Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 311 til 38 360 av totalt 49 892 spørsmål «forrige neste»
Genetikk hos duer
Hei har hørt rykter om at duer er født mann og kone. Er dette sant? Og hvordan klarer man å få til dette ?
T.A.S. (05.03.2013)
Svar:
Vet ikke helt hva du mener. Alle duer er selvfølgelig født som enten hunner eller hanner, men hvem som danner par avgjøres først når de blir kjønnsmodne og skal hekke første gang.
Roar Solheim (05.03.2013)
Skjære
Hei Det er vel et sikkert vårtegn på tidlig vår åt skjæra bygger reir 3 Mars?
Kan ikke huske å ha sett skjæra i gang så tidlig før.
J.I.Ø. (04.03.2013)
Svar:
Skjærenes start med reirbygging sier nok mer om hvor bra tilgang på mat (hvor godt territorium) skjæreparet har, enn hvor tidlig våren kommer. Det kan ennå bli snøfall og kulde utover i mars og april, og det vet skjærene ikke noe mer om enn oss.
Roar Solheim (05.03.2013)
Kva fugl?
Fann denne vinga når eg var ute å gjekk på Sotra i dag. Kva fugl trur de det er? Låg under telefonledning, 50 m frå høgspentlinje.
S. (04.03.2013)
Svar:
Dette er ytre del av vingen fra en jordugle. Kan være tatt av en annen rovfugl, f. eks. hønsehauk eller hubro.
Roar Solheim (05.03.2013)
Kan musvåk "stille" i lufta
Hei. Har mye musvåk ved åkrene her i Halden, men så en fugl som "stillet" veldig likt som en tårnfalk. Er det da en fjellvåk eller kan musvåken stille også?
K. (03.03.2013)
Svar:
Ja, det tror jeg nok også musvåken kan, selv om jeg ikke har sett dem gjøre det selv. Stille-oppførselen er i alle fall ikke nok til å si at dette kan være en fjellvåk i stedet for musvåk, selv om begge arter er sannsynlige i Østfold nå.
Roar Solheim (05.03.2013)
Heipiplerke eller Trepiplerke
Kan denne fuglen være en Trepiplerke?
A. (05.03.2013)
Svar:
Ja, trolig, men litt vanskelig å si fordi man ikke ser hele buken, eller mer av vingen.
Roar Solheim (05.03.2013)
spurvhauk
hei kan dette være spurvhauk men det var ett kraftigt hvit felt på undergumpen som minner litt om en tårnfalk det har vært både tårnfalk og spurvehauk her men er ikke sikker på det bildet jeg har tatt, bor i buskerud på hurum (rødby) ved et vann og nærme en skog håper på svar så fort som muligt:)
N.N (05.03.2013)
Svar:
Vingeprofilen på denne fuglen er helt typisk spurvehauk, ikke tårnfalk.
Roar Solheim (05.03.2013)
Ørn eller?
Hei! Tok et par bilder ut av bilvinduet i dag. Hadde kun 24-70 mm slik at jeg ikke kom særlig nærme. Tenkte først det var musvåk, men siden det er 2. mars er det kanskje litt tidlig. Synes også at den var vel hvit på stjerten. Tenkte da havørn, men samtidig var dette ca 3 mil fra sjøen nord for Larvik. Mvh BB
B.B. (03.03.2013)
Svar:
Dette er en havørn. De bør snart være etablert med hekkinger langs vann og vassdrag i innlandet også, siden Sverige har minst 100 innlandspar med havørn. De ses regelmessig over det meste av innlandet i Norge også, men såvidt jeg vet er ikke noen innlandshekkinger dokumentert i Norge ennå, langt fra kysten.
Roar Solheim (03.03.2013)
Skjærer i hagen!
Har hatt et hekkende skjærepar i hagen i mange år..synes de er fine og vil gjerne la de bli..har netopp begynt å mate småfugler nå, å skjærene er ganske innpåslitne og mener det er DERES foringsplass. Vurderer å mate skjærene under "treet" deres, der de alltid har unger..Er det noe spesielt skjærene liker sånn at jeg kan lokke de vekk fra den andre foringsplassen for småfugl? Kan det lønne seg å ha foringsplassen for småfuglene feks på verandaen? Sjelden skjærene har vært der. Vil gjerne ha både skjærer og småfugl i hagen, men akkurat nå er det skjærene som ruler!
