Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 479 til 38 528 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
fettkjertel hos andefugler
Hei!
Hvor på fuglens kropp sitter denne fettkjertelen som fuglene "smører" sine fjær med for å forhindre at fjærdrakten blir gjennomvåt? Har lagt merke til at enkelte knoppsvaner har våtere fjærdrakt enn andre. Er det mulig å finne bilder/tegninger av svanens indre organer på nettet?
Hilsen anonym
N.N (08.02.2013)
Svar:
Fettkjertelen, eller gumpkjertelen som den også kalles, sitter på oversiden av stjertfjærene, over de midterste fjærene, rundt enden av halebeinet (som hos fugl kalles pygostylen), altså helt inne ved roten av fjærene.
Roar Solheim (09.02.2013)
befruktet hønseegg
Hvor lang tid tar det fra hanen befrukter høna (egget) til høna legger egget?
M.E. (08.02.2013)
Svar:
Egentlig bør du spørre hønsefolk om dette, men jeg tror det tar under ett døgn. Hanen befrukter høna når egget er på vei ned egglederen, og da blir det lagt under ett døgn etter.
Roar Solheim (09.02.2013)
Hvorfor ingen svarttrost?
Bor i Drammen i et område med småhuse og haver tæt ved elven. Igennem de 10 år jeg har boet her har jeg aldrig set eller hørt svarttrosten, selvom jeg ved den er udbredt i området. Må indrømme jeg savner hannens flotte sang om sommeren, og nu lurer jeg på hvad der gør at fuglen ikke er tilstede i dette område, gennem en række år. Haverne er små og ganske tætte, næsten med kolonihavepreg, jorden er frugtbar med mark og insekter, mange steder står æbletræer og anden frugt. På minussiden er der nogle katte, men neppe flere end de fleste steder. Der er altid nogle skjærefamilier i kvarteret også - flotte banditter som vel heller ikke gør udslaget? Mågerne fra elven kan man af og til se på hustagene, men holder sig ellers borte.
Her tænkt på at sætte fuglekasser op til svarttrosten, men det hjælper vel ikke når der ingen er - selvom de findes i massevis få kilometer borte. Har du ideer eller forslag?
D. (09.02.2013)
Svar:
Det er dessverre ofte umulig å kunne si noe sikkert om hvorfor fugler foretrekker ett bestemt område, mens de synes å mangle i et nærliggende område, og særlig når vi mennesker ikke klarer å se forskjell på naturen. Slike øyensynlig uforklarlige "problemer" er naturen full av, og vi kan ofte ikke gjøre annet enn å observere og å akseptere at det er slik.
Roar Solheim (09.02.2013)
Rudge
Hei.
Har på kort tid funnet 3 stk døde rugder i en radie på ca 100 m.fra min bopel.Hva kan være årsaken til dette.Vi har over en lengre periode hatt kaldt vær.Håper på etforstålig svar.Mvh. Stein H.Andersen
S.H.A. (09.02.2013)
Svar:
Det er kulda og matmangel som har tatt livet av dem. Kanskje er det forhold med terrenget rundt der du bor som gjør at fuglene søker dit når det begynner å bli vanskelig å finne mat, men dette er det umulig å si noe sikkert om uten å være lokalkjent.
Roar Solheim (09.02.2013)
Hasselnøtter
Jeg har hatt hasselnøtter med skall i en foringsanordning ved hytta. Kulturlandskap, fjellbjørkeskog. Dels finner jeg tomme skall delt i to rett ved, dels er alt borte. Mener bestemt at ikke bare ekornene forsyner seg, men også fugler. Jeg forstår det slik at flaggspetten kan åpne skallet på hasselnøtter. Jeg mener bestemt det har vært kråke der. Klarer den å åpne skallet? Hva med nøtteskrike? Hvilke fugler ellers kan klare dette?
N.N (09.02.2013)
Svar:
Flaggspett kan hakke opp hasselnøtter. Jeg tror nøtteskrikene kan klare det, men er ikke sikker (har aldri sett dem håndtere hasselnøtter selv).
Roar Solheim (09.02.2013)
Enslig svarttrost!
