Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 825 til 48 874 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Fågellokal
Hej,
Jag är en Svensk som tänker besöka Tromsö i maj.
Fins det några fågellokaler där man kan se Lunnefågel
i närheten
L.H. (27.03.2007)
Svar:
Hei!
De nærmeste lundekoloniene til Tromsø by er Sør-Fugløy og Nord-Fugløy som ligger på kysten noen mil nord for byen. Disse må man ha båt-transport for å nå.Tore Reinsborg (28.03.2007)
stær
retunerar stæren til den same plassen den vaks opp på og kor mange prosent av ungene overlever det fyrste leveåret? TAKK PÅ FØREHAND:o)
N.N (26.03.2007)
Svar:
Hei!
Unge stærer vil spre seg og vender sannsynligvis ikke tilbake til det eksakte sted de ble utklekt. Overlevende voksenfugler vender ofte tilbake til den samme hekkeplassen som året før. I et britisk studie var dødeligheten 48% det første leveåret fra 1. august (overlevelse blir da 52%). Merk at her er dødeligheten fram til utflyging ikke regnet med. For stærer som hekker i Norge (trekker lengre) vil nok overlevelsen være noe lavere.Tore Reinsborg (27.03.2007)
FUGLEINFLUENSA
Korleis kan man sjå(syntomer) om ei høna har fått fugleinfluensa?
N.N (25.03.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mange spørsmål og svar vedrørende fugleinfluensa:
http://www.vetinst.no/inet_no/index.asp?strurl=1002698iTore Reinsborg (26.03.2007)
Kortnebbgås
Går det an og se kortnebbgås i Rogaland???????????????????????
S. (24.03.2007)
Svar:
Hei!
I vinterhalvåret kan det være småflokker av kortnebbgås som overvintrer på Jæren, men Rogaland er ikke en regelmessig rasteplass for arten under trekket. Trekket går hovedsaklig øst for Rogaland, over Østlandet og opp til Trøndelag hvor de raster tallrikt vår og høst.Tore Reinsborg (26.03.2007)
Ukjent fugl
I dag morges så jeg to små fugler rett utenfor vinduet som jeg aldri har sett før. Ikke fant jeg de i min fuglebok heller. De hadde helt hvitt hode og bryst. Ryggen (vingene) var brun og sort. Kan du hjelpe meg med hva dette er?
K.H. (24.03.2007)
Svar:
Hei!
Nå for tiden er vi midt i trekkperioden for snøspurven, og det kan tenkes at du har sett en slik. På nettstedet under kan du se bilde av en snøspurv:
http://fugler.net/fn.asp?nowpage=bilder&MODE=DETALJ&utnr=0&BildeID=95Tore Reinsborg (26.03.2007)
ER IKKE DETTE SKADELIG FOR FUGLEN ?
Jeg leser i " VÅR FUGLEFAUNA " nr. 2 2006 Nytt fra NOF.
om " Forekomst som forventet" og ser bilde av den stakkars
Dverggåsa med påmontert satellittsender og ringmerket.
Er ikke dette vondt og skadelig for fuglen?
M.S. (14.03.2007)
Svar:
Merking av fugl med satelittsendere er en viktig metode for å kartlegge artens trekkrute. For dverggåsa har dette vært kanskje det viktigste hjelpemiddelet for å redde de siste gjessene som finnes i Skandinavia. Senderen festes med et spesielt bånd rundt halsen og kroppen på fuglen. Det gjør ikke vondt, men fuglen synes sikkert ikke det er behagelig til å begynne med. Trolig vender de seg til en slik sender omtrent som vi vender oss til å ha på et armbåndsur. Det faktum at fuglene lever i flere år, og forplanter seg og får unger selv om de har en slik sender på seg, tyder på at utstyret ikke er altfor plagsomt. Men fordi det er et inngrep i dyrenes liv, så bør man alltid vurdere nøye viktigheten av bruk av slikt utstyr før det anvendes.
