Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 901 til 48 950 av totalt 50 011 spørsmål «forrige neste»
Type rovfugl.
Jeg bor i Grane kommune på Helgeland. En og annen gang ser jeg to store fugler som stort sett flyr sammen. De likner ørn, men jeg mener de er litt mindre. Undersiden ser helbrun ut, men jeg har kun sett de tidlig på morgenen, i grålysningen. Området er bratt med høye skrenter og fjell. Det virker som de holder til her. Det ser ut som de seilflyr. Det er ikke hønsehauk, den har jeg sett før. Tippet på musvåk eller fjellvåk, men jeg er veldig usikker. Ikke minst fordi jeg ikke klarer å se fargen helt tydelig. Lyden høres høy og skrikende ut. Det er ørn her, men da har jeg sett kun en og en. Hva kan det være slags fugler?
T. (24.02.2007)
Svar:
Det høres ut til at du har et våkepar i nærheten, og høyst sannsynlig er det fjellvåk på dine kanter av landet. Går ut i fra at de ikke er der nå, men at det er om våren og sommeren du ser og hører dem. Begge våkeartene skriker mjauende og pipende. Kongeørnen hører du sjeldent lyd fra. Ellers flyr jo ravnene i par, men de er helsvarte, og lyden er jo heller ikke til å ta feil av ("korp-korp").
Roar Solheim (24.02.2007)
Svart fugl med svart nebb
Kan trosten ha svart nebb i stedet for gult/oransje? Jeg hadde en fugl på brettet i dag som var helt svart. I størrelsen var den mindre enn nøtteskrike, en en god del større enn kjøttmeisen. Hva kan det være?
A. (24.02.2007)
Svar:
Ja, unge svarttroster klekket i fjor sommer har bare svart nebb foreløpig. Først etter at de er ett år (til høsten?), får de gult nebb.
Roar Solheim (24.02.2007)
Glupsk gråtrost
Hei! Jeg har foringsautomat i hagen, og jeg har mange gjester- men det er en som tømmer automaten fort- en stor gråtrost! Den spiser og søler masse på bakken. Den kan tømme en til to liter frø(solsikkefrø/villfugleblanding fra felleskjøpet) på bakken hver dag! Noe av dette blir spist av de andre, men veldig mye blir liggende under snøen. Jeg lurer på om det er fare for mus og rotter som kan komme, og om det eventuelt noe jeg kan gjøre for ikke å få gråtrosten på besøk?
R. (23.02.2007)
Svar:
Hei!
Gråtrosten liker også annen type fôr enn frø som man tilbyr gjennom fôringsautomatene. Hvis du legger ut delte epler (f.eks spiddet på greiner) og ulike typer bær, kan det hende den tar dette istedet, og du slipper å etterfylle fôringsautomaten hele tiden. Du kan eventuelt henge en grind av hønsenetting som bare de mindre fuglene kommer igjennom på utsiden av automaten. Et annet alternativ kan være å sette opp en ekstra fôringsautomat. Det vil alltids være muligheter for at fôringsautomater kan tiltrekke mus og rotter, da disse også spiser mye av den samme kosten som småfuglene. Men det er sjelden at det vil bli så mange av dem i tilknytning til en fôringsplass at det skulle føre til problemer av noen særlig art.Tore Reinsborg (23.02.2007)
Brød til fugl?
Jeg fôrer mest med solsikkefrø og nøtter, men ønsker å høre fra fagfolk om det er greit å legge ut brødsmuler i tillegg? Tåler fuglene ingrediensene i vanlig brød (tenker ikke på lyst brød), salt, gjær..osv? Jeg mener å ha hørt at brødprodukter ikke er bra pga ingred. som fugler ikke har i sitt naturlige kosthold. Jeg ønsker selvfølgelig kun å legge ut mat som fuglene tåler bra. En kaster jo en del brødrester og kanskje kunne dette bli brukt på bedre måte...?
P. (23.02.2007)
Svar:
Hei!
Vi vil ikke fraråde deg å fôre fugl med brødsmuler i tillegg til annet fôr. Har du ut litt brødsmuler, vil det komme til nytte for arter som ikke har et nebb som er egnet til å åpne solsikkefrø. Arter som f.eks rødstrupe og munk vil kunne utnytte dette hvis de er i området du bor om vinteren. Også gråspurven er glad i brødsmuler. Skal du imidlertid lage fuglemat selv, vil vi råde deg til å bruke ingredienser inneholdende så lite salt som mulig, f.eks. usaltet smør.Tore Reinsborg (23.02.2007)
Foring av småfugl på balkong i 5.-etasje
Hei. Jeg har tidligere likt å fore småfugl gjennom vinteren, men etter at jeg flyttet fra kjelleretasjen til øverste etasje i samme leilighetsblokk (nær Oslofjorden), kommer det ikke lenger småfugl opp. Er det på grunn av høyden? Har det kanskje med menyen å gjøre? I år har jeg bare forsøkt med meiseboller, og det er kanskje ikke så populært?
