Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 36 157 til 36 206 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Fugler som dør
Du svarer i ett tidligere inlegg at det kommer av salmonella på foringsplassen, er det fuglene son er syke, eller får de det av foret,,,jeg bruker solsikkefrø fra sekk-
Har funnet 7 døde på en uke
J.S. (24.01.2014)
Svar:
Nei, det er lite sannsynlig at fuglene smittes av salmonella gjennom maten. Det aller vanligste er at det smitter fra fugl til fugl, gjennom avføring som havner på maten.
Roar Solheim (24.01.2014)
Hvilken fugl har slik avføring?
På verandaen vår er det 1- 1 og en halv cm lange vinrøde avføringer. Vi håper det ikke er rotter, men at det er trost eller liknende fugl, som spiser bær. Vi har et lite fuglehus som vi fyller med solsikkefrø og det er et ivrig fugleliv rundt dette, men noe faller på verandagulvet, spesielt etter spettmeisens herjinger.
T.F. (23.01.2014)
Svar:
Send bilde av ekskrementene, så kanskje vi kan finne ut hva det sannsynligvis kan være. Uten bilde er det umulig å si hva dette kan dreie seg om.
Roar Solheim (23.01.2014)
Giftig?
Er det farlig for fuglene å få bakverk/frokotblandinger som inneholder kanel? Har hørt at det kan være giftig for andre dyr. Er det andre ting de ikke tåler? MVH Anne S.
N.N (23.01.2014)
Svar:
Tror ikke kanelboller vil være et problem, men dette er et felt hvor jeg ikke kjenner til om noen har utført eksperimenter.
Roar Solheim (23.01.2014)
Klarer ikke småfugler å finne mat selv om vinteren?
Synes det er rart om ikke småfugler klarer å finne den maten de trenger selv om vinteren. Kan de ikke leve om man ikke mater dem?
S. (23.01.2014)
Svar:
Jo da, det klarer de, men i streng kulde eller kraftig snøvær kan det være vanskelig, og en del vil alltid dø under slike forhold. Da er det kjærkomment å finne en forplass. Den viktigste begrunnelsen for å fore fuglene er imidlertid at det gir deg som forer flotte muligheter til å oppleve fuglene på nært hold.
Roar Solheim (23.01.2014)
Blåveis med stripe på brystet
Hei, eg ser fleire blåmeisar ved fuglemateren min som har mørk stripe midt over brystet, som ein svak variant av den kjøtmeisen har. Kan det vere ei krysning av dei to meisane, eller mutasjoner?
N.N (23.01.2014)
Svar:
Blåmeisene har et svart bånd midt etter brystet, men det er mye tynnere og ikke så markant som hos kjøttmeis. Hannen har litt mer markert bånd og er litt gulere under enn hunnene.
Se bilder og les om blåmeis her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10603&vis=bilderMorten Ree (23.01.2014)
Fuglar
Korleis skjer befrukter hos fuhlar
N.N (23.01.2014)
Svar:
Fugler er som andre pattedyr og har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
Etter overføringen av sædcellene så beveger de seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.Morten Ree (23.01.2014)
Fuglemat av delfiafett
Er delfiafett skadelig for fuglene? Kan vi bruke delfiafett når vi lager "meiseboller?
K.S. (22.01.2014)
Svar:
Ja, det kan dere trygt gjøre.
Roar Solheim (22.01.2014)
Stor ugle på ledningen rett uten for huset vårt på Rykkinn
Jeg lurer litt på hvilken ugle art det kan være - det var et stort eksemplar
D.B. (22.01.2014)
Svar:
Umulig å si uten noe mer beskrivelse eller bilde. Mest sannsynlige art er en kattugle.
Roar Solheim (22.01.2014)
Fugl i pipa
For en tid tilbake fortalte jeg om fugler som kommer seg ned i pipa, og tragisk blir offer for denne. Men enkelt kan dette unngås ved å feste kyllingnetting over pipa; feste med ståltråd eller sterk hyssing. Feieren ordnet dette på mitt hus, og fuglene flyr trygt over taket uten fare for pipa - som den farlige felle denne er.
S.H.R. (21.01.2014)
Svar:
Dette høres ut som noe mange kan gjøre, for både kattugler og kvinender havner hvert år nede i piper uten at de klarer å ta seg opp på egen hånd.
