Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 724 til 38 773 av totalt 49 835 spørsmål «forrige neste»
Gulspurv
hei :-) vi hadde et stort antall blåmeis, de jaget bort kjøttmeisen, som jeg skrev om i et annet spørsmål.. vi bor i Trondheim. nå har vi minst 50 Gulspurv som sitter på alt av mat, meiseboller, nøtter og mm. de regjeerer over all maten, så det er vanskelig for de andre fuglene å komme til. hva kan jeg gjøre? er det vanlig at Gulspurv er slik?
I.S.S. (13.12.2012)
Svar:
Nei, det er ikke vanlig. Samtidig ser jeg at bildet ditt viser en gjeng grønnsisiker (og en blåmeis). De kan gjerne oppføre seg som du beskriver, men de er ikke allverdens dominante i forhold til andre fugler. Det kan være tilfeldigheter som gjør at du har mindre blåmeis i hagen din.
Frode Falkenberg (13.12.2012)
Sidensvans... Levetid og fangenskap?
Hvor lenge kan en sidensvans leve? Vi har en som vi fant skadet. den har det fint og har fått kommet seg etter hjernerystelsen. Den er tam og kosete. Vi har hatt den i 3 dager og i dag kom det en hel flokk i hagen vår. Vi ville slippe den ut, men da den kom ut så vi at den ikke kunne fly. Den har en skadet vinge. Vi vurderer å holde den her til den blir frisk. Men lurer på om det er farlig/uhygienisk å ha den i huset? Eller kan man ha den Som en vanlig inne-fugl (feks undulat)? (kan den ha med seg sykdommer?) ... Nå har vi den i uteboden, men det blir vel ensomt i lengden? Kan vi slippe den ut uten at den dør etter at vi har hatt den i fangenskap en periode?
L. (12.12.2012)
Svar:
Du kan helt fint holde denne sidensvansen i et bur og fore den 3-4 uker, inntil (forhåpentligvis) vingen blir bra igjen. Sidensvans blir lett tillitsfulle, og det er ingen fare med å ha den inne i huset. Myke bær og frukter er fint å gi til den.
Roar Solheim (12.12.2012)
Hvor har det blitt av dompapen?
Det har dukket opp et spørsmål blant mine venner på Facebook om hvor det har blitt av dompapen de siste årene. Gjennom kommentarene og graden av engasjement ser det ut som det er en felles oppfatning av at dompapen har blitt borte. Jeg mener også at det er mange år siden jeg sist så en dompap, og de skal da være ganske utbredt på østlandet? Så hva har skjedd med dompapen, er bestanden gått veldig ned de siste årene?
H.R. (10.12.2012)
Svar:
Det spørs om du registrerer lokale forhold, for dompapen gjør seg absolutt gjeldende under hagefugltellingen som arrangeres hvert år. Sist vinter var den nr 6 blant de registrerte artene, med over 18000 fugl registrert i 43% av tellepunktene. Det var en nedgang fra året før, men langt fra å kunne si at dompapene forsvinner. Likievel varierer dompapene i antall fra år til år, bl. a. fordi de noen ganger kan opptre invasjonsartet i store mengder.
Roar Solheim (11.12.2012)
Stærkasse
Hei! Jeg har en stærkasse som stæren benytter hvert år. Det er imidlertid ett stort problem at skjæra klarer å få tak i ungene, derfor lurer jeg på om inngangshullet er for stort? Sist vinter brukte også spurveugla kassa. Jeg har mistanke om at den lagret mus der, men har ikke sjekket. Men kassa ble ikke brukt av stæren i år. Den var her, men forsvant igjen. Har laget kassa etter oppskrift i fuglebok, så jeg skjønner ikke helt dette.
B.M. (11.12.2012)
Svar:
Skjærer kan være en plage for stærene, ved at de passer opp stærungene når de er klare til å forlate reiret, og forsøker å knipe en eller flere av dem. Det KAN hende at et nettingrør rundt hullet kan holde skjærene unna - bilder og beskrivelse av slike kattebeskyttere kommer i vårnummeret av Fuglevennen. Du bør også rense ut gammelt reirmateriale fra kassa, samt rester etter spurveuglas lager eller måltider. Rens ut i slutten av mars.
