Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 083 til 38 132 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
gulerle eller vintererle
hei bor på gård sør-østlandet er dette en vintererle
N.N (15.04.2013)
Svar:
Ja, dette er en vintererle hann.
Roar Solheim (15.04.2013)
måltrost
hei dette er vel en måltrost
N.N (15.04.2013)
Svar:
Ja, det er det.
Roar Solheim (15.04.2013)
Tiur og vipe
Prøver igjen da jeg bare fikk svar på 1/3 av spørsmålet mitt.
Leste i avisa idag om en mann som hadde blitt angrepet av en tiur og han hadde visstnok hadde mer enn nok med å jage den unna. Har tiur mulighet til å forsvare seg mot rovdyr? Er det noen kjente tilfeller hvor en tiur har jaget vekk et rovdyr?
Leste av viper angriper dyr opp mot storfe størrelse for å forsvare reiret sitt. Er disse forsøkene for å beskyttet reiret effektive? Klarer en vipe for eksempel å jage vekk en kråke eller skjære?
N.N (15.04.2013)
Svar:
Ja, tiur kan nok forsvare seg mot en del rovpattedyr/fugler. Viper (og mange andre fugler) klarer å jage vekk kråker og rovfugler fra sine reirområder, men de kan også bli overmannet dersom jegerne er svært pågående.
Roar Solheim (15.04.2013)
fuglekasser
Jeg har plager med katter å fuglekasser. Jeg har lest et sted om at malt cayennepepper skal holde kattene unna kassene. hvilken erfaring har dere på det? ER det andre ting som er bedre? Å Hvordan fungerer malt cayennepepper. må mann strø på hvær dag?
K.S. (15.04.2013)
Svar:
Dette rådet har jeg fått fra Reidar Mehl (nå pensjonert fra Statens helseråd), men har aldri testet det ut selv. Kan derfor dessverre ikke svare deg på hvor effektivt det er, eller om man må fornye ofte.
Roar Solheim (15.04.2013)
Kråke
Hvordan er hørselen til ei kråke? hvordan er øret bygd opp?
H. (15.04.2013)
Svar:
Dette krever for lang utredning til at vi kan besvare det her - søk i wikipedia eller ellers på nettet (dette lukter av skolelekser, og vi gjør ikke skolearbeid!).
Roar Solheim (15.04.2013)
sanglerke
hei jeg har vel rett i at dette er en sanglerke.;)
N.N (15.04.2013)
Svar:
Ja, dette er en sanglerke.
Roar Solheim (15.04.2013)
kjøttmeis
vi har netopp hengt opp en fuglekasse med kamera. og vi lurer på om det er for seint.i fjord hadde vi også en fuglekasse med kamera og da var reirbyggingen igang etter påskeferien
L.E. (15.04.2013)
Svar:
Neida, det er ikke for seint. Du kan fortsatt få meiser der, og fluesnapperne har ikke ankommet landet ennå. Lykke til!
Frode Falkenberg (15.04.2013)
Foring i hekketid.
Hei!
Fikk svar fra deg i dag at en kunne fore fuglene hele året.
Har tidligere fått opplyst av andre, at en ikke bør fore fuglene i hekketida. Foret småfuglene etter klekking i fjord sommer. Alle ungene døde i en av kassene mine. Kan foringen være årsaken til dette?
T.T. (14.04.2013)
Svar:
Vi har ingen indikasjoner på at foring av fugler forårsaker at unger dør, snarere tvert imot. Ungene kan ha omkommet av andre årsaker, f. eks. hvis en av foreldrefuglene omkommer, og den andre gir opp hele kullet.
Roar Solheim (15.04.2013)
Munk, hagesanger og gulsanger !
Har et spm utenom de vanlige her inne vil jeg tro,og jeg er ikke sikker på om dere svarer på slike spm, men men prøver allikevel jeg :O)
1. Er disse tre artene munk, hagesanger, og gulsanger sjeldne i sør-trøndelag (vikhammer)? og hvis de er, er da disse områdene vernet for evt bebyggelse ?
2.Er det påvist at en evt bebyggelse gjør slikt at de forsvinner, eller kan mennesker og slike småfugler bo "side om side" ?
Hadde blitt superglad hvis dere kunne hjelpe meg med dette, og på forhånd tusen takk. Vennlig hilsen Tonje M.
