Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 681 til 38 730 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Bydue med en rar fot!
Var i byen og så en bydue som gikk ved siden av meg, den gikk bra, men den ene foten altså tærne var skadet/sammenvokste så det så ut som den hadde en tå. klarer den seg greit slik? eller burde den avlives? hva er beste alternativet ifht til mattype å gi til byduene?
I.S. (14.02.2013)
Svar:
Fugl kan klare å overleve selv med ganske store skavanker, og slike klumpføtter ser det ut til at duer kan leve lenge med. Dessverre kan skaden ha oppstått ved at dua har surret foten inn i trådrester eller lignende, altså en direkte følge av saker vi mennesker slenger fra oss. Men det beste er trolig å la fuglen være. Bare dersom en ser tydelig at noe sitter fast rundt foten, bør en forsøke å fange fuglen for å fjerne fremmedlegemet.
Roar Solheim (15.02.2013)
Ingen småfugl på foringsbrettet!
Hei Vi har hatt både svarttrost spurv og kjøttmeis regelmessig på foring brettet frem til midten av januar Nå er det helt stille. Det samme har skjedd i resten av nabolaget (Hasle i Oslo) Gikk tur rundt Sognsvann i dag. Så to kråker Ingen andre fugler. Ble kommentert av andre turgåere også. Er dette vanlig?
B.G.J. (15.02.2013)
Svar:
Desverre har vi fått mange slike rapporter,både i vinter og tidligere, og vi vet ikke hva som er grunnen til at det plutselig kan bli tomt for fugler enkelte steder. Andre opplever fremdeles fugl på forplassene, så dette er egentlig en gåte så lenge det ikke har kommet plutselig strengere vintervær.
Roar Solheim (15.02.2013)
Lom
Så en lom som fisket på silenders vis, det vil si at den dukket hodet ned i vannet, mens kroppen for øvrig lå i vannflata. Slik drev den på lenge, minst en halv time og jeg så at den fanget fisk. Den dykket ikke. Fisker alle lomene på denne måten?
N.N (15.02.2013)
Svar:
Både lommer og fiskender svømmer ofte med hodet under vann, for å se etter fisk. Men jeg har ikke hørt før om at de klarer å snappe fisken mens de ligger i denne stillingen, som regel må de dykke etter fiskene. Jeg har aldri hørt om at lommene kan fange fisk slik, men det betyr ikke at det ikke behøver å være en vanlig jaktmetode under spesielle forhold.
Roar Solheim (15.02.2013)
Ørn angrepet av mindre fugler
Observerte i dag en stor gruppe fugler som fløy etter en ørn eller lignende. I alle fall en svært stor fugl. Det virket om ørna forsøkte å unnslippe ved å fly mange og raskt endrede svinger. Fulglene dannet en ring rundt ørna. Det må ha minst være 50 fugler som fløy sammen rundt ørna.
Det var et merkelig fenomen, desverre fikk jeg ikke filmet det.
A. (15.02.2013)
Svar:
Det er vanlig at mindre fugler mobber rovfugler, for å jage dem vekk. Dette høres mest ut som en flokk kråkefugler, for det er helst de som kan samles i så store flokker under mobbing av rovfugl.
Roar Solheim (15.02.2013)
Hva er dette?
Denne seilte majestetisk over hodene våre i Saudafjellene nå i vinterferien. Hva er det?
R.M. (14.02.2013)
Svar:
Dette ser ut til å måtte være en ravn.
Roar Solheim (14.02.2013)
Svarttrost med en hvit halefjær.
Har i lenger tid hatt fast besøk i hagen (på foringsplass) av en
svarttrost som har en hvit halefjær på høyre side. Er dette vanlig? Åsane i Bergen.
H.E. (14.02.2013)
Svar:
Ja, det er faktisk ganske utbredt blant trostene at enkelte fugler har noen eller mange hvite fjær. Dette er en genetisk styrt egenskap som gjør at enkelte fjær ikke tar opp fargestoffer under utveksten. Det har følgelig ikke noe med albinisme å gjøre.
Roar Solheim (14.02.2013)
Hubroens sanseorganer
Hvordan fungerer sanseorganene til en Hubro (Bubo Bubo)
og hva er spesielt for denne artens sanseorganer?
