Spør en ornitolog

Stokkand og myting 2

Når stokkandhannene myter på sommeren, samler de seg da et annet sted en der hvor hunnene og ungene er? Hvor(i hvilken type miljø)i så fall? Velger de et sted hvor de er mindre utsatte for farer ettersom de ikke kan fly under myteperioden?

A. (30.11.2012)

Svar:

Jeg er usikker på hva stokkendene gjør. Tror hanner holder seg sammen med en del hunner, for jeg tror jeg ser begge kjønn sammen i myteperioden. Derimot er det en tydelig deling av kjønenne hos mange andre ender, med hensyn til hvor de er når de skifter vingefjær. Ærfuglhanner flyr sørover i Skagerrak og holder seg sammen i flokker under dette fjærskiftet.

Roar Solheim (05.12.2012)

Finner de igjen det de hamstrer.

Jeg har hyppige besøk av spettmeisen på brettet. Han er en arbeidsom fyr og hamstrer solsikkefrø. Finner de igjen maten, og når leter de maten opp igjen?

A.H. (05.12.2012)

Svar:

Ja, fugler har et helt fantastisk rom-minne. De kan trolig huske tusenvis av hjemmesteder, men selvfølgelig glemmer de noen. Det er denne glemselen som hassel og eik drar nytte av, når de "lokker" nøtteskriker og nøttekråker til å gjemme store nøtter i bakken. Noen fugler dør jo også i løpet av vinteren, og da blir frøene liggende og kan spire neste vår. Spettmeisen bruker mye av de lagrede solsikkefrøene som startfor når de går til hekking (altså ikke som mat til ungene sine, men til de to voksne fuglene).

Roar Solheim (05.12.2012)

Fugler i skogen i Asker

Oppdaget 3 fugler i dag under en skogtur i Vardåsen i Asker. Ikke sett tidligere. På størrelse med en litt liten trost, men mer rund eller lubben. Hele fuglen var brunaktig, gyllen, med et rustrødtaktig hode. Kom helt innpå, de drakk vann på en issvull. Hva kan det være?

N.N (05.12.2012)

Svar:

Ikke helt godt å si. Du kan ha sett tre hunnfugler av svarttrost, men det er mindre sannsynlig (bare enkelte hunner overvintrer). Hunn eller ungfugl av konglebit KAN kanskje være mulig, de har gyllent hode, men er ellers veldig gråaktige i resten av kroppen. Sjekk bilder av konglebit.

Roar Solheim (05.12.2012)

Rumpetroll

Hvordan puster rumpetroll?

M. (05.12.2012)

Svar:

De puster med gjeller.

Roar Solheim (05.12.2012)

Linfrø og fugleblanding for innefugler i meiseboller?

Har tenkt å fôre småfuglene sammen med barnebarna i vinter. Tenker det er en fin måte å lære de forskjellige fugleartene. Vi skal lage meiseboller av kokosfett og fuglefrø sammen. Kan vi f.eks. bruke frøblanding for innefugler og linfrø i tillegg til solsikkefrø og nøtter? Syns solsikkefrøene er så store til de minste fuglene. Tenkte å lage noen meiseboller med små frø og noen med solsikkefrø og evt. nøtter. Ellers tenkte vi å legge linfrø, brødsmuler og havregryn under buskene til de andre så ikke skjæra og større fugler så lett tar alt.

M. (29.11.2012)

Svar:

Linfrø går greit. Når dere støper deres egne meiseboller så husk å kjøpe ferdig reskede solsikkekjerner. Bruk enten Flott matfett eller kokusfett som har vist seg som det bestet fettet å blande med. Fint at dere også forer på bakkenivå da mange av våre spurvefugler (spesielt gulspurv) liker å finne maten der. Anbefaler at du bruker Fuglevennens nettsider aktivt for å lære barna om fugler. Fuglespillene og linken til Norske Fugler (Fugleatlas) er fint å bruke. Det samme er menyvalget "Tidsskrifter" med pdf av gamle blader.

