Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 805 til 38 854 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Paringsatferd
Hei [:)]
Vi skal ha en presentasjon i Biologien om paringsatferd, men sliter med å finne noe på nett. Har du/dere noe relevant å komme med innenfor dette temaet? Vi tar gjerne imot gode eksempler [:)]
mvh
Eirin og Ida.
E.O.I. (17.12.2012)
Svar:
Dette er et altfor stort emne til å kunne besvare med noen korte setninger her, dessverre. Søk også på engelsk under benevnelsen "mating behaviour".
Roar Solheim (17.12.2012)
Albino?
Hei! Er journalist i lokalavisa Kvinnheringen. Fleire har tipsa oss om ei kvit and i ein flokk med stokkender. Ein meiner å vita at den kvite anda har vakse opp i ein flokk med stokkend-søsken.
Dersom det berre er skuleelevar som kan bruka fuglevennen.no, ber eg om orsaking, og tar gjerne imot tips om kor ein bladfyk skal venda seg for å få svar.
J.K.S. (17.12.2012)
Svar:
Dette er en typisk tamform-variant av stokkand. Det er enten en rømt fugl, eller avkom etter en rømt tamand.
Roar Solheim (17.12.2012)
kongespurvemeis
hei. det er en mann som mener at det err en fugl som heter kongespurvemeis? det trur ikke jeg, ellerr tar jeg feil. det høres bare rart ut.
F.O. (17.12.2012)
Svar:
Dette er ganske riktig et ikke-eksisterende fuglenavn.
Roar Solheim (17.12.2012)
kattugle
har hengt opp kassetr til den men begynenr di og lokk i jan?
S. (17.12.2012)
Svar:
Kattugla kan begynne vårsangen allerede i januar, men vanligst høres den mest fra slutten av februar til april.
Morten Ree (17.12.2012)
Kjøttmeisen stjeler glava til det gamle reiret
Vi holder på med totalombygging av huset vårt. Her om dagen ble vi veldig oppmerksom på at kjøttmeisen hakket i husveggen tidlig og sent. Ved nærmere sjekk viste det seg at den rappet glavabiter som nå var blottlagt rundt gamle vinduer. Da fant vi ut at vi ville sjekke kamerafuglekassa vår. Og gjett, der lå kjøttmeisen sammenkrøllet i det gamle reiret fra i sommer med glava sundt seg!Dette kan da ikke være vanlig da? Vi hadde jo tenkt å fjerne det gamle reiret i løpet av vinteren, men nå vet vi jaggu ikke når vi bør fjerne det! Bør vi fjerne det i det hele tatt før våren? Den har det jo som "plommen i egget"! PS: Hver gang vi nå sjekker kamerakassa ligger den der, den er veldig sjelden ute og lufter seg, den har nok tenkt til å bli der hele vinteren tenker jeg... eller?
MVH Ulf i Narvik
U.R.H. (13.12.2012)
Svar:
Dette er typisk kjøttmeis. Jeg har selv oppleved lignende, men det var innendørs, ettersom kjøttmeisa kom inn om et ventilhull og nappet biter av isolasjonen som den fraktet til sin overnattingsplass. Ingen andre av meisene har denne atferden.
Vi oppfordrer folk til å vente med å tømme fuglekassene til i midten av mars, ettersom fuglekasser brukes til overnatting og skjul på dagtid hele vinteren gjennom.Morten Ree (17.12.2012)
Rødstrupesang årstid
Hei!
Jeg jobber som konsulent med et manus, og har i den forbindelse to spørsmål.
1: Er det naturlig at en rødstrupe synger en høstmorgen når det er frostrøyk fra pusten?
2: Og ang. samme tidspunkt på året: Vil da en hakkespett hakke i stammer?
Jeg har en vag følelse av at begge disse to aktivitetene vanligvis finner sted på våren/tidlig sommer?
På forhånd tusen takk!
Vennlig hilsen
Mari J. Müller
M.J.M. (17.12.2012)
Svar:
Rødstrupens vakre sprudlende sang hører våren til, men den har også ganske mye lydytring på høsten. På dagen høres da en "mekanisk lyd" fra busker og kratt: tikk.. ikk..ikk..ikk... Den kan også ha en lyd i form av et tynt litt langtrukket "siih". Røstrupen trekker oftest på natten og da kan høres tynne "sie" og "siih".