Roar Solheim (21.01.2014)
LÅVESVALER..??
Hilsen fra et småbruk i Bøverdalen igjen.
Her er MASSE låvesvaler sommer og høst.... de skyter inn og ut av låven som torpedoer - kan telle opp til 20 stykker... og jeg ønsker å legge tilrette for disse, som, jeg har hørt, sliter for tiden fordi moderne låver er lukket for dem...
Problemet for meg er at jeg parkerer snøfreser, henger og bil i låve-gangen... og skjærer søker flukt der (hele året) og skiter det hele ned til de grader....
Har tenkt å sette på en låvedør.. men HVORDAN GÅR DET DA FOR ALLE LÅVESVALENE.... som så sårt trenger et sted å ha sine reir..?
Jeg har kjøpt, fra Natur & Fritid, svale reir - sementboller m/sprekker i - som sies da at er til TAK-MØNE-svaler...? -og at låvesvalene ikke vil bruke disse...?
Jeg vet ikke om jeg har tak-møne-svaler her, har ihvertfall ikke sett noen leire-reir under takmøna noen steder...
M.B. (21.01.2014)
Svar:
Hvis du vil slippe inn låvesvalene men ikke skjærene, så kan du lage et par hull oppe i veggen på kanskje 5 cm diameter - da kommer svalene inn og ut. Hvis du vil stenge for alle fuglene, må du prøve å sette opp små reir-plattinger på utsiden av låven, oppunder takskjegget.
Roar Solheim (21.01.2014)
Over 20 kuldegrader!
Hilsen fra et småbruk i Bøverdalen, med ned til 25 minusgrader om natta nå..
Det er kjempekaldt her i Jorunheimen nå, og fettbollene, som henger overallt her, blir ikke rørt (antageligvis fordi de er STEINFROSSNE?)
Først i vinter har det gått MYE solsikkefrø - det henger 4 store fuglematere, og 4 fuglekasser fulle av det rundt huset...
... men etter at kulda ble tøff, har det gått MYE mindre... - og det bekymrer meg...
Jeg bekymrer VELDIG meg for småfulglene når det er SÅ kaldt!
Allt jeg legger ut... fruktbiter, brød... det fryser til is på null time!
HVA kan jeg henge ut - som IKKE fryser...?
- og som hjelper dem å overleve SÅ TØFF KULDE??? Vil så gjerne hjelpe.....
M.B. (21.01.2014)
Svar:
Fett er absolutt det beste. Solsikkefrø, jordnøtter, halve kokosnøtter og spekk/talg er absolutt det beste.
Roar Solheim (21.01.2014)
insektspiser
fant en liten fugl på terrassen. tynt nebb litt gult på hodet. på toppen en stripe. hva gjør den her i bergen nå midt i januar.
N.N (21.01.2014)
Svar:
Høres ut til at du kan ha funnet en fuglekonge. En god del av dem overvintrer, selv om de er insektspisere. De plukker småkryp i bar.
Roar Solheim (21.01.2014)
fuglers fargesyn
Har blitt fortalt at ugler er den eneste fuglen som kan se fargen blå. Dette mente jeg var feil ettersom jeg selv har oppfatningen av at alle fugler generelt har fult farge syn i tillegg til å kunne se ultrafiolette farger (foruten nattfugler) Kan det stemme at Uglens evne til å se blåfarge er den eneste som faktisk er bevist?
A. (20.01.2014)
Svar:
Nei, dette er helt feil. Ugler med godt nattesyn har trolig dårlig fargesyn, fordi staver er lysømfintlige, men ikke fargeseende. Daqaktive fugler ser like mange farger som oss, i tillegg ser mange ultrafiolett - det gjør ikke vi. Alle blåfargene som mange fugler har, er godt nok bevis på at de faktisk også ser blått (siden mange av fargene er drevet fram gjennom seksuell seleksjon - partnervalg).
Roar Solheim (20.01.2014)
Svarttrost uten lyd?
Takk for svar ang mitt spørsmål om Kaie eller Svarttrost.Siden flere har snakket med meg om det samme, spør jeg : er det naturlig at svarttrosten ikke lager lyd? Fuglen er helt stille!