M. (02.03.2013)
Svar:
Du må lage et foringsbur med nettinghull ca 5 cm, slik at du kan ha maten til småfuglene inne i dette. Da kommer bare småfuglene inn,mens skjærene må nøye seg med det som faller på bakken, under buret. Se tidligere numre av bladet Fuglevennen, på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening: birdlife.no.
Roar Solheim (02.03.2013)
Fulg Oslo 2.3.13
Hei,
Vi så ut av stuevinduet og en stor fugl lande i grantreet. Tonsenhagen - Oslo - Lørdag 2.3.2013. Kan det være en trane? Litt feil årstid?. Se vedlagt bilde
Mvh
ABL
A.B.L. (02.03.2013)
Svar:
Dessverre kommer ikke bildet opp, så jeg kan ikke gi deg noe svar.
Bildet mottatt på e-post, det viser en ung gråhegre. Tranene har ikke kommet ennå (kommer i starten av april), og de sitter aldri i trær, til forskjell fra hegrer.Roar Solheim (02.03.2013)
Taksvale?
Hei lurer på om dette er en taksvale.
N.N (02.03.2013)
Svar:
Fuglen som er øverst i bildet er en taksvale, den mot toppen av taket er det vanskelig å si noe om - den er for uklar,
Roar Solheim (02.03.2013)
Eiderfugl
Hei !
Er eider fugl i fra Kina og ær fugl fra Norge den samme fuglen. Jeg kan få tak i eder dun dyner i fra Kina for salg her i Norge og da lurer jeg på om det er den samme duna som det er i ær fygl dyner som blir laget i Nord Norge ?
A.M.L. (01.03.2013)
Svar:
Det kjenner jeg dessverre ikke til, så det må du helst undersøke med dyneprodusenter om.
Roar Solheim (02.03.2013)
foringsautomat som kan holde for ca en uke.
Hei !
Har stor glede av å fore div. meiser og grønnfink med solsikkefrø som vi fyller i en forautomat hver morgen. Har flere ganger lurt på om vi skal lage en forautomat som har større kapasitet, feks kan fylles med solsikkefrø eller annet for en ukes tid. Ville gjerne få spørre om dere kjenner til en arbeidstegning til en slik foringsautomat.
S.O.T. (01.03.2013)
Svar:
Sjekk eldre utgaver av Fuglevennen - der finner dere bl. a. bilde av en hjemmelaget kjemperørautomat under Fuglevennportrettet møte med Spjøtvold.
Roar Solheim (02.03.2013)
Flytting av kasser
Skolen jeg jobber på har om lag 30 kasser i nærområdet. Dette er både meisekasser, stærkasser og enkelte kasser for ugle etc. Nå har vi vært ute med elevene og gjort "vinterstellet", slik at det er klart for innflytting. For oss hadde det vært praktisk å flytte en del av kassene, for at det skal passe bedre ift uteskoleplass etc. Er dette å anbefale, eller bør de få henge der de er?
Har et slikt antall kasser stor betydning i en relativt liten skog der det skjer jevnlig hogst?
En av kassene vi renset hadde store mengder leire klint rundt innflyvningshullet, omtrent som om det var støpt en kant for å redusere omkretsen. En annen kasse hadde leire klint oppunder "takskjegget" foran på kassa. Hvilke fugler kan ha gjort dette? Mange spørsmål...
Ø.K. (28.02.2013)
Svar:
Det er helt OK å flytte på kassene nå før hekkestart. Gjør det innen utgangen av mars. Muring med leire rundt inngangshull er typisk for spettmeis, så dere har nok hatt noen spettmeispar i kassene.
Roar Solheim (02.03.2013)
Spørsmål om meis-reir
Hei!
Er det noe i veien for at kastanjetrær i en skog som ellers er furuskog hugges ned? Vil meiser som har reirplass i disse kastanjetrærne ha vanskeligheter med å tilpasse seg igjen, og er furutrær egnende trær for reirbygging for meis?
Setter stor pris på raskt svar, på forhånd takk for det.
Vennlig hilsen
Sindre Myklebust Trengereid
S.M.T. (01.03.2013)
Svar:
Furutrær gir svært sjeldent reirmuligheter for meiser, fordi de hekker i hulrom i trær. Gamle løvtrær er derfor svært verdifulle for alle hullrugence småfugler.
Roar Solheim (02.03.2013)
spessiel ørn
Heisann. For 2 uker siden var jeg på tenerife og i en jungelpark fikk jeg holde en utrolig fin ørn. finner ikke ut hva den heter eller bilder av den. Den var svart med orange nepp (litt svart på tuppen av nebbet) vingene var hvite/grå og beina var orange. vet dere hvilke ørneart dette er?
