Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 36 124 til 36 173 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Hvilken fugl er dette?
Fant denne døde fuglen ved Mån Friluftsgård i Rogaland den 28.09.2013, den hadde sansynligvis fløyet mot et vindu tror jeg da den lå like ved. Har prøvd å finne hvilken art uten å lykkes.
E.M.N. (04.02.2014)
Svar:
Dette er en stær i ungfugldrakt.
Roar Solheim (05.02.2014)
Hvilken fugl er dette ?
Disse fløy i Nidelva nedenfor Nedre Leirfoss
F.N. (04.02.2014)
Svar:
Dette er to hunnfugler av laksand. Fartsfylt bilde!
Morten Ree og Frode Falkenberg (04.02.2014)
Spørsmål:
Har ikke noen bilder av denne (Polarsisik) bak fra dessverre, men takker for svaret, Frode Falkenberg. Hilsen Tor Larsen.
T.L. (30.01.2014)
Svar:
Jeg har sendt lenka til noen andre fuglekikkere, og det er stort sett enighet om at du har tatt bilde av en polarsisik. Gratulerer!
Frode Falkenberg (04.02.2014)
hvilken fugel er dette?
Trenger hjelp til å finne ut hvilken type fugel dette har hvert, og hvem kan hvere jegeren. Det er både havørn, kongenørn, hønsehauk, spurvehauk og kattugle her, (,myrlandskap)
B. (03.02.2014)
Svar:
Dette er fjær fra en stokkand hann. Alle unntatt spurvehauk og kattugle av de du nevner kan ha tatt den.
Roar Solheim (04.02.2014)
andungen
her er bildet tatt den 27 1 2014
A.H. (03.02.2014)
Svar:
Dette er ingen andunge, slik jeg tenkte, men en krikkand. Den er mye mindre enn en stokkand.
Roar Solheim (04.02.2014)
Re: Fuglekopper & Lettkokte havregryn
Solsikefrø og havre er naturlig for dem i andre land, mens havregryn er ikke naturlig i noen land. Det samme gjelder kokte poteter, meiseboller, brød, kakerester osv.
Fugler spiser dette fordi de er sultne og skjønner ikke hva de spiser, og at dette er unaturlig og kan være farlig for dem.
Altså istedetfor å hjelpe dem gjør vi dem en bjørntjeneste.
Informasjon om fuglekopper fra Veterinærinstituttet:
http://www.vetinst.no/Temasider/Vilthelse/Nyheter-Vilthelse/Fuglekoppe-virus-paa-OEstlandet
Sitat:
"Om man har et utbrudd av denne sykdommen på/ved fuglebrettet sitt, så bør man vurdere om en skal slutte å fôre en periode, slik at man unngår smittespredning. Andre som fôrer fugl i samme område bør da også oppfordres til å slutte.
Veterinærinstituttet ønsker å følge opp forekomsten av denne småfuglsykdommen. Vi vil derfor oppfordre folk som observerer sykdom og dødelighet hos småfugl om å ta kontakt med Seksjon for Vilthelse med tanke på innsending av fugler for undersøkelse."
Mener ikke å starte en krig her, men
bør ikke en ornitolog vite dette og følge rådene til veterinærinstituttet?
Det er mange som spør om dette, men ingen får beskjed om å slutte med foringen.
N.N (28.01.2014)
Svar:
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) er kjent med at fugler utvikler forskjellige sykdommer på linje med alle levende organismer. Det er også en kjensgjerning at ved smittsomme sykdommer så øker faren for smitte ved større ansamlinger. Derfor kan det være uheldig for fugler som opptrer i flokk og arter som samles ved fuglebrettet.
Det må ved sykdomstilfeller og med jevne mellomrom ellers gjøres en grundig rensing av fuglebrettet og fjerne avfall som er på foringsplassen, som rester av frø og gammel mat. Men vi oppfordrer til å fortsette foringen slik at fuglene holdes mest mulig i ro rundt sin vante foringsplass. Hvis man slutter å mate dem så sprer disse fuglene og sykdommen seg til nye steder. Det å forsøke å få hele områder til å slutte med fugleforing er en stor jobb. Husk at fuglene fort kan forflytte seg mangfoldige titalls kilometer.
