Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 007 til 49 056 av totalt 50 180 spørsmål «forrige neste»
Artsbestemmelse
Kan jeg sende inn ett bilde på e-post å få svar på vilken art jeg har bilde av?
T.B. (16.03.2007)
Svar:
Hei!
Du kan sende bilder på e-post til fuglevennen@birdlife.no, og så vil du forhåpentligvis få svar på hvilken art du har tatt bilde av.Tore Reinsborg (16.03.2007)
Adferdsdata
Lurte på om noen vet om det finnes en slags database/internettside/hjemmeside eller noe liknende (artikler etc) som inneholder adferdsdata for sjøfugl? For eksempel, typiske flytider, dykke/matsøktider, svømmetider osv..
Mvh Jørgen
N.N (15.03.2007)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til noen nettsider som kun inneholder slik detaljisk informasjon som du etterspør. Det finnes imidlertid en del publikasjoner om forskjellige adferdsmønstre hos sjøfugl. Norsk institutt for naturforvaltning og Polarinstituttet jobber/forsker bl.a. med sjøfugl, og et tips kan være å sjekke nettstedene deres for informasjon. Under er oppført en lenke til en artikkel om sjøfugl:
http://www.imr.no/barentshavet/hva_lever_der/sjofuglTore Reinsborg (15.03.2007)
Mating?
Har foret 20 spurv,og 10 duer i hele vinter
Er det greit å slutte nå som snøen har gått?
B.H. (15.03.2007)
Svar:
Hei!
Du kan godt fortsette å fôre fuglene en stund til, da det fortsatt kan komme perioder med snøvær. Mars faktisk kan være den hardeste måneden for småfuglene enkelte vintre. Utover i april, vil fuglene begynne å spre seg ut i respektive hekketerritorier og i denne måneden kan det være naturlig å avslutte vinterfôringa.Tore Reinsborg (15.03.2007)
vadefugl
Jeg så en fugl idag som stod helt stille like ved et skogstjern( med myr rundt) i Fyllingsdalen, Bergen. Den var høy (ca. opptil 50 cm), hadde et langt rett oransje nebb, slank, hadde hvite og grå fjær i felter og et helt svart felt som gikk nedover langs siden (som en strek). Hvilken fugl er dette, og er den sjelden på disse kanter?
N.N (14.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at du kan ha sett en gråhegre. På nettstedene under kan du se bilde av en gråhegre og lese mer om den. Gråhegra er vanlig utbredt som hekkefugl på Vestlandet.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=52Tore Reinsborg (15.03.2007)
Kan fulger se lys utenfor det spektrum mennesket kan se?
Jeg lurer på om fugler kan se inn i infrarødt- og ultrafiolett spektrum. Mener å ha hørt at fugler kan se ultrafiolett, men er nå interessert i å finne ut om de kan se infrarødt også. Dette fordi jeg ønsker å plassere et kamera i en fuglekasse, og benytte infrarød belysning.
Jeg trenger også å vite "hvor langt" (i nanometer) fuglene evt kan se infrarødt lys, slik at jeg vet hva slags illuminasjon jeg skal velge.
D. (14.03.2007)
Svar:
Hei!
De fleste fuglene ser trolig den samme fargeskalaen som oss. I tillegg har i hvertfall en del arter i motsetning til mennesket evnen til å se ultrafiolett lys. Dette gjør at fuglene kan oppleve fargen på f.eks. en artsfrende, anderledes enn oss. Vi kjenner ikke til at fugler kan se i det infrarøde området. Noen krypdyr (slanger), som er den dyregruppen fuglene har utviklet seg fra, kan imidlertid se i det infrarøde området. Noen ugler kan ha dårligere fargesyn enn andre fugler. Dette fordi de har en større andel celler som er følsomme for lys (staver) enn fargefølsomme celler (tapper). Dette er en tilpasning til jakt i dårlig lys hvor fargesyn er mindre viktig. Det er mao. større andel staver som gjør at nattaktive fugler ser bedre enn mennesker i mørket.Tore Reinsborg (15.03.2007)
Fuglehørsel generellt - og duenes hørsel spesifikkt
Hei
Jeg så mye naturprogram når jeg var mindre, og husker spesifikt en faktapåstand om at byduer har ekstremt god hørsel. De skal vist i et bymiljø kunne skille ut lyden av et riskorn som treffer brostein på en gitt distanse, så vidt jeg husker over en kilometer.
Denne egenskapen skal være et resultat av evolusjon, som følge av menneskelig bruk av ris i bryllup gjennom århundrer.