T.M. (14.04.2013)
Svar:
Jeg kjenner ikke status til de tre artene der du bor, men de er ikke sjeldne i Norge, og ingen av dem vil kunne innebære noen restriksjoner med hensyn til utbygging/bebyggelse. De kan godt leve blant bebyggelse, bare det finnes en del løvskog og kratt hvor de kan hekke.
Roar Solheim (15.04.2013)
Hvilken fugl er dette?
Bildet er tatt 26.03.2013 i barskogkanten av Mesnavannet. Det var masse fuglespor i snøen her som dette. Er det spor av orrhaneleik?
H.H. (14.04.2013)
Svar:
Ja, dette kan se ut til å være spor fra en orreleik.
Roar Solheim (15.04.2013)
kjernebiter
hei idag så jeg en fugl jeg ikke hadde sett før, så med en gang at det var kjernebiter, er den sjelden og se på foringsplassen?hurum sør-østlandet
N.N (14.04.2013)
Svar:
Kjernebiteren har økt kraftig i utbredelse de siste 30-40 år, og finnes i dag helt nord til Trøndelag og Nordland. Den er ofte nært knyttet til løvskog, og dukker helst opp på forplasser nær denne landskapstypen. Men selv der hvor fuglen hekker regelmessig kan den være sjelden å se på en bestemt forplass - det avhenger av lokal variasjon. Så på Hurum er kjernebiter en regelmessig art som bør kunne forventes, men den kan godt være sjelden som gjest på nettopp din forplass.
Roar Solheim (14.04.2013)
hva spiser knoppsvanen
hva spiser knoppsvanene
M. (07.04.2013)
Svar:
De spiser vegetasjon, mest i vann (vannplanter), men de kan også beite planter på land. Knoppsvaner tar gjerne brød og lignende hvis de blir foret av mennesker.
Roar Solheim (14.04.2013)
Kjøttmeis med svulst
De siste ukene har jeg hatt en kjøttmeis med en svulstlignende klump på fulgebrettet. Som bildet viser er klumpen/svulsten grå med en rød prikk og plassert på siden av hodet. Fuglen ser litt pjusk ut, men oppfører seg ikke uvanlig. Hva kan dette være for noe? og hva er den røde prikken midt i svulsten? Jeg har ikke sett noen andre fugler på brettet mitt med en lignende svulst, er den smittsom?
S. (11.04.2013)
Svar:
Det ser nesten ut som om svulsten sitter rundt selve øyet på fuglen. Dette er ikke uvanlig å se spesielt hos kjøttmeis, men jeg vet dessverre ikke hva slags sykdom det er. Tror ikke det er smittsomt.
Roar Solheim (14.04.2013)
Dompapen
Hvor drar dompapen om våren? Jeg har observert dompap på fjellet i påsken, men tilbake på Nesodden ser jeg ingen dompap. Er den her eller har den dratt et sted?
N.N (04.04.2013)
Svar:
Når det nærmer seg hekketid, blir dompapene ganske anonyme. De trekker seg ut i skogsterreng parvis for å hekke, og derfor ser og hører du lite til dem. Reiret ligger som regel i en tett bartrebusk.
Roar Solheim (14.04.2013)
Skjæreunger første uke i april?
Jeg ser at klekking av egg for skjærene er i perioden april/mai og at rugetiden tar om lag 17-19 dager. Kan det tenkes at skjærene kan klekke eggene vesentlig tidligere enn sist i april og sånn at det allerede nå kan være ferdig rugede egg og altså unger som skal ha mat? Har et grantre i en ende av tomta der det er et reir og livlig aktivitet, og hvor både hunn- og hannskjæra tydelig leter etter mat for så å ta med denne til reiret. Kan det være slik jeg tror, altså at egg kan være ferdig ruget allerede nå?
Hilsen May-Brith Olsen
N.N (08.04.2013)
Svar:
Det kan tenkes, selv om ikke skjærene er kjent for å starte så tidlig. De tidligste kråkefuglene er vanligvis ravnen, som kan legge egg i begynnelsen av april. Det kan også tenkes at det ikke er mat skjærene bringer til reiret, men byggematerialer. Når rugingen starter, vil en av de voksne være "borte" fordi den ligger og ruger. Hvis du om en stund bare ser en av skjærene om gangen, vet du at de sannsynligvis har egg og ruger.
Roar Solheim (14.04.2013)
Hvor sunn er egentlig butikkjøpt fuglemat for fuglene?