A. (14.02.2013)
Svar:
Høres ut som et eksamens- eller lekse-spørsmål, som det er for omfattende til å kunne besvares her. Eneste som kan føyes til, er at hubroen har veldig store øyne i forhold til kraniet, og åpenbart bruker synet under sin jakt på byttedyr.
Roar Solheim (14.02.2013)
låvesvale taksvale tårnseiler=)
hei hvem av di fuglene her begynner og dra til norgeførst?+ hvem av norske fugler begynner først?=)
sånd ser den kassa ut trur du di vil komme der?=) har kjøpt meg tårsiler kasse og taksvale og uglekasse særkasse survekasse ja og noen flere kasser begynner og kjenne det nærmer seg nå=)
S. (14.02.2013)
Svar:
Det er umulig å si om du vil få svaler i kassa eller ikke - det må bare prøves ut. Slik er det med alle former for kasseopphenging. Ditt første spørsmål vet jeg ikke svaret på.
Roar Solheim (14.02.2013)
Rødstrupe?
Så denne i hagen, Rogaland. Etter å ha kikket på mest vanlige fugler fra hagefugltellingen, ser det ut som om rødstrupe ligger nærmest. Men jeg får det ikke helt til å stemme med den tegningen som er i Gyldendals store fugleguide. Er den en rødstrupe - eller noe helt annet?
O. (13.02.2013)
Svar:
Ja, dette er en rødstrupe.
Roar Solheim (14.02.2013)
Hva er sesongens høydepunkter for en ny fuglekikker?
Hei!
Som ny fuglekikker har jeg så vidt begynt å lære. Blant annet om sesongenes ulike attraksjoner. For meg som bor på Haugalandet, hvilke ornitologiske attraksjoner har fugleverden å by på nå og i tiden fremover? Hva skal jeg se etter, rett og slett?
E. (13.02.2013)
Svar:
Ikke lett å svare på, for det er alltid mye spennende å oppleve i naturen. Nå når dagene blir lengere, har allerede de første artene startet vårsang, og om noen få uker ankommer de første trekkfuglene (vipe, stær, sanglerke osv.) Deretter går det slag i slag, så hvert eneste år har en følelsen at en ikke rekker å følge med på alt spennende som skjer. Det beste du kan gjøre, er å forsøke å finne ut om det er en lokal fugleforening nær ditt hjemsted, og å oppsøke likesinnede der.
Roar Solheim (13.02.2013)
låvesvale reir
hei kjøpte meg ett låvesvle reir av natur og fritid og i April Mai så duker di første opp bor på landet men vi har jo så veldig med tårsiler men vill ha litt låvesvale og taksvale der og tårnseiler di er jo så fine men hvor burde den stå helt oppunder mønen eller hvor skal eg henge den det står minimum gap between top of nest and ceiling 6 cm
S. (13.02.2013)
Svar:
Låvesvale reir bør plasseres under tak, enten på utsiden av et hus, eller oppe på en bjelke inne i åpen låve, uthbus eller lignende. Bare det er ca 10 cm klaring over reiret (men gjerne mer også), så kan nok låvesvalene hekke der.
Roar Solheim (13.02.2013)
Gåseavføring
Vi har hørt at gårseavføring er giftig, stemmer dette?
N.N (13.02.2013)
Svar:
Dette er helt ukjent. Spørsmålet vil også være: for HVEM? Vet likevel at kyr ikke liker å beite der kanadagjess har beitet og lagt fra seg ekskrementer, men jeg har aldri før hørt noe om at dette skyldes at møkka er giftig. Kan jo ganske enkelt tenkes at kuene ikke liker å ete dritt (?).
Roar Solheim (13.02.2013)
Pingvin på fuglebrettet?
Her om dagen så jeg en merkelig fugl på brettet. Den lignet litt på en liten 'pingvin'. Hva kan det har vært? En sidensvans kanskje?
H.L. (13.02.2013)
Svar:
Her hadde det hjulpet betraktelig med et bilde, for det er faktisk vanskelig å se hva slags brettgjestfugl du kan ha assosiert med en pingvin. De nærmeste å tenke på i Norge er alkefugler, men de kommer aldri på fuglebrett.
Roar Solheim (13.02.2013)
Vader sammen med gruppe Storspove
Denne fuglen komm inn fra havet sammen med en flokk Storspover. Flokken fløy lenge i sirkler før de satt seg ned og rastet. Virket som de var på trekk, men det er vel tidlig? I kikkerten kan man antyde hvit øye(bryn) stripe, dette kommer ikke så veldig fram på bildet. Hvit buk og mørke (gråe) bein. Mørke håndsving fjær spiss.