Roar Solheim (26.03.2007)
Daud fugl i skogen
20 oppglødde elevar på Askøy fann ein daud fugl i skogen i veke 11. Fuglen låg på bakken i ope terreng, hadde nokre sår kring nakken, men ellers ingen skade. ca. 30 cm, grå/brunspetta fjørdrakt, langt og rett nebb, litt lange bein. Området vi fann fuglen i er nokså fuktig med mykje myr. Kan det vere ei rugde? Vi tok bilete av fuglen. Kan du foreslå sider med bilete av fugl - så kan vi samanlike?
4. (23.03.2007)
Svar:
Send gjerne inn bildet til fuglevennen@miljolare.no, så skal vi bestemme den til art.
Frode Falkenberg (23.03.2007)
Spørsmål:
Hva pumper blodet ut i lungearteriene?
N.N (23.03.2007)
Svar:
Hei!
Hos alle fugler og pattedyr er det hjertet som er motoren som pumper blodet gjennom lungearteriene.Tore Reinsborg (23.03.2007)
kogeørn
det er blitt meg fortalt at en kongeørn klarer seg med ca 50 gram pr dag,er det mulig? det ble sagt i et tv program
N.N (22.03.2007)
Svar:
Hei!
Over noen dager kan den nok klare seg med et begrenset næringsinntak, men på lengre sikt må det daglige næringsinntaket være høyere. I et skotsk studie, var estimert daglig næringsinntak 230 g pr fugl.Tore Reinsborg (23.03.2007)
stær
7km fra her eg bur er det stære og det har det vore i nokre veker, men her er det ikkje tegn til den.Den var her i fjor, veit du koffor den ikkje er her enda?
N.N (22.03.2007)
Svar:
Hei!
En del stær overvintrer i Norge, og det kan være overvintrende stær du har sett tidligere. Disse kan nå ha beveget seg mot de områdene de skal hekke. Etterhvert vil sannsynligvis de fuglene som skal hekke i nærområdet ditt dukke opp, men i starten gjør de ofte bare kortere besøk til hekkeplassene (særlig morgen og kveld). Når reirbyggingstida kommer (litt for tidlig for det enda), vil de kunne observeres mer regelmessig.Tore Reinsborg (23.03.2007)
Hvitkinngås
Finnes det hvitkinngjess på Jæren???
S. (22.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvitkinngåsa hekker ikke på Jæren, men den kan sees stort sett fåtallig om vinteren. I trekktidene vår og høst kan av og til større flokker sees i det de trekker forbi mot nord eller sør.Tore Reinsborg (23.03.2007)
Problemer med svaler
Hei, jeg har en gammel låve i Telemark og venter nå snart at svalene kommer for å innta låven. Det er imidlertid et stort problem for de "skitner" til alt i låven og har faktisk ødelagt flere ting som oppbevares der. Jeg lurer da på om det er en enkel måte til å slippe dem i låven, er det noe jeg kan sette ut eller skremme dem med?
D. (22.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du ikke vil ha svalene på låven vil det beste være å tette alle hull som de kommer inn gjennom. Videre må låvedøra være lukket hele tiden. Dette må da gjøres før svalene ankommer og starter reirbygging.Tore Reinsborg (23.03.2007)
Fugl med fjærtopp på hodet
Hei.
Gikk forbi et jorde idag og fant en morsom fugl. Var på størrelse og form ca som en due. Den var hvit , svart og kanksje litt rødt. Hadde en morsom svart topp på hodet. Lenger borte var det flere artsfreder. Har ikke sett denne fuglen tidligere... og ble veldig nysgjrrig.
M. (21.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er meget sannsynlig at du har sett en vipe. Denne arten er blant de få som har topp på hodet. Den har et rødbrunt felt under stjerten. På nettstedet under kan du se et bilde av en vipe:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=219Tore Reinsborg (21.03.2007)
Hei!
nor blir en bjørn kjønnsmoden........
S. (21.03.2007)
Svar:
Hei!
