Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 665 til 48 714 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
fuglekassermål
hei kor kan eg finne mål til blåmeis........og kor tykk må vanlig vis må plankene til ein fuglekasse vere og kor brei det har eg altid lurt på siden eg elsker fugler
O. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på blåmeis-kasser og andre kasser. Tykkelse på plankene til disse kassene er ikke nevnt i tabellene. Det holder med en tykkelse på 1-1,5 cm på plankene.
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (20.04.2007)
blåmeis
kor kan eg finne mål til fuglekasse til blåmeis
F. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på blåmeis-kasser og andre kasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (20.04.2007)
Tårnfalk
Hva er overgump?
W. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Overgumpen er det fjærkledte området mellom bakryggen og stjerten på fuglen.Tore Reinsborg (20.04.2007)
Skadde ender
Hei!
Det er en flokk ender i nærheten av der vi bor. En av de har brukket en fot; den står rett ut, og hvis den beveger seg på bakken så hopper den såvidt fremover på en fot. Den greier å fly (i alle fall lavt), og den kan ligge på vannet (men vet ikke hvor godt den manuvrerer der). Hvordan odds har denne anda for å leve og leve uten mye smerte? Og hvordan vil den greie seg med handikappet på land, i lufta og i vann (føttene styrer vel endel uansett?). Bør noen tilkalles for avliving? - hvis ingen kan plukke den opp, rette opp skaden og få den tilbake igjen etter hvert?
En annen and mangler halve nebbet, og det som er igjen er "hakkete"/ujevnt i formen. Den ser ut til å greie seg noen lunde, og det vil den kanskje fortsette med. Vi er noen som mater endene. Sørger selvsagt for at disse 2 får, de må følges opp litt ekstra under matingen - hvis ikke kommer de ikke til for å få mat (blir "robbet" eller tør ikke stå på foran i køen).
Mvh
Anne Grete Henriksen
N.N (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Fugler kan overleve med bare en fot i funksjon, så avlivning er antagelig ikke nødvendig.Tore Reinsborg (20.04.2007)
ringmerke
hvordan får man av merke på en død fugl
D. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Ringmerkere bruker en spesialtang for å fjerne ringer, men slike har stort sett bare ringmerkere. Hvis ringen er av aluminium (mykt metall) kan den bendes ut ved hjelp av en spiss gjenstand, f.eks en syl. Hvis det er en stålring, må antagelig foten klippes av for å få av ringen. Gjenfunn av ringmerkede fugler er svært interessant, da slike funn vil kunne gi oss ny viten om bl.a. trekkveger og hvor gamle de kan bli. Ringen eller det avleste ringnummeret kan sendes sammen med et kort notat som viser funndato og funnsted (bør kunne tas ut fra et kart) til følgende adresse:
Stavanger museum, Zoologisk avd.,Musègt. 16, 4010 STAVANGER. Kontakt kan også oppnås ved å sende e-post til: olav.runde@stavanger.museum.no. I retur vil du da få et brev om hvor og når den er merket.Tore Reinsborg (20.04.2007)
fugler dør ut..
jeg halder på med et skole prosjekt, og jeg skal finne ut hvorfor fugler dør ut.. og hva folka er ansvarlig for at de dør..!
hvet du hvorfor fugler dør ut?? kan du sei noeg grunner til det..? hva er det mennesker har gjot siden de dør ut.? hva kan vi gjøre for å ikkje drepe fulene.?
please svar meg:)
G.H. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Fuglearter har utviklet seg og utvikler seg i kontinuerlige prosesser over svært lang tid, og slike prosesser fører til at noen dør ut av naturlige årsaker (f.eks i konkurranse med andre arter om de samme næringskildene). I de siste hundre år har imidlertid mennesket ødelagt mange arters levesteder og således gjort at mange fuglearter er på utryddelsens rand. Også lovlig og senere ulovlig jakt har redusert bestandene av mange arter. Den beste måten mennesket kan bevare artsmangfoldet på, er å stoppe ødeleggelsen av de viktige leveområdene for fuglene (særlig regnskogene hvor de fleste artene lever). Et kunstig varmere klima, vil også kunne ramme flere arter. Reduksjon i utslipp av klimagasser vil således også være viktig. En tredje faktor, vil være å få stoppet ulovlig etterstrebelse og innførsel av en del arter.Tore Reinsborg (20.04.2007)
fuglesang
Hei!
er det mulig at dy kan sende meg noe stoff om fuglesang over e-post? jeg har en oppgave jeg holder på med å skulle gjerne hatt noe mere stoff om fuglesang.