J.L. (13.02.2013)
Svar:
Litt vanskelig å se sikkert, selv ved forstørring, men jeg tror dette dreier seg om en ung lappspove. Ryggfjærene og hele fremtoningen stemmer med denne, likeledes størrelsen.
Roar Solheim (13.02.2013)
Hønsehauken - Mange mislykkede angrep på duer
Hei,
Jeg har vært så heldig å se nesten daglige haukeangrep på en dueflokk rett på utsiden av kontoret. Men det som slår meg er at det alltid ender i korte mislykkede angrep. Det som er klart er at den tar duer og annet siden det er samme hauken som jeg oppdaget siden desember, men jeg har til gode å se det!
Disse duene har en helt utrolig overlevelsesinstinkt; de ser ut som de hele tiden trener på unnamanøvreringstaktikk, måten de klarer å lure seg unna fra disse stadige angrep - enten stupangrep ovenfra, underfra, hvordan hauken presser flokken ned til bakkenivå, eller når dueflokken flyr himmelhøyt. Finnes det noen fullgod forklaring hvorfor disse flyr så høyt opp i været når hauken angriper?
B. (13.02.2013)
Svar:
Både hønsehauk og vandrefalk vil gjerne angripe ovenfra. Derfor vil en del fugler som er gode flygere selv, forsøke å fly høyere enn rovfuglen for å unnslippe. Andre gjemmer seg på bakken. Har selv sett jordugle mobbet av en flokk kråker. Den unngikk kråkene ved å fly stadig høyere opp i lufta, inntil kråkene falt fra, en etter en.
Roar Solheim (13.02.2013)
stær?
Heo. kan det stemme at jeg har sett en stær på denne tiden av året? har søkt opp bilder av figlen å synes den ligner. et annet spørsmål.vi har stort antall grønnsisik og gråsisik i hagen vår/forplassen, vi har også kkøttmeis, blåmeis, svarttrost, granmeis og flaggspett, disse kommer nå ikke til maten, å sitter bare å prøver å komme til. sisikene skriker, haper og flyger mot de andre artene og seg i mellom? er det noe jeg kan gjøre? vil jo helst at alle skal bli mette. har 7 matsteder til de i hagen. bor i Trondheim
I.S. (12.02.2013)
Svar:
Ja, du KAN ha sett en overvintrende stær, selv om det ikke er mange som holder seg her hele vinteren. Men det er bare noen få uker til de første kommer tilbake på trekk.
Roar Solheim (12.02.2013)
rovfugel
Jeg så en video i går der en kjøttmeis dreper en annen liten fugel for å få mat. Hvor vanlig er det? kan vi nå kalle kjøttmeis for en rovfugel. Gjør andre småfugler det samme?
K.S. (12.02.2013)
Svar:
Dette er nok ikke svært vanlig, men fenomenet er kjent. Kjøttmeisen heter ikke kjøtt-meis for ingenting, og den hakker gjerne på andre, døde fugler og kadavere. Men det er nok bare noen få som utvikler det så langt som denne finske fuglen, til selv å avlive mindre fugler for å spise den energirike hjernen på dem.
Roar Solheim (12.02.2013)
Lurer på hva dette er?
Finner ikke noe som ligner i fugleboka, helt svart nebb og pannebånd, blåaktig på toppen av hode, litt rustbrunt på siden. Holdt seg ved fuglebrettet i hele vinter.På Sunnmøre 100moh.
På størrelse med en dompapp.
I.A.A. (12.02.2013)
Svar:
Dette er en spettmeis.
Roar Solheim (12.02.2013)
Hvilken fugl er dette?
Klarer dere å se hvilken art dette er utifra det ikke altfor bra bildet?
M. (12.02.2013)
Svar:
Dette er en rødstrupe.
Roar Solheim (12.02.2013)
Sebrafink
Hvordan ser vi forskjell på gutt og jente fink? Mine er orange på kinnet ..
M. (12.02.2013)
Svar:
Dette må du spørre burfuglfolk om.....
Roar Solheim (12.02.2013)
Eg har eit spørsmål til dykk!
Er det fleire fuglar enn menneske på jorda? Kva for ein fugleart er den mest tallrike på jorda. Gje meg jorda til bustad!
