Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 36 425 til 36 474 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Hvilken fugl er dette?
I dag dukket denne fuglen opp på meisebollen vår. Til å begynne med var den sky og forsiktig, men etter hvert ble den tøffere, og det virket som de andre fuglene hadde respekt for den. Etter det jeg kunne se var den alene. Hvilken fugl er det? (17.11.2013, utenfor Mo i Rana)
O.J.S. (17.11.2013)
Svar:
Dette er en munk hann.
Roar Solheim (18.11.2013)
Mating av fugler
Jeg har hørt at det kan være skadelig for fugler å bli matet med brødsmuler! At de kan dø av det da brød ikke er naturlig matkilde for dem i naturen. Stemmer det? I så fall bør jo folk opplyses om det da det er veldig vanlig å gjøre.
D.K. (14.11.2013)
Svar:
Brød som er for søte og for salte skal ikke brukes. Men ellers er brødmat fin fuglemat og jeg har aldri hørt om at fugler dør av å spise dette.
Morten Ree (14.11.2013)
Skjæreplager.
Jeg har alt for mange skjærer runt fuglebrette. De plager småfugler så de ikke får spist. Er det lov å fange skjærer å flytte dem til et annet sted?
K.S. (14.11.2013)
Svar:
Fest på netting rundt fuglebrettet, 4-5 cm diameter i maskevidde. Meiseboller bør henges langt ut på en grein og med ganske langt snøre slik at den gynger kraftig, det liker ikke skjærene. Å fange skjærer å flytte dem har ingen hensikt, enten vil de komme tilbake eller at nye kommer til.
Morten Ree (14.11.2013)
Havørn
Hvilke tilpasninger har havørnen?
M. (13.11.2013)
Svar:
Havørnen er en utpreget åtseleter og i tillegg spesialisert på å fange fisk i vannoverflaten. Derfor har den lange og brede vinger som egner seg godt til å seile med i stor høyde time etter time, ofte over store avstander på utkikk etter åtsler og fisk.
Den har et kraftig nebb med skjærekant, ganske likt gribbene, som egner seg godt som redskap for å rive biter av større åtsler og fisk.
Klørne er store og kraftige men ikke så skarpe, glatte og dolkeformet som kongeørnas klør. De er mer krommede, litt "sandpapiraktig" og godt egnet til å gripe bytte med, mens kongeørna har klør som er mer egnet til å drepe bytte.
Synet er også meget velutviklet som hos andre rovfugler.
Se bilder og les mer om havørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3623Morten Ree (14.11.2013)
SVANEFORING
Lurer på om det vil være bedre å fore svanene vinterstid(såvel knoppsvaner som sangsvaner) med kornblanding fra lokal mølle i stedet for brød? Hvilken kornblanding vil dere anbefale? Har hørt at havrekorn skal være bra. Svaner som holder til i en innsjø nord for København, blir foret året rundt med korn, men vet ikke hvilken type/blanding. Som supplement til brød har jeg i vinterhalvåret også delt ut friske spinatblad. I sommer fikk også svaneunger spinatblad. De likte det bedre enn foreldrene:-)Men nå lurer jeg altså på om dere kan hjelpe med type kornblanding og om dette er bedre å gi enn brød?
A. (12.11.2013)
Svar:
Vil tro at vinters tid med knapphet på mat så vil alt av korn være kjærkomment, men vil tro at havre skal være populært. Men brødmat er også fint, men det bør hverken være for søtt eller salt.
Morten Ree (14.11.2013)
Spørsmål:
Hei! Dersom man finner en skadet eller svimeslått fugl, for eksempel etter vinduskrasj, hvilken temperatur er best for dem? Tenker at kroppstemperaturen synker slik som hos mennesker og at de må holdes varme. Hvor varmt?
N.N (11.11.2013)
Svar:
Det er viktig at slike fugler blir tatt inn snarest mulig da de er svært utsatt for å bli tatt av katter og kråkefugl. Men når det er mange kuldegrader så bør man ikke sette fuglene inn i for varme rom. Legg fuglen i en liten eske med lokk og sett den på et litt kjølig rom. Sjekk etter et par timer hvordan tilstanden er og ser den pigg ut så kan du gå ut med den å se om den flyr sin vei.