Jeg har kjøpt meiseboller, og synes de inneholder mye rart. Det står det inneholder biprodukter av korn, og det er heller ikke angitt hvilke fedtstoffer som er brukt. I tillegg er det tilsatt et kreftfremkallende E-stoff (E321). Hvor bra er dette egentlig for fuglene?
S. (06.04.2013)
Svar:
E-stoffer er neppe problematiske for fuglene i denne sammenheng. Det som er mer problematisk, er at en del meiseboller inneholder mat av lav kvalitet for fuglene, slik at de ikke blir spist! Siden vi mennesker ikke spiser den samme maten, er det vanskelig for oss å avsløre den dårlige kvaliteten (i motsetning til mat vi selv spiser og kan smake på), og derfor er vi som forbrukere dessverre svært lette å svindle med dårlig fuglemat. Dette skjer dessverre i betydelig omfang!
Roar Solheim (14.04.2013)
Bokfinker
Hei.
Vi har blitt invadert av bokfinker (100-200 stk eller mer...) som plutselig har slått seg ned i hagen vår. Vi har matet fuglene hele viteren men disse har nylig dukket opp. Må nevne at søen er borte nå. Er det vanlig? Har aldri før sett noe liknende. Synes det er rart at vi ikke har sett de tidligere i vinter.
P.W. (14.04.2013)
Svar:
Ja, når bokfinkene plutselig ankommer på trekk, så kan det noen dager etter ankomsten formerlig vrimle av bokfinker på enkelte forplasser, før fuglene får fordelt seg ut i skogslandskapet.
Roar Solheim (14.04.2013)
Lapp-
Hvor kommer dette ordet lapp fra i mange fuglenavn? F.eks.lappspurv, lappfiskand, lappugle m.fl. Hvorfor heter det lapp?
I.F. (14.04.2013)
Svar:
Det har sammenheng med det gamle ordet (kanskje mest svensk) for samer, nemlig lapper (ordet lappefogd er også brukt i Norge!), og ordet Lappland for de nordlige delene av både Sverige og Finland. Arter beskrevet fra denne delen av Norden fikk tidligere ofte forstavelsen lapp- i navnet, for å henspeile på regionen og at de hadde en nordlig utbredelse.
Roar Solheim (14.04.2013)
Skjære
Vi så en hvit skjære i dag sammen med en normalfarget skjære.Den hvite hadde litt svartfarge på hodet og under halen.Ellers var den helhvit.Finnes det albinoskjærer.
N.N (14.04.2013)
Svar:
Det gjør det kanskje, men dette er ikke en albino fugl. Hos mange fugler hender det at enkelte individer har en genfeil som gjør at fjærene ikke tar opp farge når de vokser ut. Disse kan bli helt eller delvis hvite, med noen normalfargede fjær og noen hvite fjær. vi har fått observasjoner og bilder av slike skjærer, bl. a. fra Ålesund.
Roar Solheim (14.04.2013)
Gråspurv
Når jeg vokste opp, på 60 og 70 tallet var det flust med gråspurv. Jeg husker store flokker rundt husveggen. Nå har jeg foret hagefugl på helårsbasis i mange år, og gråspurv har blitt en sjeldenhet. Pilfinken er derimot tilstede i rikelig monn. Er det noen forklaring på hva som har skjedd med gråspurven? Jeg bor i Nes på Romerike i Akershus.
P. (14.04.2013)
Svar:
Nei, dessverre - vi har ingen enkelt forklaring på denne endringen, annet enn at det kanskje har sammenheng med at det er færre husdyr rundt omkring i bygde-Norge. Gråspurvene ser ut til å trives godt der det er husdyrdrift, men dette forklarer ikke en nedgang inne i byer.
Roar Solheim (14.04.2013)
Hvilken fugl?
Traff på disse 12. april 2013 ved Alvøen i Bergen. de holdt til bed et ferskvann. Har ikke sett lignende.
H.M. (14.04.2013)
Svar:
Dette er moskusender - rømte tamfugler.
Roar Solheim (14.04.2013)
Ørn?
