Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 664 til 48 713 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
jeg trenger også fakta om oret til fisken
jeg trenger fakta om øret til fisken
C. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Fisk har flere sansesystemer som gir dem informasjon om omgivelsene sine. Sidelinjesystemet og hørsels- og likevektsorganet kalles med et fellesnavn det
acustico-laterale systemet. Dette systemet gir fisken informasjon om mat, rovdyr, artsfrender og konkurrenter og er derfor svært viktig. Systemet registrerer lyd, fiskens
egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet og små vannbevegelser. Sidelinjesystemet kan registrere svingninger og bevegelser i vannet i forhold til fisken,
men er imidlertid ufølsomt for lyd- og trykkforandringer. I fiskens indre øre finner vi otolittorganene (øresteinene) som er knyttet til fiskens hørsel. Det indre øret består av tre bueganger, samt tre otolittorganer (sacculus, utriculus og lagena). Hver av disse
består av en otolitt (ørestein) som ligger i en væskefylt sekk. Det er i disse at lydbølger i vannet registreres. De væskefylte sekkene svinger i en annen rytme enn de tunge otolittene inni når lyden passerer gjennom fisken. Dette medfører at sanseceller (hårceller) inni den væskefylte sekken blir bøyd på grunn av kontakt med otolitten, og fisken oppfatter dette som lyd.Tore Reinsborg (25.04.2007)
Stær
Hvor mange prosent av stærungene overlever det fyrste året?Hva råvfugler er det som mest Stær
N.N (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Hvis en ser bort fra egg som ikke klektes og unger som dødde som reirunger, var dødeligheten første år (fra 1. august) 48% i et engelsk studie. Det vil si at 52% overlevde fram til neste sommer. Overlevelsen vil imidlertid kunne variere fra sted til sted, og fra vinter til vinter. Det er flere arter rovfugl som kan ta stær, og blant de vanligste kan nevnes spurvehauk og dvergfalk.Tore Reinsborg (25.04.2007)
Spørsmål:
Hvem fugl lager lyd med vingene? Vi er i havområdene utenfor bodø
N.N (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Mange fuglearter kan lage ulike lyder ved hjelp av vingene, så det blir vanskelig for oss å finne en bestemt art. Langs kysten finnes også enkeltbekkasin (også kalt mekregauk), og denne lager en spesiell lyd (mekring) ved hjelp av vibrerende stjertfjær under fluktspillet. Kan det være denne lyden dere har hørt?Tore Reinsborg (25.04.2007)
Spørsmål:
Hva er en emu?
N.N (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Emu er en australsk strutsefugl som ikke kan fly.Tore Reinsborg (25.04.2007)
stær
kor lang tid bruker steren med rugingen til ungene kommer ut????????
F. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Det tar 11-14 dager fra rugingen starter til ungene klekker.Tore Reinsborg (25.04.2007)
Fôring av svaner
Hei!!
Jeg bor i Stavanger (Hafrsfjord) og vi har fått et stort problem med svane ekskrementer i nærområdet vårt fordi en gruppe pensjonister gir dem mat hver dag hele året. Det er så stort problem at vi i dag ikke kan bruke deler av strendene langs fjorden. Svanene har også blitt pågående fordi de tror at alle forbipasserende vil gi dem mat. Har svanene godt av denne maten/matingen, jeg tror de gir dem brød og risnøtter?? Vi har i velforeningen tenkt å ta dette opp med de som gir dem mat, dette er fjerde gan!! Det hadde vært greit å komme med noe konkret, som om at det er skadelig for svaner å spise brødmat...etc. har du et sted jeg kan lese litt mer om dette?
Håper på snarlig tilbakemelding...badesesongen er snart i gang :o)
Mvh
Kristin Folkstad (som synes svaner er flotte)
K.F. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ingen dokumentasjon på at det er skadelig for svaner å spise brød.Tore Reinsborg (25.04.2007)
Bokfinkproblem
Kjære fuglevenn!
I ei uke har en bokfink banket på vinduene i huset vårt,mest på stuevinduet( Den sitter på løse vindussprosser). Antar at det er hunnen som gjør dette(ikke sikker) Har prøvd å sette et sterkt lys mot vinduet. En hann har vært i nærheten av og til.
Hvorfor i all verden gjør den dette?