Evt om du har noen linker til sider der det står mye om fuglesang.
På forhånd takk:)
Anne lene
A.L. (18.04.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du kunne høre korte sekvenser av forskjellige arters lyder:
http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php
Flere gode CD-er med fuglelyder kan kjøpes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!lyobi!&rstadv=JTore Reinsborg (18.04.2007)
Sant eller fant?
En venn av meg fortalte meg at det finnes en fugl som stopper å synge hvis den ikke får en spesiell form for mat. Tror det var frø.
Er dette riktig, og vet du i såfall hva denne fugelen heter?
B. (17.04.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke hørt om at en fugl må ha en spesiell frøtype for å kunne synge. Mange fugler er imidlertid spesialiserte for å kunne nyttegjøre seg ulike frøtyper. Korsnebbene har f.eks et nebb som gjør den i stand til å hente ut frøene fra kongler på en effektiv måte, mens kjernebiteren har et kraftig nebb som gjør den i stand til å knuse harde frøkjerner for å spise det næringsrike innholdet.Tore Reinsborg (18.04.2007)
Ornitolog
Går det an og ha ornitolog som jobb???
S. (17.04.2007)
Svar:
Hei!
Det går an å ha ornitologi som jobb, men dette forutsetter vanligvis at man tar høyere utdanning hvor generell biologi inngår i utdanningen. Videre bør studiene inkludere noen andre naturvitenskapelige fag som f.eks. kjemi, fysikk eller matematikk. Tar man universitetsutdannelse, vil man gradvis bli mer spesialisert, og utdannelsen vil munne ut en mastergrads- eller doktorgradsoppgave hvor f.eks et trekk ved fuglenes biologi blir studert mer detaljisk.Tore Reinsborg (18.04.2007)
skarv som hekker...
Hvor og hvordan hekker skarven?? nysjerrig;P trenger det til et prosjekt:P
T. (17.04.2007)
Svar:
Hei!
Skarvene våre (storskarv og toppskarv) hekker i kolonier i den ytre skjærgården av landet. Den "vanlige" storskarven hekker fra Trøndelag og nordover, mens toppskarven hekker sør til Rogaland. En underart av storskarven hekker også sør i landet, bl.a i Østfold. Du kan lese mer om disse artenes hekkebiologi på nettstedene under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=191
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=215&vis=Tore Reinsborg (18.04.2007)
Stokkand
Hei,
Vi har en stokkand i hagen som ruger på 11 egg. Lurer på hva som skjer med ungene etter klekkingen? Skjer klekkingen på en bestemt tid av døgnet? Er de lenge i reiret etter klekkingen? Tar de turen mot elva rett etter klekking? Vi håper vi får muligheten til å se andemor ta med seg ungene til elva.
P.H.N. (17.04.2007)
Svar:
Andunger pleier å klekkes på omtrent samme tid, dvs i løpet av ett døgn. Da ligger gjerne mora på reiret og varmer egg og unger mens de siste eggene klekker. Når alle ungene er tørre, går hun av reiret og lokker ungene med seg til nærmeste vann. Dette kan være farlig hvis stokkanda hekker inne i en by eller tettbygd strøk, og må lokke med seg ungene over veier og trafikkerte steder. Heldigvis er de fleste folk hjelpsomme, og lar endene få forkjørsrett!
Roar Solheim (17.04.2007)
Spørsmål:
hvor finner vipa mat
N.N (17.04.2007)
Svar:
Hei!
Vipa finner maten sin hovedsaklig i fjæra om høsten, vinteren og tidlig på våren. Etterhvert som det våres vil den finne animalsk føde også på åker, eng og myrområder.Tore Reinsborg (17.04.2007)
hei igjen
et siste spørsmål?
danner stokkender par på samme sted som de hekker?
året i forveien altså ;
og har de en tendens til å komme tilbake til det samme stedet år etter år?
beste hilsener
E.T. (17.04.2007)
Svar:
Hei igjen!
