Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 647 til 48 696 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Ringmerket Trost
Fant en død trost, som var ringmerket er det noen som har interesse av nummeret?
S.E. (27.04.2007)
Svar:
Alle som finner ringmerkede, døde fugler bør ta vare på fuglen, legge den i en plastpose og fryse den ned. Ta deretter kontakt med det nærmeste zoologiske museet du kan finne (Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Mo i Rana eller Tromsø). Fuglen kan nemlig ha stor verdi for vitenskapelig arbeid, siden både funnsted og merkested vil være kjent. Hvis du leser av stedsnavn, bokstavkode og tall (ringnumer) på ringen, så kan du skrive og sende disse opplysningene til
Ringmerkngssentralen, Stavanger Museum
Muségt. 16, 4010 Stavanger
Telefonnummer er: 51 84 27 00
eller du kan bruke E-post: post@stavanger.museum.noRoar Solheim (29.04.2007)
Hønsehauk
Hva slags tre-sort bygger hønsehauken vanligvis reiret i
S.F. (28.04.2007)
Svar:
Det avhenger litt av hva slags skog som finnes der hønsehauken hekker. Vanligvis plasserer den reiret inne i gammel barskog slik at reiret er vanskelig å oppdage, men her kan det ligge såvel i furutrær som i grantrær. Finnes det et løvtre som har en god greinkløft å bygge et kvistreir i, så kan den også velge et slikt tre. Jeg har sett alle variantene, men felles er at reiret helst ligger høyt i treet, og at det er vanskelig å se på litt avstand fra reiret.
Roar Solheim (29.04.2007)
Sothønas føtter
Ser av noen bilder at sothøna har noen spesielle ben. Hva kalles de, og hvorfor er de slik? Noen andre som også har slike ben?
H. (29.04.2007)
Svar:
En del av riksefuglene og også dykkerne har slike føtter. De er en mellomting mellom vadeføtter og svømmeføtter, dvs. seprate tær med hudlapper langs sidene. De har vært kalt lappeføtter, og dykkerne ble tidligere kalt lappedykkere etter disse føttene. Føttene gir sothøna bedre svømmeevne enn en vadefugl, og bedre evne til å gå og løpe på land enn en svømmefugl som en and - altså en god tilpasning til et liv langs vannkanten.
Roar Solheim (29.04.2007)
Slangeørn
Hvor mange ganger er slangeørnen sett i Norge?????????????????
S. (26.04.2007)
Svar:
Hei!
Det foreligger pr. i dag 4 godkjente funn (Norsk sjeldenhetskomitè for fugl) av slangeørn i Norge.Tore Reinsborg (27.04.2007)
stær
kor ofte ruger stæren om morningen eller på kvelden??
F. (26.04.2007)
Svar:
Hei!
I et studie ble det funnet at i rugetiden tilbragte hunnen hele natten og 71-88 % av dagen i reiret. Hunnen ruger alene, men kan bli avløst av hannen som kan redusere varmetapet fra eggene ved å sitte over dem uten å ruge.Tore Reinsborg (26.04.2007)
Pingvin
Hvordan overlever en pingvin kulden? Utenom at de står inntil hverandre, hva er det som får dem til å være i kulden?
H. (26.04.2007)
Svar:
Hei!
I tillegg til at pingvinene klumper seg sammen, vil de også skifte posisjon i klumpen. På den måten skifter de på å være i sentrum hvor det er varmest. De har også en spesielt tett fjærdrakt og fettlag innenfor fjærene som hjelper på mot kulda. Pingvinene er utviklet med tanke på livet i kalde strøk, og vil ikke kunne være skikket til et liv hvor det er varmt (f.eks i tropiske strøk).Tore Reinsborg (26.04.2007)
kan du svare på dette
jeg trenger og vite hvorfor hesten min ikke spiser lenger
P.G.R. etter att vi harr ridd han. hviss vi rir ha på kvelden så spiser han ikke før neste dag. svar så fort du kan, og han min hest og er en nordlndshest og heter lille gutt. han er 14 år
C. (26.04.2007)
Svar:
Hei!
