Spør en ornitolog

Tilbereding av nyretalg?

Hei! Jeg har 2kg nyretalg fra sau liggende i fryseren. Jeg tok opp en del å la i en meisebeholder å hengte i treet. Jeg har masse fugler i hagen, og de spiser av all annen mat vi har utenfor men ikke nyretalgen. Synes dette er rart. Er det noen måte jeg skal tilberede talget på? f.eks ta nyretalgbitene å kverne de eller mose de, evnt blande med nøtter?

I.S. (26.03.2013)

Svar:

Jeg er overrasket dersom meisene ikke vil spise nyretalg fra sau, for det har vært veldig ettertraktet når jeg har benyttet det tidligere. Har bare stappet talgen ned i metallnettingposer og festet på trestamme. Men det kan også være at talgen kan smeltes på svak varme i en gryte, og blandes med knuste nøtter o.l. for å lage meiseboller av det.

Roar Solheim (26.03.2013)

Liten fugl, hvite vinger og bryst

Hei vi så en liten fugl på 1100 meters høyde idag som jeg lurer på. De var to sammen, og begge var kritthvite under. Både vinger og bryst. Kan det være snøspurv? Eller var det en annen art?

N.N (26.03.2013)

Svar:

Vingene hos snøspurv er hvite og tydelig sorte, så dersom du bare så hvitt, var dette ikke snøspurv.

Roar Solheim (26.03.2013)

Fuglekasser, avstander mellom og arter

hei, jeg holder på i påsken med å henge opp og lage fuglekasser. Jeg bor i Rælingen utenfor Oslo i et boligstrøk med utsikt over Nitelva helt nord i Øyeren. Mye mygg. Jeg forer fugler hele vinteren. Mest blåmeis og kjøttmeis, men også mye pilfink og gulspurv. Etterhvert har stilits og grønnfink kommmet til, dessuten er hakkespetten ofte innom for tida Det jeg lurer litt på er avstanden som må til mellom kassene, jeg har hengt opp meisekasser rundt huset, men lurer på om jeg kan få pilfinken til å gjeste kassene litt høyere oppe på veggen, mens meiser holder seg lenger ned. Kan fuglene tåle å ha fugler nærme hverandfre hvis de er av en annen art? Vurdere også å prøve å få Stær og Tårnseilere i kasse ut mot åpent terreng (elv og dyrka mark), og trenger noen råd i forhold til om dette er mulig å kombinere med andre arter og om antall kasser /kollonihekking.

A.B. (26.03.2013)

Svar:

Ulike arter kan hekke nær hverandre - kanskje bare med noen meters mellomrom, men det er ikke gjort systematiske undersøkelser over dette. Jeg ville i alle fall sette kasser minst 10 m fra hverandre.

Roar Solheim (26.03.2013)

Fuglearter

Fins det fuglearter i Norge, som ikke kommer til å bli truet noengang, og som ikke er avhengig av skog for å leve?

A. (26.03.2013)

Svar:

Nei - ALLE arter kan nok bli truet en eller annen gang, så lenge det stadig blir flere mennesker, og vi tar stadig mer av naturen i bruk til våre egne formål!

Roar Solheim (26.03.2013)

Bokfink og løvsanger

Hei. Er bokfink og løvsanger fortsatt de to vanligste fugleartene i Norge, eller har det minket noen på dem de siste årene?

A. (26.03.2013)

Svar:

De er nok sannsynligvis det, for vi har ikke noen indikasjoner på at disse har gått sterkt tilbake.

Roar Solheim (26.03.2013)

Svarttrost

I år så jeg svarttrosten 19. mars. Stedet ligger 700 moh. i fjellbjørkeskogen lengst nord i Østerdalen. Svarttrosten har i årevis kommet tidligst av trostene, samtidig med de første antydninger til barflekker. Senere er den som sunket i jorden, og jeg har heller aldri hørt den synge på stedet. Hva kan dette skyldes? Det virker ikke logisk at den er på gjennomreise et slikt sted. Mitt andre spørsmål er hva den kan finne å leve av der nå, med full vinter, kulde og dyp snø?