A.D. (23.02.2007)
Svar:
Hei!
Det vil være naturlig at du får mindre fugl på fuglebrettet når du bor såpass høyt som i 5 etg. Grunnen til det er at fuglene liker seg best og føler seg tryggere når de er nærmere trær, busker og kratt. Hvis en rovfugl skulle dukke opp, vil de lettere kunne søke tilflukt hvis fôringsplassen er nærmere bakkenivå.Tore Reinsborg (23.02.2007)
Tarmsystemethos hunder og sau
Hele tarmsystemet hos hunder er mellom 2,0 til 5,7 meter langt, men hele tarmsystemet hos sau er mellom 22,0 til 43,0 meter langt. Kan du forklare denne store forskjellen?
K. (21.02.2007)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (21.02.2007)
kattugler
Har observert en flokk kattugler i lerberen området i ørland.
Det dreier seg om en flokk på 6stk.
Det er 3år siden jeg så kattugle sist,men nå er den kommet tilbake.Området her blir brukt som turområde,så det vil vise seg om de blir i område etterhvert,det er også snart for hekketid for denne arten.Er det vanlig med kattugler i flokker?
J.O.G. (20.02.2007)
Svar:
Hei!
Kattuglene er svært territorielle fugler, og vil følgelig forekomme parvis med og uten unger. Det er videre for tidlig til at de skulle ha flygedyktige unger nå i februar. Vi mener det er langt mer sannsynlig at du har observert en flokk hornugler, da disse kan ha felles rasteplasser på dagtid nå om vinteren. Vi kan heller ikke helt utelukke muligheten for at det kan være jordugler, men disse er mer utpregete trekkfugler enn hornugla i Trøndelag.Tore Reinsborg (20.02.2007)
Hva slags fugl?
Har sett en fugl i hagen i stavanger omr. som er lys grå under ,mørkgrå på vinger , muligens noe brunt, og en svært markert sort hette eller skalp som ikke går nedover nakken. Tror det kan være en black cap??? Har en engelsk fuglebok, men vet ikke hva denne fuglen heter på norsk.
'.G. (20.02.2007)
Svar:
Hei!
Ut i fra din beskrivelse har du nok sett en "blackcap", eller munk som arten heter på norsk. Det er hannene som har svart hette, hunnenes hette er varmt brun. Munken er stort sett en trekkfugl, men overvintrer i varierende antall i Norge. Særlig hvis høsten og førjulsvinteren har vært mild kan det observeres en del munk i Norge på denne tiden av året. På nettstedet under kan du se bilde av en munk hann og lese mer om den:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=499Tore Reinsborg (20.02.2007)
Norden
Hvilken plass i Norden fins det mest fugler og hvor mange fugler finnes det der???
S. (19.02.2007)
Svar:
Hei!
Av de fuglerikeste områdene i Norden er lundekoloniene på Island. Her hekker det tilsammen 3-4 millioner par. Tar vi med Grønland som en del av Norden (tilhører Danmark) vil dette området ha enda høyere antall. På Grønland hekker det et sted mellom 10 og 40 millioner par av alkekonge.Tore Reinsborg (19.02.2007)
Uglekasse.
Hei. Jeg har laget en kasse til ei kattugle. Hulldiameteren er 14 cm. Litt stor kanskje,men tror du jeg får innflyttere eller bør jeg lage ny fremside.?
S. (18.02.2007)
Svar:
Hei!
Det kan godt hende kattuglene vil ta i bruk kassen selv om hulldiameteren er såpass stor som 14 cm. Det er også andre faktorer som vil være like avgjørende om kassen faller i smak. Heng de gjerne i kulturlandskapsområder med løvskog, høyt (4-5 m over bakken) og litt bort fra trafikkerte stier og veger. De ideelle målene på kattuglekasser vil du finne på nettstedet under:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (19.02.2007)
svartmeis
hei åssen får man svartmeis i fuglekasse vi har bare blaningskog har hørt at det barte er i barskog er det riktig?
N.N (17.02.2007)
Svar:
Hei!
Svartmeisa tar ofte i bruk fuglekasser. For å unngå konkurranse med kjøttmeis, blåmeis og svarthvit fluesnapper, bør du bruke den minste kassetypen med inngangshull på 27 mm. Hvis du henger kassen i ren granskog unngår du lettere de mer konkurranse-sterke blåmeisene, da disse ikke liker seg i ren barskog. Heng gjerne kassen i en høyde på 1,5 m til 2 m opp i et grantre. På nettstedet under vil du finne en kassetabell med mål på kasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (19.02.2007)
Nattergal og sørnattergal
Er sørnattergalen bedre å synge enn nattergalen???
S. (17.02.2007)
Svar:
Hei!