O.O. (12.02.2013)
Svar:
Det er nok absolutt flere fugler enn mennesker på kloden - enn så lenge. Men jeg vet ikke hvilken art som er mest tallrik. Kanskje kan det være blodnebbvever i Afrika.
Roar Solheim (12.02.2013)
Kjøttmeis og andre småfugler
Er det gjort målinger om hvor rask nebbhastighet kjøttmeisen har? Jeg forer med solsikkefrø. Det er fascinerende å se hvor raskt de forsyner seg med et frø, før de flyr til en pinnekløft i hekken og deler opp føret.
J.F. (11.02.2013)
Svar:
Ikke som jeg kjenner til.
Roar Solheim (11.02.2013)
hvilken fugl?
jeg bor i et område med en del bebyggelse, og har sett mange ganger en liten flokk med fugler. De er sorte, litt mindre enn kråka, og med en mørk grå stripe over hodet. Svart nebb.Hvilken fugl kan det være? Det er ikke vanlig kråke, skjære eller kornkråke.
S. (11.02.2013)
Svar:
Dette er nok kaie, de er grå på hodet, små og kvikke.
Roar Solheim (11.02.2013)
Kongeørn?
Hei! Jeg var ute på en av mine skogsturer i går, der jeg alltid har med kameraet. I går kom jeg over denne. Jeg har sjekket Google Bilder og håper dette er det jeg tror, en Kongeørn. Har blitt veldig glad i å ta bilder av rovfugl, så denne må fanges bedre på bilde, slik jeg har gjort med fiskeørn og haukugle :)
Om interesse ligger bildene her: http://www.flickr.com/photos/kristianjv/
Haukugla var fryktelig "tam", sto 5 meter unna når jeg tok bildet.
mvh
Kristian V.
K.V. (11.02.2013)
Svar:
Ja, dette er en ung kongeørn. Et godt og tydelig bilde som klart viser artskjennetegtnene. Gratulerer! Det er dessverre ikke alltid at bildene som sendes inn er så klare og fine som dette.
Roar Solheim (11.02.2013)
Kjøttmeis/blåmeis.
Min gamle far har mye fugler på fòringsplassen og studerer de nøye. Han har sett en blåmeis og en kjøttmeis som alltid kommer sammen, flere år på rad. Syns han sa at det skjer vinterstid, han nevnte ikke resten av året. Han antar det er de samme to fuglene, og de holder seg i nærheten av hverandre som et ektepar. Hva kommer det av? Er også andre kjøtt-og blåmeiser der. Hvor gamle kan de bli?
T. (11.02.2013)
Svar:
Blåmeis og kjøttmeis pleier ikke å knytte seg til hverandre på denne måten, med mindre en av dem har blitt foret opp i et reir hos den andre arten, noe som kan skje hvis et egg blir feillagt. Småfugler kan bli 5-8 (10?) år gamle når de først har overlevd sin første vinter.
Roar Solheim (11.02.2013)
And?
Hei igjen og takk for bra svar på mitt forrige spørsmål.
Jeg var ute i dag og tok bilder av det svarte svaneparet.
Jeg fotograferte samtidig en andefugl som jeg ikke klarer å finne verken på nett eller i fugleboken min.
Håper du kan fortelle meg hva denne fuglen heter (se bilde).
Mvh. Andre
A. (11.02.2013)
Svar:
Dette er en rustand - ikke vanlig! Dette kan være en rømt parkfugl, men ikke godt å si. Send inn observasjonen med riktig lokalitetsangivelse, slik at rapportkommiteen kan se på den.
Roar Solheim (11.02.2013)
trost??
Svart(mørk ) med mørkt nebb, med litt gulgrønn farge på strupen.
På størrelse med en trost. Hva slags fugl er dette?
S.R. (11.02.2013)
Svar:
Bildet er for dårlig, men jeg tipper det er en ung svarttrost hann, eller kanskje også en hunn.
Roar Solheim (11.02.2013)
Hubro
Var ute å gikk tur fredag 8.februar i et boligområdet. Fikk øye på en Hubro som satt under taket på et hus. Er ikke noen fuglekjenner, men har sjekket litt rundt og komt til at det må være en Hubro. Et mektig syn! Hvor vanlig er Hubro i dette området? Bor på Fiskarstrand i Sula kommune på Sunnmøre. Fikk tatt et bilde med tlf min, ikke av høyeste kvalitet.