Vi har en enslig svarttrost som oppholder seg i hagen vår hver dag. Er det vanlig at de opptrer som enslige? Den spiser hjemmelaget meisebolle her hos oss.
hvor sover grønnsisikene om natten? og hvor legger de eggene sine på våren? på forhånd, takk for svar:)
I.S. (07.02.2013)
Svar:
Ja, trostene holder seg stort sett for seg selv om vinteren. Men flere kan være på samme forplass, uten at de dermed holder seg i noen form for flokk. Grønnsisik sover nok i trærne om natta. Reiret bygger den inne i tette busker og trær.
Roar Solheim (09.02.2013)
Reir
Hvilken art kan tenkes å ha bygd dette reiret - og hvilken/hvilke art(er) kan eventuelt tenkes å ta det i bruk? Reiret er plassert i øverste tredjedelen av ei furu, ca 10-12 meter over bakken. Furua står i ei bratt egg, ca. 750 moh. - fjellbjørkeskog med innslag av furu. Reiret (kvistreir) måler i underkant av 1 meter i diameter - er ca. 70-80 cm. høyt og flatt på toppen.
N.N (09.02.2013)
Svar:
Dette ser ut som et kongeørnreir, og det kan kanskje passe med plassen også. Men det kan også tenkes å være fjellvåk (muligens litt lite i størrelse for kongeørn). Litt vanskelig å avgjøre sikkert ut i fra bildet.
Roar Solheim (09.02.2013)
Kjøttmeis og sigarettfiltre
Jeg har ved flere anledninger nå vinterstid sett kjøttmeisen plukke med seg sigarettfiltre fra askebeger på altanen - for så å fly opp i nærmeste tre og sette seg til å hakke løs på disse. Hvorfor gjør den dette, og hva er den eventuelt ute etter?
N.N (09.02.2013)
Svar:
De er klart ute etter mat, men om tobakken inneholder noe verdifullt av næring, vet jeg ikke. I alle fall er det neppe sunt å spise tobakk i særlige mengder.
Roar Solheim (09.02.2013)
Flaggspett
Har av og til besøk av flaggspett. Fin fugl som vanligvis bare prøver seg på meisebollene og hakker etter småkryp(?) i våre gamle frukttrær. I dag så jeg for første gang at den forsynte seg av solsikkefrø på bakken. Som den straks fraktet med seg til nærmeste tre der den så ut til å åpne frøene ved å hakke dem mot trestammen. Dette skjedde hver gang den tok frø. Klarer ikke flaggspetten å åpne solsikkefrø bare ved hjelp av nebbet?
N.N (07.02.2013)
Svar:
Nei, den er tilpasset å hakke løs maten fra substratet, enten det er billelarver fra treverk, eller konglefrø som den hakker ut fra kongler (som den fester i en sprekk eller såkalt spettesmie). Derfor prøver den nokj også å feste solsikkefrøet i en bark/tresprekk for så å hakke i stykker skallet. Den kan gjøre det samme med hasselnøtter også.
Roar Solheim (07.02.2013)
Hvordan fugel er dette????
Hei Hvordan fugel er den svarte.??? jeg fikk tatt bilde av den den 6/2-13. I hagen med nøtte posen som jeg har kjøpt til fugler. Det var i 12 tiden på formidagen og den var oppservert heller ikke sky. Den glinset også mye i fjærene. Dette er tatt på Årstein i Gratangen Kl 12 på formidagen 6/2-12 Venlig Hilsen Mona Reiersen.
N.N (07.02.2013)
Svar:
Dette er en fullvoksen svarttrost hann, dvs at den er eldre enn fra 2012 (klekket 2011 eller tidligere).
Roar Solheim (07.02.2013)
Hva kan jeg lokke dompap med?
Savner dompap i hagen! Har fôret fugler i mange år, men aldri har jeg sett dompap. Lurer på hva jeg kan friste den med?
E.M.G. (07.02.2013)
Svar:
Dompapen er en frøspiser som vanligvis er veldig begeistret for solsikkefrø. Men fuglene må i utgangspunktet være i området for å oppdage at du har lagt ut solsikkefrø på forplassen.