Morten Ree (05.12.2012)

Storfugl, tiltak ved liten bestand

Om man ønsker og øke bestanden av storfugl i et område, hvilke tiltak kan man iverksette bortsett fra bevaring av voksen skog, redusere trykket av rovvilt og jakt. Kan man på noen måte tilrettelegge for fuglene slik at overlevelsgraden og evt. størrelsen på kullene øker?

N.N (04.12.2012)

Svar:

Viktigste faktorer for storfugl er god næring og godt skjul. Bevaring av sumpskog og elvekantskog er trolig veldig viktig, i tillegg til at det må være tilstrekkelig med gammelskog for at fuglene skal trives.

Roar Solheim (04.12.2012)

Flt havørnen også i mørket å jakter?

Heisann..
Jeg undrer på om Havørnen jakter i mørket og om den også er aktiv om kveld/natten?

L.K. (04.12.2012)

Svar:

Den kan i alle fall jakte i skumring og demring, og det må den for å kunne overleve nord for polarsirkelen om vinteren.

Roar Solheim (04.12.2012)

Hvilken fuglesort

Hei! Foreldrene mine har en fuglekasse med kamera i. Nå nettopp har de oppdaget at det overnatter to fugler i den stort sett hver natt. Men vi vet ikke hvilken sort det er. fuglen er spraglete på ryggen og hvit/lys på hodet. Klarer du ut i fra bildet og se hvilken sort det er?

A.G.M. (04.12.2012)

Svar:

Dette er nok en pilfink (sort flekk i lyst kinn).

Roar Solheim (04.12.2012)

transfett

Vil ikke Delfiafett eller Flott fett skade fuglene siden det er transfett? Er det en løsning å bruke usaltet smør i stede?

B.H. (04.12.2012)

Svar:

Tror ikke problematikken omkring transfett er noe vi trenger å bekymre oss om med hensyn til ville dyr og fugler - det er noe vi mennesker med unaturlig langt livsløp engster oss for.

Roar Solheim (04.12.2012)

Hva kan dette være ?

Er dette ei blåråke ? Eller en rømt burfugl?
Fronten er turkis. Dårlig observasjonsbilde dessverre, og lang avstand.

G.M. (03.12.2012)

Svar:

Dessverre ikke mulig å si fordi bildet er så uskarpt.

Roar Solheim (04.12.2012)

Skjærpiplerke eller Heipiplerke?

Søkte næring ved sjøkanten. Er dette Skjærpiplerke da? 02.12.12 i Brønnøysund

J. (03.12.2012)

Svar:

Ja, dette er nok en skjærpiplerke. Den er olivengrågrønn på ryggen, helt ulikt heipiplerke.

Roar Solheim (03.12.2012)

Hvilken art ?

Kan dette være en stjertand ?

N.N (03.12.2012)

Svar:

Ja, dette er en stjertand hunn. Fint bilde!

Roar Solheim (03.12.2012)

Spurvemat

Her på Hundvåg hvor vi bor, er det mye spurv. Om vinteren mater vi fuglene med villfuglefrø via et fuglebrett. Spurven "kaster" maten rundt seg slik at den havner i buskene og på bakken som er under brettet. Det går fort med et par kilo korn på 2-3 dager. Hvorfor "kaster"spurven maten rundt seg slik? Er fordi spurven helst vil ha maten på bakken?

A.G. (03.12.2012)

Svar:

Nei, det skyldes helst at spurvene vil ha en bestemt frøtype av blandingen, og kaster unna de andre frøene inntil den finner det den vil ha. Derfor er ofte ikke slike blandinger så gunstige, men bedre å fore med ulike frø i adskilte automater.

Roar Solheim (03.12.2012)

Spørsmål:

Finnes det noen fugler som overvintrer på Turøy? I så fall hvilke?

I.T. (03.12.2012)

Svar:

Hei Ingrid. joda, det er mange arter som overvintrer å Turøy. I sjøområdene rundt øya kan du finne mange dykkender og alkefugler, samt havørn, skarv og måker. På land overvintrer mange spurvefugler, og du kan finne flaggspett, gråspett, vannrikse, spurvehauk og mange andre.