For å svare på spørsmål om hester, vil vi råde deg til å spørre en veterinær. På nettstedet under vil du kunne få kontakt med slike:
http://dyrenett.no/no/s/dyrlege.aspTore Reinsborg (26.04.2007)
Rødstrupe og klekking av egg
Hei.
Klekkes en rødstrupe unge på samme måte som en kylling(høne)? Blir det luftlomme i egget på samme måte? Har den også en kalkpigg/eggtann? Jeg trenger opplysningene til en oppgave i naturfag.
H. (26.04.2007)
Svar:
Hei!
Utviklingen av alle fugleegg er i prinsippet det samme.Tore Reinsborg (26.04.2007)
stær
kan vi se i stærkassen nor ungene er blitt klekket eller blir moren redd for det....og viss den ruger gjør han ingenting då???
F. (26.04.2007)
Svar:
Hei!
Fuglekassene bør ikke sjekkes for ofte da det vil forstyrre fuglene unødig. Den beste tiden å sjekke kassene på, er når ungene har vokst litt til.Tore Reinsborg (26.04.2007)
Undulat - belegg på nebb
Hei
Har en undulat, som er ca 12 år. Den siste tiden har hun fått et belegg/utslett øverst på nebbet. Har også mistet litt flere fjær enn vanlig og virker litt døsig.
K. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om undulater, vil vi tipse deg om nettstedet under. Her blir det svart på ulike spørsmål om kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.Tore Reinsborg (26.04.2007)
ugle
kor bør ein uglekasse henges og kor mange meter oppen for bakken????????
F.@. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Det avhenger av hvilken art hvor du bør henge opp uglekassene. Perleugla er den uglearten som er lettest å få i kasser, og kasser for disse kan henges opp i barskogsområder. Heng de gjerne på myrholmer i flatere terreng i barskogområder istedet for bratt terreng. Dette pga at måren liker seg i bratt terreng, og kan ta for seg av perleuglas egg og unger. Perleugla er imidlertid sjelden på Vestlandet. Kattugla er også en art som er ganske lett å få i kasser (i Sør-Norge), og kasser for denne kan henges opp i skogholt i kulturlandskapet. Felles for alle uglekasser, er at de bør henges opp 4-6 m over bakken, og litt unna trafikkerte veger og stier. På nettstedet under vil du finne mål på uglekasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (26.04.2007)
Hekketid for skjærer
Hei,
når er det skjærene hekker?
W. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Skjærene legger eggene som oftest i siste halvdel av april, stundom i begynnelsen av april i Sør-Norge. I Nord-Norge vil eggleggingen skje litt senere enn sørpå. Reirbygging kan finne sted langt tidligere, og allerede på mildværsdager i januar kan den finne på å begynne sånn smått på reirbyggingen.Tore Reinsborg (26.04.2007)
Hva kan en mus bli spist av?
Hei, eg prøvde nettopp å redde en mus fra katten min, tok inn katten og så at musen gjemte seg. Så hentet eg en ostebit så den kunne få noe å styrke seg på men så forsvant plutselig både osten og musen og en svær skjære (eller lignenede) fløy vekk. Spiser fugler mus??
J. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er mange fuglearter som kan spise smågnagere og spissmus. Kråkefugler, inkl. skjære, vil også kunne ta slike hvis sjansen skulle by seg. Av fugler som tar slik mat mer regelmessig kan nevnes ugler og våker.Tore Reinsborg (26.04.2007)
ugler
kan en ugle svømme????
F. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Uglene er ikke tilpasset et liv i vann, og vil trolig ikke kunne svømme. En snøugle som havnet i vannet i Finnmark i juli 1993, lettet uten problemer fra vannoverflaten! Så kanskje kan de redde seg opp, men de prøver nok helst å unngå å havne i vannet.Tore Reinsborg og Roar Solheim (25.04.2007)
stær
hviss det er litt vått oppi ein fuglekasse som stær kasse bryr stæren seg om det??er det heilt vanlig for stæren å ruge?????????
F. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Så lenge selve reirskåla og eggene er tørre, gjør det ikke så mye at det er litt fuktighet i kassen.Tore Reinsborg (25.04.2007)
stær
koffor fikk stæren bare to egg etter to dager får han ikke alle på ein gang då????
F. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Stæren legger ett egg hver morgen, og starter rugingen når det siste egget er lagt. Det er derfor normalt at du kan finne to egg på to dager.Tore Reinsborg (25.04.2007)
stær
hvor lang tid tar det før stær ungene flyr ut av kassen????
F. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Det tar 17-22 døgn fra eggene klekkes til ungene flyr ut.Tore Reinsborg (25.04.2007)
jeg trenger også fakta om oret til fisken
jeg trenger fakta om øret til fisken
C. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Fisk har flere sansesystemer som gir dem informasjon om omgivelsene sine. Sidelinjesystemet og hørsels- og likevektsorganet kalles med et fellesnavn det
acustico-laterale systemet. Dette systemet gir fisken informasjon om mat, rovdyr, artsfrender og konkurrenter og er derfor svært viktig. Systemet registrerer lyd, fiskens
egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet og små vannbevegelser. Sidelinjesystemet kan registrere svingninger og bevegelser i vannet i forhold til fisken,
men er imidlertid ufølsomt for lyd- og trykkforandringer. I fiskens indre øre finner vi otolittorganene (øresteinene) som er knyttet til fiskens hørsel. Det indre øret består av tre bueganger, samt tre otolittorganer (sacculus, utriculus og lagena). Hver av disse
består av en otolitt (ørestein) som ligger i en væskefylt sekk. Det er i disse at lydbølger i vannet registreres. De væskefylte sekkene svinger i en annen rytme enn de tunge otolittene inni når lyden passerer gjennom fisken. Dette medfører at sanseceller (hårceller) inni den væskefylte sekken blir bøyd på grunn av kontakt med otolitten, og fisken oppfatter dette som lyd.Tore Reinsborg (25.04.2007)
Stær
Hvor mange prosent av stærungene overlever det fyrste året?Hva råvfugler er det som mest Stær
N.N (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Hvis en ser bort fra egg som ikke klektes og unger som dødde som reirunger, var dødeligheten første år (fra 1. august) 48% i et engelsk studie. Det vil si at 52% overlevde fram til neste sommer. Overlevelsen vil imidlertid kunne variere fra sted til sted, og fra vinter til vinter. Det er flere arter rovfugl som kan ta stær, og blant de vanligste kan nevnes spurvehauk og dvergfalk.Tore Reinsborg (25.04.2007)
Spørsmål:
Hvem fugl lager lyd med vingene? Vi er i havområdene utenfor bodø
N.N (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Mange fuglearter kan lage ulike lyder ved hjelp av vingene, så det blir vanskelig for oss å finne en bestemt art. Langs kysten finnes også enkeltbekkasin (også kalt mekregauk), og denne lager en spesiell lyd (mekring) ved hjelp av vibrerende stjertfjær under fluktspillet. Kan det være denne lyden dere har hørt?Tore Reinsborg (25.04.2007)
Spørsmål:
Hva er en emu?
N.N (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Emu er en australsk strutsefugl som ikke kan fly.Tore Reinsborg (25.04.2007)
stær
kor lang tid bruker steren med rugingen til ungene kommer ut????????
F. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Det tar 11-14 dager fra rugingen starter til ungene klekker.Tore Reinsborg (25.04.2007)
Fôring av svaner
Hei!!