Roar Solheim (07.02.2013)
Identifikasjon av måke
Hei,
Jeg tok dette bildet av en måke i Borgundgavlen, Ålesund i går (5. feb). Jeg er usikker på om det er en Svartbak i 2. vinterdrakt eller om det er en Gråmåke i 1. vinterdrakt. Synes mønsteret på vingene ligner mest på Svartbak.
E.B.O. (06.02.2013)
Svar:
Dette er en gråmåke. Nebbet er mye spinklere enn hos en svartbak, og det er mer småflekker i fjærdrakten enn hos svartbak ungfugl. Men det er ikke lett å se disse forskjellene, og det tar tid å bli kjent med disse ungfugldraktene.
Roar Solheim (07.02.2013)
Dvergspett eller hvitryggspett
Hei Jeg lurer på om dette er en dvergspett eller kanskje en hvitryggspett. Vi ser den en del på foringsplass i Resdalen i Meldal kommune, Sør Trøndelag. 570 moh blandingsskog furu/bjørk.
Takk for hjelpen
E.W. (06.02.2013)
Svar:
Dette er en dvergspett hann, flott bilde!
Roar Solheim (07.02.2013)
Piplerka igjen
Legger ut samme bilde bare litt mer zoomet inn, håper du klarer å identifisere den nå. Ligner heipilerka, men denne hadde tydeligere øye-bånd, og mørkere rygg. I tillegg var den litt større enn de andre piplerkene. Håper beskrivelsen hjelper litt.
B.B. (18.11.2012)
Svar:
Flere ved NOF-kontoret har kikket på denne nå i dag, og selv om det er vanskelig å avgjøre ut i fra bildet, så mener de fleste at dette mest sannsynlig er en heipiplerke.
Roar Solheim (06.02.2013)
gås
hvilken underart sædgås er dette . trur selv at det kan hver fabalis elle ?
N.N (12.01.2013)
Svar:
Dette er vanskelig å avgjøre. I henhold til en av de norske gåsekjennerne, Ingar Jostein Øien, så kan dette se ut som underarten rossicus. Men det er et vanskelig emne å si sikkert bare ut i fra et fotografi.
Roar Solheim (06.02.2013)
Dompap
kor mye veger han?
T. (06.02.2013)
Svar:
En dompap veier omkring 30-35 gram.
Roar Solheim (06.02.2013)
Gråsisik
Spurte før helgen om forskjellen på gråsisik og polarsisik. Er nok gråsisik vi har sett ved Ullsfjorden, men fint å få det bekreftet.
A.U. (04.02.2013)
Svar:
Ja, dette er gråsisik.
Roar Solheim (06.02.2013)
syk nøtteskrike
Det virker som om den ene nøtteskrika som holder til her er syk. den blåser seg opp, hviler og sover. den kommer å spiser litt for så å finne seg til rette igjen i treet.den har vært på verandaen og treet i hele dag. ser den spiser litt snø. bør jeg slutte umiddelbart å fore tilfelle salmonella eller kan jeg se det ann? hvor stor sansynlighet er det at det er salmonella,kan det være noe annet? alle de andre fuglene ser friske og raske ut, men det har riktignok vært lite fugler i dag, men det kan jo være tilfeldig også. veldig i tvil på hva jeg skal gjøre nå! bikkjene mine har også spist litt av fuglematen som har falt på bakken. bør jeg ringe dyrlegen og ta en blodprøve av de eller noe sånt?
hilsen fortvilet
hilsen kristin
N.N (04.02.2013)
Svar:
Det er ikke mulig å si hva som kan være i veien med denne fuglen, men det er mer sannsynlig at den er syk av andre grunner enn salmonella. Den kan ha flydd mot et vindu (hjernerystelse), ha fått skader etter mislykket haukeangrep, ha kollidert med bil osv. Det beste er egentlig å la den være og holde øye med om den klarer seg eller ikke.
Roar Solheim (06.02.2013)
Hva slags fugl forts...
Nei, jg vet hvordan sidensvans ser ut - disse var større og den gullgule stjertkanten har vel ikke sidensvans? De hadde ikke sånn fin sidensvanstopp på hodet heller... :-)
A.B.N.S.I.R.H. (04.02.2013)
Svar:
Jo, sidensvans er såvidt jeg vet den eneste fuglen på denne størrelsen som har gul stjertkant, og som opptrer i Norge om vinteren.