K. (20.01.2014)
Svar:
Vanligvis synger ikke svarttrosten om vinteren, men det har vært en del rapporter om svartrostsang før siste snøfall. Svarttrostene lager imidlertid kraftige varsellyder hvis den oppdager noe farlig (katter, skjærer, ugler osv.).
Roar Solheim (20.01.2014)
Svale kontra seglar
Tårnseglaren vart tidlegare rekna til svalene (tårnsvale), men er no plassert i seglarordenen. Kva kritieriar legg ein til grunn for klassifiseringa svale/seglar?
Å.I. (20.01.2014)
Svar:
Den har aldri vært lagt i samme familie som svalene, men feilaktig blitt kalt svale fordi folk syntes den lignet. Seilerne er en helt egen gruppe av insektspisende fugler som har mange bygningstrekk som er svært forskjellig fra spurvefuglene (hvor svalene hører hjemme).
Roar Solheim (20.01.2014)
Bekkasin
I forbindelse med kryssordløsning, dukket det opp et annet navn på bekkasin som jeg aldri har hørt før, nemlig mekregauk eller mekregjøk. Jeg går ut fra at navnet har noe med fuglens lyd å gjøre, men det kunne vært interessant å vite hvor i landet navnet brukes, og hvor vanlig det er.
T.H. (20.01.2014)
Svar:
Lokalnavnet mekregauk er nok mye utbredt på enkeltbekkasin, som er fuglens korrekte navn, og henspeiler på spillyden. Lyden kommer av at fuglens ytre stjertfjær vibrerer når den stuper ned gjennom lufta. Spillet foregår mens fuglen fly høyt oppe i lufta, og det kan være vanskelig å oppdage den.
Mekregauk brukes helst i Rogaland, men også ryssegauk eller røssegaug, i Trøndelagsfylkene sier man mekkergauk, men også hømmerhest.
Men kjært barn har mange navn og enkeltbekkasin har følgende andre lokale navn: rossegauk (Ro/Ho), jargeit (Ho), mekregeit, mekrejo, mekregjod, humregauk, himmerhest (No), tåkehest, jordgeit, vedergeit (MR), skoddefall, myrbukk (Op,SF), horsebukk (Øf), rågeit (He,Op),hommergjitta (He), myrsnip! (Vestl.).Roar Solheim og Morten Ree (20.01.2014)
Spørsmål:
hvorfor greier ikke gulspurven ta mat(gryn) fra et fem centimeters hull i en melkekartong men heller prøver finne noen rester fra et utspist julenek to meter unna?
N.N (20.01.2014)
Svar:
Ikke godt å si, annet enn at gulspurv veldig ofte liker å plukke mat på bakken. Kanskje det å plukke fra et hull ligger for langt unna dens vanligste matsøkingsadferd?
Roar Solheim (20.01.2014)
En småfugl fulgte meg i veikanten.
Når jeg var ute og gikk tur her forleden fulgte en liten småfugl meg i veikanten. Hoppet fra kvist til kvist ved siden av der jeg gikk et langt stykke. Jeg stoppet opp for å se på den etter en stund, men da snudde den og hoppet fra kvist til kvist bakover igjen. Veldig rart for den var så nære meg at jeg måtte legge merke til det, det var akkurat som om den ville fortelle meg noe. Betyr det død f.eks. Har nemlig hørt at hvis en liten fugl flyr inn i hus betyr det det, og det skjedde nemlig i fjor på hytta. Jeg mistet nemlig min beste venninne bare et par måneder etter. Er det min tur nå?
B.F. (20.01.2014)
Svar:
Dette er nok bare det jeg vil kalle ren og skjær overtro (!). Hvis en fugl forviller seg inn i et hus, kan du være helt trygg på at det er en ren tilfeldighet! Hvis en småfugl synes å "følge etter" et menneske, er nok også det en ren tilfeldighet. Unntaket vil være dersom fuglen har erfart at mennesker = mat (ved langvarig foring). Da kan det være en fugl som forventer at det kan dukke opp mat nær deg, og i så fall kan den f. eks. hoppe og fly etter et menneske for en stund. Rødstruper og linerler gjør dette dersom du begynner å grave og rote i hagen - da kan de finne mark og småkryp som du graver opp.
Roar Solheim (20.01.2014)
Kjenner spurvene meg igjen?
