Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 380 til 38 429 av totalt 49 921 spørsmål «forrige neste»
Fuglekasser
Når skal man klargjøre fuglekasser
S.K. (24.02.2013)
Svar:
Nå i februar og til ut i mars er en gunstig tid. Ikke vent for lenge.
Roar Solheim (24.02.2013)
Perleugle
Hei, tror du det er mulig å få perleugle i kasse ved Hofstad i Asker? Har et fint og stort område bak huset med åpent terreng rett før gran, furu og løvskog, men jeg vet ikke om perleugle hekker så nært boligområder, eller er vanlig i Asker?
A. (24.02.2013)
Svar:
Ikke helt lett å si. Perleugla KAN kanskje hekke der, men jeg tipper at dette også er gode områder for kattugle, og da kan det hende at den mye mindre perleugla føler seg utrygg.
Roar Solheim (24.02.2013)
kråketing om sommeren/revir?
Bor i Bergen og ser at det kommer mange kråker innover byen når det mørkner høst/vinter, artig :-)
Hvor samles kråkene om sommer/vår når det ikke lengre er kråketing?
Hvor langt flyr de til sine revir på høst/vinter fra kråketinget?
Er det riktig at kråkene samler på skinnende ting de finner, og hvor blir de i så fall av?
E. (23.02.2013)
Svar:
Det første sist: Det er ikke noe som tyder på at kråker "samler" på blanke gjenstander. Derimot er alle kråkefugler svært nysgjerrige, og ivrige til å undersøke om nye gjenstander kan innebære mat. DET kan være en årsak til at de gjerne napper med seg eller hakker på slike gjenstander. "Kråketing", dvs det fenomen at kråkene samler seg i flokker om vinteren, er en sikring mot rovfugler og ugler. Når kråkene sitter sammen på nattekvarter oppe i tærne, har de lettere for å oppdage en fiende. Om våren sprer kråkene seg ut i hekketerritorier, og da lever de parvis.
Roar Solheim (24.02.2013)
Gjenbruk av sjorareir
Hei, lurer på om sjora flytter(gjenbruk)av reir. Hadde ett reir i en furu noen år. Etter noen år "ryddet" de reiret,tok ut reirgreiner og flaug med de. Virket som fuglene tok med seg reiret og flyttet. Er dette vanlig for sjora?
Med hilsen
Bjarne S. Aas 6024 Eidsnes
N.N (24.02.2013)
Svar:
Jeg vet ikke om dette er vanlig eller ikke, men det er absolutt en tenkelig og fornuftig oppførsel. Hvis skjærene flytter, kan det være enklere å nappe ut kvister fra det gamle reiret enn å lete etter nye. Enkelte steder i landet kan det å finne gode kvister i seg selv være vanskelig, og tidkrevende, og da vil det være lønnsomt å hente fra det gamle reiret.
Roar Solheim (24.02.2013)
Hvilken Fuglefjær er dette ?
Jeg fant denne utenfor hagen, og lurer på hvilken fugl som eier denne ?
M.B. (24.02.2013)
Svar:
Dette er en stjertfjær fra en sidensvans.
Roar Solheim (24.02.2013)
ornitolog
Hei!
Lurte på hvilke muligheter det er i Norge for å drive med fugl som jobb? Hva er du utdannet som og hva gjorde du får å ende opp der du er nå?
Hilsen en ung fuglekjenner :)
M.U. (21.02.2013)
Svar:
De fleste som arbeider med fugl i en eller annen fast jobb, har som regel en universitetsutdannelse i biologi, og hovedfag innen zoologi (fugl eller andre dyregrupper). Men det er få stillinger totalt for rene ornitologer. Noen er knyttet til universiteter i professorater eller andre, vitenskapelige stillinger, andre til museer (er selv museumszoolog), og noen kanskje til mer informasjonsrettet virksomhet. Men ornitologikunnskapene kan brukes i mange andre sammenhenger, f.eks i læreryrket, i andre informasjons- og utdanningsrettede yrker, og i forvaltningssammenheng.
Roar Solheim (22.02.2013)
gumpkjertel hos knoppsvane
Hei!