Jeg lurer på om dette stemmer.
mvh/
Tom
N.N (14.03.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, men at en due skal kunne høre lyden av et riskorn som treffer brustein på over en kilometer blir nok i alt for drøyeste laget. Fugler generelt og duer spesielt har en evne til å lære hvor mat kan finnes, og i forbindelse med bryllup og bruk av riskorn i den forbindelse, er nok koblingen bryllup-riskorn-duer et resultat av at duer ser/evt lærer at mat er på gang enn at de har utviklet egenskapen ved hjelp av hørsel og en evolusjons-prosess rundt dette.Tore Reinsborg (14.03.2007)
kari?
hei, er ei jente som har hatt en stor diskusjon på hvilken av fuglene kråke og skjur som blir kalt for kari?... ER nesten sikker på at det er kråke, men hadde bare vert gøy å få det bekreftet. Takk på forhånd
I.E.O. (14.03.2007)
Svar:
Hei!
Etter det vi kjenner til, er kari brukt kun som et lokalnavn på kråke. Spesielt i Troms og Nordland har dette lokalnavnet blitt brukt.Tore Reinsborg (14.03.2007)
Tamsystemet hos hund å sau
Tarmsystemet til en hund er mellom 2,0 og 5,7 meter langt, mens sauen har et tarmsystem som er mellom 22,0 og 43,0 meter langt. Kan du forklare meg den enorme forskjellen?
E.V. (13.03.2007)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (14.03.2007)
Fuglers hørsel
Hei!
Jeg er en gutt som går i 7. klasse, og har fått i oppgave å skrive litt om fuglers hørsel. Kan jeg få litt informasjon som ikke er alt for vanskelig?
På forhånd takk!
A. (13.03.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (14.03.2007)
fugler
hører fuglene godt
A.M. (13.03.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel. Uglene kan f.eks. pga ørenes plassering og oppbygging fange opp de minste lyder fra sine byttedyr. En lappugle kan ved hjelp av hørselen oppdage en smågnager under et lag med en halv meter snø!Tore Reinsborg (14.03.2007)
syk fugel
vi har en syk gulspurv som klarer ikke å stå på bena så den må sette seg og støtte seg til halen han fløy rart og
kan den være full??
A.M. (13.03.2007)
Svar:
Hei!
Enkelte fuglearter (f.eks sidensvans) som spiser bær som har gjæret kan bli alkohol-påvirket, men vi har ikke hørt om at gulspurver har blitt det. Gulspurven spiser ikke bær og frukt som er de næringsobjektene som lettest kan gjære. Det er mer trolig at den har nedsatt funksjonsevne pga andre forhold. Den kan f.eks. ha blitt utsatt for et rovfugl-angrep, flydd på noe eller den kan ha fått salmonella.Tore Reinsborg (14.03.2007)
Salmonella
Finnes det en behandling for salmonella som villfuglene får?.
H.F. (13.03.2007)
Svar:
Hei!
Ville fugler vil ikke bli behandlet for salmonella. Antallet fugler som får denne sykdommen er såpass høyt, at det er utenkelig å iverksette eventuelle behandlingstiltak.Tore Reinsborg (13.03.2007)
fuglers mage
hva er navnet på fuglenes mage og hvilke oppgave har ver av dem?
C. (12.03.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (12.03.2007)
Havørn
Hvor vanlig er det med havørn på Sørlandet? For to år siden observerte vi en havørn ved hytta vår nær Lyngør. Det samme skjedde ifjor. Er havørn begynt å hekke her nede eller er det bare streiffugl. Min 86 år gamle mor sier at havørn ikke var uvanlig å se på Risørkanten da hun var ung.
A.J. (12.03.2007)
Svar:
Hei!
Havørna har i de senere år utvidet sitt utbredelsesområde sørover i landet, og hekker nå i hvertfall i Rogaland og Vest-Agder. Trolig også i Aust-Agder og Telemark. Det er følgelig ikke utenkelig at de kan hekke i nærheten av hytta deres.Tore Reinsborg (12.03.2007)
Fuglekasse
Hei,
hvor kan jeg få kjøpt fuglekasser i plast?
N.N (12.03.2007)
Svar:
Hei!
Fuglekasser i plast selges ikke etter det vi kjenner til. Plastkasser er ikke særlig egnet som kassemateriale i og med at det rett og slett vil bli for varmt i dem i solskinn. Via nettstedet under kan forskjellige fuglekasser kjøpes:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!ruofo!xfuka!&VS=liste&VL=TTore Reinsborg (12.03.2007)
Duer på loftet
Hei,
Vi bor i et gammelt hus i Drøbak. Det er lite duer i nærmiljøet generelt, men vi har en helt flokk på loftet. Vi lurer på hva som er beste måten å få dem ut på. Vi har forsøkt å skremme dem ut for å tette igjen glippene de kommer inn, men de har jo alltid egg som de er lite villige til å forlate. Noen råd? Det er pene duer - mest sannsynlig skogsduer.