Roar Solheim (11.12.2012)
Fuglekongen
Hei igjen! Var på tur i fjellskogen her om dagen og så noe litt spesielt. I blandingsskogen kom en liten flokk småfugl som det ofte gjør. Det var blanding av meiser og flere fuglekonger, og hele flokken søkte bare på bakken etter mat. Så tydelig 3-4 fuglekonger som rastløst lette langs skogbunnen etter mat. Kan det skyldes den lange perioden vi har hatt med kulde og lite snø her i trøndelag?
N.N (11.12.2012)
Svar:
Tja, vanskelig å si. Kanskje var det frø eller andre ting som for øyeblikket var lette å få tak i på bakken.
Roar Solheim (11.12.2012)
Hybridmåke?
Hvilken måke? Jeg så den med flere forskjellige arter på småskjærene ved Skomvær fyr utenfor Røst i starten av august i år (2012). Den så helt lys ut, men jeg ser på bildet at den er spettete. Sorte vingetupper.
J.S.A. (11.12.2012)
Svar:
Dette bildet er for lyst til at jeg kan si noe sikkert om hva dette kan være. Men det KAN tenkes at noen riktig gode måkekjennere kan klare å finne ut av det.
Roar Solheim (11.12.2012)
Svarttrost?
Ligner svarttrost hvis nebbet var gult, men med denne fargen er jeg ikke helt sikker. Trolig drept av predator (nabokatt).
Og når det gjelder katter;
Er det noe tiltak man kan gjøre for å holde katter unna foringsstasjonen? Vil ikke lokke fuglene i døden. Lukter eller skremsler som ikke sjenerer fuglene?
J.H. (10.12.2012)
Svar:
Ung svarttrost hann, som har mørkt nebb (nebbet blir først gult når fuglen er minst ett år gammel).
Roar Solheim (10.12.2012)
Hvilken art?
Tok dette i september i Brønnøysund men kvaliteten er alt for dårlig pga. høy zoom.
J.H. (10.12.2012)
Svar:
Nei, dette er faktisk umuylig for meg å si hva er. Kroppsform kan ligne unge stær, men ikke mulig å avgjøre.
Roar Solheim (10.12.2012)
Tretåspett
Hei.
Hadde besøk av en tretåspett igår, gikk inn i fugle boka og der sto det at denne var sjelden, er det riktig.
Jeg bor på Fagerstrand på Nesodden.
T.I. (10.12.2012)
Svar:
Tretåspetten er avhengig av gammel granskog (eller bjørkeskog) med døde eller døende trær, så den er nokså fåtallig der skogsdriften er omfattende.
Roar Solheim (10.12.2012)
Forvirret fulg.. skadet?
Så en ganske stor fugl på den andre siden av gaten bak nettinggjerdet til naboen. Rødlig brun kropp med lang tynn hals, med en hvit ring. Noe mørkere hode. Denne løp frem og tilbake inntil netting gjerdet med hodet rakt til vers. Tenkte det kunne være ei røy var ikke spettete i fargen, men ganske så ensfarget. Fikk filmet den så vidt fra avstand og gjennom vinduet. Forsøkte å nærme meg ute for å se om den var skadet, men da ble den skremt og løp av sted. Tenkte kanskje den var skadet siden den da ikke fløy av sted.. Skal jeg ta kontakt med viltnemda, eller er ikke det vanlig å gjøre med fugl?
M.G. (10.12.2012)
Svar:
Nei, du har nok sett en fasan som forsøkte å komme forbi gjerdet. De vil ofte heller løpe på bakken enn å fly, så det du så var helt vanlig adferd hos fasaner. Når de støter på et gjerde, går de ofte fremn og tilbake for å lete etter en åpning å smette gjennom, akkurat som de ville gjort dersom dette var naturlig vegetasjon. Eneste forskjell er at da finner de som regel til slutt en åpning. Her har nok ikke viltnemnd noe å gjøre...
Roar Solheim (10.12.2012)
Når roper uglene?
Når begynner uglene å rope etter å finne seg en make?
O.G. (09.12.2012)
Svar:
Det er størst aktivitet på ugleropingen generellt fra februar til midt i april, men ugler kan også rope om høsten, spesielt når det er mye mat (mus) å finne. I timen etter solnedgang er det størst sjanse for å høre ropende ugler, men det bør helst være vindstille oppholdsvær.