P.B.P. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Denne hakkingen på vinduet kan komme av at den ser sitt eget speilbilde i vinduet, og at den betrakter speilbildet som en rival.Tore Reinsborg (24.04.2007)
hvorfor dør fuglene ut
hvilket fugler er det som blir mest utryddet?
hvorfor er de de som blir utrydet?
G.H. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
De artene som står i stor fare for å bli utryddet, er bl.a. de som krever store sammenhengende leveområder uten forstyrrelser og de artene som lever i habitater som det er lite igjen av og som de er avhengige av for å overleve. Videre vil mange arter kunne bli truet som en følge av kunstig varmere klima på jorda.Tore Reinsborg (24.04.2007)
jeg trenger fakta om øret til fuglen
jeg er på skolen og har arbeidsprogram. jeg skal finne fakta om øret til fuglen fisken og slangen
C. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (24.04.2007)
Gråmåken
hvorfor har gråmåken en rød flekk under nebbet sitt?
N.N (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.Tore Reinsborg (24.04.2007)
stær
koffor jobber stæren med reiret om morningen men ikkje på kvelden????????????
K. (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Stæren, og de fleste fuglearter forøvrig, er mest aktiv i forhold til reirbygging om morgenen. På dagtid øker aktiviteten på smådyr som stæren lever av, og da er de mest opptatt med å skaffe seg næring.Tore Reinsborg (24.04.2007)
spettmeis
eg har ein fuglekasse som eg og ein venn har og den er lagd for spettmeis.og den er det litt bark i fra ett gammel tre som ein fugl har tatt inni kan det vere spettmeis som har gjort???
F.J. (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Spettmeisa bruker ofte tynne barkflak fra furu i reiret sitt, så hvis det er slikt som ligger i fuglekassene er det stor sannsynlighet for at det er spettmeisa som har tatt i bruk kassen.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Fuglene stikker av
Hvorfor snapper fuglene (kjøttmeis og blåmeis) et frø fra fugleforingsautomaten, og flyr til trærne i nærheten for å spise det?
E.H. (23.04.2007)
Svar:
Hei!
De tar med seg frøene til et tre i nærheten for å spise det, og det kan være flere grunner til det. For det første vil de kunne få sitte i fred for andre fugler som presser seg fram på fôringsplassen, for det andre vil det kunne bli lettere å åpne frøene når de har grener/kvister som underlag og for det tredje kan de føle seg sikrere mot katt- og haukangrep i trærne enn på fôringsplassen.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Svaner
Sover svaner? I så fall hvor?
N.N (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Svaner sover, og da helst på steder hvor de føler seg trygge på evt. farer. De sover ikke så tungt som oss mennesker, og har stadige oppvåkninger. De kan sove både midt på dagen og om natta. Utenom hekkesesongen opptrer de i flokker, og når de raster i tjern og sjøer, ser man ofte at noen sover mens andre spiser/holder vakt. De skifter hele tiden på sovingen, og det er hele tiden noen som er våkne.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Hei!!
Hei.. Har fått en oppgave i N&M som lyder sånn: Tarmsystemet hos en hund er mellom 2.0 og 5.7 meter langt, mens hos en sau er tarmsystemet mellom 22.0 og 43.0 meter langt. Kan du forklare denne store forskjellen? Ville vært kjempeflott om du kunne svart meg på dette!!
Takk;)
N.N (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Ringnebbdykker
Hvor mange ganger er ringnebbdykkeren sett i Norge, fordi jeg så en ringnebbdykker i Orrevannet i dag?????????
S. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Ringnebbdykkeren er en nord-amerikansk art som ble sett for første gang i Norge i Herøysundet, Nordland i 2000. Denne ble også sett i samme region i 2001. Det andre funnet i Norge skriver seg fra Haugesund og senere diverse lokaliteter i Jærområdet i Rogaland i 2002 og 2003, samt årets fugl ved Orrevatnet. Individet på Jæren har også hekket sammen med en dvergdykker. Det er faktisk ikke umulig at individet i Nordland og på Jæren kan være det samme individet, men Norsk sjeldenhetskomitè for fugl har vurdert Jærfuglen som et nytt funn. Bilder av de to eldre funnene finner du her: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/publikasjoner/NSKF2000.pdf (side 6) og http://cyberbirding.uib.no/photo/p_podiceps_01.php.Tore Reinsborg og Frode Falkenberg (23.04.2007)
Sett min første ugle, men hvilken type?