Jeg bor i Stavanger (Hafrsfjord) og vi har fått et stort problem med svane ekskrementer i nærområdet vårt fordi en gruppe pensjonister gir dem mat hver dag hele året. Det er så stort problem at vi i dag ikke kan bruke deler av strendene langs fjorden. Svanene har også blitt pågående fordi de tror at alle forbipasserende vil gi dem mat. Har svanene godt av denne maten/matingen, jeg tror de gir dem brød og risnøtter?? Vi har i velforeningen tenkt å ta dette opp med de som gir dem mat, dette er fjerde gan!! Det hadde vært greit å komme med noe konkret, som om at det er skadelig for svaner å spise brødmat...etc. har du et sted jeg kan lese litt mer om dette?
Håper på snarlig tilbakemelding...badesesongen er snart i gang :o)
Mvh
Kristin Folkstad (som synes svaner er flotte)
K.F. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ingen dokumentasjon på at det er skadelig for svaner å spise brød.Tore Reinsborg (25.04.2007)
Bokfinkproblem
Kjære fuglevenn!
I ei uke har en bokfink banket på vinduene i huset vårt,mest på stuevinduet( Den sitter på løse vindussprosser). Antar at det er hunnen som gjør dette(ikke sikker) Har prøvd å sette et sterkt lys mot vinduet. En hann har vært i nærheten av og til.
Hvorfor i all verden gjør den dette?
P.B.P. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Denne hakkingen på vinduet kan komme av at den ser sitt eget speilbilde i vinduet, og at den betrakter speilbildet som en rival.Tore Reinsborg (24.04.2007)
hvorfor dør fuglene ut
hvilket fugler er det som blir mest utryddet?
hvorfor er de de som blir utrydet?
G.H. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
De artene som står i stor fare for å bli utryddet, er bl.a. de som krever store sammenhengende leveområder uten forstyrrelser og de artene som lever i habitater som det er lite igjen av og som de er avhengige av for å overleve. Videre vil mange arter kunne bli truet som en følge av kunstig varmere klima på jorda.Tore Reinsborg (24.04.2007)
jeg trenger fakta om øret til fuglen
jeg er på skolen og har arbeidsprogram. jeg skal finne fakta om øret til fuglen fisken og slangen
C. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (24.04.2007)
Gråmåken
hvorfor har gråmåken en rød flekk under nebbet sitt?
N.N (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.Tore Reinsborg (24.04.2007)
stær
koffor jobber stæren med reiret om morningen men ikkje på kvelden????????????
K. (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Stæren, og de fleste fuglearter forøvrig, er mest aktiv i forhold til reirbygging om morgenen. På dagtid øker aktiviteten på smådyr som stæren lever av, og da er de mest opptatt med å skaffe seg næring.Tore Reinsborg (24.04.2007)
spettmeis
eg har ein fuglekasse som eg og ein venn har og den er lagd for spettmeis.og den er det litt bark i fra ett gammel tre som ein fugl har tatt inni kan det vere spettmeis som har gjort???
F.J. (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Spettmeisa bruker ofte tynne barkflak fra furu i reiret sitt, så hvis det er slikt som ligger i fuglekassene er det stor sannsynlighet for at det er spettmeisa som har tatt i bruk kassen.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Fuglene stikker av
Hvorfor snapper fuglene (kjøttmeis og blåmeis) et frø fra fugleforingsautomaten, og flyr til trærne i nærheten for å spise det?
E.H. (23.04.2007)
Svar:
Hei!
De tar med seg frøene til et tre i nærheten for å spise det, og det kan være flere grunner til det. For det første vil de kunne få sitte i fred for andre fugler som presser seg fram på fôringsplassen, for det andre vil det kunne bli lettere å åpne frøene når de har grener/kvister som underlag og for det tredje kan de føle seg sikrere mot katt- og haukangrep i trærne enn på fôringsplassen.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Svaner
Sover svaner? I så fall hvor?
