Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 053 til 38 102 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Ringmerke
Hei. Fant rester av en død fugl og en ring etter merking. Er det noe sted jeg kan melde fra om dette?
A.G. (17.04.2013)
Svar:
Ja, gå inn på hjemmesidene til Stavanger Museum, og finn kontaktinformasjon der til Ringmerkingssentralen. Dit kan du sende informasjonen.
Roar Solheim (17.04.2013)
RINGTROST
Vi har i går observert ringtrost i hagen for første gang siden vi kom til Nesbru.
Den står som en ganske vanlig for våre trakter men stort sett har det vært svarttrost og gråtrost som har holdt ut gjennom vinteren. Er der flere observasjoner av ringtrost i vårt område ?
M.M. (17.04.2013)
Svar:
Det kan nok ikke jeg svare deg på, dessverre. Men du kan sjekke artsobservasjoner på nettsidene til Artsdatabanken og se om det er rapportert ringtrost nær deg.
Roar Solheim (17.04.2013)
trekk fugl
hvilken trekkfugl flyr lengs
A. (17.04.2013)
Svar:
Kanskje rødnebbterne, som flyr helt fra Arktis til Antarktis og tilbake igjen i løpet av et år.
Roar Solheim (17.04.2013)
Hvilken Kråkefugl
Tror ikke mitt første spørsmål ble sendt. Ved Skansen stasjon i Ila er det noen store bartrær hvor det nå oppholder seg noen kråkefugler og de har også muligens bygget reir der. Jeg tror det er kornkråke, men er usikker. På det bildet som jeg sendte i sted var spørsmålet om dette var ei Svartkråke.
F.N. (17.04.2013)
Svar:
Dette ser for meg mest ut til å være en kornkråke. Kornkråka hekker i kolonier, vanlige kråker (inkludert svartkråke) hekker enkeltvis i par.
Roar Solheim (17.04.2013)
Måkeskrik
Hvilken frekvens har lyden av måkeskrik? Vi skal kjøpe vinduer som skal skjerme oss for denne intense lyden.
J.D. (16.04.2013)
Svar:
Det vet jeg ikke, og jeg tror ikke frekvens-opplysningen er det du trenger å vite. Hvis du vil bruke vinduer for å skjerme ute lyd, må du trolig velge trelags vinduer. Det er hva de bruker i studiorommene på NRK i Oslo for å hindre inntrenging av støy under opptak.
Roar Solheim (16.04.2013)
Stær med pigmentfeil??? Eller??
Hei jeg bor på sørlandet nærmere bestemt utenfor Risør. Så i dag tidlig var det masse stær på plenen ned mot vannet, koselig å ikke unormalt det :-) Har lest litt om stær med pigmentfeil og trodde det var det jeg så da det dukket opp en helt lik stær med samme bevegelsesmønster og størrelse "kroppsform". Rakk ikke å ta bilde dessverre. Da jeg så litt nærmere var det faktisk 2 stk og da begynte jeg å lure...?? Den ene var mer brun i fjærdrakten med en ca 2 cm hvit krage under halsen/på brystet. Den andre var sort med nøyaktig samme kragen. To stk med samme pigmentfeil den ene så ut som en hunnfugl og den andre hann?? Tilfeldighet eller??
R.Z. (16.04.2013)
Svar:
Det spørs om du ikke har hatt to ringtroster på besøk mellom stærene. Sjekk bilder av denne arten.
Roar Solheim (16.04.2013)
Ta vekk fuglemater.
Hei!
Vi har en fuglemater på terrassen vår som vi har hatt i hele vinter. Nå ønsker vi å ta den vekk pga at det har tiltrukket seg et par duer og vi ønsker ikke å ha de på terrassen vår. Kan man bare ta vekk en fuglemater uten at det "skader" fuglene?
N.N (16.04.2013)
Svar:
Ja, det kan du trygt gjøre. Fuglene finner raskt andre forplasser, og nå som våren er godt i gang, har de heller ikke problemer med å finne mer naturlig mat.
Roar Solheim (16.04.2013)
Grågås!