Roar Solheim (09.12.2012)
Havsvale
Igår da jeg var ute å gikk en tur, så jeg en liten svart fugl som lå i vei kanten. Det viste seg etter litt undersøkelser at det er en havsvale. Trodde først den var død, men viste seg å være levende. Jeg tok den med hjem for å se om det var en brukket vinge. Men det ser ut til at ingen av vingene er brukket men at svalen bare rett og slett var sliten. Den har fått være inn over natten og den er merkbart kvikkere idag. Den har fått servert litt forskjellig mat, men ser ikke ut til at jeg har funnet noe som frister. Den har fått fisk, brød og isbergsalat. Den har også tilgang på rent vann. Det jeg nå lurer på er hvordan jeg skal få den ut i det fri igjen? Jeg ser at den har svømmeføtter, så skal jeg sette den ut i fjæra jeg har ved huset? Leste at den trekker mot Afrika på vinteren, så det er merkelig å finne den her!
O.N.I. (09.12.2012)
Svar:
Det kan hende at den er avkreftet. Prøv å blande litt sukker i vann og hell forsiktig litt fra en teskje ned i gapet dens - da får den også i seg litt energi. Du kan sette den ut i saltvann igjen, for den både svømmer på sjøen og flyr avsted over havet hvis den er i form til det.
Roar Solheim (09.12.2012)
ravn?
hei er dette en ravn og en svartbak? synes også denne gangen at svartbaken var utrolig mye større! om dette er en ravn må vel en svartbak bli mer enn 2,2 kg? synes den ser ser så utrolig mye større ut enn både ærfugl og skarv også.. så lurte litt på hvordan svartbaker blir veiet?
ble utrolig fasinert av denne fuglen etter jeg så bildet av en ung svartbak jage en hønsehauk! må vel være en høyere vekt enn 2,2 kg når en hauk også veier det samme! Fantastisk fugl! mvh :D
N.N (05.11.2012)
Svar:
Fugler trenger ikke å veie proporsjonalt like mye som kroppsstørrelsen gir inntrykk av, fordi de har ulik lengde på fjærdrakt. En lappugle som ser like stor ut som en hubro, veier f. eks. gjerne ikke mer enn ca 1500 gram, mens en hubro kan veie dobbelt så mye. Lappugla er nærmnest en "bløff", med svært lange kroppsfjær, trolig som isolasjon mot vinterkulde.
Roar Solheim (09.12.2012)
Rovfugl i fjellet i Umbria, Italia
Hva slags fugl er dette? Bildet er tatt i fjellet i Umbria i Italia i sommer.
E. (27.11.2012)
Svar:
Litt vanskelig å bestemme. Dette KAN være en musvåk, men også muligens en ørnvåk. Bildet er for uskarpt til å se detaljer godt nok.
Roar Solheim (09.12.2012)
Forsvinning av fugler
Her vi bor har det vært masse fugler på foringsplassene. Det er kjøttmeis, blåmeis,granmeis, dompapp,gulspurv,skjære og nøtteskrike. For noen dager siden ble alle helt borte. Det var ca.-10 grader så det burde være stort behov for mat.Det samme rapporteres fra våre naboer også. Jeg har ikke sett noen døde fugler ute i terenget heller. Har dere hørt om andre fugleforsvinninger i Nordland?
J.M. (08.12.2012)
Svar:
Kjenner ikke spesielt forholdene i Nordland, men slike observasjoner av at alle eller nesten alle forplassgjestene plutselig forsvinner, får vi fra hele landet. Hvorfor dette skjer, er vanskelig å gi noe godt svar på, annet enn at de fleste sannsynligvis finner ut at det er på tide å fly lenger mot sør, vekk fra snøen.
Roar Solheim (09.12.2012)
Fuglenes kaloribehov
Hvor stort er de ulike fuglenes næringsinntak/kaloribehov vinterstid? Jeg bor på et av de kaldeste stedene i Norge og begriper ikke at småfuglene klarer å overleve. Jeg fyller opp en kolbe med frøblanding med hver dag, men etter en 2 ukers kuldeperiode med 20-30 minusgrader hver eneste dag ser det ut til at antall fugler er kraftig redusert - kan det tenkes at noen av dem rett og slett har frosset og sultet i hjel?