J.S. (01.03.2013)
Svar:
Har ikke fuglelitteratur for hånden, men sjekk gjøglerørn.
Roar Solheim (02.03.2013)
Rødstrupe?
Hei det er lenge siden jeg tokk dette bildet men jeg lurer
på om det er rødstrupe siden det rød brystet. den sitter på stolpen
'
N.N (01.03.2013)
Svar:
Nei, dette ser mer ut som en bjørkefink, selv om bildet dessverre har lav oppløselighet.
Roar Solheim (02.03.2013)
Hvilken fugl?
Det er vell et år siden jeg tokk dette bildet og det var med et digitalt kamera og det er derfor det er så dårlig bilde.men jeg lurer på om dette er en grønnspett jeg er ikke sikker.
N.N (01.03.2013)
Svar:
Joda, du har helt rett. Dette er en grønnspett.
Frode Falkenberg (01.03.2013)
Fugl i bærbusken
Hvem er det som sitter her, tro?
L. (01.03.2013)
Svar:
Dette er en grønnfink: http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=508
Frode Falkenberg (01.03.2013)
Hvilken fugl?
Hei. idag så jeg to merkelige fugler som jeg mistenker er fiskeørn i forhold til vinge spenn og den karakteristiske "knekte" vingene til fiskeørn. men det jeg syns er rart er att de er her så tilig (1.03.13) håper du kan tyde hvilken fugl det er på den "knekte"vingen. Beklager dårlig bilde. håper på svar så fort som mulig.
N.N (01.03.2013)
Svar:
Bildet er dessverre altfor dårlig til å kunne si hvilken art det er. Jeg ser poenget ditt med vingeformen, men en slik form kan nok oppstå på mange arter i en aktiv flukt som denne fuglen har. Fiskeørn 1. mars ville vært en liten sensasjon, men fugler har jo vinger og det meste er mulig.
Frode Falkenberg (01.03.2013)
Mat til bydue?
Hei! vet de fleste mater byduene med brød, men er dette den bedte maten de kan få? hva er den beste og mest næringsrike maten man kan fore bydua med?
I.S.S. (28.02.2013)
Svar:
Kjøp deg en sekk med havre på Felleskjøpet, så blir du populær hos duene! Men både brød og lettkokte havregryn går bra.
Morten Ree (28.02.2013)
Granmeis eller løvmeis?
Har lenge hatt denne lille fuglen på besøk men er ikke helt sikker på om det er granmeis eller løvmeis, hvordan ser man egentlig forskjell på de to?
N.N (28.02.2013)
Svar:
Dette er en løvmeis. Merk bla. skittent bakre del av kinnet, brun overside, liten smekke, samt lys bitekant innerst på nebbet. Les mer om identifikasjon av løvmeis og granmeis på https://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=1565
Frode Falkenberg (28.02.2013)
Bjørkefink
Kan det stemme at jeg har hatt en Bjørkefink på mat plassen. gul svart flekkete nedover kroppen, liten, ingen meis de kjenner jeg. Bor på gård i Skotselv, Buskerud Jeg har bare sett en i dag 2802013.Ikke sett før.
N.A.H. (28.02.2013)
Svar:
Noen bjørkefinker velger å bli igjen i Norge vinters tid. Så det er stor sannlighet for at du har arten på foringsplasser i Buskerud. Artene har mer diffuse draktfarger nå på vinteren. Under årets Hagefugltelling var bjørkefink til stede på 5 % av foringsplassene i et antall på nesten 3 000. Hovedtyngden er rundt om Oslofjorden og sørvestlandet. Men den ble registrert i alle fylker.
Se bilder og les mer om bjørkefink her:http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=11997&vis=bilderMorten Ree (28.02.2013)
Lys jaktfalk?
På fjellet -sør-øst i Femundsmaka- så jeg i dag noe jeg nokså sikkert tror var en jaktfalk. Jeg har sett jaktfalk på nært hold mange ganger men aldri noen som har vært så lys som denne. Den var relativt stor og overside og underside hadde bortimot samme farge mens hodet var mye mørkere enn på de bildene jeg har sett av den arktiske hvite varianten. Finnes det flere fargevarianter av den "norske" jaktfalken ? Har tildigere kun sett jaktfalk med gråblå overside i området.
Med hilsen
Anders Haugen
A.H. (27.02.2013)
Svar:
Dette var en spennende observasjon som ville vært fint om ble fotodokumentert.
