Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 876 til 38 925 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Forsvinning av fugler
Her vi bor har det vært masse fugler på foringsplassene. Det er kjøttmeis, blåmeis,granmeis, dompapp,gulspurv,skjære og nøtteskrike. For noen dager siden ble alle helt borte. Det var ca.-10 grader så det burde være stort behov for mat.Det samme rapporteres fra våre naboer også. Jeg har ikke sett noen døde fugler ute i terenget heller. Har dere hørt om andre fugleforsvinninger i Nordland?
J.M. (08.12.2012)
Svar:
Kjenner ikke spesielt forholdene i Nordland, men slike observasjoner av at alle eller nesten alle forplassgjestene plutselig forsvinner, får vi fra hele landet. Hvorfor dette skjer, er vanskelig å gi noe godt svar på, annet enn at de fleste sannsynligvis finner ut at det er på tide å fly lenger mot sør, vekk fra snøen.
Roar Solheim (09.12.2012)
Fuglenes kaloribehov
Hvor stort er de ulike fuglenes næringsinntak/kaloribehov vinterstid? Jeg bor på et av de kaldeste stedene i Norge og begriper ikke at småfuglene klarer å overleve. Jeg fyller opp en kolbe med frøblanding med hver dag, men etter en 2 ukers kuldeperiode med 20-30 minusgrader hver eneste dag ser det ut til at antall fugler er kraftig redusert - kan det tenkes at noen av dem rett og slett har frosset og sultet i hjel?
K.S. (08.12.2012)
Svar:
Kan dessverre ikke gi deg noe svar på kaloribehov. For meiser i nord er det nok en balansegang på knivseggen om de klarer å skaffe nok mat i løpet av en kort dag til å overleve en lang, kald natt. Foring er derfor til stor hjelp. Når antallet fugler på forplassen synker, kan det enten skyldes at noen har omkommet, eller også at en del av fuglene har trukket lenger mot sør eller ut mot kysten.
Roar Solheim (09.12.2012)
Isbading
Morsom observasjon: Når drikkefatet på fóringsplassen fryser, går jeg ut og tømmer på varmtvann med jevne mellomrom. Voldsomt populært, alle småfuglene kommer og drikker. Idag har spurvene badedag! De slåss om plassen i det lille fatet, og gjør seg tilsynelatende ingenting av at det er ti kuldegrader i lufta. Har sett dette før også, uten at noen har vist symptomer på forkjølelse/sykdom i etterkant.
N.N (08.12.2012)
Svar:
Ja, fuglene er faktisk veldig begeistret for tilgang på vann når alt annet vann er frosset i kulda. Derfor er det bra når du tar deg tid til å sette ut oppvarmet vann, som kanskje ikke fryser med det første.
Roar Solheim (09.12.2012)
Kråke
Hei. Hørte på radioen forleden at kråka kan bli 70 år. Er dette virkelig tilfelle?
Mvh.Jan.
N.N (07.12.2012)
Svar:
Det KAN hende at en kråke i fangenskap har levd så lenge, men det er nok høyst uvanlig. Men en viltlevende kråke kan kanskje i heldige tilfeller bli opp mot 20-25 år gammel. Både i Norge og Sverige har ringmerkede kråker blitt mellom 16 og 17 år gamle ute i naturen.
Roar Solheim (09.12.2012)
Knopp svaner
Hei.Jeg har fått en ung knoppsvane grå med en del hvitt i fjærdrakten.Kan det forkomme at dem har blitt jaget av foreldre nå? Det virker som den vill være her.Jeg har matet en svanefamilie i høst.Og lurte på om det er en av ungene som er her.Men den virker veldig sky.Hvorfor reiser ikke den avgårde nå som vinteren er her?..Den bør vel kunne klare seg om jeg mater den 3 -4 ganger om dagen?? Eller bør jeg slutte å mate den,at det det som gjør at den blir værende? Håper du kan svare på alt det jeg har spurt om..