Roar Solheim (06.02.2013)
Hvor vanlig er det at en hærfugl trekker nordover. (Nord Troms) i oktober
N.N (05.02.2013)
Svar:
Hærfugl dukker faktisk regelmessig opp i Norge så sent som i september og av og til også i oktober, så det er ikke umulig å se den også i Troms, selv om det ikke akkurat er dagligdags.
Roar Solheim (06.02.2013)
Fuglekasse til Hagesanger?
Vi har en prosjekt på skolen hvor vi skal lage en kasse til hagesanger. Men vi finner ingen mål på nettet om hvor stort hullet hvor fuglen kommer inn skal være. Og heller ikke hva slags fuglekasse den liker.
Vet du noe om dette?
Vær så snill svar dette så fort som mulig..!
O. (05.02.2013)
Svar:
Hagesanger er IKKE en hullruger, så denne arten kan dere ikke lage kasser til. Hvis dere vil lage standardiserte fuglekasser, så er 32 mm diameter en OK hullstørrelse på inngangshullety (passer meiser og fluesnapper bl. a.).
Roar Solheim (06.02.2013)
Flaggspett i boligområde
I dag så jeg to flaggspetter i vårt boligområde på Hundhamaren i Sør-Trøndelag.De satt på toppen av hver sin lysstolpe (tremateriale) og hakket på metallplatene på toppen. Bør jeg være bekymret for at flaggspettene plutselig får lyst til å hakke på ytterveggene våre? Huset er fra 1950 tallet, vi har bodd her i ett par år nå, og aldri hørt eller sett flaggspett på husveggen vår. Der er helle ikke merker etter flaggspett på veggene her.
O.O. (05.02.2013)
Svar:
Nei, det er neppe grunn til bekymring, selv om flaggspett KAN hakke på husvegger. Når de hakker på metallplatene på toppen av stolper, er det fordi de har oppdaget at disse gir en flott resonnans, og de kan brukes til tromming/signalisering. Naturlig bruker spettene dødt/tørt treverk til dette.
Roar Solheim (06.02.2013)
Snøspurv????
Lørdag 02.02.13 kl.16.20, observerte vi en for oss helt ny fugl på foringsplassen. De var fire stykker. Satt på snøen og pikket solsikkefrø. Det nærmeste vi kommer ut fra bildesøk i diverse oppslagsverk, fuglebøker og her på nettet, er snøspurv. Vi reiste bort en snau time senere og var borte til søndag kveld. Derfor vet vi ikke hvor lenge den ble. Men vi har ikke sett den i dagene etterpå heller. Vår beskrivelse: Liten, på størrelse med en granmeis el.l. Helt lyst - nesten hvitt hode, bryst og underkropp. Klare brun - svart - gråfarger på fjærene. Ansikt/hode minnet nærmest om ugle. Bare spennende for oss, eller litt utenom det vanlige????
A.H.F.B.8.2.B. (05.02.2013)
Svar:
Ikke helt lett å se hva dette kan ha vært, men det høres ikke ut som snøspurv. Den er betraktelig større enn en granmeis, mer som dompap/gulspurv i størrelse.
Roar Solheim (06.02.2013)
Rotter under fuglemater
For to år siden oppdaget vi en rotte under fuglemetaren vår, der vi har både frø og meiskuler. Vi fikk satt ut bokser med gift. Nå skjer det igjen. Vi vil nødig slutte å mate fuglene, men liker dårlig å ha rotter rundt husveggene. Det blir naturlig nok endel søl under fuglematen. Er det noen måte å unngå det på?
S.H. (05.02.2013)
Svar:
Dersom det først finnes rotter i området, så kan de lett oppsøke en forplass. Det viktigste du kan gjøre, er å fore med mat som gir lite søl på bakken, som meiseboller og kokosnøtter, Fett i metallnett er også bra, mens solsikkefrø og brødsmuler lett gir bakkesøl. Rotter kan være veldig vanskelige å fange i feller, så i visse tilfeller ender man opp med rottegift som siste utvei. Da må åtet presenteres inne i bokser eller annet som hindrer at fuglene kan få tak i det.