K.S. (08.12.2012)
Svar:
Kan dessverre ikke gi deg noe svar på kaloribehov. For meiser i nord er det nok en balansegang på knivseggen om de klarer å skaffe nok mat i løpet av en kort dag til å overleve en lang, kald natt. Foring er derfor til stor hjelp. Når antallet fugler på forplassen synker, kan det enten skyldes at noen har omkommet, eller også at en del av fuglene har trukket lenger mot sør eller ut mot kysten.
Roar Solheim (09.12.2012)
Isbading
Morsom observasjon: Når drikkefatet på fóringsplassen fryser, går jeg ut og tømmer på varmtvann med jevne mellomrom. Voldsomt populært, alle småfuglene kommer og drikker. Idag har spurvene badedag! De slåss om plassen i det lille fatet, og gjør seg tilsynelatende ingenting av at det er ti kuldegrader i lufta. Har sett dette før også, uten at noen har vist symptomer på forkjølelse/sykdom i etterkant.
N.N (08.12.2012)
Svar:
Ja, fuglene er faktisk veldig begeistret for tilgang på vann når alt annet vann er frosset i kulda. Derfor er det bra når du tar deg tid til å sette ut oppvarmet vann, som kanskje ikke fryser med det første.
Roar Solheim (09.12.2012)
Kråke
Hei. Hørte på radioen forleden at kråka kan bli 70 år. Er dette virkelig tilfelle?
Mvh.Jan.
N.N (07.12.2012)
Svar:
Det KAN hende at en kråke i fangenskap har levd så lenge, men det er nok høyst uvanlig. Men en viltlevende kråke kan kanskje i heldige tilfeller bli opp mot 20-25 år gammel. Både i Norge og Sverige har ringmerkede kråker blitt mellom 16 og 17 år gamle ute i naturen.
Roar Solheim (09.12.2012)
Knopp svaner
Hei.Jeg har fått en ung knoppsvane grå med en del hvitt i fjærdrakten.Kan det forkomme at dem har blitt jaget av foreldre nå? Det virker som den vill være her.Jeg har matet en svanefamilie i høst.Og lurte på om det er en av ungene som er her.Men den virker veldig sky.Hvorfor reiser ikke den avgårde nå som vinteren er her?..Den bør vel kunne klare seg om jeg mater den 3 -4 ganger om dagen?? Eller bør jeg slutte å mate den,at det det som gjør at den blir værende? Håper du kan svare på alt det jeg har spurt om..
R. (08.12.2012)
Svar:
Vanskelig å vite om svanen blir værende på grunn av foringen. Vanligvis flyr de videre sørover når vann fryser til, men det KAN hende at denne har vært i dårlig kondisjon. Da kan foringen være til stor hjelp. Korn, hønsefor og brød er brukbart for til svaner.
Roar Solheim (09.12.2012)
ÆRfugl stokkand og måker
Hei, ute på hytten på Askøy og nedenfor i fjorden er det en masse ærfugler (mener det er det ifølge bilder jeg har funnet på nett) som svømmer sammen med stokkender (kun hunn) og måker. Jeg tipper de er fordelt sånn cirka 70% ærfugl, 15% stokkand og resten måker. Av og til sitter de ute på fjorden som i en forsamling mens en ærfugl eller måke sitter 10 meter ifra pekende mot dem. Det hadde vært gøy å høre hva dere tror om hva de egentlig driver med. Det virker nesten som de driver kurs der ute ;).
I fjor var de bare en liten gruppe på kanskje 20 stykk. Nå er de sikkert hundre...
Jeg har lyst å ta litt bilder av dem nå jeg finner igjen laderen til fotoaparatet mitt. Er det noen forhåndsregler jeg bør ta for ikke å forstyrre dem eller komme for nærme reder?
T.R. (08.12.2012)
Svar:
Jeg tror ikke de driver med noe spesielt, det er heller snakk om at fugl av og til grupperer seg slik at samme art holder seg sammen i flokker.
Roar Solheim (09.12.2012)
Spørsmål:
hvordan ser man forskjellen på hann og hunn kanari?
N.N (08.12.2012)
Svar:
Det må du spørre burfuglfolk om.
Roar Solheim (09.12.2012)
Hamstrer alle meisene?
Hei!
Jeg gir meg ikke helt med temaet hamstring. Jeg er klar over at spettmeisen ikke hører til meisefamilien, men er det slik at alle meiser hamstrer. (Eks. Granmeis, svartmeis, toppmeis og blåmeis og evt. flere meiser)??