Hakkespettene hakker i trestammer hele året på søk etter næring. Men den tradisjonelle "trommingen" høres fra februar og utover mot mai da de markerer sine revir.Morten Ree (17.12.2012)
hva heter fuglen2
viser til nylig innsendt som vedr. fugl på kvitfjell. Vedlegger enda et bilde, der fuglen sees bedre ovenfra.
S.M. (16.12.2012)
Svar:
Bildet viser den rødoransje stjerten som er det beste kjenntegn for lavskrika.
Lavskrika blir ofte kalt "skogsarbeiderens venn" på grunn av sin meget sosiale atferd.
Bilder, kart og info om lavskrika finnes her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11390Morten Ree (16.12.2012)
hva heter fuglen?
Hei,
På Kvitfjell tidligere i vinter fikk vi besøk av et fuglepar vi aldri har sett før: betydelig større enn kjøttmeis,- og de var meget fortrolige. Jeg satt ute helt i nærheten. og den ene satte seg på hodet mitt. Spiste solsikkefrø og meisebolle. Farger: sort på hodet, gråbrun overside, rødbrun-orange(?)-aktig underside. Vedlegger bilde.
S.M. (16.12.2012)
Svar:
Dette er to lavskriker.
Roar Solheim (16.12.2012)
Alder?
Kan dere si noe om alder på denne havørna? Dårlig bilde, men man kan se at den ikke er fullt utvokst fordi den har svart endebånd på stjerten.
N.N (16.12.2012)
Svar:
Nei, ikke mer enn at det er5 en ung fugl, kanskje en ettåring (noe lyst i brystet).
Roar Solheim (16.12.2012)
Hvilken fugl?
Er det mulig for dere eksperter å si om dette er konglebit eller grankorsnebb? Utelukker faktisk noe annet. Satt i grantre langt nord i landet. Dårlig bilde som også er redigert, men det var det eneste som ble noe av før fuglen forsvant.
N.N (16.12.2012)
Svar:
Dette er en korsnebb, ikke noen konglebit. Sannsynligvis grankorsnebb, hann, men litt vanskelig siden nebbet ikke er synlig på bildet (furukorsnebb har kraftigere nebb enn grankorsnebb).
Roar Solheim (16.12.2012)
Hekkesesong
Når er hekkesesong? Finner det ingen steder.
E. (13.12.2012)
Svar:
Hekkesesongen er tiden når en fugleart bygger reir, legger egg, ruger og forer opp ungene sine. Siden ulike arter hekker til ulike tider, er deres hekkesesonger ikke sammenfallende. Men for de aller fleste småfugler faller hekkesesongen sammen, og er grovt i tiden mai-juli.
Roar Solheim (14.12.2012)
fugletrekk
når drar svalen og di fra afrika til noege igjen ca? tenker drar di i jan feb?
S. (13.12.2012)
Svar:
Svalene overvintrer i sørlige deler av Afrika og er av de fugleartene som har lengst trekk, 10 000 til 12 000 km en vei. Det starter trekket tilbake mot Europa i slutten av februar og de første blir observert i slutten av april i Norge. Men de fleste kommer utover mai. Det vil si at svalene bruker fra 2-3 måneder på trekket fra Afrika. De reiser fra Norge igjen i september.
Les om låvesvala her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8494&vis=Morten Ree (14.12.2012)
Fuglemidd?
Hei! Jeg var for litt over en uke siden på biologiutflukt med skolen, der vi var med på ringmerking av fugler. Alle fikk holde fuglene(kjøttmeis og blåmeos) og jeg gjorde selvfølgelig også det. De siste dagene har jeg opplevd små røde stikk på huden, og det klør over hele kroppen. Det svir på en brennesleaktig måte, og jeg er redd for at jeg kan ha fått med meg fuglemidd hjem. Hvor sannsynlig er det at dette skjer i desember måned?
S. (13.12.2012)
Svar:
Dette høres veldig usannsynlig ut, for småfuglene pleier ikke å bringe med seg midd på denne måten. Derimot kan det hende at du faktisk er allergisk mot fugler og/eller fjær, og at det er en slik reaksjon du nå har fått. Du bør kontakte fastlegen for å sjekke dette nærmere.
Roar Solheim (14.12.2012)
Småfugl og sukker
Jeg har en del gammel frokostblanding som det hadde vært hyggelig å gi fuglene, men den har relativt høyt sukkerinnhold. Hvordan tåler småfuglene dette? Resten av blandingen er gryn, müsli og bær.
M. (13.12.2012)
Svar:
Tror ikke det er noe problem - bare for i vei.