R. (08.12.2012)
Svar:
Vanskelig å vite om svanen blir værende på grunn av foringen. Vanligvis flyr de videre sørover når vann fryser til, men det KAN hende at denne har vært i dårlig kondisjon. Da kan foringen være til stor hjelp. Korn, hønsefor og brød er brukbart for til svaner.
Roar Solheim (09.12.2012)
ÆRfugl stokkand og måker
Hei, ute på hytten på Askøy og nedenfor i fjorden er det en masse ærfugler (mener det er det ifølge bilder jeg har funnet på nett) som svømmer sammen med stokkender (kun hunn) og måker. Jeg tipper de er fordelt sånn cirka 70% ærfugl, 15% stokkand og resten måker. Av og til sitter de ute på fjorden som i en forsamling mens en ærfugl eller måke sitter 10 meter ifra pekende mot dem. Det hadde vært gøy å høre hva dere tror om hva de egentlig driver med. Det virker nesten som de driver kurs der ute ;).
I fjor var de bare en liten gruppe på kanskje 20 stykk. Nå er de sikkert hundre...
Jeg har lyst å ta litt bilder av dem nå jeg finner igjen laderen til fotoaparatet mitt. Er det noen forhåndsregler jeg bør ta for ikke å forstyrre dem eller komme for nærme reder?
T.R. (08.12.2012)
Svar:
Jeg tror ikke de driver med noe spesielt, det er heller snakk om at fugl av og til grupperer seg slik at samme art holder seg sammen i flokker.
Roar Solheim (09.12.2012)
Spørsmål:
hvordan ser man forskjellen på hann og hunn kanari?
N.N (08.12.2012)
Svar:
Det må du spørre burfuglfolk om.
Roar Solheim (09.12.2012)
Hamstrer alle meisene?
Hei!
Jeg gir meg ikke helt med temaet hamstring. Jeg er klar over at spettmeisen ikke hører til meisefamilien, men er det slik at alle meiser hamstrer. (Eks. Granmeis, svartmeis, toppmeis og blåmeis og evt. flere meiser)??
A.H. (08.12.2012)
Svar:
Nei, kjøttmeis og blåmeis hamstrer ikke.
Roar Solheim (09.12.2012)
Hvilken fugl kan dette være
Har et kamera på hytta som morgenen 6 nov 2012 tok disse bildene. Første bildet kan synes som at fuglen har tatt en hare, men det kan evt to fugler som leker eller krangler. Håper dere kan hjelpe meg.
A. (08.12.2012)
Svar:
Det neste bildet av fuglen i høyre hjørne er en skjære, og dette er nok samme art.
Roar Solheim (09.12.2012)
Hodeskalle av fugl
Denne hodeskallen ble dradd opp med garn fra ca. 50 meters dyp. Mener det må være en megastor fugl. Er det mulig å se hvilken art den tilhører.
N.N (09.12.2012)
Svar:
Dette er nok IKKE noe fuglekranie - i så fall ville det ha vært en sensasjon!!! Dette er kraniet av en nise, altså en tannhval. De har en forlenget overkjeve som virkelig kan minne om et nebb, så misforståelsen er naturlig.
Roar Solheim (09.12.2012)
artsbestemmelse
samme størrelse & fasong som spettmeis, men mer som en spurv i fargene, brunspraglete. den hadde heller ingen stjert og den trivdes best på bakken under fuglebrettet, vet du hvilken art dette kan være?
finnes det en side på nett med gode bilder for artsbestemmelse?
J.S. (06.12.2012)
Svar:
Ikke helt lett å si. Hvis det virker som fuglen ikke hadde stjert, kan det jo dreie seg om en gjerdesmett, men den er mye mindre enn en spettmeis.
Roar Solheim (07.12.2012)
Hamstrer dompapen?