S.H.B. (11.02.2013)
Svar:
Hubro finnes regelmessig på den kanten av landet, langs kysten, men det er ikke så ofte en ser dem sitte på et hustak. Dette KAN dreie seg om en ungfugl fra i fjor, som er utsultet og dermed mindre sky.
Roar Solheim (11.02.2013)
gråspett
En dag i november i fjor oppdaget jeg en gråspett klatre oppover trstammen der vi har div. foringsautomater. Kunne ikke se den spiste noe. Den satt litt på drageren i rystet på huset før den fløy bort. Rett etter jul, observerte jeg en i rystet på et gammelt uthus vi har på tomta. Den forsvant, mulig inn i huset gjennom en åpning oppunder taket. Er det mulig den har tilholdsted der? eventuelt rede? Har sett den kun de 2 gangene. Er spettene sky ?
M.B.K. (11.02.2013)
Svar:
En gråspett kan nok holde seg i/rundt et uthus om vinteren, men vil ikke hekke på et slikt sted. Den bygger reir i trær,vanligvis hakker den hull i en osp. Spettene kan være nokså sky overfor oss mennesker.
Roar Solheim (11.02.2013)
Stor svart fugl med gult nebb
Sort fugl med gult nebb:
Størrelse noe større enn en ravn sett langs østre grusvei v/ Store Lungegårdsvann i Bergen. Fuglen gikk og spankulerte helt uanfektet av meg som passerte rett forbi. Spiste på smuler den fant i veien. Var ikke redd i det hele tatt. Hvilken fugl kan dette ha vært? Dag: Torsdag 5/2 2013.
R.M.B. (10.02.2013)
Svar:
Det høres mest ut som at du har sett en gråhegre, selv om beskrivelsen din av farge da er feil - den er grå, ikke sort (men kan virke mørk på avstand under spesielle lysforhold).
Roar Solheim (11.02.2013)
Meiser
Er disse to samme fugl. i tilfelle er det granmeis eller lauvmeis. Klarer ikke å se forskjellen. Har mange på Kvikne i Tynset kommune. 720moh.
B.Ø. (10.02.2013)
Svar:
Her kommer bare ett bilde opp, og dette er en granmeis. Jeg tviler på at du har løvmeis på Kvikne, som er både høyt og langt inn i landet for løvmeisen.
Roar Solheim (10.02.2013)
Svarte svaner
Observerte 2 stk sorte svaner med røde nebb i Rogaland i dag.
Forstår at disse har opprinnelse fra oseania.
Er de vanlige (betydelig etablerte) i Norge og resten av nord-europa?
A. (10.02.2013)
Svar:
Nei, de er ikke registrert mange ganger i Norge, og blir nok betraktet som uønskede her i landet. I forvaltningssammenheng innebærer det at de står på "svartelista" over arter som man forsøker å fjerne. Med andre ord vil nok et slikt svanepar kunne bli avlivet. De har blitt holdt i fangenskap i fuglkeparker, og i resten av Europa finnes det nok noen som er på rømmen her og der.
Roar Solheim (10.02.2013)
Merkelig fuglelyd i Bydel Gammel Oslo -Brinken
Hei.
Jeg har et spørsmål bare. Vi har oppdaget en fremmet fyglelyd ved hjemmetjenestens kontor i Kjøllberggata 31.
Jeg jobber mye på natt, og har siden høsten 2012 hatt besøk av en fremmed fugl vi ikke har hørt tidligere. Den minner om skarret kråkelyd, synger aktivt på natten også når det er 20 minus. Vi finner dette merkelig, har aldri sett fuglen, og den er helt alene. Det er noe trist over dette og hvor finner den mat? Har dere fått opplysninger om denne fulgen og i tilfelle, kan jeg få tilbakemeldig
I.D.S. (10.02.2013)
Svar:
Dette var en uvanlig beskrivelse, og jeg kan ikke komme på noen gode forslag til hva dette kan dreie seg om. Hvis noen kunne klare å gjøre et lydopptak, så ville saken kanskje kunne løses.