Roar Solheim (14.12.2012)
Blokk til fugler?
Hei,
vi tenkte å bygge en blokk eller et rekkehus til småfugler.
Hva slags fugl kan komme til å benytte seg av dette? Vi kunne tenkt oss å bygge det for meisefugler (blåmeis, spettmeis, kjøttemis ol.). Kan det lønne seg å lage litt forskjellige størrelser på hullet? Tror du småfugl vil bo der eller blir det for nærme naboen?
Takk for svar.
Mvh,
Marit
M.H. (13.12.2012)
Svar:
Vi anbefaler sterkt at du IKKE bygger fuglekasser i blokk/rekkehusform, men kun som enkeltkasser som kan henges opp unna hverandre. Dette fordi de fleste hullrugerne er territorielle, og ikke godtar noen andre tett innpå seg. Dermed blir de andre boligene bortkastede reirhull. Ett annet problem er at f. eks. kjøttmeis som begynner å bruke et hull i en slik rekkebolig, gjerne blir forvirret og starter reirbygging i flere av hullene, før den klare å bestemme seg for bare ett av dem. Dermed kaster fuglen bort viktig energi på overdreven bygging. Derfor: Rekkehus er KUN for mennesker, ikke for fugler.
Roar Solheim (14.12.2012)
Gulspurv
hei :-) vi hadde et stort antall blåmeis, de jaget bort kjøttmeisen, som jeg skrev om i et annet spørsmål.. vi bor i Trondheim. nå har vi minst 50 Gulspurv som sitter på alt av mat, meiseboller, nøtter og mm. de regjeerer over all maten, så det er vanskelig for de andre fuglene å komme til. hva kan jeg gjøre? er det vanlig at Gulspurv er slik?
I.S.S. (13.12.2012)
Svar:
Nei, det er ikke vanlig. Samtidig ser jeg at bildet ditt viser en gjeng grønnsisiker (og en blåmeis). De kan gjerne oppføre seg som du beskriver, men de er ikke allverdens dominante i forhold til andre fugler. Det kan være tilfeldigheter som gjør at du har mindre blåmeis i hagen din.
Frode Falkenberg (13.12.2012)
Sidensvans... Levetid og fangenskap?
Hvor lenge kan en sidensvans leve? Vi har en som vi fant skadet. den har det fint og har fått kommet seg etter hjernerystelsen. Den er tam og kosete. Vi har hatt den i 3 dager og i dag kom det en hel flokk i hagen vår. Vi ville slippe den ut, men da den kom ut så vi at den ikke kunne fly. Den har en skadet vinge. Vi vurderer å holde den her til den blir frisk. Men lurer på om det er farlig/uhygienisk å ha den i huset? Eller kan man ha den Som en vanlig inne-fugl (feks undulat)? (kan den ha med seg sykdommer?) ... Nå har vi den i uteboden, men det blir vel ensomt i lengden? Kan vi slippe den ut uten at den dør etter at vi har hatt den i fangenskap en periode?
L. (12.12.2012)
Svar:
Du kan helt fint holde denne sidensvansen i et bur og fore den 3-4 uker, inntil (forhåpentligvis) vingen blir bra igjen. Sidensvans blir lett tillitsfulle, og det er ingen fare med å ha den inne i huset. Myke bær og frukter er fint å gi til den.
Roar Solheim (12.12.2012)
Hvor har det blitt av dompapen?
Det har dukket opp et spørsmål blant mine venner på Facebook om hvor det har blitt av dompapen de siste årene. Gjennom kommentarene og graden av engasjement ser det ut som det er en felles oppfatning av at dompapen har blitt borte. Jeg mener også at det er mange år siden jeg sist så en dompap, og de skal da være ganske utbredt på østlandet? Så hva har skjedd med dompapen, er bestanden gått veldig ned de siste årene?
H.R. (10.12.2012)
Svar:
Det spørs om du registrerer lokale forhold, for dompapen gjør seg absolutt gjeldende under hagefugltellingen som arrangeres hvert år. Sist vinter var den nr 6 blant de registrerte artene, med over 18000 fugl registrert i 43% av tellepunktene. Det var en nedgang fra året før, men langt fra å kunne si at dompapene forsvinner. Likievel varierer dompapene i antall fra år til år, bl. a. fordi de noen ganger kan opptre invasjonsartet i store mengder.