Vil en knoppsvane med ødelagt gumpkjertel klare å overleve?
Anonym
N.N (22.02.2013)
Svar:
Det kan jeg ikke svare deg på, for det vet jeg ikke. Men det kan nok tenkes at fjærstellet blir dårligere.
Roar Solheim (22.02.2013)
Apatisk blåmeis
Hei! Rett utenfor leiligheten min i dag tidlig, fant jeg en liten blåmeis, som satt sammenkrøllet med hodet under vingen og skalv. Jeg prikket såhvidt borti den med votten, og det lille hodet kom fram. Jeg tenkte at den bare hadde sovnet på et uheldig sted, men den fløy altså ikke avgårde, selv om jeg strøk borti den. Jeg tenkte at jeg måtte gjør et eller annet, for det reker mange katter rundt i nabolaget. Men etter kanskje 5-7 minutter med å bare sitte der, kviknet den litt til, så seg litt rundt, og fløy opp i et tre. Men der sitter den fortsatt, en halvtime etterpå, dønn stille på den samme greina. Jeg lurer litt på om det er noe som helst jeg kan gjøre for den. Tenkte kanskje å sette ut litt mat, i form av havregryn og linfrø oppbløtt i smeltet smør (jeg har ikke noe som er mer egnet enn det).. går det an ¨å gi den det, eller kan havregryn svelle i magen dens og skade den? Har du andre råd?
Takk for svar!
J. (20.02.2013)
Svar:
Slike fugler kan ha fløyet mot et vindu, og da er det beste en kan gjøre å ta dem inn i en pappeske eller et bur, gi dem tilgang på vann og noe mat, og så la fuglen få ro. Som regel har de fått hjernerystelse, og de kan da komme seg etter noen timer, eller opp mot et par dager senere. Ved å ta dem inn skjermes de mot katter, skjærer og andre som lett får tak i dem og spiser dem.
Roar Solheim (21.02.2013)
trost tatt av katt
Jeg våknet til et spetakel i dag, katten vår hadde tatt en trost og skjærene prøvde å jage katten bort. Fuglen satt på bakken mens katten var opptatt med å holde skjærene unna. Derfor tenkte jeg at kanskje trosten ikke hadde blitt dødelig skadet enda, så jeg jagde vekk katten og fanget trosten. Den ser ut som den har brukket eller skadet et ben, og da den ikke fløy vekk, har den nok også skadet en vinge. Men det er eg usikker på da jeg ikke ville plage fuglen for mye, så jeg fikk ikke undersøkt den så nøye.
Nå sitter den i en pappeske, og har lagt ned noe eplebiter og smuler, så tenkte å se mer på den når verste sjokket er over.
Vet at det er vankskelig å se alle skader som katten kan ha gjort, da det kan være stikkskader etter tenner og klør. Men tenkte å gi den noen dager og en sjangs..men veldig usikker på om det er riktig eller om den burde avlives...vil ikke at den skal lide heller...
Vil en fugl med evt. brukket ben overleve, eller er det best å avlive den?
R. (19.02.2013)
Svar:
Det beste hadde vært om du kunne finne fram til lokale fuglefolk der du bor, slik at du kan få sjekket skadene på fuglen. Noen ganger kan de leges, andre ganger må en bare vente og se, og det kan da hende at fuglen til slutt dør. Alltid vanskelig å ta riktig avgjørelse i slike saker.
Roar Solheim (21.02.2013)
Sår på Kjøttmeis.
Hei !
Har obervert to kjøttmeiser med sår, den eine hadde eit sår bak i nakken og den andre eit like bak høgre auge.Såret i nakken var størst kansje vel 1 cm cm nokså rundt og litt brunaktig. Såret ved auge var mindre muligens havparten og såg ferskt ut.
P.A.H. (18.02.2013)
Svar:
Dette kan være sår etter slossing, men det kan også være etter sykdom eller parasittere. Vanskelig å si uten bilde av sårene.
Roar Solheim (21.02.2013)
Leksadferd hos blåmeis?