Den "norske" brunbjørnen blir kjønnsmoden i 3,5-6 års-alderen.Tore Reinsborg (21.03.2007)
Rens av fuglekasse
Hei
jeg har vært rundt å renset fuglekassene vi har rundt på golfbanen og lurer på om man skal rense uglekassene vær vår også eller om de kommer tilbake om de ikke er renset?
N. (21.03.2007)
Svar:
Hei!
Du kan godt rense uglekassene også, men den beste tiden å gjøre dette på er om høsten eller tidlig på vinteren. Gamle byttedyrrester kan da med fordel fjernes, og man kan erstatte et evt. lag med sagflis i bunnen med ny og ren sagflis. Nå kan det være for sent, da uglene alt kan ha lagt egg i kassene.Tore Reinsborg (21.03.2007)
fugler
hvordan er hørselen til fuglene???
M. (20.03.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (21.03.2007)
Spørsmål:
hva spiser edderkopp
N.N (20.03.2007)
Svar:
Hei!
Edderkopper spiser hovedsakelig fluer og andre insekter. Du kan lese mer om edderkopper på nettstedet under:
http://no.wikipedia.org/wiki/EdderkopperTore Reinsborg (20.03.2007)
spesielle fuglefjær
Vi gikk tur med barnebarna på Solastranda for ei uke siden, og fant et par spesielle fjær i sanda, skyllet i land. De er nesten svarte med to hvite prikker helt ytterst, og lysner innover mot skaftet. Inner- og ytterfane er omtrent like brede. Fjærene er 4 og 9 cm lange.Både vi gamle og de små lurer så på hva slags fugl som har de karakteristiske hvite prikkene - finner dem ikke i fuglebøkene våre.
U.L. (19.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilken art fjærene kommer fra. Dette fordi flere arter kan ha lignende fjærfarger. I og med at de er funnet ved sjøen, kan det åpne muligheten for at fjærene kan komme fra en alkefugl (alke eller lomvi). Hvis du har digital-kamera kan du ta et bilde hvor fjærene i sin helhet vises på så nært hold som mulig og sende bildene til: fuglevennen@birdlife.no. Da blir det forhåpentligvis lettere for oss å finne ut av dette.Tore Reinsborg (20.03.2007)
dyr
Hvor lang tid tar det før ulike dyr er kjønnsmodene?
M. (19.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er stor variasjon fra dyreart til dyreart hvor lang tid det tar før de blir kjønnsmodne. Hos noen arter pattedyr tar det mange år, men mange arter spurvefugler blir kjønnsmodne allerede etter ett år.Tore Reinsborg (19.03.2007)
Keiserpingvin
Kor gamal blir ein keiserpingvin - gjennomsnitt og maksimalt?
A.G. (18.03.2007)
Svar:
Hei!
Pingvinene tilhører en fugleorden som lever relativt lenge. Keiserpingvinene f.eks blir vanligvis ca 20 år, men noen keiserpingviner har oppnådd en alder på over 40 år.Tore Reinsborg (19.03.2007)
Liker ikke å bli klappet
Jeg har en nokså tamm undulat på 4 måneder. Han sitter på hånden, og fingeren, kommer på fingeren når jeg lokker på han, ved å si navnet hans. Jeg får han inn i buret uten vansker. Og vi har ofte lange og hyggelige samtaler (vi skjønner ikke hverandre men han er interisert og "snakker tilbake". Men det er en ting han ikke liker og det er at jeg klapper han på hodet eller ryggen. Og hvis jeg skal klappe han på brystet hopper han bare opp på fingeren min!
Når jeg prøver å klappe han er på kvelden når han skal legge seg, da kommer han med advarende lyder og biter meg løst. Og han blir sur. Er det sånn at undulater ikke liker å bli klappet?? Eller går det ann å få dem til å like det, uten at de blir sure??
Jeg vil venligst ha svar så fort som mulig.
PS: hvis du ikke kan svare så vennligst gi meg beskjed om det er noen andre jeg kan spørre.