Y. (12.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvis dere ikke vil ha duene på loftet, er eneste løsning å tette hullene hvor de kommer inn. Den beste tiden å gjøre dette på, er på senhøsten. Dette fordi duer kan ha flere kull og legge egg fra tidlig vår og gjennom hele sommeren. Det er nok byduer som hekker på loftet deres.Tore Reinsborg (12.03.2007)
Befruktning hos høner
Vi er uenige om hvor mange egg som blir befruktet under parring hos høns. Vil tro dette har med hvor mange egg som er modne, men ca hvor mange?
På forhånd takk for svaret
H.H. (11.03.2007)
Svar:
Hei!
En verpehøne legger i gjennomsnitt et egg om dagen. Hun legger egget uansett om det er befruktet eller ikke. Verpehøner holdes som regel ikke sammen med haner, og derfor er egg som du kjøper i butikken ikke befruktet. Siden egget ikke er befruktet, vil det ikke være kylling i egget.
For at egget skal bli befruktet holder det ikke at hanen bare er tilstede i hønsehuset. Hønen og hanen må pare seg for at en befruktning skal skje.
Egget befruktes mens det er inne i høna, før eggeskallet avleires, og befruktningen kan skje mange dager etter at høna og hanen paret seg. Den første fasen av fosterutviklinga starter i egglederen, der det befruktede egget deler seg. Etter 21 dager klekkes en kylling (du kan lese mer om dette og om fjørfe generelt i Fjørfeboka, skrevet av Marlene F. Bagley).
Hilsen
Fagsenteret for Fjørfe
Tone Beate Hansen, fagkonsulentTore Reinsborg (12.03.2007)
Hvilken gås er det ?
Vi har siste uken fått besøk i hagen av en stor og stolt gås - hvit, oransje nebb, brunt hode og stort brunt parti på ryggen. Vi bor like ved en innsjø (islagt nå).
Er dette en villfugl som har kommet for tidlig , eller er det en rømt tamgås. Noen har tipset oss om at det kan være en Dansk Landgås...?
J.T. (10.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at dere har sett en tamgås eller tamand, da ingen viltlevende gjess eller ender i Norge passer til beskrivelsen.Tore Reinsborg (12.03.2007)
Insekter
Hvordan klarer insekter å overleve vinteren her nord?
N.N (10.03.2007)
Svar:
Hei!
De fleste insekter lever i meget kort tid, og de aller fleste dør før vinteren kommer. Hos flere insekter er det bare larvestadiet (ofte i vann) eller egg som overvintrer. Maurene overvintrer som utvokste individer i tette klumper dypt inne i en maurtuene og hos veps og humler vil de kommende dronningene overvintre i sprekker på hus og trær e.l., hvor de sitter helt inaktive på frostfrie steder hele vinteren. Enkelte insekter utvikler frostvæske som gjør at de faktisk kan være aktive på snøen (f.eks snølopper). Du kan høre mer om hvordan insekter takler vinteren på lydklippet under:
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/51483Tore Reinsborg (12.03.2007)
jaktfalk om vinteren..?
Hei!
Jeg fikk nettopp et spml her, som jeg egentlig skulle vært i stand til å svare på selv, men er litt usikker.. Jeg mener jaktfalken er en trekkfugl..? Sjefen (reindriftsagronomen) mener sikkert at han så en jaktfalk da han var ute på fjellet i helga,- like utenfor Røros...
Hilsen Camilla
C.K. (12.03.2007)
Svar:
Sjefen kan nok ha rett i at han har sett en jaktfalk. Voksenfugler holder seg gjerne i nærheten av hekkeplassene også utenfor hekkesesongen. Ungfuglene har en tendens til å trekke bort om vinteren.
Frode Falkenberg (12.03.2007)
Spettmeis
Hei
Jeg lurer på om SPETTMEIS er vanlig i Tromsøområdet eller om det er tilfeldige individer som kommer forbi?
E.K.J. (11.03.2007)
Svar:
Spettmeisa finnes ikke som hekkefugl i Troms. Observasjoner av arten så langt nord kan dreie seg om østlige spettmeiser av underartene asiatica. Disse er sjeldne i Norge, og om du har sett spettmeis i Troms, så ønsker NOF gjerne en beskjed om det. Har du bilder, så hadde det vært fint om du kunne lagt de ved, i tillegg til dato, område og kommune for observasjonen.
Frode Falkenberg (12.03.2007)
Undulat
Hei vi har hatt to undulater hjemme hos oss i ca. ett år.
De var søsken, en hann og en hunn.
Alt var helt bra med dem til igår kveld.De kvitret og hadde det helt fint. Ikke noe tegn ti l sykdom eller noe. Men idag morges når vi tok bort pleddet fra buret så vi at hannen bare lå nederst på buret uten å røret seg i det hele tatt.Mens hunnen hun bare satt på en pinne på kanten.Da vi undersøkte hannen nærmere så var han helt død.
Det var mat i matskålen,rent vann i vannskåen, og buret var oxo rent. Vi renset buret regelmessig.Hannen var bare litt over ett år.Lurer på om dere kan vite noe om hva som kan ha skjedd??