N.N (26.03.2013)

Svar:

Mange fugler kan opptre høyere under trekket enn der de ellers hekker, men jeg synes egentlig det er underlig at du ikke har svarttrosten hekkende der du beskriver, for den kan hekke høyere mot fjellskogen også. Det er faktisk en god del insekter, edderkopper og andre samåkryp som går på snøen i solvarmen nå, selv om det er nattekaldt, så disse er nok ettertraktet av alle trekkfugler før bakken barsmelter.

Roar Solheim (26.03.2013)

Fuglekasse til meis - avstand i mellom og til foringsplass?

Hei!
Hvor langt bør det være mellom fuglekasser til kjøttmeis/blåmeis? Og kan nærhet til foringsplass være et problem, slik at det faller innenfor området de skal forsvare som sitt territorium? Og hvor langt unna bør kassen i så fall henge?

Og dersom en kjøttmeis eller blåmeis tar bolig i en fuglekasse, er det bare sin egen art de jager vekk?

O. (26.03.2013)

Svar:

Vanligvis er fuglene agressive mot egen art, men de KAN også være agressive mot andre arter som hekker nær ved. Jeg henger vanligvis småfuglkasser med 40-50 m avstand, men meiser kan hekke i kasser som henger bare 10-15 m fra hverandre. Vet ikke hvordan forplass nær en kasse vil virke, men for sikkerhets skyld ville jeg hengt kassene litt unna, så du er sikker på å unngå problemet med territorielle småfugler rundt kassa OG forplass.

Roar Solheim (26.03.2013)

Fuglekasser.

Hei.Kom over en bonde i går som skulle satse på druedyrking. Han hadde satt opp ca 100 fuglekasser på jorde innimellom trærne. hva tror du er årsaken til det? det var småfuglekasser. De var satt opp på stolper.

K.S. (26.03.2013)

Svar:

Sikkert et forsøk på biologisk bekjemping av insekter.

Roar Solheim (26.03.2013)

Hvilken fugle er dette?

Bildet er tatt på veldig lang avstand. Jeg ble oppmerksom på fuglen fordi den lå lenge på vannet uten å foreta seg noe. Jeg undret på om den var skadet. Det er vanskelig å bedømme størrelsen på sjøen, men den virket på størrelse med en gås. Bildet er tatt 20.03. 2013 ved øya Vigra utenfor Ålesund. Jeg har også ett bilde som viser når den løfter vingene. Den er helt hvit under vingene og buken.

N.N (26.03.2013)

Svar:

Dette er en lom, og det er en islom i vinterdrakt.

Roar Solheim (26.03.2013)

Skjære

Hei. Jeg har lagt merke til at det har blitt mindre skjærer i Åmli kommune. Hva kan være årsaken til det?

K. (26.03.2013)

Svar:

Ikke godt å si. Det kan være at du lokalt har hatt noen flere hønsehauk omkring i vinter, som har spist flere av skjærene, eller så kan siste vinter samt vintrene 2009-10 og 2010-11 ha tatt hardt på bestanden, med høy vinterdødelighet.

Roar Solheim (26.03.2013)

Fasan som hakker på bil og stuevindu.

N.N (26.03.2013)

Svar:

Ja - hva er spørsmålet?

Roar Solheim (26.03.2013)

Plystring fra svarttrost

Hei.
Det er litt trist å si det, men vi er plaget om morgenen før soloppgang av svarttrost som plystrer/synger så høyt at det er umulig å sove. Den sitter på fast plass på terrassen.
Har dere noen råd her?

O.J.J. (26.03.2013)

Svar:

Dessverre, nei. Det eneste er kanskje å forsøke å ikke høre fuglen, dvs for en stund å sove med ørepropper eller lignende.

Roar Solheim (26.03.2013)

Sidensvans, hekking.