Frode Falkenberg (03.12.2012)

Norges Fugler

Hei
Ser at dere ornitologer ofte refererer til Svein Haftorns Norges fugler ( 1971).
Er det noensomhelst mulighet til å skaffe seg et eksemplar av denne boken ?
Har allerede prøvd nettbaserte antikvariat.
Hvilket forlag har gitt ut denne boken ? ISBN nr ?

H.M. (27.11.2012)

Svar:

Svein Haftorns store bokverk "Norges Fugler" fra 1971 er selve "bilbelen" for fuglefolk. Selv over 40 år etter utgivelsen er det ingen konkurrenter til denne boken.
Den er utgitt av Universitetsforlaget, det står ikke anført noe ISBN-nr. i boken. Haftorns bok dukker opp hos enkelte aktikvariat, men har blitt en sjelden og ettertraktet vare.

Morten Ree (03.12.2012)

Mat til fuglekongen

Hei
Idag var jeg ute og hang opp fuglemat (jordnøtter) ute i skogen, og det kom masse fugler med en gang. Bla en fuglekonge. Fuglekongen spiser vel mest insekter ol., men spiser den også mat fra fuglebrettet? Hva slags mat er i så fall best å legge ut til fuglekongen?

A. (28.11.2012)

Svar:

Fuglekongen lever nesten utelukkende av insekter, larver og pupper som den finner mellom nålene i bartrær. Unntaksvis kan den spise noe frø, spesielt gjelder det de fuglekongene som velger å overvintre. Det hender ofte at fuglekonger kan følge meiseflokkene på deres ferd gjennom skogen. Derfor kan de ved noen tilfeller bli observert rundt foringsplassen sammen med meiseflokken.
Les mer om fuglekongen her:http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8812&vis=

Morten Ree (03.12.2012)

skarv

jeg lurer litt på hva man bør gjøre hvis man finner en skarv med brukket vinge? hvis vingen har grodd, men ikke kan brukes.

N.N (28.11.2012)

Svar:

De sier seg selv at fuglene er totalt avhengig at at vingene fungerer 100 %. En brukken vinge er mulig å operere, men dette koster flere tusen og resultatet trenger ikke å være helt bra. Det er eksempler på fugler som kråke, skjære og stokkender som har klart seg uten å være flyvedyktig, men da er de totalt avhengig av jevnlig foring fra mennesker.
I tilfeller med vingebrudd så er som oftest avliving eneste alternativ, dessverre.

Morten Ree (03.12.2012)

Fett i forblandinga

Hei

Kan ein bruke Flot Matfett i staden for Delfia fett

J.K. (30.11.2012)

Svar:

Vi har fått mange meldinger som tyder på at fuglene faktisk foretrekker Flott matfett fremfor Delfia.

Morten Ree (03.12.2012)

Hva spiser svarttrosten om vinteren?

Hei!

Hva spiser svarttrosten om vinteren i Norge? Altså hva finner den selv?
Og hva kan man fore dem med?

J.H. (02.12.2012)

Svar:

Den spiser helst frukt og bær. På foringsplassen kan man legge ut frukt, f.eks. epler, men den tar også spekk, korn og brødsmuler. Noen fuglfolk pleier å høste inn klaser av rognebær som de fryser og legger ut i de kalde vintermånedene. I tillegg til svarttrost vil man da kunne få sidensvans på foringen.

Morten Ree (03.12.2012)

glente

er det mullighet for at glente igjenn kan etablere seg som hekkefugl i Norge? og om den skulle gjøre det hvor i norge er det høyest sansynlighet for at den skal hekke? :D

N.N (03.12.2012)

Svar:

Det er absolutt mulig, da den hekker i relativt bra antall i Sør-Sverige. Det vil da være mest naturlig at hekkingen blir på Østlandet, spesielt i Østfold. I 2012 er det registrert 31 observasjoner av glente i Norge, året før var antallet 48. Men artren kan like gjerne krysse Oslofjorden og etablere seg vest for fjorden, fra Vestfold til Agder. Mange vandrefalker fra Sverige har gjort dette under artens tilbakekomst på Østlandet.