Roar Solheim (06.02.2013)
Hvilken fugl?
Hei.
Flere av denne typen fugl spiste i åkerkanten. De var veldig skye men jeg rakk å få ett bra bilde.
J.L. (05.02.2013)
Svar:
Dette ser ut til å være en ungfugl av sanglerke.
Roar Solheim (06.02.2013)
Brunnakke?
Er ikke dette en Brunnakke?
Fotgrafert på Nedre Leirfoss søndag 3feb.2013
M.S. (05.02.2013)
Svar:
Ja, dette er en brunnakke.
Roar Solheim (06.02.2013)
Spørsmål:
hei jeg begynte å mate fugler i høst med stor sukses ,men nå for ca en mnd siden så kommer det ikke en fugl sånn over natta.hva kan det bety.jeg har en stor fugle mater med sol sikke frø og en med meise boller iandre etg uten for hvindu.
M.Ø. (04.02.2013)
Svar:
Dessverre - dette er det ikke mulig å gi noe godt svar på, men mange har opplevd lignende, og stiller samme spørsmål.
Roar Solheim (04.02.2013)
spettmeis
Jeg ser ofte spettmeis på fuglebrettet, men har aldri sett mer enn 2. Er det kanskje slik at disse hevder revir, og jager andre av samme art?
T.K. (04.02.2013)
Svar:
Ja, spettmeisene holder seg ofte sammen i par i territoriet sitt, og hvis det er et par som finner en forplass i sitt leveområde, så vil de jage vekk andre spettmeiser.
Roar Solheim (04.02.2013)
Hva slags fugl...?
Jeg hadde besøk i hagen lørdag 2.2 2013 av en fugleart jeg ikke har sett før. Det satt fire fugler i epletreet og hakket på hver sitt eple - og først trodde jeg det var stillits, til det gikk opp for meg at de var dobbelt så store som stillitsen...
Fuglene hadde rødt hvitt og svart på hodet og lignet altså i fargene, men var større enn gråtrost - og det mest slående var en gnistrende gul kant i enden av halefjærene.
Stjerten var bred og butt og svart med denne cm-brede gule kanten.
Fuglene var ganske oppsiktsvekkende.
Observert i hage på Stavsjø i Ringsaker, Hedmark.
Det kan da ikke være mange som har det
A.B.N. (04.02.2013)
Svar:
Det høres mest ut som at du kan ha sett en liten flokk med sidensvans.
Roar Solheim (04.02.2013)
Hønsehauk?
Hei, jeg fant denne fuglen i hagen, den satt og spiste på en spurv eller meis. Jeg synes den ligner litt på en hønsehauk, men synes ikke fargene stemmer helt. Den har heller ikke fjær på bena. Vi bor på Vinterbro i Akershus. Ser dere hva slags fugl dette er?
R. (04.02.2013)
Svar:
Nei, dette er ikke hønsehauk, men en vakker, fullt utfarget voksen hann spurvehauk!
Roar Solheim (04.02.2013)
Hvilken sort fugl?
Denne lille krabaten var på besøk hos oss i hele fjor sommer. Trodde det var en Rødstrupe, men den er ikke rød i bringa. Tenkte også om det var en Gjerdesmett, men stjerten står ikke opp.
A.G. (04.02.2013)
Svar:
Dette er en UNG rødstrupe, før den skifter til voksen drakt (skjer på ettersommeren).
Roar Solheim (04.02.2013)
Kongeørn og Voksen Rødrev
Vet Kongeørn kan ta reveunger, men kan den ta en VOKSEN Rødrev??
A. (04.02.2013)
Svar:
Det kan den nok, men gjør det nok temmelig sjeldent. Det er risikabelt, ørnen kan lett bli skadet selv.
Roar Solheim (04.02.2013)
Skogsfugl i vinduet
Heisann!
I går skvatt vi opp av et kjempesmell i vinduet og utenfor på verandaen lå det en død fugl. :( En stor og vakker skogsfugl. Vi har kommet frem til at det må være en jerpe. Stemmer det, tro?
M.E.W. (04.02.2013)
Svar:
Ja, dette er en jerpe hann. Har dere frosset den ned? Interessert i å ivareta den som museumsmateriale.