M. (09.03.2007)
Svar:
Hei!
Det beste er nok at du stiller disse spørsmålene til en veterinær. Dyrenett.no har en egen spalte der veterinærer svarer på spørsmål om kjæledyr: http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.Tore Reinsborg (12.03.2007)
Beostær
Jeg og søstra mi har tenkt å få en beostær.. men vi lurer på en del ting:
1. Hvor får man tak i det?
2. kan man hente egg i skogen og bruke rugemaskin?
3. Hvordan oppfostrer vi den?
4. Skal den leve fritt eller i bur?
5. Hvor legger de egg?
6. Når er rugeperioden dems?
7. Hvor gammel kan en beostær bli?
8. Hva skal den spise?
9. Hvor kan vi finne mer fakta om beostæren, noen linker?
takk på forskudd!
K. (08.03.2007)
Svar:
Hei!
Beostæren er en art som lever i det sørlige Asia, og kan her til lands kun skaffes via zoologiske forretninger. Disse vil kunne gi tips om hvordan man skal stelle og evt. avle på disse fuglene. På nettstedet under vil du finne noe informasjon, samt se et bilde av arten:
http://da.wikipedia.org/wiki/Beost%C3%A6rTore Reinsborg (09.03.2007)
HVOR OPPHOLDER FUGLENE SEG OM NATTA?
Dette gjelder våre vanligste vinterfugler på fuglebrettet.
Sitter de og sover på greiner i busker og trær? Har lest at de bruker fuglekasser til soverom.
M.S. (09.03.2007)
Svar:
Hei!
Meisene overnatter som regel i forskjellige hulrom, enten i trær eller i bygninger og fuglekasser. Lufte-ventiler på hus kan f.eks. brukes hvis de kommer inn. Finker og troster overnatter i trær, kratt og buskas hvor de føler seg trygge for farer som måtte lure.Tore Reinsborg (09.03.2007)
MAT TIL FUGLENE.
Det er svart tidligere at havregryn er en sort fuglemat vi
kan gi til fuglene.
Jeg har hørt at havregryn er skadelig , det sveller opp magen til fuglene. Er dette riktig?
M.S. (08.03.2007)
Svar:
Hei!
Havregryn skal ikke være direkte skadelig for fuglene, og er anbefalt som fuglefôr i flere litteraturkilder. Anbefalt fôr for forskjellige arter kan finnes på nettstedet under:
http://miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln9/mat.phpTore Reinsborg (08.03.2007)
Trofaste skjærer
Hei,danner skjærer livslange parforhold? Er de trofaste med hverandre? Når bygger skjærer reir? Hvilke fuglearter som kan være vanlige i parker og kirkegårder i Oslo er kjent for å danne livslange parforhold og være trofaste med hverandre?
O. (08.03.2007)
Svar:
Hei!
Skjærer kan danne livslange parforhold, men hvorvidt de er "trofaste" i forhold til hverandre kan være mer usikkert. Hos flere spurvefuglarter er det funnet avkom (blant egne) som er et resultat av "utenomekteskapelige" parringer. Det er i forbindelse med dette ofte hannene som har vært ute på "vift". Skjærene kan begynne å bygge på reir allerede i januar, men full byggeaktivitet blir det først i mars. Flere arter kan danne livslange parforhold, og i nevnte områder kan eksempelvis kråke, skjære, svarttrost og meisene nevnes.Tore Reinsborg (08.03.2007)
død fugl
Hei! Oppdaget en døende gråsisik under foringsplassen min i går, så ut til at den var borte i går kveld, men etter mer snøsmelting så jeg den lå der død i dag morges. Skal man rapportere mht fugleinfluensa?
R. (08.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er nok ikke fugleinfluensa som har forårsaket gråsisikens død. Det er mye som tyder på at den kan være et offer for salmonella. Fuglebrett er en av smittekildene for denne sykdommen. Etter å ha vært i kontakt med fuglen eller fuglebrett er det viktig med god håndhygiene, da barn kan bli smittet og få mage/tarmbesvær hvis de blir smittet.Tore Reinsborg (08.03.2007)
FUGLEFORING
Hvor lenge bør vi gi fuglene mat ? Kan man fore dem hele året?
Jeg har hørt at når våren kommer skal fuglene finne maten selv. Når høsten kommer kan vi begynne å gi dem mat igjen.
M.S. (08.03.2007)
Svar:
Hei!
Du kan godt fortsette å fôre fuglene en stund til, da mars faktisk kan være den hardeste måneden for småfuglene enkelte vintre. Utover i april, vil fuglene begynne å spre seg ut i respektive hekketerritorier og i denne måneden kan det være naturlig å avslutte vinterfôringa.Tore Reinsborg (08.03.2007)
Måse
Hvor lenge sover en måke i døgnet?
Kan den sove i luften?
Hvor lenge lever de?
