.11.2012)
Svar:
Seilerne MÅ kunne fly når de kaster seg på vingene, for de klarer ikke å lette fra bakken. Hvert år kommer rapporter fra folk som finner seilerunger som har havarert på bakken, og mange lurer på hva slags fugler dette er, siden de ikke er kjent med utseendet til unger av tårnseiler. Som regel holder det med å kaste dem opp i lufta. Tårnseilerne forsvinner veldig raskt, langs Sørlandskysten drar de omkring 20. august, og da er de plutselig vekk fra den ene dagen til den neste. Det samme gjør makrellternene.
Roar Solheim (18.11.2012)
Puffet havre som fuglemat?
Fant en pose med Puffet havre bakerst i skapet. Sånn som man spiser som frokostblanding med melk på. Den er gått ut på dato, men lukter ikke vondt. Kan jeg gi puffet havre til fuglene?
A. (17.11.2012)
Svar:
Puffet havre inneholder ikke salt eller andre tvilsomme stoffer, så det burde gå helt fint å legge dette ut til fuglene.
Roar Solheim (18.11.2012)
Art
Hei lurte på hvilken art dette er. Er en piplerke, men hvilken?
B.B. (17.11.2012)
Svar:
Ja, dette er en piplerke, men bildet er litt for dårlig til å kunne si noe sikkert. Mistenker imidlertid helst heipiplerke.
Roar Solheim (18.11.2012)
problemer med katter
Hei! Jeg har akkurat begynt å mate fugler og har stor glede av det. fått besøk av flere meiser, flaggspett og nå har akkurat nøtteskrika kommet og jeg gleder meg hver dag om jeg får se noen nye arter! men sammen med fuglene så dukket kattene opp...jeg har to hunder og fuglematere og brett er hengt opp i hundegården for det er der jeg får sett fuglene fra stua. både jeg og bikkjene har skremt vekk kattene men alikevel så skjedde det som ikke skulle skje,nemlig katta ble fanget i hundegården av bikkjene og det ble slagsmål. tror det gikk bra med katten og det var kun den ene hunden som ble klort til blods i ansiktet. Heldigvis gikk det bra denne gangen men hva med neste gang...veldig trist hvis jeg må slutte å mate fuglene på grunn av nabokattene!dessuten er det ikke noe morro hvis kattene skal fuglene jeg mater! kanskje ikke hit dette skal men jeg er rådvill og lurer på om du har vært borti noe lignende og om du har noen gode råd? vil så gjerne kose meg med fuglene!
K. (18.11.2012)
Svar:
Løse katter er et gjentagende problem, både for fuglematere og for andre (katteskit nedgravd i hagen f. eks.) Hvis du ikke hadde hatt hunder, kunne du kanskje ha forsøkt med å strø ut chillipepper eller andre stoffer som kattene ikke liker lukten av. Men dette vil sikkert også kunne plage hunder, så da må andre løsninger søkes. Skulle i utgangspunktet tro at hundene ville få katter til å holde seg på avstand, så vi har dessverre ikke noen gode forslag til hvordan dette problemet kan løses.
Roar Solheim (18.11.2012)
Småfugler
Hei!
Har hengt ut fuglemat i mange år her i Oslo (Nordstrand), de siste årene har det dabbet veldig av på aktiviteten, og nå i november har jeg nesten ikke sett en eneste lite fugl. Hvor er dem? Synes det er veldig rart at det er så liten aktivitet. Har kattehold en viss innvirkning på dette? Det kryr av katter rundt om kring.
O.R. (14.11.2012)
Svar:
Fuglenes variasjon i forekomst på forplasser er veldig variabel gjennom året, og fra sted til sted, så det er nesten umulig å gi et godt svar på hvorfor fuglene plutselig kan utebli på en forplass, dessverre.
Roar Solheim (15.11.2012)
Hvor lang kan en ørn bli?
hvor lang kan en ørn bli? har en oppgave på skolen som jeg skal finne ut litt om ørnen!
