Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 807 til 48 856 av totalt 50 180 spørsmål «forrige neste»
due klekking
hei. oppe på loftet fant vi netopp en due som satt ved siden av et rede hun hadde byggd med noen egg oppi. hvor lang tid tar det før eggene klekkes? hva gjør vi?
S. (07.05.2007)
Svar:
Hei!
Hvis eggene er nylagt, vil det ta ca. 16-18 døgn før de klekker. Ungene vil forlate reiret etter ytterligere 35-37 døgn. Hvis hekkingen skal lykkes bør det ikke være for nærgående aktivitet på loftet.Tore Reinsborg (08.05.2007)
hei
kan du si meg noen fugle sider dyr sider fisk sider hval sider dinosaur sider insekt sider på internett
E. (07.05.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under kan du finne informasjon, samt aktiviteter knyttet til mange typer planter og dyr:
http://www.miljolare.no/tema/planterogdyr/
Du kan også finne mye informasjon ved å skrive "fisk", "hval" og "insekt" i skrivefeltet på nettstedet under:
http://www.google.no/Tore Reinsborg (08.05.2007)
Stokkand
Hva spiser en stokkand?
H. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Stokkanda har en sterkt sammensatt spiseseddel. Den spiser bl.a. unge vannplanter, frø, bær, insekter, snegler, ormer m.m. Stokkand-kyllingene spiser overveiende insekter.Tore Reinsborg (08.05.2007)
Hannens fjærdrakt
Hvorfor er de fleste hannfugler penere i fjærdrakten enn hunnene?
W.B. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Hos de fleste fugleartene er det hannene som konkurrerer om hunnene. Dette kan de gjøre på flere måter, bl.a. ved å utvikle en praktdrakt som hunnene velger make ut fra. Det vil som en følge av at hunnene prefererer fine praktdrakter (f.eks. fargerike drakter) være fordelaktig for hannene å få utviklet en fin praktdrakt. Graden av "finhet" i drakten hos hannen kan fortelle hunnen at han har gode gener, og følgelig blir valgt/ikke valgt som make. Dette kan også være et ærlig signal fra hannen, da det kan være kostbart å bære en "fin" drakt. Store ornamenter og skarpe farger kan gjøre hannen mer utsatt for forskjellige typer farer (blir f.eks lettere oppdaget av en predator).Tore Reinsborg (08.05.2007)
Uglekasse plassering
Hei,
Vi bor i Andebu i Vestfold og har laget 3 uglekasser - 2 til kattugle og en til perleugle. Lurer på et par ting:
Perleuglekassen er plassert i 5 meters høyde i et lite skogholt i kulturlandskap. Kattuglekassene i samme høyde i eiketrær med kort avstand til bartrær i skogkant mot jorder. Høres dette ok ut?
Hva slags muligheter vi har for å få besøk i disse i løpet av et år?
F.H. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Det virker som dere har plassert kattuglekassene på et lovende sted. Når det gjelder plasseringen av perleugle-kassene, kan dere med fordel plassere de i mer sammenhengende barskogsområder, gjerne på en myrholme. Men det skader ikke å vente et år, da det ikke kan utelukkes at dere kan få perleugle i kassen der dere har hengt den nå. Perleugla jakter i skog, så det bør være mer skog enn kulturlandskap hvor dere har hengt den.Tore Reinsborg (08.05.2007)
Måkereir på taket
De siste årene har et måkepar laget reir på oversiden av en luftepipe på taket.Det er lav høyde på huset så de skaper store problemer. Hva kan jeg gjøre slik at de ikke lager reir der neste år ? Et råd jeg har fått var å sette opp en ståltråd fra den ene enden av mønet til den andre gjenneom toppen av pipa . Men det virket ikke. Andre gode råd ????
B.B. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du vil sikre deg at måkene ikke hekker på angitt sted, må du nok fysisk avsperre reirplassen slik at fuglene ikke kommer til. Skrånende hønsenetting over toppen på pipa kan være et alternativ. Denne kan da fjernes utpå sommeren når hekkesesongen er over.Tore Reinsborg (08.05.2007)
fugle egg
kas fugl leg kvite egg med rød rosa priker på og veldig små
eg
N.N (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du har sett egg(ene) i ei fuglekasse, er det nok et meise-egg. Mest sannsynlig kjøttmeis eller blåmeis. Forøvrig er det flere andre arter som ikke hekker i fuglekasser som kan ha lignende fargesammensetning på eggene.Tore Reinsborg (08.05.2007)
ruging
hvor lenge om gangen kan et rugende fuglepar være borte fra eggene, før de ikke lar seg klekke?
E. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Når det gjelder hvor lenge eggene kan ligge uten varme fra foreldrene, så kommer det an på flere faktorer. Utetemperaturen er avgjørende. Er det kaldt vil eggene kjøles ned hurtigere, og kan i verste fall dø. Mange fugler begynner ikke å ruge før hele kullet er ferdiglagt. Ved rugestart begynner egget (embryo) å utvikle seg. Da er det viktig at den interne temperaturen i eggene holdes jevn for at alt skal ligge til rette for at den kommende fugleungen skal bli sterk og frisk ved klekking. Normalt ligger denne temperaturen på 37-38 grader celsius hos norske fugler.Tore Reinsborg (08.05.2007)
Træna 29 april 2007
Var på Træna i slutten av april, og hørte en fugl som plystret en lang sammenhengende plystrelyd (synkende tone). Kunne ikke høre at den laget andre lyder.
Jeg fikk ikke sett fuggelen, og lurer fælt på hvilken art det kan ha vært. Den oppholdt seg nedenfor fjellene på øya Sanna (Træna)
O.J. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Tida på året, sted og at fuglen hadde plystre-lyder kan tyde på at du har hørt en syngende ringtrost. Den hekker gjerne i bratt og urete terreng. På nettstedet under kan du finne en kort sekvens av ringtrost-sang ved å klikke på artsnavnet:
http://www.fuglar.no/galleri/lyder.phpTore Reinsborg (07.05.2007)
hønsehauk
kan hønsehauken lage forskjelige lyder
S. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Hønsehauken har forskjellige typer lyder, men utenfor hekkeområdet vil den forholde seg taus. I hekkeområdet kan man høre spesifikke kontaktlyder, parringslyder, tiggelyder og varsellyder.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Hakkespett
Etter en liten diskusjon trenger svar på om hakkespetten fester kongler i hullet den hakker ut i treet når den spiser, for at kongla skal bli stødigere når den spiser???
Noen mener det er for å hakke ut for reir???
H. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er vanlig at flaggspetten bruker forskjellige sprekker og hull i trær og stolper til å feste kongler i. Dette gjør den nok for at det skal bli lettere å få tak i de små frøene innenfor kongleskjellene. Det kan etterhvert hope seg opp store dunger av uthakkede kongler under slike trær/stolper, og slike plasser blir gjerne kalt spettesmie. Av spettene er det bare flaggspetten som spiser konglefrø. Den bruker nok andre trær til å lage reirhull i.Tore Reinsborg (07.05.2007)
ukjent reir
Eg var og gjekk tur i skogen ein dag plutseleg såg eg et halv stors reir det var ca 35 cm bredt og det var på toppen av et halvstort furutre eg trude det var et nøtteskrike reir men eg var ikkje sikker vett du kaslags reir det er
S. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke utenkelig at det kan ha vært et nøtteskrike-reir du har funnet. Størrelsen passer til denne arten. Hvis det utvendig besto av tynne kvister, vil det ytterligere styrke troen på at det er et nøtteskrike-reir.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Sothøne
Jeg bare lurer på om sothønene bytter partnere, eller har de samme partner hele livet?
B. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Hos sothøna holder paret sammen i hekkesesongen, mens det er usikkert hvorvidt paret også kan holde sammen i vinterområdene. Trolig kan de gjøre det i områder hvor territoriet forsvares året rundt. I Norge blir de som regel tvunget til å trekke bort fra hekkeområdene om vinteren, så norske sothøner har trolig ikke livsvarige partnere.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Vinterforberedelser hos skjæra
Jeg skriver en oppgave om fugler, og har valgt Skjær til min fugl. Men jeg lurer veldig på hvordan Skjæra forbereder seg til vinteren? Samler/Hamstrer den mat?
B. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Skjæra er ikke blant de kråkefuglene som hamstrer næring, i motsetning til nøttekråke, nøtteskrike og lavskrike. Skjæra lever i sterk tilknytning til bebyggelse, og vil pga dette kunne finne nok mat året gjennom.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Hvilken fugl?
Vi hadde besøk av et par som vi tidligere aldri har observert hos oss på Korsvoll i Oslo. Feltet bak nebbet var dyp rød og på vingene var en gul stripe. Størrelse som en meis og nebbet muligens kort.
A.H. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Din beskrivelse av fuglene tyder på at dere har sett et par av stillits. Dette er en finkefugl, omtrent på størrelse med en meis.Tore Reinsborg (07.05.2007)
hønsehauk
Heei kan hønsehauken komme i ein skog som består av små og store furutrær vi har en stor skog som består av dei trærne og vi har sett den 4 eller 5 gangerder der
K. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
I og med at dere har sett hønsehauken ofte i området, er det sannsynlig at den hekker i nærheten.Tore Reinsborg (07.05.2007)
hønsehauk
liker hønsehauken seg i furuskog med både små og store furutrær ?
S.F. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Hønsehauken hekker også i furuskog, og i territoriet vil det kunne være trær i alle aldersklasser. Reiret vil den imidlertid plassere i eldre skog.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Fuglespråk
Hei.
Forstår fugler av samme art hverandre når de ikke er klekket i samme land? Altså om de har forskjeller i "språket" sitt.
C. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Stort sett synger individer av samme art temmelig likt over utbredelsesområdet, og vil da kunne forstå hverandre. Hvis man bruker lydopptak for å framkalle respons, vil man hos mange arter kunne få en slik respons ved å bruke lydopptak gjort et helt annet sted i utbredelsesområdet. Noen arter, f.eks rødvingetrosten, vil kunne variere stort i sangen over et relativt lite geografisk område (f.eks i et dalføre).Tore Reinsborg (07.05.2007)
stær
kor gammel kan ein stær bli?
F. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Høyeste kjente alder på en stær ringmerket i Norge, er 23 år og 1 måned.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Stokkand
Kan stokkander spise froskeegg?
E.B. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Amfibier kan inngå i kosten til stokkand, og følgelig er det rimelig å anta at den også kan ta egg av disse dyrene. Amfiber er imidlertid trolig ikke en viktig del av spiseseddelen til stokkanda.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Kanadagåsa
Jeg har forstått det sånn at dette er en vegetar fugl.Og spiser helst gress og alger. Men hva lever den av på vinteren da?
S. (03.05.2007)
Svar:
Hei!
Kanadagåsa lever hovedsaklig av vegetabilsk føde både sommer og vinter. Om våren spiser den mye nye skudd, mens den om høsten og vinteren spiser mye frø fra ulike typer planter. Den tar også spillkorn i områder hvor den har tilgang til slikt.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Fugler
Kan du fortelle meg om hørselen til slanger??
A. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Til forskjell fra pattedyrene mangler slanger ytre øre og trommehinne, og vil oppfatte lyd ved hjelp av rekker av følehår inne i øregangene. Slanger oppfatter lydbølger med lav frekvens, og kan pga dette føle vibrasjoner i jorden.Tore Reinsborg (03.05.2007)
Måkefobi
Hei!Jeg har en kjæreste som har måkefobi.Dette utviklet seg etter at personen ble "angrepet" under sesongen da de hadde fugleunger har jeg forstått.Jeg vil gjerne hjelpe kjærsten min.Er det noen fakta dere kan komme med i forhold til måker for å kanskje gjøre dette problemet lettere?Forstå måkenes oppførsel?
F. (03.05.2007)
Svar:
Hei!
Måkene (hovedsakelig fiskemåken) er mest aggressive i den perioden ungene er små, men de gjør kun skinnangrep på mennesker. Det er forståelig at slike skinnangrep kan oppleves ubehagelig, og den beste måten å unngå slike angrep, vil da være å ikke oppsøke områder hvor det er måkeunger.Tore Reinsborg (03.05.2007)
norske fugler m/cd av fuglelåter
Er det å få kjøpt en slik bok og event. hvilket forlag og hvor kan jeg få kjøpt den?
M. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Boka "Bli kjent med fuglene" inneholder også en CD. På nettstedet under kan denne boka kjøpes. Via dette nettstedet selges også en rekke andre bøker og CD-er som omhandler fugl.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&VL=L&SOKG=&sql=&var=!var!B!Drik!Tore Reinsborg (03.05.2007)
By
I hvilken by i Norge er det sett flest fugler?
S. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke oversikt over slikt, men de største byene våre kommer nok høyt på en slik statistikk. Både Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har parker og våtmarksområder som tiltrekker mye fugl.Tore Reinsborg (03.05.2007)
Ukjent fugl
Så en fugl som lignet litt på Gråhegre i fjæra (Bodø), men når den lettet virket vingene mer spisse (gråhegre har vel brede vinger hele veien) i formen ytterst. Den virket jevnstor med gråhegre også.
Senere i samme området fløy 2 stk over hodet på meg. Og disse hadde også samme litt spisse formen på vingene. Ellers lignet de på gråhegre: lang hals, ganske stort vingespenn og lange ben eller lang stjert (vanskelig å se undenfra) som stakk ut bak når de fløy.
Hvilken fugl kan det ha vært? Mener det ikke var gråhegre, og synes den ikke lignet på trane heller, men er ikke helt sikker.
Y. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er nok mest sannsynlig en gråhegre du har sett, og vinkelen du så den fra kan ha gjort at den så litt anderledes ut enn normalt. Traner oppholder seg normalt ikke i fjæra, så det er neppe trane du har sett.Tore Reinsborg (03.05.2007)
hei
vet du en side med fugleegg på
E. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke lykkes i å finne noen internettsider som er spesialisert på fugleegg. Det finnes et engelsk bokverk som omhandler egg: "Bird, Nests, Eggs and Nestling of Britian & Europe". Collins Field Guide
Harrison & Castell, Collins
Dette bokverket kan kjøpes på dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (03.05.2007)
spørsmål
hvordan er pilfinks egg og rede
E. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Reiret til pilfinken består av halm og strå og er rikelig foret med fjær, og plasseres som regel i en eller annen form for hulrom, f.eks fuglekasser. Av og til kan reiret bygges fritt i et tre og er da alltid overdekket med inngang på siden. Også reir i hulrom blir ofte forsynt med et slags tak. Eggene er gråhvit og tett bestrødd med brunsvarte flekker.Tore Reinsborg (03.05.2007)
Grågås/Ringtrost
Ka har skjedd med bestanden av grågås dei siste 5 åra ?? Når eg vaks opp på 80-90 tallet var grågåsa ein sjelden hekkegjest her på øyane utanfor Bergen. No er det ikkje uvanleg å telja 70 gåser som ligger i enklete reservat ! Ka betydning kan dette ha for andre fuglar som nyttar reservatet ?? Har ein mistanke om at grågåsa skviser ut andre fuglar .
Observerte ei ringtrost igår, det merkelege var at gråtrosta var svært aggressiv mot den, skulle tru det var ei kråke !! Har aldri sett traster oppføre seg slik mot kvarandre før ??
B.S. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Det har vært en kraftig bestandsøkning av grågås de siste årene, ikke bare på Vestlandet, men også videre nordover. Det kan godt hende den vil fortrenge noen arter pga konkurranse, men dette vil tida vise. Det er ikke uvanlig at nærstående arter kan vise aggressivitet mot hverandre, og troster vil ikke være noe unntak.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Hakkespett
Hva er livretten til Hakkespetten?
Hvor gamle kan de bli?
Hvor mange arter finnes det i Norge?
Hvilke trer hakker de i?
Hvor lenge holder de med kjæresten?
E.F.A. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Spettefuglene kan ta forskjellig type føde, og attraktiv kost for dem er bl.a. maur, treborende insekter og larver av disse. De kan også ta mye bladlus i sommerhalvåret, særlig dvergspetten. Svartspetten tar mye stokkmaur som den finner dypt inne i stammen på trær. Om vinteren spiser flaggspetten mye konglefrø, mens tretåspetten kan hakke rekker av hull på granstammer for å få tak i sevje. Spettene kan bli over 10 år gamle, men mange dør nok før de når den alderen. I Norge hekker svartspett, grønnspett, gråspett, hvitryggspett, flaggspett, tretåspett og dvergspett. I tillegg kommer vendehalsen som er en litt atypisk spettefugl, da den ikke hakker ut reirhull selv. De kan nok hakke i mange typer trær, men som reirtre er for mange av artene osp favorittre. Tretåspetten hakker imidlertid for det meste ut reiret sitt i gran. Paret vil holde sammen fra tidlig på våren til ungene blir selvstendige utpå sommeren. Samme par kan også hekke sammen flere år på rad.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Toppdykker
Jeg lurer på hvor lenge kan en toppdykker holde seg under vann? Erdenen truet fugleart?