Heisann
Her om dagen skulle jeg ut med søpla, og ble stående å se på to blåmeis som oppførte seg noe besynderlig. De fløy litt rundt hverandre, før de tok tak i hverandre og fløy ned til en grop i snøen som så ut til å passe som hånd i hanske til de to fuglene. De lå så å "holdt på" med noe som lignet parringsakt, før de fremdeles sammenfiltret ble liggende en liten stund for "å puste ut"... i mellomtiden rakk jeg å hente kameraet, og fikk tatt noen bilder uten at fuglene så ut til å bry seg det minste om objektivet som jeg kunne ta så nært som 15cm unna.
Var dette lek?
I.Ø. (18.02.2013)
Svar:
Nei, dette var nok mer blodig alvor, et skikkelig oppgjør mellom to slossende blåmeiser, kanskje sloss de om tilgangen til et godt territorium, eller til en fuglekasse i nærheten.
Roar Solheim (21.02.2013)
Ukjent fugl i skogen
Hei, var på skitur i Lillomarka og rett ved Solemskogen så vi en fugl vi ikke har sett før. Det er granskog.
Den var på størrelse med en ringdue, lyst spraglet bryst, brun spraglet rygg, hvit undergump med en svart stripe og svart, tynt og langt nebb.
Jeg legger ved et bilde. Hva slags fugl kan dette ha vært?
T.T. (18.02.2013)
Svar:
Bildet er ikke helt godt, men det ser ut som at dette kan dreie seg om en nøttekråke.
Roar Solheim (21.02.2013)
Hvor er fuglene ?
Før jul var det fullt av kjøttmeis og pilfink på foringsbrettet. Plutselig var de borte fra foringsplassen.
Hva kan ha skjedd ?
S.H. (18.02.2013)
Svar:
Se tidligere svar på samme type rapporter.
Roar Solheim (21.02.2013)
Linerle sett ved to tilfeller, i DUBLIN 15 februar.
Hei.
Er det slik at noen linerler, tar sjansen og overvintrer her.
Haper pa svar.
Mvh Vegard
V.G. (19.02.2013)
Svar:
Det vet jeg dessverre ikke så mye om, men vinteren er mindre snørik og mildere i Stor-Britannia, så det kan jo tenkes at en og annen linerle kan klare seg der...
Det er ikke vanlig å finne dem i Norge.Roar Solheim (21.02.2013)
Stillits i syrinbuskene???
Jeg har sett to nydelige små fugler som ligner veldig på Stillits i fugleboka mi. De spiser av syrinbuskene. Jeg har aldri sett dem før, men de er kanskje vanlige i området Snarøya/Fornebu? Hva liker de å spise mer enn syrinbusker?
M. (19.02.2013)
Svar:
Ja, i dette området er stillits ganske vanlig, så det er svært sannsynlig at det er denne du har sett.
Roar Solheim (21.02.2013)
Hva slags fugl?
Hei,
jeg er ikke så dreven på fugler, men i dag hadde jeg besøk hjemme av noe jeg tror må være en ørn. Kan det stemme at dette er en eldre kongeørn, og kan dere evt hjelpe meg med å fortelle noe mer om fuglen? Jeg anslår at vingespennet på den var rundt to meter, den satt i toppen av ei gran en god stund før den fløy videre.
D. (19.02.2013)
Svar:
Ja, dette er en kongeørn, men jeg tror nok dette er en ungfugl, klekket i 2012.
Roar Solheim (21.02.2013)
"Rekkehus" for spurv og meis?
Ved bytte av bordkleding forsvant mange reirplasser for spurv og meis hos oss. Nå tenker jeg å lage noen fuglekasser som erstatning.
Kan jeg lage flere rom i en lengre kasse? Eller må det være enkeltstående kasser?
Vi har både kjøttmeis og gråspurv og kanskje blåmeis som har brukt å hekke hos oss. Jeg synes det er helt glimrende å ha slike ivrige insektssamlere som leieboere.
L. (20.02.2013)
Svar:
Nei, det anbefaler jeg ikke, for hullrugerne liker sjelden å hekke flere sammen. Det KAN kanskje gå an med flere enkelte kasser nær hverandre for gråspurv og pilfink, men ikke for meiser.