Var å gikk i marka forleden dag, og ble overrasket over en for meg ukjent fugl som fløy rett over hodet på meg. Antar ut fra kroppsbygging at dette var en ugle, spesielt siden hodet sitter til kroppen som den gjorde.
Fuglen hadde ett vingespenn på ca 65-80cm, og en kroppslengde fra hode til stjert på 35-40cm. Målene er selvsagt ca, den var ikke så nært, og fløy farlig fort.
Fjærdrakten var hvit, med noe grå sorte tegninger, spesielt under vingene.
Kan nevne at jeg bor i Vesterålen, og har studert noen bilder av snøugle. Denne ligner, men om dette var det jeg så, var det vel ett ganske ungt eksemplar.
Kan dette være en snøugle? Eller er det andre arter som er mer sannsynlig?
Har ikke sett ugler før i Vesterålen, og heller ikke hørt disse.
Fasinerende var den uansett :)
F.A. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hvilken fugl du har sett, men ut i fra din beskrivelse er det mer sannsynlig at du har sett en jordugle. Mange jordugler kan være veldig lyse, spesielt på undersiden. På nettstedet under kan du se bilde av en jordugle:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4439Tore Reinsborg (23.04.2007)
stær egg
kor kan eg finne bilder av stær egg på internett?
D.E.F. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til noe nettsted som har lagt ut bilder av fugle-egg. Stær-eggene en ensfarget lyseblå med gjennomsnitsmål 29,7 mm X 21,4 mm.Tore Reinsborg (23.04.2007)
stær
kor lang tid tar det før de får eggene etter de har bygd reiret???
F. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Eggene kan bli lagt så snart reiret er ferdig, men det er også kjent at det har gått flere dager fra reirbyggingen sluttet til det første egget ble lagt.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Trekkrute grågås
Hvor går trekkrutene for grågås? Hva er den vanligste gåsearten som har rute over Mjøsområdet?
G. (21.04.2007)
Svar:
Hei!
Mange av grågjessene kommer trekkende langs kysten, men det er også noen som trekker direkte over innlandet. De fleste gjess man ser trekkende over Mjøsområdet er kortnebbgjess. Disse trekker over dette området i tusentall vår og høst. Ellers vil nok kanadagjess kunne opptre i gode antall.Tore Reinsborg (23.04.2007)
fuglesang
er det mulig å få tak i en cd/dvd med eksempler på hvordan forskjellige fugler låter ? Skulle så gjerne lært meg å kjenne igjen fuglene på sang og varsel.
J.J. (21.04.2007)
Svar:
Hei!
Via nettstedet under kan du kjøpe flere forskjellige gode CD-er, samt DVD-er med fuglelyder:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (23.04.2007)
trekryper
eg lurte på korlang tid trekryperen merker kassen som vi har lagd?????og kor lang tid brukar den på reiret sitt
F. (20.04.2007)
Svar:
Hei!
Trekryperen hekker omtrent på samme tid som meisene, så har du hengt ut kassen i passende skogtype i vinter, kan det godt hende du får den i kassa. Trekryperen trenger imidlertid ikke være enkel å få i kasse. Men desto artigere er det når man får klaff med den. Trekryperen bruker stort sett 4-9 dager på reirbyggingen.Tore Reinsborg (23.04.2007)
stær
kor mange unger får ein stær??????
F. (20.04.2007)
Svar:
Hei!
Stæren får stort sett 5-6 unger pr. kull.Tore Reinsborg (23.04.2007)
spettmeis
kor lang tid bruker spettmeisen på å lage reiret sitt??
F. (20.04.2007)
Svar:
Hei!
Det vil være stor variasjon i hvor lang tid spettmeisa bruker på å lage reir. I mindre hulrom kan det ta bare noen få dager, mens i større hulrom (f.eks uglekasser) kan det ta flere uker å ferdigstille reiret. I tillegg til selve reiret, bruker spettmeisa også mye tid på å mure igjen reirhullet til passende størrelse. Den vil da bruke mye tid på murearbeid i hull med stor diameter.Tore Reinsborg (23.04.2007)
1
eg har ein stær heima som lager reir så er de litt usikker på å gå inni....kor mange dager tar det nor ein stær skal bygge reir
F. (20.04.2007)
Svar:
Hei!