Roar Solheim (11.12.2012)
Stærkasse
Hei! Jeg har en stærkasse som stæren benytter hvert år. Det er imidlertid ett stort problem at skjæra klarer å få tak i ungene, derfor lurer jeg på om inngangshullet er for stort? Sist vinter brukte også spurveugla kassa. Jeg har mistanke om at den lagret mus der, men har ikke sjekket. Men kassa ble ikke brukt av stæren i år. Den var her, men forsvant igjen. Har laget kassa etter oppskrift i fuglebok, så jeg skjønner ikke helt dette.
B.M. (11.12.2012)
Svar:
Skjærer kan være en plage for stærene, ved at de passer opp stærungene når de er klare til å forlate reiret, og forsøker å knipe en eller flere av dem. Det KAN hende at et nettingrør rundt hullet kan holde skjærene unna - bilder og beskrivelse av slike kattebeskyttere kommer i vårnummeret av Fuglevennen. Du bør også rense ut gammelt reirmateriale fra kassa, samt rester etter spurveuglas lager eller måltider. Rens ut i slutten av mars.
Roar Solheim (11.12.2012)
Fuglekongen
Hei igjen! Var på tur i fjellskogen her om dagen og så noe litt spesielt. I blandingsskogen kom en liten flokk småfugl som det ofte gjør. Det var blanding av meiser og flere fuglekonger, og hele flokken søkte bare på bakken etter mat. Så tydelig 3-4 fuglekonger som rastløst lette langs skogbunnen etter mat. Kan det skyldes den lange perioden vi har hatt med kulde og lite snø her i trøndelag?
N.N (11.12.2012)
Svar:
Tja, vanskelig å si. Kanskje var det frø eller andre ting som for øyeblikket var lette å få tak i på bakken.
Roar Solheim (11.12.2012)
Hybridmåke?
Hvilken måke? Jeg så den med flere forskjellige arter på småskjærene ved Skomvær fyr utenfor Røst i starten av august i år (2012). Den så helt lys ut, men jeg ser på bildet at den er spettete. Sorte vingetupper.
J.S.A. (11.12.2012)
Svar:
Dette bildet er for lyst til at jeg kan si noe sikkert om hva dette kan være. Men det KAN tenkes at noen riktig gode måkekjennere kan klare å finne ut av det.
Roar Solheim (11.12.2012)
Svarttrost?
Ligner svarttrost hvis nebbet var gult, men med denne fargen er jeg ikke helt sikker. Trolig drept av predator (nabokatt).
Og når det gjelder katter;
Er det noe tiltak man kan gjøre for å holde katter unna foringsstasjonen? Vil ikke lokke fuglene i døden. Lukter eller skremsler som ikke sjenerer fuglene?
J.H. (10.12.2012)
Svar:
Ung svarttrost hann, som har mørkt nebb (nebbet blir først gult når fuglen er minst ett år gammel).
Roar Solheim (10.12.2012)
Hvilken art?
Tok dette i september i Brønnøysund men kvaliteten er alt for dårlig pga. høy zoom.
J.H. (10.12.2012)
Svar:
Nei, dette er faktisk umuylig for meg å si hva er. Kroppsform kan ligne unge stær, men ikke mulig å avgjøre.
Roar Solheim (10.12.2012)
Tretåspett
Hei.
Hadde besøk av en tretåspett igår, gikk inn i fugle boka og der sto det at denne var sjelden, er det riktig.
Jeg bor på Fagerstrand på Nesodden.
T.I. (10.12.2012)
Svar:
Tretåspetten er avhengig av gammel granskog (eller bjørkeskog) med døde eller døende trær, så den er nokså fåtallig der skogsdriften er omfattende.
Roar Solheim (10.12.2012)
Forvirret fulg.. skadet?
Så en ganske stor fugl på den andre siden av gaten bak nettinggjerdet til naboen. Rødlig brun kropp med lang tynn hals, med en hvit ring. Noe mørkere hode. Denne løp frem og tilbake inntil netting gjerdet med hodet rakt til vers. Tenkte det kunne være ei røy var ikke spettete i fargen, men ganske så ensfarget. Fikk filmet den så vidt fra avstand og gjennom vinduet. Forsøkte å nærme meg ute for å se om den var skadet, men da ble den skremt og løp av sted. Tenkte kanskje den var skadet siden den da ikke fløy av sted.. Skal jeg ta kontakt med viltnemda, eller er ikke det vanlig å gjøre med fugl?
