Spør en ornitolog

Svar:

Jeg tror ikke de driver med noe spesielt, det er heller snakk om at fugl av og til grupperer seg slik at samme art holder seg sammen i flokker.

Roar Solheim (09.12.2012)

Svar:

Det må du spørre burfuglfolk om.

Roar Solheim (09.12.2012)

Svar:

Nei, kjøttmeis og blåmeis hamstrer ikke.

Roar Solheim (09.12.2012)

Svar:

Det neste bildet av fuglen i høyre hjørne er en skjære, og dette er nok samme art.

Roar Solheim (09.12.2012)

Svar:

Dette er nok IKKE noe fuglekranie - i så fall ville det ha vært en sensasjon!!! Dette er kraniet av en nise, altså en tannhval. De har en forlenget overkjeve som virkelig kan minne om et nebb, så misforståelsen er naturlig.

Roar Solheim (09.12.2012)

Svar:

Svar:

Ikke helt lett å si. Hvis det virker som fuglen ikke hadde stjert, kan det jo dreie seg om en gjerdesmett, men den er mye mindre enn en spettmeis.

Roar Solheim (07.12.2012)

Svar:

Nei, nebbformen er neppe årsak til hamstring eller ikke. Dompapen hamstrer ikke mat - det gjør såvidt jeg vet ingen av finkefuglene.

Roar Solheim (07.12.2012)

Svar:

Ja, absolutt! Nøtteskrika er en kråkefugl, og spiser nesten hva det skal være.

Roar Solheim (07.12.2012)

Svar:

Ja, dette er en hvitryggspett. Flott bilde av en eksklusiv gjest på foringsplassen!

Frode Falkenberg (07.12.2012)

Svar:

Hei,

Det er i dag ikke mulig å skjule sin identitet i registreringene. Registeringsystemet er med hensikt laget slik at alle kan se og undersøke registrerte opplysninger. Vi er overbevist om at åpenhentet øker dataenes kvalitet og nytteverdi.

Tidligere hadde vi bare registeringer fra brukere på skoler. For disse vises bare skolenavnet. Brukernavnet vises ikke med mindre en oppgir navnet sitt i feltet "Utført av" ved registrering. For privatpersoner er deltakernavnet (som vises) identisk med brukernavnet og vi har liten mulighet til å skjule begge.

Når det er sagt, så er du ikke den eneste som reagerer på å finne navnet sitt i søkemotorer på grunn av fugleregistreringene. Vi derfor et behov for å gjøre noe for å minske synligheten for søkemotorer, så dette vil komme.

Dersom du vil slettes fullstendig så har du selvsagt mulighet til dette. Vi vil imdilertid da be om tillatelse fra deg til å anonymisere dine registreringer ved at de overføres til en "Anonym hagefulgteller" og så slette din brukerkonto.

Miljolare.no (07.12.2012)

Svar:

Det beste er bare å henge opp vanlige fuglekasser av tre. Hullrugende fugler overnatter gjerne inne i slike, mens ikke-hullrugere overnatter sittende i trær og busker. Disse vil ikke fly inn i hus eller lignende. Det viktigste for fuglene er skjul mot vind og mot de som kan spise dem, derfor holder det med fuglekasser. Isolasjon er ikke nødvendig.

Roar Solheim (06.12.2012)

Svar:

Ja, bare sett i gang og mat fuglene.

Roar Solheim (06.12.2012)

Svar:

Alt dette bør gå uten noen problemer!

Roar Solheim (05.12.2012)

Svar:

Blåmeisen er en tøff liten meis, og det er ikke underlig om den dominerer kjøttmeisen. Mens svarthvitfluesnapper klarer å jage kjøttmeis vekk fra reiret og overta reirhullet, ser det ikke ut til at den klarer dette med blåmeisene. Dompap er vanligvis veldig begeistret for solsikkefrø.