Det vil variere en del hvor lang tid de forskjellige stær-parene bruker på reirbyggingen. I et italiensk studie, brukte stæren gjennomsnittlig 4,6 dager på jobben.Tore Reinsborg (20.04.2007)
fuglekassermål
hei kor kan eg finne mål til blåmeis........og kor tykk må vanlig vis må plankene til ein fuglekasse vere og kor brei det har eg altid lurt på siden eg elsker fugler
O. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på blåmeis-kasser og andre kasser. Tykkelse på plankene til disse kassene er ikke nevnt i tabellene. Det holder med en tykkelse på 1-1,5 cm på plankene.
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (20.04.2007)
blåmeis
kor kan eg finne mål til fuglekasse til blåmeis
F. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på blåmeis-kasser og andre kasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (20.04.2007)
Tårnfalk
Hva er overgump?
W. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Overgumpen er det fjærkledte området mellom bakryggen og stjerten på fuglen.Tore Reinsborg (20.04.2007)
Skadde ender
Hei!
Det er en flokk ender i nærheten av der vi bor. En av de har brukket en fot; den står rett ut, og hvis den beveger seg på bakken så hopper den såvidt fremover på en fot. Den greier å fly (i alle fall lavt), og den kan ligge på vannet (men vet ikke hvor godt den manuvrerer der). Hvordan odds har denne anda for å leve og leve uten mye smerte? Og hvordan vil den greie seg med handikappet på land, i lufta og i vann (føttene styrer vel endel uansett?). Bør noen tilkalles for avliving? - hvis ingen kan plukke den opp, rette opp skaden og få den tilbake igjen etter hvert?
En annen and mangler halve nebbet, og det som er igjen er "hakkete"/ujevnt i formen. Den ser ut til å greie seg noen lunde, og det vil den kanskje fortsette med. Vi er noen som mater endene. Sørger selvsagt for at disse 2 får, de må følges opp litt ekstra under matingen - hvis ikke kommer de ikke til for å få mat (blir "robbet" eller tør ikke stå på foran i køen).
Mvh
Anne Grete Henriksen
N.N (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Fugler kan overleve med bare en fot i funksjon, så avlivning er antagelig ikke nødvendig.Tore Reinsborg (20.04.2007)
ringmerke
hvordan får man av merke på en død fugl
D. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Ringmerkere bruker en spesialtang for å fjerne ringer, men slike har stort sett bare ringmerkere. Hvis ringen er av aluminium (mykt metall) kan den bendes ut ved hjelp av en spiss gjenstand, f.eks en syl. Hvis det er en stålring, må antagelig foten klippes av for å få av ringen. Gjenfunn av ringmerkede fugler er svært interessant, da slike funn vil kunne gi oss ny viten om bl.a. trekkveger og hvor gamle de kan bli. Ringen eller det avleste ringnummeret kan sendes sammen med et kort notat som viser funndato og funnsted (bør kunne tas ut fra et kart) til følgende adresse:
Stavanger museum, Zoologisk avd.,Musègt. 16, 4010 STAVANGER. Kontakt kan også oppnås ved å sende e-post til: olav.runde@stavanger.museum.no. I retur vil du da få et brev om hvor og når den er merket.Tore Reinsborg (20.04.2007)
fugler dør ut..
jeg halder på med et skole prosjekt, og jeg skal finne ut hvorfor fugler dør ut.. og hva folka er ansvarlig for at de dør..!
hvet du hvorfor fugler dør ut?? kan du sei noeg grunner til det..? hva er det mennesker har gjot siden de dør ut.? hva kan vi gjøre for å ikkje drepe fulene.?
please svar meg:)
G.H. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Fuglearter har utviklet seg og utvikler seg i kontinuerlige prosesser over svært lang tid, og slike prosesser fører til at noen dør ut av naturlige årsaker (f.eks i konkurranse med andre arter om de samme næringskildene). I de siste hundre år har imidlertid mennesket ødelagt mange arters levesteder og således gjort at mange fuglearter er på utryddelsens rand. Også lovlig og senere ulovlig jakt har redusert bestandene av mange arter. Den beste måten mennesket kan bevare artsmangfoldet på, er å stoppe ødeleggelsen av de viktige leveområdene for fuglene (særlig regnskogene hvor de fleste artene lever). Et kunstig varmere klima, vil også kunne ramme flere arter. Reduksjon i utslipp av klimagasser vil således også være viktig. En tredje faktor, vil være å få stoppet ulovlig etterstrebelse og innførsel av en del arter.Tore Reinsborg (20.04.2007)
fuglesang
Hei!
er det mulig at dy kan sende meg noe stoff om fuglesang over e-post? jeg har en oppgave jeg holder på med å skulle gjerne hatt noe mere stoff om fuglesang.
