Spør en ornitolog

hvorfor er fossekallen nasjonalfuglen i norge? har den vært i nært forhold til norg?

N.N (03.02.2013)

Svar:

Fossekallen ble valgt til Norges nasjonalfugl for mange år siden, og det var Nitimen som sto bak arrangementet. Begrunnelsen var nok at fossekallen finnes langs vassdrag i hele landet, og at den er en liten tøffing som ikke går av veien for å dykke ned i isvann.

Roar Solheim (03.02.2013)

Ravn

Vi gikk i skogen ved Iveland Aust agder i dag og så kråkelignende fugler som fløy i store flokker opptil 20 dyr...Fikk høre av en bonde at i løpet av de siste tre dagene hadde det vært opptil 70 dyr i flokk og at det var ravner...
Jeg trodde ravnene holdt seg for seg selv eller parvis... Hva kan dette ha vært?

T.N. (03.02.2013)

Svar:

Unge ravner kan samle seg i små flokker om vinteren, men da er dette helst nær søppelplasser og andre steder hvor det er mye mat å finne. Ellers er det ikke vanlig å se ravn i så store flokker eller grupper som du8 nevner (70).

Roar Solheim (03.02.2013)

kokosmasse i pose og oljerike solsikkefrø

de rensede solsikkefrøene man får kjøpt i bøtter på f.eks.Plantasjen ,er det de rensede sorte ,oljerike som ikke egner seg best for fgler.er det en olje som fuglene ikke kan nyttiggjøre seg?og det som er FETT i de ikkesvarte solsikkefrøene er bedre fett?de amerikanerne som sier de svatre,oljerike er best ,sier jo samtidig at mettet fett er det som er bra ,så defor skjønner jeg ikke tankegangen/logikken i anbefalingen av de ikkesvarte frøene.Og så Veldig viktig:Leste en oppskrift nylig ,tror den var lagd av en ornitolog,hvor en av ingrediensene var kokospulver.leste så nå nettopp på moseplassen at det var veldig farlig,det kan svelle og drepe fuglen.jeg puttet det i noen av bollene og det føles ille.jeg tok også i noen en del extra virgin kokosolje.hvordan blir det?og:liker de best delfiafett eller matfett?

R.H. (03.02.2013)

Svar:

Vet dessverre ikke hvilke frø som er brukt i skallfri solsikke, men jeg mistenker at det kan være sorte frø, fordi sort- og hvitstripete frø nå er vanskelige å oppdrive. Generelt tror jeg ikke fugl har problemer med svelling, mest kanskje fordi fordøyelsen går raskt. Vi mangler helt dokumentasjon på at havregryn, ris eller andre matsorter kan lage problemer for fugl pga svelling i magen. Likevel er dette tilbakevendende påstander. Det har også vært diskutert hvorvidt Delfia eller Flott matfett er best. Har selv ikke erfaring med dette, så her må du nok helst gjøre et forsøk. Legg ut et stykke av begge typer, og se etter hvilken fuglene foretrekker.

Roar Solheim (03.02.2013)

Vårtegn...

Egentlig ikke noe spørsmål, men fant ikke muligheter for å registrere dette i vårtegn-skjemaet. Den 30.januar så jeg en bydue som iherdig prøvde å slite løs kvister fra små park-busker på Fetsund Stasjon i Akershus.Det må da være fordi den har begynt å "tenke på" redebygging?

S.S.M. (01.02.2013)

Svar:

Ja, det kan godt hende. Byduer kan nok starte hekking så tidlig på året som nå. Reirene kan ligge inne på et loft, slik at klimaet for hekkingen er langt bedre enn utendørs.

Roar Solheim (03.02.2013)

Grønnfink som mater hverandre

Viser til tidligere innlegg. Jeg har flere ganger sett voksne grønnfinkhanner mate hverandre. Tilsynelatende friske og kvikke hanner. Det har vært på sommers tid, da vi har flest grønnfinker på besøk, men også sent på sommeren, etter normal hekketid. Jeg har tolket atferden som kjæresteri, det har liksom sett så kosete ut. Og så vidt jeg har forstått er ikke homoseksualitet uvanlig blant fugler.

N.N (03.02.2013)

Svar:

Dette er interessante observasjoner. Kanskje vi har å gjøre med noe som ingen har omtalt eller beskrevet tidligere?

Roar Solheim (03.02.2013)

Hubro og voksen Rødrev

Hei,

Leste i kristiansand Dyrepark at det var dokumentert at Hubro hadde tatt livet av en voksen Rødrev, kan det stemme?