Stokkendene trenger ikke å danne par på eksakt sted for hekking, da ofte leveområdene om høsten er litt vekk fra hekkeområdene. De kan godt hekke ved samme tjern/innsjø påfølgende år.Tore Reinsborg (17.04.2007)
hei igjen
takk for svar; tore;
jeg har bare et ekstra spørsmål;
det står på en annen side her inne at ender danner par om høsten;
vil det si at de lever i par en god stund før de parrer seg ?
det virker jo nokså spesiellt hvis så er ?
kan du oppklare dette for meg?
beste hilsener
E.T. (17.04.2007)
Svar:
Hei igjen!
Det stemmer at stokkendene kan danne par om høsten, og de vil da holde sammen fram til våren. Hannen vil ikke ta del i ungepass om sommeren, men drar for å myte sammen med andre hanner. Utpå høsten vil de kunne gjenforenes med hunnen eller at evt. nye par etableres.Tore Reinsborg (17.04.2007)
stokkand
hei! det er kommet et andepar til en dam på Ås , akerhus;
lurer bare på hvor de trolig har vært i løpet av vinteren;
og så lurer jeg på hvor og hvordan endene (hun og han) finner hverandre;
og for hvor lenge ender danner par.. om det er over flere år, eller?
E.T. (17.04.2007)
Svar:
Hei!
I mange tilfeller holder de samme parene sammen over flere år. Stokkendene trekker bare bort hvis snø og is tvinger dem bort fra et område, og de vil om vinteren kunne finnes ikke langt unna de stedene hvor de hekker. Ender som hekker i strøk langt fra åpent vann vil trekke noe lengre. Ringmerking har bl.a. påvist migrasjon av stokkender mellom Bergen og Nord-Sverige/Finland.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Nasjonalfugler
Hva er de nordiske lands nasjonalfugler?
K.K. (17.04.2007)
Svar:
De nordiske lands nasjonalfugler er som følger:
Norge: Fossekall
Sverige: Svarttrost
Danmark: Knoppsvane
Finland: Sangsvane
Island: Jaktfalk
Færøyene: TjeldTore Reinsborg (17.04.2007)
Kva slags fugl har vi høyrt
Vi har vore på Gol med skiskyttarlaget i helga. På nettene er det ein fugl som har skriki slik at vi ikkje har fått sove. Vi lurar veldig på kva fugl dette er. Den har starta litt over 0400 kvar morgon. Den tutar som ei vekkerklokke. tuuuuut tuuuuut tuuuuut tuuuuuut. Vi trur det er 4 eller 5 tut ganske raskt etter kvarandre. Så er det nokre sekundars opphald, før nesta omgang. Altså veldig regelmessig. Vi har også høyrt fuglen på dagtid, men ikkje fått auga på den.
A.L. (16.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at dere har hørt en perleugle. Ugla må ha vært ganske nært, da ropene ikke er spesielt høylytte.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Kråker spiser opp kitt og maling
Jeg er på hytta plaget av kråker som spiser opp kitt på vinduene, nå i vinter har de også gått løs på malingen på vindusbrettene. Hva kan jeg gjøre ? Hva er det beste middelet for å fjerne fugleskitten på veggen ?
B.B. (16.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er godt mulig at kråkene har gått løs på kitt og løse malingflak, fordi de vil bruke dette i foringen av reirskåla. Hvis kråkene får tak i maling, bør trolig malingen på vindusbrettene skrapes vekk og males på nytt. Kråkene vil ikke få tak i nymalt maling. Vi har ikke noe andre tips i forhold til fjerning av fugleskitt utover vanlige rengjøringsmidler. Løsningsmidler bør ikke brukes, da dette også vil gå ut over maling/beis.Tore Reinsborg (17.04.2007)
hørsel
hvorsan hører fugler
O.P. (16.04.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (17.04.2007)
albinobokfink?
Vi har storinnrykk av småfugler på foringsplassen om dagene, og forleden dukket der opp en bokfinklignenede fugl som hadde veldig mye hvitt på fjærene.Den ble "mobbet"av de andre fuglene.Jeg har en liten snutt på film,skulle gjerne visst hvilken fugl det er.
G.S.6.K. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Det kan godt være en delvis albino bokfink du har observert. Hvis du sender oss bildene av den, vil det bli lettere for oss å avgjøre hva du har sett.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Hvit og svart
I dag så jeg en fugl jeg aldri har sett før. Den lignet på en svarttrost, samme størrelse og form, hoppet på bakken på trostevis, hadde gult spisst nebb. Men den var droplete! Ikke spettet som en stær e.l, men hvit og svart i mynt-store dropler, over det hele såvidt jeg kunne se. Hva kan det ha vært?