Draktvariasjonen hos jaktfalk er i hovedsak geografisk, men innslag av lys jaktfalk fra Nord Russland/Sibir og Grønland/Island forekommer i Norge, men er svært sjelden. Ved enkelte anledninger i århundrer har det sikkert hekket par hvor den ene har vært et lyst individ. Siste kjente hekking med et lyst individ var i Altavassdraget i Finnmark for ca. 10 år siden. For noen år siden kom en så å si helt hvit jaktfalk og landet på en oljeplattform på Nornefeltet utenfor Brønnøysund. Denne ble innfanget og tatt med til land og sluppet utenfor Brønnøysund.
Når slike går i par med vår jaktfalk vil det bli født unger som kan ha varierende lyse innslag. Det må være en slik du har observert.
Se bilder, utbredelseskart og les om jaktfalk på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3887&vis=bilderMorten Ree (28.02.2013)
Lomvien
Hvordan lever lomvien?
E.S.T.H.M.L.F. (27.02.2013)
Svar:
Gå inn på denne linken så finner du ut mye om lomvi:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4732Morten Ree (27.02.2013)
lomvi
hvordan får lomvien tak i mat??
S. (27.02.2013)
Svar:
Den dykker ned i vannet og fanger fisk. Lomvier kan dykke ned til minst 75 meters dybde.
Roar Solheim (27.02.2013)
Sirkulasjon og gassutveksling hos Kolibri
Hvordan foregår gassutveksling hos en kolibri?
Og hvordan funker sirkulasjonssystemet hos en kolibri? trenger dette til en oppgave i Biologi 1
M. (27.02.2013)
Svar:
Dette er for spesielt til at vi kan svare deg, så her må du selv lete opp spesiallitteratur.
Roar Solheim (27.02.2013)
Hvilken fugl?
Fisket på isen her ida å så langt i det fjerne.
Stor distanse, vanskelig å bedømme å kunn 300 objektiv. Så ikke lett å bedømme.
Syns d ligne ei ugle æ men? M
N.N (26.02.2013)
Svar:
Ja, dette er en haukugle.
Roar Solheim (27.02.2013)
KATTER PÅ FORINGSPLASSEN
Kan ornitologen gi meg forslag for noe jeg kan skremme vekk
katter ?.I høst og vinter har katter skremt vekk fuglene og spist noe av fuglematenn. Derfor har jeg hatt mindre fugl på foringssplassen enn før.
M.S. (26.02.2013)
Svar:
Ikke helt lett dette. Noen har fortalt meg at det skal hjelpe å strø ut oppmalt chillipepper der kattene ferdes, og at de da holder seg unna, men jeg har aldri testet dette selv.
Roar Solheim (27.02.2013)
Fugleflokk i natta
Vi bor på Veldre i Larvik, omgitt av bøkeskog , ca 120 meter over havet. Vi våknet i natt av en av en stor fugleflokk som passerte over hustaket rundt midnatt. De kom fra nordvest og fløy sørøstover. De ga afra seg kraftig lyd og var ikke kråker ! Vi bare hørte lyden og lurer fælt på hva det kan ha vært. Et gåsetrekk?
Anne Grethe og Bjørn
A.G.E. (25.02.2013)
Svar:
Det kunne vært svaner (knopp- eller sangsvaner) som var blitt støkket opp og tok en runde i området. Begge disse artene er observert langs kysten i området i vinter i antall av opp mot 30.
Morten Ree (26.02.2013)
Polarsisik eller Gråsisik?
Hei!
Jeg hadde besøk av en liten flokk nykommere blant de faste på fuglebrettet idag. De ble ikke lenge, og vi rakk bare å ta dette litt dårlige bildet før de forsvant videre. Det var stor variasjon på dem, noen var det mer rødt på, men alt i alt var de for meg veldig lyse, og det første som slo meg var at tenk! ... om det er en Polarsisik!
Nå, etter å ha sett på mange bilder med samme problemstilling, skjønner jeg at jeg ikke har nok kunnskap til å avgjøre det.
Den har jo svakt med striper på overgumpen ser det ut til, men undergumpen er jo helt hvit. Jeg merker meg også at det i Gyldendals store fugleguide står at Gråsisiken har mørk nebbrygg og det har jo ikke denne?
Takknemlig for hjelp!