Fant en gås med 4 egg i går! :-) frøya!
H.P. (16.04.2013)
Svar:
Artig! Da er i alle fall våren godt i gang i midt-Norge!
Roar Solheim (16.04.2013)
Kongeørn?
Jeg har gjort flere observasjoner av denne ørnen i kystlandskapet i Sunnhordland. Kan det være kongeørn? eller havørn? Er det mulig å se det ut fra dette mobil tlf bildet? Det hadde vært artig å vite! På forhånd takk.
A.B. (16.04.2013)
Svar:
Dette bildet er ikke lett å tolke ut. Vingeformen kan minne om både kongeørn og havørn synes jeg, men stjerten er såpass lang at den har mest likhet med kongeørn. Samtidig stikker hodet og halsen langt ut, noe som er mest typisk for havørn. Likevel tror jeg helst dette er en kongeørn. Andre med mer ørneerfaring enn meg kan kanskje si dette sikrere.
Roar Solheim (16.04.2013)
Storspove
Hei, som fersk fuglekikker er vaderne nytt bekjentskap for meg. Mye Vipe og Tjeld her omkring nå, men kom over denne også. Med det nedoverbøyde nebbet er det bare småspove og storspove som står igjen så vidt jeg se. Uten erfaring på området så virker det på meg som om nebblengen tilsier Storspove. Er det riktig, og er det annet jeg kan se det på?
N.N (15.04.2013)
Svar:
Dette er ganske riktig en storspove. Nebbet hos voksne sstorspover er riktignok lengre enn hos småspover, men dette er ikke alltid lett å se. Småspove har noen mørke striper på langs på hodet, over øynene. Dette mangler storspovene.
Roar Solheim (15.04.2013)
Spørsmål:
er dette en svarthalespove? tatt i kjosbukta kr.sand s
H.T. (15.04.2013)
Svar:
Ja, det er det. Artig observasjon.
Roar Solheim (15.04.2013)
ringtrost
hei er det sjeldent å se en ringtrost 122 m.o.h sør-østlandet (hurum) har lest at den ikke lever på det område PS:er det noe galt med nebbet til denne fuglen så litt krokete ut har den vanskligheter med og finne matt hvis det fortseter å vokse sånn.?
N.N (15.04.2013)
Svar:
Ringtrosten hekker i øvre del av fjellskogen og over tregrensa, men opptret i lavlandet under trekket. Da hender det at en kan se dem, men de er ofte ganske sky. Nebbet til denne fuglen er helt normalt.
Roar Solheim (15.04.2013)
gulerle eller vintererle
hei bor på gård sør-østlandet er dette en vintererle
N.N (15.04.2013)
Svar:
Ja, dette er en vintererle hann.
Roar Solheim (15.04.2013)
måltrost
hei dette er vel en måltrost
N.N (15.04.2013)
Svar:
Ja, det er det.
Roar Solheim (15.04.2013)
Tiur og vipe
Prøver igjen da jeg bare fikk svar på 1/3 av spørsmålet mitt.
Leste i avisa idag om en mann som hadde blitt angrepet av en tiur og han hadde visstnok hadde mer enn nok med å jage den unna. Har tiur mulighet til å forsvare seg mot rovdyr? Er det noen kjente tilfeller hvor en tiur har jaget vekk et rovdyr?
Leste av viper angriper dyr opp mot storfe størrelse for å forsvare reiret sitt. Er disse forsøkene for å beskyttet reiret effektive? Klarer en vipe for eksempel å jage vekk en kråke eller skjære?
N.N (15.04.2013)
Svar:
Ja, tiur kan nok forsvare seg mot en del rovpattedyr/fugler. Viper (og mange andre fugler) klarer å jage vekk kråker og rovfugler fra sine reirområder, men de kan også bli overmannet dersom jegerne er svært pågående.
Roar Solheim (15.04.2013)
fuglekasser
Jeg har plager med katter å fuglekasser. Jeg har lest et sted om at malt cayennepepper skal holde kattene unna kassene. hvilken erfaring har dere på det? ER det andre ting som er bedre? Å Hvordan fungerer malt cayennepepper. må mann strø på hvær dag?