Morten Ree (14.11.2013)
Hva viser fugletellingen 5/6 okt., så langt, om gråspurvbestanden og også stæren ?
H.W. (11.11.2013)
Svar:
Tallene fra EuroBirdwatch (EBW)første helga i oktober viser at det ble observert 13 846 stær (8 919 i fjor) og 2232 gråspurv (1080 i fjor). Når det gjelder stær så sier ikke tallene noe om bestanden da trekkmønstret vil variere ut i fra de værmessige forhold. Uansett vil en slik telling en enkelt helg på høsten ikke gi noe godt bilde av fuglefaunaen ettersom deltakelsen er liten og mange av de som deltar satser på observasjoner på typiske gode trekklokaliteter for fugl. Der er det normalt lite gårspurv. Les mer om EBW her: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1215
Morten Ree (14.11.2013)
Trekkfuglene
tenker og tenker tåren renner savner di så men kan veld ikke vente di før i feb eller? har aldtis dyes det har vært trist men ble ekstra ille i år =( har en fint siist minne av mor og far og unger og flokken til Låvesvala sitter oppe på strømledningen og akkurat som di sa " hade sondre ses neste år" og da begynte tåren og renne for jeg viste di skule til afrika og jeg sa med klump i halsen " god tur kommer til og savne dere=( neste dag hvar di på veg til afrika det her hvar i sept
S. (12.11.2013)
Svar:
Når det gjelder låvesvalene dine så må du nok vente til i slutten av april før de dukker opp. De skal helt ned til sørlige deler av Afrika, og bruker veldig lang tid på reisen (10-12000km en vei!!). For en som er glad i fugler så er selvsagt våren og sommeren fineste tiden når alle våre hekkefugler er tilstede. Men hvis du legger ut mat til fuglene nå i vintermånedene kan du også få mange fine opplevelser også nå.
Mens du venter på låvesvalene dine kan du også gå inn på denne linken for å se bilder og lese om svalene: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8494&vis=bilderMorten Ree (14.11.2013)
Matproblemer
Hei! Har i alle år fôret fugler på altanen, pga at "bakkespiserene" skal få være trygge for kattene. Nå har min mann satt foten ned,pga alt griseriet som følger med. Er det noen annen måte å sørge for at fuglene som spiser fra bakken slipper å bøte med livet grunnet de mange kattene som er her? Det vil jo alltid falle noe ned fra evt fuglebrett, o.l.
L. (12.11.2013)
Svar:
Foringsplassen bør ligge mest mulig åpent. Har du et lite tre eller busk midt på plenen kan du legge ut mat under den. Fuglene er meget oppmerksom på de farer som lurer, enten det er katter eller andre rovdyr/rovfugl, og vil ha lettere for å observere farene hvis foringsplassen ligger åpent til. Det er viktig at det ikke er noen skjulesteder for katten nært opp til foringsplassen.
Morten Ree (14.11.2013)
Alpekråke
Viser til alpekråke i Møre og Romsdal. Såg om alpekråke på et opptak fra TV i dag og kan med nesten 100% sikkerhet at jeg så en sånn på Sunndalsøra for ca 2 år siden. Den var mye større enn en svarttrast,og med gulorange nebb. Oppserverte også at fjæra var svart og litt blanke. Den satt på en steinfylling. Søkte på alpekråke i dag og fikk se at den kanskje var oppservert i Gjemnes som bare er noen mil herfra. Jeg har mang en gang lurt på hvilken fugl det var og jeg er helt sikker ar det var en slik jeg såg. Synd jeg ikke hadde med noe å ta bilde med.
B.S. (12.11.2013)
Svar:
Beklager - uten fotodokumentasjon blir ikke en slik melding ansett som riktig tolkning, siden alpekråke ikke er en art som observeres i Skandinavia som sjeldne gjester. Du har nok gjort en feiltolkning, uten at jeg kan si noe sikrere hva som kan ligge til grunn for det du har sett.
Roar Solheim (12.11.2013)
Varsler.
En sjeldenhet i hagen.