N.N (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Svaner sover, og da helst på steder hvor de føler seg trygge på evt. farer. De sover ikke så tungt som oss mennesker, og har stadige oppvåkninger. De kan sove både midt på dagen og om natta. Utenom hekkesesongen opptrer de i flokker, og når de raster i tjern og sjøer, ser man ofte at noen sover mens andre spiser/holder vakt. De skifter hele tiden på sovingen, og det er hele tiden noen som er våkne.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Hei!!
Hei.. Har fått en oppgave i N&M som lyder sånn: Tarmsystemet hos en hund er mellom 2.0 og 5.7 meter langt, mens hos en sau er tarmsystemet mellom 22.0 og 43.0 meter langt. Kan du forklare denne store forskjellen? Ville vært kjempeflott om du kunne svart meg på dette!!
Takk;)
N.N (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Ringnebbdykker
Hvor mange ganger er ringnebbdykkeren sett i Norge, fordi jeg så en ringnebbdykker i Orrevannet i dag?????????
S. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Ringnebbdykkeren er en nord-amerikansk art som ble sett for første gang i Norge i Herøysundet, Nordland i 2000. Denne ble også sett i samme region i 2001. Det andre funnet i Norge skriver seg fra Haugesund og senere diverse lokaliteter i Jærområdet i Rogaland i 2002 og 2003, samt årets fugl ved Orrevatnet. Individet på Jæren har også hekket sammen med en dvergdykker. Det er faktisk ikke umulig at individet i Nordland og på Jæren kan være det samme individet, men Norsk sjeldenhetskomitè for fugl har vurdert Jærfuglen som et nytt funn. Bilder av de to eldre funnene finner du her: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/publikasjoner/NSKF2000.pdf (side 6) og http://cyberbirding.uib.no/photo/p_podiceps_01.php.Tore Reinsborg og Frode Falkenberg (23.04.2007)
Sett min første ugle, men hvilken type?
Var å gikk i marka forleden dag, og ble overrasket over en for meg ukjent fugl som fløy rett over hodet på meg. Antar ut fra kroppsbygging at dette var en ugle, spesielt siden hodet sitter til kroppen som den gjorde.
Fuglen hadde ett vingespenn på ca 65-80cm, og en kroppslengde fra hode til stjert på 35-40cm. Målene er selvsagt ca, den var ikke så nært, og fløy farlig fort.
Fjærdrakten var hvit, med noe grå sorte tegninger, spesielt under vingene.
Kan nevne at jeg bor i Vesterålen, og har studert noen bilder av snøugle. Denne ligner, men om dette var det jeg så, var det vel ett ganske ungt eksemplar.
Kan dette være en snøugle? Eller er det andre arter som er mer sannsynlig?
Har ikke sett ugler før i Vesterålen, og heller ikke hørt disse.
Fasinerende var den uansett :)
F.A. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hvilken fugl du har sett, men ut i fra din beskrivelse er det mer sannsynlig at du har sett en jordugle. Mange jordugler kan være veldig lyse, spesielt på undersiden. På nettstedet under kan du se bilde av en jordugle:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4439Tore Reinsborg (23.04.2007)
stær egg
kor kan eg finne bilder av stær egg på internett?
D.E.F. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til noe nettsted som har lagt ut bilder av fugle-egg. Stær-eggene en ensfarget lyseblå med gjennomsnitsmål 29,7 mm X 21,4 mm.Tore Reinsborg (23.04.2007)
stær
kor lang tid tar det før de får eggene etter de har bygd reiret???
F. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Eggene kan bli lagt så snart reiret er ferdig, men det er også kjent at det har gått flere dager fra reirbyggingen sluttet til det første egget ble lagt.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Trekkrute grågås
Hvor går trekkrutene for grågås? Hva er den vanligste gåsearten som har rute over Mjøsområdet?
G. (21.04.2007)
Svar:
Hei!
Mange av grågjessene kommer trekkende langs kysten, men det er også noen som trekker direkte over innlandet. De fleste gjess man ser trekkende over Mjøsområdet er kortnebbgjess. Disse trekker over dette området i tusentall vår og høst. Ellers vil nok kanadagjess kunne opptre i gode antall.Tore Reinsborg (23.04.2007)
fuglesang
er det mulig å få tak i en cd/dvd med eksempler på hvordan forskjellige fugler låter ? Skulle så gjerne lært meg å kjenne igjen fuglene på sang og varsel.