Nattergalen har en kraftigere sang enn sørnattergalen, så slikt sett er nattergalen en bedre sanger. Men det vil selvfølgelig være en smakssak hvilken som er "best" til å synge.Tore Reinsborg (19.02.2007)
Hørsel til måker
Hva vet vi hørselen til måker? Kan de høre andre frekvenser en oss? Hva hører eventuellt måkene da som ikke vi hører?
K.T. (18.02.2007)
Svar:
Vi vet at fuglene hører lyder i den samme delen av frekvensområdet som vi selv gjør. Hvorfor? - ganske enkelt fordi de synger og roper i det samme frekvensområdet (og vi hører disse lydene). Men vi vet egentlig ikke om fuglene i tillegg lager lyder som er lavere enn hva vi kan høre (infralyd) eller høyere enn hva vi kan høre (ultralyd). De fleste fuglene gjør nok ikke dette, men noen arter kan kanskje lage slike lyder. For å finne ut det, må en gjøre lydopptak med utstyr som fanger opp slike deler av lydbildet som er uhørbare for oss.
Roar Solheim (18.02.2007)
Dvergfluesnapper
Vi så en nydelig liten fugl igår, og søkte etter bilder på internet. Den var helt lik bilder av hann dvergfluesnapper.
Er den sjelden her på Sunnmøre?
I. (17.02.2007)
Svar:
Dvergfluesnapperen er en trekkfugl som overvintrer i tropisk Asia (og kanskje også i Afrika). Den påtreffes aldri i nord-europa om vinteren, så jeg tipper at det er mer sannsynlig at dere har sett en rødstrupe. I Norge hekker dvergfluesnapperen av og til helt øst i Hedmark, Akershus og Østfold.
Roar Solheim (17.02.2007)
Helhvit and
Spurte igår om en helt hvit and som er tilsølt med olje og takker for svaret. Det jeg også lurer på er hvilken type and det er.
A.B. (16.02.2007)
Svar:
Hei!
I og med at anda var på størrelse med en stokkand kan det være snakk om en albino stokkand eller en leucistisk stokkand (dvs at den har dårlig utviklet mørk pigmentering i fjærdrakten). Det kan også være en forvillet tamand, da tamender forekommer i mange forskjellige fargevarianter. Ingen viltlevende andearter i Norge er helt hvite.Tore Reinsborg (16.02.2007)
Fuleinfluensa smittemåte
Smittemåte ved fuleinfluensa
N.N (16.02.2007)
Svar:
Hei!
H5N1 (som er den farlige typen virus som framkaller fugleinfluensa) smitter som et vanlig virus, ved at en viruspartikkel fester seg til en frisk celle, for eksempel i fuglens lunger eller mage, og bruker denne som vert i sin formering. Det fører til sykdom.
Virus smitter fra en fugl til en annen gjennom luftveissekret spytt - og avføring. Det antas at virus som skilles ut i avføring fra smittet villfugl kan være infeksjonsfremkallende i lang tid (uker/måneder) under gunstige betingelser (avhengig av bl.a. temperatur, surhetsgrad (pH), UV-stråling og fuktighet). For eksempel er det rapportert at virus i fugleskitt kan være smittefarlig for andre fugler i 30 35 dager ved 4 °C, men bare i 7 dager ved 20 °C.
Kan fugleskitt på terrassebordet smitte?
På gjenstander som står utsatt for sol og vind, for eksempel utemøbler eller redskaper, vil en eventuell avføring fra smittet fugl tørke opp relativt raskt og føre til at viruset mister sin smitteevne. Dette må da også sees i sammenheng med eventuell nedbør og temperatur. Vi har ikke grunnlag for å si at kontakt med slike gjenstander skulle kunne medføre noen reell risiko for smitte til mennesker. I de tilfeller der det støver mye, vil avføringen være inntørket og virus dermed inaktivert. Kilde: VeterinærinstituttetTore Reinsborg (16.02.2007)
Sivhauk?
Denne uken kunne jeg observere 2 stk rovfugler kretsende på oppvidene sør på rennesøy i rogaland ved en bratt bergvegg. Har hatt litt problemer med å finne ut hvilken art det dreier seg om. Vingespissene var typisk hauk/våk/ørn og vingene var brun/lys brun på undersiden samt kropp. Jeg vil si den var litt større enn hønsehauk, og en del mindre enn havørn som regelmessig observeres her. Kan dette dreie seg om sivhauk, eller er det andre arter som er mer realistisk i dette området?
O.O. (16.02.2007)
Svar:
Hei!
Sivhauken er en trekkfugl som ikke sees i Norge på denne tiden av året. Flere arter rovfugler og spesielt hunner og ungfugler av disse vil ha farger som du beskriver. Størrelsesvurderingen din taler også i mot sivhauk, da disse er omtrent jevnstore med hønsehauken. Det er mulig at du kan ha sett kongeørn, men størrelse kan være vanskelig å vurdere, spesielt på lengre avstand.Tore Reinsborg (16.02.2007)
Dompap
Er det mora eller faren som ruger på eggene hos dompapen
eller er det mora som ruger på eggene?