Jeg mater småfuglene på hytta. Jeg legger merke til at Dompapen slår seg til ro på brettet og virker å nyte maten, mens spettmeisen og granmeisen virker å fly til og fra brettet i et sett. Det er jo tydelig at de to sistnevnte hamster solsikkefrø. Kan formen på nebbet ha innvirkning på om de hamstrer eller ikke?
A.H. (06.12.2012)
Svar:
Nei, nebbformen er neppe årsak til hamstring eller ikke. Dompapen hamstrer ikke mat - det gjør såvidt jeg vet ingen av finkefuglene.
Roar Solheim (07.12.2012)
Nøtteskrike
Kan man mate nøtteskrika med brød og boller?
R. (07.12.2012)
Svar:
Ja, absolutt! Nøtteskrika er en kråkefugl, og spiser nesten hva det skal være.
Roar Solheim (07.12.2012)
Hvitryggspett?
Heisann.
For noen dager siden dukket denne karen opp på foringsplassen for fuglene "mine".Nå kommer den hver morgen og hakker ivrig på de hjemmelagde meisbollene mine :)
Trodde først at det var en flaggspett, for jeg har stadig besøk av to Flaggspetter, men etter å ha studert bildene jeg tok, ser jeg den er litt annerledes enn Flaggspettene...
Kan dette være en Hvitryggspett? Bildet er tatt hjemme i hagen min på Emblem i Ålesund.
Mvh
Randi Vadseth, Emblem, Ålesund
R.V. (07.12.2012)
Svar:
Ja, dette er en hvitryggspett. Flott bilde av en eksklusiv gjest på foringsplassen!
Frode Falkenberg (07.12.2012)
Rapportering og google
Hei
Dette er vel mer et teknisk spørsmål, men prøver likevel.
Jeg googlet navnet mitt her en dag, og fikk opp masse treff på registreringene jeg har gjort under fugleforing her.
Er det noen måte jeg kan skjule navnet mitt eller profilen min her slik at ikke google finner registreringene mine? Dersom det ikke er mulig nå, er det teknisk mulig å få slik funksjonalitet senere? Jeg er vel kanskje gammeldags, men liker ikke å ha navnet mitt "ute på nettet"..
N. (15.11.2012)
Svar:
Hei,
Det er i dag ikke mulig å skjule sin identitet i registreringene. Registeringsystemet er med hensikt laget slik at alle kan se og undersøke registrerte opplysninger. Vi er overbevist om at åpenhentet øker dataenes kvalitet og nytteverdi.
Tidligere hadde vi bare registeringer fra brukere på skoler. For disse vises bare skolenavnet. Brukernavnet vises ikke med mindre en oppgir navnet sitt i feltet "Utført av" ved registrering. For privatpersoner er deltakernavnet (som vises) identisk med brukernavnet og vi har liten mulighet til å skjule begge.
Når det er sagt, så er du ikke den eneste som reagerer på å finne navnet sitt i søkemotorer på grunn av fugleregistreringene. Vi derfor et behov for å gjøre noe for å minske synligheten for søkemotorer, så dette vil komme.
Dersom du vil slettes fullstendig så har du selvsagt mulighet til dette. Vi vil imdilertid da be om tillatelse fra deg til å anonymisere dine registreringer ved at de overføres til en "Anonym hagefulgteller" og så slette din brukerkonto.Miljolare.no (07.12.2012)
Vinterhus
Hei!
Vi tenker på å lage et overnattingsted for fuglene, nå når det er så kaldt. Vi lurte på om det var mulig å bruke en vanlig pappeske? Burde det være sittepinne innvendig? Går det an å fore med glava, eller reagerer fuglene på dette? Vi kan også bruke ull fra sau i så fall..