F. (17.03.2007)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om undulater, vil vi tipse deg om nettstedet under. Her blir det svart på ulike spørsmål om kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.Tore Reinsborg (19.03.2007)
Artsbestemmelse
Kan jeg sende inn ett bilde på e-post å få svar på vilken art jeg har bilde av?
T.B. (16.03.2007)
Svar:
Hei!
Du kan sende bilder på e-post til fuglevennen@birdlife.no, og så vil du forhåpentligvis få svar på hvilken art du har tatt bilde av.Tore Reinsborg (16.03.2007)
Adferdsdata
Lurte på om noen vet om det finnes en slags database/internettside/hjemmeside eller noe liknende (artikler etc) som inneholder adferdsdata for sjøfugl? For eksempel, typiske flytider, dykke/matsøktider, svømmetider osv..
Mvh Jørgen
N.N (15.03.2007)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til noen nettsider som kun inneholder slik detaljisk informasjon som du etterspør. Det finnes imidlertid en del publikasjoner om forskjellige adferdsmønstre hos sjøfugl. Norsk institutt for naturforvaltning og Polarinstituttet jobber/forsker bl.a. med sjøfugl, og et tips kan være å sjekke nettstedene deres for informasjon. Under er oppført en lenke til en artikkel om sjøfugl:
http://www.imr.no/barentshavet/hva_lever_der/sjofuglTore Reinsborg (15.03.2007)
Mating?
Har foret 20 spurv,og 10 duer i hele vinter
Er det greit å slutte nå som snøen har gått?
B.H. (15.03.2007)
Svar:
Hei!
Du kan godt fortsette å fôre fuglene en stund til, da det fortsatt kan komme perioder med snøvær. Mars faktisk kan være den hardeste måneden for småfuglene enkelte vintre. Utover i april, vil fuglene begynne å spre seg ut i respektive hekketerritorier og i denne måneden kan det være naturlig å avslutte vinterfôringa.Tore Reinsborg (15.03.2007)
vadefugl
Jeg så en fugl idag som stod helt stille like ved et skogstjern( med myr rundt) i Fyllingsdalen, Bergen. Den var høy (ca. opptil 50 cm), hadde et langt rett oransje nebb, slank, hadde hvite og grå fjær i felter og et helt svart felt som gikk nedover langs siden (som en strek). Hvilken fugl er dette, og er den sjelden på disse kanter?
N.N (14.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at du kan ha sett en gråhegre. På nettstedene under kan du se bilde av en gråhegre og lese mer om den. Gråhegra er vanlig utbredt som hekkefugl på Vestlandet.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=52Tore Reinsborg (15.03.2007)
Kan fulger se lys utenfor det spektrum mennesket kan se?
Jeg lurer på om fugler kan se inn i infrarødt- og ultrafiolett spektrum. Mener å ha hørt at fugler kan se ultrafiolett, men er nå interessert i å finne ut om de kan se infrarødt også. Dette fordi jeg ønsker å plassere et kamera i en fuglekasse, og benytte infrarød belysning.
Jeg trenger også å vite "hvor langt" (i nanometer) fuglene evt kan se infrarødt lys, slik at jeg vet hva slags illuminasjon jeg skal velge.
D. (14.03.2007)
Svar:
Hei!
De fleste fuglene ser trolig den samme fargeskalaen som oss. I tillegg har i hvertfall en del arter i motsetning til mennesket evnen til å se ultrafiolett lys. Dette gjør at fuglene kan oppleve fargen på f.eks. en artsfrende, anderledes enn oss. Vi kjenner ikke til at fugler kan se i det infrarøde området. Noen krypdyr (slanger), som er den dyregruppen fuglene har utviklet seg fra, kan imidlertid se i det infrarøde området. Noen ugler kan ha dårligere fargesyn enn andre fugler. Dette fordi de har en større andel celler som er følsomme for lys (staver) enn fargefølsomme celler (tapper). Dette er en tilpasning til jakt i dårlig lys hvor fargesyn er mindre viktig. Det er mao. større andel staver som gjør at nattaktive fugler ser bedre enn mennesker i mørket.Tore Reinsborg (15.03.2007)
Fuglehørsel generellt - og duenes hørsel spesifikkt
Hei
Jeg så mye naturprogram når jeg var mindre, og husker spesifikt en faktapåstand om at byduer har ekstremt god hørsel. De skal vist i et bymiljø kunne skille ut lyden av et riskorn som treffer brostein på en gitt distanse, så vidt jeg husker over en kilometer.