Siden midten av januar har vi hver dag, for første gang på 40 år, hatt en flokk sidensvans på 15 - 20 individer i kosten på foringsplassen. De er mest glad i brød, men spiser også noe solsikkefrø. Har delt eple i to og lagt ut til dem, men den forble urørt, dvs blåmeis og kjøttmeis spiste litt av den. I dag - 25/3 - er de ikke her lenger. Det vi nå lurer på er når disse fuglene hekker? Har selv 3 forskjellige fuglebøker, men det står ingenting om hekketidspunkt.

W.N. (25.03.2013)

Svar:

De hekker nok først i mai-juni, når det er insekter å finne. Sidensvansene lever omtrent som store fluesnappere i sommerhalvåret, og de er avhengige av insekter for å fore ungene sine.

Roar Solheim (26.03.2013)

stær ankomst om vår.

1. Hei i dag (25.03.13) så jeg to stær som flydde over det snødekte jordet er det tilig at stæren er her allerede nå i mars litt kaldt.bor på østlandet (hurum).

2. når kommer resten av trekkfuglene.

N.N (25.03.2013)

Svar:

Nei, dette er ikke uvanlig. De første stærene kan ankomme tidlig i mars, selv når det er kaldt med mye snø.

Roar Solheim (26.03.2013)

Hvor er fuglene (og resten av dyrene?)

Det er da så stille i skogene nå for tiden. Kan ligge der ute med kamera i flere timer, men det er så stille? Ser ingenting!

N.N (25.03.2013)

Svar:

Det har vært veldig kaldt med snøvær. Ved første antydning til varm sydlig vind, vil det nok "renne" inn med bokfink og sanglerker som de første ankommende trekkfuglene.

Roar Solheim (26.03.2013)

Svarttrost?

Hei!
Er dette en svarttrost?

Ø. (25.03.2013)

Svar:

Ja, dette er en svarttrost hunn.

Roar Solheim (26.03.2013)

Orrufuglleik i bergensområdet

Jeg er veldig glad i å fotografere fugler og lurte på hvor det er størst sannsynlighet å oppleve orrfuglleik i bergensområdet, når på døgnet osv...

C.S. (25.03.2013)

Svar:

Det må du kontakte lokalkjente fuglefolk eller viltkjennere for å finne ut av.

Roar Solheim (26.03.2013)

Sportegn til lavskrike

Hei! Jeg lurte litt på hvordan sportegnene til en lavskrike er og hva jeg skal se etter?

E. (25.03.2013)

Svar:

Det tror jeg ikke du finner noen god beskrivelse av, dessverre. Hvis jeg skal lete etter lavskriker, er det fuglene selv jeg må se etter.

Roar Solheim (26.03.2013)

Hva slags ørn?

Observerte slike ørner flere ganger sør i Tyrkia nylig. Hva heter den?

P. (25.03.2013)

Svar:

Dette er ikke en ørn - det ser mer ut som en våk. Litt vel overeksponert bilde, men mistenker at det kanskje er en art som heter ørnvåk.

Roar Solheim (26.03.2013)

Hva er dette?

Det var flere av denne i trehekken vår nylig. I landlige omgivelser rett utenfor Oslo.

P. (24.03.2013)

Svar:

Dette er en grønnsisik.

Roar Solheim (24.03.2013)

kråker

Det satt to kråker på taket. Den ene satt overlegent og så utover. Den andre kjærtegnet den overlegne ved å stryke nebbet over rygge og brystet. Så la den den ene vingen rundt den andre. Har aldri set lignende; to kosekråker! Gjør kråker sånt av og til?

L.J. (24.03.2013)

Svar:

Fugler som holder sammen i par gjennom flere år, kan nok stelle hverandre. Det med vingen var nok mer tilfeldig, for fugler bruker ikke å "omfavne" hverandre med vingene (unntaket er selvølgelig fuglemor som legger vingene over kyllinger/reirunger). Men fjærstell og pussing av hverandre, spesielt i hode og nakke, er vanlig blant slike langtlevende arter som kråkefugler.