M.G. (10.12.2012)
Svar:
Nei, du har nok sett en fasan som forsøkte å komme forbi gjerdet. De vil ofte heller løpe på bakken enn å fly, så det du så var helt vanlig adferd hos fasaner. Når de støter på et gjerde, går de ofte fremn og tilbake for å lete etter en åpning å smette gjennom, akkurat som de ville gjort dersom dette var naturlig vegetasjon. Eneste forskjell er at da finner de som regel til slutt en åpning. Her har nok ikke viltnemnd noe å gjøre...
Roar Solheim (10.12.2012)
Når roper uglene?
Når begynner uglene å rope etter å finne seg en make?
O.G. (09.12.2012)
Svar:
Det er størst aktivitet på ugleropingen generellt fra februar til midt i april, men ugler kan også rope om høsten, spesielt når det er mye mat (mus) å finne. I timen etter solnedgang er det størst sjanse for å høre ropende ugler, men det bør helst være vindstille oppholdsvær.
Roar Solheim (09.12.2012)
Havsvale
Igår da jeg var ute å gikk en tur, så jeg en liten svart fugl som lå i vei kanten. Det viste seg etter litt undersøkelser at det er en havsvale. Trodde først den var død, men viste seg å være levende. Jeg tok den med hjem for å se om det var en brukket vinge. Men det ser ut til at ingen av vingene er brukket men at svalen bare rett og slett var sliten. Den har fått være inn over natten og den er merkbart kvikkere idag. Den har fått servert litt forskjellig mat, men ser ikke ut til at jeg har funnet noe som frister. Den har fått fisk, brød og isbergsalat. Den har også tilgang på rent vann. Det jeg nå lurer på er hvordan jeg skal få den ut i det fri igjen? Jeg ser at den har svømmeføtter, så skal jeg sette den ut i fjæra jeg har ved huset? Leste at den trekker mot Afrika på vinteren, så det er merkelig å finne den her!
O.N.I. (09.12.2012)
Svar:
Det kan hende at den er avkreftet. Prøv å blande litt sukker i vann og hell forsiktig litt fra en teskje ned i gapet dens - da får den også i seg litt energi. Du kan sette den ut i saltvann igjen, for den både svømmer på sjøen og flyr avsted over havet hvis den er i form til det.
Roar Solheim (09.12.2012)
ravn?
hei er dette en ravn og en svartbak? synes også denne gangen at svartbaken var utrolig mye større! om dette er en ravn må vel en svartbak bli mer enn 2,2 kg? synes den ser ser så utrolig mye større ut enn både ærfugl og skarv også.. så lurte litt på hvordan svartbaker blir veiet?
ble utrolig fasinert av denne fuglen etter jeg så bildet av en ung svartbak jage en hønsehauk! må vel være en høyere vekt enn 2,2 kg når en hauk også veier det samme! Fantastisk fugl! mvh :D
N.N (05.11.2012)
Svar:
Fugler trenger ikke å veie proporsjonalt like mye som kroppsstørrelsen gir inntrykk av, fordi de har ulik lengde på fjærdrakt. En lappugle som ser like stor ut som en hubro, veier f. eks. gjerne ikke mer enn ca 1500 gram, mens en hubro kan veie dobbelt så mye. Lappugla er nærmnest en "bløff", med svært lange kroppsfjær, trolig som isolasjon mot vinterkulde.
Roar Solheim (09.12.2012)
Rovfugl i fjellet i Umbria, Italia
Hva slags fugl er dette? Bildet er tatt i fjellet i Umbria i Italia i sommer.
E. (27.11.2012)
Svar:
Litt vanskelig å bestemme. Dette KAN være en musvåk, men også muligens en ørnvåk. Bildet er for uskarpt til å se detaljer godt nok.
Roar Solheim (09.12.2012)
Forsvinning av fugler
Her vi bor har det vært masse fugler på foringsplassene. Det er kjøttmeis, blåmeis,granmeis, dompapp,gulspurv,skjære og nøtteskrike. For noen dager siden ble alle helt borte. Det var ca.-10 grader så det burde være stort behov for mat.Det samme rapporteres fra våre naboer også. Jeg har ikke sett noen døde fugler ute i terenget heller. Har dere hørt om andre fugleforsvinninger i Nordland?
J.M. (08.12.2012)
Svar:
Kjenner ikke spesielt forholdene i Nordland, men slike observasjoner av at alle eller nesten alle forplassgjestene plutselig forsvinner, får vi fra hele landet. Hvorfor dette skjer, er vanskelig å gi noe godt svar på, annet enn at de fleste sannsynligvis finner ut at det er på tide å fly lenger mot sør, vekk fra snøen.