Fuglekopper&Lettkokte havregryn som var overskriften på ditt spørsmål. Vi er ikke kjent med at det er avdekket noen sammenheng her. Kan ikke se at noe av maten du nevner kan ha noen skadeeffekt på fugler.
Det som eventuelt gir økt dødelighet via smitte ved en foringsplass vil nok kompenseres mange ganger av økt overlevelse på grunn av foring totalt sett.Morten Ree (03.02.2014)
Sykdom på Kjøttmeis?
19. Januar tok eg bilde av ei Kjøttmeis på foringsplassen som eg først trudde hadde overlevd et "attentatforsøk" , men 1.Februar såg eg igjen det eg trur er samme fuglen men no med en svær byll der skaden var. I tillegg såg eg to andre kjøttmeiser med liknande skader ( Alle i hodet) . Eg har foto av alle fuglane utenom en av dei "nye" . Vedlagt bilde er tatt 1.2.2014.
P.B. (02.02.2014)
Svar:
Dette dreier seg høgst sannsynlig om et tilfelle av fuglekopper. Tilstanden forårsakes av et virus og ses av og til hos fugl her i landet.
Det finnes ulike varianter av fuglekoppevirus. Noen av disse regnes for å være artsspesifikke, mens andre kan smitte flere forskjellige arter. Her i landet har vi sett denne tilstanden hyppigst hos kjøttmeis. Den kjennetegnes gjennom nydannelser i huden, ofte ved nebbroten eller omkring øynene. Nydannelsene vil tilbakedannes etter en viss tid, og i sommerhalvåret synes de ikke å genere fuglen i større grad. Men om vinteren kan disse fjærløse nydannelsene forårsake betydelig varme-/energitap.
Veterinærinstituttet er interessert i å motta fugler med fuglekopper til undersøkelse (oduksjon) med tanke på å verifisere at de dreier seg om denne infeksjonen, og med tanke på å isolere og identifisere den/de varianten(e) av virus som opptrer.
Se oppslag om denne sjukdommen på deres hjemmeside: http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Fuglekoppe-virus-paa-OEstlandetMorten Ree (NOF) og Kjell Handeland (Veterinærinstituttet) (03.02.2014)
Fugler som har økt i bestanden
Hei. Er det noen fugler i Norge, som har økt i bestanden i 2014?
A. (03.02.2014)
Svar:
Fuglebestander endres over tid, men vi kan oppleve at enkelte arter opptrer tallrike i vinterhalvåret slik at det blir store variasjoner. Dette skyldes ofte gunstig frøsetting i nærliggende skoger. F.eks. kan gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink være arter som ikke ses et år, mens de kan opptre i store flokker neste vinter. Men dette har ingenting å gjøre med at arten har blitt vanligere, kun lokale variasjoner på grunn av at enkelte fuglearter streifer over store områder vinters tid.
I vinter har dompap og flaggspett hatt stor framgang på grunn av innvandring fra øst (Sverige, Finland og kanskje Russland). Det samme gjelder haukugle.Morten Ree (03.02.2014)
Spørsmål:
Hva spiser en stokkand ?
N.N (03.02.2014)
Svar:
Plantekost og ulike plantefrø, men den kan nok også spise små vanndyr, som f. eks. små krepsdyr.
Roar Solheim (03.02.2014)
Løvmeis eller granmeis?
Har anten løvmeis eller granmeis på besøk på foringsplass i hagen. Vanskeleg å avgjere kva fugl det er. Har du tips til korleis eg kan finne det ut? Stad: Lærdalsøyri i Sogn og Fjordane.