Jeg observerte en fugl over Stavanger tidligere i dag. Den var minst tre ganger så stor som en måke (det var en god del måker samlet rundt den), helt mørk i fargen, med hvite vingespisser, og ganske brede og runde vinger. Jeg har søkt opp det meste av rovfugler i Norge og synes egentlig ingen av se ser ut som den jeg så, selv om den første tanken som slo meg var at det var en ørn av et slag. Det hvite under vingene så ut til å gå i en rett linje tvers over siste 1/3 av vingene, og helt ut til vingetuppene. Ellers var det ingen markeringer. Hva kan det ha vært?
N.N (09.04.2013)
Svar:
Din beskrivelse stemmer ikke med noen fugler som er så store som du angir, så det er svært vanskelig å si hva det er du kan ha sett, dessverre.
Roar Solheim (14.04.2013)
svartmeis 122 m.o.h
Hei i dag så jeg noe jeg alldri hadde sett før jeg trur det er en svartmeis det er det første året jeg har sett den. er det uvanlig her i den høyden, i så fall så er det ikke helt vanligt siden jeg alldri har sett den før bor på sør-østlandet
N.N (06.04.2013)
Svar:
Svartmeisen er vanlig der det er barskog, særlig granskog, over det meste av sør-Norge, men det er ikke alltid du får den som brettgjest. Hvis du bor langt unna granskog/grantrær, så kan dette være et sjeldent forplassbesøk.
Roar Solheim (14.04.2013)
Juvenil Sjøorre?
I min bok ligner dette mest på tegningen av en juvenil sjøorre ut fra nebbformen, kinnflekk og hvitt felt ved nebbroten. Syns nebbet virker mer gult/luysere enn hva som er tegnet inn for denne, der ligner den mer på slik den er tegnet på 1. vinter. Til gjengjeld ser jeg ikke noe hvitt vingefelt. Vet lite om slikt, og det kan være noe helt annet for alt jeg vet, men kan det være en overgangsform mellom juvenil og 1. vinter? Hvor lenge er de "juvenile"?
O. (06.04.2013)
Svar:
Fugler er gjerne juvenile når de er i sin første ungfugldrakt, og inntil neste drakt (som enten er en ung mellomdrakt, eller den endelige voksne drakta). Hos sjøorre som ligger på vannet, er ikke alltid det hvite vingefeltet (som er armsvingfjærene) synlig. Dette ser også for meg ut til å være en sjøorre, men jeg kan ikke si om det er en ungfugl eller en hunn - til det har jeg for liten feltkunnskap om arten.
Roar Solheim (14.04.2013)
hvordan finne din make
jeg lurer på hvordan fugler ser forskjeld mellom andre fugler å deres make. jeg sliter noen ganger å se forskjeld mellom arter. spesielt på hunfugl. fks stokkand hun kontra stjertand hun
I.F. (05.04.2013)
Svar:
Fuglene har ikke bare forskjellig utseende, de har også ulik oppførsel og lyd fra art til art. Alt dette gjør at fuglene lett klarer å kjenne sin egen art fra en nærstående art. Hos enkelte fugler kan ungene preges på andre arter hvis et egg blir lagt i feil reir (skjer av og til hos andefugler og hønsefugler). Da kan en hann oppfatte hunner av samme art som sin fostermor som "riktig" partner. Dette forårsaker en del hybrider.
Roar Solheim (14.04.2013)
Kanadagjess
Hei, jeg husker fra min barndom at det fantes massevis med kanadagjess i Oslo. Men de siste årene har jeg ikke sett ett eneste eksemplar. Har disse forsvunnet fra Norge, eller bare flyttet en annen plass i landet? Eller er det kanskje bare jeg som titter på helt feil plass?
A. (05.04.2013)
Svar:
Det er fremdeles kanadagjess rundt omkring i Norge. Kanadagåsa er en innført art, og den er egentlig uønsket i faunaen her i Europa (den er nord-amerikansk). I Oslo-området kan det hende at man har forsøkt å redusere bestanden, fordi kanadagjessene kunne være plagsomme både for andre fuglearter, og for mennesker (mye og store ekskrementer på gress- og parkområder).
Roar Solheim (14.04.2013)
Dompapen
Hei.
Jeg har observert dompapen over flere dager. For meg ser det ut som dompapen kommer på matstasjonen i gjevne mellomrom gjennom dagen, mellom 06-09, 11-14, og 16-20. De er ikke å se før og etter soloppgang. Er det slik at også dompaper (fugler) har en døgnrytme sammenlignet med oss mennesker?