Evt om du har noen linker til sider der det står mye om fuglesang.
På forhånd takk:)
Anne lene
A.L. (18.04.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du kunne høre korte sekvenser av forskjellige arters lyder:
http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php
Flere gode CD-er med fuglelyder kan kjøpes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!lyobi!&rstadv=JTore Reinsborg (18.04.2007)
Sant eller fant?
En venn av meg fortalte meg at det finnes en fugl som stopper å synge hvis den ikke får en spesiell form for mat. Tror det var frø.
Er dette riktig, og vet du i såfall hva denne fugelen heter?
B. (17.04.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke hørt om at en fugl må ha en spesiell frøtype for å kunne synge. Mange fugler er imidlertid spesialiserte for å kunne nyttegjøre seg ulike frøtyper. Korsnebbene har f.eks et nebb som gjør den i stand til å hente ut frøene fra kongler på en effektiv måte, mens kjernebiteren har et kraftig nebb som gjør den i stand til å knuse harde frøkjerner for å spise det næringsrike innholdet.Tore Reinsborg (18.04.2007)
Ornitolog
Går det an og ha ornitolog som jobb???
S. (17.04.2007)
Svar:
Hei!
Det går an å ha ornitologi som jobb, men dette forutsetter vanligvis at man tar høyere utdanning hvor generell biologi inngår i utdanningen. Videre bør studiene inkludere noen andre naturvitenskapelige fag som f.eks. kjemi, fysikk eller matematikk. Tar man universitetsutdannelse, vil man gradvis bli mer spesialisert, og utdannelsen vil munne ut en mastergrads- eller doktorgradsoppgave hvor f.eks et trekk ved fuglenes biologi blir studert mer detaljisk.Tore Reinsborg (18.04.2007)
skarv som hekker...
Hvor og hvordan hekker skarven?? nysjerrig;P trenger det til et prosjekt:P
T. (17.04.2007)
Svar:
Hei!
Skarvene våre (storskarv og toppskarv) hekker i kolonier i den ytre skjærgården av landet. Den "vanlige" storskarven hekker fra Trøndelag og nordover, mens toppskarven hekker sør til Rogaland. En underart av storskarven hekker også sør i landet, bl.a i Østfold. Du kan lese mer om disse artenes hekkebiologi på nettstedene under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=191
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=215&vis=Tore Reinsborg (18.04.2007)
Stokkand
Hei,
Vi har en stokkand i hagen som ruger på 11 egg. Lurer på hva som skjer med ungene etter klekkingen? Skjer klekkingen på en bestemt tid av døgnet? Er de lenge i reiret etter klekkingen? Tar de turen mot elva rett etter klekking? Vi håper vi får muligheten til å se andemor ta med seg ungene til elva.
P.H.N. (17.04.2007)
Svar:
Andunger pleier å klekkes på omtrent samme tid, dvs i løpet av ett døgn. Da ligger gjerne mora på reiret og varmer egg og unger mens de siste eggene klekker. Når alle ungene er tørre, går hun av reiret og lokker ungene med seg til nærmeste vann. Dette kan være farlig hvis stokkanda hekker inne i en by eller tettbygd strøk, og må lokke med seg ungene over veier og trafikkerte steder. Heldigvis er de fleste folk hjelpsomme, og lar endene få forkjørsrett!
Roar Solheim (17.04.2007)
Spørsmål:
hvor finner vipa mat
N.N (17.04.2007)
Svar:
Hei!
Vipa finner maten sin hovedsaklig i fjæra om høsten, vinteren og tidlig på våren. Etterhvert som det våres vil den finne animalsk føde også på åker, eng og myrområder.Tore Reinsborg (17.04.2007)
hei igjen
et siste spørsmål?
danner stokkender par på samme sted som de hekker?
året i forveien altså ;
og har de en tendens til å komme tilbake til det samme stedet år etter år?
beste hilsener
E.T. (17.04.2007)
Svar:
Hei igjen!