J. (08.03.2007)
Svar:
Måkene raster/sover på land, særlig holmer og skjær og sover ikke i lufta. De følger med på hva som skjer, og sitter ofte flokkvis. De har ikke samme søvnmønster som oss mennesker, da de har stadige oppvåkninger. Måkene kan ofte bli opp mot 20 år gamle, og høyeste kjente alder på en måke ringmerket i Norge, var en gråmåke som ble minst 33 år og 10 måneder.
Tore Reinsborg (08.03.2007)
Fuglekopper
Jeg har tidligere spurt om sykdom hos kjøttmeis og svartmeis, og fikk til svar at det kan være fuglekopper. Det er tydelig at det er svært smittsomt, for jeg ser stadig nye fugler som er angrepet. Det jeg lurer på nå er om jeg skal slutte å fore fuglene. Det er veldig mange fugler her på foringsplassen, og jeg har foret i hele vinter. Men det er vel også klart at mange blir smittet når det er så tett med fugl her. Det er imidlertid mye snø her så fuglene har ingen mulighet til å finne seg mat selv, så hvis jeg slutter å fore så sulter de vel i hel. Så hva skal jeg gjøre?
G.O. (07.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvis det er flere husstander i nærheten som fôrer fuglene, vil det neppe ha noen særlig effekt at du slutter å fôre. De vil da samle seg på samme måte, bare på en annen fôringsplass. At færre fôrer fugl, vil trolig føre til at smittefaren øker i og med at flere fugler kan samle seg på de gjenværende fôringsplassene med fôr. Hvis ingen andre i nærområdet fôrer fuglene, kan det imidlertid kunne ha en positiv effekt mhp smittefaren at du opphører fôringen. Bakdelen er da selvfølgelig at de ikke finner mat i forbindelse med fôring.Tore Reinsborg (07.03.2007)
Kråke
har kråka vært i norsk natur alltid ?
eller er den en innvandrer?
R.J. (07.03.2007)
Svar:
Hei!
Kråka har trolig vært en hekkefugl i Norge siden siste istid.Tore Reinsborg (07.03.2007)
hauk
Hei!
Det har nå vært en stor hauk å tatt duer utenfor vinduet vårt på jobben. Den er brun, egentlig ikke så veldig stor men den klarer å spise en hel due på en relativ kort tid. noen ideer til hva slags fugl dette egentlig kan være, og er det normalt at den tar duer ? den bare flyr over de og angriper de, så begynner han å plukke den fra hverandre. Det er 2 ganger på et halvt år det har skjedd. Ganske underholdene for oss på jobben.
V. (07.03.2007)
Svar:
Hei!
Høyst sannsynlig har dere fått besøk av en ung hønsehauk. Ungfugler av denne arten har farger som går mye i brunt, mens voksenfuglene er grå og hvite. Det er et kjent fenomen at hønsehauken, og da gjerne unge hønsehauker, trekker inn mot byene om vinteren. De lever da i stor grad av bl.a. byduer.Tore Reinsborg (07.03.2007)
dompap på kjøkkenet
I dag når min bror kom hjem fra skolen fant han en dompap på kjøkkenet, tildels liggende over til venstre side. Vi har den nå inne hjemme hos oss og vil gjerne prøve å hjelpe, men vet ikke hva vi skal gjøre. Ligger nå på bomull og har fått vann og undulat frøblanding. Sitter for det meste bare i ro, men prøver å flakse med vingene og å gå rundt i buret, men blir "sliten" og tipper over mot venstre side. Håper på snarlig svar, så vi kan prøve å hjelpe denne stakkeren. Vår hensikt er ikke å holde fuglen i fangenskap, men å hjelpe den ut i naturen igjen.
L.S. (06.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvis fuglen flakser med vingene er det lite som tyder på at de er brukket. Det er godt mulig den er omtåket etter å ha flydd på et vindu, og da kan den komme seg etterhvert. Vi har fått meldinger om en god del salmonella-infiserte dompaper i vinter. Denne sykdommer tapper fuglene for krefter og mest sannsynlig vil den dø innen relativt kort tid. Fuglebrett er en av smittekildene for denne sykdommen. Etter å ha vært i kontakt med fuglen eller fuglebrett er det viktig med god håndhygiene, da barn kan bli smittet og få mage/tarmbesvær hvis de blir smittet. Hvis ikke tilstanden til fuglen bedrer seg i løpet av noen dager, er nok det beste å avlive den.Tore Reinsborg (07.03.2007)
Spørsmål:
Ei snøugle landet på skorsteinen på uthuset vårt en sen kveld i høst, bare meter fra meg der jeg satt på trappa. Siden har jeg ikke sett den, men hører stadig ugleskrik, mest om natten,vi sover med åpent vindu. Nå lurer jeg på om man kan skille en snøugle fra andre ugler på lyden av skrikene.
A.I. (06.03.2007)
Svar:
Hei!