H. (05.12.2012)
Svar:
Det beste er bare å henge opp vanlige fuglekasser av tre. Hullrugende fugler overnatter gjerne inne i slike, mens ikke-hullrugere overnatter sittende i trær og busker. Disse vil ikke fly inn i hus eller lignende. Det viktigste for fuglene er skjul mot vind og mot de som kan spise dem, derfor holder det med fuglekasser. Isolasjon er ikke nødvendig.
Roar Solheim (06.12.2012)
Mating av fugler
Jeg er på hytta mi fra nå og fram til 5.jan. Kan jeg mate fuglene i den perioden ?
E.H. (05.12.2012)
Svar:
Ja, bare sett i gang og mat fuglene.
Roar Solheim (06.12.2012)
Hei!
Kan eg gi Axa 4 korn til fuglene? Står ikkje noe om havregryna er lettkokte eller ikkje. Ellers er det hvete, rug og bygg i den. Og kva med puffet ris, svisker, kornmo kjeks og sukkerkavringer?
S.I. (05.12.2012)
Svar:
Alt dette bør gå uten noen problemer!
Roar Solheim (05.12.2012)
Blåmeis regjerer
hei :-) bor på Byåsen i Trondheim, like ved bymarka med masse skog. her kryr det på forings plassen vår, vi har hengt opp i trær og brett mm. vi har flere arter her. det er utrolig masse blåmeis her, og de jager vekk kjøttmeisen hele tiden, er det vanlig? dompap har vært her, men ikke spist noe, hva liker dompapen å få servert? hilsen fuglevenn
I.S.S. (05.12.2012)
Svar:
Blåmeisen er en tøff liten meis, og det er ikke underlig om den dominerer kjøttmeisen. Mens svarthvitfluesnapper klarer å jage kjøttmeis vekk fra reiret og overta reirhullet, ser det ikke ut til at den klarer dette med blåmeisene. Dompap er vanligvis veldig begeistret for solsikkefrø.
Roar Solheim (05.12.2012)
Stokkand og myting 2
Når stokkandhannene myter på sommeren, samler de seg da et annet sted en der hvor hunnene og ungene er? Hvor(i hvilken type miljø)i så fall? Velger de et sted hvor de er mindre utsatte for farer ettersom de ikke kan fly under myteperioden?
A. (30.11.2012)
Svar:
Jeg er usikker på hva stokkendene gjør. Tror hanner holder seg sammen med en del hunner, for jeg tror jeg ser begge kjønn sammen i myteperioden. Derimot er det en tydelig deling av kjønenne hos mange andre ender, med hensyn til hvor de er når de skifter vingefjær. Ærfuglhanner flyr sørover i Skagerrak og holder seg sammen i flokker under dette fjærskiftet.
Roar Solheim (05.12.2012)
Finner de igjen det de hamstrer.
Jeg har hyppige besøk av spettmeisen på brettet. Han er en arbeidsom fyr og hamstrer solsikkefrø. Finner de igjen maten, og når leter de maten opp igjen?
A.H. (05.12.2012)
Svar:
Ja, fugler har et helt fantastisk rom-minne. De kan trolig huske tusenvis av hjemmesteder, men selvfølgelig glemmer de noen. Det er denne glemselen som hassel og eik drar nytte av, når de "lokker" nøtteskriker og nøttekråker til å gjemme store nøtter i bakken. Noen fugler dør jo også i løpet av vinteren, og da blir frøene liggende og kan spire neste vår. Spettmeisen bruker mye av de lagrede solsikkefrøene som startfor når de går til hekking (altså ikke som mat til ungene sine, men til de to voksne fuglene).
Roar Solheim (05.12.2012)
Fugler i skogen i Asker
Oppdaget 3 fugler i dag under en skogtur i Vardåsen i Asker. Ikke sett tidligere. På størrelse med en litt liten trost, men mer rund eller lubben. Hele fuglen var brunaktig, gyllen, med et rustrødtaktig hode. Kom helt innpå, de drakk vann på en issvull. Hva kan det være?