Jeg bor i en bygård i oslo og har matet en spurveflokk på 13 stk i tre år nå. Jeg mater de på høsten og vinteren og henger opp meisboller o.l på et gjerde i bakgården. I høst når jeg skulle henge ut sesongens første meisboller, kom flokken flyvende og kvittret så høyt at det minnet om et jubelrop. De satte seg rett ved siden av meg og sang og kvittret, det var nesten som en velkomst. Jeg lurer derfor på om de husker meg? Det bor sikkert 50 personer i bygården, kan de skille meg fra de andre naboene? Og hvor godt ser de? Kan de skille mennesker på ansikt?
Det første året jeg matet de brukte de gjerne en dag eller to på å tørre å spise meisbollene, men nå sitter de like ved meg mens jeg henger de opp.
J.F. (19.01.2014)
Svar:
Ja, alle spurvefugler kan helt klart huske igjen deg som enkeltperson, og forbinde deg med mat dersom du har foret dem. Jeg opplevde selv det samme med en blåmeis da jeg gikk på folkeskolen. Foret den med hasselnøttkjerner, og den satt og ventet på meg om morgenen når jeg kom til skolen!
Roar Solheim (19.01.2014)
Svarttrost eller kaie
Et par tre fugler er begynt å komme på balkongen nå etter snøen kom.I utgangspunktet ville jeg trodd det var svarttrost ,fuglen er helt svart,men nebbet er mer svart / mørkt enn gult og de er helt stille. Ikke en lyd.Spiser snøen på balkongen,utlagt fett m frø oppi ,smuler og røde bær på sene høstplanter.Er lite redd,kan komme helt bort til balkongdøra.Fuglen er litt rund,ser "godt" ut.Er det svarttrost eller kaje? Ville ikke både en kaje og svarttrost lage lyd?
K. (19.01.2014)
Svar:
Dette er nok en ungfugl svarttrost hann - de får ikke gult nebb før til sommeren.
Roar Solheim (19.01.2014)
døde duer
hei.
min Golden har etter en kort tur utenfor stien, to ganger i forrige uke, kommet tilbake med en død due. Vi går i dette området nesten daglig så dette oppleve jeg som uvanlig. Regner med at det har vært Ringdue på bakgrunn av størrelsen og da det er mange ringduer i områder. Det har vært for mørkt til at jeg har kunnet se fargene.
Er det noen spesiell sykdom fortiden som forårsaker at duer dør.
A. (19.01.2014)
Svar:
Nei, jeg er ikke kjent med at duer er spesielt utsatt for særskilte sykdommer. Tror nok heller dette er mer tilfeldig - duene kan ha sultet i hjel.
Roar Solheim (19.01.2014)
Hva slags fugler var det tro?
Jeg så to fugler i Drammenselva, og lurer på hva det kan ha vært. De lignet litt på ender, og litt på sjøfugler. De var mest hvite, tror jeg - men hadde noe svart på hodet, og grå stjert. Men på sidene var det er svakt skjær av lys Orange eller gult. Har forsøkt å finne det ut på nettet, men har ikke funnet noen som ligner. Har ikke noe bilde av dem.
A.G.J.F. (14.01.2014)
Svar:
Ikke lett å si hva dette kan ha vært. Det kan være tamender eller blandinger mellom hvite tamender og ville stokkender, så et bilde er nok påkrevet for å kunne si noe sikkert.
Roar Solheim (18.01.2014)
Fuglefjær
De er 12 cm, funnet ved sjøen.
N.N (18.01.2014)
Svar:
Dette er armsvingfjær fra en andefugl, og jeg lurer på om de kan stamme fra en sjøorre - den har hvitt vingespeil. De virker litt store og kraftige (brede) til å kunne være fra siland/laksand, som også har slike hvite vingespeil.
Roar Solheim (18.01.2014)
Hvilken fugl er dette?
Hei.
Vi såg denne fuglen i dag 18.januar på Hosanger på Osterøy i Hordaland fylke. Ingen klarer å finne ut hvilekn fugl det er.
K.H. (18.01.2014)
Svar:
Dette er en svarttrost som har en del hvite fjær. Et ganske vanlig fenomen blant troster.