J.J. (21.04.2007)
Svar:
Hei!
Via nettstedet under kan du kjøpe flere forskjellige gode CD-er, samt DVD-er med fuglelyder:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (23.04.2007)
trekryper
eg lurte på korlang tid trekryperen merker kassen som vi har lagd?????og kor lang tid brukar den på reiret sitt
F. (20.04.2007)
Svar:
Hei!
Trekryperen hekker omtrent på samme tid som meisene, så har du hengt ut kassen i passende skogtype i vinter, kan det godt hende du får den i kassa. Trekryperen trenger imidlertid ikke være enkel å få i kasse. Men desto artigere er det når man får klaff med den. Trekryperen bruker stort sett 4-9 dager på reirbyggingen.Tore Reinsborg (23.04.2007)
stær
kor mange unger får ein stær??????
F. (20.04.2007)
Svar:
Hei!
Stæren får stort sett 5-6 unger pr. kull.Tore Reinsborg (23.04.2007)
spettmeis
kor lang tid bruker spettmeisen på å lage reiret sitt??
F. (20.04.2007)
Svar:
Hei!
Det vil være stor variasjon i hvor lang tid spettmeisa bruker på å lage reir. I mindre hulrom kan det ta bare noen få dager, mens i større hulrom (f.eks uglekasser) kan det ta flere uker å ferdigstille reiret. I tillegg til selve reiret, bruker spettmeisa også mye tid på å mure igjen reirhullet til passende størrelse. Den vil da bruke mye tid på murearbeid i hull med stor diameter.Tore Reinsborg (23.04.2007)
1
eg har ein stær heima som lager reir så er de litt usikker på å gå inni....kor mange dager tar det nor ein stær skal bygge reir
F. (20.04.2007)
Svar:
Hei!
Det vil variere en del hvor lang tid de forskjellige stær-parene bruker på reirbyggingen. I et italiensk studie, brukte stæren gjennomsnittlig 4,6 dager på jobben.Tore Reinsborg (20.04.2007)
fuglekassermål
hei kor kan eg finne mål til blåmeis........og kor tykk må vanlig vis må plankene til ein fuglekasse vere og kor brei det har eg altid lurt på siden eg elsker fugler
O. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på blåmeis-kasser og andre kasser. Tykkelse på plankene til disse kassene er ikke nevnt i tabellene. Det holder med en tykkelse på 1-1,5 cm på plankene.
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (20.04.2007)
blåmeis
kor kan eg finne mål til fuglekasse til blåmeis
F. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på blåmeis-kasser og andre kasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (20.04.2007)
Tårnfalk
Hva er overgump?
W. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Overgumpen er det fjærkledte området mellom bakryggen og stjerten på fuglen.Tore Reinsborg (20.04.2007)
Skadde ender
Hei!
Det er en flokk ender i nærheten av der vi bor. En av de har brukket en fot; den står rett ut, og hvis den beveger seg på bakken så hopper den såvidt fremover på en fot. Den greier å fly (i alle fall lavt), og den kan ligge på vannet (men vet ikke hvor godt den manuvrerer der). Hvordan odds har denne anda for å leve og leve uten mye smerte? Og hvordan vil den greie seg med handikappet på land, i lufta og i vann (føttene styrer vel endel uansett?). Bør noen tilkalles for avliving? - hvis ingen kan plukke den opp, rette opp skaden og få den tilbake igjen etter hvert?
En annen and mangler halve nebbet, og det som er igjen er "hakkete"/ujevnt i formen. Den ser ut til å greie seg noen lunde, og det vil den kanskje fortsette med. Vi er noen som mater endene. Sørger selvsagt for at disse 2 får, de må følges opp litt ekstra under matingen - hvis ikke kommer de ikke til for å få mat (blir "robbet" eller tør ikke stå på foran i køen).