A.H. (08.12.2012)
Svar:
Nei, kjøttmeis og blåmeis hamstrer ikke.
Roar Solheim (09.12.2012)
Hvilken fugl kan dette være
Har et kamera på hytta som morgenen 6 nov 2012 tok disse bildene. Første bildet kan synes som at fuglen har tatt en hare, men det kan evt to fugler som leker eller krangler. Håper dere kan hjelpe meg.
A. (08.12.2012)
Svar:
Det neste bildet av fuglen i høyre hjørne er en skjære, og dette er nok samme art.
Roar Solheim (09.12.2012)
Hodeskalle av fugl
Denne hodeskallen ble dradd opp med garn fra ca. 50 meters dyp. Mener det må være en megastor fugl. Er det mulig å se hvilken art den tilhører.
N.N (09.12.2012)
Svar:
Dette er nok IKKE noe fuglekranie - i så fall ville det ha vært en sensasjon!!! Dette er kraniet av en nise, altså en tannhval. De har en forlenget overkjeve som virkelig kan minne om et nebb, så misforståelsen er naturlig.
Roar Solheim (09.12.2012)
artsbestemmelse
samme størrelse & fasong som spettmeis, men mer som en spurv i fargene, brunspraglete. den hadde heller ingen stjert og den trivdes best på bakken under fuglebrettet, vet du hvilken art dette kan være?
finnes det en side på nett med gode bilder for artsbestemmelse?
J.S. (06.12.2012)
Svar:
Ikke helt lett å si. Hvis det virker som fuglen ikke hadde stjert, kan det jo dreie seg om en gjerdesmett, men den er mye mindre enn en spettmeis.
Roar Solheim (07.12.2012)
Hamstrer dompapen?
Jeg mater småfuglene på hytta. Jeg legger merke til at Dompapen slår seg til ro på brettet og virker å nyte maten, mens spettmeisen og granmeisen virker å fly til og fra brettet i et sett. Det er jo tydelig at de to sistnevnte hamster solsikkefrø. Kan formen på nebbet ha innvirkning på om de hamstrer eller ikke?
A.H. (06.12.2012)
Svar:
Nei, nebbformen er neppe årsak til hamstring eller ikke. Dompapen hamstrer ikke mat - det gjør såvidt jeg vet ingen av finkefuglene.
Roar Solheim (07.12.2012)
Nøtteskrike
Kan man mate nøtteskrika med brød og boller?
R. (07.12.2012)
Svar:
Ja, absolutt! Nøtteskrika er en kråkefugl, og spiser nesten hva det skal være.
Roar Solheim (07.12.2012)
Hvitryggspett?
Heisann.
For noen dager siden dukket denne karen opp på foringsplassen for fuglene "mine".Nå kommer den hver morgen og hakker ivrig på de hjemmelagde meisbollene mine :)
Trodde først at det var en flaggspett, for jeg har stadig besøk av to Flaggspetter, men etter å ha studert bildene jeg tok, ser jeg den er litt annerledes enn Flaggspettene...
Kan dette være en Hvitryggspett? Bildet er tatt hjemme i hagen min på Emblem i Ålesund.
Mvh
Randi Vadseth, Emblem, Ålesund
R.V. (07.12.2012)
Svar:
Ja, dette er en hvitryggspett. Flott bilde av en eksklusiv gjest på foringsplassen!
Frode Falkenberg (07.12.2012)
Rapportering og google
Hei
Dette er vel mer et teknisk spørsmål, men prøver likevel.
Jeg googlet navnet mitt her en dag, og fikk opp masse treff på registreringene jeg har gjort under fugleforing her.
Er det noen måte jeg kan skjule navnet mitt eller profilen min her slik at ikke google finner registreringene mine? Dersom det ikke er mulig nå, er det teknisk mulig å få slik funksjonalitet senere? Jeg er vel kanskje gammeldags, men liker ikke å ha navnet mitt "ute på nettet"..
N. (15.11.2012)
Svar:
Hei,
Det er i dag ikke mulig å skjule sin identitet i registreringene. Registeringsystemet er med hensikt laget slik at alle kan se og undersøke registrerte opplysninger. Vi er overbevist om at åpenhentet øker dataenes kvalitet og nytteverdi.