Stedet var Stavanger, dato 15.april.
I. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er sannsynlig at du har sett en delvis albino svarttrost.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Spørsmål:
Hvor mange år kan en kjøttmeis bli ?
J. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Den høyeste kjente alder på en kjøttmeis ringmerket i Norge, er 10 år og 6 måneder. Høyste kjente alder på kjøttmeis i Europa, var et individ som ble minst 15 år.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Fugleforing i barnehage
Hva må vi ta hensyn til dersom vi vil arbeide med fugleforing i barnehagen?
Er det trygt nå for tiden å fore fugler i barnehagen? Vil du anbefale dette eller fraråde?
M. (17.04.2007)
Svar:
Fugleforing og oppsetting av fuglekasser er kjempefine aktiviteter for barn og unge. Hvis det er fugleinfluensa som gjør deg betenkt, så er dette ikke noe å bekymre seg over ved foring av viltlevende spurvefugler. All erfaring hittil peker mot at fugleinfluensaen primært er et problem som spres internt i fjærfenæringen. Men spurvefugler kan av og til bli smittet av salmonella (som gir oss kraftig magesyke). Derfor bør foringen skje med frø i frøautomater hvor fuglene ikke kan skite ned i eget matfat. Heng også opp meiseboller og halve kokosnøtter - de gir ikke de samme problemene med ekskrementer. Gammeldagse forbrett bør av samme grunn unngås. Vanlig renslighet med håndvask etter å ha håndtert forautomater og fuglekasser er en helt grei forhåndsregel som sikrer mot eventuell salmonellasmitte.
Kos dere med fuglene!Roar Solheim (17.04.2007)
Kattugle
Sjekket en av kattuglekassene mine denne helgen. Til min store overaskelse lå kattuglen oppi kassen da jeg lukket opp lokket. Vanligvis pleier de alltid å fly ut av kassen mens jeg klatrer opp i treet. Den var rolig og beveget seg nesten ikke, jeg kunne se at den myste med øynene. Er det vanlig at kattuglen ligger inne i kassen ved inspeksjon eller kan dette være en syk kattugle?
S. (16.04.2007)
Svar:
De fleste kattugler flyr ut av reiret hvis du krafser på treet ugla hekker i (enten det er et naturhull eller en fuglekasse). Noen blir liggende og trykke, og hvis du da tar av lokket på fuglekassa, vil kattugla myse med øynene i et forsøk på å unngå at du ser den - en helt vanlig reaksjon hos ugler. Kattuglene trykker generellt hardere jo nærmere de er klekking av eggene. Kattugler kan forlate reiret hvis de sjekkes tidlig i rugeperioden, så det er gjerne best å vente til 2-3 uker ut i rugetiden. I Sør-Norge langs kysten passer det ofte i overgangen april-mai å sjekke kattuglekassene.
Roar Solheim (16.04.2007)
Måser (Måker
Hei!
Har eit par måser som kvart år MÅ slå seg ned på ein stor stein 30 meter i frå huset vårt,det er no for so vidt greit nok. Men i hekketida vert dei veldig agressive forståeleg nok. Det fører til at me kan nesten ikkje syne oss utom døra før dei kjem stupande og skrikande. Dette vert svært frustrerande for oss og i og med at me tilbring tida vår mykje ute,og det er ikkje noko kjekt for små ungar når dei kjem stupande. Så i første omgang lurte eg på om det er ein måte ein kunne løysa dette "fredeleg" på?? Illeluktande middel på steinen? Ting oppå steinen som irriterar?
Ein skal sjølvsagt ikkje tukle med naturen,men når det vert ei slik "belastning" tykkjer eg ein må gjera nåko.
A. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Når måkene først har begynt å benytte en hekkeplass, vil de ofte vende tilbake til denne plassen år etter år, særlig hvis tidligere hekkinger har vært vellykket. Det beste er nok å akseptere fuglenes tilstedeværelse. Måkene gjør dessuten bare skinnangrep på mennesker.Tore Reinsborg (16.04.2007)
hønse egg
hvor lang tid tar det før et egg blir til en kylling. Hvilken tempratur skal det ha.
S. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Det ca. 21 dager fra egget legges til det klekkes. For at egget skal utvikles må temperaturen overstige ca 25 grader, hvilket den gjør med god margin når høna ruger.Tore Reinsborg (16.04.2007)
Hekking
Når legger grågåsa egg på vestlandet??
Ø. (13.04.2007)
Svar:
Hei!
I Bergensområdet, dvs. langs kysten fra Bømlo i sør til Fedje i nord, går grågåsa til hekking i april. Ungene klekker gjerne rundt 1. mai. Disse tidspunktene gjelder trolig for resten av Vestlandet også.Tore Reinsborg (16.04.2007)
Hvilken art?
Var ute etter rådyr idag og kom over en del eksemplarer av en haukeaktig fugl. Når jeg kom hjem og så på bildene så det ut som en krysning av hauk og svale, kropp som en hauk og hode som en svale. Fuglen var rimelig stor, fløy vinglete, opp ned og akrobatisk. Har gått igjennom de fuglebøkene jeg har men finner den ikke noe sted. Det var 6-7 av dem, alle var like.
Her er en link med bilde av en av dem:
http://s62.photobucket.com/albums/h112/ragitforfaen/?action=view¤t=fugl1jpg.jpg
Takk for hjelpa!
Hilsen Torgeir Havn
T.H. (14.04.2007)
Svar:
Du har sett fluktspillet til vipene! Bildet er svært skarpt og godt, og viser den typiske profilen til vipa. Denne vadefuglen har ganske store, runde ytre deler av vingene, og har et veldig spesielt fluktmønster nå om våren - som du sier, svært akrobatisk.
Roar Solheim (14.04.2007)
Egglegging?
hei! jeg lurte på når kjøttmeisen la egg? april eller mai... ? kan de få to kull per år?
H. (14.04.2007)
Svar:
Det kommer an på hvor i landet kjøttmeisene holder til. På Sør- og Vestlandet med tidlig snøbare områder kan kjøttmeisene legge egg allerede i slutten av april, mens de i innlandet og høyere mot fjellet nok ikke legger før langt ut i mai. I vår kommer de trolig til å legge tidlig i hele Sør-Norge, fordi våren er tidlig. De kjøttmeisene som starter først med eggleggingen, kan nok klare å legge to kull og å fostre opp begge ungekullene.
Roar Solheim (14.04.2007)
Nasjonalfugl
Hei.
Jeg går i syvende klasse i barneskolen og har en prosjektoppgave om Egypt. jeg skal blant annet finne ut hva som er den egyptiske nasjonalfuglen. jeg har lest i leksikon og på nettet men kan ikke finne det ut så nå er dere den siste utveien for meg: vet dere hva som er Egypts nasjonalfugl?
L.A. (10.04.2007)
Svar:
Hvis du leter på denne hjemmesiden:
http://www.camacdonald.com/birding/CountryIndex.htm
finner du en oversikt over verdens land og hvilke fugler noen av dem har valgt som nasjonalfugl. Egypt ser ikke ut til å ha valgt seg en egen nasjonalfugl ennå.Roar Solheim (14.04.2007)
Gråspurv vs. Stær
kan stæren og dens valg av redeplass,være en av årsakene til Gråspurvens tilbakegang.færre hekkeplasser p.g.a meneskets nye krav å måter vi bygger og lever på.Økt levestandard mindre toleranse for gratis losjerende som akkuratt Gråspurven er med bråk rett utfor soveromsvinduet.nei,kanskje litt for enkelt,men personlig tror jeg, vi må ta en en god del av "æren" for dette,mer enn både katten og stæren.trist er det.til slutt,finnes det noe svar,hva tenker dere lærde om denne tilsynelatende "mystiske" gåten? hilsen urolig fuglevenn!
F. (13.04.2007)
Svar:
Både stær og gråspurv har gått tilbake i antall. Gråspurven trives fremdeles utrolig godt på gårder hvor det holdes hester, men færre gårdsbruk kan være medvirkende til en generell nedgang hos gråspurven. Stæren vet vi mindre om hvorfor går ned, men det kan være flere årsaker. Et viktig problem er at store stærflokker på overvintring i Europeiske byer har blitt utsatt for regelrett bekjempelse/utryddelse (fordi det blir støy og fugledrit etter de store flokkene når de samles på soveplasser i parker!) - tragisk men sant. Endringer i jordbruksområder kan også bety færre steder hvor stæren kan søke næring.