Mvh
Anne Grete Henriksen
N.N (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Fugler kan overleve med bare en fot i funksjon, så avlivning er antagelig ikke nødvendig.Tore Reinsborg (20.04.2007)
ringmerke
hvordan får man av merke på en død fugl
D. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Ringmerkere bruker en spesialtang for å fjerne ringer, men slike har stort sett bare ringmerkere. Hvis ringen er av aluminium (mykt metall) kan den bendes ut ved hjelp av en spiss gjenstand, f.eks en syl. Hvis det er en stålring, må antagelig foten klippes av for å få av ringen. Gjenfunn av ringmerkede fugler er svært interessant, da slike funn vil kunne gi oss ny viten om bl.a. trekkveger og hvor gamle de kan bli. Ringen eller det avleste ringnummeret kan sendes sammen med et kort notat som viser funndato og funnsted (bør kunne tas ut fra et kart) til følgende adresse:
Stavanger museum, Zoologisk avd.,Musègt. 16, 4010 STAVANGER. Kontakt kan også oppnås ved å sende e-post til: olav.runde@stavanger.museum.no. I retur vil du da få et brev om hvor og når den er merket.Tore Reinsborg (20.04.2007)
fugler dør ut..
jeg halder på med et skole prosjekt, og jeg skal finne ut hvorfor fugler dør ut.. og hva folka er ansvarlig for at de dør..!
hvet du hvorfor fugler dør ut?? kan du sei noeg grunner til det..? hva er det mennesker har gjot siden de dør ut.? hva kan vi gjøre for å ikkje drepe fulene.?
please svar meg:)
G.H. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Fuglearter har utviklet seg og utvikler seg i kontinuerlige prosesser over svært lang tid, og slike prosesser fører til at noen dør ut av naturlige årsaker (f.eks i konkurranse med andre arter om de samme næringskildene). I de siste hundre år har imidlertid mennesket ødelagt mange arters levesteder og således gjort at mange fuglearter er på utryddelsens rand. Også lovlig og senere ulovlig jakt har redusert bestandene av mange arter. Den beste måten mennesket kan bevare artsmangfoldet på, er å stoppe ødeleggelsen av de viktige leveområdene for fuglene (særlig regnskogene hvor de fleste artene lever). Et kunstig varmere klima, vil også kunne ramme flere arter. Reduksjon i utslipp av klimagasser vil således også være viktig. En tredje faktor, vil være å få stoppet ulovlig etterstrebelse og innførsel av en del arter.Tore Reinsborg (20.04.2007)
fuglesang
Hei!
er det mulig at dy kan sende meg noe stoff om fuglesang over e-post? jeg har en oppgave jeg holder på med å skulle gjerne hatt noe mere stoff om fuglesang.
Evt om du har noen linker til sider der det står mye om fuglesang.
På forhånd takk:)
Anne lene
A.L. (18.04.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du kunne høre korte sekvenser av forskjellige arters lyder:
http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php
Flere gode CD-er med fuglelyder kan kjøpes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!lyobi!&rstadv=JTore Reinsborg (18.04.2007)
Sant eller fant?
En venn av meg fortalte meg at det finnes en fugl som stopper å synge hvis den ikke får en spesiell form for mat. Tror det var frø.
Er dette riktig, og vet du i såfall hva denne fugelen heter?
B. (17.04.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke hørt om at en fugl må ha en spesiell frøtype for å kunne synge. Mange fugler er imidlertid spesialiserte for å kunne nyttegjøre seg ulike frøtyper. Korsnebbene har f.eks et nebb som gjør den i stand til å hente ut frøene fra kongler på en effektiv måte, mens kjernebiteren har et kraftig nebb som gjør den i stand til å knuse harde frøkjerner for å spise det næringsrike innholdet.Tore Reinsborg (18.04.2007)