Roar Solheim (10.02.2013)
Jordnøttautomater
Vil gjerne dele min erfaring med jordnøttautomater. Har hatt jordnøtter hengende urørt i flere måneder. Disse var i slike finmaskede metallrør som fuglene må hakke i for å få tak i maten. Kjøpte nå nylig en ny på Felleskjøpet, litt stor, firkantet sak. Nettingen er så stor at småfuglene (kjøttmeisen) får tak i nøttene og kan ta de med seg. Så sitter de på grenene å hakker. Skal si nøttene har fått fart på seg. De er blitt populære, hele beholderen blir tømt på en dag.
Åpningen i nettingen er så stor at den er litt vanskelig å fylle, nøttene ramler ut, men når den er fylt ligger nøttene på plass. Dessuten er det ingen steder i denne beholderen nøttene kan bli liggende å mugne. Det gjør de nemlig i bunnen av de andre beholderne.
N.N (10.02.2013)
Svar:
Interessante observasjoner. Kanskje meisene ikke liker å sitte ved automaten hos deg? De fleste steder pleier de nemlig ikke å holde seg unna selv om de må sitte på nettingen og hakke, og de henger gjerne på, flere fugler om gangen. Vanskelig å si hvorfor du fikk så endret reaksjon hos deg.
Roar Solheim (10.02.2013)
Tyrkerduer
Jeg har lest at tyrkerdue er på rødlista og er den det fortsatt? I så fall kan jeg fortelle at her hos meg på Kongsberg har det vært 14 tyrkerduer på foringsplassen i hele vinter. De siste 3-4 årene har det bare vært et par her, men denne vinteren kom det altså en hel flokk. Betyr dette at bestanden av tyrkerduer generelt har fått en oppsving eller er det fordi de har god tilgang på mat hos meg? De er et flott syn når de sitter etter hverandre i trea og de kommer alltid i flokk. Dessverre er de veldig skye, men de har vært hauk her så det kan være årsaken eller er de vanligvis skye av natur?
R.S.E. (10.02.2013)
Svar:
På Rødlista fra 2010 står tyrkerdue oppført som sårbar (VU = vulnerable). Det har trolig sammenheng med en generell nedgang, for det er langt færre tyrkerduer i dag enn det var på 1970-1980-tallet. Artig derfor at du har så mange hos deg, det er heller sjelden å se mange i flokk nå til dags, kanskje bare en håndfull om gangen. Det kan godt tenkes at de har blitt jaktet på av hauker, og at de derfor er litt skvetne. Men generellt pleier duer å være litt urolige for oss mennesker, kanskje med unntak av byduene.
Roar Solheim (10.02.2013)
Spørsmål:
Er dette en Gråsisik?
A.S.H. (10.02.2013)
Svar:
Ja, dette er en gråsisik.
Roar Solheim (10.02.2013)
Fuglelyd i grålysninga
Har flere ganger den siste tiden hørt en fugl jeg ikke er sikker på hva er. Minner om gråtrostens pludring, men er litt i tvil om det er den, (observerte en her (Troms) for et par måneder siden). Holder til i et buskas ved en grøft, høres ut som den sitter på bakken eller lavt i en busk. Hører den kun i grålysninga på morgenen, tror derfor den overnatter der og forsvinner derfra når det blir lyst. Hørte og så en enslig sidensvans fly over området og hørte ikke mer til den pludrende lyden etter det. Spørsmålet mitt blir da om det rett og slett kan være sidensvansen som pludrer i vei på gråtrostens vis? Har bare hørt den karakteristiske ringelyden dens, men de fleste fugler lager jo mange slags lyder.
N.N (10.02.2013)
Svar:
Jeg lurer på om det heller kan være smatringen fra en gjerdesmett du har hørt. Er usikker, fordi gjerdesmett ikke er registrert som vinterfugl så langt nord i vinterfuglatlaset, men det betyr ikke at det ikke kan være noen overraskelser nå og da. Gjerdesmettens varsling er litt lik trostesnatringen, og det er typisk for en gjerdesmett å holde seg nede i kratt langs bakken. Tror i alle fall ikke dette er noen sidensvans - lyden ligner ikke trostelyder, og sidensvansene overnatter heller ikke nær bakken på denne måten. Det KAn selvfølgelig også være en gråtrost, men heller ikke den pleier å sitte så lavt mot bakken om natta.
Roar Solheim (10.02.2013)
havørn på tjøme?