N.N (04.04.2013)
Svar:
Mange fugler kan komme til forplasser i korte perioder gjennom dagen, nettopp slik du har observert, men de har ikke noen lik døgnrytme med mennesker. Grunnen til at opptredenen varierer, er vanskelig å si, og det er ikke likt fra forplass til forplass. Hvis f. eks. en hauk har fløyet forbi på jakt, kan aktiviteten synke en stund før fuglene våger seg tilbake på forplassen.
Roar Solheim (14.04.2013)
Stær i vinterland.
Ser at stæren leter etter mat på bakken under fuglemateren,
hva skal jeg mate stære med?
Vi hadde et gåsepar her til ut i februar.
Kunne det være forsøk på overvintring?
Vi hadde grønne enger til langt ut i februar.
Legger ved et mørketidsbilde som bevis.
F. (06.04.2013)
Svar:
Stæren kan du fore med meiseboller, finhakkede brød- og kakesmuler, og overmoden frukt (halve epler eller pærer). Vanskelig å si hva som fikk gjessene til å være hos deg så lenge.
Roar Solheim (14.04.2013)
Stær
jeg har en tårnseiler kasse, som er 30 cm lang. Har ikke fylt i noe flis og gras. Tror du det er en sjanse åf å en stær i den? For hvis jeg får det trenger jeg jo ikke å fylle flis når det er et reir der fra før.
N.N (06.04.2013)
Svar:
Stæren bygger reir selv i kassene. Men hvis du gjerne vil ha tårnseiler, er det lurt å fylle i litt sandblandet flis i bunnen (2-3 cm). Det er ikke til hinder for at stæren kan bygge reir der først dersom den vil. Men hvis stæren ikke kommer, har tårnseileren klar bane for å hekke. Den bør ikke bare ha en flat kassebunn til å verpe på.
Roar Solheim (14.04.2013)
Spurv flyr på vinduet
I fag har det vert to spurver som gjentatte ganger flyr på vinduet med vilje.
Det virker som at de prøver å komme seg inn. De sitter på en ledning rett utenfor vinduet, stuper i glasset og flyr opp igjen. Slik har dem holdt på i over en time. Hvorfor gjør de slik?
V.S. (07.04.2013)
Svar:
Trolig fordi de ser speilbilde av seg selv i vinduet, og forsøker å jage bort en "rival".
Roar Solheim (14.04.2013)
Usikker på hva slags fugl på fuglebrettet
Vi oppdaget i ettermiddag en fugl vi ikke før har sett på fugebrettet. Etter en titt i fugleboka, kunne den minne litt på en Sitronirisk. Nå står det imidlertid i fugleboka (Fugleguiden fra 1991) at denne arten aldri er påtruffet i Norge. Etter et google bildesøk på "Serinus citrinella" (fant dette navnet i Store Norske), dukker det opp bilder som ikke er så ulike fuglen "vår". Hva slags fugl er dette, egentlig? Jeg rakk å ta et par bilder til av den. Bilde tatt i dag i Rælingen i Akershus.
R. (11.04.2013)
Svar:
Dette er en grønnfink hann, en vanlig brettgjest i Norge.
Roar Solheim (14.04.2013)
Fugle spekk
Skal man koke, steke eller skal det være rått?
J. (08.04.2013)
Svar:
Spekk henges ut rått til fugler. Matfett kan smeltes i gryte på svak varme, og blandes med frø og nøtter eller rosiner, før det helles i bollestore kopper/esker for størkning til hjemmelagede meiseboller.
Roar Solheim (14.04.2013)
Tjeld
Heia her fra Karlebotn, innerst i Varangerfjorden...du, tjelden va ikke kommet i går kveld...i fjor va den her den 4 april, å samme dato året før...men i alle fall, flyg dæm nordover "fjæraveien" ? altså langs kysten ? dæm krysse vel ikke landet fra vest t oss i øst ? mvh anita wille, karlebotn....53 år ;)
N.N (08.04.2013)
Svar:
Mange trekkfugler er senere i år enn vanlig, på grunn av den kalde våren i hele nord-Europa. Jeg kjenner ikke tjeldens trekkveier i detalj, men antar at de fleste nok følger kysten, selv om tjeld kan dukke opp så langt inn i landet som f. eks. ved Mjøsa.