N.N (05.12.2012)
Svar:
Ikke helt godt å si. Du kan ha sett tre hunnfugler av svarttrost, men det er mindre sannsynlig (bare enkelte hunner overvintrer). Hunn eller ungfugl av konglebit KAN kanskje være mulig, de har gyllent hode, men er ellers veldig gråaktige i resten av kroppen. Sjekk bilder av konglebit.
Roar Solheim (05.12.2012)
Rumpetroll
Hvordan puster rumpetroll?
M. (05.12.2012)
Svar:
De puster med gjeller.
Roar Solheim (05.12.2012)
Linfrø og fugleblanding for innefugler i meiseboller?
Har tenkt å fôre småfuglene sammen med barnebarna i vinter. Tenker det er en fin måte å lære de forskjellige fugleartene. Vi skal lage meiseboller av kokosfett og fuglefrø sammen. Kan vi f.eks. bruke frøblanding for innefugler og linfrø i tillegg til solsikkefrø og nøtter? Syns solsikkefrøene er så store til de minste fuglene. Tenkte å lage noen meiseboller med små frø og noen med solsikkefrø og evt. nøtter. Ellers tenkte vi å legge linfrø, brødsmuler og havregryn under buskene til de andre så ikke skjæra og større fugler så lett tar alt.
M. (29.11.2012)
Svar:
Linfrø går greit. Når dere støper deres egne meiseboller så husk å kjøpe ferdig reskede solsikkekjerner. Bruk enten Flott matfett eller kokusfett som har vist seg som det bestet fettet å blande med. Fint at dere også forer på bakkenivå da mange av våre spurvefugler (spesielt gulspurv) liker å finne maten der. Anbefaler at du bruker Fuglevennens nettsider aktivt for å lære barna om fugler. Fuglespillene og linken til Norske Fugler (Fugleatlas) er fint å bruke. Det samme er menyvalget "Tidsskrifter" med pdf av gamle blader.
Morten Ree (05.12.2012)
Storfugl, tiltak ved liten bestand
Om man ønsker og øke bestanden av storfugl i et område, hvilke tiltak kan man iverksette bortsett fra bevaring av voksen skog, redusere trykket av rovvilt og jakt. Kan man på noen måte tilrettelegge for fuglene slik at overlevelsgraden og evt. størrelsen på kullene øker?
N.N (04.12.2012)
Svar:
Viktigste faktorer for storfugl er god næring og godt skjul. Bevaring av sumpskog og elvekantskog er trolig veldig viktig, i tillegg til at det må være tilstrekkelig med gammelskog for at fuglene skal trives.
Roar Solheim (04.12.2012)
Flt havørnen også i mørket å jakter?
Heisann..
Jeg undrer på om Havørnen jakter i mørket og om den også er aktiv om kveld/natten?
L.K. (04.12.2012)
Svar:
Den kan i alle fall jakte i skumring og demring, og det må den for å kunne overleve nord for polarsirkelen om vinteren.
Roar Solheim (04.12.2012)
Hvilken fuglesort
Hei! Foreldrene mine har en fuglekasse med kamera i. Nå nettopp har de oppdaget at det overnatter to fugler i den stort sett hver natt. Men vi vet ikke hvilken sort det er. fuglen er spraglete på ryggen og hvit/lys på hodet. Klarer du ut i fra bildet og se hvilken sort det er?
A.G.M. (04.12.2012)
Svar:
Dette er nok en pilfink (sort flekk i lyst kinn).
Roar Solheim (04.12.2012)
transfett
Vil ikke Delfiafett eller Flott fett skade fuglene siden det er transfett? Er det en løsning å bruke usaltet smør i stede?
B.H. (04.12.2012)
Svar:
Tror ikke problematikken omkring transfett er noe vi trenger å bekymre oss om med hensyn til ville dyr og fugler - det er noe vi mennesker med unaturlig langt livsløp engster oss for.