Roar Solheim (24.03.2013)

Rørosvidda

Hvilke småfugler lever rundt Røros. Spør for å få vite hva slags åpning fuglekassene våre bør ha

A.H.B. (24.03.2013)

Svar:

Vet ikke i detalj hvilke arter du har der, men fuglekassespørsmålet kan likevel besvares. Småfuglkasser kan du lage med 32 mm D innflyvingshull, det passer for meiser og fluesnapper. For stær,. rødstjert og spurveugle bruker du 45 mm, og for perleugle 80 mm. Du kan lage kombinasjonskasse for perleugle, haukugle og kvinand, med ca 10 cm diameter hull. Rundt Røros kan du nok også henge opp åpne spesialkasser til gråfluesnapper. Lykke til!

Roar Solheim (24.03.2013)

Hva heter fuglen?

Vi bor i Syd Spania og får besøk av denne fuglen daglig. Vi har forespurt en del spanjoler rundt oss, men ingen ser ut til å kjenne navnet på denne fuglen. Den har kullsvart kropp med hvite halefjær, og den synger så vakkert med mange forskjellige "triller"

N.N (24.03.2013)

Svar:

Dette er en hann av en svartsteinskvett.
Engelsk navn er Black Wheatear.
Spansk navn: Collalba negra.

Roar Solheim (24.03.2013)

And

Kom over denne flotte anden nå i helgen, men klarte ikke å finne ut hvilken art det var. Den for å vandret et stykke vekke fra svanene og stokkendene.
Hvilken and er dette?
Har lagt ved et bilde som ble tatt lørdag 23.03 på Jæren, Rogaland

N.N (24.03.2013)

Svar:

Dette er en rustand, og er en rømt tamfugl. Ikke hjemmehørende i Norge.

Roar Solheim (24.03.2013)

moskusand

hei!
hva er gjennomsnittlig levealder for moskusand?

T.F. (23.03.2013)

Svar:

Det må du spørre oppdrettsfolk om - moskusender er park- og tamfugl, ikke villfugl.

Roar Solheim (23.03.2013)

En syk due

Hei!

For en snau uke siden snublet jeg en kveld over en due i byen, som virket veldig dårlig befattet. Duen søkte inn i butikkene, og så ikke ut til å kunne fly. Duen var mest hvit, men med en brun krans rundt hodet, samt litt grått og brunt på ryggen. Den var ikke ringmerket. Jeg bestemte meg etter mye for og imot for å ta den med hjem for en natt, slik at den kunne få seg litt mat og drikke og litt hvile. Jeg lot den være i et stort reisebur for hund, siden det var det eneste jeg hadde tilgjengelig. Jeg hadde den også ute av buret på dagtid, og da har den sittet på hånden min uten å virke videre skvetten. Ellers fant den seg godt til rette på en bokhylle oppe i høyden, og der kunne den sitte lenge å halvsove. Det ble til at den var hos meg i to døgn. Den tredje dagen virket duen mye kvikkere, den fløy litt rundt, og den hadde både spist og drukket. Jeg satte den ut på terrassen, men det skulle ta over 6 timer før den bestemte seg for å fly vekk. Dagen etter dukket den imidlertid igjen opp på terrassen! Den virket ikke redd da jeg kom bort til vinduet, men hoppet bort og tittet inn. Jeg satte ut litt mat og litt vann og den ble på terrassen hele dagen. På kvelden begynte den å ta sats og forsøkte flere ganger å fly inn i vinduet. Jeg åpnet terrassedøra for å se hva den ville, og da fløy den rett inn og plasserte seg på den faste plassen ved bokhylla. Jeg synes selvfølgelig dette er en litt merkelig oppførsel av en villdue, men jeg antar samtidig at duen er vill fordi den ikke er ringmerket. Jeg har lagt merke til at den mangler en del fjær i halsen og på hodet. Noen steder kan jeg se rett inn til huden på den. Da den fløy inn, hadde jeg allerede lagt ut mat, og derfor antar jeg at den ville inn på grunn av varmen. Mine spørsmål er: Virker denne duen syk, og i så fall; er det en typisk sykdom som peker seg ut her? Bør jeg la den være inne, og hva bør jeg gjøre med den? Jeg har ingen intensjoner om å gjøre duen til et kjæledyr, men håper at jeg kan hjelpe den, slik at den kan bli frisk nok til å finne tilbake til flokken og maken sin.