Snøugla er en art som er veldig sjelden i Norge, og den finnes stort sett bare i høyfjellet. Det er mer trolig at dere bor innenfor et kattugle-territorie, da disse kan hekke tett innpå bebyggelse i kulturlandskapet i lavlandet i Sør-Norge. Kattuglene roper, i tillegg til om våren, ofte om høsten. Kontaktskrikene mellom kjønnene kan imidlertid høres hele året. Kontaktskriket til kattugla kan beskrives som et skarpt "ku-vitt" eller "i-vitt". Du kan lese mer om kattugla på nettstedene under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=90
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=492Tore Reinsborg (07.03.2007)
stell av fugle kasser
vi lagar fugle kasser på skulen for små fuglar som flue-snapparen.
oppning 32 mm.
korleis skal vi stelle/rense/klar gjere fugle kassane?
tusen takk hilsen: håkon
H. (06.03.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under finner du mye stoff og rådgivning i forhold til fuglekasser. Etter hekkesesongen bør gamle reir fjernes fra kassene, men utsett gjerne rensingen til det blir kuldegrader om høsten. Dette fordi reirene vil kunne inneholde plagsomme fuglelopper.
http://www.fuglevennen.no/fuglekasser/Tore Reinsborg (07.03.2007)
Tyngste fugl?
Jeg har forsøkt å finne ut dette, blant annet ved å lese hva som er svart på tilsvarende spørsmål her i forumet. Og jeg er litt forvirret når dere skriver at verdens tyngste flygedyktige fugl er Strotrappen på 21 kg, men at Norges tyngste er Svanen med 22,5? Betyr dette at Svaner vel kan bli 22,5 kg, men da er den ikke flyvedyktig lenger??
J. (06.03.2007)
Svar:
Hei!
De nevnte vektene på henholdsvis knoppsvane og stortrappe er 22,5 kg og 21 kg. Når det gjelder å kåre verdens tyngste flygedyktige fugl, er det i dette tilfellet mer naturlig å bruke gjennomsnittsvekter. De oppgitte vektene var ekstremverdier funnet hos de to artene. Videre vites ikke om de to individene med de respektive vektene kunne fly. Den tyngste flygedyktige knoppsvanen og stortrappen er vel heller ikke målt? Gjennomsnittsvekten for hanner (tyngst av kjønnene) hos begge disse artene er ca 12 kg i den perioden av året de veier mest. Så vi kan vel kanskje kalle det dødt løp...Tore Reinsborg (06.03.2007)
Pngviner
Er King penguins det samme som Keiserpingvin? Og finnes det flere arter pingviner med det spesielle gule på brystet og under øye, kanskje en litt mindre art? Og til slutt hva heter de andre artene?
H.Ø. (05.03.2007)
Svar:
Hei!
King Penguin heter kongepingvin på norsk, mens keiserpingvin heter Emperor Penguin på engelsk. Det er med andre ord to forskjellige arter. Disse to artene er ganske like, men keiserpingvinen er større enn kongepingvinen. Det finnes ytterligere 15 pingvinarter, men disse er mindre en de nevnte artene, og har et litt annen utseende. Flere av disse andre artene har gule dusker over øynene, men har ikke gult nedover brystet som de to største. Navn på andre pingvinarter: adeliepingvin, bøylepingvin, dvergpingvin, galápagospingvin, gulltoppingvin, guløyepingvin, hornpingvin, humboldtpingvin, hvitkinnpingvin, kappingvin, klippehoppepingvin, magellanpingvin, ringpingvin, skogpingvin og snarepingvin.Tore Reinsborg (06.03.2007)
Fiskeørn
Hvilket sted i Norge finnes det mest fiskeørn??
A. (05.03.2007)
Svar:
Fiskeørna finnes i størst antall på Sør- og Østlandet i Norge. I tilleg finner man de i det østlige Trøndelag og i Finnmark. Den norske populasjonen ble i 1994 anslått av Norsk Ornitologisk Forening til å ligge på rundt 200 par.
Frode Falkenberg (06.03.2007)
Kongeørn
Hei
I Bjørkedalen(i Volda kommune),har vi den siste tida vore svært plaga av at Kongeørna tek tame kattar. Den siste månaden har dei (eit par) teke 3 kattar (som vi veit). Er det slik at ørnene kan få "smaken på katt". Vi miste vår 3 år gamle hankatt berre for 14 dagar sida,han vog over 5 kilo.Kvifor prøver Kongeørna seg på så store bytter?
Kor gamal kan Kongeørna verte? Må vi rekne med at alle kattar er i fare fram til sommaren (pga matmangel), eller kan vi risikere at ørna alltid vil jakte på kattane?
M.M.B. (05.03.2007)
Svar:
Hei!