A. (25.02.2013)
Svar:
Problemet med å skille ut gråsisik/polarsisik er ikke enkelt. Men dette ser ut til å være gråsisik. Polar er vesentlig lysere og mindre streket. Gråsisik i Mellom Europa, De Britiske øyer og sørlige Skandinavia går ofte under navnet brunsisik, mens oppover mot nord blir gråsisiken lysere og lysere. Derfor er det i fagmiljøene flere og flere som mener at kanskje alt dette er samme art, da det ofte opptrer mange fargevarisjoner i samme flokk.
Se bilder og les mer om gråsisik her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12074&vis=bilderMorten Ree (26.02.2013)
Undulat
hei
vi har tre undulater hjemme. ei er jente og to er gutter.
hvordan får vi vite når den skal legge egg?
og hva skal vi gjøre får at den har det komfortabelt når den skal legge egg?
N.N (25.02.2013)
Svar:
Mattilsynet har laget en veiledning om hold av undulat, her er linken: http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00009/Undulat-brosjyre_klik_9873a.pdf
Morten Ree (26.02.2013)
Arts utfordringer/ UNDER HAGEFUGL TELLING
Under hagefugl tellinga, trudde jeg at jeg skulle ha helt kontroll. Men ved nærmere tenking (meste av litteratur lå et annet sted og ikke internett)... Har jeg i etter tid blitt noe usikker. Området: underkant av 800 m.o.h. , før tettere bar skog ovenfor, noe snau hogst deler. "Kulturlanskap" i sør.
Meiser: lappmeis har jeg ikke sett i vinter der (var der senest i 2011/2012, ikke i mengder, 1-3 fugler av og til, nå fulstendig borte)Hvorfor blitt borte?. Men en del granmeis er helt vanlig. Men det dukket opp noen meiser, som lignet veldig på granmeis, men skilte seg ut med spinklere "smekke", andre "kjinn" og andeerledes vinge fjær (armsving fjær?). Den var mørkere.
Sisik: Veldig variert: trudde kanskje det var polar og grå, men har blitt usikker..I tilegg til noe som liggnet brunsisik...
I tilegg dukket opp en bokfink! Dem overvintret der sist vinter, men da i sørre mengder..
Det jeg er helt siskre på er kjøttm., blåmeis.,spettm.og dompap og noen andre vanlige. hadde en varsler som satt på avstand, men den regnes vel ikke med. Det er 3 foringer som ligger tett (20 meter, 100 meter fra). Min 3. ligger ut i selve skogen og hadde kunn kamera der, men registrerte ikke artene fra der. Men siden jeg ikke satt ved vinduet heile dage, ble kameret sett ut deler av tiden..... Bør jeg skaffe meg briller eller er det totalt fravær på kunnskap...
Kan polar og gråsisik slås sammen i en art ? Er det sannsynlig med en bokfink alene på denne tida, og hva med meisa. Er det bare variasjon innenfor samme art jeg har vert ute for? grønnfink som dukket opp samme helg skal ikke registreres og hva med varsleren?
Ø. (06.02.2013)
Svar:
Et bra sted for å se bilder, utbredelseskart og lese om alle norske hekkefugler er på NOFs egne nettsteder under denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Meisene streifer mye omkring på vinteren og det er årsaken til at de er variable i antall.
Ettersom du pleier å ha lappmeis på foringsplassen, tyder det på at du er bosatt i Finnmark, selv om spredte forekomster av lappmeis finnes helt ned til nordlige grensetrakter i Hedmark. Granmeis og løvmeis er veldig like, og de forskjeller du beskriver stemmer bra med løvmeis, men ikke at den er mørkere. Det ser ut som den du kaller granmeis er svartmeis, og den du trodde var løvmeis dermed er granmeis. Om du bor langt nord så er løvmeisa velig sjelden.
Blant gråsisikene er det en viss variasjon på fjærdrakten. Hannene har rosa bryst, mens ungfuglene kan være litt mer diffus i fargen enn hunnene. Dess lengre nord i landet folk bor dess større er sjansen for en og annen polarsisik, som stort sett er lysere og en aning mer kompakt enn gråsisik.
Det er noen få varsler som overvintrer i Norge. Disse skal absolutt telles med i Hagefugltellingen.
Bokfinken overvintrer i små antall i Norge, mest på Sørvestlandet. Ellers i landet er det ofte enslige fugler som ses.Morten Ree (26.02.2013)
Fuglemater
Jeg hadde tidligere ei tegning/ en beskrivelse av en fuglemater,stor sylinderformet som er egnet hvis en skal bort ei uke.Tegningen er mistet.Hvor kan jeg finne tegning?