Håper på svar!
KLEM!
M. (14.11.2012)
Svar:
En kongeørn blir ca 80-90 cm i lengde, mens en havørn blir ca 75-95 cm. Vingespennet hos disse to ørneartene er 190-225 cm hos kongeørn, og 190-240 cm hos en havørn. Hunnfuglene er større enn hannene.
Roar Solheim (15.11.2012)
Svaner
I flere år har jeg fulgt 2 svaner i Smestadammen. Ifjor fikk de 5 unger, iår ca den 10.juni har de fått 7 unger. Helt til 1.november ifjor var ungene ved foreldre, da ble de plutselig borte. Det samme skjedde iår: ungene blir borte og kommer ikke tilbake året etter. Spørsmål: hvorfor tåler ikke foreldrene ungene neste år? Alltid bare 2 svaner.
L.B. (14.11.2012)
Svar:
Svaner er territorielle, og på vårparten jager de voksne svanene vekk fjorårets unger før de starter årets hekkesesong. Om vinteren holder unger seg sammen med sine foreldre, både hos svaner og hos gjess.
Roar Solheim (15.11.2012)
mating av fugler
Hei. Jeg lurer på om det er noe galt i å mate fugler med brød?Noen sier at det sveller opp i magen på dem. Jeg driver med hest og hester skal bare ha brød som er helt tørt..Fuglene i hagen min får solsikkefrø og meiseboller, men er det skadelig på noe vis for ender, duer etc å få brød? Og er det greit å gi småfuglene havregryn? Hilsen Marte.
M.B. (13.11.2012)
Svar:
Du kan trygt mate fugler med brød - det har aldri kommet noen observasjoner eller rapporter om at det er skadelig for noen fugler (vel og merke hvis dette er noe de i utgangspunktet KAN spise).
Roar Solheim (15.11.2012)
En litt rar kråke..
på Orkanger i dag.
B. (14.11.2012)
Svar:
Dette er ei kråke med noen fargeløse vingefjær. Dette ser en nokså ofte hos enkelte kråker, og det kan skyldes dårlig med mat under ungeperioden.
Roar Solheim (15.11.2012)
Spørsmål om Falk.
Hvilke falker er istand til å ta ryper, dets kyllinger og evt. egg?
A.H. (15.11.2012)
Svar:
Dette er bilde av en dvergfalk. Det er først og fremst jaktfalken som jakter på ryper, men den spiser ikke egg, og sannsynligvis heller ikke små kyllinger.
Roar Solheim (15.11.2012)
Hvilken fugl er dette??
Hvilken fugl er dette??
B.M. (15.11.2012)
Svar:
Dette er en nøtteskrike.
Roar Solheim (15.11.2012)
Pepperkake til fuglen???
Du har tidligere svart "ja det kan du nok trygt gjøre" på et spørsmål om fuglene kan spise ..._pepperkaker_??? Jeg har alltid hørt at det er livsfarlig for fuglene å spise krydret mat??
N.N (11.11.2012)
Svar:
Generelt skal man ikke legge ut krydret (spesielt ikke saltet) mat, men jeg tror peppermengden i pepperkaker er såpass liten at dette ikke betyr noe.
Roar Solheim (14.11.2012)
flygeøglen
1. hva spiser flygeøglen?
2. hvor høy, vekt og lengde er flygeøgelen?
3. når levde flygeøgelen?
V. (13.11.2012)
Svar:
Dette må du spørre en paleontolog om.....
Roar Solheim (14.11.2012)
Steigen
Heisann!
Har spurt litt rundt, og søkt en del.
Hvilke arter vil du regne med at jeg kan finne i Steigen?
Vil du tro det er mye ugler der? Hører at det er mye Havørn der, hva med Kongeørn og fiskeørn?
Andre spennende fugler som falker? Hva tror du?