Roar Solheim (14.04.2013)
Formasjoner
Hva er det som gjør at noen fugler som flyr i veldig store grupper/flokker klarer å følge etter hverandre nesten helt synkront? Kommuniserer de med hverandre på et vis, eller er det litt på instinkt at de flyr som de gjør?
A. (09.04.2013)
Svar:
Fugler flyr i flokker som beskyttelse mor falker og hauker som kan jakte på dem. Hver fugl holder bare øye med bevegelsene til de aller nærmeste andre fuglene, men de reagerer lynkjapt dersom en nabo vender, og dermed ser det ut som om fuglene på mystisk vis er kontrollert nærmest som med fjernstyring.
Roar Solheim (14.04.2013)
Stær-Kasser
Stær-kassene er på frøya i sør-trøndelag! :)
H.P. (10.04.2013)
Svar:
Artig at fuglene dukket opp så tidlig så langt mot nord.
Roar Solheim (14.04.2013)
Skjæra hakker på vindu
Hei, lurer på hvorfor disse skjærene kommer og hakker på vinduene støtt? Har de ikke noe annet å gjøre?? Det finnes ikke noe tilgrising med mat rundt huset her heller.
Det samme skjedde vår/sommer i fjor og nå ser det at de er tilbake igjen. Spørsmålet er hva kan vi gjøre for å forhindre at disse irriterende skjærene vekker oss etter soloppgang??
I fjor hang vi opp cd-plater rundt hele huset.. Det hjalp litt, men ikke akkurat dekorativt da. Har du noen andre råd??
Å hvorfor går de ikke til naboene??
Kanskje vi bør satse på fugleskremsel i år ;) hehe.
M. (14.04.2013)
Svar:
Dessverre, slike problemer med fugler er det ofte svært vanskelig å finne gode løsninger på, kanskje helst fordi vi ikke vet hvorfor fuglene gjør det de holder på med når de, slik du nevner, hakker på vinduene på ett bestemt hus. Det er ingen som har systematisk forsøkt å finne gode løsninger på slike typer av problemer, og derfor blir vi dessverre svar skyldige.
Roar Solheim (14.04.2013)
Fuglekasser i europa.
Vi i Norge er glade i å sette opp fuglekasser. hvordan er det i resten av norden å i europa?
K.S. (12.04.2013)
Svar:
Fuglekasser er vanlige mange steder i Europa, og i nord-Amerika. Har nettopp besøkt Extremadura i Spania, og der henger det oppe kasser for tårnfalk og kaie på masse el-stolper i slettelandet. Disse var svært populære. I Israel har man satt opp mer enn 1200 kasser for tårnfalk og tårnugle i Jordandalen, i et forsøk på å bruke disse fuglene som musejegere i stedet for at bøndene skal sprøyte. Dette er faktisk gjort på tvers av grensene, både i selve Israel og i Jordan.
Roar Solheim (14.04.2013)
Spettmeis
Jeg mener å ha lest meg til at spettmeisen foretrekker en tunnel-inngang til kassen , men at det også skal være ukjent for fugleeksperter . Jeg har gjort forsøk på to kasser med en inngang på ca 7 cm uten at det har ført til bosetting , i et område som ellers i året er godt "befolket" av nettopp spettmeis . Derimot har jeg opplevd at Svart-hvit har brukt en av de to kasser med tunnelåpning . Har jeg utført et unyttig stykke arbeid med denne tunnelen ?
Hilsen Per .
N.N (14.04.2013)
Svar:
Det var morsomt! Jeg har nemlig oppdaget det samme selv! Og dette er IKKE beskrevet noen steder. Jeg satte opp en del spurveuglekasser med tykk front for 3-4 år siden, og spettmeisene var veldig interesserte i å benytte akkurat disse kassene, så jeg tror dette stemmer. Har derfor laget et sett med småfuglkasser nå i vår, hvor halvparten har dobbel fronttykkelse, og halvparten vanlig bordtykkelse, 3,2 cm åpning. Skal sjekke om meiser og fluesnapper også har preferanse for slike tunnel-åpninger. For småfugl er dette heller ikke gjort før.
Roar Solheim (14.04.2013)
Spurv brun med hvit stjert?
I dag 09.45 hopper denne fuglen ute her o plucker sand. Den var sammen med en vanlig gulspurv.
I.M.G. (14.04.2013)
Svar:
Bilde mangler, så det er ikke mulig å vurdere hva du har sett.