Denne egenskapen skal være et resultat av evolusjon, som følge av menneskelig bruk av ris i bryllup gjennom århundrer.
Jeg lurer på om dette stemmer.
mvh/
Tom
N.N (14.03.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, men at en due skal kunne høre lyden av et riskorn som treffer brustein på over en kilometer blir nok i alt for drøyeste laget. Fugler generelt og duer spesielt har en evne til å lære hvor mat kan finnes, og i forbindelse med bryllup og bruk av riskorn i den forbindelse, er nok koblingen bryllup-riskorn-duer et resultat av at duer ser/evt lærer at mat er på gang enn at de har utviklet egenskapen ved hjelp av hørsel og en evolusjons-prosess rundt dette.Tore Reinsborg (14.03.2007)
kari?
hei, er ei jente som har hatt en stor diskusjon på hvilken av fuglene kråke og skjur som blir kalt for kari?... ER nesten sikker på at det er kråke, men hadde bare vert gøy å få det bekreftet. Takk på forhånd
I.E.O. (14.03.2007)
Svar:
Hei!
Etter det vi kjenner til, er kari brukt kun som et lokalnavn på kråke. Spesielt i Troms og Nordland har dette lokalnavnet blitt brukt.Tore Reinsborg (14.03.2007)
Tamsystemet hos hund å sau
Tarmsystemet til en hund er mellom 2,0 og 5,7 meter langt, mens sauen har et tarmsystem som er mellom 22,0 og 43,0 meter langt. Kan du forklare meg den enorme forskjellen?
E.V. (13.03.2007)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (14.03.2007)
Fuglers hørsel
Hei!
Jeg er en gutt som går i 7. klasse, og har fått i oppgave å skrive litt om fuglers hørsel. Kan jeg få litt informasjon som ikke er alt for vanskelig?
På forhånd takk!
A. (13.03.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (14.03.2007)
fugler
hører fuglene godt
A.M. (13.03.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel. Uglene kan f.eks. pga ørenes plassering og oppbygging fange opp de minste lyder fra sine byttedyr. En lappugle kan ved hjelp av hørselen oppdage en smågnager under et lag med en halv meter snø!Tore Reinsborg (14.03.2007)
syk fugel
vi har en syk gulspurv som klarer ikke å stå på bena så den må sette seg og støtte seg til halen han fløy rart og
kan den være full??
A.M. (13.03.2007)
Svar:
Hei!
Enkelte fuglearter (f.eks sidensvans) som spiser bær som har gjæret kan bli alkohol-påvirket, men vi har ikke hørt om at gulspurver har blitt det. Gulspurven spiser ikke bær og frukt som er de næringsobjektene som lettest kan gjære. Det er mer trolig at den har nedsatt funksjonsevne pga andre forhold. Den kan f.eks. ha blitt utsatt for et rovfugl-angrep, flydd på noe eller den kan ha fått salmonella.Tore Reinsborg (14.03.2007)
Salmonella
Finnes det en behandling for salmonella som villfuglene får?.
H.F. (13.03.2007)
Svar:
Hei!
Ville fugler vil ikke bli behandlet for salmonella. Antallet fugler som får denne sykdommen er såpass høyt, at det er utenkelig å iverksette eventuelle behandlingstiltak.Tore Reinsborg (13.03.2007)
fuglers mage
hva er navnet på fuglenes mage og hvilke oppgave har ver av dem?
C. (12.03.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (12.03.2007)
Havørn
Hvor vanlig er det med havørn på Sørlandet? For to år siden observerte vi en havørn ved hytta vår nær Lyngør. Det samme skjedde ifjor. Er havørn begynt å hekke her nede eller er det bare streiffugl. Min 86 år gamle mor sier at havørn ikke var uvanlig å se på Risørkanten da hun var ung.