Roar Solheim (18.01.2014)
Foring
Har flere år nå hengt ut mat (solsikkefrø havre og meiseboller)Det er en god del fugler på høsten (medio oktober)men de forsvinner på vinteren. Idisse dager har vi snø men ingen fugler.Finnes det noe svar på dette?
Rolf Werner Sarpsborg
R.W. (15.01.2014)
Svar:
Dessverre, nei. Jeg vrir hodet selv for å forstå hva det er som skjer og hvorfor fuglene forsvinner...
Roar Solheim (18.01.2014)
Fasan Hunn
Hei
Jeg observerte i hage ved terrasse døren i under etasjen ut
til hagen det som må ha vært en fasan hunn, sikker på at det ikke var ei røy (driver med jakt). Så det må ha vært en fasan lang smal hale. Dette var i begynlsen av desember har ikke bilde kun av spor i snøen.Stedet er lihagen 3029 Drammen
E.S. (15.01.2014)
Svar:
Det er absolutt sannsynlig at du kan ha hatt besøk av en fasan på dette stedet.
Roar Solheim (18.01.2014)
Spørsmål:
jeg vil mate endene i parken... hva kan jeg mate dem med?
L. (15.01.2014)
Svar:
Brødrester er ypperlig, ellers tar de også korn.
Roar Solheim (18.01.2014)
Kongeørn i Horten?
Jeg så en stor fugl i nærheten av borrevannet 14 jan 2014. Den var langt unna så fikk dessverre ikke tatt bilde, jeg har sett større fugler som streifende fiskeørn, gråhegre og musvåk i området tidligere. Denne så ut til å minne mest om musvåk i siluetten, med så større ut. Kan det ha vært kongeørn?
M.E. (16.01.2014)
Svar:
Absolutt mulig, men havørn er også like sannsynlig i dette området nå om vinteren. Det kan ha vært en ung havørn. Unge kongeørner har store, hvite felter under vingene og stjerten.
Roar Solheim (18.01.2014)
Vandrefalk
Hei!Vi bor på Hosle i Bærum (Wilhelm Wilhelmsens vei). Det er et område med eneboliger - endel av dem med relativt store hager, men alt i alt er det jo et tettbebygd område. Jeg har en matstasjon i hagen - godt besøkt av mange småfuglarter og gleder meg over det hver dag. Søndag 12.januar satt det en fremmed fugl på vårt gamle klesstativ - ca. 4 m fra kjøkkenvinduet - mellom kjøkkenvinduet og fuglematstasjonen. Det viste seg å være en vandrefalk - vi var 3 stk som så på i kikkert og er helt sikre på artsbestemmelsen(fikk dessverre ikke tatt bilde - vi ble helt fjetret...) . Den satt der i 10 min - matstasjonen for småfugler var "børstet" den neste halvtimen.
Er dette en uvanlig observasjon?
E.J. (15.01.2014)
Svar:
Jeg er veldig i tvil om at du har bestemt denne riktig. Det er svært sjeldent at en vandrefalk ville sette seg på et sted som dette, derimot er det typisk for f. eks. en ung hønsehauk på bytur. Unge hønsehauk kan ligne en del på unge vandrefalker i brystet.
Roar Solheim (18.01.2014)
Hvordan er redet til jaktfalken?
Jeg lurer på hvor tungt, og bredt redet til jaktfalken er.
S. (16.01.2014)
Svar:
Umulig å besvare, fordi det er så enorme variasjoner. Jaktfalken bruker vanligvis gamle ravnereir til å hekke i, men også kvistreir etter fjellvåk og kanskje også kongeørn (og de kan være veldig store og tunge).
Roar Solheim (18.01.2014)
Rødbrun hette hos munk
Hvor lenge beholder en ung munk den rødbrune hetten?
Kan en munk med rødbrun hette observert nå i januar fortsatt være en ungfuglhann eller er dette en voksen hunnfugl?
N.N (17.01.2014)
Svar:
Sannsynligvis til den skifter fjærdrakt til sensommeren.
Roar Solheim (18.01.2014)
Nytt bekjentskap
Jeg lurer på hva slags fugl dette er. Jeg har aldri sett den før. Tror kanskje det er en Konglebit, men muligens en Furukorsnebb. Bildet er desverre dårlig: tatt med zoom gjennom et vindu. Fuglen(e), det var 2, ganske like i fargen satt og spiste på konglene i buskfurua.