E.H.S. (03.02.2014)
Svar:
I Lærdal er trolig løvmeis den vanligste og mest sannsynlige arten, da løvmeisa er vanligst i lavlandet mens granmeisa holder helst til i litt høyreliggende strøk faktisk helt opp i bjørkebeltet opp mot fjellet.
Det er ikke enkelt å se forskjell på disse to artene. Granmeis har en gråaktig rygg, mens løvmeisa har en brunaktig rygg. Granmeisa har også hvite vingebremmer noe som løvmeis mangler. Som regel har granmeisa hetta trukket lengre ned i nakken og en større mørk smekke, men dette er ikke noe sikkert kjennetegn. Hetta er mattsvart hos granmeis og glinsende svart hos løvmeis. Granmeisa har lysende hvite kinn, mens løvmeis har litt mer skittenhvite.
Gå inn på Norske Fugler på vår nettside og sammenlign masse bilder av de to artene. Her er link til granmeis: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10562&vis=bilderMorten Ree (03.02.2014)
Ugle ombord i fiskebåt
Hvem er denne uglen som kom på besøk i en fiskebåt?
N.N (03.02.2014)
Svar:
Dette er en jordugle.
Roar Solheim (03.02.2014)
Hvor ble fuglene av?
Her pleier det å være en god del fugl om vinteren.Og det har det vært nå også helt til den 22.januar.Åpna da en ny 25kg.sekk med solsikkefrø og hadde ut frø.Etter det har ikke fuglene ville spise.Har bare vært innon på brettene og foringsautomatene,uten å spise/ta med seg frø.Frøene ser fine ut(sorte og hvite),så jeg skjønner ikke hva det kan være.Kan det være noe galt med frøene?Har kjøpt frøene på samme sted i 2 år,uten at det har vært noe problem før.
S.Ø. (02.02.2014)
Svar:
Det er det veldig vanskelig å si noe sikkert om. Det KAN være noe galt med de nye frøene, men det kan også være lokale forhold som gjør at fuglene plutselig uteblir fra forplassen.
Roar Solheim (02.02.2014)
Spørsmål:
Hei! Hadde en merkelig opplevelse på foringsplassen i dag. Var akkurat kommet inn etter å ha fylt opp med frø og nøtter. Hele hekken vår var full av fugler, spurv, meiser og pilfink. Plutselig kommer det en "stor" fugl (vingespenn kanskje 30 cm)som jeg aldri har sett før. Den "stuper" inn i hekken, slår veldig med vingene og forflytter seg raskt før den etter kanskje 5 sek. flyr ut igjen. Det virket nesten som den var på jakt. Alle de vanlige gjestene forsvant med det samme og det var kun noen få som kom tilbake. Alt skjedde veldig fort, men jeg fikk med meg at den var rødbrun på undersiden og hadde striper på stjerten. Har aldri sett den her tidligere. Kan det ha vært en spurvhauk? Vi bor på Fjellhamar utenfor Oslo.
T.L.L. (01.02.2014)
Svar:
Ja, det høres absolutt ut som at du har sett en spurvehauk på småfugljakt.
Roar Solheim (02.02.2014)
Tårnugle? + en annen
Hei..
I fjor sommer fikk vi en morsom gjest. Den var helt lik en tårnugle, den var nokså stor, brunlig i farge, et tydlig flatt fjes, og en mørk "ring" rundt det..
Vi har også en annen gjest her.. Stor (ca 40cm når den sitter) men sorte tupper ytterst på vinge spennet.. Har bare sett den laft flyvende. Vi har sett den både sommer/høst og nå senest i går kveld 1.02-13..
Det er ikke en haukugle, eller snøugle, slik vi har sett det på Google...
E. (02.02.2014)
Svar:
Det er ikke lett å si sikkert hva du kan ha sett, men både hornugle og kanskje jordugle er mye mer aktuelle enn tårnugle, som er en sjelden gjest i Norge. Begge disse to kan minne litt om tårnugle.