Roar Solheim (09.12.2012)
Fuglenes kaloribehov
Hvor stort er de ulike fuglenes næringsinntak/kaloribehov vinterstid? Jeg bor på et av de kaldeste stedene i Norge og begriper ikke at småfuglene klarer å overleve. Jeg fyller opp en kolbe med frøblanding med hver dag, men etter en 2 ukers kuldeperiode med 20-30 minusgrader hver eneste dag ser det ut til at antall fugler er kraftig redusert - kan det tenkes at noen av dem rett og slett har frosset og sultet i hjel?
K.S. (08.12.2012)
Svar:
Kan dessverre ikke gi deg noe svar på kaloribehov. For meiser i nord er det nok en balansegang på knivseggen om de klarer å skaffe nok mat i løpet av en kort dag til å overleve en lang, kald natt. Foring er derfor til stor hjelp. Når antallet fugler på forplassen synker, kan det enten skyldes at noen har omkommet, eller også at en del av fuglene har trukket lenger mot sør eller ut mot kysten.
Roar Solheim (09.12.2012)
Isbading
Morsom observasjon: Når drikkefatet på fóringsplassen fryser, går jeg ut og tømmer på varmtvann med jevne mellomrom. Voldsomt populært, alle småfuglene kommer og drikker. Idag har spurvene badedag! De slåss om plassen i det lille fatet, og gjør seg tilsynelatende ingenting av at det er ti kuldegrader i lufta. Har sett dette før også, uten at noen har vist symptomer på forkjølelse/sykdom i etterkant.
N.N (08.12.2012)
Svar:
Ja, fuglene er faktisk veldig begeistret for tilgang på vann når alt annet vann er frosset i kulda. Derfor er det bra når du tar deg tid til å sette ut oppvarmet vann, som kanskje ikke fryser med det første.
Roar Solheim (09.12.2012)
Kråke
Hei. Hørte på radioen forleden at kråka kan bli 70 år. Er dette virkelig tilfelle?
Mvh.Jan.
N.N (07.12.2012)
Svar:
Det KAN hende at en kråke i fangenskap har levd så lenge, men det er nok høyst uvanlig. Men en viltlevende kråke kan kanskje i heldige tilfeller bli opp mot 20-25 år gammel. Både i Norge og Sverige har ringmerkede kråker blitt mellom 16 og 17 år gamle ute i naturen.
Roar Solheim (09.12.2012)
Knopp svaner
Hei.Jeg har fått en ung knoppsvane grå med en del hvitt i fjærdrakten.Kan det forkomme at dem har blitt jaget av foreldre nå? Det virker som den vill være her.Jeg har matet en svanefamilie i høst.Og lurte på om det er en av ungene som er her.Men den virker veldig sky.Hvorfor reiser ikke den avgårde nå som vinteren er her?..Den bør vel kunne klare seg om jeg mater den 3 -4 ganger om dagen?? Eller bør jeg slutte å mate den,at det det som gjør at den blir værende? Håper du kan svare på alt det jeg har spurt om..
R. (08.12.2012)
Svar:
Vanskelig å vite om svanen blir værende på grunn av foringen. Vanligvis flyr de videre sørover når vann fryser til, men det KAN hende at denne har vært i dårlig kondisjon. Da kan foringen være til stor hjelp. Korn, hønsefor og brød er brukbart for til svaner.
Roar Solheim (09.12.2012)
ÆRfugl stokkand og måker
Hei, ute på hytten på Askøy og nedenfor i fjorden er det en masse ærfugler (mener det er det ifølge bilder jeg har funnet på nett) som svømmer sammen med stokkender (kun hunn) og måker. Jeg tipper de er fordelt sånn cirka 70% ærfugl, 15% stokkand og resten måker. Av og til sitter de ute på fjorden som i en forsamling mens en ærfugl eller måke sitter 10 meter ifra pekende mot dem. Det hadde vært gøy å høre hva dere tror om hva de egentlig driver med. Det virker nesten som de driver kurs der ute ;).
I fjor var de bare en liten gruppe på kanskje 20 stykk. Nå er de sikkert hundre...
Jeg har lyst å ta litt bilder av dem nå jeg finner igjen laderen til fotoaparatet mitt. Er det noen forhåndsregler jeg bør ta for ikke å forstyrre dem eller komme for nærme reder?