Hei, i går morges var jeg ute i hagen min for å fotografere litt småfugl og sånt, da alle sammen plutselig lettet, å så satt det en (Varsler) i hasselnøtt treet. kun ca 3m. unna meg, i hagen min. Gård på Hurum (Sør-Østlandet)
J.S. (11.11.2013)
Svar:
Det var artig, og et flott bilde. Vi har ikke så mye varslere som overvintrer i Sør4-Norge, så det er alltid litt ekstra når en får besøk av en av dem. Men de mindre fuglene er neppe særlig begeistret, siden varsleren kan jakte på meiser og andre småfugler.
Roar Solheim (12.11.2013)
Hvitryggspett
Hei!
Lurer på om dere kan fortelle meg om det finnes en fugl som er lik Hvitryggspett?
Jeg bor i Mosjøen og vi ser en Hvitryggspett som henger på en fuglemater med nøtter i.
Jeg er fra Bergen men har aldri sett en sånn fugl før. Har lest at den kalles for Fylkesfugl i Hordaland,
samt at bestanden er liten og den er ikke lenger nord enn Sør Trøndelag.
Derfor lurer jeg på om det er en annen fugl som har samme farge på hode og nede på rumpa? Den var på størrelsen som en Svarttrost. Fikk ikke tatt bilde av den men min samboer så den også.
Mosjøen er ca 40 mil nord for Trondheim.
A.B. (12.11.2013)
Svar:
Jeg tipper du ser enten en ung flaggspett, eller en dvergspett. Den er mindre, men har hvitt på ryggen likt hvitryggspetten. Unge flaggspetter er mer like hvitryggspett enn hva voksne flaggspetter er.
Roar Solheim (12.11.2013)
Foring av svaner
Hei. Her i elva Igna har vi et knoppsvanepar som kommer hver sommer, og drar på høsten. I år er de her enda i november. Kan det være fordi de nå blir foret veldig mye? Kan man ødelegge trekket ved å fore for mye, slik at de velger å bli?
T.L. (12.11.2013)
Svar:
Svaner kan velge å vente med å trekke helt til det legger seg is, og da kan det kanskje hende at ekstra foring er med på å forlenge fuglenes tilstedeværelse. Men det er det ikke noe galt med.
Roar Solheim (12.11.2013)
Skjærer skremmer småfuglene?
Hei
Kjempefin side! Har matet fuglene i hagen i flere år. Her har småfugler, ekorn, skjærer og ringduer kost seg sammen. For noe uker siden forsvant småfuglene og nå er det bare skjærer igjen. Hva er grunnen til det? Ekornene er også borte.
B.M.N. (12.11.2013)
Svar:
Det er neppe på grunn av skjærene, men trolig mer at de aktuelle artene har trukket videre. Selv kjøttmeis trekker videre selv om de finner en forplass med rikelig med mat.
Roar Solheim (12.11.2013)
Fluesnapper
I dag , 12 november , fant jeg en død fugl som jeg mener var en ungfugl , hunn , av svarthvit fluesnapper. Den har trolig fløyet på vinduet siden den lå rett nedenfor det. Men burde ikke denne være på tur til varmere strøk på denne tiden ? Kanskje den ikke har hatt sånt hastverk på grunn av den sjeldne varme , snøfrie høsten vi har hatt ?
Per Beverfjord , Tingvoll
N.N (12.11.2013)
Svar:
Det var veldig sent, ja. Det hadde vært fint med et bilde for sikkerhets skyld.
Roar Solheim (12.11.2013)
Gråspurvbestanden
Hvordan står det til med gråspurvbestanden i Norge pr 2013?
H.W. (09.11.2013)
Svar:
I mange deler av Norge og over store deler av Europa er gråspurvbestanden på nedtur. Årsakene kjenner man ikke helt til og de er sannsynligvis bestående av flere faktorer. Det som er spesielt er at pilfinken, som er svært lik gråspurv, er blitt den dominerende fugl av de to artene flere steder, spesielt i sørlige deler av landet. Den har en raskt økende bestandsutvikling.
Morten Ree (11.11.2013)
Korsnebb
Kan Korsnebb og senke temperaturen om natta for å takle vinteren? Hvor mange grader kan den i så fall senke tempeaturen? Hva vil det si at den er torpor?