Morten Ree og Roar Solheim (03.12.2012)

Ukjent fugl

Heisann. Vi har hatt en fugl på verandaen noen dager nå.
Men vi har ikke sett denne fuglen før, og finner ikke noe i noen bøker. Har lastet opp et bilde, håper dette hjelper.

På forhånd takk.

R.A.K. (02.12.2012)

Svar:

Dette er nok en rømt burfugl. Det ser ut til å kunne være en steinhøne, en hønsefugl som ellers bare finnes sør i Europa (Italia-Hellas).

Roar Solheim (02.12.2012)

Storfugl

Kan man fôre storfugl, evt med hva slags fôr?

N.N (01.12.2012)

Svar:

Storfugl har vært holdt i farm, så det lar seg gjøre, men jeg kjenner ikke i detalj hva de har blitt foret med. Antar at det er en blanding av vanlig hønsefor, og furubar samt andre knopp-bærende løvtrekvister om vinteren. I Finland har man i ulike forsøk foret viltlevende orrfugler utendørs, men heller ikke her kjenner jeg i detalj hva slags for som ble brukt. EN sak er hva man kan fore slike fugler med i fangenskap, noe annet er om viltlevender storfugl vil oppsøke det samme foret h vis det presenteres ute i naturen.

Roar Solheim (02.12.2012)

Spørsmål:

hva er en furulus

N.N (01.12.2012)

Svar:

Det er ett av lokalnavnene som er angitt brukt på fuglekonge.

Roar Solheim (02.12.2012)

Spurvehauk

Hav gjæør jeg når det kommer blod fra nebbet

G.M. (27.11.2012)

Svar:

Du må bare vente og se om fuglen kommer seg. Den har trolig fått hjernerystelse etter kollisjon med et vindu.

Roar Solheim (01.12.2012)

Ugler med svømmehud mellom tærne

Finnes det noe slikt? Har et veddemål på gang med en på jobben, og vinner hvis dette er tilfelle. :)

E.M. (28.11.2012)

Svar:

Dette ER besvart tidligere! Det finnes INGEN ugler med svømmehud!

Roar Solheim (01.12.2012)

Bryllupsris.

Jeg skal i bryllup og har fått ansvar for å kjøpe ris. Er det en myte at fugler ikke tåler tørr ris? Eller er det en sannhet i det?

I.B. (30.11.2012)

Svar:

Nei, du kan bare fore fuglene med ris - det er ikke noe problem.

Roar Solheim (01.12.2012)

Hakkespett

Hei!
Hadde nettopp besøk av en flott svart/hvit/rød hakkespett blandt kjøttmeiser, spurver og pilfink som forsyner seg av meisebollene i bjørka. Men heter det ikke lenger "hakkespett"? Finner ikke arten på birdlife.no. Hva kalles den nå? Rødspett finner jeg heller ikke nevnt..
Ville vært interessant å vite hva denne flotte fuglen nå kalles?
Mvh Frøydis

F.H. (30.11.2012)

Svar:

Fuglegruppen kalles bare "spetter", og ikke "hakke"-spetter. Du har mest sannsynlig hatt besøk av en flaggspett. Se bilder, utbredelseskart og les mer om flaggspett på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6978

For ordens skyld "rødspett(e)" er en fisk og ikke en fugl. Derimot er fargene svart-, grå-, og grønn- alle knyttet til spettefugler.

Roar Solheim (01.12.2012)

gråspurv

Vi har 10 høner som vi forer med vanlig hønsefor. Mat-troa er inne i huset. Problemet er bare at hønsene må dele maten med et stor flokk gråspurv. Hver dag er et en flokk på minst 50 stk inne i hønsehuset som kommer mot meg som et prosjektil når jeg åpner døra. De flyr inn i huset gjennom den gluggen som hønsene bruker for å komme se ut og inn.
Har dere et godt råd til hvordan jeg skal bli kvitt denne gråspurvflokken?
Dersom jeg fanger fugleflokken i et nett, så kan jeg kanskje slippe de ut igjen ca 1 mil fra hønsehuset vårt? Men - vil de da kanskje finne veien tilbake?