Sted: Engen, Ringsaker, lørdag den 11.1. kl. 11oo.
H.V. (15.01.2014)
Svar:
Dette ser ut til å være en grankorsnebb hann. Forvekslingsarten furukorsnebb er kraftigere, med et mer brutalt nebb. Mer om grankorsnebben finner du på http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=45
Frode Falkenberg (17.01.2014)
Hvilken fugl er dette ?
Bildet ble tatt i dag 16.1 ved Nedre Leirfoss. Først var den bland en flokk Stokkender, men senere la den seg mer ut i elva. Hvilken fugl ?
F.N. (16.01.2014)
Svar:
Dette er ei kanadagås. Les mer om den her: http://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=519
Frode Falkenberg (17.01.2014)
Når kommer fuglene til Svalbard
Hei.
Skal studere i Longyearbyen til våren. Litt synd å forlate fuglene her i Sør, men når trekkfuglene kommer kan det nok bli bra. Spørsmålet jeg har er når trekkfuglene begynner å komme til Svalbard. Og hva slags fugler kan jeg evt. regne med å støte på nå i vinter?
J. (01.12.2013)
Svar:
Om man tar en titt på rapporterte observasjoner fra Svalbard fordeler de seg slik: http://artsobservasjoner.no/fugler/uttag_histogram.asp?lanid=21
Du kan se en del arter allerede i februar http://artsobservasjoner.no/fugler/uttag_artlista.asp?lanid=21&fromyear=1977&tomyear=2014&manad=2 , men det er mest overvintrende fugler. Allerde i mars http://artsobservasjoner.no/fugler/uttag_artlista.asp?lanid=21&fromyear=1977&tomyear=2014&manad=3 øker artsdiversiteten noe som følge av de første trekkerne. Det er riktignok først seinere mengdene ankommer.Frode Falkenberg (15.01.2014)
FUGLER I VERDEN
Hei du vi er en gjeng som sitter å diskutere noe og håper at du eller dere kan svare på dette her.
Om dette hadde skjedd at alle fugler i verden ble utryddet. Ville da insktene forsvinne eller ville noen overlevd av insektene.
L.K. (14.01.2014)
Svar:
Insektene er ikke avhengig av fuglene, men mange andre dyr er nok det. Også en del planter kunne få problemer (de som utnytter fuglene som frøspredere).
Roar Solheim (14.01.2014)
Ørn
Hei, fanget denne Ørnen i søkeren, men klarer ikke helt å se hvilke type det er.
Har vært flere Havørner rundt, så jeg har håpet å få treffe en Kongeørn :-)
Bildet er tatt i Åna-Sira. Helt ute i Roligheten 14.01.2014
M.O. (14.01.2014)
Svar:
Vanskelig vinkel og lys, men jeg mistenker sterkt at dette er en ung havørn - vingeprofilen tilsier det.
Roar Solheim (14.01.2014)
Når fuglene mangler vann.
Dette er ikke et spørsmål, men heller et tips som jeg ønsker å høre en ornitologs mening om.
Nå i januar har frosten satt inn. Det er helt snøfri mark her ute på kysten, og vann og bekker er tilfrosset. Jeg begynte å undres på hvordan fuglene som jeg forer, klarer å skaffe seg nok vann. Derfor satte jeg ut et lite fat med vann, og det gikk bare en kort stund før flere fugler av forskjellige arter kom og forsynte seg av vannet før det ble til is. Men med -7 grader går det ikke lang tid før vannet fryser. Jeg fant ut at løsningen var å skrape is slik at det ble til en "snømasse". Og det ser ut til at fuglene benytter seg av denne.
R.J. (13.01.2014)
Svar:
Mange av fuglene dekker sitt væskebehov gjennom maten de spiser. Men når det blir barfrost så er din løsning med vannskål/snømasse av is, en god ide for å dekke de enkeltes behov for fuktighet. I utlandet er det vanlig å sette ut vann til fuglene på sommeren, både for drikke og vannbad på varme dager.
Morten Ree (14.01.2014)
Underlige naturen..
Rundt juletider observerte jeg mange og store flokker med stær flyvende mot nord, ganske rart? - kan ikke huske å ha sett dette i desember før.