H. (09.11.2013)
Svar:
Så vidt vi kjenner til senker ikke korsnebbene kroppstemperaturen. Kolibrier kan gjøre dette. Det er denne tilstanden som kalles torpor på engelsk. Senket kroppstemperatur og kroppsfunksjoner, men ikke så mye at det kan kalles dvale (som hos piggsvin og flaggermus om vinteren).
Roar Solheim (10.11.2013)
løvmeis elle granmeis ?
trur det er granmeis men kanskje eg har feil ..litt vanskelige og skille disse to ..
N.N (10.11.2013)
Svar:
Dette er en granmeis pga de lyse ytre bremmene på armsvingfjærene (øvre del av det du ser av vingen).
Roar Solheim (10.11.2013)
Svartspett
I dag morges hadde jeg for første gang besøk av en svartspett i lerketreet som står 5 meter fra husveggen, rett ved forplassen. Den har så langt ikke besøkt min 5 kilos meisebolle som flaggspetten jevnlig fråtser i. Jeg har flere ganger observert svartspett, men det har alltid vært i tjukkeste skogen og den har vært veldig sky. Så spørsmålet er om det er vanlig at svartspetten opptrer i nærheten av hus og forplasser og om det er sannsynlig at den vil prøve seg på meisebollen etter hvert?
P. (09.11.2013)
Svar:
Vi kjenner ikke til at svartspett har besøkt forplasser eller hakket på meiseboller, men de kan godt lande eller oppholde seg nær hus. Av og til hakker de hull i låve- eller uthusvegger.
Roar Solheim (10.11.2013)
Spørsmål:
hei igjen. tenke åsen årstid reiser fuglene fra afrika?
1drar di fra regntid eller tørketid?
2men hva gjør di når de er tørketid der nede.?
3 har vært i kenya i nov 2011 med fredtun fhs er det mange av våre fugler som trekker til kenya av di norske.?
4 hva gjør di når det er 2 eller flere tørketider i afrika?
5 si låvesvale som drar i nov når ankommer den afrika? ca
6 har jo flyd ned der selv og tenke. " nå er jeg i amsterdam og tar fuglene stopp her. og hvor er neste stopp for di.?
7 hvor stopper di?
8 hvorfor drar noen så seint som nov.?
9 hvorfor drar di ikke med di andre?
hva vet vi om taksvale og låvesvale og tårnseileren?
S. (10.11.2013)
Svar:
Den store trekkmåneden for fuglene generelt er september, også for de som skal til Afrika. Men enkelte arter som for eksempel vadefugler kan starte allerede i juli, mens andre kan drøye det til oktober av disse "langtrekkerne". Fuglene bruker varierende med tid på reisen alt etter flygeferdigheter og hvor langt de skal. F.eks. låvesvale som skal helt ned til Sør-Afrika (10-12 000 km en vei) så trenger den ca. 3 mnd. på turen.
Du finner ut mye om hvor de norske fuglene trekker ved å lese om artene på vår hjemmeside under denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (10.11.2013)
Hva er dette for fugl?
Bildet er tatt i sommer i Valdres ca 1000m høyde.
Ø.J. (10.11.2013)
Svar:
Dette er en løvsanger.
Roar Solheim (10.11.2013)
Hvitryggspett / Flaggspett
Hei, La inn en registrering av en hvitryggspett på foringsautomaten 06.d.m. Var nok litt forhastet dokumentasjon. Spetten kom tilbake i dag. Så den i flyve- kamp med en meis (trulig blåmeis)som fløy seg på vinduet. Opptrinnet var noe merkelig. Når meisen prøvde å lette fra terrassen grep spetten den og fløy av garde, over et åpent gjorde og til en skogkrull ved elva. Nå har jeg gått gjennom tidligere sp.m. og svar på denne siden og funnet ut at det må være Flaggspett. Kan jeg på noen måte få omreg. min feilaktige observasjon ? denne her hadde rød undergump, men det har vel hv.r.s. også ?
B.K. (08.11.2013)
Svar:
Ja, hvitryggspett har også rød undergump, men den er mer rosa enn flaggspettens mer "flagg"-røde farge. Dessuten kjenner vi ikke til at hvitryggspett kan angripe og ta småfugler, slik flaggspetten kan - den kan være en riktig kjøtteter i blant.