L.E. (23.03.2013)

Svar:

Dette er en bydue, eller en rømt tamdue. Det at den søkte inn igjen til deg så lett, kan tyde på at den kommer fra fangenskap og er vant til mennesker. Det er nok ikke noe annet i veien med denne dua enn at den var forkommen og sulten. Kanskje du har fått en fuglevenn som vil være hos deg? Da blir det opp til deg om du vil la den slippe inn, eller bare mate den på terrassen.

Roar Solheim (23.03.2013)

Fuglebrettet.

Så en for meg ukjent fugl på brettet idag. kroppen var lys brungrå, mens den var hvit rundt øynene med svart maske rundt og i en stripe ned mot ryggen. På størrelse med en spurv og veldig sulten. Den spiste og spiste og så ikke ut til å bry seg om annet enn mat.Hvilken fugl kan dette være?

R.A. (23.03.2013)

Svar:

Ikke helt lett å sortere ut hva dette kan ha vært. Sjekk spettmeis og stjertmeis.

Roar Solheim (23.03.2013)

Fuglelyder

Hei.
Jeg har en fuglebok med innspilte fuglelyder, så var det noen som sa at jeg ikke måtte bruke disse lydene for fuglene vart stresset av det. Stemmer det?

A.S.H. (22.03.2013)

Svar:

Det er nok å ta litt hardt i. Disse bøkene er helst laget for at du skal kunne høre på lydene innendørs, og ikke for å bruke dem til å lokke på fuglene ute. Bruk av opptak av fuglesang for å lokke fram fugler er en velkjent metode for å komme nærmere inn på fugl i naturen. Fuglene reagerer på sangen fordi de vil skremme vekk en mulig konkurrent. Dersom en enkelt fugl opplever dette en eller et par ganger i løpet av våren, er det neppe noe problem. Men hvis en fugl blir utsatt for slik lydprovokasjon flere ganger daglig, så kan det kanskje ha negative følger og skremme vekk fuglen. I et fuglekikkerland som England er det nok derfor et riktig råd at man ikke bør provosere fuglene med å spille av lydopptak, men foreløpig er nok ikke dette et problem i Norge.

Roar Solheim (22.03.2013)

hva slags fett er best i meiseboller/fuglemat

Hei
jobber som innkjøper i en butikk kjede hvor vi bl.a selger mye fuglemat. jeg blir tilbudt mye forskjellig men ønsker å selge noe som er bra for fulgene. i denne forbindelse dukker spørsmålet opp, hva er best for fuglene. vegetabilsk fett eller oksetalg som noen hevder? jeg tenker... får fugelen tak i oksetalg i naturen?
Arild gustavsen

A.G. (14.03.2013)

Svar:

Nyretalg fra sdau, og spekk fra gris, er ofte høyt verdsatt. I naturen vil meiser kunne hakke fett fra kadavere etter store rovdyrs måltider. Natursmult laget av grisefett er et ypperlig alternativ.

Roar Solheim (22.03.2013)

Fugleforingsautomater

Hei! Jeg skal lage fugleforingsautomater sammen med barna i barnehagen, men finner ingen gode oppskrifter på dette. Ønsker at det skal være enkle automater. Har du noen eksempler eller sider som viser gode oppskrifter på dette?

S. (14.03.2013)

Svar:

Gå inn på nettsiden birdlife.no (NOF's hjemmeside), søk under tidsskrifter og finn bladet Fuglevennen. Bla i gamle hefter som PDF-dokumenter, så finner du både fotografier og enkelte beskrivelser av forplasser og forautomater. Bl.a. kan en lage en enkel frøautomat av en 1 1/2 liters brusflaske.