Roar Solheim (05.12.2012)

Svar:

Jeg er usikker på hva stokkendene gjør. Tror hanner holder seg sammen med en del hunner, for jeg tror jeg ser begge kjønn sammen i myteperioden. Derimot er det en tydelig deling av kjønenne hos mange andre ender, med hensyn til hvor de er når de skifter vingefjær. Ærfuglhanner flyr sørover i Skagerrak og holder seg sammen i flokker under dette fjærskiftet.

Roar Solheim (05.12.2012)

Svar:

Ja, fugler har et helt fantastisk rom-minne. De kan trolig huske tusenvis av hjemmesteder, men selvfølgelig glemmer de noen. Det er denne glemselen som hassel og eik drar nytte av, når de "lokker" nøtteskriker og nøttekråker til å gjemme store nøtter i bakken. Noen fugler dør jo også i løpet av vinteren, og da blir frøene liggende og kan spire neste vår. Spettmeisen bruker mye av de lagrede solsikkefrøene som startfor når de går til hekking (altså ikke som mat til ungene sine, men til de to voksne fuglene).

Roar Solheim (05.12.2012)

Svar:

Ikke helt godt å si. Du kan ha sett tre hunnfugler av svarttrost, men det er mindre sannsynlig (bare enkelte hunner overvintrer). Hunn eller ungfugl av konglebit KAN kanskje være mulig, de har gyllent hode, men er ellers veldig gråaktige i resten av kroppen. Sjekk bilder av konglebit.

Roar Solheim (05.12.2012)

Svar:

De puster med gjeller.

Roar Solheim (05.12.2012)

Svar:

Linfrø går greit. Når dere støper deres egne meiseboller så husk å kjøpe ferdig reskede solsikkekjerner. Bruk enten Flott matfett eller kokusfett som har vist seg som det bestet fettet å blande med. Fint at dere også forer på bakkenivå da mange av våre spurvefugler (spesielt gulspurv) liker å finne maten der. Anbefaler at du bruker Fuglevennens nettsider aktivt for å lære barna om fugler. Fuglespillene og linken til Norske Fugler (Fugleatlas) er fint å bruke. Det samme er menyvalget "Tidsskrifter" med pdf av gamle blader.

Morten Ree (05.12.2012)

Svar:

Viktigste faktorer for storfugl er god næring og godt skjul. Bevaring av sumpskog og elvekantskog er trolig veldig viktig, i tillegg til at det må være tilstrekkelig med gammelskog for at fuglene skal trives.

Roar Solheim (04.12.2012)

Svar:

Den kan i alle fall jakte i skumring og demring, og det må den for å kunne overleve nord for polarsirkelen om vinteren.

Roar Solheim (04.12.2012)

Svar:

Dette er nok en pilfink (sort flekk i lyst kinn).

Roar Solheim (04.12.2012)

Svar:

Tror ikke problematikken omkring transfett er noe vi trenger å bekymre oss om med hensyn til ville dyr og fugler - det er noe vi mennesker med unaturlig langt livsløp engster oss for.

Roar Solheim (04.12.2012)

Svar:

Dessverre ikke mulig å si fordi bildet er så uskarpt.

Roar Solheim (04.12.2012)

Svar:

Ja, dette er nok en skjærpiplerke. Den er olivengrågrønn på ryggen, helt ulikt heipiplerke.

Roar Solheim (03.12.2012)

Svar:

Ja, dette er en stjertand hunn. Fint bilde!

Roar Solheim (03.12.2012)

Svar:

Nei, det skyldes helst at spurvene vil ha en bestemt frøtype av blandingen, og kaster unna de andre frøene inntil den finner det den vil ha. Derfor er ofte ikke slike blandinger så gunstige, men bedre å fore med ulike frø i adskilte automater.

Roar Solheim (03.12.2012)

Svar:

Hei Ingrid. joda, det er mange arter som overvintrer å Turøy. I sjøområdene rundt øya kan du finne mange dykkender og alkefugler, samt havørn, skarv og måker. På land overvintrer mange spurvefugler, og du kan finne flaggspett, gråspett, vannrikse, spurvehauk og mange andre.