A.J. (12.03.2007)
Svar:
Hei!
Havørna har i de senere år utvidet sitt utbredelsesområde sørover i landet, og hekker nå i hvertfall i Rogaland og Vest-Agder. Trolig også i Aust-Agder og Telemark. Det er følgelig ikke utenkelig at de kan hekke i nærheten av hytta deres.Tore Reinsborg (12.03.2007)
Fuglekasse
Hei,
hvor kan jeg få kjøpt fuglekasser i plast?
N.N (12.03.2007)
Svar:
Hei!
Fuglekasser i plast selges ikke etter det vi kjenner til. Plastkasser er ikke særlig egnet som kassemateriale i og med at det rett og slett vil bli for varmt i dem i solskinn. Via nettstedet under kan forskjellige fuglekasser kjøpes:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!ruofo!xfuka!&VS=liste&VL=TTore Reinsborg (12.03.2007)
Duer på loftet
Hei,
Vi bor i et gammelt hus i Drøbak. Det er lite duer i nærmiljøet generelt, men vi har en helt flokk på loftet. Vi lurer på hva som er beste måten å få dem ut på. Vi har forsøkt å skremme dem ut for å tette igjen glippene de kommer inn, men de har jo alltid egg som de er lite villige til å forlate. Noen råd? Det er pene duer - mest sannsynlig skogsduer.
Y. (12.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvis dere ikke vil ha duene på loftet, er eneste løsning å tette hullene hvor de kommer inn. Den beste tiden å gjøre dette på, er på senhøsten. Dette fordi duer kan ha flere kull og legge egg fra tidlig vår og gjennom hele sommeren. Det er nok byduer som hekker på loftet deres.Tore Reinsborg (12.03.2007)
Befruktning hos høner
Vi er uenige om hvor mange egg som blir befruktet under parring hos høns. Vil tro dette har med hvor mange egg som er modne, men ca hvor mange?
På forhånd takk for svaret
H.H. (11.03.2007)
Svar:
Hei!
En verpehøne legger i gjennomsnitt et egg om dagen. Hun legger egget uansett om det er befruktet eller ikke. Verpehøner holdes som regel ikke sammen med haner, og derfor er egg som du kjøper i butikken ikke befruktet. Siden egget ikke er befruktet, vil det ikke være kylling i egget.
For at egget skal bli befruktet holder det ikke at hanen bare er tilstede i hønsehuset. Hønen og hanen må pare seg for at en befruktning skal skje.
Egget befruktes mens det er inne i høna, før eggeskallet avleires, og befruktningen kan skje mange dager etter at høna og hanen paret seg. Den første fasen av fosterutviklinga starter i egglederen, der det befruktede egget deler seg. Etter 21 dager klekkes en kylling (du kan lese mer om dette og om fjørfe generelt i Fjørfeboka, skrevet av Marlene F. Bagley).
Hilsen
Fagsenteret for Fjørfe
Tone Beate Hansen, fagkonsulentTore Reinsborg (12.03.2007)
Hvilken gås er det ?
Vi har siste uken fått besøk i hagen av en stor og stolt gås - hvit, oransje nebb, brunt hode og stort brunt parti på ryggen. Vi bor like ved en innsjø (islagt nå).
Er dette en villfugl som har kommet for tidlig , eller er det en rømt tamgås. Noen har tipset oss om at det kan være en Dansk Landgås...?
J.T. (10.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at dere har sett en tamgås eller tamand, da ingen viltlevende gjess eller ender i Norge passer til beskrivelsen.Tore Reinsborg (12.03.2007)
Insekter
Hvordan klarer insekter å overleve vinteren her nord?
N.N (10.03.2007)
Svar:
Hei!