Roar Solheim (21.02.2013)
ande spørsmål.
Hei jeg så en fugl som var ganske svart med litt hvitt på seg. Jeg lurer bare på ossen fugl det er? Det var en and.
A. (21.02.2013)
Svar:
Dette er for lite informasjon til å kunne gi noe svar. Det er mange mulige arter.
Roar Solheim (21.02.2013)
mosehornugle eller hornugle?
hei! er mosehornugle og jordugle to forskjellige arter?
N.N (20.02.2013)
Svar:
Nei, det er samme art, bare omtalt her med dansk og norsk navn.
Frode Falkenberg (21.02.2013)
fuglearter
Er skjære og spurv samme art? Begrunn svaret.
W.T. (21.02.2013)
Svar:
Skjære og spurv tilhører begge den systematiske ordenen spurvefugler, men er to helt forskjellige arter: http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=3080
Frode Falkenberg (21.02.2013)
Hvilken fugl er dette?
Denne fuglen har hatt tilhold i buskene her på Røra noen dager.
J.S. (20.02.2013)
Svar:
Dette er en gråtrost: http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=215
Frode Falkenberg (21.02.2013)
Toppand og ??
Hei!
Den til høyre av disse ser jo ut til å være en toppand, hann. Den til venstre ser annerledes ut, uten at det er noe andre jeg mistenker at det kan være. Hva er det for en?
O. (09.02.2013)
Svar:
Med den grå ryggen ser det jo ut til å være ei taffeland. Det er riktignok saker som ikek stemmer helt med taffeland i hoderegionen. Det kan være bildet som lurer meg, men de avvikende karakterene kan kanskje støtte opp under en teori om at dette er en hybrid. Om du har flere bilder så hadde det vært kjekt å se dem (fuglevennen@birdlife.no).
Frode Falkenberg (20.02.2013)
Spørsmål:
Hvilken fugl er dette?
A.H. (18.02.2013)
Svar:
Dette er en spurvehauk: http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=476
Frode Falkenberg (20.02.2013)
Fugletitting i Spania
Hei!
Jeg er veldig sjenert på hvilke fugler og områder som jeg bør gå på når jeg skal reise til Spania i sommerferien? Jeg skal være i Alicante og Benidorm traktene. Fint om dere hadde noen plasser som jeg burde tatt en tur innom vis jeg ville sitt noe spennende :)
E. (19.02.2013)
Svar:
Prøv disse sidene: http://www.camacdonald.com/birding/euspain.htm og http://www.naturalicante.com/dondeaves/dondeaves-i.htm
Frode Falkenberg (20.02.2013)
Ukjent fugl
Hvilken fugl er dette?
Det var to stykker som fløy i stuevinduet og var bevisstløse en stund. Satte de på en trygg plass hvorpå de fløy etter ett kvarters tid. Helt utrolig!
J.E.S. (18.02.2013)
Svar:
Dette er en fuglekonge: http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=480
Frode Falkenberg (20.02.2013)
endemisk
Jeg har spørsmål om bruken av begrepet 'endemisk'. Såvidt jeg har forstått skal det bety at arten er opprinnelig i området, og finnes bare der.
Jeg har da to spørsmål:
1. hva skjer dersom en endemisk art forflytter seg til et annet område? Opphører den da å være endemisk i det første området?
2. Her er ett av mange eksempler fra Avibase som forvirrer meg: Bahamasspottefuglen skal være 'endemisk' på Cuba, men finnes (og lever) på Bahamas, -- dessuten er den 'sjelden' i deler av Nordamerika.. Jeg vedlegger lenken med kartinformasjon.
Betyr det kanskje at Avibase er et oppslagsverk jeg ikke kan stole på ? Eller har de rett og slett en annen definisjon enn det jeg har trodd?
http://avibase.bsc-eoc.org/species.jsp?lang=NO&avibaseid=38C451EA0D3DB2FC&sec=map
K.V. (09.02.2013)
Svar:
1. Du har rett, arten vil ikke være endemisk for det opprinnelige området lenger. Vi snakker selvsagt om fugler som reproduserer. Det finnes jo en rekke arter som er endemiske hekkefugl i et område, men som trekker bort vinterstid. Et eksempel er kyprossteinskvetten.