Roar Solheim (04.02.2013)
Feil i min fugletelling..
Jeg la inn mine obsevasjoner noen dager etter at de var gjort, og var da ikke helt sikker på om det hadde vært helt eller delvis snødekke den formiddagen...Tror kanskje jeg svart feil der...spiller dette noen rolle?
Resten er riktig.
S.S.M. (01.02.2013)
Svar:
Det går bra!
Frode Falkenberg (04.02.2013)
Utføre endringer i registreringene
Får ikke endret på temperaturvalget på registreringen av fugler under hagefugltellingen. Da jeg registrerte med -10 grader, ble jeg sendt tilbake. Registrerte deretter med 10 grader, som ble mottatt, men det blir jo feil. Ser at det nå er mulig å registrere minusgrader, men får ikke endret på tidligere registreringer.
N.N (03.02.2013)
Svar:
Kan du sende meg (frode@birdlife.no) en e-post med lenke til din registrering, så skal jeg fikse :-)
Frode Falkenberg (04.02.2013)
Gråspurv
I nabohuset har to gråspurvpar reier om våren Et par under takmønet og et par i et hakkespetthiull i veggen. Det merkelige er at de selv på vintestid ,stadig er der og inspiserer redeplassen. Det jeg da lurer på er om de også "overnatter" der. Det er jo litt varmere der. Er det vanlig at gråspurven er så" hjemmekjær" året rundt?
P.B. (03.02.2013)
Svar:
Ja, gråspurvene overnatter gjerne inne i kasser og andre hulrom om vinteren, steder hvor de senere kan hekke. Men gråspurv KAN faktisk også hekke om vinteren, når de finner nok mat i byen og samtidig har tilgang til et oppvarmet inneklima der reiret ligger. Har selv funnet nyklekt gråspurvunge som hadde ramlet ned på asfalten fra reir i en bygård i desember.
Roar Solheim (04.02.2013)
Laksand?
Hei!
Har observert en del ender i åpent vann i Hunnebunn ved
Torsnes/Fredrikstad, bl.a en del kvinender. Mener dette må være en laksand. Kan det stemme?
Hilsen Kato
K.B. (03.02.2013)
Svar:
Ja, dette er en laksand hann.
Roar Solheim (04.02.2013)
Snøugle eller jordugle?
Hei!
Observerte denne ugla 6.juni 2012 på Horgen i Nord-Gudbrandsdalen, ca. 1000m.o.h. Bildet ble tatt midt på dagen. Uglen jaktet lavt over terrenget. Det kunne se ut til at brystpartiet var noe hvitspraglet! Har derfor trodd at det var en ung snøugle, men ble i tvil da jeg leste om mulig forveksling av jordugle og snøugle i et tidligere innlegg!
Bildet er dessverre uklart, men jeg lurer på om det er mulig å kunne bestemme arten likevel...
Hilsen Kato
K.B. (03.02.2013)
Svar:
Ja, dette er tydelig en jordugle. Ved å forstørre bildet ser en bl. a. at fuglen har mørke fjær rundt øynene, samt den tydelige gulaktige fargen i fjærdrakten. I tillegg kommer to andre fakta som ikke stemmer med snøugle. 1: Ugla jaktet ved å fly lavt ov er terrenghet - det gjør ikke snøugle, men er typisk for jordugle. 2: Habitatet er helt typisk jordugle, men ikke snøuglejaktterreng.
Roar Solheim (04.02.2013)
Låvesvale og Taksvale og Tårnseiler
hei hvor langt har di kommet trur du? når har di dratt fra afrika og når drar tårnseileren fra afrika?
S. (03.02.2013)
Svar:
Dette vet jeg ikke svar på, dessverre.ø
Roar Solheim (03.02.2013)
hvorfor er fossekallen nasjonalfuglen i norge? har den vært i nært forhold til norg?
N.N (03.02.2013)
Svar:
Fossekallen ble valgt til Norges nasjonalfugl for mange år siden, og det var Nitimen som sto bak arrangementet. Begrunnelsen var nok at fossekallen finnes langs vassdrag i hele landet, og at den er en liten tøffing som ikke går av veien for å dykke ned i isvann.