Roar Solheim (22.03.2013)

Gråsisik

Leste tilfeldigvis svar angående Gråsisik nedenfor (fra 2007), og får det ikke til å stemme. Denne vinteren har jeg daglig hatt besøk av flokk på rundt 30 gråsisiker, og de forsyner seg grådig av solsikkefrø (forer bare med dette samt meiseboller og jordnøtter. De tømmer 4 sylindere a 1 liter på 1-2 dager. Virker som de puffer masse av frøene ned på bakken og hakker av skallet der. Før dominerte gråspurv og grønnfink, nå er det altså Gråsisik og litt meister, med akkurat samme for som før. Hvordan kan dette forklares?

B.D. (18.03.2013)

Svar:

Det er dessverre vanskelig. Slike variasjoner i utvalg av fugler og antall over tid og rom, er heller regelen enn unntaket i naturen, og det er nesten umulig å gi svar på hva som styrer varasjonene. Det eneste er store forekomster av enkeltarter når disse opptrer invasjonsartet.

Roar Solheim (22.03.2013)

Pussig sløydprosjekt (fuglekasse)

Hei!
Jeg har en nevø som har kommet hjem med noe som skal være et fuglehus etter sigende.

På en plate står det et ganske stort hus. Inni er det nesten delt opp som en tomannbolig (det er noen cm åpning øverst mellom "leilighetene". Åpningene er også ganske store. Til hver av "leiligheten" er det et hull med 7cm diameter. På den ene siden er det også en halvsirkel formet åpning på "bakkenivå" som er 8 cm høy og 12 cm lang.

Kan dette brukes til noe? Og hvor skal jeg helst plassere det om det skal være håp i det?

O.H. (21.03.2013)

Svar:

Dette høres mest ut som et håpløst forsøk på å lage et foringshus. Hekkeplass er det i alle fall ikke. Men jeg ville ikke anbefale å bruke noe slik for å legge ut fuglemat. Det er vanskelig både å få maten inn, og ikke minst å rengjøre inne i noe slikt. Ser kanskje fint ut ved første øyekast, men håpløst upraktisk og uegnet til formålet. Kast gjenstanden!

Roar Solheim (22.03.2013)

Svarttrost

Jeg har hytte langt avgårde oppe i fjellbjørkeskogen. Har i flere år sett svarttrosten tidlig om våren, straks det er en barflekk ved hytta. Den kommer lenge før de andre trostene. Tillitsfull er den også, og lar deg komme på få meters hold. Senere på våren og sommeren er den som sunket i jorden, og jeg har heller aldri hørt den synge der. Hva kan dette skyldes, og hvor blir den av? I dag så jeg den for første gang i år, svært tidlig etter mine begreper. Mye snø, ikke antydning til barflekker eller andre vårtegn. Den spiste solsikkefrø jeg har lagt ut til småfuglene. Hva kan den ellers leve av der oppe nå?

N.N (19.03.2013)

Svar:

Vanskelig å si hvorfor den ikke hekker i området, men ikke lett siden du ikke sier hvor i landet dette er.

Roar Solheim (22.03.2013)

Navnet pilfink

Hvorfor har den fått navnet pilfink?
Har det noe med piletrær å gjøre?

N.N (21.03.2013)

Svar:

Det vet jeg dessverre ikke. Den heter "Tree sparrow", altså trespurv, på engelsk, og Passer montanus på latin, dvs fjellspurv, så det er ikke godt å si hvordan den fikk navnet pilfink. Men det KAN tenkes at det er knyttet til piletrær.

Roar Solheim (22.03.2013)

Fuglekasser som dingler i løse luften, er det egentlig greit?

Hei
Hva synes egentlig fuglene om dinglende fuglekasser som henger fritt? Altså, ikke som er festet mot en stamme/vegg, men som henger fritt fra gren.

Det vanlige er jo at en fester mot stammer, men det selges enkelte fuglekasser som dingler, og jeg vil gjerne høre hva du synes om det før jeg anbefaler slike kasser. Vil fuglene foretrekke at kassen sitter fast i en vegg/stamme, eller spiller det ingen rolle for fuglene?