Stokkendene trenger ikke å danne par på eksakt sted for hekking, da ofte leveområdene om høsten er litt vekk fra hekkeområdene. De kan godt hekke ved samme tjern/innsjø påfølgende år.Tore Reinsborg (17.04.2007)
hei igjen
takk for svar; tore;
jeg har bare et ekstra spørsmål;
det står på en annen side her inne at ender danner par om høsten;
vil det si at de lever i par en god stund før de parrer seg ?
det virker jo nokså spesiellt hvis så er ?
kan du oppklare dette for meg?
beste hilsener
E.T. (17.04.2007)
Svar:
Hei igjen!
Det stemmer at stokkendene kan danne par om høsten, og de vil da holde sammen fram til våren. Hannen vil ikke ta del i ungepass om sommeren, men drar for å myte sammen med andre hanner. Utpå høsten vil de kunne gjenforenes med hunnen eller at evt. nye par etableres.Tore Reinsborg (17.04.2007)
stokkand
hei! det er kommet et andepar til en dam på Ås , akerhus;
lurer bare på hvor de trolig har vært i løpet av vinteren;
og så lurer jeg på hvor og hvordan endene (hun og han) finner hverandre;
og for hvor lenge ender danner par.. om det er over flere år, eller?
E.T. (17.04.2007)
Svar:
Hei!
I mange tilfeller holder de samme parene sammen over flere år. Stokkendene trekker bare bort hvis snø og is tvinger dem bort fra et område, og de vil om vinteren kunne finnes ikke langt unna de stedene hvor de hekker. Ender som hekker i strøk langt fra åpent vann vil trekke noe lengre. Ringmerking har bl.a. påvist migrasjon av stokkender mellom Bergen og Nord-Sverige/Finland.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Nasjonalfugler
Hva er de nordiske lands nasjonalfugler?
K.K. (17.04.2007)
Svar:
De nordiske lands nasjonalfugler er som følger:
Norge: Fossekall
Sverige: Svarttrost
Danmark: Knoppsvane
Finland: Sangsvane
Island: Jaktfalk
Færøyene: TjeldTore Reinsborg (17.04.2007)
Kva slags fugl har vi høyrt
Vi har vore på Gol med skiskyttarlaget i helga. På nettene er det ein fugl som har skriki slik at vi ikkje har fått sove. Vi lurar veldig på kva fugl dette er. Den har starta litt over 0400 kvar morgon. Den tutar som ei vekkerklokke. tuuuuut tuuuuut tuuuuut tuuuuuut. Vi trur det er 4 eller 5 tut ganske raskt etter kvarandre. Så er det nokre sekundars opphald, før nesta omgang. Altså veldig regelmessig. Vi har også høyrt fuglen på dagtid, men ikkje fått auga på den.
A.L. (16.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at dere har hørt en perleugle. Ugla må ha vært ganske nært, da ropene ikke er spesielt høylytte.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Kråker spiser opp kitt og maling
Jeg er på hytta plaget av kråker som spiser opp kitt på vinduene, nå i vinter har de også gått løs på malingen på vindusbrettene. Hva kan jeg gjøre ? Hva er det beste middelet for å fjerne fugleskitten på veggen ?
B.B. (16.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er godt mulig at kråkene har gått løs på kitt og løse malingflak, fordi de vil bruke dette i foringen av reirskåla. Hvis kråkene får tak i maling, bør trolig malingen på vindusbrettene skrapes vekk og males på nytt. Kråkene vil ikke få tak i nymalt maling. Vi har ikke noe andre tips i forhold til fjerning av fugleskitt utover vanlige rengjøringsmidler. Løsningsmidler bør ikke brukes, da dette også vil gå ut over maling/beis.Tore Reinsborg (17.04.2007)
hørsel
hvorsan hører fugler
O.P. (16.04.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (17.04.2007)
albinobokfink?
Vi har storinnrykk av småfugler på foringsplassen om dagene, og forleden dukket der opp en bokfinklignenede fugl som hadde veldig mye hvitt på fjærene.Den ble "mobbet"av de andre fuglene.Jeg har en liten snutt på film,skulle gjerne visst hvilken fugl det er.