G. (01.05.2007)
Svar:
Hei!
Hvert dykk varer som regel under 30 sekunder. I et studie var gjennomsnittet for hvert dykk 24 sekunder, og maksimal dykketid 56 sekunder. Toppdykkeren er ikke en sterkt truet art i Europa, men det har vært en bestandsnedgang de siste årene i våre naboland Sverige og Finnland.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Gråhegrekoloni
Hvor ligger Rogalands største gråhegrekoloni, og hvor mange gråhegrer finnes det der??????????????????????????????????????
S. (01.05.2007)
Svar:
Hei!
Det finnes mange gråhegre-kolonier i Rogaland, ved siste telling 50-60 kolonier, men hvilken av dem som er størst vet vi ikke.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Fuglearter på ei øy
Hei. Jeg bor i Nord-Trønderlag, vikna kommune, Rørvik. Jeg har et sommersted på ei øy som heter Vågøya. Der er det et fantastisk dyreliv. Rådyr er vanlig på Vågøya. De 2 siste årene er det kommet elg og rev. Før reven komm var det ekstremt mye fugleliv. Det var blant annet Vipe, Rødvingetrost og Heilo. Fuglebestanden på øya er synket for mye syns jeg. Ellers er Rypene, Orrhanene(og hønene), Storspove, Duer, Stær, Skjære, Kråke, Gjøk, Ørn, Måke, Kjeld, Ærfugl, Gås, Linerle, Hegre, Skarv, og sist men ikke minst Uglene. En av Uglene er grå over hele seg. Den mørke ugla kan muligens moder natur tatt tilbake.
Men det er noen fuglearter jeg ikke greier å finne ut hva slags fuglearter det er.
Vi har en fugl vi kaller Mækkagauken som varsler om regn, men har aldri sett den. Hordan ser Mækkaguken ut?
Jeg har sett en liten fugl som ligner på spurv. Den var/er kastanjebrun på oversiden brunspettet på brystet, svart på vinger,stjert og hode. Hvilken fugleart er det?
Kan det finnes Toppdykker i nord-trøndelag? Jeg er temmelig sikker på at det var en Toppdykker jeg så, selv om det ikke står i fugleboka jeg har.
vennlig hilsen Lena Marvold, vågøyhavn, 7900 Rørvik
L.M. (01.05.2007)
Svar:
Hei!
Det du kaller mækkagauk er trolig mekregauk som igjen er det samme som enkeltbekkasin. På nettstedet under kan du se et bilde av denne svært langnebbete vadefuglen:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=389
Det er værre å si noe sikkert om hvilken "spurv" du har sett, men du kan se på nettstedet under og se om sivspurv kan være arten du har sett:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=514
Toppdykkeren finnes i Nord-Trøndelag, men det er helst fra senhøsten, gjennom vinteren og litt utpå våren. Pr i dag vet vi ikke om noen hekkende toppdykker-par i fylket. Du kan se bilde av toppdykker på nettstedet under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1069Tore Reinsborg (02.05.2007)
hjælp
jeg har haft en fugl ude i min have det ligner en spurvehøg men ved ikke om det er den jeg har et billede men det er ikke så tydeligt er der en man kan sende det til som ved noget om de fugle
A. (01.05.2007)
Svar:
Hei!
Du kan sende bilde av fuglen til adressen under, så skal vi prøve å hjelpe deg med identifiseringen:
fuglevennen@birdlife.noTore Reinsborg (02.05.2007)
Skjærer
Vi har et skjærepar i et tre rett oppe i gaten.....hvor lenge holder et par sammen og hvor gamle blir de? Og fortell gjerne mer om de....