Dreyersnaturogfoto.blogspot.com
M.K.D. (13.11.2012)
Svar:
Heisann. Vi har på ingen måte en komplett oversikt tilgjengeluig over alt som er påtruffet i Steigen, men jeg vil tro at det ikke er så mange arter som mangler på denne artslisten: http://artsobservasjoner.no/fugler/uttag_artlista.asp?kommunkod=1848
Listen er basert på rapporter fra mange observatører i Steigen i perioden fra midten av 70-tallet og fram til i dag (flest observasjoner etter 2006).Frode Falkenberg (14.11.2012)
Hvilken fugl er dette
Vi har en fugl på meisebollen vår og lurer på hvilken art dette er.
Bildet er tatt 13.11.2012
S.B. (14.11.2012)
Svar:
Bildet viser en spettmeis. Les mer om spettmeisen på http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=509
Frode Falkenberg (14.11.2012)
Foringsbur for svarttroster og småfugler.
Hei og takk for det lærerike nettstedet!
Forer fuglene fast på hytten og her i Bergen. Ønsker å få laget et foringsbur der kråker og sjærer ikke kommer til, særlig er jeg opptatt av at trostene skal kunne bruke buret. Buret vil bli hengt opp i "trostehøyde", da disse fuglene ikke vil ete for høyt oppe, ser det ut til.
Vil være svært glad for tips om hvilke dimensjon, størrelse jeg bør bruke på nettingen for at trostene kan få nytte foringshuset.De store fuglene, skjærer ol. får servering et annet sted. Tenker at når snøen kommer kan det bli fine saker med mine hjemmelagde maiseboller ++, inni buret, til trostene.
Blir svært glad for tilbakemelding.
Hilsen Trostis.
N.N (11.11.2012)
Svar:
På hjemmesidene er gamle nummer av Fuglevennen lagt ut. Du finner linken i øvre menyvalg lengst til høyre under "Tidsskrift". Gå til nr. 2-2007 så kan du lese om "Skjæresikker foringsplass" på side 8. Mulig at maskevidden på nettingen brukt på bilde blir litt for trang for svarttrost. Sjekk med forhandlere av netting om de kan ha noe som er f.eks. ca. 7 cm i diameter på maskene. Ellers kan du konstruere noe selv ved hjelp av trelekter.
Morten Ree (13.11.2012)
Skadet due?
Hei!
Jeg fant denne i hagen på Malmøya, Oslo i dag morges. Den virker nesten tam, da den ikke flyr sin vei eller prøver å hakke med nebbet når jeg løfter den opp. Den er antagelig vis syk ettersom det ikke ser ut til at den har skadet vingen. Oppbevarer den i en eske i stuen og har gitt den litt vann og litt frø og brød, men den har ike spist noe.
Lurer på om det er en skogsdue eller en ringdue, og hva jeg skal gjøre med den. Er det noen vetrinærer som kan mye om duer eller skal jeg bare se om den kommer seg i løpet av noen dager?
Mvh.
Linn Ørmen
N.N (13.11.2012)
Svar:
Du har sannsynligvis glemt å henge med bilde, derfor vanskelig å si hvilken due det er, men det kan godt være en bydue! Dua kan være syk eller har vært utsatt for en kollisjon f.eks. mot vindu eller bil. Den kan ha blitt påført hjernerystelse som gjør at den trenger litt hvile før den evt. kan fly igjen. Men den kan også ha fått indre skader og vil da kanskje omkomme. Gi den litt tid og prøv deretter å sette den ut i det fri for å se om den flyr. Avivet-klinikken i Oslo har god greie på fugler, men husk at en evt. behandling kan bli kostbart.
Morten Ree (13.11.2012)
Trekkfugler i V-formasjon
Hvilke trekkfugler flyr i V-formasjon, hvor vanlig er det?