Roar Solheim (04.12.2012)
Hva kan dette være ?
Er dette ei blåråke ? Eller en rømt burfugl?
Fronten er turkis. Dårlig observasjonsbilde dessverre, og lang avstand.
G.M. (03.12.2012)
Svar:
Dessverre ikke mulig å si fordi bildet er så uskarpt.
Roar Solheim (04.12.2012)
Skjærpiplerke eller Heipiplerke?
Søkte næring ved sjøkanten. Er dette Skjærpiplerke da? 02.12.12 i Brønnøysund
J. (03.12.2012)
Svar:
Ja, dette er nok en skjærpiplerke. Den er olivengrågrønn på ryggen, helt ulikt heipiplerke.
Roar Solheim (03.12.2012)
Hvilken art ?
Kan dette være en stjertand ?
N.N (03.12.2012)
Svar:
Ja, dette er en stjertand hunn. Fint bilde!
Roar Solheim (03.12.2012)
Spurvemat
Her på Hundvåg hvor vi bor, er det mye spurv. Om vinteren mater vi fuglene med villfuglefrø via et fuglebrett. Spurven "kaster" maten rundt seg slik at den havner i buskene og på bakken som er under brettet. Det går fort med et par kilo korn på 2-3 dager. Hvorfor "kaster"spurven maten rundt seg slik? Er fordi spurven helst vil ha maten på bakken?
A.G. (03.12.2012)
Svar:
Nei, det skyldes helst at spurvene vil ha en bestemt frøtype av blandingen, og kaster unna de andre frøene inntil den finner det den vil ha. Derfor er ofte ikke slike blandinger så gunstige, men bedre å fore med ulike frø i adskilte automater.
Roar Solheim (03.12.2012)
Spørsmål:
Finnes det noen fugler som overvintrer på Turøy? I så fall hvilke?
I.T. (03.12.2012)
Svar:
Hei Ingrid. joda, det er mange arter som overvintrer å Turøy. I sjøområdene rundt øya kan du finne mange dykkender og alkefugler, samt havørn, skarv og måker. På land overvintrer mange spurvefugler, og du kan finne flaggspett, gråspett, vannrikse, spurvehauk og mange andre.
Frode Falkenberg (03.12.2012)
Norges Fugler
Hei
Ser at dere ornitologer ofte refererer til Svein Haftorns Norges fugler ( 1971).
Er det noensomhelst mulighet til å skaffe seg et eksemplar av denne boken ?
Har allerede prøvd nettbaserte antikvariat.
Hvilket forlag har gitt ut denne boken ? ISBN nr ?
H.M. (27.11.2012)
Svar:
Svein Haftorns store bokverk "Norges Fugler" fra 1971 er selve "bilbelen" for fuglefolk. Selv over 40 år etter utgivelsen er det ingen konkurrenter til denne boken.
Den er utgitt av Universitetsforlaget, det står ikke anført noe ISBN-nr. i boken. Haftorns bok dukker opp hos enkelte aktikvariat, men har blitt en sjelden og ettertraktet vare.Morten Ree (03.12.2012)
Mat til fuglekongen
Hei
Idag var jeg ute og hang opp fuglemat (jordnøtter) ute i skogen, og det kom masse fugler med en gang. Bla en fuglekonge. Fuglekongen spiser vel mest insekter ol., men spiser den også mat fra fuglebrettet? Hva slags mat er i så fall best å legge ut til fuglekongen?
A. (28.11.2012)
Svar:
Fuglekongen lever nesten utelukkende av insekter, larver og pupper som den finner mellom nålene i bartrær. Unntaksvis kan den spise noe frø, spesielt gjelder det de fuglekongene som velger å overvintre. Det hender ofte at fuglekonger kan følge meiseflokkene på deres ferd gjennom skogen. Derfor kan de ved noen tilfeller bli observert rundt foringsplassen sammen med meiseflokken.