Eller bare faren?
M.S.H. (16.02.2007)
Svar:
Hei!
Hos dompap er det hunnen som ruger ut eggene. Men vi vet lite om hvordan dompapen oppfører seg i hekketida, så det er mulig hunnen kan bli avløst av hannen noen ganger i forbindelse med rugingen.Tore Reinsborg (16.02.2007)
hjelp !!!
har fugler to mager eller bare en ,hvis de har to. Hva slags oppgaver har de ??
H. (15.02.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (16.02.2007)
Helhvit and
Andefuglen er helt hvit og på størelse med stokkand.
Den holder seg også sammen med en flokk stokkender.
Den er tilgriset med olje/sot og vil sannsynligvis fryse ihjel. Har kontaktet viltnemda, men det ser ikke ut til at noe blir gjort.
A.B.R. (15.02.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du har sett den hvite anda over lengre tid er det gode muligheter for at den klarer seg. Om den vil klare seg, vil avhenge av hva den er tilgriset med og om dette har trengt helt inn i fjærdrakten.Tore Reinsborg (16.02.2007)
Dompapp
Jeg har funnet 2 døde dompapper i løpet av kort tid under fuglebrettet. Lurer på om fuglene kan dø av overspising (forer med solsikkefrø og viltblanding + maisboller)
Gjennomsnitt temp har ligget på minus 14 grader.
F. (15.02.2007)
Svar:
Hei!
En del fugl kan i forbindelse med fôringsplasser få salmonella, og det er ganske sannsynlig at det er dette som har tatt knekken på de to dompapene. De vil nok ikke spise seg ihjel. For å forhindre videre smitte, vi vil vi anbefale deg å rengjøre fuglebrettet med jevne mellomrom.Tore Reinsborg (15.02.2007)
vipe
hva spiser vipa
M. (14.02.2007)
Svar:
Hei!
Vipa spiser nesten bare animalsk føde som insekter, meitemark og snegler. Den kan supplere kostholdet med noe gressfrø.Tore Reinsborg (14.02.2007)
Fortumlet kjøttemeis- muligens skadet vingen
Leste de tidligere svarene du har gitt angående fugler med mistanke om brukket vinge. Er det ingen vits i å vente en uke for å se om vingen kanskje bare er litt forslått eller brestet? Har en fugl hjemme nå...
N.N (14.02.2007)
Svar:
Hei!
Du kan sjekke om vingen er knekt. Hold samtidig på vingeknoken og ved basis av vingen (nærmest kroppen), og se om det er "slark" noen plasser. Om den er knekt er nok det beste å avlive fuglen. Hvis den beveger på vingen kan det tyde på at den bare er strukket. Da vil fuglen normalt komme seg etter noen dager eller for såvidt en uke, såfremt du får gitt den mat og vann.Tore Reinsborg (14.02.2007)
Litt rådløs!!
våknet og så ut på foringsbrettet mitt(stå rett utenfor kjøkken vinduet) De fikk jeg øye på en fugl jeg aldri hadde sett. den lå unormalt stille, så jeg tenkte jeg skulle gå nærmere, den gjemte seg bak en meisbolle, jeg har lagt der. Jeg dro den unna å fikk da se at det er en baby!! veldig lodden og liten, etter nærmere titt så jeg at den har en rød relativt stor flekk rett over øynene!Hva gjør jeg den har nå ligget der en god stund? Skal jeg fjerne den, evt hvordan fjener jeg den, Den virker faktisk veldig uredd! Hmmm håper du forsto dette, fugleverden er ganske ny for meg!!
M.H. (13.02.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye som tyder på at den lille fuglen du fant på fôringsplassen var en gråsisik. De er blant de minste artene som kan dukke opp på fôringsplasser. Det er også meget mulig at den har fått salmonella. De fleste fugler som får dette vil bli tammere og tregere enn vanlig, og de bruser mye med fjærene. Videre er det stor sannsynlighet for at den vil omkomme innen relativt kort tid. Det er ikke sikkert den har fått smitten via din fôringsplass, men fuglebrettet ditt kan for sikkerhets skyld rengjøres for å forhindre evt. videre smitte.Tore Reinsborg (14.02.2007)
rugetid
hei har alle svaner? meiser? rugepose?
S.L. (13.02.2007)
Svar:
Hei!
Meiser og svaner har ikke rugepose, men legger eggene i reir hvor de ruges ut. De har rugeflekk som gjør at eggene er i direkte kontakt med den varme huden under ruging.Tore Reinsborg (14.02.2007)
Fuglar
Kvifor kan fuglar flyge?
3.K. (13.02.2007)
Svar:
Hei!
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.Tore Reinsborg (14.02.2007)
avføring og fugler
hvorfor har fugler hvit avføring og ikke brun?