I dag (09.02.13)så jeg to fugler jeg er sikker på enten må ha vært hav- eller kongeørn - vest for Tjøme. Begge var brune med breie vinger med "flisete" tupper. Så langt jeg kunne se hadde kun den ene hvit hale. Hodet var relativt lyst. Jeg målte den midtre tarsen til ca 7 cm (spor i snøen). Kan det stemme at det er Havørn på Tjøme?- eller kan det ha vært kongeørn? PS Jeg har tidligere sett mye havørn på Vestlandet og vet hvorda den "grovt sett" ser ut.
S. (09.02.2013)
Svar:
Ja, det kan absolutt stemme! Jeg tror du har sett en gammel fugl (hvit stjert), og kanskje en ung eller yngre fugl. Mer sannsynlig med havørn enn med kongeørn nå for tiden. Havørnene har allerede hekket i Oslofjorden, og flere par er nok kanskje i ferd med å etablere seg.
Roar Solheim (09.02.2013)
Fasan om vinteren?
Jeg lurer på om hvor de oppholder seg på vinteren , og
om hvordan de lever
R.H. (08.02.2013)
Svar:
Fasaner er fremmede fugler satt ut i Norge, og du finner dem helst i kulturlandskap (åkerlandskap, hager og parker). Når det er mye snø, er de avhengig av foring for å kunne overleve.
Roar Solheim (09.02.2013)
Help!
Jeg har et spørsmål. Jeg har prosjekt og lurer på om du kan svare på et spørsmål asss brushann. Hvem skaffer mat til jaktfalken/jaktfalk familien/foreldrene? Kan du hjelpe meg, eller Roar?
Mvh,
Sigva J. Jansen
S.V.J. (08.02.2013)
Svar:
Hos både jaktfalk og de fleste andre rovfuglene, så er det hannen som står for jaktingen mens hunnen ruger, og mens ungene er små. Når ungene har fått nok fjær og er store nok til å kunne holde kroppsvarmen ved egen hjelp, kan også hunnfuglene fly ut for å jakte.
Roar Solheim (09.02.2013)
INFO Om Sidensvansen i Finnmark
Mye og se i hagen igjen i år , Forsøl /Hammerfest Finnmark
Den har jo hvert frahværende i noen år , hyggelig og se den tilbake
O.S. (08.02.2013)
Svar:
Artig bilde av en ung sidensvans. De har besøkt mange steder i Norge i høst, og fremdeles er det småflokker å se både her og der.
Roar Solheim (09.02.2013)
Sisik
I år er det masse av disse fuglene på foringsplassen her i sør Troms. Etter at jeg hadde sendt inn data til tellinga, så er den mere tallrik enn kjøttmeisen her.
Jeg tror det er gråsisik fordi de er så rosa i brystet, men de har ikke den røde toppen? Den er på størrelse med blåmeis.
H.C.B. (08.02.2013)
Svar:
Hunner og ungfugler av gråsisik har ikke rosa bryst, det er mest utpreget hos voksne hanner. Disse er gråsisik.
Roar Solheim (09.02.2013)
trekkfugler
hvordan finner de tilbake til samme sted
S. (08.02.2013)
Svar:
Det er ulike måter fugl kan gjøre dette på, men det er dessverre ikke plass for en lang utlegning nom dette her.
Roar Solheim (09.02.2013)
fettkjertel hos andefugler
Hei!
Hvor på fuglens kropp sitter denne fettkjertelen som fuglene "smører" sine fjær med for å forhindre at fjærdrakten blir gjennomvåt? Har lagt merke til at enkelte knoppsvaner har våtere fjærdrakt enn andre. Er det mulig å finne bilder/tegninger av svanens indre organer på nettet?
Hilsen anonym
N.N (08.02.2013)
Svar:
Fettkjertelen, eller gumpkjertelen som den også kalles, sitter på oversiden av stjertfjærene, over de midterste fjærene, rundt enden av halebeinet (som hos fugl kalles pygostylen), altså helt inne ved roten av fjærene.
Roar Solheim (09.02.2013)
befruktet hønseegg
Hvor lang tid tar det fra hanen befrukter høna (egget) til høna legger egget?
M.E. (08.02.2013)
Svar:
Egentlig bør du spørre hønsefolk om dette, men jeg tror det tar under ett døgn. Hanen befrukter høna når egget er på vei ned egglederen, og da blir det lagt under ett døgn etter.
Roar Solheim (09.02.2013)
Hvorfor ingen svarttrost?