T.R. (08.12.2012)
Svar:
Jeg tror ikke de driver med noe spesielt, det er heller snakk om at fugl av og til grupperer seg slik at samme art holder seg sammen i flokker.
Roar Solheim (09.12.2012)
Spørsmål:
hvordan ser man forskjellen på hann og hunn kanari?
N.N (08.12.2012)
Svar:
Det må du spørre burfuglfolk om.
Roar Solheim (09.12.2012)
Hamstrer alle meisene?
Hei!
Jeg gir meg ikke helt med temaet hamstring. Jeg er klar over at spettmeisen ikke hører til meisefamilien, men er det slik at alle meiser hamstrer. (Eks. Granmeis, svartmeis, toppmeis og blåmeis og evt. flere meiser)??
A.H. (08.12.2012)
Svar:
Nei, kjøttmeis og blåmeis hamstrer ikke.
Roar Solheim (09.12.2012)
Hvilken fugl kan dette være
Har et kamera på hytta som morgenen 6 nov 2012 tok disse bildene. Første bildet kan synes som at fuglen har tatt en hare, men det kan evt to fugler som leker eller krangler. Håper dere kan hjelpe meg.
A. (08.12.2012)
Svar:
Det neste bildet av fuglen i høyre hjørne er en skjære, og dette er nok samme art.
Roar Solheim (09.12.2012)
Hodeskalle av fugl
Denne hodeskallen ble dradd opp med garn fra ca. 50 meters dyp. Mener det må være en megastor fugl. Er det mulig å se hvilken art den tilhører.
N.N (09.12.2012)
Svar:
Dette er nok IKKE noe fuglekranie - i så fall ville det ha vært en sensasjon!!! Dette er kraniet av en nise, altså en tannhval. De har en forlenget overkjeve som virkelig kan minne om et nebb, så misforståelsen er naturlig.
Roar Solheim (09.12.2012)
artsbestemmelse
samme størrelse & fasong som spettmeis, men mer som en spurv i fargene, brunspraglete. den hadde heller ingen stjert og den trivdes best på bakken under fuglebrettet, vet du hvilken art dette kan være?
finnes det en side på nett med gode bilder for artsbestemmelse?
J.S. (06.12.2012)
Svar:
Ikke helt lett å si. Hvis det virker som fuglen ikke hadde stjert, kan det jo dreie seg om en gjerdesmett, men den er mye mindre enn en spettmeis.
Roar Solheim (07.12.2012)
Hamstrer dompapen?
Jeg mater småfuglene på hytta. Jeg legger merke til at Dompapen slår seg til ro på brettet og virker å nyte maten, mens spettmeisen og granmeisen virker å fly til og fra brettet i et sett. Det er jo tydelig at de to sistnevnte hamster solsikkefrø. Kan formen på nebbet ha innvirkning på om de hamstrer eller ikke?
A.H. (06.12.2012)
Svar:
Nei, nebbformen er neppe årsak til hamstring eller ikke. Dompapen hamstrer ikke mat - det gjør såvidt jeg vet ingen av finkefuglene.
Roar Solheim (07.12.2012)
Nøtteskrike
Kan man mate nøtteskrika med brød og boller?
R. (07.12.2012)
Svar:
Ja, absolutt! Nøtteskrika er en kråkefugl, og spiser nesten hva det skal være.
Roar Solheim (07.12.2012)
Hvitryggspett?
Heisann.
For noen dager siden dukket denne karen opp på foringsplassen for fuglene "mine".Nå kommer den hver morgen og hakker ivrig på de hjemmelagde meisbollene mine :)
Trodde først at det var en flaggspett, for jeg har stadig besøk av to Flaggspetter, men etter å ha studert bildene jeg tok, ser jeg den er litt annerledes enn Flaggspettene...
Kan dette være en Hvitryggspett? Bildet er tatt hjemme i hagen min på Emblem i Ålesund.
Mvh
Randi Vadseth, Emblem, Ålesund
R.V. (07.12.2012)
Svar:
Ja, dette er en hvitryggspett. Flott bilde av en eksklusiv gjest på foringsplassen!
Frode Falkenberg (07.12.2012)
Rapportering og google
Hei
Dette er vel mer et teknisk spørsmål, men prøver likevel.
Jeg googlet navnet mitt her en dag, og fikk opp masse treff på registreringene jeg har gjort under fugleforing her.