Ellers mener jeg som mange andre at antall observerte stær har vært sterkt synkende de siste 2-3 årene (på Haugalandet)
N.N (13.01.2014)
Svar:
Ganske mange stær overvintrer i Norge, spesielt i snøfattige vintre. De fleste holder til langs kysten på Sørvestlandet. Disse streifer omkring på leting etter åkrer og eng som er fri for snø, og da kan flokkene like gjerne ha nordlig retning som sørlig.
Stæren har gått tilbake i antall i Norge og er på den Norske Rødlista fra 2010 karakterisert som "Nær truet", med bakgrunn i en nedgang på ca. 15 % siste 10-årsperiode.Morten Ree (14.01.2014)
Tårnfalk?
Observerte en falkelignende fugl på foringsbrettet i dag 13.1.14. Størrelse som spurvehauk, men ensfarget bly/blågrå
i brystet og mørkt/svart hode. Ekstremt rask i flukt etter bytte. Vingeform tydet absolutt på en falk men kan ikke finne denne fargevarianten i noen av mine fuglebøker.
Rakk aldri å få tatt bilde. Forslag?
Observert i Fyresdal kommune i Telemark.
Mvh Sigmund Nærum
N.N (13.01.2014)
Svar:
Din beskrivelse minner i stor grad om varsler. Den har ikke svart hode, men en kraftig svart øyestrek. Selv om varsler ikke er noen rovfugl så er både atferd og levevis meget likt våre rovfugler. Den er også en av få fugler som "stiller" i luften når den jakter, akkurat slik som tårnfalken gjør.
På denne linken kan du se bilder og lese om varsler:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=11178&vis=bilderMorten Ree (14.01.2014)
Stillits
Hvor mange opservasjoner er gjort av Stillits Trøndelags- området. En opservasjon på Hegra 13.jan 14. På fglebrettet.
O.S.S. (13.01.2014)
Svar:
Hvis man går tilbake 25 år ville en stillitsobservasjon i Trøndelag vært en sensasjon. Men siden da har arten hatt en positiv bestandsutvikling som gjør at stillits er spredt observert i nesten alle landets fylker. Men den må fortsatt sies å være en sjelden gjest både på Vestlandet og nord for Dovre.
Det er spesielt på vinteren at arten streifer vidt omkring og hittil i 2014 er den registrert 25 ganger i Trøndelag med til sammen 109 individer.
Går man tilbake til sommeren 2013 var det i perioden mai-august kun 4 registreringer av arten. Dette viser tydelig at de fuglene vi ser nå vinters tid sannsynligvis er streifende fugler fra hekkeområdene på Østlandet.Morten Ree (13.01.2014)
Fløy på ruta - hvilken fugl
Noen som vet hvilken fugl som er på dette bildet?
T.E. (13.01.2014)
Svar:
Dette er en svarttrost hunn.
Roar Solheim (13.01.2014)
Fôring av småfugl
Bor i et borettslag i Tromsø. Har kjøpt fôringsautomat som eg tenkte å henge opp på altanen like utenfor stuevinduet. Hva er viktig å ta hensyn til for i det heile tatt å få besøk av fuglene og hvilke fôr er det beste å kjøpe?
Hilsen fuglevenn :-)
N.N (13.01.2014)
Svar:
Det er en fordel om det er noen trær/busker like i nærheten av foringsplassen. Fuglene vil gjerne ha en mulighet til å gjemme seg om det dukker opp en rovfugl. Hvis du ikke har foret fuglene før så kan det ta noen dager før de blir oppmerksom på maten. At du henger maten slik at du ser den godt innefra er hyggelig da det er mye underholdning og læring i å ha en foringsplass. Lykke til!
Morten Ree (13.01.2014)
trompeterfink?
Hei! observerte en liten fugl med markant rødt nebb på Ulvøya i Oslo igår. Har aldri sett noe liknende og tror faktisk det må ha vært en trompeterfink!finnes det andre småfugler med så rødt nebb?
K.B. (13.01.2014)
Svar:
Vanskelig å avgjøre om du har sett en så sjelden fugl, når du ikke har bilde av den.
Roar Solheim (13.01.2014)
Var det en snøugle?