Vet dessverre ikke hvordan slike omregistreringer skjer, det må andre besvare...Roar Solheim (08.11.2013)
Angående evt hakking av nøtter
Når jeg spurte om nøtter bør hakkes, tenkte jeg generelt. Jeg vil gjerne gjøre det best mulig for alle småfuglene (og evt store) som kommer på brettet. Jeg har hasselnøtter, mandler, valnøtter, solsikkekjerner (uten skall), villfuglblanding osv .Skal jeg hakke alle fint, eller grovt?
I.B.W. (08.11.2013)
Svar:
Du kan gjøre litt forskjellig, og se selv hvilke arter som velger hva. Her finnes ikke noe enkelt fasitsvar.
Roar Solheim (08.11.2013)
Mål/gråtrost?
Da jeg var på vei til skolen idag så jeg en trost som ble mobbet av 5-6 skjærer. Da jeg jaget dem bort så jeg at han hadde et sår i nakken. Jeg tok med meg fuglen i en eske og dro hjem. Det ser ut som at den ligger og slapper av, er det noe spesielt jeg burde tenke på? Eller noe jeg burde vite?
PS: ligger nå på et håndkle i et lite fuglebur som jeg har lagt et pledd over.
S.W. (08.11.2013)
Svar:
Det høres ut til at du har gjort det beste du kan gjøre. Gi fuglen beskyttelse og ro, la den få vann i en liten kopp slik at den kan drikke, og legg inn mat. For en trost kan du forsøke frukt og bær (helst litt myk frukt), fine brød- og kakesmuler osv. Troster spiser insekter og mark, så bløt kattemat kan nok også gå an inniblant.
Roar Solheim (08.11.2013)
Skal nøtter hakkes
Hei.
Skal nøttene jeg legger på fuglebrettet hakkes opp før jeg legger dem på fuglebrettet? Eller bør jeg male dem? Eller hele? Er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det for at det skal bli best mulig for de mange små....
I.B.W. (08.11.2013)
Svar:
Dette kommer litt av på hvem du legger ut til. For meisene er det veldig fint å hakker opp f. eks. hasselnøttkjerner i mindre stykker, da kan de plukke med seg en bit som de kan hakke på gjemt inne i en tett busk. Hasselnøttkjerner kan også finmales og blandes med fett, og strykes på trestammer. Fin mat for trekryper, små meiser, rødstrupe o.l.
Roar Solheim (08.11.2013)
skadet spurv
Heei, fant en skadet spurv i bakgården her idag og det er masse katter her. Jeg klarte å redde den fra å bli spist opp for jeg hadde ikke hjerte til å se på. Det kan se ut som at den har brukket kjeven,den er skev og når jeg prøvde å gi den litt vann prøvde den å svelge men det kom blod ut av nebbet. Har gitt den ro men aner ikke hva jeg skal og hjertet mitt gråter for den.
Er det noen sjans for at den kan klare seg med brukket nebb? hodet er litt på skrå men jeg tror også den er i sjokk.
N.N (08.11.2013)
Svar:
Hvis skadene er forårsaket av katt, kan det være vanskelig å vite utfallet. Selv om en fugl kan se uskadd ut, så kan den ha indre skader etter skarpe katteklør eller tenner. Derfor kan du ikke gjøre annet enn å se hvordan det går. Hvis fuglen kan klare å spise og drikke selv, kan det gå bra, men hvis den ikke klarer dette, kan det hende at det er best å avlive den.
Roar Solheim (08.11.2013)
uggleegg
når legger kattuggla sine egg og holder ungene seg i sitt område etterpå
T.O. (07.11.2013)
Svar:
De fleste steder i Norge legger kattuglene egg i mars-april, Men de KAN starte mye tidligere i ekstreme tilfeller. Vi kjenner til at de har hatt flygestore unger i ROMJULA! Kattugleungene holder seg i foreldrenes leveområde (territorium) til i august-september, da flyr de vekk for å forsøke å finne egne leveområder.
Roar Solheim (08.11.2013)
Spiser pilfinken solsikefrø?
Jeg legger merke til ar pilfinker bare roter i maten når jeg legger ut solsikefrø slik at det meste av maten havner på bakken å blir til skjære mat.