De fleste insekter lever i meget kort tid, og de aller fleste dør før vinteren kommer. Hos flere insekter er det bare larvestadiet (ofte i vann) eller egg som overvintrer. Maurene overvintrer som utvokste individer i tette klumper dypt inne i en maurtuene og hos veps og humler vil de kommende dronningene overvintre i sprekker på hus og trær e.l., hvor de sitter helt inaktive på frostfrie steder hele vinteren. Enkelte insekter utvikler frostvæske som gjør at de faktisk kan være aktive på snøen (f.eks snølopper). Du kan høre mer om hvordan insekter takler vinteren på lydklippet under:
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/51483Tore Reinsborg (12.03.2007)
jaktfalk om vinteren..?
Hei!
Jeg fikk nettopp et spml her, som jeg egentlig skulle vært i stand til å svare på selv, men er litt usikker.. Jeg mener jaktfalken er en trekkfugl..? Sjefen (reindriftsagronomen) mener sikkert at han så en jaktfalk da han var ute på fjellet i helga,- like utenfor Røros...
Hilsen Camilla
C.K. (12.03.2007)
Svar:
Sjefen kan nok ha rett i at han har sett en jaktfalk. Voksenfugler holder seg gjerne i nærheten av hekkeplassene også utenfor hekkesesongen. Ungfuglene har en tendens til å trekke bort om vinteren.
Frode Falkenberg (12.03.2007)
Spettmeis
Hei
Jeg lurer på om SPETTMEIS er vanlig i Tromsøområdet eller om det er tilfeldige individer som kommer forbi?
E.K.J. (11.03.2007)
Svar:
Spettmeisa finnes ikke som hekkefugl i Troms. Observasjoner av arten så langt nord kan dreie seg om østlige spettmeiser av underartene asiatica. Disse er sjeldne i Norge, og om du har sett spettmeis i Troms, så ønsker NOF gjerne en beskjed om det. Har du bilder, så hadde det vært fint om du kunne lagt de ved, i tillegg til dato, område og kommune for observasjonen.
Frode Falkenberg (12.03.2007)
Undulat
Hei vi har hatt to undulater hjemme hos oss i ca. ett år.
De var søsken, en hann og en hunn.
Alt var helt bra med dem til igår kveld.De kvitret og hadde det helt fint. Ikke noe tegn ti l sykdom eller noe. Men idag morges når vi tok bort pleddet fra buret så vi at hannen bare lå nederst på buret uten å røret seg i det hele tatt.Mens hunnen hun bare satt på en pinne på kanten.Da vi undersøkte hannen nærmere så var han helt død.
Det var mat i matskålen,rent vann i vannskåen, og buret var oxo rent. Vi renset buret regelmessig.Hannen var bare litt over ett år.Lurer på om dere kan vite noe om hva som kan ha skjedd??
M. (09.03.2007)
Svar:
Hei!
Det beste er nok at du stiller disse spørsmålene til en veterinær. Dyrenett.no har en egen spalte der veterinærer svarer på spørsmål om kjæledyr: http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.Tore Reinsborg (12.03.2007)
Beostær
Jeg og søstra mi har tenkt å få en beostær.. men vi lurer på en del ting:
1. Hvor får man tak i det?
2. kan man hente egg i skogen og bruke rugemaskin?
3. Hvordan oppfostrer vi den?
4. Skal den leve fritt eller i bur?
5. Hvor legger de egg?
6. Når er rugeperioden dems?
7. Hvor gammel kan en beostær bli?
8. Hva skal den spise?
9. Hvor kan vi finne mer fakta om beostæren, noen linker?
takk på forskudd!
K. (08.03.2007)
Svar:
Hei!
Beostæren er en art som lever i det sørlige Asia, og kan her til lands kun skaffes via zoologiske forretninger. Disse vil kunne gi tips om hvordan man skal stelle og evt. avle på disse fuglene. På nettstedet under vil du finne noe informasjon, samt se et bilde av arten:
http://da.wikipedia.org/wiki/Beost%C3%A6rTore Reinsborg (09.03.2007)
HVOR OPPHOLDER FUGLENE SEG OM NATTA?