N.N (13.02.2007)
Svar:
Hei!
Det er urinsyra i avføringen som gir den hvit farge. Hos pattedyr er det ikke urinsyre i avføringen og følgelig er den ikke hvit.Tore Reinsborg (14.02.2007)
Båmeis
Har i dag (12/2) hatt blåmeis på fuglebrettet. Naboen hevda det samme tidlig i januar. Hvor sansynlig er det at blåmeisen vil hekke her ved Tromsø til sommeren?
O. (12.02.2007)
Svar:
Hei!
Blåmeisa etablerte seg som hekkefugl i Troms så sent som på begynnelsen av 1990-tallet, men hekker nå flere steder i fylket. Det er følgelig gode muligheter for at de kan finne på å hekke i nærheten av der du bor.Tore Reinsborg (12.02.2007)
Gråspurv- fraværende fra fuglebrettet
Jeg pleier å ha mye gråspurv på mateautomater og brett, og så snart mat legegs ut er det også kråke, skjære og meiser å se. Var bortreist ei uke, og syntes kanskje ikke det var rart at det tok litt tid da jeg la ut mat første gang. men etter 14 dager er det fortsatt liten aktivitet. Har hørt om sisik og salmonella, men er det flere som er syke f.t.?
N.N (12.02.2007)
Svar:
Hei!
Når fuglene ikke lenger finner mat på fôringsplassen, vil de oppsøke andre fôringsplasser i nærheten. De venner seg da til den nye fôringsplassen, men en god del av fuglene vil nok vende tilbake til din fôringsplass etterhvert. Vi vil anbefale deg å legge ut flere typer fuglemat, da de forskjellige artene har ulik favorittkost. Det er lite trolig salmonella eller andre sykdommer som har slått ut alle fuglene; det er mer trolig at de har skiftet fôringsplass som nevnt over.Tore Reinsborg (12.02.2007)
Mating av svarttrost
Hei, Jeg har 8 svarttrost som "bor" i hagen. Disse forer jeg, men noen mener at menyen min kan skade dem, og jeg vil jo helst ikke kverke dem med omsorg. Jeg forer med opphakkete epler, pærer, druer, banan, rosin, sesamfrø og meisebolle som deles opp og legges på bakken. Er dette OK eller bør jeg kutte ut noe av dette?
K. (11.02.2007)
Svar:
Hei!
Du gir svarttrostene et bredt utvalg av fruktsorter, og vi vil ikke fraråde deg å fôre med noe av det du nevner.Tore Reinsborg (12.02.2007)
havørna
Bor i Vesterålen og lurer på nårtid havørna begynner og hekke hær . Kan se fulen fra mitt stuevindu hvær dag.
N.N (11.02.2007)
Svar:
Hei!
Havørna starter å hekke relativt tidlig, og allerede i slutten av mars kan den ha egg i reiret. I noen uker før egglegging vil man kunne se paret kretse over hekkeplassen, og er man heldig kan man se paret i akrobatisk fluktspill og høre den spesielle kontaktlyden mellom makene.Tore Reinsborg (12.02.2007)
gås
hvor langt flyr en gås i fra norge??
hvor mange egg legger gåsa
når legger gåsa egg
H.P. (11.02.2007)
Svar:
Hei!
Svarene på dine spørsmål kommer an på hvilken gåse-art det er snakk om. Langs kysten av fastlands-Norge hekker grågåsa, og disse kan fly helt ned til Spania og Nord-Afrika i forbindelse med overvintring. Kanadagås trekker kortere, og overvintrer i stor grad i Sør-Norge. En del gåsearter hekker i arktiske områder (bl.a. Svalbard) samt Island. Disse mellomlander i Norge på vår- og høsttrekk og overvintrer for det meste i Storbritannia, Belgia, Nederland og Danmark. Gjess legger 4-8 egg med liten variasjon mellom artene. Grågås og kanadagås som hekker på fastlands-Norge starter hekkingen tidligst med egglegging allerede i april (begynnelsen av mai), mens de gjessene som hekker i arktiske strøk har egglegging fra slutten av mai og utover i juni.Tore Reinsborg (12.02.2007)
dompapp
Hvordan ser en dompapp ho ut?
K.J.A. (09.02.2007)
Svar:
Hei!
Dompap-hunnen har samme utseende som dompap-hannen, bortsett fra at hunnene ikke er rød. Der hannene er rød, er i stedet hunnene gråbrun.Tore Reinsborg (12.02.2007)
Sjuk fugl?