Roar Solheim (14.04.2013)
Perleugle vs Kattugle
Hengde opp ei kasse i fjord sommer, 60cm høg og 10cm oppning og med videoutstyr. Siste 3 vekene har det våre bra med aktivitet rundt buret, som heng 100m frå huset i furuskog. Både kattugle og perleugle syng på natta. For 3 dagersiden var det plutselig 1 egg der! :) Men... ikkje fleir egg då eg sjekka i dag... og ingen som ruger. Kan det være perleugla som har lagt egget... og så har kattugla jaga den mindre perlugla vekk? Hørte perleugla synge i natt og...
PS Videokameraet står ikkje på.. anna enn når eg koblar på straumen til kameraet frå huset mit.
P.M. (14.04.2013)
Svar:
Uglene legger gjerne noen egg før de starter å ruge, så du må bare vente og se. Selvfølgelig KAN det ha skjedd en lokal katastrofe dersom hunnfuglen som har lagt egget er omkommet (påkjørt eller tatt av hauk eller annen ugle - det hender av og til), men helst tror jeg ugla vil fortsette og legge egg. Det kan gå to dager mellom hvert egg.
Roar Solheim (14.04.2013)
Plassering av fuglekasser
Bur på ei lita høgde i Bergensområdet. Ein klynge med hus med løvskog innimellom. Utanfor boligområdet er det eit granskogsfelt med litt meir løvskog som "buffer" mot boligområdet. Har plassert ut 18-19 fuglekasser no i vår. Dei næraste verkar meisene å vere interessert i allereie. Disse to står ope plassert og er lette å få sjå på nokså lang avstand når ein er klar over kvar dei er (grønfarga). Dei fleste endre er plassert i nokså tett løvskog/løvkratt, der det er mykje verre å få auge på dei gjennom greinene. Eg ser for meg at området bør halde store mengder insekt når det vert tid for det. Spørsmålet vert då om meisene i det heile kjem til å finne kassene. Er dei såpass dyktige i leitinga etter reirplass at dei vil finne alle mulige reirplassar når dei søker over eit område med til dels tett vegetasjon? Er og litt redd for kva som skjer når det kjem blad på trea/krattet. Kanskje det vert endå verre å finne kassene til kull nummer to skal plasserast?
Ein del av disse kassene ligg eit 2-300 meter frå foringsplassen vår der vi har rikeleg av både blåmeis og kjøtmeis. Vil dette gje bra trafikk av hekkarar til kasseområdet?
H. (14.04.2013)
Svar:
Du behøver ikke å bekymre deg over at fuglene skal finne kassene - de er eksperter i å finne reirhull, så det går nok bra. Det kan godt hende at hekkende meiser kan komme og benytte forplassen din under hekkingen, spesielt hvis det blir kaldt og mye regn kan dette være en stor hjelp for fuglene, for da kan de slite med å finne nok insekter og larver både til seg selv og ungene.
Roar Solheim (14.04.2013)
Måke
Fotograferte denne måken i Byparken i Bergen i dag, og lurte på hva den lange nebbspissen kan komme av?
T. (05.04.2013)
Svar:
Dette er en nebbdeformasjon som man av og til kan se hos flere ulike arter (meiser, skjære m. fl.). Jeg vet dessverre ikke hva den kommer av, og om fuglen kan bli normalt utseende med alderen. Hvis ikke nebbet kan slipes ned gjennom bruk, kan det være at nebbformen hindrer den i å få tak i tilstrekkelig med mat, og da vil den til slutt sulte ihjel.
Roar Solheim (14.04.2013)
Spurvehauk
Vært så heldig å få en Spurvehauk som hyppig gjest rundt foringsplassen.Selvfølgelig ikke noe hygglig den dreper andre fugler men sånn er nå naturens gang.Spørsmålet mitt er hvor mye "spiser"en spurvehauk iløpet av en uke fks?Tar den flere fugler hver dag,eller greier den seg en uke på en
Svarttrost fks?Den hadde tydlig tatt en av trostene her da det lå masse sorte fjør under plommetreet.Ikke sett den akkurat når den spiser andre,men sett den i treet å i lav glideflukt over plenen.
J.G. (06.04.2013)
Svar:
Jeg vet ikke sikkert hvor mye en spurvehauk må spise hver dag, men en trostestor fugl er nok tilstrekkelig, kanskje mer enn nok. I ungeperioden må den jakte adskillig flere for å holde liv i både hunnen og ungene når de vokser.