Mvh

Arve

A.E. (03.02.2013)

Svar:

Det kan kanskje hende, men jeg kjenner ikke til hva de refererer til bak denne teksten. Rødrev vil som regel være et altfor stort byttedyr for en hubro, som nok vil betenke seg på et slikt prosjekt (den kan lett bli skadet eller drept selv).

Roar Solheim (03.02.2013)

Kråker

Vi har den siste blitt invadert av 100 vis av kråker over Oppsal.
De kommer ofte på ettermiddagen og flyr i full fart over blokkene i rundt 5min.før de forsvinner. De har aldri vært her før, men kom for et par uker siden og kommer oftere og oftere! Hva kan dette skyldes?
Mvh. Arild Pettersen( 91880002).

A.P. (03.02.2013)

Svar:

Generelt samler kråkefugler (kråke, kaie, kornkråke) seg i større flokker om vinteren, for å sitte på felles soveplasser om natta. Dette gir bedre vern mot f. eks. hønsehauk og hubro, som ofte jakter kråker. Da er det spesielt morgen og kveld at man ser kråkeflokkene. Hvorfor en slik flokk plutselig har skiftet tilholdssted, har trolig med lokale forhold å gjøre. Det kan være nye forstyrrelser ved en soveplass, slik at fuglene skifter over til et annet sted. Hvis f. eks. en hønsehauk har jaktet nær ett nattekvarter en stund, kan også dette være noe som får fuglene til å bytte soveplass.

Roar Solheim (03.02.2013)

musikkinstrumenter av horn?

Hei, jeg vet at dette ikke er riktig sted å spørre dette om. men veit dere om det ble spilt på moskushorn før i tiden eller ennå? hvis ikke dere vet, vet dere hvor jeg kan finne det ut? trenger hjelp :)

A. (02.02.2013)

Svar:

Beklager, dette er nok feil adressat for et slikt spørsmål. Forsøk musikk-konservatoriet i Oslo, eller andre universitetsmiljøer knyttet til musikk.

Roar Solheim (02.02.2013)

Fuglenes vårsang

Mitt inntrykk gjennom flere år er at de overvintrende fuglende i Akershus/Oslo-området i økende grad synger sin vårsang fra månedsskiftet jan.-feb. Jeg har forstått det slik at det er lyset - altså de lengre dagene - som regulerer dette. I år ble det ca. en ukes mildvær sist i jan. - og som vanlig, tiltagende sangaktivitet fra både kjøtt-, blå-, og spettmeis. De siste par dagene har det igjen vært betydelig kaldere, og jeg får inntrykk av at sangen har dempet seg. Dersom dette er riktig observert - kan det sies noe sikkert om hva som regulerer sangen, og hvordan ulike miljøfaktorer påvirker dette?

N.N (02.02.2013)

Svar:

Meisene starter gjerne de første vårstrofene allerede i januar, enten en dag det er mildt, eller en dag med fint solvær. Kulde demper sangaktiviteten igjen, mens mildvær øker den. Først sener på våren når sangen kommer skikkelig igang, har kulde mindre å si.

Roar Solheim (02.02.2013)

Snøugle

Vi har hytte i fjellet ved Sollia i Østerdalen. 2011 er vi sikre på at vi hadde hekkende snøugle ved hytta. Dette har det vært mye diskusjon om. Kan det være riktig. Vi så også unger.

P.O.M. (02.02.2013)

Svar:

Dessverre, nei, dette har jeg ikke noe tro på. Derimot tror jeg gjerne at dere har hatt hekkende jordugler på stedet. Jordugler blir dessverre svært ofte tatt for å være snøugle. Melding om hekking av snøugle i Sør-Norge blir kun godtatt når det kan legges fram fotografier som kan dokumentere funnet, slik at artsbestemmelsen kan sjekkes.

Roar Solheim (02.02.2013)

Knoppsvaner

Traff på denne slitne knoppsvanefamilien i dag. De hvilte på et isflak i Igna(Enebakk). Jeg synes ungene har så veldig brun drakt. Trodde den skulle være hvitere på disse fjorårsungene.

N.N (01.02.2013)

Svar:

Nei, de blir ikke hvitere før fjærskiftingen til sommeren.