For ei veke sidan dukka det opp ein grønnfink på foringsstaden min som var veldig "oppblåst" og pjuskete. Han var tydeleg forkomen, og den siste dagen eg såg han sat han rett og slett og sov midt i blandt dei andre fuglane. (han enda naturleg nok opp som ein dunge med fjør i løpet av dagen)
Tenkte først at dette var eit eingongstilfelle, men idag har det kome to fuglartil med akkurat same symptom, ein bjørkefink og den andre er eg ikkje sikker på kva er. Dei er så oppblåste at dei ser ut som dei er mykje større enn sine artsfrendar, dei ser dunete ut som små fuglungar, og har "pukkelrygg." Dei skil seg ut fordi dei blir sitjande lenge på foringsstaden, et litt og så kviler dei, og så et dei igjen. No er eg bekymra for at det kan vera noko smittsomt, og lurer på om eg bør avslutta foringa så ikkje fleire fuglar evt vert smitta.
H.M.R. (10.02.2007)
Svar:
Det høres ut som om fuglene kan være smittet av salmonella, en sykdom som ofte tar livet av småfugler. Hvis du har forbrett, bør du ta det ned og rengjøre det. Det beste er å fore frø fra frøautomater, og opphengt fett (kokosnøtt og meiseboller), slik at fuglene ikke kan skite ned på sin egen mat. Fuglene kan også ha blitt smittet på annet sted enn din forplass.
Roar Solheim (11.02.2007)
Gråsisik
Jeg har foret småfugler nå i mange år, og det er første vinteren jeg har hatt mange gråsisik på brettet. Til og begynne med var de bare på bakken men nå er de også oppe på brettet. Jeg har foret med villfrøblanding og havregryn og noe kokos og det ser det ut som de liker. Men det har vært en som har vært veldig rund men sett noe pjuskete ut på fjærene bak, har sittet ofte på brettet men dag lå den med bena i været. Hvor vanlig er det å ha gråsisik på brettet på Nes H og hva kan årsaken være at det falt om?
L. (10.02.2007)
Svar:
Gråsisik er ikke uvanlig som brettgjest, selv om de sjelden er faste gjester hver dag lik meiser og grønnfink. Ofte kan det være en hel flokk som besøker forplassen. De klarer ikke å knekke solsikkefrø, men plukker gjerne mindre matsmuler. Havregryn og løshakkede kokosbiter er snadder. Den er vanlig over det meste av landet. Den fuglen som døde, har nok vært syk. Kanksje kan det være salmonella (som ofte tar livet av småfugler), men også andre sykdommer kan ta livet av småfugler.
Roar Solheim (11.02.2007)
Snipe midt i Oslo i minus 15 grader!
Vi var en tur på byen en lørdag i februar, og da så vi noe som vi mildt sagt synes var rart. Midt i Oslo, i Storgata, støtte vi på en fugl vi tror var en snipe. Den virket veldig forkommen, klarte ikke å fly, bare presset seg inn mot veggen og så ut til å synge på siste verset. Hvordan er det mulig å møte på en slik en midt på vinteren i Oslo? Er ikke dette en trekkfugl som skulle vært et helt annet sted på denne årstiden?
E.L. (10.02.2007)
Svar:
Den vadefuglen som oftest forsøker å overvintre når det er snøbart, er rugda. Den er litt større enn en trost, og har langt, tynt og rett nebb. Hvis det faller snø og blir kaldt, vil mange av rugdene sulte ihjel. De søker næring (virvelløse smådyr) på bakken, og finner ingen ting å spise når snøen dekker marka. Av og til kan de klare å finne smådyr helt i strandkanten. Jeg tipper at dere har sett en forkommen rugde. De fleste rugdene har likevel trukket sørover før høsten var slutt.
Roar Solheim (11.02.2007)
tilbakestående dyr?
Kan dyr/fugler være tilbakestående? Det har vært en artig debatt om det hjemme etter at jeg sa at jeg hadde en mongoloid måke ved båten min i fjor sommer:)
Dør de ut, eller kan dyr leve som tilbakestående?
H. (11.02.2007)
Svar:
Et interessant spørsmål, og vanskelig å svare på. Det er mulig at unger av fugl og pattedyr kan bli født med hjerneskade eller redusert mental kapasitet i forhold til hva som er vanlig for arten, men det er neppe sannsynlig at de lever særlig lenge. Tilbakestående dyr vil som regel ikke være raske nok til å unngå rovdyr, og vil fort bli plukket ut og spist. Derfor ser du ikke mentalt tilbakestående dyr ute i naturen. Fugler kan få hjerneskade som voksne på grunn av miljøgifter som bly og DDT. Da dør de ganske raskt. I fangenskap er Downs syndrom påvist hos sjimpanse, men jeg kjenner ikke til at det er påvist hos viltlevende sjimpanser.
Roar Solheim (11.02.2007)
Syk sisik
For et par dager siden fant jeg en død brunsisik i hagen. Den hadde ingen synlige skader så jeg går ut fra at den har dødd en naturlig død. Men jeg har lagt merke til at det er spesielt en gråsisik i flokken som gjester området som virker litt forkommen. Den holder vingene litt slapt og virker litt tiltaksløs. Det ser av og til ut som den hoster også, og når den forflytter seg må den av og til støtte seg på vingen. Den har forøvrig ingen problemer med å fly. Er dette tegn på at fuglen er syk?