S.K. (04.02.2013)
Svar:
Mange slike hjemmelagede foringsmatere baserer seg enten på en stor plastflaske snudd opp ned, eller en stor plastkanne og enkelte bruker rør med lengde på opp mot en meter og diameter på mellom 15-20 cm. Disse må festes slik at de står ca. 3 cm over fuglebrettet.
Hvis du ser på hjemmesiden til Fuglevennen, under Tidsskrift i øvre menyvalg, så ser du et eksempel på en virkelig stor variant i vårnumret fra 2010.Morten Ree (26.02.2013)
sykdom hos grønnfink
Nebbet hos noen grønnfinkene er rosa og ser litt oppblåst,er det den omtalte sykdom?Hvis så hva skal jeg desinfisere frø automat med for å fjerne smitte?
H.L.J. (26.02.2013)
Svar:
Nebbet til grønnfinken har en svak rosa farge, som vil variere litt i styrke. Hvis det er kaldt i været så kan fuglene virke litt oppblåste, men ofte kan det også være et tegn på sykdom. Hvis dine grønnfinker har "gul knop" så vil du ganske snart finne døde fugler ved foringsplassen.
Vask gjerne fuglebrett og fuglematere med sterkt og varmt grønnsåpevann. Deretter kan de skylles i varmt rent vann.Morten Ree (26.02.2013)
Ros!
Hei! Ville bare si at jeg er daglig innom "Spør en ornitolog". Det er spennende og interessant å lese både spørsmål og svar, og jeg synes dere gjør en kjempejobb!
Takk :)
N.N (25.02.2013)
Svar:
Takk for rosende omtale. Med over 11 000 svar så er jo dette blitt en stor og god database. Skulle ønske at folk søkte mer i basen etter svar på sine spørsmål, så vi slipper å gjenta det samme så mye. Svært mye av det folk lurer på er allerede blant tidligere svar!
Morten Ree (26.02.2013)
temme Hauk
Hei. Er det mulig å temme hauk for å skremme bort kråker fra avlinger? Hva lever hauken av? Lever den naturlig i Nord-Norge? Er det lovlig å temme hauk/ha den i fangenskap?
J.R. (25.02.2013)
Svar:
Det er mulig å temme en hauk, men det er ikke lovlig. Både hønsehauk og spurvehauk lever naturlig i N-Norge.
Haukene lever av mindre og mellomstore fugler og pattedyr. Hønsehauken er en habil kråkejeger. Hva med å skaffe fram et lydopptak av hauk og spille det over høytaler når det er mange kråker i avlingen?Morten Ree (26.02.2013)
Fjellfugl, hva heter denne søte fuglen?
I Valdres, dukker opp på hytta ( i tregrensa)med en gang vi kommer. Hva slags fugl er dette? Er forholdsvis tam, henter brødsmuler 1/2 m fra oss!
T.R. (25.02.2013)
Svar:
Dette lavskrike. Den er kjent for å være lite sky og nysgjerrig overfor mennesker og var før i tiden kalt "skogsarbeiderens venn".
Les mer om lavskrika her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11390Morten Ree (26.02.2013)
ny fuglekasse
I februar fjor hang vi en fuglekasse med kamera ca 5 m oppe i en koreagran. Det er ca 10 m til en annen fuglekasse. Kassa ble flyttet fra et annet sted på den andre sida av huset, fordi katter hadde lett tilgang der og røvet kassa første og siste året den hang der. I fjor vår var flere kjøttmeiser innom og vi håpet en av dem ville slå seg til og legge egg. Men ingen gjorde det. Hva kan årsaken være, og er det noe vi kan gjøre for at de skal akseptere den fine kassa og legge egg der i år? Og når kan vi begynne å observere og håpe? Vi har foret hundrevis av fugler i hele vinter. Har en tomt som skulle være midt i blinken med mange slags trær. Hilsen Bjørg
B.R.G. (24.02.2013)
Svar:
Det er faktisk ikke mulig å gi noen forklaring på hvorfor enkelte kasser blir tatt i bruk, mens andre forblir ubrukt. Fuglene har sikkert en grunn, men den er sjeldent åpenbar for oss mennesker, dessverre.
Roar Solheim (24.02.2013)
Tranespor i snøen
Hei
Fuglesporene jeg fant i snøen her i Ås i morges var store som håndflaten til en voksen mann (se bilde). Har det vært en enslig trane på trekk allerede?
Ø.A. (24.02.2013)
Svar:
Nei, jeg tror kanskje heller at det er en gråhegre som har gått her - den har også lange tær og store føtter.