Roar Solheim (01.02.2013)

Kan man komme til å få fugler på en line

På hytta vår på Hurum har jeg vurdert å sette ut en line med agn; reke og makrellbiter. Linen er tenkt satt fra land, ca 1 meters dybde, til ca 30 meters dybde. Det er imidlertid mye ærfugl, storskarv, kvinand og noe lomvi området, og det jeg lurer på er om disse fuglene kan ta den type agn som ligger på bunnen, sluke kroken og dermed drukne? Garn har jeg ikke turt å fiske med siden jeg for noen år siden fikk to lomvier i det.

H.S. (01.02.2013)

Svar:

Det kan tenkes. Vil nok anbefale at slik line settes dypere.

Roar Solheim (01.02.2013)

Spørsmål:

Hei.
Bare lurte på hvilken fugl dette er? Det er små flokker av den på meisebollen, og de krangler en del. Rustrød flekk på hodet og rødspettet i brystet - mulig hun/han? gult kort nebb -karakteristisk stjert - mørke bein.
For moro skyld sender jeg bilde av en stær i samme ærend, men vi skriver altså 01.02.2013.:) Lurer også på om denne kan overleve vinteren her hvis den får tilstrekkelig tilgang på fet mat og at det ikke blir altfor kaldt da?

J.E.S. (01.02.2013)

Svar:

Dette er en stær.

Roar Solheim (01.02.2013)

Flokkfugl ved Gardermoen

31. januer gikk jeg fra flyterminalen til parkeringsplassen om ettermiddagen da jeg hørte mye fuglelyder fra grantrærne rundt parkeringshuset. Fuglene satt inne i trærne, noen fløy til og fra, men jeg klarte ikke å få noen god observasjon. De var imidlertid mellomstore, på størrelse med nøtteskrike. Det må ha vært mange hundre.

Hvilken fugl er dette?

J.E.M. (01.02.2013)

Svar:

Dette tror jeg bestemt er kråkefuglen kaie.

Morten Ree (01.02.2013)

Fuglebrettet i Nord Troms

Jeg skal sette opp en foringsplass for småfugl i nord troms sammen med noen barn. Jeg lurer derfor på hvilke fugler vi kan komme til å se, og hvilke tilpassninger disse gjør til å bor i den arktiske vinternaturen?

C. (01.02.2013)

Svar:

NOF har i helgen hatt såkalt Hagefugltelling. Hvis du går inn på denne linken får du se hvilke fugler som ble registrert på foringsplassene i Troms fylke:
http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?side=arter&periode=2013-01-19%2F2013-02-03&fylke=19

Morten Ree (01.02.2013)

Svarttrost eller stær

For første gang i mitt snart syttiårige liv har jeg sett enten svarttrost eller stær i hagen på Kvaløysletta (Tromsø) den 30. januar! Herller mest til svarttrost, men dagslyset var så svakt at jeg kan ikke si noe sikkert. Det er vel mest sannsynlig at det må ha vært en forvillet svarttrost?

A.T. (01.02.2013)

Svar:

Årets hagefugltelling viser at det er registrert 56 svarttroster i Troms, på 23 % av foringsplassene. Stær er ikke registrert i fylket, men det er noen registreringer fra nabofylket Nordland. Litt over 200 stær har tilhold i Vesterålen/Lofoten. Dermed er det ganske sikkert en svarttrost du har hatt på besøk.
Se resultatene fra Hagefugltellingen her:http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?side=arter&periode=2013-01-19/2013-02-03

Morten Ree (01.02.2013)

Kommentar til innlegget om grønnfink som ble matet

Jeg opplevde det samme på foringsplassen min, her om dagen. Tenkte det var en fjorårsunge som ble matet da jeg fant det usannsynlig at hunnen tigde mat på denne tiden av året. Fuglen som ble matet var hunnfarget, den som matet var en hann. Observert i Troms.

N.N (28.01.2013)

Svar:

Interessante observasjoner! Artig om flere har lignende rapporter.

Roar Solheim (31.01.2013)

Fuglesang

For noen år tilbake hørte jeg en fuglesang som jeg fortsatt ikke har klart oppklare opphavet til. Den lar seg forklare helt presis med musikkuttrykk : Man kan tenke seg fire toner C-E-C-F (m.a.o.: Først er ters, og så en kvart) med vanlig åttendedels hastighet. Disse tonene ble gjentatt i det uendelige, helt klart og rent, og med en bitte liten pause i mellom. Hvilken fugl var dette ? Etter det jeg kunne bedømme, så satt den i en granskog i nærheten, og det var i den varme årstiden, for vinduet sto oppe.