M.H. (13.11.2012)
Svar:
Gjess, skarv og traner flyr i V-formasjon. Blant flokker med ender er det som regel å fly i lang rekke som er det vanligste.
Morten Ree (13.11.2012)
Delfiafett
Dette er vel ikke egentlig et spørsmål, men heller et svar. Vi laget meisebolle med Delfiafett i fjor. Fuglene nektet å spise den. Senere leste jeg et sted at det ikke var så lurt å bruke denne typen fett. Så nå bruker vi Flott matfett. Og det går unna!
I.F. (11.11.2012)
Svar:
Vi har fått flere meldinger som støtter dine observasjoner. Så det er tydelig at Flott matfett er det beste for fuglene.
Morten Ree (13.11.2012)
Bokfink
Tok bilde av to bokfinker på Syjørdal som hadde en klump om den ene foten. Trodde først det var rusk som hadde satt seg fast, men en mente det kunne være sykdom. Har du/dere noe svar her?
B.E. (13.11.2012)
Svar:
Dette ser ut som et klassisk tilfelle av papillomatose. Denne tilstanden ses av og til småfugl, særlig finkefugler, og forårsakes av vertsspesifikke "vortevirus". Dersom utvekstene blir omfattende, slik som i dette tilfellet, er det sannsynlig at de er generende. De er imidlertid godartet av natur og fuglene vil etter hvert spontant kvitte seg med dem.
Morten Ree (13.11.2012)
sidensvans
når trekke sidensvans normalt sydover
Å.R. (11.11.2012)
Svar:
De fleste av sidensvansene vi ser i Norge nå vinterstid kommer fra de nordlige barskogene i Russland. Disse trekker nedover Skandinavia på leting etter frø og bær. I gode bærår kan vi se sidensvans hele vinteren, men ofte "spiser" de seg lenger og lenger sørover og i enkelte år kan de ende opp helt ned til det sørlige Europa, f.eks. i Italia. Flokkene med sidensvans dukker normalt opp i oktober og november og de vil returnere mot hekkeområdene i perioden mars til mai.
Les mer om sidensvans her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8832&vis=Morten Ree (13.11.2012)
Forskjell på Granmeis og Løvmeis
Hei! Hvordan ser jeg forskjell på en Granmeis og en Løvmeis?
E.M.W.H. (11.11.2012)
Svar:
Granmeisa har en grå tone i sin fjærdrakt, mens løvmeisa har en brun tone. Et av de beste kjennetegn er at granmeisa har en lys stripe langsetter en sammenlagt vinge, noe ikke løvmeisa har. Granmeisas hette strekker seg som regel lengre bak i nakken og strupeflekken er større enn hos løvmeis. Lyden er også forskjellig. Hør lyder her: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Morten Ree (13.11.2012)
konglebit
hvor mye veier en konglebit
H. (12.11.2012)
Svar:
En konglebit veier ca. 55 gram.
Morten Ree (13.11.2012)
Hvilken Ugle?
Hei!
Jeg så denne ved gardermoen, ganske svær ugle. Men det ble dårlige bilder så vanskelig å identifisere, men jeg vet ikke om dere kanskje klarer å se hvilken ugle det er?
På forhånd takk for hjelpen! :) mvh Martin
M. (12.11.2012)
Svar:
Mest sannsynlig en kattugle. Hele profilen samt stedet du så den tyder på det.
Se bilder og les mer om kattugle her:http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5750&vis=Morten Ree (12.11.2012)
Grønne fuglar
I Kew Gardens i London 5.11. såg me eit par fuglar som kom seilande lågt under trea. Me såg dei frå sida/ovanfrå, og dei såg einsfarga grønne ut. Ein skimrande (kan vera frå solskinnet) mellomgrønn farge. Me ville gjerne veta kva for fugl det var.