Les mer om fuglekongen her:http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8812&vis=Morten Ree (03.12.2012)
skarv
jeg lurer litt på hva man bør gjøre hvis man finner en skarv med brukket vinge? hvis vingen har grodd, men ikke kan brukes.
N.N (28.11.2012)
Svar:
De sier seg selv at fuglene er totalt avhengig at at vingene fungerer 100 %. En brukken vinge er mulig å operere, men dette koster flere tusen og resultatet trenger ikke å være helt bra. Det er eksempler på fugler som kråke, skjære og stokkender som har klart seg uten å være flyvedyktig, men da er de totalt avhengig av jevnlig foring fra mennesker.
I tilfeller med vingebrudd så er som oftest avliving eneste alternativ, dessverre.Morten Ree (03.12.2012)
Fett i forblandinga
Hei
Kan ein bruke Flot Matfett i staden for Delfia fett
J.K. (30.11.2012)
Svar:
Vi har fått mange meldinger som tyder på at fuglene faktisk foretrekker Flott matfett fremfor Delfia.
Morten Ree (03.12.2012)
Hva spiser svarttrosten om vinteren?
Hei!
Hva spiser svarttrosten om vinteren i Norge? Altså hva finner den selv?
Og hva kan man fore dem med?
J.H. (02.12.2012)
Svar:
Den spiser helst frukt og bær. På foringsplassen kan man legge ut frukt, f.eks. epler, men den tar også spekk, korn og brødsmuler. Noen fuglfolk pleier å høste inn klaser av rognebær som de fryser og legger ut i de kalde vintermånedene. I tillegg til svarttrost vil man da kunne få sidensvans på foringen.
Morten Ree (03.12.2012)
glente
er det mullighet for at glente igjenn kan etablere seg som hekkefugl i Norge? og om den skulle gjøre det hvor i norge er det høyest sansynlighet for at den skal hekke? :D
N.N (03.12.2012)
Svar:
Det er absolutt mulig, da den hekker i relativt bra antall i Sør-Sverige. Det vil da være mest naturlig at hekkingen blir på Østlandet, spesielt i Østfold. I 2012 er det registrert 31 observasjoner av glente i Norge, året før var antallet 48. Men artren kan like gjerne krysse Oslofjorden og etablere seg vest for fjorden, fra Vestfold til Agder. Mange vandrefalker fra Sverige har gjort dette under artens tilbakekomst på Østlandet.
Morten Ree og Roar Solheim (03.12.2012)
Ukjent fugl
Heisann. Vi har hatt en fugl på verandaen noen dager nå.
Men vi har ikke sett denne fuglen før, og finner ikke noe i noen bøker. Har lastet opp et bilde, håper dette hjelper.
På forhånd takk.
R.A.K. (02.12.2012)
Svar:
Dette er nok en rømt burfugl. Det ser ut til å kunne være en steinhøne, en hønsefugl som ellers bare finnes sør i Europa (Italia-Hellas).
Roar Solheim (02.12.2012)
Storfugl
Kan man fôre storfugl, evt med hva slags fôr?
N.N (01.12.2012)
Svar:
Storfugl har vært holdt i farm, så det lar seg gjøre, men jeg kjenner ikke i detalj hva de har blitt foret med. Antar at det er en blanding av vanlig hønsefor, og furubar samt andre knopp-bærende løvtrekvister om vinteren. I Finland har man i ulike forsøk foret viltlevende orrfugler utendørs, men heller ikke her kjenner jeg i detalj hva slags for som ble brukt. EN sak er hva man kan fore slike fugler med i fangenskap, noe annet er om viltlevender storfugl vil oppsøke det samme foret h vis det presenteres ute i naturen.
Roar Solheim (02.12.2012)
Spørsmål:
hva er en furulus
N.N (01.12.2012)
Svar:
Det er ett av lokalnavnene som er angitt brukt på fuglekonge.