N.N (30.04.2007)
Svar:
Hei!
Et skjære-par kan holde sammen livet ut, og i Norge er høyste registrerte alder på skjære 14 år og 11 måneder. Høyeste registrerte alder i det øvrige Europa er 15 år og 1 måned. Du kan lese mer om skjæra på nettstedene under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=164
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=216Tore Reinsborg (02.05.2007)
Skogsdue
Vi har en skogsdue som ligger på egg i hagen vår. Treet skal sages ned fordi vi skal grave i hagen. Hvor lenge ligger den på egg og hvor lenge må ungene bli i reiret? Kan vi prøve å flytte reire?
K. (30.04.2007)
Svar:
Hei!
En dueart som kan finne på å hekke på et slikt sted er ringdua. Denne er noe større enn byduene. Også tyrkerdua kan nok hekke på slike steder, men denne er mindre tallrik enn ringdua. Rugetiden hos ringdua er 15,5-18 døgn, mens ungene blir i reiret i 3-4 uker. Rugetiden hos tyrkerdue er 14-16 døgn, mens ungene blir i reiret 18-20 døgn. Vi vil ikke anbefale dere å flytte reiret, men istedet vente med å hugge ned treet til ungene har flydd ut.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Fuglekasser
Hallo!
Er det mulig å få kjøpt fuglekasser som byggesett,eventuelt hvor skal jeg henvende meg?
Er en hyperallergisk person med interesse for fugler, men er en vanskelig kombinasjon. Trestøv er et problem.
V. (29.04.2007)
Svar:
Hei!
Fuglekasser kan kjøpes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!ruofo!&rstadv=JTore Reinsborg (02.05.2007)
Due i Tuja
Vi har fått en ny nabo. En due som ligger å ruger på redet den har bygd inne i ett av våre Tuja trær.
Hvor lenge ruger Dua og hvor lenge blir ungene i redet? Jeg skulle ha malt verenda rekkverket som Tujaen står inntil, men vil ikke forstyrre for mye
T.A. (29.04.2007)
Svar:
Hei!
En dueart som kan finne på å hekke på et slikt sted er ringdua. Denne er noe større enn byduene. Også tyrkerdua kan nok hekke på slike steder, men denne er mindre tallrik enn ringdua. Rugetiden hos ringdua er 15,5-18 døgn, mens ungene blir i reiret i 3-4 uker. Rugetiden hos tyrkerdue er 14-16 døgn, mens ungene blir i reiret 18-20 døgn.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Verdens vanligste fugl
Hva heter verdens vanligste fugl, hvor fins den og hvor mange finnes det av den????
S. (29.04.2007)
Svar:
Hei!
Verdens mest tallrike fugl er trolig blodnebbveveren som lever i tropisk Afrika. Det er trolig dobbelt så mange blodnebbvevere som mennesker i verden.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Hvorfor banker fuglen med nebbet på vinduene våre?
Hei!
I over en uke nå har vi hatt en nærgående liten fugl rundt huset(vi er dårlige på fuglenavn, men den er grå, med hvitt bryst og svart hode og lang svart stjert). Fra tidlig morgen til sene kveld flyr den rundt huset og liksom kræsjer forsiktig i forskjellige vinduer og gir en rask bankelyd på vinduet. Fuglen virker ellers ganske tam, dvs hvis vi åpner terassedøren når den er der, flyr den ikke bort, men blir gjerne stående å vippe på rekkverket og titte på oss. Når vi går inn igjen fortsetter den med å fly på vinduet. Vi synes så synd på fuglen da det jo må være utrolig slitsomt å holde på på denne måten. I tillegg vekker den oss i 6-tiden om morgenen ved å banke på soveromsvinduet. Vi vil gjerne vite hva som driver fuglen til denne nitidige aktiviteten og om det er noe vi kan gjøre for å få den til å holde opp?
G. (29.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er antagelig en fugl som opplever sitt eget speilbilde i vinduet, og tror det er en rival som har kommet innenfor dens territorium. Din beskrivelse kan tyde på at det er snakk om en linerle. Antagelig vil fuglen slutte med denne adferden ganske snart, da den etterhvert vil finne ut at rivalen ikke er reell. En måte å få slutt på adferden, kan være å minske vinduets speileevne ved bruk av gardiner, persienner e.l.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Ugle på Bømlo
Jeg hører ugler på nettene på Finnås vest i Bømlo - hvilke ugletype er det mest sansynlig ?
