Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 692 til 48 741 av totalt 49 918 spørsmål «forrige neste»
Fugler
Hei, Jeg er normalt sett en veldig så glad fuglevenn, men jeg har en seilbåt med to master, og der sitter stort sett kråker og måker.Og de skiter vannvittig mye!
Om vinteren har jeg vinterkalesje, så da er det ikke så farlig- men det er litt trist om sommeren, har i tillegg småbarn som synes det er kjekt å plukke i fuglebæsj.
Har hørt at enkelte farger , kan virke skremmende på fugler- men jeg vet ikke vilken. Kunne tenke meg å heise en vimpel med den fargen de ikke liker. Er dette et bra forslag? eller finnes det noen bedre alternativer? Tar i mot den hjelp jeg kan få:-)
R.M.H. (06.04.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke hørt om farger som holder kråker og måker unna fartøy. Blått skal ha fungert for å holde spettefugler på avstand, men vi tviler på at denne fargen vil holde de nevnte fugler unna. For å holde fuglene borte fra båten, vil trolig det beste være å holde den fri for alt som disse fuglene finner spiselig; det være seg fiskeavfall og andre matrester. Ellers må nok alle båt-entusiaster finne seg i at de nevnte fugler er en del av det marine miljøet, og alltid vil være det.Tore Reinsborg (10.04.2007)
sterkest
hvis alle fuglene slos mot alle fuglene av de som kan fly hvem hadde vunnet
E. (06.04.2007)
Svar:
Hei!
Ingen fugler slåss bare for å slåss. Mange arter fugler vil imidlertid kunne bli svært aggressive i beskyttelsen av egg og unger, og da vil knoppsvanen kunne være litt av en slåsskjempe i form av sin størrelse. Den kan regelrett jage både mennesker og dyr som nærmer seg dens avkom.Tore Reinsborg (10.04.2007)
vingespen
hvilken fugl er størst av alle i vingespenn???
E. (06.04.2007)
Svar:
Hei!
Målt i vingespenn, er vandrealbatrossen og kongealbatrossen de fuglene som er størst. Disse kan oppnå et vingespenn på over 3,5 meter.Tore Reinsborg (10.04.2007)
Spørsmål:
er det sant at ravnen kan bli opp til 70 år
S. (05.04.2007)
Svar:
Hei!
Den eldste registrerte alder på ravn som vi kjenner til, var et individ som ble minst 23 år og 3 måneder gammel. Tallet er basert på ringmerkingsgjenfunn av en ravn ringmerket i Norge. Ingen vet hvor gammel en ravn kan bli, men 70 år er nok i drøyste laget.Tore Reinsborg (10.04.2007)
Linerle på vinduet
I fjor hadde vi en Linerle som var plagsom i kontakt med de fleste vinduene på huset. Nå har vi nettopp merket at denne Linerlen er kommet tilbake i år og starter på samme måten som i fjor.
Har lest at den utøver en kamp mot spailbilde som den tror er en rival.
Er det mulig å gjøre noe med dette problemet?
Takker for et raskt svar
M.H. (05.04.2007)
Svar:
Hei!
Etter en stund vil antagelig linerla slutte med den beskrevne adferden, og så lenge linerla ikke skader seg selv burde ikke adferden være noe stort problem.Tore Reinsborg (10.04.2007)
Spørsmål:
hva er en nucifraga
N.N (04.04.2007)
Svar:
Hei!
Nucifraga er det latinske slektsnavnet til nøttekråke.Tore Reinsborg (10.04.2007)
Spise måkeegg
Hvor er det tillatt å plukke måkeegg for å spise?
R. (04.04.2007)
Svar:
Hei!
I §6 i forskriften på nettstedet under vil du kunne finne ut hvilke arter det kan sankes fra, hvor i landet egg kan sankes og i hvilket tidsrom egg kan sankes. Det er bare grunneier/bruker som kan sanke egg, og det begrenset til egen grunn. Dvs. at så lenge du ikke er grunneier/bruksberettiget er det forbudt med eggsanking uansett hvor det måtte være.
http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-20070201-0112-0.html#6Tore Reinsborg (04.04.2007)
Rovfuglobservasjon
Jeg lurer på hva slags fugl jeg så svevende over et stølsområde mellom Øystre Slidre og Vang kommune (sydvest for jotunheimen). Den var forholdsvis stor med vinger som var buet nedover ytterst, den hadde også en nogenlunde rund, hvit flekk midt under hver vinge.