K.S. (15.04.2013)
Svar:
Dette rådet har jeg fått fra Reidar Mehl (nå pensjonert fra Statens helseråd), men har aldri testet det ut selv. Kan derfor dessverre ikke svare deg på hvor effektivt det er, eller om man må fornye ofte.
Roar Solheim (15.04.2013)
Kråke
Hvordan er hørselen til ei kråke? hvordan er øret bygd opp?
H. (15.04.2013)
Svar:
Dette krever for lang utredning til at vi kan besvare det her - søk i wikipedia eller ellers på nettet (dette lukter av skolelekser, og vi gjør ikke skolearbeid!).
Roar Solheim (15.04.2013)
sanglerke
hei jeg har vel rett i at dette er en sanglerke.;)
N.N (15.04.2013)
Svar:
Ja, dette er en sanglerke.
Roar Solheim (15.04.2013)
kjøttmeis
vi har netopp hengt opp en fuglekasse med kamera. og vi lurer på om det er for seint.i fjord hadde vi også en fuglekasse med kamera og da var reirbyggingen igang etter påskeferien
L.E. (15.04.2013)
Svar:
Neida, det er ikke for seint. Du kan fortsatt få meiser der, og fluesnapperne har ikke ankommet landet ennå. Lykke til!
Frode Falkenberg (15.04.2013)
Foring i hekketid.
Hei!
Fikk svar fra deg i dag at en kunne fore fuglene hele året.
Har tidligere fått opplyst av andre, at en ikke bør fore fuglene i hekketida. Foret småfuglene etter klekking i fjord sommer. Alle ungene døde i en av kassene mine. Kan foringen være årsaken til dette?
T.T. (14.04.2013)
Svar:
Vi har ingen indikasjoner på at foring av fugler forårsaker at unger dør, snarere tvert imot. Ungene kan ha omkommet av andre årsaker, f. eks. hvis en av foreldrefuglene omkommer, og den andre gir opp hele kullet.
Roar Solheim (15.04.2013)
Munk, hagesanger og gulsanger !
Har et spm utenom de vanlige her inne vil jeg tro,og jeg er ikke sikker på om dere svarer på slike spm, men men prøver allikevel jeg :O)
1. Er disse tre artene munk, hagesanger, og gulsanger sjeldne i sør-trøndelag (vikhammer)? og hvis de er, er da disse områdene vernet for evt bebyggelse ?
2.Er det påvist at en evt bebyggelse gjør slikt at de forsvinner, eller kan mennesker og slike småfugler bo "side om side" ?
Hadde blitt superglad hvis dere kunne hjelpe meg med dette, og på forhånd tusen takk. Vennlig hilsen Tonje M.
T.M. (14.04.2013)
Svar:
Jeg kjenner ikke status til de tre artene der du bor, men de er ikke sjeldne i Norge, og ingen av dem vil kunne innebære noen restriksjoner med hensyn til utbygging/bebyggelse. De kan godt leve blant bebyggelse, bare det finnes en del løvskog og kratt hvor de kan hekke.
Roar Solheim (15.04.2013)
Hvilken fugl er dette?
Bildet er tatt 26.03.2013 i barskogkanten av Mesnavannet. Det var masse fuglespor i snøen her som dette. Er det spor av orrhaneleik?
H.H. (14.04.2013)
Svar:
Ja, dette kan se ut til å være spor fra en orreleik.
Roar Solheim (15.04.2013)
kjernebiter
hei idag så jeg en fugl jeg ikke hadde sett før, så med en gang at det var kjernebiter, er den sjelden og se på foringsplassen?hurum sør-østlandet
N.N (14.04.2013)
Svar:
Kjernebiteren har økt kraftig i utbredelse de siste 30-40 år, og finnes i dag helt nord til Trøndelag og Nordland. Den er ofte nært knyttet til løvskog, og dukker helst opp på forplasser nær denne landskapstypen. Men selv der hvor fuglen hekker regelmessig kan den være sjelden å se på en bestemt forplass - det avhenger av lokal variasjon. Så på Hurum er kjernebiter en regelmessig art som bør kunne forventes, men den kan godt være sjelden som gjest på nettopp din forplass.