K.S. (07.11.2013)
Svar:
Pilfinken vil helst ha helkorn av hvete, hvetegrøpp, knust eller grøppet mais. Den kan også spise brødsmuler og jordnøtter(usaltet peanøtter). Denne matsammensettingen er populært hos alle finkefugler.
Morten Ree (07.11.2013)
Blanding av foret
Hei.
Bare for å gi et tips til andre evt. I tillegg til vanlig viltfor, kjøper jeg også solsikkekjerner uten skall. Da blir det lettere for mange småfugler. Bare til opplysning.... Det blir ikke veldig dyrt, og generelt går jo pengene til mye rart...Ina
I.B.W. (07.11.2013)
Svar:
Det er mange som etter hvert har begynt å kjøpe solsikkekjerner i stedet for hele frø. Kjernene er beregnet på menneskemat og er av ypperlig kvalitet, mens frøposene beregnet på fugleforing er av varierende kvalitet og i tillegg til at man betaler for skallene, så er det ofte også annet avfall i posen. Prismessig ligger solsikkekjerner mellom 50-65 kroner kiloen, mens solsikkefrø til fugler koster rundt 15 kroner. Det blir halve prisen hvis man tar høyde for at halve vekten utgjøres av skall/avfall.
Morten Ree (07.11.2013)
hvilken fugl er dette ?
Tok bildet av denne fuglen i Drakepassasjen mellom Argentina og Antarktis. Er usikker på hvilken fugl det er
N.N (29.10.2013)
Svar:
Bildet viser en franklinmåke: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/index.php?name=franklinm%C3%A5ke
Frode Falkenberg (07.11.2013)
Måkeart
Hvilken måkeart er det som har sort spiss på nebbet? Se vedlagt bilde(tatt 11/7/)
H.K. (07.11.2013)
Svar:
Fuglen til høyre er en halvvoksen sildemåke.
Frode Falkenberg (07.11.2013)
En ukjent gjest på fuglebrettet
Hei!
Har fått en vakker, sjelden gjest som jeg ikke finner ut av. Den er på størrelse med kjøttmeisen, men litt mer avlang og slankere. Den er skarpt rød ved nebbet, hvitt bak og under øynene og svart stripe mot bakhodet. På kroppen er den (brun)besj med orange og brunt på vingene. Aldri sett denne før, og har dessverre ikke fått tatt et bilde da den er for sky enda. Får du tatt den på beskrivelsen, eller må jeg få tatt et bilde først.
M.A. (07.11.2013)
Svar:
Alt tyder på at du har fått besøk av den flotte fuglen stillits.
På følgende link til vår hjemmeside kan du se bilder og lese om stillits: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12096&vis=bilderMorten Ree (07.11.2013)
Blanding av foret
Hei igjen.
Skal jeg blande foret på fuglebrettet, eller legge det i ulike små hauger? Hvis jeg blander (brødsmuler, viltfor, nøtter, solsikkefrø osv), vil den enkelte fugl finne det den liker/trenger?
Ina
I.B.W. (07.11.2013)
Svar:
Jeg pleier alltid å holde de forskjellige fòrtypene adskilt, men fuglene vil klare å lete fram det de vil ha uansett. Det er fint at du varierer mattilbudet da det er slett ikke alle som klarer å få av skallet på solsikkefrø. Jeg ser at du også bruker brødsmuler, og det er fint å få nyttiggjort seg gammelt brød og brødskalker som fuglemat. Gjerne legge ut mat på bakken under et tre eller busk da mange fuglearter kun søker næring på bakken og sjelden kommer opp på fuglebrettet (eks. gulspurv).
Morten Ree (07.11.2013)
Hakkespett
Hva kan vi gjøre når hakkespetten går løs på huset vårt.? Trenger noen gode råd. Den har allerede ødelagt mye og vi må gjøre noe fort,før den kommer inn til oss. Haster:-/
G.H.S. (06.11.2013)
Svar:
NOF får rundt 15-20 henvendelser om dette årlig og det er vanskelig å gi gode råd for dette. For noen år siden laget vi en sak på våre internettsider om dette problemet.Den kan leses på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77
Morten Ree (07.11.2013)
Haukugle
hei kejnner man til noen konflikter mellom haukugle og andre rovfugler?
også hva er den største arten man kjenner til at haukugler har slått?