(om du ikke helt forstår hva jeg mener, her er et eksempel: http://www.burgonandball.com/shop/scripts/prodView.asp?idproduct=380)

Veldig glad for at denne tjenesten finnes, på forhånd takk for svar :)

A.H.H.H. (21.03.2013)

Svar:

Siden fuglene kan hekke i slike kasser, så godtar de tydeligvis den noe uvanlige reirplassen. Men jeg anbefaler ikke å henge opp kasser på denne måten. Det er bedre å feste kassa mot en trestamme eller husvegg. I et tre kan kassa gjerne hvile mot en greinstump under bunnen, som da holder vekten av kassa, mens ståltråd rundt treet holder kassa på plass.

Roar Solheim (22.03.2013)

tjeld

Hvem er tjeldens fiende?

A. (21.03.2013)

Svar:

Mink er trolig største problem, siden den kan spise egg og unger. Ellers kan nok vandrefalk klare å fange en og annen tjeld. Men fugler som har overlevd sitt første år, kan faktisk bli svært gamle, kanskje opp mot 30 år!

Roar Solheim (22.03.2013)

Sjukdom på kjøttmeis

Har ein kjøttmeis i hagen som tydelig er plaga.
Ser ut som deler av hode er dekka av eit stort sår.
Fikk tatt nokre bilder,dei er ikkje så tydelig,men kansje det er mulig å sjå kva det kan vera.

N.N (21.03.2013)

Svar:

Dette er en tilstand som en kan se nokså ofte hos særlig kjøttmeis. Vet ikke helt hva dette skyldes, eller om fuglene kan bli bra av det. I alle fall kan enkelte fugler leve en stund med slike byller eller fjærløse partier i hodet.

Roar Solheim (22.03.2013)

Hvorfor lopper og lus i noen fuglekasser?

Hei,
Jeg hang opp en ny fuglekasse på garasjeveggen i fjor våres. Den ble raskt tatt i bruk av blåmeisen. De la egg og eggene ble klekket. Det gikk noen dager og jeg kikket innom for å se hvordan det stod til, men tilstanden til de små var veldig dårlig. Jeg ventet et par dager for å se om tilstanden var bedret, men de fleste var allerede døde. Jeg oppdaget at hele reiret var fullt av kravlende smådyr. Jeg lurer på hva grunnen til at så mange smådyr kunne komme opp i fuglekassen og ødelegge hele fugle-kullet?

M.F. (21.03.2013)

Svar:

Her er det ikke sikkert at smådyrene er årsaken. Det kan like gjerne være ungene som har sultet ihjel (dersom en eller begge foreldre har omkommet), og så har diverse åtselbiller og fluer tatt for seg av de døde ungene. Lopper tar sjeldent eller aldri livet av fugleunger, selv om de kan plage dem med blodsuging.

Roar Solheim (22.03.2013)

Er dette gulspurv, hann?

Fuglen befant seg i en bynær kirkepark/-gård i Trondheim, med relativt mye fugler. Fuglen ble avbildet i lav ettermiddagssol, så gulfargen er kanskje mer framtredende enn den bør være. Tatt 2013.03.21

Håper det er mulig å få noe ut av bildet.

vh
Håkon

H.J. (22.03.2013)

Svar:

Dette er helt riktig en gulspurv hann.

Roar Solheim (22.03.2013)

Har mange sisiker. Vanskelig art å bestemme helt

Har trekk både av grå og polar. Krysning?
Alle 4 bilder er samme fugl.
Polar-brun(kanskje)Tror alle bildene mine ble lastet ned??

G.S. (22.03.2013)

Svar:

Alle fuglene på bildet er gråsisik.

Roar Solheim (22.03.2013)

Fugler

Kan du si meg hvilken fugle art som er sjelden. Hilsen Jonas

J. (22.03.2013)

Svar:

!? Det er det dessverre svært mange arter som er, og mange blir raskt sjeldnere, ettersom deres leveområder krymper, så dette spørsmålet har ikke noe enkelt svar.

Roar Solheim (22.03.2013)

Polarsisik

Oppdaget en liten tass på fuglebrettet i dag. Etter det jeg kan bedømme, er dette en polarsisik. Er den vanlig her?