Tidligere hadde vi bare registeringer fra brukere på skoler. For disse vises bare skolenavnet. Brukernavnet vises ikke med mindre en oppgir navnet sitt i feltet "Utført av" ved registrering. For privatpersoner er deltakernavnet (som vises) identisk med brukernavnet og vi har liten mulighet til å skjule begge.
Når det er sagt, så er du ikke den eneste som reagerer på å finne navnet sitt i søkemotorer på grunn av fugleregistreringene. Vi derfor et behov for å gjøre noe for å minske synligheten for søkemotorer, så dette vil komme.
Dersom du vil slettes fullstendig så har du selvsagt mulighet til dette. Vi vil imdilertid da be om tillatelse fra deg til å anonymisere dine registreringer ved at de overføres til en "Anonym hagefulgteller" og så slette din brukerkonto.Miljolare.no (07.12.2012)
Vinterhus
Hei!
Vi tenker på å lage et overnattingsted for fuglene, nå når det er så kaldt. Vi lurte på om det var mulig å bruke en vanlig pappeske? Burde det være sittepinne innvendig? Går det an å fore med glava, eller reagerer fuglene på dette? Vi kan også bruke ull fra sau i så fall..
H. (05.12.2012)
Svar:
Det beste er bare å henge opp vanlige fuglekasser av tre. Hullrugende fugler overnatter gjerne inne i slike, mens ikke-hullrugere overnatter sittende i trær og busker. Disse vil ikke fly inn i hus eller lignende. Det viktigste for fuglene er skjul mot vind og mot de som kan spise dem, derfor holder det med fuglekasser. Isolasjon er ikke nødvendig.
Roar Solheim (06.12.2012)
Mating av fugler
Jeg er på hytta mi fra nå og fram til 5.jan. Kan jeg mate fuglene i den perioden ?
E.H. (05.12.2012)
Svar:
Ja, bare sett i gang og mat fuglene.
Roar Solheim (06.12.2012)
Hei!
Kan eg gi Axa 4 korn til fuglene? Står ikkje noe om havregryna er lettkokte eller ikkje. Ellers er det hvete, rug og bygg i den. Og kva med puffet ris, svisker, kornmo kjeks og sukkerkavringer?
S.I. (05.12.2012)
Svar:
Alt dette bør gå uten noen problemer!
Roar Solheim (05.12.2012)
Blåmeis regjerer
hei :-) bor på Byåsen i Trondheim, like ved bymarka med masse skog. her kryr det på forings plassen vår, vi har hengt opp i trær og brett mm. vi har flere arter her. det er utrolig masse blåmeis her, og de jager vekk kjøttmeisen hele tiden, er det vanlig? dompap har vært her, men ikke spist noe, hva liker dompapen å få servert? hilsen fuglevenn
I.S.S. (05.12.2012)
Svar:
Blåmeisen er en tøff liten meis, og det er ikke underlig om den dominerer kjøttmeisen. Mens svarthvitfluesnapper klarer å jage kjøttmeis vekk fra reiret og overta reirhullet, ser det ikke ut til at den klarer dette med blåmeisene. Dompap er vanligvis veldig begeistret for solsikkefrø.
Roar Solheim (05.12.2012)
Stokkand og myting 2
Når stokkandhannene myter på sommeren, samler de seg da et annet sted en der hvor hunnene og ungene er? Hvor(i hvilken type miljø)i så fall? Velger de et sted hvor de er mindre utsatte for farer ettersom de ikke kan fly under myteperioden?
A. (30.11.2012)
Svar:
Jeg er usikker på hva stokkendene gjør. Tror hanner holder seg sammen med en del hunner, for jeg tror jeg ser begge kjønn sammen i myteperioden. Derimot er det en tydelig deling av kjønenne hos mange andre ender, med hensyn til hvor de er når de skifter vingefjær. Ærfuglhanner flyr sørover i Skagerrak og holder seg sammen i flokker under dette fjærskiftet.
Roar Solheim (05.12.2012)
Finner de igjen det de hamstrer.
Jeg har hyppige besøk av spettmeisen på brettet. Han er en arbeidsom fyr og hamstrer solsikkefrø. Finner de igjen maten, og når leter de maten opp igjen?