Ellers så har jeg lagt merke til at det blir mye mer rot under fôrautomatene (bruker rør) nå i vinter, spesielt etter at det kom mye sisik. Hva kan være grunnen til dette? Det brukes solsikkefrø som fôr i automatene.
Og hva er den beste måten å rengjøre en fôringsplass på? Det er enten mur eller jord under automatene, avhengig av plassering.
M. (09.02.2007)
Svar:
Sisiken er åpenbart ikke frisk. Den kan ha flydd mot et vindu og være fortumlet, og den kan også være syk av salmonella. Da vil den trolig dø til slutt. Sisikene foretrekker å plukke frø og matsmuler på bakken under forautomatene, så det blir alltid masse spor etter dem når de har besøkt forplassen. Det er fuglebrett og frørør som bør rengjøres - selve underlaget på bakken er det gjerne vanskeligere å gjøre noe med. Fei eller rak unna mat- og frøskallrester på barmark.
Roar Solheim (09.02.2007)
Sort fugl med gult/orange nebb
Hei!Vi har lagt ut mat til fuglene i år,og i det siste har det kommet en fugl vi ikke kjenner igjen.Den er i størrelse mellom
spurv og kråke,ganske rund,helt svart og har et gult/orange nebb.Er også ganske tam/rolig.Ikke så lettskremt som småfuglene.Noen ide om hva slags fugl dette kan være?Takk!
MVH
Hilde og Tore Henning
H. (09.02.2007)
Svar:
Hallo,
Dere har nok fått besøk av en svarttrost hann, en eldre fugl med helt ferdig farget nebb! Den trenger nok litt ekstra omsorg nå i snøen og kulda. Brødsmuler på bakken, og frukt er flotte saker. Halve epler spiddet på greinene kan være svært attraktivt. Overmodne pærer er også flott. Husk på å legge ut nye hver morgen dersom det er kuldegrader, for stivfrossen frukt er ikke lett å spise for en fugl!Roar Solheim (09.02.2007)
Fuglesang
Hvilken fugl i Norge er best til å synge, og hvilken fugl i verden er best til å synge????
S. (09.02.2007)
Svar:
Det var et vanskelig spørsmål! "Best" kan tolkes på ulike måter, både som "vakrest" og "mest komplisert sang". I den siste gruppen kommer nok nattergal, myrsanger og kanskje gulsanger, som alle er gode hermere og kraftige sangere. I den første gruppen vil forskjellige folk ha ulike oppfatninger. Kanskje er det spurvefugler med klare, rene sangstrofer som kan settes høyest. Holder personlig en knapp på både svarttrost, munk og nattergal!
Roar Solheim (09.02.2007)
Hei..
Jeg har laget uglekasse på skolen til Katteugla og vet ikke hvor jeg kan henge den. Hvor liker Katteugla seg best?
K.S. (09.02.2007)
Svar:
Kattugla liker seg i skog. Den jakter inne i skog eller i skogkanter mot dyrket mark, parker o.l. Kassa kan du henge 4-5 meter over bakken. Den kan henge åpent, men det bør være noen tette graner/bartrær i nærheten som uglene kan gjemme seg vekk i om dagen. Husk på å fylle tørr, morken treflis i et 10-15 cm tykt lag i bunnen av kassa. Kattuglene kan du få i kasse i kystnære strøk fra Østfold til Trondheimsfjorden, og nordover på Østlandet til omkring Mjøsa (men i innlandet er den ikke spesiellt tallrik). Hvis du henger ut kassa innen utgangen av februar, kan du få kattugla som leieboer allerede i år!
Roar Solheim (09.02.2007)
Spørsmål:
kan dvergpapegøye snakke?
N.N (02.02.2007)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til at dvergpapegøyer kan læres opp til å snakke. Via nettstedet under kan du kanskje få svar:
http://forum.dyrenett.no/forum/showthread.php?p=601650Tore Reinsborg (08.02.2007)
rødstrupe
hei!!!! er det vanlig når rødstrupen leter etter mat på bakken så bøyer den med hodet mens den løper?
K. (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Når rødstrupen løper rundt på bakken, er det for å lete etter mat. Det at den bøyer med hodet, er muligens for å se etter næringsemner den kan spise.Tore Reinsborg (08.02.2007)
Skarv?
Kan det være riktig at jeg så en skarv øverst i Akerselva i forrige uke? Er det skarv her i Oslo?
G.R.J. (08.02.2007)
Svar:
Hei!
Det overvintrer skarv i Oslo-området, men det store flertallet registstreres i fjorden. Det er observert storskarv langs vassdrag som Isielven, Vøyenenga og Vorma ved Vormsund i Akershus i vinter. At den kan forefinnes i Akerselva er følgelig ikke utenkelig.Tore Reinsborg (08.02.2007)
Varangerfjorden
Finnes det mange stellerender og praktærfugler i Varangerfjorden både om vinteren og om sommeren. Hvor mange finnes det??????