J.O.S. (21.03.2013)

Svar:

Bilde mangler, så ikke mulig å avgjøre hva du kan ha sett, dessverre...

Roar Solheim (21.03.2013)

Hva slags Snipe?

Hei,
Regner med at dette er en snipefugl, men hva slags?
Denne er fra Dokkvatnet I Gausdal Vestfjell(ca 780m.o.h.)

T.E. (21.03.2013)

Svar:

Dette er en strandsnipe.

Roar Solheim (21.03.2013)

Lyden fra kråka.

Hei, hva kalles den lyden kråka lager?

F. (21.03.2013)

Svar:

rop eller sang.

Roar Solheim (21.03.2013)

myk fjær

hei fant denne fjæra inne i skogen nær Kristiansand.
fjæra er vildig myk på på den ene sia.
jeg lurer veldig på hva slaks fugl denne fjæra kommer fra?

O. (21.03.2013)

Svar:

Dette er en håndsvingfjær fra en kattugle.

Roar Solheim (21.03.2013)

Stjertand?

Hei, i dag såg eg ei and med kvitt bryst, den minna meg om ærfugl på grunn av nebbet og hovudet, men den såg litt større ut og låg høgare i vatnet. Finst det andre ender med kvitt bryst på den størrelsen i Norge? Dette var i sjøen nær ei strand i Larvik, blant mange ærfuglar, stokkender, toppender og måker.

N.N (21.03.2013)

Svar:

Det kan være at du har sett en tamvariant av stokkand - det er en del slike på rømmen rundt omkring.

Roar Solheim (21.03.2013)

hvilken sanger?

Hei, har hatt dette liggendes en stund. bildet er tatt midt i juni langs en stillegående liten elv med navn Kampåa som renner gjennom kulturlanskap i Nes kommune akershus. røsanger eller myrsanger kanskje? forøvrig ikke noe takrør i denne vegetasjonen. På forhånd takk!

G.G. (21.03.2013)

Svar:

Umulig å bestemme mellom disse to artene ut i fra et slikt bilde - begeg er mulige.

Roar Solheim (21.03.2013)

fjær

hva slags fugl kommer denne fjæra fra? :D
jeg fant fjæra i Møre og Romsdal. Fjæra er rundt 40cm lang.

håper på svar vennlig hilsen Magnus.

M. (20.03.2013)

Svar:

Dette er en håndsvingfjær fra en kongeørn.

Roar Solheim (20.03.2013)

Dompap

Hei
Jeg fant en dompap på fuglebrettet. (Den var rød under å ikke brun så tror det var en han.)Den oppførte seg litt merkelig for den løftet opp halen sin og vingene ut. også så det ut som det hang ut noe av rumpen hans. jeg gikk ut og skikket på den. alle andre fuglene fløy da jeg kom, men dompapen lå der bare. da jeg hadde tenkt å ta den opp, fløy den 30 cm til en liten busk. Da så jeg at det hang ut noe slim/brunt aktig ut av rumpa. Jeg prøvde å få tak i han, men han fløy under platingen.
Vet du hva som kan ha skjedd? det så litt ut som den føde, men tror det var en hann, og dem føder jo ikke på foringsplassen...

L.T. (20.03.2013)

Svar:

Det kan hende at denne fuglen er syk/har diare, men det er ikke godt å si. I verste fall har den blitt angrepet av f. eks. en katt, slik at det kan ha vært deler av tarmene som hang ut fra buken på fuglen. I så fall er den dødsdømt.

Roar Solheim (20.03.2013)

Vipe hekking?

Hei!
Jeg studerer ved Universitetet i Stavanger. La merke til ei vipe som satt på en gressflekk utenfor univ.bygget og den har gått der en stund. Kan det tenkes at den har begynt hekkingen allerede og at det muligens kan være egg i nærheten? Den lettet og fløy en runde da jeg ble litt vel nærgåedne, men satte seg ned igjen på samme flekk.

E.H. (20.03.2013)

Svar:

Nei, det er nok altfor tidlig. Men vipene oppsøker de første barflekkene for å søke mat der.

Roar Solheim (20.03.2013)