L. (03.04.2007)
Svar:
Hei!
De hvite feltene under vingene kan tyde på at du har sett en ung kongeørn.Tore Reinsborg (04.04.2007)
kjøttmeis
hva gjør mane kjøttmeisen i mens damen ordner reir
Å. (03.04.2007)
Svar:
Hei!
På den tiden hunnen bygger reir, vil ofte hannen synge for å markere territoriegrensene. Hos flere spurvefuglarter er det funnet avkom som er et resultat av "utenomekteskapelige" parringer, og hannen vil da muligens også drive make-vokting, eller "mate-guarding" som det heter på fagspråket.Tore Reinsborg (04.04.2007)
mandarin
hei
det er en mandarin fugl,ligner litt på en and som har overvintret i Tistedal i halden.hvorfor???
M.S. (03.04.2007)
Svar:
Hei!
Det kan hende mandarinanda i Tistedal har flyttet på seg, og at det er denne du har sett. For å finne ut av dette kan det være lurt å se om det ligger en mandarinand i Tistedal nå.Tore Reinsborg (03.04.2007)
spise måke egg?
Hvilke måke egg kan man spise, de som flyter eller de som synker? Når du putter de i vann.
N.N (02.04.2007)
Svar:
Hei!
Hvis måke-egget flyter, vil egget ha en velutviklet kylling. Hvis det synker hurtig er det ganske nylagt.Tore Reinsborg (03.04.2007)
Frosk og padder
Jeg har en hage med anlagt fossefall dam, men den tiltrekker seg jo så mye frosk og padder. Er det noe jeg kan gjøre annet enn å fjerne hele dammen?
H. (02.04.2007)
Svar:
Er det et problem at det kommer amfibier i dammen? Det burde heller være en berikelse å få frosk og padder på besøk om våren? De spiser insekter, og lager heller ikke spesielt mye lyd, så de burde vel passere som de mer tilbaketrukne hagegjestene?
Roar Solheim (03.04.2007)
når klekker grå måke eggene
når klekker måke eggene jei lurer sann på de, for jei bor på hareids og der er mange måker.
G.A.G. (02.04.2007)
Svar:
Hei!
Gråmåkene legger eggene fra slutten av april til midten av mai. Rugetiden er rundt fire uker, og da vil klekkingen finne sted i tidsrommet fra slutten av mai til midten av juni. Du kan lese mer om gråmåken på nettstedet under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=53Tore Reinsborg (02.04.2007)
Ørn i Østfold ?
Hei
Vi har hytte 4 km øst fra Tomter, og 2 km fra Lyseren.
Noen naboer mente det var ørn som svevde over hytta vår.Diskusjonen var da i gang med hva slags ørn det kunne ha vært. Så etter i fulgleboken at det da måtte være en fiskeørn, mens jeg har mere tro på en hauk. Har du noen formening om hva det kan ha vært?
Mvh: Bente Mulbjerg
B.M. (01.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig for oss å si noe sikkert om hvilken fugl dere har sett. Vi må nok ha beskrivelse av farger, størrelse, samt dato for observasjonen for å kunne si noe mer. Hvis dere så fuglen i vinter, er det nok ikke fiskeørn, da denne er en trekkfugl.Tore Reinsborg (02.04.2007)
Hvordan fjeren fuglereir i takrenna?
Hei,
Hvordan kan vi fjerne et fuglereir i takrenna? Vi bor i 5.etg i en blokk midt i Oslo sentrum og vi har ikke mulighet til å dekke/tette det igjen på noe vis, rekker ikke opp. Grunnen til at vi vil fjerne fuglereiret er at noen sorte små fugler(ligner på flaggermus) angriper dette fuglereiret om sommeren. Det som gjør dette ubehagelig er at de angriper i et voldsomt tempo med en svært skjærende lyd, slik at det ikke går ann å sitte på balkongen når de holder på som værst..
Hadde satt veldig stor pris på om dere har noen tips på hvordan vi kan få bukt med dette problemet.
På forhånd takk.
Mvh.
Arild
A. (01.04.2007)
Svar:
Hei!
Ut i fra din beskrivelse av adferd på fuglene, er det mulig at det er tårnseilere dere observerer fra balkongen om sommeren. Disse fuglene angriper ikke andre fugler eller deres reir, men hekker selv oppunder takskjegg og andre hulrom på bygninger. Tårnseilerne kommuniserer med en ganske høy "skjærende" lyd, og er for mange en fin representant for det biologiske mangfoldet i byen.Tore Reinsborg (02.04.2007)
kjøttmeis
vi lurer på om kjøttmeisa lager reir i fugle kassa før den ordner seg dame???