Mvh
A.M.L. (10.11.2012)
Svar:
Du har nok truffet på papegøyen halsbåndparakitt. Den finnes normalt i Sør-Amerika, men rømte fugler har etablert populasjoner blant annet i London. Les mer på http://no.wikipedia.org/wiki/Halsb%C3%A5ndparakitt
Frode Falkenberg (12.11.2012)
Sidensvans
Hei.
Oppdaget i dag en sidensvans i hagen like ved foringsplassen. Dette er første gang vi har hatt besøk av denne arten. Luere på om det er vanlig på denne kanten av landet? Vi bor i Sola kommune i Rogaland.
Vennlig hilsen Ronny.
N.N (11.11.2012)
Svar:
Fra og med oktober og utover vinteren kan sidensvansen påtreffes på vestlandet. Arten er en nomadisk fugl utenom hekketiden, og påtreffes gjerne der det er god tilgang på bær. Forekomsten varierer mye fra år til år, og i høst har det vært bra med svanser på Vestlandet. Fuglen du har tatt bilde av er en ungfugl som ble født i sommer. Sidensvansen finnes hekkende i taigabeltet fra Pasvik og østover.
Frode Falkenberg (12.11.2012)
Skjære-bæsj?
Dette "faller" ned fra himmelen. Er det skjærebæsj, eller flyver de rundt med kattebæsj for å lage rede? Skikkeli guffent fordi det lander rett ved inngangsdøra vår.
I.H. (08.11.2012)
Svar:
Ikke lett å si hva dette er. Det kan se ut som noe som er gulpet opp, eller rett og slett hundemøkk. Har aldri hørt om at kråkefugler plukker opp dette for å slippe det ned igjen, så dette forblir nok en lite mysterium videre...
Roar Solheim (09.11.2012)
Hærfugl
Hei, jeg tok bilde av denne på jobben (Åmot i Modum kommune),hvor sjelden er denne gjesten ?
S.R.R. (09.11.2012)
Svar:
Hærfuglen er en tilfeldig gjest i Norge, men blir sett hvert eneste år. I høst har det kommet flere rapporter om observasjoner fra ulike steder i Sør-Norge.
Roar Solheim (09.11.2012)
Hvilken fugl?
Hvilke trost? Tatt i Brønnøysund.
J.H. (06.11.2012)
Svar:
Gråtrost.
Morten Ree (07.11.2012)
Hegrer i folketroen
Angående spørsmål om hegrer i folketroen: For dem som er interessert i fugler og folketro anbefales Pål Hermansens "Fuglenes magi." Der kan man blant annet lese at hegrene ble regnet som den mest presise og følsomme værvarsleren av alle fugler, blant annet varslet den storm ved å legge hodet på brystet og snu det mot den kanten uværet kom fra. Hegrenes fiskelykke ble forklart ved at føttene skilte ut et stoff som var uimotståelig for fisker, og man kunne sikre seg fuglens fiskeegenskaper ved å gni hender og legger inn med hegrefett.
B.S. (01.11.2012)
Svar:
Dyr og fugler har en form for "innebygd barometer" i kroppen som gjør at de tidlig føler lavtrykk/høytrykk og kan på denne måten være forberedt i forhold til den type vær som kommer. Når det gjelder hegrens fiskelykke så har jeg ikke hørt dette før, men det er mye mellom himmel og jord vi ikke vet.
Morten Ree (07.11.2012)
Nøtteskrike
hei. Har sett ei nøtteskrike på reinøya i Karlsøy kommune i nord Troms. Er dette normalt. Den er hær nå. Å vi ser den ofte...
M.L. (01.11.2012)
Svar:
Nøtteskrika er sparsomt utbredt i Nord-Norge, men er hekkefugl til og med Finnmark fylke. En sjekk på Hagefugltellingen siste helga i januar i år, viser at det ble registrert nøtteskrike på 17 % av foringsplassene i Troms, med tilsammen 17 individer. I Finnmark var det også registrert nøtteskrike i et antall av fem.