Roar Solheim (14.04.2013)
Kan styrelsen av borettslaget forby fugleføring?
Hei!
Jeg har to fuglematere mellom to borettslaghus som er flittig besøkt av småfugler og skjerver. I går besøkte naboen meg og sade at jeg skal få en skriftlig varsel fra styrelsen og at jeg må slutte å mate fugler. Det står i regler følgende: "Mating av fugler og eventuelt andre dyr, og matreseter som etterlates utendørs, kan trekke rotter og mus tul husene". Det finnes faktisk ikke direkt forbud om fugleføring. Kan styrelsen bestemme å forby fugleføring og hvad betyr det akkurat nu når det er så kaldt. Jeg bor i Trondheim.
H.A. (07.04.2013)
Svar:
Vanskelig å si, men i slike borettslag må man heller forsøke å komme til en enighet. Forsøk å fore bare med meiseboller og fett eller halve kokosnøtter, og ikke frø, da blir det nesten ikke noe søl på bakken, og argumentet med mus og rotter kan man da se bort i fra.
Roar Solheim (14.04.2013)
rovfugl?
Hei, jeg bor på Bekkelaget å sitter å ser i kikkerten vestover(utover oslofjorden),så ser jeg langt borte 7 fugler
ganske store , men det er langt borte så det er vansklig å si hvor store de er. Men de ligger bare å flyter å sirkler rundt å blir mer og mer borte. De hadde store vinger uten noe særlig knekk på, og en bred ganske kort stjert og kort nakke. Er det mulig å kunne si noe om hva slags fugler dette kan være, ut i fra disse opplysningene.
J.H. (09.04.2013)
Svar:
Dessverre, nei. Men det KAN ha vært traner på trekk - de sirkler på oppvinder akkurat slik rovfuglene gjør, og de kommer på denne tiden.
Roar Solheim (14.04.2013)
våren 2013
hvor er det blitt av stær og andre trekkfugler i år er deforhindret av kulden her og i norauropa?
I.Ø. (08.04.2013)
Svar:
Ja, både stær og andre trekkfugler fra Nord-Europa har nok blitt holdt tilbake på grunn av den kalde våren i år. Men de kommer nok, forhåpentligvis.
Roar Solheim (14.04.2013)
Musvåk?
Hei, kan dere se om dette er en musvåk? Ikke noe godt bilde, dessverre...
L. (09.04.2013)
Svar:
Ikke godt å si, men det kan se ut som at musvåk er riktig tolkning her.
Roar Solheim (14.04.2013)
Ravn!
Like ved der jeg bor er det ett høyg berg! jeg var der forje uke! å da var det ingen ravne rede! Så var jeg der i dag, å da har ravna bygget rede! På 7 dager! det må jeg si va ganske fort! :-) det lå ravn der i fjor også, men i høst ble redet revet ned av storm! Jeg var tillome oppi redet, men det var ingen egg enda! men d var sau-ull. Og det blir sikkert ikke lenge før d blir egg!
H.P. (11.04.2013)
Svar:
Ja, det var kjapt. Ravnen legger egg tidlig, og kan ligge og ruge allerede i begynnelsen av april, så kanskje disse hadde det travelt?
Roar Solheim (14.04.2013)
HAUKUGLEÅR?
Er vi inne i et haukugleår? Jeg 65 år og har kunn observert haukugla 2 ganger fram til for en måneds tid siden. På den siste måneden har jeg observert haukugla hele 4 ganger. Alle obs. i Huldreheimen. På div. nettsteder ser jeg stadig folk som har observert denne fuglen som jeg trodde var svært sjeldent skue..
A.H. (09.04.2013)
Svar:
Flott bilde! Ja, det har vært en markant invasjon av haukugle i Sør-Norge i hele vinter, og nå hekker de nok flere steder.
Roar Solheim (14.04.2013)
Fugl med fjær på hode
Registrert 2 fugler på jomfruland 12.04.13. De er i høyde med en due, men slankere. Den er hvit på brystet, og vingene, fjærene er sorte og noe brunspettet. De har noe på hodet som kan være fjær, de er ca. 10 cm høye men strålignende. Veldig vakre fugler!
B.L. (12.04.2013)
Svar:
Se tidligere svar, ikke så mye klokere, dessverre.
Roar Solheim (14.04.2013)