O.B. (31.01.2013)

Svar:

Jeg har litt vanskelig for å få et lydbilde inn i hodet fra slike toneangivelser, dessverre, men det kan høres ut som at dette har vært en trostefugl. Aktuelle arter er rødvingetrost (hvis den er såpass langt unna at du ikke hører skvaldringen som etterfølger de rene tonene), eller kanskje også en duetrost, som har enkel sang med rene toner.

Roar Solheim (31.01.2013)

Gråsisik - polarsisik

Har fått noen bilder av det jeg mener er gråsisik på foringsplassen vår innerst i Ullsfjorden i Troms. Men kan det være polarsisik? Hvordan kan jeg i såfall skille de to? Utfra bilder kan det se ut som polarsisiken er lysere med mindre spraglete mønster på brystet, men av de jeg fikk tatt bilde av finnes både mørke/spraglete og lyse uten særlig mye spragler. Noen var rosa på brystet, andre ikke.

A.U. (31.01.2013)

Svar:

Polarsisikene er markant lysere enngråsisik, og de har et veldig tyedligt, stort hvitt felt på ryggen over stjerten. Det høres ut som om de flets du har sett, er gråsisik. Det hadde vært til hjelp dersom du kunne sende med bildene.

Roar Solheim (31.01.2013)

Sibirisk nøttekråke.(tror jeg)

Har en nøttekråke på foringsplassen i Mostadmark,har vært her periodevis i hele vinter.Spiser blanding av smult/solsikkefrø/havregryn,Spiste jordnøtter av hånden når den kom på november,er mere sky nå etter å ha vært borte en stund.Er den veldig skjelden etter som jeg ikke ser noen oppsevasjoner av den på denne siden?

S.H. (31.01.2013)

Svar:

Roar: Sibirnøttekråkene opptrer bare enkelte år, som regel etter invasjon østfra. Derfor kan det gå flere år mellom hver gang det er meldinger om observasjoner. Artig at den spiser på forplassen, og at du har notert deg hva den spiser.

Frode: Sibirnøttekråka har etablert seg som hekkefugl flere steder i landet etter storinvasjonen midt på nittitallet. I blant annet Trøndelagsfylkene er den ikke uvanlig å se i dag. Din fugl ser ut til å være en slik, med smalt langt nebb og bredt hvitt endebånd på stjerten.

Roar Solheim (31.01.2013)

grønnspett

Jeg observerte to grønnspett i dag på foringsplassen. Dette var en gledelig overaskelse, da jeg aldri har sett disse før. De knaska brød som bare det. Men det jeg lurer på er om disse er vanlige der jeg bor? Jeg bor på krøderen. Fantastisk flott fugl! Nesten litt eksotisk :-)

Hilsen Kristin

N.N (30.01.2013)

Svar:

Artig opplevelse, men jeg tror nok helst du har hatt to gråspetter på besøk. Grønnspett pleier ikke å besøke forplasser, men det gjør derimot ofte gråspetten. De er temmelig like av størrelse og utseende.

Roar Solheim (31.01.2013)

Stor rovfugl

Hei
Jeg satt på toget idag, og i Telemark så jeg en stor rovfugl. Den satt på kanten og seilte utover.Det var bratte heier der. Jeg fikk derfor kun se fuglen ovenfra flyende. Det var begynt å skumre, så fikk ikke se den så tydelig. Den så brun ut, men noen få små lys flekker. Den var veldig stor, så tenker at det må ha vært kongeørn eller kanskje hubro. Finner ingen bilder av disse fuglene ovenfra, bare undenfra. Er det mulig å si hva det kan ha vært utfra beskrivelsen?

A. (30.01.2013)

Svar:

Nei, dessverre ikke. Men det mest sannsynlige er kongeørn, fordi mange kongeørner sitter på eller langs jernbanelinjene nå om vinteren og spiser på kadaverne av alle hjortedyr som blir påkjørt av toget.

Roar Solheim (30.01.2013)

Hagefugltellingen

Eg lurer på kva prosenten fortel i resultatlista for hagefugltellinga. Td. 94% kjøttmeis?

P.B. (28.01.2013)

Svar:

Det betyr hvor stor andel av de registrerte foringsplassene som hadde besøk av kjøttmeis. Tallet i parantes bak er antall foringsplasser som den har besøkt ( per nå 5952) av de totalt 6295 foringsplasser som deltar. Det bakerste tallet i rekka er antall individer, per nå 53662 kjøttmeis.