Roar Solheim (14.04.2013)
hva spiser knoppsvanen
hva spiser knoppsvanene
M. (07.04.2013)
Svar:
De spiser vegetasjon, mest i vann (vannplanter), men de kan også beite planter på land. Knoppsvaner tar gjerne brød og lignende hvis de blir foret av mennesker.
Roar Solheim (14.04.2013)
Kjøttmeis med svulst
De siste ukene har jeg hatt en kjøttmeis med en svulstlignende klump på fulgebrettet. Som bildet viser er klumpen/svulsten grå med en rød prikk og plassert på siden av hodet. Fuglen ser litt pjusk ut, men oppfører seg ikke uvanlig. Hva kan dette være for noe? og hva er den røde prikken midt i svulsten? Jeg har ikke sett noen andre fugler på brettet mitt med en lignende svulst, er den smittsom?
S. (11.04.2013)
Svar:
Det ser nesten ut som om svulsten sitter rundt selve øyet på fuglen. Dette er ikke uvanlig å se spesielt hos kjøttmeis, men jeg vet dessverre ikke hva slags sykdom det er. Tror ikke det er smittsomt.
Roar Solheim (14.04.2013)
Dompapen
Hvor drar dompapen om våren? Jeg har observert dompap på fjellet i påsken, men tilbake på Nesodden ser jeg ingen dompap. Er den her eller har den dratt et sted?
N.N (04.04.2013)
Svar:
Når det nærmer seg hekketid, blir dompapene ganske anonyme. De trekker seg ut i skogsterreng parvis for å hekke, og derfor ser og hører du lite til dem. Reiret ligger som regel i en tett bartrebusk.
Roar Solheim (14.04.2013)
Skjæreunger første uke i april?
Jeg ser at klekking av egg for skjærene er i perioden april/mai og at rugetiden tar om lag 17-19 dager. Kan det tenkes at skjærene kan klekke eggene vesentlig tidligere enn sist i april og sånn at det allerede nå kan være ferdig rugede egg og altså unger som skal ha mat? Har et grantre i en ende av tomta der det er et reir og livlig aktivitet, og hvor både hunn- og hannskjæra tydelig leter etter mat for så å ta med denne til reiret. Kan det være slik jeg tror, altså at egg kan være ferdig ruget allerede nå?
Hilsen May-Brith Olsen
N.N (08.04.2013)
Svar:
Det kan tenkes, selv om ikke skjærene er kjent for å starte så tidlig. De tidligste kråkefuglene er vanligvis ravnen, som kan legge egg i begynnelsen av april. Det kan også tenkes at det ikke er mat skjærene bringer til reiret, men byggematerialer. Når rugingen starter, vil en av de voksne være "borte" fordi den ligger og ruger. Hvis du om en stund bare ser en av skjærene om gangen, vet du at de sannsynligvis har egg og ruger.
Roar Solheim (14.04.2013)
Hvor sunn er egentlig butikkjøpt fuglemat for fuglene?
Jeg har kjøpt meiseboller, og synes de inneholder mye rart. Det står det inneholder biprodukter av korn, og det er heller ikke angitt hvilke fedtstoffer som er brukt. I tillegg er det tilsatt et kreftfremkallende E-stoff (E321). Hvor bra er dette egentlig for fuglene?
S. (06.04.2013)
Svar:
E-stoffer er neppe problematiske for fuglene i denne sammenheng. Det som er mer problematisk, er at en del meiseboller inneholder mat av lav kvalitet for fuglene, slik at de ikke blir spist! Siden vi mennesker ikke spiser den samme maten, er det vanskelig for oss å avsløre den dårlige kvaliteten (i motsetning til mat vi selv spiser og kan smake på), og derfor er vi som forbrukere dessverre svært lette å svindle med dårlig fuglemat. Dette skjer dessverre i betydelig omfang!