Roar Solheim (02.12.2012)
Spurvehauk
Hav gjæør jeg når det kommer blod fra nebbet
G.M. (27.11.2012)
Svar:
Du må bare vente og se om fuglen kommer seg. Den har trolig fått hjernerystelse etter kollisjon med et vindu.
Roar Solheim (01.12.2012)
Ugler med svømmehud mellom tærne
Finnes det noe slikt? Har et veddemål på gang med en på jobben, og vinner hvis dette er tilfelle. :)
E.M. (28.11.2012)
Svar:
Dette ER besvart tidligere! Det finnes INGEN ugler med svømmehud!
Roar Solheim (01.12.2012)
Bryllupsris.
Jeg skal i bryllup og har fått ansvar for å kjøpe ris. Er det en myte at fugler ikke tåler tørr ris? Eller er det en sannhet i det?
I.B. (30.11.2012)
Svar:
Nei, du kan bare fore fuglene med ris - det er ikke noe problem.
Roar Solheim (01.12.2012)
Hakkespett
Hei!
Hadde nettopp besøk av en flott svart/hvit/rød hakkespett blandt kjøttmeiser, spurver og pilfink som forsyner seg av meisebollene i bjørka. Men heter det ikke lenger "hakkespett"? Finner ikke arten på birdlife.no. Hva kalles den nå? Rødspett finner jeg heller ikke nevnt..
Ville vært interessant å vite hva denne flotte fuglen nå kalles?
Mvh Frøydis
F.H. (30.11.2012)
Svar:
Fuglegruppen kalles bare "spetter", og ikke "hakke"-spetter. Du har mest sannsynlig hatt besøk av en flaggspett. Se bilder, utbredelseskart og les mer om flaggspett på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6978
For ordens skyld "rødspett(e)" er en fisk og ikke en fugl. Derimot er fargene svart-, grå-, og grønn- alle knyttet til spettefugler.Roar Solheim (01.12.2012)
gråspurv
Vi har 10 høner som vi forer med vanlig hønsefor. Mat-troa er inne i huset. Problemet er bare at hønsene må dele maten med et stor flokk gråspurv. Hver dag er et en flokk på minst 50 stk inne i hønsehuset som kommer mot meg som et prosjektil når jeg åpner døra. De flyr inn i huset gjennom den gluggen som hønsene bruker for å komme se ut og inn.
Har dere et godt råd til hvordan jeg skal bli kvitt denne gråspurvflokken?
Dersom jeg fanger fugleflokken i et nett, så kan jeg kanskje slippe de ut igjen ca 1 mil fra hønsehuset vårt? Men - vil de da kanskje finne veien tilbake?
O.G. (28.11.2012)
Svar:
Har hatt akkurat samme gjester i eget hønsehus (pilfink, 3 høner), men jeg har dessverre ingen gode metoder for å holde spurvene og eventuelle kjøttmeis ute. Hvis du fanger spurvene og kjører dem vekk, vil de ganske sikkert finne veien tilbake, slik du antyder.
Roar Solheim (28.11.2012)
Katter på foringen
Er plaget av naboens katt som tar småfugler på foringen. Ser at det finnes kattejagere med ultralyd på markedet (www.gardex.no). Vet dere om disse fungerer?
F. (28.11.2012)
Svar:
Dette har jeg ikke hørt om før, så jeg vet dessverre ikke om de fungerer. Hvis du tester ut en slik en, er det veldig interessant om du gir Fuglevennsidene melding om det fungerer eller ikke, for katter er et problem for mange.
Roar Solheim (28.11.2012)
Havørn
Lurer på om dette kan være havørn. Fuglen er observert på Kvitsøy i Rogaland og er blitt sett jevnlig den siste halvannen måned. Bilde er tatt i dag 28.11.
H.T. (28.11.2012)
Svar:
Ja, dette er en voksen havørn.
Roar Solheim (28.11.2012)