Morten Ree (30.01.2013)

grønnfink

Hei!
Jeg lurer veldig på hvordan det går med grønnfinken. Har alltid hatt den i hagen, men allerede i fjor var den et sjeldent syn. Og denne vinteren har jeg ikke sett eller hørt den i hele tatt.
Jeg bor i Trondheim nær bymarka.

A.N. (29.01.2013)

Svar:

Grønnfinken, spesielt de unge fuglene, har slitt med en smittsom halsinfeksjonssykdom kalt gul knop 4-5 år. Hagefugltellingen som vi har gjennomført siste helg i april i seks år nå har vist jevn nedgang i bestanden hvert år.

Morten Ree (30.01.2013)

Fugletellinga

Er usikker på om jeg skal registrere fugler som flyr over hagen, ender som begfinner seg på havet, nær land og fugler jeg hører fra hagen min men som befinner seg i skogkanten. Eller er det kun fuglene som oppsøker forplassen som skal telles?

N.N (28.01.2013)

Svar:

Ta gjerne med alle fugler som du ser fra din telleplass. Men vi vektlegger først og fremst de fuglene som oppsøker selve foringsplassen.

Morten Ree (30.01.2013)

Vanskelig....

Hei. Har du tips om en bra fuglebok eller plansje som kan henges på veggen. (Jeg har "Bokklubbens fuglebok fra 19080) Jeg synes det er vanskelig å identifisere fuglene på foringsplassen. Jeg har bl.a. en flokk med noe jeg tror er Gråsisik. Rød flekk på hodet og noe rødt øverst på brystet. Men iflg boka, så overvintrer den sjelden. Her jeg bor er det alltid strenge vintre.

T.R. (30.01.2013)

Svar:

Ta kontakt med NOFs egen butikk Natur og Fritid AS på telefon 38393575 eller søk i nettbutikken naturogfritid.no så har du et stort utvalg fuglebøker og noen fugleplakater. Mest brukte fuglebok i Norge for tiden er Gyldendals store fugleguide.
Fuglen du beskriver er en typisk gråsisik hann. Hvis din fuglebok sier den er sjelden her til lands vinters tid så er det helt feil.

Morten Ree (30.01.2013)

Grønnfink

Hvor er grønnfinken som det var mengder av for noen år siden
Pilfinker er også borte, den hadde vi mange av for 2 år siden

O.H. (29.01.2013)

Svar:

Grønnfink, spesielt de unge fuglene, har vært rammet av sykdommen gul knop (halssykdom) i 5 år, så dette innvirker på mengden av grønnfink på den enkelte forplass. Den har hatt tilbakegang i sin utbredelse hvert år siden da.
Pilfink kan kanskje være innenfor normal lokal variasjon, vanskelig å si noe mer sikkert enn det. Men den har de siste årene hatt sterk framgang i Sør-Norge og er enkelte plasser vanligere enn dens nære slektning gråspurv.

Roar Solheim og Morten Ree (30.01.2013)

Blåmeis med én fot

Hei! Jeg får jevnlig besøk av meiser utenfor vinduet mitt. To av dem (blåmeiser) undres jeg stadig på, for de har bare én fot. Den ene ser ut til å mistet hele foten, mens den andre har en liten stubb hengende ut fra kroppen. De ser ut til å være i god form, og jeg ser dem nesten daglig. Jeg lurer på om dette er vanlig? Hvordan skjer det? Henger fuglen seg fast, er den skadet av et rovdyr (f.eks. katt)?

A.H. (30.01.2013)

Svar:

Det er ikke vanlig, men av og til ser en fugler med en slik stumpfot. Spurvefugler kan klare seg selv om de bare har en funksjonell fot. Ikke godt å si hvorfor den har mistet en fot, det er mange tenkelige årsaker.

Roar Solheim (30.01.2013)

Spørsmål:

Kan man gi kokkosmasse til utefugler. Jeg har så mange fuler på fuglebrette. Jeg smelter Smult og blander fuglenøtter og frø i. Også brødsmuler legger jeg på bretter.

A.J. (30.01.2013)

Svar:

Ja, det kan du gjøre. Kokosmasse kan også blandes inn i smeltet matfett.

Roar Solheim (30.01.2013)

stillits

hei jeg heter emil og går i 5 klase. jeg lurte på vor stort hull jeg må lage, til en fuglekase for stillits. stillits fines her på nærsnes derfor er jeg interesert i og lage et jem til stillitsen.

E. (30.01.2013)

Svar:

Stillits kan du ikke lage kasse for, den er ikke en hullruger.