Roar Solheim (24.02.2013)
Smittefare på foringsplassen
Hei! En gjennganger på foringsplassen min er en kjøttmeis som ser veldig pjuskete ut i fjærdrakta. Får inntrykk av at den kan være gammel. I adferd virker den ok. Blir de rufsete i fjæra når de blir gamle, eller må jeg anta at den er syk eller har uttøy? I så fall, gjør jeg de andre en bjørnetjeneste ved å fore? Jeg forer med en fuglemater (nøtter og solsikkefrø) og hjemmelagede meiseboller. Noen ganger henger de 3 - 4 stk på èn bolle, så de er ganske tett på hverandre.
I. (24.02.2013)
Svar:
Tror du kan fortsette foringen, så lenge det bare er denne ene meisen som ser pjuskete ut. Det kan være mange grunner til det. Følg med og se om du ser den gjennom lengere tid, eller om den plutselig forsvinner. Da kan det hende at den har blitt haukemat...
Roar Solheim (24.02.2013)
Fuglekasser
Når skal man klargjøre fuglekasser
S.K. (24.02.2013)
Svar:
Nå i februar og til ut i mars er en gunstig tid. Ikke vent for lenge.
Roar Solheim (24.02.2013)
Perleugle
Hei, tror du det er mulig å få perleugle i kasse ved Hofstad i Asker? Har et fint og stort område bak huset med åpent terreng rett før gran, furu og løvskog, men jeg vet ikke om perleugle hekker så nært boligområder, eller er vanlig i Asker?
A. (24.02.2013)
Svar:
Ikke helt lett å si. Perleugla KAN kanskje hekke der, men jeg tipper at dette også er gode områder for kattugle, og da kan det hende at den mye mindre perleugla føler seg utrygg.
Roar Solheim (24.02.2013)
kråketing om sommeren/revir?
Bor i Bergen og ser at det kommer mange kråker innover byen når det mørkner høst/vinter, artig :-)
Hvor samles kråkene om sommer/vår når det ikke lengre er kråketing?
Hvor langt flyr de til sine revir på høst/vinter fra kråketinget?
Er det riktig at kråkene samler på skinnende ting de finner, og hvor blir de i så fall av?
E. (23.02.2013)
Svar:
Det første sist: Det er ikke noe som tyder på at kråker "samler" på blanke gjenstander. Derimot er alle kråkefugler svært nysgjerrige, og ivrige til å undersøke om nye gjenstander kan innebære mat. DET kan være en årsak til at de gjerne napper med seg eller hakker på slike gjenstander. "Kråketing", dvs det fenomen at kråkene samler seg i flokker om vinteren, er en sikring mot rovfugler og ugler. Når kråkene sitter sammen på nattekvarter oppe i tærne, har de lettere for å oppdage en fiende. Om våren sprer kråkene seg ut i hekketerritorier, og da lever de parvis.
Roar Solheim (24.02.2013)
Gjenbruk av sjorareir
Hei, lurer på om sjora flytter(gjenbruk)av reir. Hadde ett reir i en furu noen år. Etter noen år "ryddet" de reiret,tok ut reirgreiner og flaug med de. Virket som fuglene tok med seg reiret og flyttet. Er dette vanlig for sjora?
Med hilsen
Bjarne S. Aas 6024 Eidsnes
N.N (24.02.2013)
Svar:
Jeg vet ikke om dette er vanlig eller ikke, men det er absolutt en tenkelig og fornuftig oppførsel. Hvis skjærene flytter, kan det være enklere å nappe ut kvister fra det gamle reiret enn å lete etter nye. Enkelte steder i landet kan det å finne gode kvister i seg selv være vanskelig, og tidkrevende, og da vil det være lønnsomt å hente fra det gamle reiret.
Roar Solheim (24.02.2013)
Hvilken Fuglefjær er dette ?
Jeg fant denne utenfor hagen, og lurer på hvilken fugl som eier denne ?
M.B. (24.02.2013)
Svar:
Dette er en stjertfjær fra en sidensvans.
Roar Solheim (24.02.2013)
ornitolog
Hei!
Lurte på hvilke muligheter det er i Norge for å drive med fugl som jobb? Hva er du utdannet som og hva gjorde du får å ende opp der du er nå?