Vi har hytte i Grødalen, Sunndal kommune på Nordmøre. Den ligger på ca. 750 moh i skog opprinnelig bestående stort sett av fjellbjørk og furu. Noe gran, men ikke mye, er imidlertid plantet også her.
helt i slutten av oktober var vi der sist, og plutselig ble min kone og datter oppmerksom på en ganske stor og lys fugl som satte seg i en bjørk rett utenfor stuevinduene. Jeg rakk dessverre ikke å se den før den fløy. Vi har kikket i flere bøker om fugler og min kone kan ikke finne noen som ligner på den observert. Jeg synes det høres lite trolig ut at en snøugle skulle befinne seg der, men man vet jo aldri ...
Hva mener dere eksperter?
Spennende med fugleliv. Mater omtrent hele året med solsikkefrø (ubetinget favoritten av alle), brødrester og meiseboller.
I.J. (13.01.2014)
Svar:
Din beskrivelse er dessverre ikke nok til å si sikkert hvilken ugleart dette har vært. Det er imidlertid lite sannsynlig at det har vært en snøugle, for adferd og sted er ikke veldig typisk for denne sjeldne uglearten. Derimot er både haukugle og jordugle mulige arter som kan sette seg i bjørketrær slik du beskriver. Jeg tipper at det kan ha vært en haukugle, siden det har vært mange observasjoner av den i høyereliggende skogstrakter mange steder i Sør-Norge i høst.
Roar Solheim (13.01.2014)
Observasjon
I går 12.1.2014 var det en lite flokk Stillits på fuglebrettet, en 7-8 stykker som la i seg av solsikkefrøene. Hører disse egentlig til her? Balestrand i Sogn og Fjordane. I fugleboka mi står det at de kan hekke rundt Oslofjorden?
E.F. (13.01.2014)
Svar:
Stillitsen var tidligere å finne på Østlandet og spesielt rundt Oslofjorden. De siste 10-20 årene har stillitsen utvidet sitt området og er nå observert så langt nord som Nordland. Arten samles ofte i små flokker i vintersesongen og streifer mye omkring. I ditt hjemfylke Sogn og Fjordane er det registrert 49 observasjoner av stillits siden år 2010. Alle disse observasjonene er gjort vinters tid. Det er ingenting som tyder på at arten hekker i SF ennå, men det er registrert hekking av arten så langt nord som Trøndelag.
Morten Ree (13.01.2014)
Overvintering.
I dag og i går gikk jeg tur ved skogen min da jeg hørte flere "skrik" fra musvåk, som da tydelig overvintrer. Er det normalt? og nå som det kommer snø og kulde. PS: virker som om den er alene, Hurum Sør-Østlandet
S. (12.01.2014)
Svar:
Jeg tror det er mer sannsynlig at du har hørt ropet fra nøtteskrike - den høres helt ut som en musvåk. Men noen musvåk overvintrer, og de kan også rope nå om vinteren.
Roar Solheim (12.01.2014)
Skarv
Hei, jeg lurer på hvilken Skarv dette er?
K.P.K. (12.01.2014)
Svar:
Dette er en storskarv, kanskje underarten som kalles mellomskarv.
Roar Solheim (12.01.2014)
And
Hei, jeg lurer på hvilken and dette er?
K.P.K. (12.01.2014)
Svar:
Dette er en krikkand hann.
Roar Solheim (12.01.2014)
And ll
Hvilken and er dette?
K.P.K. (12.01.2014)
Svar:
Dette er en rødhodeand sammen med en stokkand. Hvor er den fotografert?
Roar Solheim (12.01.2014)
Sandsvaler reirplass
Har lurt på å lage reirplass for sandsvaler. Las anna svar her at vegger skulle vere dekt av sand. Kva med "golv" - leire ?? Kor djup bør "kassa" vere?? Tenkte å lage ei rekke -- med stativ/føter av pvc- rør - for å unngå rovdyr i kassene.. Noko anna eg bør tenkje på ??
L.B. (12.01.2014)
Svar:
Det kommer en presentasjon av en kunstig sandsvalekoloni i første nummer av Fuglevennen - i april i år, da vil du kunne se hvordan dette kan gjøres. Det krever en del arbeid, men lar seg gjøre.
Roar Solheim (12.01.2014)