A.K. (01.04.2007)
Svar:
Hei!
Kjøttmeisa bygger reiret etter at pardannelsen har funnet sted. Hunnen er som regel alene om byggearbeidet.Tore Reinsborg (02.04.2007)
bokfink
kor kan eg finne mål på fuglekasse til bokfink?
F. (01.04.2007)
Svar:
Hei!
Bokfinken hekker ikke fuglekasser, så det er følgelig ikke utarbeidet mål på fuglekasser til denne arten. På nettstedet under, vil du imidlertid finne mål på fuglekasser til en rekke andre arter.
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (02.04.2007)
fuglekasse
kor kan eg finne mål på fuglekasse til spettmeis??
J. (31.03.2007)
Svar:
Hei!
Spettmeisa er en art som ikke så regulært hekker i fuglekasser som f.eks. kjøttmeis. Den kan imidlertid av og til benytte fuglekasser, og da kasser med en størrelse beregnet på kjøttmeis eller større. Hvis den hekker i fuglekasser med stort hull, vil den tilpasse diameteren på innflygningshullet til passende størrelse ved å mure igjen deler av hullet. Den bruker da våt leire som ofte er armert med rottrevler, mose, furunåler e.l.Tore Reinsborg (02.04.2007)
Hekketid - Skarv
Når på året hekker Storskarven?
S.S. (31.03.2007)
Svar:
Hei!
Storskarvene samles i hekkekoloniene i løpet av april, og i siste halvdel av april legges de første eggene. Omkring midten av mai er det fullagte kull i de fleste reirene. Du kan lese mer om storskarvens hekkebiologi på nettstedet under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=191Tore Reinsborg (02.04.2007)
fuglekasse
hello!! kor kan eg finne mål på og lage fuglekasse til måltrost og løvsanger??
J. (31.03.2007)
Svar:
Disse fuglene hekker ikke i fuglekasser, så her hjelper ingen mål!
Roar Solheim (31.03.2007)
Nattergal
Var en tur i botanisk hage i Oslo i dag, og synes jeg hørte en nattergal. Det høres jo ganske usannsynlig ut, men er det mulig at den kan være her og synge nå?
Har hørt masse på fugle-cd, og kan ikke skjønne hva annet det kan ha vært. Jeg så den såvidt i motsol, og det var en liten fugl. Satt i toppen av et stort kastanjetre.
Vennlig hilsen
Torben
T. (31.03.2007)
Svar:
Hallo,
Det er nok garantert ikke nattergal du har hørt, for den ankommer aldri så tidlig (de første kan komme midt i mai). Derimot er det sannsynlig at du har hørt en svarttrost av de mer virtuose individene, dvs. en som har komplisert og sammensatt sang. Den kan synge svært så vakkert og melodiøst, så det er ikke noe rart om tankene blir ledet mot nattergal.Roar Solheim (31.03.2007)
fuglekasse
hello!! kor kan eg finne mål på og lage fuglekasse til gjerdesmett og stjertmeis??
J. (30.03.2007)
Svar:
Beklager, disse to artene hekker ikke i fuglekasser!
Roar Solheim (30.03.2007)
ringmærkt
Hei jeg har funnit en død ringmærkt fugl, va ska jeg gøre med ringen?
D. (30.03.2007)
Svar:
Send ringen og opplysning om hvor og når fuglen med ringen er funnet, til:
Stavanger Museum
Ringmerkingssentralen
Muségt. 16
4010 STAVANGERRoar Solheim (30.03.2007)
Mellomskarv
Går det ann og se mellomskarv på Jæren????????????????????????
S. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er fullt mulig å se mellomskarv på Jæren, og den har også hekket her (i hvertfall fram til 1999).Tore Reinsborg (29.03.2007)
Hekketid grågås på Hitra
Hei
Når hekker grågåsa på Hitra/i Trøndelag?
S. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Langs kysten av Sør-Trøndelag kan grågåsa ha fullagte kull i hvertfall i midten av april, og de fleste vil nok ruge ved utgangen av april. Man vil da kunne se pip-kyllinger i midten av mai.Tore Reinsborg (29.03.2007)
fuglekasse
eg lurte på om kor eg finner mål på og lage kasse til kråke eller skjære??
J. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Kråka og skjæra hekker ikke i fuglekasser, og det er følgelig ikke utarbeidet mål på kasser for disse artene. På nettsedet under vil du imidlertid finne mål på kasser til en rekke andre fuglearter:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (29.03.2007)
Nøtteskrika...
hei. lurte bare på om nøtteskrika lever sammen som en familie?? om foreldre og barn lever sammen, selv etter at barna kan klare seg selv? og evt hvorfor gjør de det...? lurte også på om det er noen bra nettsteder for å finne mer informasjon om nøtteskrika, ikke bare hvor den finnes, men også hvordan den lever..
S. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
I hekketida opptrer nøtteskikene parvis og gjør ofte lite av seg. Om høsten kan mange (særlig ungfuglene) legge ut på vandringer hvis næringstilgangen svikter, men voksenfuglene er mer trofaste til territoriet. Det kan i forbindelse med næringssvikt i andre deler av Europa dukke opp fugler til Norge nærmest invasjonsartet. De lever ikke i familiegrupper som vi f.eks ser hos lavskrika, men de kan samle seg i flokker om høsten uavhengig av familiebånd. Om høsten hamstrer de mye nøtter, frø etc, og sørpå er særlig eikenøtter attraktiv kost. Du kan lese mer om nøtteskrika på nettstedene under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=132
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=506Tore Reinsborg (29.03.2007)
fulemage
hva heter magene på fulen? og vilke oppgaver har de?
N.N (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (28.03.2007)
Hva slags fugl?
Hei, så en hauke aktig fugl som drev å spiste meitemark, i en eplehage. Brun, med spettet bryst. Lurer veldig på hva fugl dette kan være.
Bilde :[img]http://home.broadpark.no/~andersbr/Bilder/Large/Bird.jpg[/img]
A. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Bildet du sendte viser en musvåk.Tore Reinsborg (28.03.2007)
Spørsmål:
Hei der, jeg holder på med en skole oppgave som tar for seg hvordan fuglene klarer seg her i nord på vinteren. Jeg lurte derfor på om du hadde litt informasjon om det. Hadde satt stor pris på tilbakemelding.
S.J. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Fuglene har mange forskjellige måter å takle vinteren på, og noen punkter nevnes her: store deler av den norske hekkebestanden (spesielt insektetere) trekker sørover om vinteren, noen trekker fra innland til kyst (særlig andefugler), noen skifter skifter type næring (særlig hønsefugler og en del spurvefugler). En del arter kan senke kroppstemperaturen (f.eks meiser) om natta, og vil på den måten senke energi-tapet til omgivelsene, andre kan gå i dokk (i snøen) og på den måten minske energi-tapet (f.eks rypene).Tore Reinsborg (28.03.2007)
Gråmåke
Hvorfor har gråmåken en rød flekk under nebbet?
D. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.Tore Reinsborg (28.03.2007)
Skarv
Hei!
Jeg lurte på hva grunnen er til at skarven henger ut vingene. Er det for å tørke dem?
Jeg mener bestemt å ha hørt at det er for å fortære maten av en eller annen grunn..
L. (27.03.2007)
Svar:
Hei!
Vingestillingen til skarvene er forsøkt tolket på ulike vis: tørking av vingene, termoregulering, forbedring av sittebalansen, intraspesifikk signalement av fiskesuksess. Flere studier indikerer at den eneste hensikten ved vingestillingen er at den letter tørkingen av vingene.Tore Reinsborg (28.03.2007)
Fågellokal
Hej,
Jag är en Svensk som tänker besöka Tromsö i maj.
Fins det några fågellokaler där man kan se Lunnefågel
i närheten
L.H. (27.03.2007)
Svar:
Hei!
De nærmeste lundekoloniene til Tromsø by er Sør-Fugløy og Nord-Fugløy som ligger på kysten noen mil nord for byen. Disse må man ha båt-transport for å nå.Tore Reinsborg (28.03.2007)
stær
retunerar stæren til den same plassen den vaks opp på og kor mange prosent av ungene overlever det fyrste leveåret? TAKK PÅ FØREHAND:o)
N.N (26.03.2007)
Svar:
Hei!
Unge stærer vil spre seg og vender sannsynligvis ikke tilbake til det eksakte sted de ble utklekt. Overlevende voksenfugler vender ofte tilbake til den samme hekkeplassen som året før. I et britisk studie var dødeligheten 48% det første leveåret fra 1. august (overlevelse blir da 52%). Merk at her er dødeligheten fram til utflyging ikke regnet med. For stærer som hekker i Norge (trekker lengre) vil nok overlevelsen være noe lavere.Tore Reinsborg (27.03.2007)
FUGLEINFLUENSA
Korleis kan man sjå(syntomer) om ei høna har fått fugleinfluensa?