2. Bahamasspottefuglen er ikke endemisk for Kuba så lenge den finnes og reproduserer i andre land. Nå er det to underarter av arten, og den ene er faktisk endemisk for Jamaica...Frode Falkenberg (20.02.2013)
Hvem er dette da tru?
Helt svart fugl, (nebbet er også svart) ensom sammen med småfugglene i hagen vår på foringsplassen i Trøndelag.
Den er ikke spesielt sky heller.
Hva heter denne da?
A. (19.02.2013)
Svar:
Bildet viser en hunnfarget svarttrost.
Frode Falkenberg (20.02.2013)
Nominatunderart
Hva betyr nominatunderart?
N.N (19.02.2013)
Svar:
Nominatformen av en art den underarten med vitenskapelig underartsnavn som er det samme som artsnavnet. Det er nominatformen som gjerne er grunnlaget for beskrivelsen av arten. Se også http://sv.wikipedia.org/wiki/Nominat
Frode Falkenberg (20.02.2013)
Granmeis?
Er usikker på hvilken meis dette er. Tok noen bilder med mobilen men klarer ikke helt å identifisere den. Rogaland/Hommersåk
J. (20.02.2013)
Svar:
Dette er en granmeis. Legg blant annet merke til det lyse feltet på vingen og den store hakelappen.
Frode Falkenberg (20.02.2013)
Hvilke fugl er dette?
Vi har stort sett de samme fuglene hver dag. Gulspurv, dompap, kjøttmeis, spettmeis, flaggspett m.fl. Men i forrige uke kom det noen vi ikke har sett før. De er på størrelse med kjøttmeis, er hvite på hode og bryst og kropp, med brune og svarte vinger. De rykker inn til (særlig meisebollene) i flokk. Beklager dårlig bilde. Men der ser du en som sitter på en gren, og resten av gjengen som henger i meisebolla.
A. (18.02.2013)
Svar:
Du har hatt besøk av en familiegruppe med stjertmeis! De går gjerne på meiseboller.
Roar Solheim (18.02.2013)
Kongeørn i Fitjarfjellet
Har hørt "rykter" om at den første ørna skal være tatt av vindmøller på Fitjar fjellet i den nye vindparken. Er dette noe som er meldt inn til Ornitologisk Forening? Eller er det noe som må gå forbi i stillhet? ("Eller bare Rykter".)
Havørn eller er det Kongeørn?
H.B. (17.02.2013)
Svar:
Beklager, dette er for lokalt til at jeg kjenner noe til det. Slike hendelser er i alle fall ikke noe som ornitologene ønsker å forbigå i stillhet, snarere tvert om. Det kan hende at de lokale i Statens Naturoppsyn (SNO) bedre kan svare deg på dette.
Roar Solheim (18.02.2013)
Egg
Desse egga fann eg i dag i ein fuglekasse eg tømde. De var under det reiret som var i bruk i fjor. Eg lurer på om det er egg av blåmeis eller kjøttmeis? Kan det hende at dei var i gang med sine egg då den svart og kvite fluesnapper som plar vera i den kassa kom og at den bygget sitt reir oppå meisen sitt?
P.B. (17.02.2013)
Svar:
Jeg klarer ikke å skille de to artene bare på et foto, men mistenker at det dreier seg om kjøttmeis. Som regel har nok meisene skydd reiret før fluesnapperen eventuelt bygger eget reir oppå. Hvis f. eks. en av de voksne meisene dør (kan bli tatt av hauk, påkjørt osv), så vil den andre oppgi hele reiret. Da er det fritt fram for fluesnapperen å bygge.
Roar Solheim (18.02.2013)
Hekking.
Er lavskrika den av våre standfugler som hekker tidligst. Jeg har lest at den hekker i slutten av mars,..-er det riktig?