Frode Falkenberg (03.12.2012)

Svar:

Svein Haftorns store bokverk "Norges Fugler" fra 1971 er selve "bilbelen" for fuglefolk. Selv over 40 år etter utgivelsen er det ingen konkurrenter til denne boken.
Den er utgitt av Universitetsforlaget, det står ikke anført noe ISBN-nr. i boken. Haftorns bok dukker opp hos enkelte aktikvariat, men har blitt en sjelden og ettertraktet vare.

Morten Ree (03.12.2012)

Svar:

Fuglekongen lever nesten utelukkende av insekter, larver og pupper som den finner mellom nålene i bartrær. Unntaksvis kan den spise noe frø, spesielt gjelder det de fuglekongene som velger å overvintre. Det hender ofte at fuglekonger kan følge meiseflokkene på deres ferd gjennom skogen. Derfor kan de ved noen tilfeller bli observert rundt foringsplassen sammen med meiseflokken.
Les mer om fuglekongen her:http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8812&vis=

Morten Ree (03.12.2012)

Svar:

De sier seg selv at fuglene er totalt avhengig at at vingene fungerer 100 %. En brukken vinge er mulig å operere, men dette koster flere tusen og resultatet trenger ikke å være helt bra. Det er eksempler på fugler som kråke, skjære og stokkender som har klart seg uten å være flyvedyktig, men da er de totalt avhengig av jevnlig foring fra mennesker.
I tilfeller med vingebrudd så er som oftest avliving eneste alternativ, dessverre.

Morten Ree (03.12.2012)

Svar:

Vi har fått mange meldinger som tyder på at fuglene faktisk foretrekker Flott matfett fremfor Delfia.

Morten Ree (03.12.2012)

Svar:

Den spiser helst frukt og bær. På foringsplassen kan man legge ut frukt, f.eks. epler, men den tar også spekk, korn og brødsmuler. Noen fuglfolk pleier å høste inn klaser av rognebær som de fryser og legger ut i de kalde vintermånedene. I tillegg til svarttrost vil man da kunne få sidensvans på foringen.

Morten Ree (03.12.2012)

Svar:

Det er absolutt mulig, da den hekker i relativt bra antall i Sør-Sverige. Det vil da være mest naturlig at hekkingen blir på Østlandet, spesielt i Østfold. I 2012 er det registrert 31 observasjoner av glente i Norge, året før var antallet 48. Men artren kan like gjerne krysse Oslofjorden og etablere seg vest for fjorden, fra Vestfold til Agder. Mange vandrefalker fra Sverige har gjort dette under artens tilbakekomst på Østlandet.

Morten Ree og Roar Solheim (03.12.2012)

Svar:

Dette er nok en rømt burfugl. Det ser ut til å kunne være en steinhøne, en hønsefugl som ellers bare finnes sør i Europa (Italia-Hellas).

Roar Solheim (02.12.2012)

Svar:

Storfugl har vært holdt i farm, så det lar seg gjøre, men jeg kjenner ikke i detalj hva de har blitt foret med. Antar at det er en blanding av vanlig hønsefor, og furubar samt andre knopp-bærende løvtrekvister om vinteren. I Finland har man i ulike forsøk foret viltlevende orrfugler utendørs, men heller ikke her kjenner jeg i detalj hva slags for som ble brukt. EN sak er hva man kan fore slike fugler med i fangenskap, noe annet er om viltlevender storfugl vil oppsøke det samme foret h vis det presenteres ute i naturen.

Roar Solheim (02.12.2012)

Svar:

Det er ett av lokalnavnene som er angitt brukt på fuglekonge.

Roar Solheim (02.12.2012)

Svar:

Du må bare vente og se om fuglen kommer seg. Den har trolig fått hjernerystelse etter kollisjon med et vindu.

Roar Solheim (01.12.2012)

Svar:

Dette ER besvart tidligere! Det finnes INGEN ugler med svømmehud!

Roar Solheim (01.12.2012)

Svar:

Nei, du kan bare fore fuglene med ris - det er ikke noe problem.