N.N (25.03.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mange spørsmål og svar vedrørende fugleinfluensa:
http://www.vetinst.no/inet_no/index.asp?strurl=1002698iTore Reinsborg (26.03.2007)
Kortnebbgås
Går det an og se kortnebbgås i Rogaland???????????????????????
S. (24.03.2007)
Svar:
Hei!
I vinterhalvåret kan det være småflokker av kortnebbgås som overvintrer på Jæren, men Rogaland er ikke en regelmessig rasteplass for arten under trekket. Trekket går hovedsaklig øst for Rogaland, over Østlandet og opp til Trøndelag hvor de raster tallrikt vår og høst.Tore Reinsborg (26.03.2007)
Ukjent fugl
I dag morges så jeg to små fugler rett utenfor vinduet som jeg aldri har sett før. Ikke fant jeg de i min fuglebok heller. De hadde helt hvitt hode og bryst. Ryggen (vingene) var brun og sort. Kan du hjelpe meg med hva dette er?
K.H. (24.03.2007)
Svar:
Hei!
Nå for tiden er vi midt i trekkperioden for snøspurven, og det kan tenkes at du har sett en slik. På nettstedet under kan du se bilde av en snøspurv:
http://fugler.net/fn.asp?nowpage=bilder&MODE=DETALJ&utnr=0&BildeID=95Tore Reinsborg (26.03.2007)
ER IKKE DETTE SKADELIG FOR FUGLEN ?
Jeg leser i " VÅR FUGLEFAUNA " nr. 2 2006 Nytt fra NOF.
om " Forekomst som forventet" og ser bilde av den stakkars
Dverggåsa med påmontert satellittsender og ringmerket.
Er ikke dette vondt og skadelig for fuglen?
M.S. (14.03.2007)
Svar:
Merking av fugl med satelittsendere er en viktig metode for å kartlegge artens trekkrute. For dverggåsa har dette vært kanskje det viktigste hjelpemiddelet for å redde de siste gjessene som finnes i Skandinavia. Senderen festes med et spesielt bånd rundt halsen og kroppen på fuglen. Det gjør ikke vondt, men fuglen synes sikkert ikke det er behagelig til å begynne med. Trolig vender de seg til en slik sender omtrent som vi vender oss til å ha på et armbåndsur. Det faktum at fuglene lever i flere år, og forplanter seg og får unger selv om de har en slik sender på seg, tyder på at utstyret ikke er altfor plagsomt. Men fordi det er et inngrep i dyrenes liv, så bør man alltid vurdere nøye viktigheten av bruk av slikt utstyr før det anvendes.
Roar Solheim (26.03.2007)
Daud fugl i skogen
20 oppglødde elevar på Askøy fann ein daud fugl i skogen i veke 11. Fuglen låg på bakken i ope terreng, hadde nokre sår kring nakken, men ellers ingen skade. ca. 30 cm, grå/brunspetta fjørdrakt, langt og rett nebb, litt lange bein. Området vi fann fuglen i er nokså fuktig med mykje myr. Kan det vere ei rugde? Vi tok bilete av fuglen. Kan du foreslå sider med bilete av fugl - så kan vi samanlike?
4. (23.03.2007)
Svar:
Send gjerne inn bildet til fuglevennen@miljolare.no, så skal vi bestemme den til art.
Frode Falkenberg (23.03.2007)
Spørsmål:
Hva pumper blodet ut i lungearteriene?
N.N (23.03.2007)
Svar:
Hei!
Hos alle fugler og pattedyr er det hjertet som er motoren som pumper blodet gjennom lungearteriene.Tore Reinsborg (23.03.2007)
kogeørn
det er blitt meg fortalt at en kongeørn klarer seg med ca 50 gram pr dag,er det mulig? det ble sagt i et tv program
N.N (22.03.2007)
Svar:
Hei!
Over noen dager kan den nok klare seg med et begrenset næringsinntak, men på lengre sikt må det daglige næringsinntaket være høyere. I et skotsk studie, var estimert daglig næringsinntak 230 g pr fugl.Tore Reinsborg (23.03.2007)
stær
7km fra her eg bur er det stære og det har det vore i nokre veker, men her er det ikkje tegn til den.Den var her i fjor, veit du koffor den ikkje er her enda?
N.N (22.03.2007)
Svar:
Hei!