Se utbredelseskart og les mer om nøtteskrike her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11429&vis=Morten Ree (07.11.2012)
kongeørn
Hva slags fvingeform har kongeørnen?
A. (31.10.2012)
Svar:
Hos kongeørn så smalner vingen inn litt mot kroppen,vingen holdes ofte litt løftet, som en litt flat V-form, de lange håndsvingfjærene ytterst på vingen spriker. Vingene er lange og ganske jevnt bred. Voksne fugler har mørk vingeunderside, mens unge fugler har store hvite felt under vingene. Flyr ofte i glideflukt eller langsomme vingeslag.
Les om kongeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3801&vis=Morten Ree (07.11.2012)
kongeørn
hvor stort vingespenn har den?
G. (31.10.2012)
Svar:
Hos kongeørn som hos andre rovfugler så er hunnen størst, den har et vingespenn på 208 til 224 cm, mens hannen varierer mellom 185-210 cm. Vekten varierer med årstidene og hvor mye mat som finnes, hunner er veid fra 3,3 til 6,7 kg, mens hannens vekt er fra 2,7 til 5 kg.
Se bilder og les mer om kongeørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3801&vis=Morten Ree (07.11.2012)
gråhegra
hei der har i flre dage vært en liten flokk med hegra neden for huset vårt, mellem 5 og 11 fugle. er det vanlig på denne årstid. vi har ikke set det før, og vi har boet her siden 88.
N.N (31.10.2012)
Svar:
Svært mange hegrer overvintrer langs norskekysten og er derfor et vanlig syn vinters tid. De kan også ses ved isfrie vann og elver i innlandet. Mens andre hegrer trekker ut av landet, ofte til De Britiske øyer, på vinteren.
Morten Ree (07.11.2012)
Emneoppgave trekkfugler
Er det flest trekkfuglearter eller standfuglearter i Norge?
N.N (30.10.2012)
Svar:
Svært mange av våre hekkefugler er såkalte streiffugler. Enkelte streifer vidt omkring i Skandinavia, andre forflytter seg fra innland til kyst (ender, lommer osv.), hos andre arter trekker noen ut av landet mens andre blir igjen, ofte i ulike antall fra år til år alt etter hvor mild og snøfattig vinteren er. Derfor er ditt spørsmål umulig å svare helt eksakt på.
Etter en grov opptelling av de ca. 230 hekkende fuglearter vi har i Norge viser at ca. 140 (61 %)er trekkfugler, ca. 50 (22 %)er standfugler og ca.40 (17 %)er streiffugler.Morten Ree (07.11.2012)
Forskjell på kjønn?
Hei!
Er det mulig å skille han-dverggås og hun-dverggås ved å se på utseendet?
M.B.S. (25.10.2012)
Svar:
Generelt er kjønnene like og i alle fuglebøker beskrives de som like. Men de finnes visse forskjeller. Hann er marginalt større, har tynnere buk, og ikke minst et mer boksformet hode enn hunn som har mer avrundet hodeprofil. Det er også betydelig forskjell i atferd i henhold til aggressivitet, årvåkenhet og tid brukt på beiting.
Tomas Aarvak (07.11.2012)
Skjære
Vet at det finnes to arter av Skjære i Norge en sørlig og en nordlig( pica pica). Men hva er det fullstendige latinske navnet på disse to, evt den sørlige underarten? Og hvor går grensen for utbredelsen av de to arter?
H.M. (30.09.2012)
Svar:
Det er 13 ulike underarter av skjære i den palearktiske og orientalsk region hvorav to hekker i Norge.
Den desidert vanligste er nominatarten pica pica, mens det i Øst-Finnmark hekker noen par av underarten pica fennorum (Finsk skjære).
Les om skjære og utbredelse på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11451&vis=Morten Ree (07.11.2012)
Spørsmål:
Finner vi dompapp så langt nord som Harstad og Tromsø, og hvilke årstid?