Roar Solheim (01.12.2012)

Svar:

Fuglegruppen kalles bare "spetter", og ikke "hakke"-spetter. Du har mest sannsynlig hatt besøk av en flaggspett. Se bilder, utbredelseskart og les mer om flaggspett på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6978

For ordens skyld "rødspett(e)" er en fisk og ikke en fugl. Derimot er fargene svart-, grå-, og grønn- alle knyttet til spettefugler.

Roar Solheim (01.12.2012)

Svar:

Har hatt akkurat samme gjester i eget hønsehus (pilfink, 3 høner), men jeg har dessverre ingen gode metoder for å holde spurvene og eventuelle kjøttmeis ute. Hvis du fanger spurvene og kjører dem vekk, vil de ganske sikkert finne veien tilbake, slik du antyder.

Roar Solheim (28.11.2012)

Svar:

Dette har jeg ikke hørt om før, så jeg vet dessverre ikke om de fungerer. Hvis du tester ut en slik en, er det veldig interessant om du gir Fuglevennsidene melding om det fungerer eller ikke, for katter er et problem for mange.

Roar Solheim (28.11.2012)

Svar:

Ja, dette er en voksen havørn.

Roar Solheim (28.11.2012)

Svar:

Norsk Ornitologisk Forenings fylkesavdeling i Oslo/Akershus har eget lokallag på Nesodden. Bli mer der så får du god oversikt på fuglefaunaen i området.
Du kan også gå inn på www.artsobservasjoner.no for å søke opp hva som er observert innenfor den enkelte kommune.
Send e-post til leder@nofoa.no for å få kontaktpunkter i lokallaget på Nesodden.

Morten Ree (27.11.2012)

Svar:

Vi har to hekkende svanearter i Norge, knoppsvane og sangsvane. I tillegg får vi besøk av dvergsvane under trekket, den hekker på tundraen.
De voksne knoppsvanene forsøker å være i hekkeområdet hele året såfremt isforholdene tillater dette. Men noen av dem trekker til Sør-Sverige og Danmark.
Sangsvanene hekker i innlandet hvor de blir presset ut av oppising. Noen trekker da ut til åpne vassdrag og grunne innsjøer i lavlandet, mens de fleste overvintrer langs kysten.
Les mer om svanene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (27.11.2012)

Svar:

Dette dreier seg høgst sannsynlig om et tilfelle av fuglekopper. Tilstanden forårsakes av et virus og ses av og til hos fugl her i landet.

Det finnes ulike varianter av fuglekoppevirus. Noen av disse regnes for å være artsspesifikke, mens andre kan smitte flere forskjellige arter. Her i landet har vi sett denne tilstanden hyppigst hos kjøttmeis. Den kjennetegnes gjennom nydannelser i huden, ofte ved nebbroten eller omkring øynene. Nydannelsene vil tilbakedannes etter en viss tid, og i sommerhalvåret synes de ikke å genere fuglen i større grad. Men om vinteren kan disse fjærløse nydannelsene forårsake betydelig varme-/energitap.

Veterinærinstituttet er interessert i å motta fugler med fuglekopper til undersøkelse (oduksjon) med tanke på å verifisere at de dreier seg om denne infeksjonen, og med tanke på å isolere og identifisere den/de varianten(e) av virus som opptrer.

Se oppslag om denne sjukdommen på deres hjemmeside: http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Fuglekoppe-virus-paa-OEstlandet

Morten Ree (NOF) og Kjell Handeland (Veterinærinstituttet) (27.11.2012)

Svar:

Norsk navn er toflikkasuar.
Alle verdens fuglearter er gitt norske navn. Databasen ligger på hjemmesidene www.birdlife.no under denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Morten Ree (27.11.2012)

Svar:

Det er veldig vanskelig å vurdere slik korte beskrivelser. Fikk du tatt et bilde av fuglen, så hadde det vært til stor hjelp. Om ikke trenger vi flere detaljer, som f.eks. nebbform.

Frode Falkenberg (26.11.2012)