Hilsen en ung fuglekjenner :)
M.U. (21.02.2013)
Svar:
De fleste som arbeider med fugl i en eller annen fast jobb, har som regel en universitetsutdannelse i biologi, og hovedfag innen zoologi (fugl eller andre dyregrupper). Men det er få stillinger totalt for rene ornitologer. Noen er knyttet til universiteter i professorater eller andre, vitenskapelige stillinger, andre til museer (er selv museumszoolog), og noen kanskje til mer informasjonsrettet virksomhet. Men ornitologikunnskapene kan brukes i mange andre sammenhenger, f.eks i læreryrket, i andre informasjons- og utdanningsrettede yrker, og i forvaltningssammenheng.
Roar Solheim (22.02.2013)
gumpkjertel hos knoppsvane
Hei!
Vil en knoppsvane med ødelagt gumpkjertel klare å overleve?
Anonym
N.N (22.02.2013)
Svar:
Det kan jeg ikke svare deg på, for det vet jeg ikke. Men det kan nok tenkes at fjærstellet blir dårligere.
Roar Solheim (22.02.2013)
Apatisk blåmeis
Hei! Rett utenfor leiligheten min i dag tidlig, fant jeg en liten blåmeis, som satt sammenkrøllet med hodet under vingen og skalv. Jeg prikket såhvidt borti den med votten, og det lille hodet kom fram. Jeg tenkte at den bare hadde sovnet på et uheldig sted, men den fløy altså ikke avgårde, selv om jeg strøk borti den. Jeg tenkte at jeg måtte gjør et eller annet, for det reker mange katter rundt i nabolaget. Men etter kanskje 5-7 minutter med å bare sitte der, kviknet den litt til, så seg litt rundt, og fløy opp i et tre. Men der sitter den fortsatt, en halvtime etterpå, dønn stille på den samme greina. Jeg lurer litt på om det er noe som helst jeg kan gjøre for den. Tenkte kanskje å sette ut litt mat, i form av havregryn og linfrø oppbløtt i smeltet smør (jeg har ikke noe som er mer egnet enn det).. går det an ¨å gi den det, eller kan havregryn svelle i magen dens og skade den? Har du andre råd?
Takk for svar!
J. (20.02.2013)
Svar:
Slike fugler kan ha fløyet mot et vindu, og da er det beste en kan gjøre å ta dem inn i en pappeske eller et bur, gi dem tilgang på vann og noe mat, og så la fuglen få ro. Som regel har de fått hjernerystelse, og de kan da komme seg etter noen timer, eller opp mot et par dager senere. Ved å ta dem inn skjermes de mot katter, skjærer og andre som lett får tak i dem og spiser dem.
Roar Solheim (21.02.2013)
trost tatt av katt
Jeg våknet til et spetakel i dag, katten vår hadde tatt en trost og skjærene prøvde å jage katten bort. Fuglen satt på bakken mens katten var opptatt med å holde skjærene unna. Derfor tenkte jeg at kanskje trosten ikke hadde blitt dødelig skadet enda, så jeg jagde vekk katten og fanget trosten. Den ser ut som den har brukket eller skadet et ben, og da den ikke fløy vekk, har den nok også skadet en vinge. Men det er eg usikker på da jeg ikke ville plage fuglen for mye, så jeg fikk ikke undersøkt den så nøye.
Nå sitter den i en pappeske, og har lagt ned noe eplebiter og smuler, så tenkte å se mer på den når verste sjokket er over.
Vet at det er vankskelig å se alle skader som katten kan ha gjort, da det kan være stikkskader etter tenner og klør. Men tenkte å gi den noen dager og en sjangs..men veldig usikker på om det er riktig eller om den burde avlives...vil ikke at den skal lide heller...
Vil en fugl med evt. brukket ben overleve, eller er det best å avlive den?
R. (19.02.2013)
Svar:
Det beste hadde vært om du kunne finne fram til lokale fuglefolk der du bor, slik at du kan få sjekket skadene på fuglen. Noen ganger kan de leges, andre ganger må en bare vente og se, og det kan da hende at fuglen til slutt dør. Alltid vanskelig å ta riktig avgjørelse i slike saker.
Roar Solheim (21.02.2013)
Sår på Kjøttmeis.
Hei !
Har obervert to kjøttmeiser med sår, den eine hadde eit sår bak i nakken og den andre eit like bak høgre auge.Såret i nakken var størst kansje vel 1 cm cm nokså rundt og litt brunaktig. Såret ved auge var mindre muligens havparten og såg ferskt ut.
P.A.H. (18.02.2013)
Svar:
Dette kan være sår etter slossing, men det kan også være etter sykdom eller parasittere. Vanskelig å si uten bilde av sårene.
Roar Solheim (21.02.2013)