N.N (06.11.2013)
Svar:
Haukugle kan være aggressive og jage unna både perleugle og spurveugle. Selv er den utsatt for å kunne bli tatt av f. eks. hønsehauk, det har vi flere eksempler på bl. a. fra Hedmark.
Roar Solheim (06.11.2013)
Munk og gjerdesmett
Jeg forer småfuglene med peanøtter men hva kan jeg fore munken og gjerdsmett med?
I.S. (06.11.2013)
Svar:
Munk spiser gjerne frukt, men også små smuler av brød og kaker. Gjerdesmett vet jeg ikke helt hva foretrekker - den er i utgangspunktet en insektspiser, så her må en bare prøve seg fram.
Roar Solheim (06.11.2013)
Sveller havre i magen ?
Hei.
Jeg tenkte bl a å legge ut lettkokte havregryn til småfuglene. Men risikerer jeg at de sveller i magen på dem, slik som ris kan gjøre? Det er jo ikke bra det, mener jeg?
Ina
I.B.W. (06.11.2013)
Svar:
Dette er ikke problem for fugl, da de fordøyer maten såpass raskt at korn ikke ser ut til å lage svelleproblemer for dem.
Roar Solheim (06.11.2013)
Moskus and?
Min mor har fått denne på besøk hjemme hos seg, og den er veldig tam. hun kan klappe den uten problemer. Jeg sjekket litt på nettet etter bilder, og etter mine beste evner kom jeg frem til Moskus and? Stemmer dette?
Min mor bor I Porsgrunn rett ved elva.
G.I. (06.11.2013)
Svar:
Ja, dette er en slik moskusand - en tamfugl som ikke er hjemmehørende i norsk fauna.
Roar Solheim (06.11.2013)
svane
Hei. Har sett en svane i dag. Er det ikke sånn at de skulle ha flyttet sørovet nå? Den var helt alene.
M. (06.11.2013)
Svar:
Svanenes flyttinger varierer lokalt, og ofte kan enkeltindivider eller familiegrupper drøye helt til et vannområde blir islagt før de flyr videre. Andre flyr kanskje helt ut til kysten med en gang. Siden dette høres ut til å være en enslig svane, kan det hende at den helst vil være for seg selv for å unngå for stor konkurranse om maten. Det er nemlig slik at familiegrupper med unger har mye sterkere dominans i en svaneflokk enn enslige fugler, og dermed kan det hende at det er mer fordelaktig for denne fuglen å holde seg for seg selv så lenge som mulig.
Roar Solheim (06.11.2013)
Hvilken art?
Kan dette være en ung gråtrost? Bildet er fra august i Brønnøysund
J.H. (05.11.2013)
Svar:
Nei, dette er en ung blåstrupe.
Roar Solheim (06.11.2013)
Type and
Vet noen hvilken type and dette er?
M.I. (05.11.2013)
Svar:
Dette er en havelle hunn.
Roar Solheim (05.11.2013)
Økologiske fuglefrø
Er det mulig å få kjøpt økologisk dyrkede fuglefrø i Norge?
- Det fins visstnok i Sverige
M.V. (05.10.2013)
Svar:
Det er mulig å kjøpe ferdig renskede økologiske solsikkefrø, men disse er først og fremst beregnet som menneskemat. Har ikke klart å finne økologiske fuglefrø, og jeg tror ikke dette finnes på det norske marked. Men flere og flere kjøper de renskede frøene også til fuglemat, da prisforskjellen ikke er så stor ettersom man slipper å betale for alle skallene.
Morten Ree (05.11.2013)
?????
Fakta om ørene og hørselen til slanger fisker og fugler
D. (05.11.2013)
Svar:
FUGLENE har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.html
FISK har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelserMorten Ree (05.11.2013)
Spørsmål:
Har kjøttmeis som hakker på tjærepappen på huset vårt,hvorfor gjør den det?
N.N (03.11.2013)
Svar:
Det er det vanskelig å gi sikkert svar på, annet enn at kjøttmeis ofte kan hakke på papp, vinduskitt og andre bygningsmaterialer. Noe brukes som reirmateriale, andre ganger er det snakk om næringssøk, men bygningspapp inneholder nok ikke så mye næring, så dermed er det vanskelig å forklare.