O.G. (28.11.2012)

Svar:

Har hatt akkurat samme gjester i eget hønsehus (pilfink, 3 høner), men jeg har dessverre ingen gode metoder for å holde spurvene og eventuelle kjøttmeis ute. Hvis du fanger spurvene og kjører dem vekk, vil de ganske sikkert finne veien tilbake, slik du antyder.

Roar Solheim (28.11.2012)

Katter på foringen

Er plaget av naboens katt som tar småfugler på foringen. Ser at det finnes kattejagere med ultralyd på markedet (www.gardex.no). Vet dere om disse fungerer?

F. (28.11.2012)

Svar:

Dette har jeg ikke hørt om før, så jeg vet dessverre ikke om de fungerer. Hvis du tester ut en slik en, er det veldig interessant om du gir Fuglevennsidene melding om det fungerer eller ikke, for katter er et problem for mange.

Roar Solheim (28.11.2012)

Havørn

Lurer på om dette kan være havørn. Fuglen er observert på Kvitsøy i Rogaland og er blitt sett jevnlig den siste halvannen måned. Bilde er tatt i dag 28.11.

H.T. (28.11.2012)

Svar:

Ja, dette er en voksen havørn.

Roar Solheim (28.11.2012)

fugleliv

Hei, vi er i en flytteprosess og vil gjerne vite hvor jeg finner oversikt over fuglelivet på Hurum og Nesodden. Fuglene er nesten like viktig som hus:).

R.V.S. (20.11.2012)

Svar:

Norsk Ornitologisk Forenings fylkesavdeling i Oslo/Akershus har eget lokallag på Nesodden. Bli mer der så får du god oversikt på fuglefaunaen i området.
Du kan også gå inn på www.artsobservasjoner.no for å søke opp hva som er observert innenfor den enkelte kommune.
Send e-post til leder@nofoa.no for å få kontaktpunkter i lokallaget på Nesodden.

Morten Ree (27.11.2012)

svaner

I
Hvor overvintrer norske svaner

N.N (24.11.2012)

Svar:

Vi har to hekkende svanearter i Norge, knoppsvane og sangsvane. I tillegg får vi besøk av dvergsvane under trekket, den hekker på tundraen.
De voksne knoppsvanene forsøker å være i hekkeområdet hele året såfremt isforholdene tillater dette. Men noen av dem trekker til Sør-Sverige og Danmark.
Sangsvanene hekker i innlandet hvor de blir presset ut av oppising. Noen trekker da ut til åpne vassdrag og grunne innsjøer i lavlandet, mens de fleste overvintrer langs kysten.
Les mer om svanene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (27.11.2012)

Sykdom eller skade

Denne kjøttmeisen har vi hatt på foringsplasen i ca 2 uker. Den har en stor utvekst på høyre side av hodet like ved øyet. Kulen blir bare større og større. Hva kan dette være? Tror du den kan overleve?

A.B. (25.11.2012)

Svar:

Dette dreier seg høgst sannsynlig om et tilfelle av fuglekopper. Tilstanden forårsakes av et virus og ses av og til hos fugl her i landet.

Det finnes ulike varianter av fuglekoppevirus. Noen av disse regnes for å være artsspesifikke, mens andre kan smitte flere forskjellige arter. Her i landet har vi sett denne tilstanden hyppigst hos kjøttmeis. Den kjennetegnes gjennom nydannelser i huden, ofte ved nebbroten eller omkring øynene. Nydannelsene vil tilbakedannes etter en viss tid, og i sommerhalvåret synes de ikke å genere fuglen i større grad. Men om vinteren kan disse fjærløse nydannelsene forårsake betydelig varme-/energitap.