Roar Solheim (14.04.2013)
Bokfinker
Hei.
Vi har blitt invadert av bokfinker (100-200 stk eller mer...) som plutselig har slått seg ned i hagen vår. Vi har matet fuglene hele viteren men disse har nylig dukket opp. Må nevne at søen er borte nå. Er det vanlig? Har aldri før sett noe liknende. Synes det er rart at vi ikke har sett de tidligere i vinter.
P.W. (14.04.2013)
Svar:
Ja, når bokfinkene plutselig ankommer på trekk, så kan det noen dager etter ankomsten formerlig vrimle av bokfinker på enkelte forplasser, før fuglene får fordelt seg ut i skogslandskapet.
Roar Solheim (14.04.2013)
Lapp-
Hvor kommer dette ordet lapp fra i mange fuglenavn? F.eks.lappspurv, lappfiskand, lappugle m.fl. Hvorfor heter det lapp?
I.F. (14.04.2013)
Svar:
Det har sammenheng med det gamle ordet (kanskje mest svensk) for samer, nemlig lapper (ordet lappefogd er også brukt i Norge!), og ordet Lappland for de nordlige delene av både Sverige og Finland. Arter beskrevet fra denne delen av Norden fikk tidligere ofte forstavelsen lapp- i navnet, for å henspeile på regionen og at de hadde en nordlig utbredelse.
Roar Solheim (14.04.2013)
Skjære
Vi så en hvit skjære i dag sammen med en normalfarget skjære.Den hvite hadde litt svartfarge på hodet og under halen.Ellers var den helhvit.Finnes det albinoskjærer.
N.N (14.04.2013)
Svar:
Det gjør det kanskje, men dette er ikke en albino fugl. Hos mange fugler hender det at enkelte individer har en genfeil som gjør at fjærene ikke tar opp farge når de vokser ut. Disse kan bli helt eller delvis hvite, med noen normalfargede fjær og noen hvite fjær. vi har fått observasjoner og bilder av slike skjærer, bl. a. fra Ålesund.
Roar Solheim (14.04.2013)
Gråspurv
Når jeg vokste opp, på 60 og 70 tallet var det flust med gråspurv. Jeg husker store flokker rundt husveggen. Nå har jeg foret hagefugl på helårsbasis i mange år, og gråspurv har blitt en sjeldenhet. Pilfinken er derimot tilstede i rikelig monn. Er det noen forklaring på hva som har skjedd med gråspurven? Jeg bor i Nes på Romerike i Akershus.
P. (14.04.2013)
Svar:
Nei, dessverre - vi har ingen enkelt forklaring på denne endringen, annet enn at det kanskje har sammenheng med at det er færre husdyr rundt omkring i bygde-Norge. Gråspurvene ser ut til å trives godt der det er husdyrdrift, men dette forklarer ikke en nedgang inne i byer.
Roar Solheim (14.04.2013)
Hvilken fugl?
Traff på disse 12. april 2013 ved Alvøen i Bergen. de holdt til bed et ferskvann. Har ikke sett lignende.
H.M. (14.04.2013)
Svar:
Dette er moskusender - rømte tamfugler.
Roar Solheim (14.04.2013)
Ørn?
Jeg observerte en fugl over Stavanger tidligere i dag. Den var minst tre ganger så stor som en måke (det var en god del måker samlet rundt den), helt mørk i fargen, med hvite vingespisser, og ganske brede og runde vinger. Jeg har søkt opp det meste av rovfugler i Norge og synes egentlig ingen av se ser ut som den jeg så, selv om den første tanken som slo meg var at det var en ørn av et slag. Det hvite under vingene så ut til å gå i en rett linje tvers over siste 1/3 av vingene, og helt ut til vingetuppene. Ellers var det ingen markeringer. Hva kan det ha vært?
N.N (09.04.2013)
Svar:
Din beskrivelse stemmer ikke med noen fugler som er så store som du angir, så det er svært vanskelig å si hva det er du kan ha sett, dessverre.