A.H. (05.12.2012)
Svar:
Ja, fugler har et helt fantastisk rom-minne. De kan trolig huske tusenvis av hjemmesteder, men selvfølgelig glemmer de noen. Det er denne glemselen som hassel og eik drar nytte av, når de "lokker" nøtteskriker og nøttekråker til å gjemme store nøtter i bakken. Noen fugler dør jo også i løpet av vinteren, og da blir frøene liggende og kan spire neste vår. Spettmeisen bruker mye av de lagrede solsikkefrøene som startfor når de går til hekking (altså ikke som mat til ungene sine, men til de to voksne fuglene).
Roar Solheim (05.12.2012)
Fugler i skogen i Asker
Oppdaget 3 fugler i dag under en skogtur i Vardåsen i Asker. Ikke sett tidligere. På størrelse med en litt liten trost, men mer rund eller lubben. Hele fuglen var brunaktig, gyllen, med et rustrødtaktig hode. Kom helt innpå, de drakk vann på en issvull. Hva kan det være?
N.N (05.12.2012)
Svar:
Ikke helt godt å si. Du kan ha sett tre hunnfugler av svarttrost, men det er mindre sannsynlig (bare enkelte hunner overvintrer). Hunn eller ungfugl av konglebit KAN kanskje være mulig, de har gyllent hode, men er ellers veldig gråaktige i resten av kroppen. Sjekk bilder av konglebit.
Roar Solheim (05.12.2012)
Rumpetroll
Hvordan puster rumpetroll?
M. (05.12.2012)
Svar:
De puster med gjeller.
Roar Solheim (05.12.2012)
Linfrø og fugleblanding for innefugler i meiseboller?
Har tenkt å fôre småfuglene sammen med barnebarna i vinter. Tenker det er en fin måte å lære de forskjellige fugleartene. Vi skal lage meiseboller av kokosfett og fuglefrø sammen. Kan vi f.eks. bruke frøblanding for innefugler og linfrø i tillegg til solsikkefrø og nøtter? Syns solsikkefrøene er så store til de minste fuglene. Tenkte å lage noen meiseboller med små frø og noen med solsikkefrø og evt. nøtter. Ellers tenkte vi å legge linfrø, brødsmuler og havregryn under buskene til de andre så ikke skjæra og større fugler så lett tar alt.
M. (29.11.2012)
Svar:
Linfrø går greit. Når dere støper deres egne meiseboller så husk å kjøpe ferdig reskede solsikkekjerner. Bruk enten Flott matfett eller kokusfett som har vist seg som det bestet fettet å blande med. Fint at dere også forer på bakkenivå da mange av våre spurvefugler (spesielt gulspurv) liker å finne maten der. Anbefaler at du bruker Fuglevennens nettsider aktivt for å lære barna om fugler. Fuglespillene og linken til Norske Fugler (Fugleatlas) er fint å bruke. Det samme er menyvalget "Tidsskrifter" med pdf av gamle blader.
Morten Ree (05.12.2012)
Storfugl, tiltak ved liten bestand
Om man ønsker og øke bestanden av storfugl i et område, hvilke tiltak kan man iverksette bortsett fra bevaring av voksen skog, redusere trykket av rovvilt og jakt. Kan man på noen måte tilrettelegge for fuglene slik at overlevelsgraden og evt. størrelsen på kullene øker?
N.N (04.12.2012)
Svar:
Viktigste faktorer for storfugl er god næring og godt skjul. Bevaring av sumpskog og elvekantskog er trolig veldig viktig, i tillegg til at det må være tilstrekkelig med gammelskog for at fuglene skal trives.
Roar Solheim (04.12.2012)
Flt havørnen også i mørket å jakter?
Heisann..
Jeg undrer på om Havørnen jakter i mørket og om den også er aktiv om kveld/natten?
L.K. (04.12.2012)
Svar:
Den kan i alle fall jakte i skumring og demring, og det må den for å kunne overleve nord for polarsirkelen om vinteren.
Roar Solheim (04.12.2012)
Hvilken fuglesort
Hei! Foreldrene mine har en fuglekasse med kamera i. Nå nettopp har de oppdaget at det overnatter to fugler i den stort sett hver natt. Men vi vet ikke hvilken sort det er. fuglen er spraglete på ryggen og hvit/lys på hodet. Klarer du ut i fra bildet og se hvilken sort det er?
A.G.M. (04.12.2012)
Svar:
Dette er nok en pilfink (sort flekk i lyst kinn).