N.N (28.10.2012)
Svar:
Dompapens utbredelse i Norge følger stort sett barskogens utbredelse. Derfor er de tetteste bestandene på Østlandet og i Trøndelag. Men den hekker over hele landet og i Nord-Norge kan den hekke i ren bjørkeskog, helst med godt innslag av einebusker.
Les om dompap og se utbredelseskart ved å gå på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12155&vis=kartMorten Ree (07.11.2012)
Sammetshätta?
Trodde det var min förste svarthätta. Enligt min "Europas fåglar" är det en sammetshätta. Hustrun pekade den direkt ut på bilden --- hon är icke-ornitolog. Hela huvudet är svart. Honan brunare. Var där igår fredag. Grevlingveien 49, 3029 Drammen. Husets NV hörn. Ses ibland i rips-busken. Fuglevakta föreslog svartstrupe. Absolut ikke. Obsavstånd 4 m. Mycket förundrad ...
Jag är generellt dålig på sångare och vadare. Kan rovfåglar ganska bra. Tog KÖ på lätet i somras.
Om detta är intressant att kolla så är vi borta i helgen. Sätt en expert på min trapp!
C.G. (29.09.2012)
Svar:
Synes at dette stemmer ganske bra med en hann og hunn av munk (svarthätta).
Morten Ree (07.11.2012)
Sidensvans mysterium
Hei!
Jeg har nå vært sørgelig vitne til en ny død sidensvans daglig i en uke snart! Av en eller annen grunn er det kun denne arten som flyr ned vinduet vårt og dør momentant. Det er svært trist å oppleve dette på daglig basis. Er det noen grunn til at denne arten er så dårlig på å se hva som er vinduer og ikke?
C.A. (07.11.2012)
Svar:
Det tror jeg ikke noen kan svare på, dessverre. Det eneste som kan gjøre sidensvans mer utsatt for vinduer enn andre, er at de nå på høsten ofte flyr ned i hager til bærbusker for å spise, og da flyr mer inne mellom hus og vinduer enn mange andre fugler. Men det er ikke noe annet ved sidensvansens bygning eller biologi som skulle tilsi at de har større tendens til å fly mot vinduer enn andre arter.
Roar Solheim (07.11.2012)
Ender
Hei, jeg lurte på hva det er som gjør at ender kan være i isvann uten at de fryser?
L. (06.11.2012)
Svar:
Fuglene har et varmevekslingssystem når blodet går ned til beina. Kaldt blod fra føttene varmes opp av blodårer fra kroppen med varmt blod. Blodet som går ned i føttene kjøles da ned, og fuglen får ikke et stort varmetap gjennom føttene. Likevel ser en at de opplever at det er kaldt på beina, for i kaldt vintervær trekker gjerne ender og svaner føttene opp i fjærdrakten når de ligger på isen.
Roar Solheim (06.11.2012)
Delfia kokosfett
Tenkte å kjøpe delfia matfett til fuglene, men nå står det herdet kokosolje på pakken. Er det ok for fuglene? Jeg har brukt natur smult til nå og den er meget populær, men nokså dyr.
M.M.E. (06.11.2012)
Svar:
Det er nok helt OK dersom fuglene vil spise det, og det tror jeg de vil.
Roar Solheim (06.11.2012)
Svaneunger
Bor ved vannet, og har ofte besøk av svanepar. Har oppdaget at det er 2 unger uten foreldre her. Ser de er mye mindre enn unger som har foreldrene sine. De blir konstant jaget av de andre parene, og er en enslig svane her som er ekstremt aggressiv mot de. Har de noe sjangs til å overleve vinteren?? Er det evnt noe jeg kan gjøre for å hjelpe de??
N.N (06.11.2012)
Svar:
Vanskelig å vite om de klarer seg. Det kan f. eks. avhenge av hvor streng vinteren blir. Foring fra mennesker kan være en hjelp for disse to.
Roar Solheim (06.11.2012)