G.S.6.K. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Det kan godt være en delvis albino bokfink du har observert. Hvis du sender oss bildene av den, vil det bli lettere for oss å avgjøre hva du har sett.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Hvit og svart
I dag så jeg en fugl jeg aldri har sett før. Den lignet på en svarttrost, samme størrelse og form, hoppet på bakken på trostevis, hadde gult spisst nebb. Men den var droplete! Ikke spettet som en stær e.l, men hvit og svart i mynt-store dropler, over det hele såvidt jeg kunne se. Hva kan det ha vært?
Stedet var Stavanger, dato 15.april.
I. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er sannsynlig at du har sett en delvis albino svarttrost.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Spørsmål:
Hvor mange år kan en kjøttmeis bli ?
J. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Den høyeste kjente alder på en kjøttmeis ringmerket i Norge, er 10 år og 6 måneder. Høyste kjente alder på kjøttmeis i Europa, var et individ som ble minst 15 år.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Fugleforing i barnehage
Hva må vi ta hensyn til dersom vi vil arbeide med fugleforing i barnehagen?
Er det trygt nå for tiden å fore fugler i barnehagen? Vil du anbefale dette eller fraråde?
M. (17.04.2007)
Svar:
Fugleforing og oppsetting av fuglekasser er kjempefine aktiviteter for barn og unge. Hvis det er fugleinfluensa som gjør deg betenkt, så er dette ikke noe å bekymre seg over ved foring av viltlevende spurvefugler. All erfaring hittil peker mot at fugleinfluensaen primært er et problem som spres internt i fjærfenæringen. Men spurvefugler kan av og til bli smittet av salmonella (som gir oss kraftig magesyke). Derfor bør foringen skje med frø i frøautomater hvor fuglene ikke kan skite ned i eget matfat. Heng også opp meiseboller og halve kokosnøtter - de gir ikke de samme problemene med ekskrementer. Gammeldagse forbrett bør av samme grunn unngås. Vanlig renslighet med håndvask etter å ha håndtert forautomater og fuglekasser er en helt grei forhåndsregel som sikrer mot eventuell salmonellasmitte.
Kos dere med fuglene!Roar Solheim (17.04.2007)
Kattugle
Sjekket en av kattuglekassene mine denne helgen. Til min store overaskelse lå kattuglen oppi kassen da jeg lukket opp lokket. Vanligvis pleier de alltid å fly ut av kassen mens jeg klatrer opp i treet. Den var rolig og beveget seg nesten ikke, jeg kunne se at den myste med øynene. Er det vanlig at kattuglen ligger inne i kassen ved inspeksjon eller kan dette være en syk kattugle?
S. (16.04.2007)
Svar:
De fleste kattugler flyr ut av reiret hvis du krafser på treet ugla hekker i (enten det er et naturhull eller en fuglekasse). Noen blir liggende og trykke, og hvis du da tar av lokket på fuglekassa, vil kattugla myse med øynene i et forsøk på å unngå at du ser den - en helt vanlig reaksjon hos ugler. Kattuglene trykker generellt hardere jo nærmere de er klekking av eggene. Kattugler kan forlate reiret hvis de sjekkes tidlig i rugeperioden, så det er gjerne best å vente til 2-3 uker ut i rugetiden. I Sør-Norge langs kysten passer det ofte i overgangen april-mai å sjekke kattuglekassene.
Roar Solheim (16.04.2007)
Måser (Måker
Hei!
Har eit par måser som kvart år MÅ slå seg ned på ein stor stein 30 meter i frå huset vårt,det er no for so vidt greit nok. Men i hekketida vert dei veldig agressive forståeleg nok. Det fører til at me kan nesten ikkje syne oss utom døra før dei kjem stupande og skrikande. Dette vert svært frustrerande for oss og i og med at me tilbring tida vår mykje ute,og det er ikkje noko kjekt for små ungar når dei kjem stupande. Så i første omgang lurte eg på om det er ein måte ein kunne løysa dette "fredeleg" på?? Illeluktande middel på steinen? Ting oppå steinen som irriterar?
Ein skal sjølvsagt ikkje tukle med naturen,men når det vert ei slik "belastning" tykkjer eg ein må gjera nåko.
A. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Når måkene først har begynt å benytte en hekkeplass, vil de ofte vende tilbake til denne plassen år etter år, særlig hvis tidligere hekkinger har vært vellykket. Det beste er nok å akseptere fuglenes tilstedeværelse. Måkene gjør dessuten bare skinnangrep på mennesker.Tore Reinsborg (16.04.2007)