Roar Solheim (03.02.2013)
Ravn
Vi gikk i skogen ved Iveland Aust agder i dag og så kråkelignende fugler som fløy i store flokker opptil 20 dyr...Fikk høre av en bonde at i løpet av de siste tre dagene hadde det vært opptil 70 dyr i flokk og at det var ravner...
Jeg trodde ravnene holdt seg for seg selv eller parvis... Hva kan dette ha vært?
T.N. (03.02.2013)
Svar:
Unge ravner kan samle seg i små flokker om vinteren, men da er dette helst nær søppelplasser og andre steder hvor det er mye mat å finne. Ellers er det ikke vanlig å se ravn i så store flokker eller grupper som du8 nevner (70).
Roar Solheim (03.02.2013)
kokosmasse i pose og oljerike solsikkefrø
de rensede solsikkefrøene man får kjøpt i bøtter på f.eks.Plantasjen ,er det de rensede sorte ,oljerike som ikke egner seg best for fgler.er det en olje som fuglene ikke kan nyttiggjøre seg?og det som er FETT i de ikkesvarte solsikkefrøene er bedre fett?de amerikanerne som sier de svatre,oljerike er best ,sier jo samtidig at mettet fett er det som er bra ,så defor skjønner jeg ikke tankegangen/logikken i anbefalingen av de ikkesvarte frøene.Og så Veldig viktig:Leste en oppskrift nylig ,tror den var lagd av en ornitolog,hvor en av ingrediensene var kokospulver.leste så nå nettopp på moseplassen at det var veldig farlig,det kan svelle og drepe fuglen.jeg puttet det i noen av bollene og det føles ille.jeg tok også i noen en del extra virgin kokosolje.hvordan blir det?og:liker de best delfiafett eller matfett?
R.H. (03.02.2013)
Svar:
Vet dessverre ikke hvilke frø som er brukt i skallfri solsikke, men jeg mistenker at det kan være sorte frø, fordi sort- og hvitstripete frø nå er vanskelige å oppdrive. Generelt tror jeg ikke fugl har problemer med svelling, mest kanskje fordi fordøyelsen går raskt. Vi mangler helt dokumentasjon på at havregryn, ris eller andre matsorter kan lage problemer for fugl pga svelling i magen. Likevel er dette tilbakevendende påstander. Det har også vært diskutert hvorvidt Delfia eller Flott matfett er best. Har selv ikke erfaring med dette, så her må du nok helst gjøre et forsøk. Legg ut et stykke av begge typer, og se etter hvilken fuglene foretrekker.
Roar Solheim (03.02.2013)
Vårtegn...
Egentlig ikke noe spørsmål, men fant ikke muligheter for å registrere dette i vårtegn-skjemaet. Den 30.januar så jeg en bydue som iherdig prøvde å slite løs kvister fra små park-busker på Fetsund Stasjon i Akershus.Det må da være fordi den har begynt å "tenke på" redebygging?
S.S.M. (01.02.2013)
Svar:
Ja, det kan godt hende. Byduer kan nok starte hekking så tidlig på året som nå. Reirene kan ligge inne på et loft, slik at klimaet for hekkingen er langt bedre enn utendørs.
Roar Solheim (03.02.2013)
Grønnfink som mater hverandre
Viser til tidligere innlegg. Jeg har flere ganger sett voksne grønnfinkhanner mate hverandre. Tilsynelatende friske og kvikke hanner. Det har vært på sommers tid, da vi har flest grønnfinker på besøk, men også sent på sommeren, etter normal hekketid. Jeg har tolket atferden som kjæresteri, det har liksom sett så kosete ut. Og så vidt jeg har forstått er ikke homoseksualitet uvanlig blant fugler.
N.N (03.02.2013)
Svar:
Dette er interessante observasjoner. Kanskje vi har å gjøre med noe som ingen har omtalt eller beskrevet tidligere?
Roar Solheim (03.02.2013)
Hubro og voksen Rødrev
Hei,
Leste i kristiansand Dyrepark at det var dokumentert at Hubro hadde tatt livet av en voksen Rødrev, kan det stemme?