Kongeørn kan ta katter, hvilket også er dokumentert gjennom tidligere tilfeller. Den kan ta betydelig større byttedyr en katter også, f.eks rev og reinskalver. Det vil være individuelle variasjoner i forhold til hva kongeørnene tar, og har den fått smaken på kattene, vil den nok kunne fortsette å ta katter hvis sjansen byr seg. Når det blir vår og sommer kan den imidlertid finne flere byttedyr å jakte på, så da kan det hende at kattene får være i fred. Kongeørna kan bli godt over 20 år gammel, og den eldste kongeørna vi kjenner til, ble 25 år og 8 måneder gammel.Tore Reinsborg (05.03.2007)
Hackspett
Hej,
Vi har ett sommarhus i skärgården 10 mil söder om Stockholm som har stått oanvänt sedan i höstas. Nu har en granne rapporterat att en hackspett har hackat hål i ytterväggen. Grannen spikade för hålet men hackspetten gjorde raskt ett nytt, stort hål som även det har blivit förspikat. Virket i väggen är friskt och nymålat. Vi undrar varför fågeln gör så här och hur man kan få den att sluta. Hålet är konstigt nog inte runt utan mer fyrkantigt. Tacksam för svar!
G.K. (04.03.2007)
Svar:
At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører insekter på innsiden.
I Sverige har man funnet ut at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.
Hvis den hevder territorium vil hakkespetten forsøke å finne plasser med god klang og høy lyd. Å sette opp fuglekasser rundt om på tomten kan lokke hakkespetten til å hakke på dem, da det gir en hul og høy lyd. Når det gjelder størrelsen på kassene anbefales stærkasser (30cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.). Man kan også finne et tørrtre (evt. avbarket stamme) og sage ned og plassere i utkanten av eiendommen slik at den kan markere sitt område fra denne. Gjerne slå på en blikkplate på toppen, for å gi økt lydfrekvens.
Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77Tore Reinsborg og Frode Falkenberg (05.03.2007)
Hakkespett
Hvorfor kommer hakkespetten alltid tilbake til samme sted og hvor gammel kan en flaggspett bli?
N.N (04.03.2007)
Svar:
Hei!
Voksne spetter vil ofte være trofast til sitt territorie året rundt. Dette gjør den kort og godt fordi den finner nok næring- og har tilgang til egnede hekkeplasser innenfor territoriet. Størrelsen på sommer- og vinterterritoriene vil imidlertid kunne være forskjellig. Ungfuglene vil imidlertid spre seg ut i terrenget, og unge flaggspetter kan foreta lengre utvandringer fra en region. Basert på ringmerkingsgjenfunn er den høyeste kjente alder på en flaggspett i Europa 10 år og 9 måneder.Tore Reinsborg (05.03.2007)
svaner
hvor gamle bliver de
N.N (03.03.2007)
Svar:
Hei!
Den eldste registrerte svane i Europa som vi kjenner til, er en polsk knoppsvane som ble 22,5 år gammel.Tore Reinsborg (05.03.2007)
Fuglenes flyhastighet
Har lett på nettet etter kråkenes flyhastighet, men finner det ikke. Kan du hjelpe meg? Er det noen steder hvor flyhastigheten på de forskjellige arter er oppgitt?
B.T. (03.03.2007)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til noe nettsted som omhandler flygehastigheter for fugler. Dette er trolig fordi flygehastigheter på de fleste arter ikke er målt. Vanligvis flyr større fugler raskere enn mindre. Nedenfor er angitt gjennomsnittsverdier på flygehastighet (km/t) hos noen arter: trane 68, ringdue 61, tundragås 54, kråke 50, gråhegre 43, tårnseiler 40, gråmåke 38, stær 34 og blåmeis 29.Tore Reinsborg (05.03.2007)
fotografering av reir
Hei. Er det generelt forbudt å ta bilder av reir her til lands? Jeg har nemlig tatt et bilde av et reir, -og fått beskjed om at all slik fotografering er forbudt? Jeg var på blåbærtur, kom over et måkereir på bakken, tok et bilde, trasket videre. Det kan da ikke være ulovlig? Undrende.
N.N (03.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke forbudt å ta reirbilder. Mange tidsskrifter publiserer ikke reirbilder utover bilder som i vitenskapelig sammenheng fungerer som dokumentasjon på f.eks en sjelden art eller et områdes kvalitet for en spesiell art. Denne holdningen har de lagt seg på for ikke å oppfordre til å forstyrre fuglene unødig i hekkesesongen.Tore Reinsborg (05.03.2007)
Foring av vinterfugler
Foring av vinterfugler. Når kan man avslutte på våren?
N.N (03.03.2007)
Svar:
Hei!
Du kan godt fortsette å fôre fuglene en stund til, da mars faktisk kan være den hardeste måneden for småfuglene. Utover i april, vil fuglene begynne å spre seg ut i respektive hekketerritorier og i denne måneden kan det være naturlig å avslutte vinterfôringa.Tore Reinsborg (05.03.2007)
Fugler i taket
Vi har et relativt nytt hus hvor det er en liten lufteåpning mellom ytterpanel og overtak hele veien rundt. De siste årene har småfugl (spurv og svale) etablert reir inne på taket. Kan dette være skadelig for taket og er det noen måte å bli kvitt problemet på.