Roar Solheim (30.01.2013)

Stillits

Til informasjon: To ganger i vinter har jeg hatt besøk av 5 - 6 Stillitser på fuglebrettet, rettere sagt under brettet. Jeg synes det er interessant, da det vel er sjelden å se denne flotte fuglen her. Her: 2760 Brandbu
Vh Tor Grimstad

T.G. (30.01.2013)

Svar:

Artig! Stillitsen er en veldig vakker finkefugl, som ikke så ofte besøker fuglebrettene, men den er likevel blant de regelmessig registrerte artene.

Roar Solheim (30.01.2013)

glente

Hei,så den i fjor sommer,var "sikker" på det var Glente.Var muligens nære hekkeplass da vi hørte mye lyd og så fuglene.Så unger med foreldre i høst.
I DAG 30/1-13 så vi et par glidefly over Sogndalen i vest agder.Forstår av tidligere svar at det muligens ikke er Glente vi ser,men hvilke rovfugl som glideflyr som ørn,større en hønsehauk er det jeg ser mon tro?

R.A. (30.01.2013)

Svar:

På denne tiden av året, og i Vest-Agder, så er nok musvåk den mest sannsynlige arten. Overvintrende fjellvåk er også en mulighet.

Roar Solheim (30.01.2013)

Hvilken alkefugl?

Så denne fuglen i Ålesund havn, og lurer på hvilken alkefugl det er? Lomvi?

J.L. (30.01.2013)

Svar:

Ja, dette er en lomvi, mest sannsynlig en ungfugl.

Roar Solheim (30.01.2013)

Hva slags fugl?

Hadde idag en for meg ukjent fugl på fuglebrettet. Størrelse ca som en kjøttmeis men var for det meste grå i fjærene. Men på hodet var det ett kraftig markert område som var rødt. Kan dere hjelpe meg med å finne navnet på denne?
Legger ved ett bilde som beklageligvis ble ganske dårlig.

R.T.L. (30.01.2013)

Svar:

RS: Dette er en gråsisik.
FF: Jeg synes dette ligner mer på den nært beslekta polarsisiken, basert på det generelt lyse og kalde helhestinntrykket, den relativt rene undersiden, varme brystet og tildels mye hvitt som omkranser kinnet. Dessuten ser det ut til at nebbet er pistrete, noe som passer best på polarsisik. For å være helt sikker må jeg se et bilde fra en annen vinkel. Hvor ble den fotografert?

Roar Solheim og Frode Falkenberg (30.01.2013)

Hva slags rovdyr

Hei! Jeg har laget et foringsbrett på toppen av et avkappet tre i hagen for småfugler og begynte på våren av og videre til nå. Det er mange fugler der nå i januar. En morgen så var det en meis som var helt oppspist. Den lå på bakken nedenfor brettet. Hva i allverden slags dyr kan det være? Det var mildt og myk snø og kun spor av noe som ser ut til å kunne være av skjære størrelse. Nøtteskrike frekventerer ofte og jeg har også sett hauk, men den går vel ikke så mye rundt på bakken. Dette er i Lier i Buskerud.

N.N (30.01.2013)

Svar:

Det mest sannsynlige er at meisen er tatt av en spurvehauk. Spurvehaukene kan ofte bli sittende på bakken der de har slått en fugl, og ribbe og spise den på stedet. Da finner du gjerne en slik fjærhaug som du beskriver.

Roar Solheim (30.01.2013)

Sidensvans

Jeg så i dag 7-8 fugler som jeg mener måtte være sidensvans. Det var i skumringa, så jeg er litt usikker, men toppen på hodet var godt synlig. Det rare var at det så ut som de spiste kroppene i greinspissene på ei edelgran som jeg har planta (knoppene som blir nye årsskudd). Jeg har sett småflokker med sidensvans før, men da har de spist bær, og det har vært om høsten. Kan det stemme at det var sidensvans?

O.E.R. (29.01.2013)

Svar:

Ja, absolutt. Når høstens bær er oppspist, må sidensvansene finne andre ting og spise, og skudd fra ulike trær er en av disse sakene.

Roar Solheim (30.01.2013)

Ekkolyder

Lagar småfuglar ekkolydar, eller ka no det heiter, for å lokalisera.

S.B. (29.01.2013)

Svar:

Det kalles sonar, og fugler bruker ikke dette. Unntaket er en type fettfugler som hekker i huler i sør-Amerika.