Mvh
Arve
A.E. (03.02.2013)
Svar:
Det kan kanskje hende, men jeg kjenner ikke til hva de refererer til bak denne teksten. Rødrev vil som regel være et altfor stort byttedyr for en hubro, som nok vil betenke seg på et slikt prosjekt (den kan lett bli skadet eller drept selv).
Roar Solheim (03.02.2013)
Kråker
Vi har den siste blitt invadert av 100 vis av kråker over Oppsal.
De kommer ofte på ettermiddagen og flyr i full fart over blokkene i rundt 5min.før de forsvinner. De har aldri vært her før, men kom for et par uker siden og kommer oftere og oftere! Hva kan dette skyldes?
Mvh. Arild Pettersen( 91880002).
A.P. (03.02.2013)
Svar:
Generelt samler kråkefugler (kråke, kaie, kornkråke) seg i større flokker om vinteren, for å sitte på felles soveplasser om natta. Dette gir bedre vern mot f. eks. hønsehauk og hubro, som ofte jakter kråker. Da er det spesielt morgen og kveld at man ser kråkeflokkene. Hvorfor en slik flokk plutselig har skiftet tilholdssted, har trolig med lokale forhold å gjøre. Det kan være nye forstyrrelser ved en soveplass, slik at fuglene skifter over til et annet sted. Hvis f. eks. en hønsehauk har jaktet nær ett nattekvarter en stund, kan også dette være noe som får fuglene til å bytte soveplass.
Roar Solheim (03.02.2013)
musikkinstrumenter av horn?
Hei, jeg vet at dette ikke er riktig sted å spørre dette om. men veit dere om det ble spilt på moskushorn før i tiden eller ennå? hvis ikke dere vet, vet dere hvor jeg kan finne det ut? trenger hjelp :)
A. (02.02.2013)
Svar:
Beklager, dette er nok feil adressat for et slikt spørsmål. Forsøk musikk-konservatoriet i Oslo, eller andre universitetsmiljøer knyttet til musikk.
Roar Solheim (02.02.2013)
Fuglenes vårsang
Mitt inntrykk gjennom flere år er at de overvintrende fuglende i Akershus/Oslo-området i økende grad synger sin vårsang fra månedsskiftet jan.-feb. Jeg har forstått det slik at det er lyset - altså de lengre dagene - som regulerer dette. I år ble det ca. en ukes mildvær sist i jan. - og som vanlig, tiltagende sangaktivitet fra både kjøtt-, blå-, og spettmeis. De siste par dagene har det igjen vært betydelig kaldere, og jeg får inntrykk av at sangen har dempet seg. Dersom dette er riktig observert - kan det sies noe sikkert om hva som regulerer sangen, og hvordan ulike miljøfaktorer påvirker dette?
N.N (02.02.2013)
Svar:
Meisene starter gjerne de første vårstrofene allerede i januar, enten en dag det er mildt, eller en dag med fint solvær. Kulde demper sangaktiviteten igjen, mens mildvær øker den. Først sener på våren når sangen kommer skikkelig igang, har kulde mindre å si.
Roar Solheim (02.02.2013)
Snøugle
Vi har hytte i fjellet ved Sollia i Østerdalen. 2011 er vi sikre på at vi hadde hekkende snøugle ved hytta. Dette har det vært mye diskusjon om. Kan det være riktig. Vi så også unger.
P.O.M. (02.02.2013)
Svar:
Dessverre, nei, dette har jeg ikke noe tro på. Derimot tror jeg gjerne at dere har hatt hekkende jordugler på stedet. Jordugler blir dessverre svært ofte tatt for å være snøugle. Melding om hekking av snøugle i Sør-Norge blir kun godtatt når det kan legges fram fotografier som kan dokumentere funnet, slik at artsbestemmelsen kan sjekkes.
Roar Solheim (02.02.2013)
Knoppsvaner
Traff på denne slitne knoppsvanefamilien i dag. De hvilte på et isflak i Igna(Enebakk). Jeg synes ungene har så veldig brun drakt. Trodde den skulle være hvitere på disse fjorårsungene.
N.N (01.02.2013)
Svar:
Nei, de blir ikke hvitere før fjærskiftingen til sommeren.
Roar Solheim (01.02.2013)