Veterinærinstituttet er interessert i å motta fugler med fuglekopper til undersøkelse (oduksjon) med tanke på å verifisere at de dreier seg om denne infeksjonen, og med tanke på å isolere og identifisere den/de varianten(e) av virus som opptrer.

Se oppslag om denne sjukdommen på deres hjemmeside: http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Fuglekoppe-virus-paa-OEstlandet

Morten Ree (NOF) og Kjell Handeland (Veterinærinstituttet) (27.11.2012)

Kasuar

Jeg tekster et naturprogram og kasuaren, som det åpenbart finnes tre arter av. Den programmet handler om, heter på engelsk "Southern Cassowary", og er den største av dem. Har den et tilsvarende navn på norsk?

T.M. (26.11.2012)

Svar:

Norsk navn er toflikkasuar.
Alle verdens fuglearter er gitt norske navn. Databasen ligger på hjemmesidene www.birdlife.no under denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Morten Ree (27.11.2012)

Fremmed fulg.

Oppserverte en frammed fulg på Senja. Den kom til matbrettet, er sort og liten som en spurv, men den hadde noe hvitt oppå overgangen mellom vell og kropp. Noen forlag til hva det kan være slags type.

N.N (25.11.2012)

Svar:

Det er veldig vanskelig å vurdere slik korte beskrivelser. Fikk du tatt et bilde av fuglen, så hadde det vært til stor hjelp. Om ikke trenger vi flere detaljer, som f.eks. nebbform.

Frode Falkenberg (26.11.2012)

Spørsmål:

Kan man Bruke kokosfett å smelte sammen med Nøtter og Korn tilSmåfuglene

N.N (24.11.2012)

Svar:

Ja, det bør gå bra, siden kokosnøtter er ettertraktet fuglemat.

Roar Solheim (25.11.2012)

Foring--> grønn hakkespett

Hei
Jeg driver å forer fugler og det kommer stadig vekk en grønnspett eller en gråspett. Så da lurer jeg på¨hva jeg kan for den med??

N.N (25.11.2012)

Svar:

Det er temmelig sikkert en gråspett - grønnspetten er svært sjeldent på forplasser. Gråspetten kan du fore med spekk, fett, halve kokosnøtter, meiseboller, eller også et helt kneipbrød festet på en trestamme!

Roar Solheim (25.11.2012)

kattugle

Er disse vanligvis mindre redde når de jakter? Kommer helt innpå en kattugle,og den jaktet nesten hele dagen!

J. (25.11.2012)

Svar:

Roar Solheim: Kanskje det er en utsultet ungfugl. Vanligvis er kattuglene mer sky,men hvis de er sulte, kan de bli mer uforsiktige.

Frode Falkenberg: Hei! Jeg synes denne fuglen ser mer ut som en slagugle, uten at jeg er 100% sikker. Det kan også forklare dagaktiviteten. Kunne du ha sende meg et eller flere bilder i råformat, så kan jeg prøve å finne ut av det? Min e-postadresse er frode@birdlife.no

Roar Solheim og Frode Falkenberg (25.11.2012)

Hva slags fugl er dette?

Spørsmålet blir det samme som overskriften, hva slags fugl er dette?
Bildet ble tatt i Hvitsten, Vestby kommune i slutten av juli 2010

J. (25.11.2012)

Svar:

Dette er en ung kjøttmeis.

Roar Solheim (25.11.2012)

kråkeunge

Et par kråker med en unge har jevnlig vært på foringsplassen.For 3 dager siden hørte jeg et skrekkelig leven, og da jeg kom ut lå skråkeungen under grantreet med skadde ben. Det ene benet har krøllet tærne sammen. Antagelig har det vært en spurv eller hønsehauk på færde.Jeg har tatt den inn og foret den, og den hopper såvidt avsted på de skadde benene.Bor langt fra veterinær som har greie på fugl. Den spiser godt og er nokså fortrolig. Hadde håpet at den skulle begynne å fly litt, men frasparket er dårlig. Skal jeg prøve å sette den ut og se hvordan det går?
Vil jo gjerne beholde den, men dersom den ikke blir bedre har vi et problem både fuglen og jeg.