Roar Solheim (04.11.2013)
Gås art?
Tok dette bildet her om dagen. Denne gåsen var sammen med 3 kortnebbgås. Jeg heller mot at dette også er ei kortnebbgås men synes den veldig ulik de andre kortnebbgåsene som var der. Hvit rundt nebbrot, litt annen fjerdrakt. (sendte dette spørsmålet på nof sin side, så etterpå at det ble feilt)
N.H.L. (03.11.2013)
Svar:
I følge håndbøker så kan enkelte kortnebbgjess ha hvitt i kanten mot nebbet, så dette er nok også en kortnebbgås.
Roar Solheim (04.11.2013)
Spørsmål:
jaktfalk
N.N (04.11.2013)
Svar:
Du stilte ikke noe spørsmål, men du kan se bilder, utbredelseskart og lese om jaktfalken på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3887
Morten Ree (04.11.2013)
Er det noe menneskemat som er "giftig" for fugler?
Hei!
Jeg holder på å lage en "matstasjon" for fugler på verandaen, både fuglebrett og et stativ til å henge diverse ting på. I den forbindelse så lurer jeg på om det er noe fugler IKKE må spise pga at de kan bli syke av det? Jeg tenkte nemlig å gi dem et variert kosthold fra div. matrester i huset :) I så fall blir det brødskalker, lettkokte havregryn, kokt potet/brokkoli/blomkål/gulrot, rester av kjøtt, cornflakes, ris, pasta etc. Jeg kommer også til å ha meiseboller ute og noe "vanlig" fuglemat inkl. delfiafett. Er noe av dette skadelig, eller evt. at fuglene vet selv hva de ikke må spise? Kan jeg gjøre noe galt?
Og så lurte jeg på om vinteren, om de er avhengig av vann, eller om de bare spiser snø for å få i seg væske? :)
I fjor fikk skjærene rester av lasagne. Dette likte de svært godt.
K.K.K. (03.11.2013)
Svar:
Kråkefugler spiser det meste. Det viktigste en bør unngå, er å legge ut mat som er saltet og sterkt krydret, selv om kråkefugler også trolig vil kunne prøve seg på slikt også. Kjenner ellers ikke til at noe av "vår" mat er giftig for fugler. Det motsatte er tilfelle. En del bær som er giftige for oss pattedyr, kan spises av fugl (f. eks. tysbastbær).
Roar Solheim (03.11.2013)
Samspillet under trekket
Hvem tar initiativ til å starte trekket; sørover eller nordover, og er det et enkelt individ som tar jobben først i gåseplogen og således leder hele veien til målet? Er det kanskje en av de eldste og mest erfarne? Eller veksler de på å dra, gjøre oppbrudd, finne retningen?
T.F. (03.11.2013)
Svar:
Trekket starter nok som en samlet aksjon hos de fuglene som trekker i flokk. Hos andre trekker fuglene individuelt. Fugler som flyr i plog, skifter på å fly foran, og det er nok ingen som er mer lederfugl enn andre.
Roar Solheim (03.11.2013)
Flaggspett eller en annen?
Vi har tatt oss av en skada sprettefugl, se Novemberrosen.blogspot.no.
Er litt usikker arten. Den har rød hette, men ikke prangende, kan være 12-14cm lang. Lurer på om det er en ungfugl , flaggspett? Det ser ut til å gå bra med den vesle fyren, etter et sannsynlig sammenstøt med bil. Livskraftig krabat!
T.O. (03.11.2013)
Svar:
Det er en ung flaggspett det dreier seg om.
Roar Solheim (03.11.2013)
Bestanden av Stær.
Hei.
Har stærekasse i hagen som det ikke har vert Stær i de siste to sesonger. Har heller ikke observert stær i særlig grad. Bor på Ål I Hallingdal.
Spørsmålet er. Er bestanden av stær sterkt redusert de siste årene?
O.N. (03.11.2013)
Svar:
Dette kan være lokale variasjoner, og vi har ikke dokumentasjon på at stæren har hatt markant nedgang de siste to årene. Men stær blir utsatt for forfølgelse på vinterkvarterene, fordi de i stadig sterkere grad overvintrer i store flokker inne i Europeiske byer.
Roar Solheim (03.11.2013)