Dette gjelder våre vanligste vinterfugler på fuglebrettet.
Sitter de og sover på greiner i busker og trær? Har lest at de bruker fuglekasser til soverom.
M.S. (09.03.2007)
Svar:
Hei!
Meisene overnatter som regel i forskjellige hulrom, enten i trær eller i bygninger og fuglekasser. Lufte-ventiler på hus kan f.eks. brukes hvis de kommer inn. Finker og troster overnatter i trær, kratt og buskas hvor de føler seg trygge for farer som måtte lure.Tore Reinsborg (09.03.2007)
MAT TIL FUGLENE.
Det er svart tidligere at havregryn er en sort fuglemat vi
kan gi til fuglene.
Jeg har hørt at havregryn er skadelig , det sveller opp magen til fuglene. Er dette riktig?
M.S. (08.03.2007)
Svar:
Hei!
Havregryn skal ikke være direkte skadelig for fuglene, og er anbefalt som fuglefôr i flere litteraturkilder. Anbefalt fôr for forskjellige arter kan finnes på nettstedet under:
http://miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln9/mat.phpTore Reinsborg (08.03.2007)
Trofaste skjærer
Hei,danner skjærer livslange parforhold? Er de trofaste med hverandre? Når bygger skjærer reir? Hvilke fuglearter som kan være vanlige i parker og kirkegårder i Oslo er kjent for å danne livslange parforhold og være trofaste med hverandre?
O. (08.03.2007)
Svar:
Hei!
Skjærer kan danne livslange parforhold, men hvorvidt de er "trofaste" i forhold til hverandre kan være mer usikkert. Hos flere spurvefuglarter er det funnet avkom (blant egne) som er et resultat av "utenomekteskapelige" parringer. Det er i forbindelse med dette ofte hannene som har vært ute på "vift". Skjærene kan begynne å bygge på reir allerede i januar, men full byggeaktivitet blir det først i mars. Flere arter kan danne livslange parforhold, og i nevnte områder kan eksempelvis kråke, skjære, svarttrost og meisene nevnes.Tore Reinsborg (08.03.2007)
død fugl
Hei! Oppdaget en døende gråsisik under foringsplassen min i går, så ut til at den var borte i går kveld, men etter mer snøsmelting så jeg den lå der død i dag morges. Skal man rapportere mht fugleinfluensa?
R. (08.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er nok ikke fugleinfluensa som har forårsaket gråsisikens død. Det er mye som tyder på at den kan være et offer for salmonella. Fuglebrett er en av smittekildene for denne sykdommen. Etter å ha vært i kontakt med fuglen eller fuglebrett er det viktig med god håndhygiene, da barn kan bli smittet og få mage/tarmbesvær hvis de blir smittet.Tore Reinsborg (08.03.2007)
FUGLEFORING
Hvor lenge bør vi gi fuglene mat ? Kan man fore dem hele året?
Jeg har hørt at når våren kommer skal fuglene finne maten selv. Når høsten kommer kan vi begynne å gi dem mat igjen.
M.S. (08.03.2007)
Svar:
Hei!
Du kan godt fortsette å fôre fuglene en stund til, da mars faktisk kan være den hardeste måneden for småfuglene enkelte vintre. Utover i april, vil fuglene begynne å spre seg ut i respektive hekketerritorier og i denne måneden kan det være naturlig å avslutte vinterfôringa.Tore Reinsborg (08.03.2007)
Måse
Hvor lenge sover en måke i døgnet?
Kan den sove i luften?
Hvor lenge lever de?
J. (08.03.2007)
Svar:
Måkene raster/sover på land, særlig holmer og skjær og sover ikke i lufta. De følger med på hva som skjer, og sitter ofte flokkvis. De har ikke samme søvnmønster som oss mennesker, da de har stadige oppvåkninger. Måkene kan ofte bli opp mot 20 år gamle, og høyeste kjente alder på en måke ringmerket i Norge, var en gråmåke som ble minst 33 år og 10 måneder.
Tore Reinsborg (08.03.2007)