Er det noen måte jeg kan skjule navnet mitt eller profilen min her slik at ikke google finner registreringene mine? Dersom det ikke er mulig nå, er det teknisk mulig å få slik funksjonalitet senere? Jeg er vel kanskje gammeldags, men liker ikke å ha navnet mitt "ute på nettet"..
N. (15.11.2012)
Svar:
Hei,
Det er i dag ikke mulig å skjule sin identitet i registreringene. Registeringsystemet er med hensikt laget slik at alle kan se og undersøke registrerte opplysninger. Vi er overbevist om at åpenhentet øker dataenes kvalitet og nytteverdi.
Tidligere hadde vi bare registeringer fra brukere på skoler. For disse vises bare skolenavnet. Brukernavnet vises ikke med mindre en oppgir navnet sitt i feltet "Utført av" ved registrering. For privatpersoner er deltakernavnet (som vises) identisk med brukernavnet og vi har liten mulighet til å skjule begge.
Når det er sagt, så er du ikke den eneste som reagerer på å finne navnet sitt i søkemotorer på grunn av fugleregistreringene. Vi derfor et behov for å gjøre noe for å minske synligheten for søkemotorer, så dette vil komme.
Dersom du vil slettes fullstendig så har du selvsagt mulighet til dette. Vi vil imdilertid da be om tillatelse fra deg til å anonymisere dine registreringer ved at de overføres til en "Anonym hagefulgteller" og så slette din brukerkonto.Miljolare.no (07.12.2012)
Vinterhus
Hei!
Vi tenker på å lage et overnattingsted for fuglene, nå når det er så kaldt. Vi lurte på om det var mulig å bruke en vanlig pappeske? Burde det være sittepinne innvendig? Går det an å fore med glava, eller reagerer fuglene på dette? Vi kan også bruke ull fra sau i så fall..
H. (05.12.2012)
Svar:
Det beste er bare å henge opp vanlige fuglekasser av tre. Hullrugende fugler overnatter gjerne inne i slike, mens ikke-hullrugere overnatter sittende i trær og busker. Disse vil ikke fly inn i hus eller lignende. Det viktigste for fuglene er skjul mot vind og mot de som kan spise dem, derfor holder det med fuglekasser. Isolasjon er ikke nødvendig.
Roar Solheim (06.12.2012)
Mating av fugler
Jeg er på hytta mi fra nå og fram til 5.jan. Kan jeg mate fuglene i den perioden ?
E.H. (05.12.2012)
Svar:
Ja, bare sett i gang og mat fuglene.
Roar Solheim (06.12.2012)
Hei!
Kan eg gi Axa 4 korn til fuglene? Står ikkje noe om havregryna er lettkokte eller ikkje. Ellers er det hvete, rug og bygg i den. Og kva med puffet ris, svisker, kornmo kjeks og sukkerkavringer?
S.I. (05.12.2012)
Svar:
Alt dette bør gå uten noen problemer!
Roar Solheim (05.12.2012)
Blåmeis regjerer
hei :-) bor på Byåsen i Trondheim, like ved bymarka med masse skog. her kryr det på forings plassen vår, vi har hengt opp i trær og brett mm. vi har flere arter her. det er utrolig masse blåmeis her, og de jager vekk kjøttmeisen hele tiden, er det vanlig? dompap har vært her, men ikke spist noe, hva liker dompapen å få servert? hilsen fuglevenn
I.S.S. (05.12.2012)
Svar:
Blåmeisen er en tøff liten meis, og det er ikke underlig om den dominerer kjøttmeisen. Mens svarthvitfluesnapper klarer å jage kjøttmeis vekk fra reiret og overta reirhullet, ser det ikke ut til at den klarer dette med blåmeisene. Dompap er vanligvis veldig begeistret for solsikkefrø.
Roar Solheim (05.12.2012)
Stokkand og myting 2
Når stokkandhannene myter på sommeren, samler de seg da et annet sted en der hvor hunnene og ungene er? Hvor(i hvilken type miljø)i så fall? Velger de et sted hvor de er mindre utsatte for farer ettersom de ikke kan fly under myteperioden?
A. (30.11.2012)
Svar:
Jeg er usikker på hva stokkendene gjør. Tror hanner holder seg sammen med en del hunner, for jeg tror jeg ser begge kjønn sammen i myteperioden. Derimot er det en tydelig deling av kjønenne hos mange andre ender, med hensyn til hvor de er når de skifter vingefjær. Ærfuglhanner flyr sørover i Skagerrak og holder seg sammen i flokker under dette fjærskiftet.
Roar Solheim (05.12.2012)