J.L. (02.03.2007)
Svar:
Hei!
Vi tror neppe du vil oppleve større skader på taket om noen par med spurv og svaler hekker der. Hvis du absolutt ikke vil ha fuglene der, må du sperre lufteåpningene med et eller annet, f.eks finmasket netting.Tore Reinsborg (05.03.2007)
Når skal jeg slutte med meisekuler om våren?
Jeg har kontor i skogen og pleier å henge ut meisekuler om vinteren. Nå har jeg hørt at jeg ikke bør gjøre det i ungetiden siden ungene ikke tåler denne maten. Når bør jeg da slutte? Snøen er borte, snøklokke og krokus blomstrer...
Har besøk av de fleste meiseartene (7-8 stk), trekryper, fuglekonge, rødstrupe, grønnfink og nøtteskrike
R. (02.03.2007)
Svar:
Hei!
Siden vi kun er i starten av mars som ofte kan være den hardeste perioden for småfuglene, vil vi anbefale deg å fortsette fôringen en stund til. Du kan gjerne forsette fôringen til slutten av april. Etter den tiden er det ikke nødvendig å fôre mer, for da vil fuglene som regel finne nok mat på naturlig vis.Tore Reinsborg (02.03.2007)
uglealder
Hvor mange år blir en ugle?
O. (28.02.2007)
Svar:
Hei!
Den høyste sikre alder på en ugle som vi kjenner til, er en hornugle som ble minst 27 år og 9 måneder gammel. Generelt oppnår de større uglene høyere alder enn de mindre, og hubroen kan trolig bli godt over 20 år gammel. De minste uglene blir nok relativt sjelden over 10 år gamle.Tore Reinsborg (01.03.2007)
Fuglefauna i Jotunheimen
Hei!
Her kommer et spørsmål fra en komponist som forbereder et musikkstykke i anledning en utendørskonsert i Jotunheimens storslåtte natur til sommeren. Jeg planlegger å innlemme sitat og fugleimitasjoner fra norske fjellfugler i musikken og lurer på om noen kan si meg hva slags fuglefauna som finnes i dette fjellområdet (evt. også i lavlandet, dvs Luster i Sogn)?
Mvh
Kyrre
N.N (28.02.2007)
Svar:
Hei!
Av flere vanlige norske fjellfugler som vil finnes i Jotunheim-området kan vi nevne følgende arter med særegne lydyttringer: lirype, fjellrype, heilo, vipe, enkeltbekkasin, gjøk, heipiplerke, blåstrupe, rødvingetrost, løvsanger, ravn, bjørkefink og lappspurv. Den arten som er lettest å imitere er nok gjøk. De med flottest og mest variert sang av disse er nok blåstrupen (har "sølvbjelle"-lignede lyder i sangen) og kanskje lappspurven. Enkeltbekkasinen (også kalt mekregauk) har en særegen mekrelyd som dannes av hurtig vibrerende stjertfjær under spillflukten. Den langt mer fåtallige dobbeltbekkasinen (som finnes i Jotunheimen) har en rekke merkelige og vanskelig beskrivbare lyder under spillet. Den har en slags kvitring/fløyting som går over i kneppende/trommende lyder og avsluttes av en vibrerende hvining; mao nesten et symfoniorkester alene. Dens spillyder høres imidlertid bare på kort hold.
På nettstedet under vil du kunne høre korte sekvenser av artene nevnt ovenfor, samt mange andre arter:
http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php
Flere gode CD-er med fuglelyder kan kjøpes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!lyobi!&rstadv=JTore Reinsborg (28.02.2007)
Mate og Meisebolle
Hallo. Jeg lurte på om du vet om selv(eller et nettsted)hvor jeg kan finne fuglematere som jeg kan lage selv?
Jeg skal lage meisebolle og lurte på, jeg har blåmeis, kjøttmeis og gråspurv på maten min og jeg har lest at blåmeis og kjøttmeis spiser havregryn, men er det sånn at hvis jeg putter havregryn i min hjemmelagde meisebolle vil andre fugler ikke spise det?Hilsen Mjøndalen
M. (27.02.2007)
Svar:
Hei!
Du kan trygt ha litt havregryn i meisebollene dine, da dette kan gjøre at du får besøk av flere arter på bollene.
På nettstedet under vil du finne tegninger på foringsautomater og foringsbrett:
http://www.hibnat.no/fugleskole/fugleforing.htm
På dette nettstedet selges diverse bøker om fugleforing, inkl. bøker om hvordan du kan lage foringsbrett og foringsautomater selv.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=800136Tore Reinsborg (28.02.2007)