Roar Solheim (14.04.2007)
dueegg
mine to latterduer har lagt egg for et par uker siden. hvordan vet jeg at egget er befruktet? jeg har prøvd å lyse på egget og har lagt merke til forandring. Er det greit å ha bomull i rede deres eller skal jeg bruke noe annet?
S. (13.04.2007)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om burfugler, vil vi tipse deg om nettstedene under. Her blir det svart på spørsmål om ulike typer kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.
http://www.prydfugler.no/Tore Reinsborg (13.04.2007)
Skjærereir
Hei. Ser av noen av de tidligere innleggene at det ikke er anbefalt å fjerne skjærereir. Vi har imidlertid beskåret vår tuja for å fjerne et skjærereir, da vi ikke ønsker å ha bråket det medfører seg rett utenfor stuevinduet. Ser imidlertid at de bygger på nytt ved siden av, og det er jeg ikke spesielt glad for. Er det noe man kan gjøre for å skremme vekk skjærene? Nå tenker jeg på gamle triks som sølvpapir i treet e.l.? Eller må jeg bare godta at de slår seg ned på nytt?
A. (13.04.2007)
Svar:
Hei!
Skjære-paret vil trolig være tro til sitt territorie og finne seg et annet egnet tre i nabolaget til reirplasseringen, så at skjærene vil bli værende i området må dere antagelig slå dere til ro med.Tore Reinsborg (13.04.2007)
Jeg så en fugl :)
Jeg så en fugl, men vet ikke hvilken.. vet du?
Den var sort, med et rødt og et gult firkantet område på vingene. Den var kanskje på størrelse med en trost. Jeg tror nebbet var sort. Den stod på en stubbe, og stakk nebbet nedi en gang i blandt.. Hadde vært stili å visst hva det var :)
Hilsen Maria
M.B. (12.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hvilken norsk art du kan ha sett ut i fra din beskrivelse. Av helt svarte fugler med rødt i fjærdrakten, har vi svartspett, men denne har rødt på hodet og uten rødt og gult på vingene. Denne er noe større enn en trost. Så har vi sidensvans, men denne er gråbrun og noe mindre enn en trost. Denne har røde og gule fargetegninger på vingene, men det gule er ikke firkantet. Vi må nok ha mer nøyaktig beskrivelse av fuglen for å kunne si mer om artstilhørighet.Tore Reinsborg (13.04.2007)
Bilde
Har du en link til en side med bilde av en ung havørn? Helst flygende.
N.N (12.04.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du se en flygende ung havørn:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1407Tore Reinsborg (12.04.2007)
Spørsmål:
Har vanlige måker som fiskemåke og gråmåke helt hvit underside? Har sett noen på kysten som var helt hvit under vingene, og lurer på om dette bare er gråmake.
T. (12.04.2007)
Svar:
Hei!
Mange måkearter (f.eks. fiskemåke og gråmåke) kan se nærmest helt hvite ut på undersida. Hvis også den ytterste delen av vingen er hvit (håndsvingfjærene) har du trolig sett grønlandsmåke eller polarmåke. Disse artene opptrer regelmessig langs kysten av særlig Nord-Norge om vinteren, og også noen kommer helt ned til det sørlige Norge. Disse to artene hekker i arktiske strøk utenom fastlandet i Norge.Tore Reinsborg (12.04.2007)
Spørsmål:
Hva menes med subadult?
T. (12.04.2007)
Svar:
Hei!
Subadult er det samme som nesten adult, ikke helt voksen og utfarget. Termen, som er upresis, brukes ofte når det er vanskelig å avgjøre alderen, f.eks. hos måker og rovfugler.Tore Reinsborg (12.04.2007)
Spørsmål:
Kva kan du fortelje meg om øyra og høyrsla til fuglar?
L.O.M. (12.04.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (12.04.2007)
Due på balkongen
Det er en due som har lagt egg i en kurv på balkongen min..
Er vel ikke så lurt å ha duer boende på balkongen?
Hva skal jeg gjøre?
A. (11.04.2007)
Svar:
Hei!