Roar Solheim (14.04.2013)
svartmeis 122 m.o.h
Hei i dag så jeg noe jeg alldri hadde sett før jeg trur det er en svartmeis det er det første året jeg har sett den. er det uvanlig her i den høyden, i så fall så er det ikke helt vanligt siden jeg alldri har sett den før bor på sør-østlandet
N.N (06.04.2013)
Svar:
Svartmeisen er vanlig der det er barskog, særlig granskog, over det meste av sør-Norge, men det er ikke alltid du får den som brettgjest. Hvis du bor langt unna granskog/grantrær, så kan dette være et sjeldent forplassbesøk.
Roar Solheim (14.04.2013)
Juvenil Sjøorre?
I min bok ligner dette mest på tegningen av en juvenil sjøorre ut fra nebbformen, kinnflekk og hvitt felt ved nebbroten. Syns nebbet virker mer gult/luysere enn hva som er tegnet inn for denne, der ligner den mer på slik den er tegnet på 1. vinter. Til gjengjeld ser jeg ikke noe hvitt vingefelt. Vet lite om slikt, og det kan være noe helt annet for alt jeg vet, men kan det være en overgangsform mellom juvenil og 1. vinter? Hvor lenge er de "juvenile"?
O. (06.04.2013)
Svar:
Fugler er gjerne juvenile når de er i sin første ungfugldrakt, og inntil neste drakt (som enten er en ung mellomdrakt, eller den endelige voksne drakta). Hos sjøorre som ligger på vannet, er ikke alltid det hvite vingefeltet (som er armsvingfjærene) synlig. Dette ser også for meg ut til å være en sjøorre, men jeg kan ikke si om det er en ungfugl eller en hunn - til det har jeg for liten feltkunnskap om arten.
Roar Solheim (14.04.2013)
hvordan finne din make
jeg lurer på hvordan fugler ser forskjeld mellom andre fugler å deres make. jeg sliter noen ganger å se forskjeld mellom arter. spesielt på hunfugl. fks stokkand hun kontra stjertand hun
I.F. (05.04.2013)
Svar:
Fuglene har ikke bare forskjellig utseende, de har også ulik oppførsel og lyd fra art til art. Alt dette gjør at fuglene lett klarer å kjenne sin egen art fra en nærstående art. Hos enkelte fugler kan ungene preges på andre arter hvis et egg blir lagt i feil reir (skjer av og til hos andefugler og hønsefugler). Da kan en hann oppfatte hunner av samme art som sin fostermor som "riktig" partner. Dette forårsaker en del hybrider.
Roar Solheim (14.04.2013)
Kanadagjess
Hei, jeg husker fra min barndom at det fantes massevis med kanadagjess i Oslo. Men de siste årene har jeg ikke sett ett eneste eksemplar. Har disse forsvunnet fra Norge, eller bare flyttet en annen plass i landet? Eller er det kanskje bare jeg som titter på helt feil plass?
A. (05.04.2013)
Svar:
Det er fremdeles kanadagjess rundt omkring i Norge. Kanadagåsa er en innført art, og den er egentlig uønsket i faunaen her i Europa (den er nord-amerikansk). I Oslo-området kan det hende at man har forsøkt å redusere bestanden, fordi kanadagjessene kunne være plagsomme både for andre fuglearter, og for mennesker (mye og store ekskrementer på gress- og parkområder).
Roar Solheim (14.04.2013)
Dompapen
Hei.
Jeg har observert dompapen over flere dager. For meg ser det ut som dompapen kommer på matstasjonen i gjevne mellomrom gjennom dagen, mellom 06-09, 11-14, og 16-20. De er ikke å se før og etter soloppgang. Er det slik at også dompaper (fugler) har en døgnrytme sammenlignet med oss mennesker?
N.N (04.04.2013)
Svar:
Mange fugler kan komme til forplasser i korte perioder gjennom dagen, nettopp slik du har observert, men de har ikke noen lik døgnrytme med mennesker. Grunnen til at opptredenen varierer, er vanskelig å si, og det er ikke likt fra forplass til forplass. Hvis f. eks. en hauk har fløyet forbi på jakt, kan aktiviteten synke en stund før fuglene våger seg tilbake på forplassen.