H.K. (01.05.2007)
Svar:
På den kanten av landet er det mest sannsynlig at du hører kattugler. De kan være ganske "støyende" av seg til tider. En annen art som kan finnes i dette området er hornugla, men den har svært beskjeden lyd som svært få lgger merke til (et lavmælt, dempet hoooo som den roper ut i omtrent samme takt som vi puster).
Roar Solheim (01.05.2007)
Avstand mellom fuglekasser
Hvor stor bør avstanden være mellom fuglekassene. Stæren forsvarer bare eit lite territorium rundt kassen så den er grei. Men tenker mer på kjøttmeis/blåmeis/svarthvit fluesnapper. ??
B.S. (30.04.2007)
Svar:
Kjøttmeis kan hekke i kasser som ikke ligger mer enn ca 10 m fra hverandre. Hvis du henger kassene i skog, vil jeg anbefale minst 25-30 meters avstand, da er det sjanse til at alle kassene kan være tilgjengelige for hekking. Hvis de står for nære hverandre, vil fuglenes krav til størrelse på leveområde (territorium) gjøre at en nabokasse ligger innenfor en hekkefugls territorium. Da vil en mulig nabo bli jaget vekk. Fugler av forskjellig art kan likevel hekke nærmere hverandre (f. eks. 5 meter mellom et meisereir og et fluesnapperreir).
Roar Solheim (30.04.2007)
Duer
Vi har duereir med to dueunger i grillen vår. Vi ønsker å starte grillsesongen snart, og lurer på hvor lenge vi må vente. Vi vet ikke når eggene ble klekket, men de er litt større enn en knytteneve. Finnes det en ca dato hvor duer forlater reiret?
M.H. (30.04.2007)
Svar:
Du kan lese mer om våre duearter og deres hekkebiologi på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/. De aktuelle artene er bydue, ringdue, skogdue og tyrkerdue (du finner de i rullegardinmenyen på denne siden).
Frode Falkenberg (30.04.2007)
Spørsmål:
hvordan ser du at det er en hunnmåke eller en hannmåke?
PS...
det er pappa sin E-post.
S. (29.04.2007)
Svar:
Det er ikke så enkelt å se forskjell på kjønnene hos måker. Hannene er i snitt noe større og kraftigere enn hunner, men fjærdrakta er lik. Ser du flere måker av samme art sammen, så vil du gjerne se at det er litt størrelsesforskjell mellom individene, og da er ofte de minste hunner. Mer måkeinformasjon finner du på http://gull.cyberbirding.no/ (engelsk tekst).
Frode Falkenberg (30.04.2007)
Hekketid
Hei
Jeg lurer på når tid på våren fuglekassene bør være klare
til bruk?
Eks.til fluesnapperen.
E.P. (28.04.2007)
Svar:
Dette kommer an på hvor du bor i landet, og hvilke arter du henger opp kassen til. For fluesnapperen holder det at kassa er hengt opp dagen før de første ankommer. De siste 2-3 dagene har det faktisk kommet mange svarthvitfluesnappere til Sør-Norge, så kasser hengt ut for en uke siden, er helt OK. Men du kan fremdeles henge ut kasser og få fuglene til å ta dem i bruk (noen er seinee til å starte hekkingen enn andre). Meisene som er standfugler vil ofte begynne å kikke etter hekkeplasser tidligere på våren, men hvis du henger opp meisekasser innen utgangen av mars, vil det som regel være mer enn tilstrekkelig for at meisene skal oppdage og akseptere kassene. Selv hang jeg opp meisekasser 30. mars i Kristiansand, og allerede den 17. april hadde meiser bygd ferdig reir i mange av dem. I en av kassene hadde en meis rukket å legge 2 egg, så den kassa ble nok tatt i bruk bare noen dager etter at den ble hengt opp!
Roar Solheim (29.04.2007)
fugle egg
jeg bhar fått egg i fugle kassa mi. men når klekker eggene?