Duene vil ikke gjøre noen skade utover at det kan bli en del ekskrementer i forbindelse med oppholdet. Det kan komme lopper og insekter i fuglereir, men disse vil normalt sett ikke plage oss mennesker. Man bør imidlertid vaske hendene etter å ha vært i berøring med alle typer fugl og dens reir. Av og til hender det at fugler kan legge eggene uforvarende, og dette kan ha skjedd på din balkong. Hvis egget/eggene ligger i et reir i kurven, vil det nok være tale om et reelt hekkeforsøk.Tore Reinsborg (12.04.2007)
hartti kristola
hva heter denminste fuglen i helle europa
R.K. (11.04.2007)
Svar:
Hei!
Europas minste fugl er fuglekongen. På nettstedet under vil du se bilde av en fuglekonge og lese litt mer om den:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480Tore Reinsborg (12.04.2007)
Meisekasse
Når skal jeg skjekke om det hekker meiser i meisekassene mine?
S. (11.04.2007)
Svar:
Hei!
Fuglekassene bør ikke sjekkes for ofte, for fuglene vil da bli unødig forstyrret. Den beste tiden å sjekke innholdet i kassene, er når ungene har vokst litt til. Oppholdet ved kassen bør være av kort varighet. For meisene sin del, har de ofte unger av relativt stor størrelse i slutten av mai.Tore Reinsborg (12.04.2007)
Beostær
Hei.. vi har tenkt til å få oss en Beostær å jeg lurer på noen ting om den.. -Hvor gammle kan de bli?(gjennomsnitsalder)
-er det noe den bør få regelmessig som er sunnt for den..?
-er de venlige..kan man ta de ut å klappe dem..?
-er de kjent for renslighet eller kan trenes opp til det eller lignende?
-blir de fort utolmodige/er det noe de gjør hvis de ikke trives?
- liker de oppmerksomhet eller blir de stressa veldig fort..?
R. (11.04.2007)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om burfugler, vil vi tipse deg om nettstedene under. Her blir det svart på spørsmål om ulike typer kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.
http://www.prydfugler.no/Tore Reinsborg (12.04.2007)
Hei!
Hvorfor er det så mange rare fugler i verden??? Jeg kan ikke no for det men fugler er rare!!!!!
J. (11.04.2007)
Svar:
Hei!
Fugler opptrer i mange forskjellige former og størrelser, og mange arter vil av flere kunne oppfattes som rare. De forskjellige arter utvikler seg gjennom en langvarig kontinuerlig prosess, og hvor overlevelsen og sjansene for å få seg make til individer med spesielle karaktertrekk som f.eks litt "deformert" (eller "rart") nebb har vært større enn hos individer uten dette karaktertrekket. Det er følgelig blitt selektert for dette karaktertrekket og karaktertrekket har fått utviklet seg videre. En lignende utvikling kan skje for andre karaktertrekk som f.eks. beinlengde, stjertform, øyestilling etc.Tore Reinsborg (12.04.2007)
Gravemaskina kjem...
Vi sette opp ei fuglekasse ved huset vårt i fjor. I år ser det ut til at eit meisepar har funnet kassa verdig. Vi ser dei av og til inn-ut av kassa, men er ikkje heilt sikre på kor langt dei er komen i hekkinga.
No kjem ei gravemaskin og skal grave eit par meter frå kassa. Vil dette forstyrre meisaneslik at dei fèr? Kva kan vi gjere for å forhindre dette? Kan vi flytte kassa - finn dei henne att?
B.H.T. (10.04.2007)
Svar:
Hei!
Hvis gravearbeidet tar kort tid, bare en dag eller to, vil det trolig gå bra. Hvis arbeidet skal vedvare over lengre tid, kan det være verdt å flytte kassa litt hvis de ikke har begynt å bygge reir. Dere kan ta en rask titt i kassa på dagtid for å se om de har begynt med reirbygging. Meisene vil nok finne igjen kassa hvis dere flytter den noen meter.Tore Reinsborg (11.04.2007)
Grågås egg
Hei. Fant et grågås egg her om dagen i påska. Det var nylagt, nærmest gjemt i mose ved fjellet, et godt stykke fra sjøen, ved mørekysten. Det var ingen reirskål. Er ikke dette ganske uvanlig, og tidlig for grågås?? Kan det ha vært en annen arts egg?? Vi anslo det til å være gås, da det veide 157 g og var hvit.