En del stær overvintrer i Norge, og det kan være overvintrende stær du har sett tidligere. Disse kan nå ha beveget seg mot de områdene de skal hekke. Etterhvert vil sannsynligvis de fuglene som skal hekke i nærområdet ditt dukke opp, men i starten gjør de ofte bare kortere besøk til hekkeplassene (særlig morgen og kveld). Når reirbyggingstida kommer (litt for tidlig for det enda), vil de kunne observeres mer regelmessig.Tore Reinsborg (23.03.2007)
Hvitkinngås
Finnes det hvitkinngjess på Jæren???
S. (22.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvitkinngåsa hekker ikke på Jæren, men den kan sees stort sett fåtallig om vinteren. I trekktidene vår og høst kan av og til større flokker sees i det de trekker forbi mot nord eller sør.Tore Reinsborg (23.03.2007)
Problemer med svaler
Hei, jeg har en gammel låve i Telemark og venter nå snart at svalene kommer for å innta låven. Det er imidlertid et stort problem for de "skitner" til alt i låven og har faktisk ødelagt flere ting som oppbevares der. Jeg lurer da på om det er en enkel måte til å slippe dem i låven, er det noe jeg kan sette ut eller skremme dem med?
D. (22.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du ikke vil ha svalene på låven vil det beste være å tette alle hull som de kommer inn gjennom. Videre må låvedøra være lukket hele tiden. Dette må da gjøres før svalene ankommer og starter reirbygging.Tore Reinsborg (23.03.2007)
Fugl med fjærtopp på hodet
Hei.
Gikk forbi et jorde idag og fant en morsom fugl. Var på størrelse og form ca som en due. Den var hvit , svart og kanksje litt rødt. Hadde en morsom svart topp på hodet. Lenger borte var det flere artsfreder. Har ikke sett denne fuglen tidligere... og ble veldig nysgjrrig.
M. (21.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er meget sannsynlig at du har sett en vipe. Denne arten er blant de få som har topp på hodet. Den har et rødbrunt felt under stjerten. På nettstedet under kan du se et bilde av en vipe:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=219Tore Reinsborg (21.03.2007)
Hei!
nor blir en bjørn kjønnsmoden........
S. (21.03.2007)
Svar:
Hei!
Den "norske" brunbjørnen blir kjønnsmoden i 3,5-6 års-alderen.Tore Reinsborg (21.03.2007)
Rens av fuglekasse
Hei
jeg har vært rundt å renset fuglekassene vi har rundt på golfbanen og lurer på om man skal rense uglekassene vær vår også eller om de kommer tilbake om de ikke er renset?
N. (21.03.2007)
Svar:
Hei!
Du kan godt rense uglekassene også, men den beste tiden å gjøre dette på er om høsten eller tidlig på vinteren. Gamle byttedyrrester kan da med fordel fjernes, og man kan erstatte et evt. lag med sagflis i bunnen med ny og ren sagflis. Nå kan det være for sent, da uglene alt kan ha lagt egg i kassene.Tore Reinsborg (21.03.2007)
fugler
hvordan er hørselen til fuglene???
M. (20.03.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (21.03.2007)
Spørsmål:
hva spiser edderkopp
N.N (20.03.2007)
Svar:
Hei!
Edderkopper spiser hovedsakelig fluer og andre insekter. Du kan lese mer om edderkopper på nettstedet under:
http://no.wikipedia.org/wiki/EdderkopperTore Reinsborg (20.03.2007)
spesielle fuglefjær
Vi gikk tur med barnebarna på Solastranda for ei uke siden, og fant et par spesielle fjær i sanda, skyllet i land. De er nesten svarte med to hvite prikker helt ytterst, og lysner innover mot skaftet. Inner- og ytterfane er omtrent like brede. Fjærene er 4 og 9 cm lange.Både vi gamle og de små lurer så på hva slags fugl som har de karakteristiske hvite prikkene - finner dem ikke i fuglebøkene våre.
U.L. (19.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilken art fjærene kommer fra. Dette fordi flere arter kan ha lignende fjærfarger. I og med at de er funnet ved sjøen, kan det åpne muligheten for at fjærene kan komme fra en alkefugl (alke eller lomvi). Hvis du har digital-kamera kan du ta et bilde hvor fjærene i sin helhet vises på så nært hold som mulig og sende bildene til: fuglevennen@birdlife.no. Da blir det forhåpentligvis lettere for oss å finne ut av dette.Tore Reinsborg (20.03.2007)