A.H. (18.02.2013)
Svar:
Jeg tror nok ikke at de starter hekkingen så tidlig, de venter nok til snøen begynner å smelte. Korsnebbene kan hekke mye tidligere - de kan ha unger i reirene allerede i februar.
Roar Solheim (18.02.2013)
Ukjent fugl i hagen
Vi så en fugl i hagen som var ca så stor som en svarttrost , den hadde grått bryst , litt rosa/oransje helt øverst , deler av issen var rød og med rødt , spisst nebb . Hva kan det være ?
N.A. (08.02.2013)
Svar:
Klarer dessverre ikke å komme på noe godt forslag til hva dette kan ha vært.
Roar Solheim (17.02.2013)
Nøtteskrike i Finnmark
Hei!
Tror nettopp jeg var vitne til noe så sjeldent som en nøtteskrike i Kautokeino i Finnmark. Dette må da være en sjeldenhet her oppe, har aldri sett den her før?
Søkte straks på bilder av norske fugler, og den er ganske så gjenkjennelig, så jeg er 95% sikker på at det var nøtteskrika. Utrolig stas!
R.S. (05.02.2013)
Svar:
Den er kanskje ikke vanlig i Finnmark, men under hagefugltellingene så ble nøtteskrike rapportert mange steder i fylket.
Roar Solheim (17.02.2013)
Kjøttmeis i stærkasse
I mange år har stæren hekket i den samme kassen, men i fjor kom den ikke. Derimot hekket kjøttmeisen i stærkassen, dette skjedde langt utpå sommeren (antar det var kull nummer to). Nå når kjøttmeisen har funnet ut at kassen er beboelig er jeg redd for at den er okkupert når stæren ankommer. Hva vil i så fall skje? Hiver stæren ut kjøttmeisen eller er det stæren som må se seg om etter annen bolig?
N.N (17.02.2013)
Svar:
Nei, stærene kaster nok ikke ut kjøttmeisen. Jeg ville lage en ekstra stærkasse, og sette opp den hvis stærene plutselig dukker opp, og gamlekassa da er besatt av kjøttmeis.
Roar Solheim (17.02.2013)
Hvem er dette tru ??
Hei - fikk besøk på foringsplassen min i ettermiddag, gulspurv og pilfink skatt til side. Rakk dessverre bare å få et uklart bilde med mobilen.
Kikket i fuglebøkene mine, men kunne ikke identifisere hvem det kan være. Den var rustrød/brun på hodet, lite spetter på brystet - det jeg stusset mest over er den tydelige kløften i halen. Størrelsen . . .som en stor trost - ca spurvehauk- størrelse
H.F. (17.02.2013)
Svar:
Bildet lar seg ikke forstørre uten at de fleste detaljer forsvinner. Likevel tror jeg det er en spurvehauk som sitter i busken. Den har ikke kløftet stjert, men det ser slik ut pga vinkelen den er fotografert i. Fjærene bøyer ned på hver side fra midten, og da får en et V-formet inntrykk fra dette punktet.
Roar Solheim (17.02.2013)
Når finne de seg en partner?
Hei!
Jeg lurte på når fuglene (spurvefugler) finner seg en partner, parrer? I hvilke årstid er det? Jeg hører så mye fuglekvitter ute nå, og jeg er så ivrig, fordi jeg vil ha fugl i fuglekassa :-)
A. (17.02.2013)
Svar:
Spurvefuglene finner partnere til ulik tid. Spettmeisene holder sammen som par hele vinteren, mens de øvrige meisene nok ikke finner seg en partner før i april når de starter reirbygging. Alle trekkfuglene danner først par når hannenhj har funnet seg et godt territorium, og hunnene ankommer og velger seg en partner.
Roar Solheim (17.02.2013)
Lom
Er vel en lom, dette? Lys strupe og hals, nebb som peker oppover. Tenker smålom. Avstanden var stor så bedre bilder fikk jeg ikke.
N.N (17.02.2013)
Svar:
Ja, helt riktig. Dette er en lom, og jeg mistenker at det kan være en islom. Det er imidlertid ikke lett å skille islom og gulnebblom i vinterdrakt når bildet ikke er skarpere, og jeg mangler god felterfaring med de to artene. Derfor et lite forbehold om artsbestemmelsen.