G. (10.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er mest sannsynlig et egg av grågås dere har funnet. Av og til kan det skje at fugler "mister" eggene før de ligger på reiret, og det er trolig det som har skjedd i tilfellet deres også. Grågåsa kan legge egg i slutten av mars, og utviklingen har gått i retning av tidligere og tidligere hekking hos grågåsa de senere årene.Tore Reinsborg (11.04.2007)
Spørsmål:
Jeg bor i Kvinesdal, i et hus, i en hage, og en terrasse, lutenfor sentrum, med landbruksjorder rundt eiendommen. I går formiddag kom det en fugl på terrassen, tror det er en bokfink(ut fra fugleboka), den har siden den kom prøvd å fly på vinduene, 2 vanlige størrelse, en stor verandadør. Den holder på i ett kjør, helt til mørket i går, og begynte igjen i dag ved ca. 5.30. Jeg har prøvd å jage den bort, har hengt ut noen klær, satt ut noe brød litt ut fra huset, ingenting hjelper. Jeg har veldig vondt av denne fuglen, for det smeller i vinduet rett som det er, og jeg redd det skal ende med døden for den. Hva kan jeg gjøre??? Takknemlig for svar.
M.A. (11.04.2007)
Svar:
Dette er dessverre noe som skjer nå og da - at spurvefugler (og ofte er det bokfink!) ser gjenskinnet av seg selv i et vindu, og angriper den standhaftige "rivalen". Dette kan pågå noen uker før fuglen gir opp. Hvis den flyr med stor kraft mot vinduet, er det selvfølgelig en fare for at den kan skade seg eller dø. Kanskje du kan forsøke å henge ut noen remser av sølvpapir foran vinduet, slik at de henger fritt og kan blafre i vinden? Dette kan kanskje hjelpe. Hvis ikke må du henge et grovt fiskegarn eller stoff foran vinduet (noe som fuglen ikke hekter seg fast i) til den holder opp. Her finnes dessverre ingen fasitsvar, så du må prøve deg fram. Lykke til.
Roar Solheim (11.04.2007)
hekketid
Når hekker endene i Trøndelag. Kan det tenkes at de allerde er ferdigklekket og svømmer nå i april
J.H. (10.04.2007)
Svar:
Hei!
Av endene er stokkanda som regel tidligst ut med eggleggingen, og i lavlandet i Sør-Norge kan de første kullene bli lagt allerede i slutten av mars. De fleste kullene blir imidlertid lagt i løpet av april, og i fjelltrakter i mai-juni. I Trøndelag skal det godt gjøres å se utklekte stokkand-unger i april, men vi skal ikke mange dagene inn i mai før de første "stokkand-togene" dukker opp.
De andre endene starter som regel eggleggingen 2-3 uker etter stokkendene.Tore Reinsborg (11.04.2007)
Havørn.
Hvor lenge ruger havørn på eggene?
C.H. (10.04.2007)
Svar:
Havørna ruger ca 38 døgn før eggene klekkes (altså i overkant av fem uker). Ungene holder seg i reiret i 10-12 uker før de erflygedyktige!
Roar Solheim (10.04.2007)
BØYLEPINGVIN
hei. hvor blir bøylepingvinen kalt akkurat det? og hva heter den på latinsk og hvorfor?
J. (10.04.2007)
Svar:
Bøylepingvinen heter Pygoscelis papua på latin, og Gentoo Penguin på engelsk. Det norske navnet bøylepingvin har den nok fått på grunn av en hvit bue som går på tvers over hodet - det kan nesten se ut som om den har på seg hodetelefoner (!).
Roar Solheim (10.04.2007)
Merkelig Australsk fugl
Jeg fotograferte denne fuglen nylig i Australia og finner ikke ut hva slags fugl det er. Den ble fotografert nær Blue Mountains i New South Wales.
site:
http://bp3.blogger.com/_zyerkKyp7sc/RhepCYZJLJI/AAAAAAAAAD4/5YPLZWKpHLc/s1600-h/84340003.jpg
J.S. (08.04.2007)
Svar:
Dette er en av de største nattravnene som finnes. Gruppen kalles froskemunner - fordi de har et enormt gap. Denne arten heter på engelsk Tawny frogmouth, på norsk har den fått navnet Uglefroskemunn! De har svært god kamuflasjefarge, og sitter stille med øynene sammenknepet. hvis de skjønner at de er oppdaget, åpner de kjeften på vidt gap for å skremme unna eventuelle farer!
Roar Solheim (10.04.2007)