Roar Solheim (29.01.2013)

Uglefuglekasser

For ein god del år tilbake laga storebroren min ein fuglekasse tenkt for ugler. Kattugle er vel den mest aktuelle. Denne har aldri blitt sett opp, men i år tenkte me å prøva. I den samanhengen lurar eg på kvar det er lurast å henga den opp. Når bør den hengast opp? Kor høgt skal den henga? Kan den hengast opp nær bebyggelse? Eg er klar over kattugla si hissige adferd altså, eg tenker først og fremst om kattugla vil hekka på ein sånn plass?
Eg lurar også på kor stort ein uglefuglekasse bør væra. Eg er litt usikker på om den me har er stor nok.

S.B. (29.01.2013)

Svar:

Kattuglekasser bør henges opp så snart som mulig - det øker sjansen for bruk i vår. Heng kassa litt inn fra en skogkant (10-20 m), og gjerne 4-5 meter over bakken (bruk stige). Heng den helst 100-200 meter unna bebyggelse, nettopp fordi kattuglehunnen kan angripe mennesker for å forsvare ungene sine når de nettopp har forlatt kassa.

Roar Solheim (29.01.2013)

Hogst

En skogsmaskin har nettopp " gått løs" og snauhogd et område hvor jeg hadde 12 fuglekasser. Fikk berget 9 av dem . Ikke særlig smart av meg å sette de opp på nytt i utkanten av det store feltet ? Jeg har stort sett benyttet blandingsskog for mine fuglekasser , I fjor var det mange ubenyttede kasser i et annet område jeg bruker , mens det året før var så og si 100 % . I en kasse opplevde jeg ved inspeksjon der svart -hvit fluesnapper hadde tatt i bruk , at eggene var krafset opp fra selve reiret og lå på kanten rett innenfor selve innflygingshullet . Jeg pleier jo fylle på litt små kutterflis før sesongen , men i tillegg hadde fluesnapperen fylt opp med redematerialer så høyt at det var jevnt med hullet. Ser for meg at ekorn kunne ha blitt fristet uten å ha fått med seg "godbitene" ? Eller kan det være flaggspetten som er synderen ? Per , Tingvoll

N.N (29.01.2013)

Svar:

Når egg ligger rotet i en småfuglkasse, kan det være på grunn av slossing om reirplassen mellom kjøttmeis og svarthvitfluesnapper. Det kan også ha vært vendehals på ferde som forsøker å kaste ut reir og egg for å komme ned til flisbunn. Hvis ekorn og røyskatt kommer inn, kan også de lage slike kaotiske situasjoner.

Roar Solheim (29.01.2013)

Hva slags fugl

Lurer på hva slags fugl disse fjærene stammer fra. Fant dem i skogen i Sør-Odal kommune tidlig i januar.

G. (29.01.2013)

Svar:

Dette er vingefjær fra en av de sorte og hvite spettene, og det ser mest ut til å dreie seg om flaggspett (målestokk mangler).

Roar Solheim (29.01.2013)

Hønsehauk i nød!

Da jeg kom hjem fra skolen i dag så jeg en hønsehauk sitte i et tre og jeg går bort til den. Og da jeg stod ca.2 meter unna seilte den bare vekk og landet et lite stykke unna. Da jeg gikk bort til den igjen klarte den ikke å lette, den bare humpet bortover. Nå sitter den midt i boligfeltet. Hva skal jeg gjøre?

S. (29.01.2013)

Svar:

Prøv å få fanget den inn, og kontakt fuglefolk for hjelp. Dette er høyst sannsynlig en utsultet ungfugl, som trenger oppforing for å klare seg.

Roar Solheim (29.01.2013)

Ugler/rovfugler

Hvorfor inngår ikke ugler under rovfugler?

M.B. (29.01.2013)

Svar:

Begrepet "rovfugler" er egentlig litt uheldig, fordi det både brukes til å omtale funksjon (jakt på, dreping og spising av andre virveldyr), og systematisk på en egen orden. Uglene tilhører en annen orden, derfor er de systematisk ikke rovfugler, men i økologisk funksjon er de det.

Roar Solheim (29.01.2013)

Forsvunne fugler

Hei, tidligere denne vinteren har vi hatt yrende liv rundt fuglebrett på fjellet; Haglebu, ca 900 moh i Buskerud. Kjøttmeis, granmeis, dompapp, lavskrike og grønnfink. Da vi var oppe denne helgen (2 uker siden sist), var nær sagt alle fugler borte. Kun en kjøttmeis og en lavskrike som ikke en gang våget seg til brettet. Hvor var alle de andre fuglene blitt av?? Har det noe med kulden i de siste uker å gjøre??