S. (07.02.2007)
Svar:
Hei!
Stellerendene ankommer Varangerfjorden i oktober og trekker østover mot hekkeområdene igjen i første halvdel av mai. Antallene har siden 1980 variert mellom 4000 og 13000 inivider. Praktærfugler finnes i Varangerfjorden i perioden november til mai og antallet når en topp like før de trekker tilbake mot hekkeområdene i begynnelsen av mai. Det er da registrert opptil 1030 individer her. Både stellerand og praktærfugl vil være et sjeldent syn i Varangerområdet om sommeren, da de ikke hekker her.Tore Reinsborg (07.02.2007)
hørsel hos fugler
Hvor er fuglens ører plassert og har de god hørsel?
T. (07.02.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Øregangen sitter på hver side bak øyet. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (07.02.2007)
Foring.
Hei.Dere skriver at vi ikke skal fore slik at fuglene kan skite i maten.Er da vanlige fuglehus og brett egnet til foring ?
Hilsen Sunniva
N.N (07.02.2007)
Svar:
Hei!
Det er åpenbart at åpne fuglebrett vil føre til at det vil samle seg en del ekskrementer på brettet. Hvis man har slike brett bør brettet med jevnlige mellomrom rengjøres. Det vil også være fordelaktig å bore noen dreneringshull i det slik at ikke vann blander ut ekskrementene ytterligere med maten. På nettstedet under vil du finne tips om bygging av fuglebrett. Bruker du foringsautomat vil problemer med fugleekskrementer være adkillig mindre. Det kan imidlertid samles en del fuglekskrementer under slike, og det kan anbefales å rengjøre bakken under disse også med jevne mellomrom.
http://miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln9/fuglebrett.phpTore Reinsborg (07.02.2007)
Spettmeis.
Hei. Har hørt at spettmeisen kan angripe mennesker. Er den spesielt aggressiv.? Hvilke ugletyper har vi på Vestlandet?(hordaland)
Hilsen Jan
N.N (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Meiser generelt kan være hissige, og de kan bl.a. trykke hardt i reiret uten å fly av egg eller unger. De kan også frese mot den som kikker inn i en fuglekasse. Men vi har ikke hørt om at verken spettmeis eller andre meiser har gått til direkte angrep på mennesker. Av ugler som forekommer regelmessig på Vestlandet kan vi nevne hubro, kattugle, hornugle og jordugle. Perleugla er nok den vanligste ugla sett landet under ett, men på Vestlandet (Hordaland) er den relativt uvanlig. Også spurveugla og haukugla er langt mer uvanlig på Vestlandet enn på Østlandet og i Trøndelag.Tore Reinsborg (06.02.2007)
Kråker som samler seg Øst-vest
Hver ettermidag ved solnedgang, samler det seg flere hundre kråker som fyr fra Øst mot Vest (over Nydalen mot Songsvann)
Hvor kommer de fra? Hvor skal de? Hvorfor?
R.L. (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Kråker fra store deler av et distrikt kan samles på felles overnattingsplasser, og antallene kan komme opp i flere tusen individer som overnatter i samme området. Vi kjenner imidlertid ikke nok til de lokale forholdene til å si noe sikkert om hvor langt unna de kan ha kommet fra. Kråker er registrert trekkende opptil 2 mil fra dag- til nattområdet. Det er flere teorier som er framsatt for å forklare dette fenomenet: 1) Informasjonsenter: Fuglene slutter seg til større ansamlinger, som felles overnattingsplasser, for å øke sitt næringsinntak gjennom å utveksle informasjon om hvor rike matforekomster kan finnes, 2) Aktivitetssenter: Fuglene overnatter i nærheten av stedet hvor de finner føde, slik at mange fugler overnatter nær rike fødeområder, 3) Predasjon: Fuglene reduserer risikoen for å bli tatt av et rovdyr, både fordi det er flere til å oppdage rovdyret og fordi det er mindre sjanse for hvert enkelt individ for å bli tatt, 4) Mikroklima: Fuglene overnatter i områder hvor det er et gunstig klima i forhold til resten av leveområdet. Det er viktig å huske på at èn teori ikke utelukker en annen.Tore Reinsborg (05.02.2007)
ugleeer...!:D
hvordan formerer uglene seg?
J. (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Uglene formerer seg som andre fuglearter gjennom at de legger egg som ruges ut. Uglearter som spurveugle, perleugle, kattugle og haukugle legger eggene i hule trær eller fuglekasser, mens hubroen, jordugla og snøugla legger eggene på bakken. Hornugla benytter ofte gamle kråkereir og skjærereir. Ungene må fôres i en relativt lang periode før de blir flygedyktige.Tore Reinsborg (05.02.2007)