Roar Solheim (14.04.2013)
Stær i vinterland.
Ser at stæren leter etter mat på bakken under fuglemateren,
hva skal jeg mate stære med?
Vi hadde et gåsepar her til ut i februar.
Kunne det være forsøk på overvintring?
Vi hadde grønne enger til langt ut i februar.
Legger ved et mørketidsbilde som bevis.
F. (06.04.2013)
Svar:
Stæren kan du fore med meiseboller, finhakkede brød- og kakesmuler, og overmoden frukt (halve epler eller pærer). Vanskelig å si hva som fikk gjessene til å være hos deg så lenge.
Roar Solheim (14.04.2013)
Stær
jeg har en tårnseiler kasse, som er 30 cm lang. Har ikke fylt i noe flis og gras. Tror du det er en sjanse åf å en stær i den? For hvis jeg får det trenger jeg jo ikke å fylle flis når det er et reir der fra før.
N.N (06.04.2013)
Svar:
Stæren bygger reir selv i kassene. Men hvis du gjerne vil ha tårnseiler, er det lurt å fylle i litt sandblandet flis i bunnen (2-3 cm). Det er ikke til hinder for at stæren kan bygge reir der først dersom den vil. Men hvis stæren ikke kommer, har tårnseileren klar bane for å hekke. Den bør ikke bare ha en flat kassebunn til å verpe på.
Roar Solheim (14.04.2013)
Spurv flyr på vinduet
I fag har det vert to spurver som gjentatte ganger flyr på vinduet med vilje.
Det virker som at de prøver å komme seg inn. De sitter på en ledning rett utenfor vinduet, stuper i glasset og flyr opp igjen. Slik har dem holdt på i over en time. Hvorfor gjør de slik?
V.S. (07.04.2013)
Svar:
Trolig fordi de ser speilbilde av seg selv i vinduet, og forsøker å jage bort en "rival".
Roar Solheim (14.04.2013)
Usikker på hva slags fugl på fuglebrettet
Vi oppdaget i ettermiddag en fugl vi ikke før har sett på fugebrettet. Etter en titt i fugleboka, kunne den minne litt på en Sitronirisk. Nå står det imidlertid i fugleboka (Fugleguiden fra 1991) at denne arten aldri er påtruffet i Norge. Etter et google bildesøk på "Serinus citrinella" (fant dette navnet i Store Norske), dukker det opp bilder som ikke er så ulike fuglen "vår". Hva slags fugl er dette, egentlig? Jeg rakk å ta et par bilder til av den. Bilde tatt i dag i Rælingen i Akershus.
R. (11.04.2013)
Svar:
Dette er en grønnfink hann, en vanlig brettgjest i Norge.
Roar Solheim (14.04.2013)
Fugle spekk
Skal man koke, steke eller skal det være rått?
J. (08.04.2013)
Svar:
Spekk henges ut rått til fugler. Matfett kan smeltes i gryte på svak varme, og blandes med frø og nøtter eller rosiner, før det helles i bollestore kopper/esker for størkning til hjemmelagede meiseboller.
Roar Solheim (14.04.2013)
Tjeld
Heia her fra Karlebotn, innerst i Varangerfjorden...du, tjelden va ikke kommet i går kveld...i fjor va den her den 4 april, å samme dato året før...men i alle fall, flyg dæm nordover "fjæraveien" ? altså langs kysten ? dæm krysse vel ikke landet fra vest t oss i øst ? mvh anita wille, karlebotn....53 år ;)
N.N (08.04.2013)
Svar:
Mange trekkfugler er senere i år enn vanlig, på grunn av den kalde våren i hele nord-Europa. Jeg kjenner ikke tjeldens trekkveier i detalj, men antar at de fleste nok følger kysten, selv om tjeld kan dukke opp så langt inn i landet som f. eks. ved Mjøsa.