Bor i Drammen i et område med småhuse og haver tæt ved elven. Igennem de 10 år jeg har boet her har jeg aldrig set eller hørt svarttrosten, selvom jeg ved den er udbredt i området. Må indrømme jeg savner hannens flotte sang om sommeren, og nu lurer jeg på hvad der gør at fuglen ikke er tilstede i dette område, gennem en række år. Haverne er små og ganske tætte, næsten med kolonihavepreg, jorden er frugtbar med mark og insekter, mange steder står æbletræer og anden frugt. På minussiden er der nogle katte, men neppe flere end de fleste steder. Der er altid nogle skjærefamilier i kvarteret også - flotte banditter som vel heller ikke gør udslaget? Mågerne fra elven kan man af og til se på hustagene, men holder sig ellers borte.
Her tænkt på at sætte fuglekasser op til svarttrosten, men det hjælper vel ikke når der ingen er - selvom de findes i massevis få kilometer borte. Har du ideer eller forslag?
D. (09.02.2013)
Svar:
Det er dessverre ofte umulig å kunne si noe sikkert om hvorfor fugler foretrekker ett bestemt område, mens de synes å mangle i et nærliggende område, og særlig når vi mennesker ikke klarer å se forskjell på naturen. Slike øyensynlig uforklarlige "problemer" er naturen full av, og vi kan ofte ikke gjøre annet enn å observere og å akseptere at det er slik.
Roar Solheim (09.02.2013)
Rudge
Hei.
Har på kort tid funnet 3 stk døde rugder i en radie på ca 100 m.fra min bopel.Hva kan være årsaken til dette.Vi har over en lengre periode hatt kaldt vær.Håper på etforstålig svar.Mvh. Stein H.Andersen
S.H.A. (09.02.2013)
Svar:
Det er kulda og matmangel som har tatt livet av dem. Kanskje er det forhold med terrenget rundt der du bor som gjør at fuglene søker dit når det begynner å bli vanskelig å finne mat, men dette er det umulig å si noe sikkert om uten å være lokalkjent.
Roar Solheim (09.02.2013)
Hasselnøtter
Jeg har hatt hasselnøtter med skall i en foringsanordning ved hytta. Kulturlandskap, fjellbjørkeskog. Dels finner jeg tomme skall delt i to rett ved, dels er alt borte. Mener bestemt at ikke bare ekornene forsyner seg, men også fugler. Jeg forstår det slik at flaggspetten kan åpne skallet på hasselnøtter. Jeg mener bestemt det har vært kråke der. Klarer den å åpne skallet? Hva med nøtteskrike? Hvilke fugler ellers kan klare dette?
N.N (09.02.2013)
Svar:
Flaggspett kan hakke opp hasselnøtter. Jeg tror nøtteskrikene kan klare det, men er ikke sikker (har aldri sett dem håndtere hasselnøtter selv).
Roar Solheim (09.02.2013)
Enslig svarttrost!
Vi har en enslig svarttrost som oppholder seg i hagen vår hver dag. Er det vanlig at de opptrer som enslige? Den spiser hjemmelaget meisebolle her hos oss.
hvor sover grønnsisikene om natten? og hvor legger de eggene sine på våren? på forhånd, takk for svar:)
I.S. (07.02.2013)
Svar:
Ja, trostene holder seg stort sett for seg selv om vinteren. Men flere kan være på samme forplass, uten at de dermed holder seg i noen form for flokk. Grønnsisik sover nok i trærne om natta. Reiret bygger den inne i tette busker og trær.
Roar Solheim (09.02.2013)
Reir
Hvilken art kan tenkes å ha bygd dette reiret - og hvilken/hvilke art(er) kan eventuelt tenkes å ta det i bruk? Reiret er plassert i øverste tredjedelen av ei furu, ca 10-12 meter over bakken. Furua står i ei bratt egg, ca. 750 moh. - fjellbjørkeskog med innslag av furu. Reiret (kvistreir) måler i underkant av 1 meter i diameter - er ca. 70-80 cm. høyt og flatt på toppen.
N.N (09.02.2013)
Svar:
Dette ser ut som et kongeørnreir, og det kan kanskje passe med plassen også. Men det kan også tenkes å være fjellvåk (muligens litt lite i størrelse for kongeørn). Litt vanskelig å avgjøre sikkert ut i fra bildet.
Roar Solheim (09.02.2013)