A. (28.01.2013)

Svar:

Umulig å si, dessverre, men se mange svar på tidligere rapporter om samme type observasjoner.

Roar Solheim (28.01.2013)

Storskarv?

Hei er dette en storskarv?
Syns det ligner mest på det, men så av et gammelt svar* her hvor en noe lik skarv ble identifisert som toppskarv på grunn av det gule i nebbvika?


*
http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q=8&antall=25&offset=1&term=toppskarv&send=S%C3%B8k!&q_id=17638

Ø. (28.01.2013)

Svar:

Det er mer enn det gule ved munnvikene (i sommerdrakten) som identifiserer de to fuglene på tidligere bilde som toppskarv, både holdning og grønnglans i fjærdrakt. Fuglen på bildet over er imidlertid en storskarv.

Roar Solheim (28.01.2013)

Gråspett?

Jeg antar at dette er en gråspett, men vil gjerne ha det verifisert. Det er første gang den er på besøk på min foringsplass, og det er alltid gøy når nye arter dukker opp. Og spesielt når det skjer under den årlige hagefugltellingen. :-)

P.S./.N.A. (28.01.2013)

Svar:

Ja, dette er en gråspett hann. Gratulerer med et flott bilde! Nest etter flaggspett så er gråspetten den av spettene som oftest besøker forplasser.

Roar Solheim (28.01.2013)

Boltiten,..-er'n sjelden..?

I fjor,i slutten av juli, i Jotunheimen på ca. 1400 moh, stod jeg plutselig midt blant noen små boltitnøster. Etter hvert kom faren også. Dette er første gangen jeg har sett boltiten. Er dette en sjelden fugl i fjellheimen, eller er det på grunn av den gode kamuflasjen som gjør at vi treffer på den en sjelden gang?? Dette var i Smådalen i Jotunheimen..

A.H. (28.01.2013)

Svar:

Artig bilde. Selv om boltiten finnes mange steder i norske fjelltrakter, så holder den seg som regel så høyt at få kjenner den, i motsetning til heiloen som gir mye lyd fra seg når folk er i nærheten. Kamuflasjefargen gjør selvsagt også sitt til at boltitene er vanskelige å oppdage.

Roar Solheim (28.01.2013)

Kjøttmeis.

Er det vanlig at Kjøttmeis tar bolig i fuglekasse på dette tidspunktet av året. Rigtignok er fuglekassen like i nærheten av foringsplass (solsikkefrø og maisboller. Med hilsen Nils A.

N.A.H. (28.01.2013)

Svar:

Kjøttmeis og blåmeis kan gjerne overnatte i bestemte fuglekasser gjennom hele vinteren, og på den måten kanskje okkupere dem. Men de begynner først med reirbygging i siste del av april.

Roar Solheim (28.01.2013)

Art?

Hei
Kom 5 av disse små rakkerne på foringsstasjonen min i dag, 28.01.13. Veldig aktive, og spiste masse. Dessverre dårlig kvalitet på bildene da jeg sto inne og tok bilde gjennom vinduet.
Lurer på om det kan være stjertmeis?

C.S. (28.01.2013)

Svar:

Ja, dette er en stjertmeis. De kan en sjelden gang dukke opp på forplassen. Som regel er det et par med ungene fra sist sommer som streifer sammen som en liten flokk.

Roar Solheim (28.01.2013)

Dvergpapegøyer

Hei. Vi har nettopp fått 2 dvergpapegøyer, en av hvert kjønn. De er begge 5 måneder gamle. Det jeg lurer på er, hvor tidlig begynner de å parre seg? Det virker som om hannen allerede har prøvd seg.

På forhånd takk:-)

E.M. (28.01.2013)

Svar:

Dette er spørsmål du må rette til burfuglfolk - vi arbeider med viltlevende fugler.

Roar Solheim (28.01.2013)

Havørn spørsmål

Hvilken metode bruker havørnen på å beskytte selv selv og sine unger a? Må Havørnen konkurrere med andre om natten for å få tak i mat? Hvor holder havørna til når den er ferdig med hekkesesongen? Hva slags flyver er havørna? Er havørna spesialist i noe?

Mvh,
Ahmed A. Mohammed

A.A.M. (28.01.2013)

Svar:

Dette var litt mange spørsmål som det ikke er plass til å besvare fylldig. Havørnene holder seg i territoriet sitt hele året når den først har blitt gammel nok til å starte hekkingen, og har funnet seg en make.

Roar Solheim (28.01.2013)