Roar Solheim (17.02.2013)
Sidensvans
For et par dager siden , 15. febr. var Sidensvansen tilbake i hagen vår . Uvanlig å se den her på denne årstiden ( Nordmøre) . Trodde først den var på et tidlig trekk nordover , men den er kun en flyttfugl rundt om i landet ? Da har jeg i tilfelle servert en løgn nettopp , da jeg trodde Sidensvansen var på sørlige breddegrader vinters tid . Balkan - Middelavet ? Hilsen Per , Tingvoll
N.N (17.02.2013)
Svar:
Sidensvansens vintertrekk og vandringer varierer fra år til år, avhengig av hvor mye bær og vintermat de finner. I vinter har det tydelig hengt igjen sidensvans flere steder i Sør-Norge. Utover vinter og vår kan de spise mye annet enn bær, f. eks. skudd fra ulike trær, ja i ekstreme tilfeller ekskrementer fra pattedyr! Under ekstreme vintre KAN de fly helt syd til Middelhavet!
Roar Solheim (17.02.2013)
Vanskelig skjære
En jeg kjenner har den siste uken fått problem med en skjære som hakker med nebbet i veggen høyt oppe på husveggen, eller i hvert fall bråker. Ut fra det vi vet om skjærer er dette merkelig adferd. Generelt er det flere skjærer rundt huset. Kompisen min har av og til kakket i vinduet for å skremme dem unna småfuglene, som han mener blir skremt av skjærene. Det er kjent at vanlige kråker kan hevne seg på ting de blir irritert over. Kan dette være noe lignende, eller hvilke årsaker kan det ha? Er det noen måte å få skjæren til å slutte med hakkingen på som ikke er slem eller kostbar?
N. (17.02.2013)
Svar:
Tror neppe skjæra hakker på veggen av irritasjon, mer sannsynlig at den mistenker at den kan finne noe spiselig (men jeg aner ikke hvorfor den skulle tro det). Det beste vil trolig være å dekke til denne delen av veggen for en tid med f. eks. en bærnot, plastduk eller lignende.
Roar Solheim (17.02.2013)
Skjære
Hei Skjærer har alerede begynt og bygge rede,begyner di før sevja kommer til treet for da er jo kvisten letere og brekke? eller er det noe jeg trur.MVH Egil Bruvold
E.B. (17.02.2013)
Svar:
Det KAN jo tenkes at dette er medvirkende til at de starter reirbygging såpass tidlig, men jeg tror kanskje ikke det. Vanskelig å vite.
Roar Solheim (17.02.2013)
Grønnspett?
Hei.
Såg såvidt i denne karen her i fjor, og nå har den dukket opp igjen..Den kommer ikke til foringsplassen min, sånn som Flaggspetten og Hvitryggspetten, men holder seg til tretoppene rundtomkring i nabolaget, og "kauker" noe voldsomt..
Bildet er ikke av så bra kvalitet, men den er helt rød på isse og nakke, og har mustasjestrek..(Det såg jeg med kikkerten min)
Kan dette være en Grønnspett?
Mvh Randi Vadseth,Emblem, Ålesund
R.V. (16.02.2013)
Svar:
Ja, dette er en grønnspett, og du har helt rett - den er ikke en typisk forplassgjest. Det er derimot slektningen gråspett, som gjerne besøker forplasser og spiser fett, brød og andre saker.
Roar Solheim (17.02.2013)
Snøspurv
Hadde 4 snøspurver på foringsplassen 6 februar Brøttum,-er det vanlig i dette området?
Å.S. (16.02.2013)
Svar:
Nei. Noen har tidligere forvekslet stjertmeis og kalt dem snøspurv, så i utgangspunktet er jeg skeptisk til artsbestemmelsen her. Et bilde ville ha hjulpet.
Roar Solheim (17.02.2013)
Hvilken fugl
Hvilken fugl? Utydelig å mørkt bilde klarer ikke tyde hvilket fugl den øverste er?..
Ser de andre er dompap.