N.N (23.11.2012)

Svar:

Her har du nok ikke annet å gjøre enn å pleie kråka til den klarer å gå og fly normalt igjen. Hvis du ikke kan klare dette selv, må du forsøke å finne noen andre i nærmiljøet ditt som kan hjelpe til. Kråker er altetere, og lette å fore.

Roar Solheim (23.11.2012)

blåmeis!

jeg har masse blåmeis i hagen. stort antall hver dag. bor på Byåsen i Trondheim. blåmeisen er en artig fugl, den vekker meg av og til på morgenen, da holder den på å hakke på vinduet mitt.:-)

I.S.S. (23.11.2012)

Svar:

Takk for rapport om dette. Som en kan se, så er det lokale variasjoner på hvor det er småfugler, og hvor de mangler. Ikke mulig å gi noe godt svar på hvorfor det er slik, dessverre.

Roar Solheim (23.11.2012)

Ender & svaner

Hei, jeg hadde nettopp et forsøk med ender og svaner i "vangen", Haugesund. Jeg ga dem litt pålegg som agurk, ost og skinke og så hvordan de reagerte, så jeg lurer på om det er registrert noe om dette før, og evt. spiste de da dette uten å klage? For det gjor de nemlig ikke nå, det var ikke snakk om å spise agurk engang, men ost og skinke tok noen etter å ha stussa litt.

K.M.N. (23.11.2012)

Svar:

Vet ikke om noen har gjort systematiske forsøk på å se hva andefugler vil spise og hva de ikke vil forsøke. Agurk er ikke så overraskende, for den inneholder mest vann og lite næring. De fleste dyr er energieffektive, så hvis næringen er lite "givende" i forhold til volumet, blir den helst ikke spist.

Roar Solheim (23.11.2012)

Svanemating

Svanefamilien min var stor, opprinnelig et kull på 8 som ble redusert til 7 - tror det var i juli måned, men det er en annen historie. De 9 svanene, 2 voksne og 6 brune pluss 1 såkalt polsk med lys fjærdrakt, har jeg matet regelmessig daglig 3 ganger om dagen. Har forstått at de skal ha 1/3 brød om gangen. Det ble dyrt, men nå får jeg en hel avfallspose fulle av brød for bare kr. 20.- fra et bakeri. I går kom alle til frokost. Neste gang manglet 3, den "polske" og 2 til. Det er da for tidlig å sende dem bort nå? Svanemor har bestandig vært stygg mot den polske, og jeg er sint på svanemor, og i går ga jeg ikke mat til den reduserte gruppen på 6, 2 voksne og 4 brune. De er allerede kommet og venter på frokost. Er fremdeles sint og har mistet lysten på å mate, spesielt den sjalu svanemoren. Hva nå? Hva kan jeg gjøre? Må jeg fortsette?

S.H. (22.11.2012)

Svar:

Hvordan fuglene oppfører seg seg imellom, tror jeg ikke vi mennesker bør blande oss opp i. Det er vanskelig å vurdere hva som kan ligge bak den adferden du beskriver. Dernest MÅ du ikke mate svanene med så mye brød hver gang, du kan gjerne redusere mengden slik at fuglene må bruke mer tid på å finne naturlig mat selv. Matingen er egentlig noe du bare bør gjøre for din egen opplevelses skyld.

Roar Solheim (22.11.2012)

hvor lenge lever blåmeis

N.N (20.11.2012)

Svar:

Generelt kan små spurvefugler leve til de blir 6-10 år gamle (ca). Den eldste ringmerkede blåmeis i Norge ble 6 år og 9 måneder.

Roar Solheim (22.11.2012)

hønsehauk

kan en hønsehauk ta svartbak og mår?

N.N (21.11.2012)

Svar:

Teoretisk, ja, men om den vil gjøre det i naturen, ???

Roar Solheim (22.11.2012)

Egg funnet i fuglekasse.