C. (27.04.2007)
Svar:
Det kommer an på hvilken fugleart du har fått i kassa. De fleste småfugler som meiser stær og flesnapper legger først ferdig hele kullet (ett egg per dag) før de legger seg til å ruge. Deretter går det 12-14 dager med ruging for de aller fleste småfuglene før ungene klekkes.
Meisene har hvite egg med små, brunrøde prikker, stæreggene er lyseblå, mens svarthvit fluesnapper har små, lyseblå egg.Roar Solheim (29.04.2007)
Ugle med reir på bakken
Her om dagen jeg var på tur i skogen utenfor Sandnes i Rogaland kom jeg over en ugle på reir. Det lå rett på bakken inntil en trerot og det var kun laget av dun.Det lå fire store helt lyse egg oppi. Ugla var forholdsvis stor og brun. Er det vanlig at de har reiret rett på bakken? Må jo være veldig utsatt for mår og røyskatt. Har ved senere turer holdt meg mer på avstand og ser at hun ligger og ruger. Håper det går bra. Men er det vanlig? og hva type ugle er det?
B. (27.04.2007)
Svar:
Den ugla som vanligvis hekker på bakken på disse kantene av landet, er jordugle. Den er lyst gulhvit med brune til svartbrune flekker, og den kan fortone seg ganske brun når den sitter stille. Også hubroen hekker på bakken, men vanligvis i bratt terreng eller oppunder et berg. I meget sjeldne tilfeller kan kattugla hekke på bakken eller i en bergsprekk, men det er ytterst uvanlig og ikke noe å anta når du skal finne ut hvilken art dette ver. Jeg tipper at du har funnet et jorduglereir. Bakkehekkende ugler miste eggene hvis en mår, rødrev, mink eller grevling finne redet, men måren kan også lett finne uglereir i hule trær. Mange kattugleegg blir mårmat om våren. Kattuglenes mottrekk er å bytte til en ny reirplass som kanskje ikke er oppdaget av mår ennå.
Roar Solheim (29.04.2007)
Ringmerket Trost
Fant en død trost, som var ringmerket er det noen som har interesse av nummeret?
S.E. (27.04.2007)
Svar:
Alle som finner ringmerkede, døde fugler bør ta vare på fuglen, legge den i en plastpose og fryse den ned. Ta deretter kontakt med det nærmeste zoologiske museet du kan finne (Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Mo i Rana eller Tromsø). Fuglen kan nemlig ha stor verdi for vitenskapelig arbeid, siden både funnsted og merkested vil være kjent. Hvis du leser av stedsnavn, bokstavkode og tall (ringnumer) på ringen, så kan du skrive og sende disse opplysningene til
Ringmerkngssentralen, Stavanger Museum
Muségt. 16, 4010 Stavanger
Telefonnummer er: 51 84 27 00
eller du kan bruke E-post: post@stavanger.museum.noRoar Solheim (29.04.2007)
Hønsehauk
Hva slags tre-sort bygger hønsehauken vanligvis reiret i
S.F. (28.04.2007)
Svar:
Det avhenger litt av hva slags skog som finnes der hønsehauken hekker. Vanligvis plasserer den reiret inne i gammel barskog slik at reiret er vanskelig å oppdage, men her kan det ligge såvel i furutrær som i grantrær. Finnes det et løvtre som har en god greinkløft å bygge et kvistreir i, så kan den også velge et slikt tre. Jeg har sett alle variantene, men felles er at reiret helst ligger høyt i treet, og at det er vanskelig å se på litt avstand fra reiret.
Roar Solheim (29.04.2007)
Sothønas føtter
Ser av noen bilder at sothøna har noen spesielle ben. Hva kalles de, og hvorfor er de slik? Noen andre som også har slike ben?
H. (29.04.2007)
Svar:
En del av riksefuglene og også dykkerne har slike føtter. De er en mellomting mellom vadeføtter og svømmeføtter, dvs. seprate tær med hudlapper langs sidene. De har vært kalt lappeføtter, og dykkerne ble tidligere kalt lappedykkere etter disse føttene. Føttene gir sothøna bedre svømmeevne enn en vadefugl, og bedre evne til å gå og løpe på land enn en svømmefugl som en and - altså en god tilpasning til et liv langs vannkanten.
Roar Solheim (29.04.2007)