Roar Solheim (04.12.2012)
transfett
Vil ikke Delfiafett eller Flott fett skade fuglene siden det er transfett? Er det en løsning å bruke usaltet smør i stede?
B.H. (04.12.2012)
Svar:
Tror ikke problematikken omkring transfett er noe vi trenger å bekymre oss om med hensyn til ville dyr og fugler - det er noe vi mennesker med unaturlig langt livsløp engster oss for.
Roar Solheim (04.12.2012)
Hva kan dette være ?
Er dette ei blåråke ? Eller en rømt burfugl?
Fronten er turkis. Dårlig observasjonsbilde dessverre, og lang avstand.
G.M. (03.12.2012)
Svar:
Dessverre ikke mulig å si fordi bildet er så uskarpt.
Roar Solheim (04.12.2012)
Skjærpiplerke eller Heipiplerke?
Søkte næring ved sjøkanten. Er dette Skjærpiplerke da? 02.12.12 i Brønnøysund
J. (03.12.2012)
Svar:
Ja, dette er nok en skjærpiplerke. Den er olivengrågrønn på ryggen, helt ulikt heipiplerke.
Roar Solheim (03.12.2012)
Hvilken art ?
Kan dette være en stjertand ?
N.N (03.12.2012)
Svar:
Ja, dette er en stjertand hunn. Fint bilde!
Roar Solheim (03.12.2012)
Spurvemat
Her på Hundvåg hvor vi bor, er det mye spurv. Om vinteren mater vi fuglene med villfuglefrø via et fuglebrett. Spurven "kaster" maten rundt seg slik at den havner i buskene og på bakken som er under brettet. Det går fort med et par kilo korn på 2-3 dager. Hvorfor "kaster"spurven maten rundt seg slik? Er fordi spurven helst vil ha maten på bakken?
A.G. (03.12.2012)
Svar:
Nei, det skyldes helst at spurvene vil ha en bestemt frøtype av blandingen, og kaster unna de andre frøene inntil den finner det den vil ha. Derfor er ofte ikke slike blandinger så gunstige, men bedre å fore med ulike frø i adskilte automater.
Roar Solheim (03.12.2012)
Spørsmål:
Finnes det noen fugler som overvintrer på Turøy? I så fall hvilke?
I.T. (03.12.2012)
Svar:
Hei Ingrid. joda, det er mange arter som overvintrer å Turøy. I sjøområdene rundt øya kan du finne mange dykkender og alkefugler, samt havørn, skarv og måker. På land overvintrer mange spurvefugler, og du kan finne flaggspett, gråspett, vannrikse, spurvehauk og mange andre.
Frode Falkenberg (03.12.2012)
Norges Fugler
Hei
Ser at dere ornitologer ofte refererer til Svein Haftorns Norges fugler ( 1971).
Er det noensomhelst mulighet til å skaffe seg et eksemplar av denne boken ?
Har allerede prøvd nettbaserte antikvariat.
Hvilket forlag har gitt ut denne boken ? ISBN nr ?
H.M. (27.11.2012)
Svar:
Svein Haftorns store bokverk "Norges Fugler" fra 1971 er selve "bilbelen" for fuglefolk. Selv over 40 år etter utgivelsen er det ingen konkurrenter til denne boken.
Den er utgitt av Universitetsforlaget, det står ikke anført noe ISBN-nr. i boken. Haftorns bok dukker opp hos enkelte aktikvariat, men har blitt en sjelden og ettertraktet vare.Morten Ree (03.12.2012)
Mat til fuglekongen
Hei
Idag var jeg ute og hang opp fuglemat (jordnøtter) ute i skogen, og det kom masse fugler med en gang. Bla en fuglekonge. Fuglekongen spiser vel mest insekter ol., men spiser den også mat fra fuglebrettet? Hva slags mat er i så fall best å legge ut til fuglekongen?
A. (28.11.2012)
Svar:
Fuglekongen lever nesten utelukkende av insekter, larver og pupper som den finner mellom nålene i bartrær. Unntaksvis kan den spise noe frø, spesielt gjelder det de fuglekongene som velger å overvintre. Det hender ofte at fuglekonger kan følge meiseflokkene på deres ferd gjennom skogen. Derfor kan de ved noen tilfeller bli observert rundt foringsplassen sammen med meiseflokken.
Les mer om fuglekongen her:http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8812&vis=Morten Ree (03.12.2012)