Hei! Jeg lurer på om det er mulig å finne ut hvilken fugl dette egget (på bildet) kommer fra? Det ble funnet i en fuglekasse som skulle tas inn for vinteren. Blir glad for svar! :)

I. (22.11.2012)

Svar:

Dette er mest sannsynlig et egg fra en svarthvitfluersnapper, siden det har denne blågrønne fargen.

Roar Solheim (22.11.2012)

egg

hvilken farge har eggene til kongeørnen og hvor mane egg legger de?

S. (20.11.2012)

Svar:

Kongeørnens egg er hvite/lyse med brune flekker. Kongeørnen legger 1-2, en sjelden gang 3 egg.

Roar Solheim (20.11.2012)

Mus gift utlagt på Hytta .

Hei når musgift blir lagt ut på hytta vinterstid går museene ut for å få vann. Vil da de som spiser mus også få giften i seg å dø? Hvordan kan en unngå det i så fall . ?

R.C.B. (20.11.2012)

Svar:

Ja, dette er det en reell fare for, så gift bør man generellt UNNGÅ å legge ut til smågnagere. Mus lar seg gjøre å fange i feller, mens rotter kan være vanskeligere.

Roar Solheim (20.11.2012)

Kråker og overnatting

Vi har ei hytte i Buvika i Sør-Trøndelag. Den ligger på ei berghylle over fjorden. Ovenfor hytta er det ei bratt åsside med tett lauvskog. Der er det nattkvarter for flere hundre kråker høst og vinter. Vi setter pris på dette naboskapet, så nåde den som hogger ned skogen. Jeg er ikke sikker på at kråkene setter like stor pris på vårt nærvær.

Hver ettermiddag/kveld når det begynner å bli mørkt, kommer alle kråkene som på signal fra nær og fjern. Da skulle en tro at det enkleste var å fly rett oppi skogen og finne seg ei grein. Men de begynner å fly fram og tilbake over fjorden mens flokken blir større og større mens de skråler og "prater". Til slutt er det "helt svart" av kråker. Noen flyr opp i skogen og prøvesitter litt, men kommer fort ned igjen og slutter seg til flokken over sjøen. Dette pågår hvertfall en halv time til alle har falt til ro på hver sin kvist. Dette gjentar seg hver eneste kveld.

Vet man, eller finnes det teorier, om hvorfor de driver på sånn? Er det et slags possisjonsrituale som bestemmer hvor den enkelte skal plassere seg for natta? Hvorfor må det gjentas hver kveld? Går det ikke an å ha faste plasser?

I alle fall er det et facinerende skue å følge med på.

S.A.F. (19.11.2012)

Svar:

Slik sverming før fuglene slår seg til ro, er typisk for mange forskjellige arter som overnatter i større flokker. Kanskje har det å gjøre med at det kan være farlig å være den første som lander, fordi dette individet lettere kan bli tatt av en hønsehauk, hubro eller en annen rovfugl, og derfor flyr fuglene litt ubesluttsomt omkring før noen tar til motet og lander.

Roar Solheim (19.11.2012)

skadet kylling

hei, jeg har skaffet meg hønse kyllinger som jeg i første omgang har på badet til de blir store nok til å bo i fjøset.
den ene av disse fikk jeg en måned før de andre så den er ca 1,2 måner gammel. det har seg slik at hun satt seg fast og ble der noen timer til vi fant henne. Etter dette bruker hun ikke det ene beinet og ligger bare i ro med foten rett ut. jeg har studert foten og det er ikke noen synlige skader. hun spiser litt men virker ikke til å ville gå til vannskålen så jeg gir henne vann fra sprøyte noen ganger daglig. dette har nå vært slik i tre dager. hva kan ha skjedd med foten? jeg har snakket med dyrlege men de svarer bare at det vet de ikke.

F.L. (19.11.2012)

Svar:

Jeg kan dessverre heller ikke gi deg noe svar på hva slags skade denne fuglen kan ha fått. Det er mulig du bør kontakte andre hønseholdere.

Roar Solheim (19.11.2012)