Roar Solheim (14.04.2013)
Formasjoner
Hva er det som gjør at noen fugler som flyr i veldig store grupper/flokker klarer å følge etter hverandre nesten helt synkront? Kommuniserer de med hverandre på et vis, eller er det litt på instinkt at de flyr som de gjør?
A. (09.04.2013)
Svar:
Fugler flyr i flokker som beskyttelse mor falker og hauker som kan jakte på dem. Hver fugl holder bare øye med bevegelsene til de aller nærmeste andre fuglene, men de reagerer lynkjapt dersom en nabo vender, og dermed ser det ut som om fuglene på mystisk vis er kontrollert nærmest som med fjernstyring.
Roar Solheim (14.04.2013)
Stær-Kasser
Stær-kassene er på frøya i sør-trøndelag! :)
H.P. (10.04.2013)
Svar:
Artig at fuglene dukket opp så tidlig så langt mot nord.
Roar Solheim (14.04.2013)
Skjæra hakker på vindu
Hei, lurer på hvorfor disse skjærene kommer og hakker på vinduene støtt? Har de ikke noe annet å gjøre?? Det finnes ikke noe tilgrising med mat rundt huset her heller.
Det samme skjedde vår/sommer i fjor og nå ser det at de er tilbake igjen. Spørsmålet er hva kan vi gjøre for å forhindre at disse irriterende skjærene vekker oss etter soloppgang??
I fjor hang vi opp cd-plater rundt hele huset.. Det hjalp litt, men ikke akkurat dekorativt da. Har du noen andre råd??
Å hvorfor går de ikke til naboene??
Kanskje vi bør satse på fugleskremsel i år ;) hehe.
M. (14.04.2013)
Svar:
Dessverre, slike problemer med fugler er det ofte svært vanskelig å finne gode løsninger på, kanskje helst fordi vi ikke vet hvorfor fuglene gjør det de holder på med når de, slik du nevner, hakker på vinduene på ett bestemt hus. Det er ingen som har systematisk forsøkt å finne gode løsninger på slike typer av problemer, og derfor blir vi dessverre svar skyldige.
Roar Solheim (14.04.2013)
Fuglekasser i europa.
Vi i Norge er glade i å sette opp fuglekasser. hvordan er det i resten av norden å i europa?
K.S. (12.04.2013)
Svar:
Fuglekasser er vanlige mange steder i Europa, og i nord-Amerika. Har nettopp besøkt Extremadura i Spania, og der henger det oppe kasser for tårnfalk og kaie på masse el-stolper i slettelandet. Disse var svært populære. I Israel har man satt opp mer enn 1200 kasser for tårnfalk og tårnugle i Jordandalen, i et forsøk på å bruke disse fuglene som musejegere i stedet for at bøndene skal sprøyte. Dette er faktisk gjort på tvers av grensene, både i selve Israel og i Jordan.
Roar Solheim (14.04.2013)
Spettmeis
Jeg mener å ha lest meg til at spettmeisen foretrekker en tunnel-inngang til kassen , men at det også skal være ukjent for fugleeksperter . Jeg har gjort forsøk på to kasser med en inngang på ca 7 cm uten at det har ført til bosetting , i et område som ellers i året er godt "befolket" av nettopp spettmeis . Derimot har jeg opplevd at Svart-hvit har brukt en av de to kasser med tunnelåpning . Har jeg utført et unyttig stykke arbeid med denne tunnelen ?
Hilsen Per .
N.N (14.04.2013)
Svar:
Det var morsomt! Jeg har nemlig oppdaget det samme selv! Og dette er IKKE beskrevet noen steder. Jeg satte opp en del spurveuglekasser med tykk front for 3-4 år siden, og spettmeisene var veldig interesserte i å benytte akkurat disse kassene, så jeg tror dette stemmer. Har derfor laget et sett med småfuglkasser nå i vår, hvor halvparten har dobbel fronttykkelse, og halvparten vanlig bordtykkelse, 3,2 cm åpning. Skal sjekke om meiser og fluesnapper også har preferanse for slike tunnel-åpninger. For småfugl er dette heller ikke gjort før.
Roar Solheim (14.04.2013)