N.N (16.02.2013)
Svar:
Mistenker at det også er en dompap (hunn), men bildet tillater ikke å trekke noen sikker konklusjon.
Roar Solheim (17.02.2013)
Hva slags rovfugl er dette?
Hva slags rovfugl er dette? Bildet er tatt i California (av min gode venn Kjell Tore Steiro). Er det falk eller hauk? Event. hvilken type? Kan sende bilde forfra også.
På forhand takk,
Mvh,
Vanya Lind Hagavei
N.N (15.02.2013)
Svar:
Dette er en hauk, og jeg tror det er ungfugl av en av to arter: sharp-shinned hawk (tverrhalehauk) eller coopers hawk (trostehauk). Den første er litt mindre enn vår spurvehauk, den siste er mellom spurvehauk og hønsehauk i størrelse. jeg kjenner dem ikke godt nok til å kunne avgjøre hvilken av disse to dette kan være.
Roar Solheim (15.02.2013)
Bydue med en rar fot!
Var i byen og så en bydue som gikk ved siden av meg, den gikk bra, men den ene foten altså tærne var skadet/sammenvokste så det så ut som den hadde en tå. klarer den seg greit slik? eller burde den avlives? hva er beste alternativet ifht til mattype å gi til byduene?
I.S. (14.02.2013)
Svar:
Fugl kan klare å overleve selv med ganske store skavanker, og slike klumpføtter ser det ut til at duer kan leve lenge med. Dessverre kan skaden ha oppstått ved at dua har surret foten inn i trådrester eller lignende, altså en direkte følge av saker vi mennesker slenger fra oss. Men det beste er trolig å la fuglen være. Bare dersom en ser tydelig at noe sitter fast rundt foten, bør en forsøke å fange fuglen for å fjerne fremmedlegemet.
Roar Solheim (15.02.2013)
Ingen småfugl på foringsbrettet!
Hei Vi har hatt både svarttrost spurv og kjøttmeis regelmessig på foring brettet frem til midten av januar Nå er det helt stille. Det samme har skjedd i resten av nabolaget (Hasle i Oslo) Gikk tur rundt Sognsvann i dag. Så to kråker Ingen andre fugler. Ble kommentert av andre turgåere også. Er dette vanlig?
B.G.J. (15.02.2013)
Svar:
Desverre har vi fått mange slike rapporter,både i vinter og tidligere, og vi vet ikke hva som er grunnen til at det plutselig kan bli tomt for fugler enkelte steder. Andre opplever fremdeles fugl på forplassene, så dette er egentlig en gåte så lenge det ikke har kommet plutselig strengere vintervær.
Roar Solheim (15.02.2013)
Lom
Så en lom som fisket på silenders vis, det vil si at den dukket hodet ned i vannet, mens kroppen for øvrig lå i vannflata. Slik drev den på lenge, minst en halv time og jeg så at den fanget fisk. Den dykket ikke. Fisker alle lomene på denne måten?
N.N (15.02.2013)
Svar:
Både lommer og fiskender svømmer ofte med hodet under vann, for å se etter fisk. Men jeg har ikke hørt før om at de klarer å snappe fisken mens de ligger i denne stillingen, som regel må de dykke etter fiskene. Jeg har aldri hørt om at lommene kan fange fisk slik, men det betyr ikke at det ikke behøver å være en vanlig jaktmetode under spesielle forhold.
Roar Solheim (15.02.2013)
Ørn angrepet av mindre fugler
Observerte i dag en stor gruppe fugler som fløy etter en ørn eller lignende. I alle fall en svært stor fugl. Det virket om ørna forsøkte å unnslippe ved å fly mange og raskt endrede svinger. Fulglene dannet en ring rundt ørna. Det må ha minst være 50 fugler som fløy sammen rundt ørna.
Det var et merkelig fenomen, desverre fikk jeg ikke filmet det.
A. (15.02.2013)
Svar:
Det er vanlig at mindre fugler mobber rovfugler, for å jage dem vekk. Dette høres mest ut som en flokk kråkefugler, for det er helst de som kan samles i så store flokker under mobbing av rovfugl.
Roar Solheim (15.02.2013)