Roar Solheim (02.02.2014)
Fuglekasser - farger og lys
Hei
Vi er noen studenter fra nmbu som skal designe/konstruere noen fuglekasser. Har et par spm:
1. Kan man velge å ha en av sidene til kassen i glass/plexiglass, eller må fuglene ha det helt mørkt i kassen?
2. Er det noen spesielle farger på kassen som er mer populære enn andre (for fuglene)? er det eventuelt noen farger vi burde unngå?
A. (02.02.2014)
Svar:
Dersom dere lager en kasse med plexiglass slik at man kan se inn i kassa, så bør denne siden være dekket slik at det ser ut som en tett vegg fra innsiden av kassa. Denne delen bør bare tas vekk når man skal observere det som skjer i kassa. Hvis det er plexiglass med lysinngang hele tiden, er dette neppe gunstig for mange av hullrugerne, som vil ha et tett hull.
Roar Solheim (02.02.2014)
rødtrupe
jeg lurer på hvorfor svarttroste konstant jager rødstrupen væk fra både vand og mat, når de kan sidde tæt side om side med spurve og pilfinker både på jorden og på fuglebrættet.
N.N (01.02.2014)
Svar:
Ikke godt å si. Kanskje den anser rødstrupe som en sterkere næringskonkurrent enn de mer frøspisende fuglene.
Roar Solheim (02.02.2014)
Hvilken and er dette
Lurer på hva slags and dette er? Kom over den i figgjoelva i dag 2/2
B. (02.02.2014)
Svar:
Bildet viser en stokkand hann og to kvinand hunner.
Roar Solheim (02.02.2014)
Meiseboller
Hei, jeg hørte et rykte om at de vanlige meisebollene i grønt plastnett kan kutte tungene av småfuglene. Kan dette stemme? Hadde visstnok vært et innslag om dette på ut i naturen en tid tilbake. Høres jo helt grusom ut, men det fikk hvertfall meg til å løpe på butikken å kjøpe foringsautomater.
I. (02.02.2014)
Svar:
Har ikke hørt om dette, men anbefaler likevel æ bruke automat (nettingmetallrør) for meiseboller. Da MÅ plastnettet fjernes før bollene legges oppi røret,
Roar Solheim (02.02.2014)
andunge
har bilde av andungen sett den flere dager men nå er den borte
A.H. (01.02.2014)
Svar:
Send bilde!
Roar Solheim (02.02.2014)
Kan det være en svarttros hunn
Hei!
Denne satt i dag, 31.01.14 kl. 1600 på fugleburet. Den har vært en fast gjest i noen dager. Svært rund og "tam" Bliksheia 36,4637 Kristiansand
T.A. (31.01.2014)
Svar:
Ja, dette er en svarttrost hunn. Gi den gjerne epler eller pærer.
Roar Solheim (01.02.2014)
and unge
fins d and unger eller unge nå på denne tiden på askøy
A.H. (31.01.2014)
Svar:
Nei.
Roar Solheim (01.02.2014)
Hvilken fugl?
Hei, kan du hjelpe meg å finne ut hvilken fugl som har vært i hagen nå i januar her i Spjelkavik i Ålesund?
D.L. (31.01.2014)
Svar:
Dette er en gråsisik.
Roar Solheim (01.02.2014)
Tjeld/terner
Bor ved sjøen i Høgsfjord/lysefjord området.Her er Tjelden og Ternene nesten helt borte.Er det forsket/undersøkt grunnen til det.
Ferdes mye på sjøen og i stranda i sommer såg eg et par med tjeld og ingen terner.Tidligere var det store mengder av disse fuglene
J.K. (30.01.2014)
Svar:
Kan ikke si noe om tjeld, men ternekoloniene endrer forekomst og oppholdssted fra år til år. Lokal nedgang i fiskeressurser er absolutt et problem for ternene langs Norskekysten.
Roar Solheim (31.01.2014)
Vedr. svar Brunsisik
Hei,
Svaret jeg fikk 29.01. d.å. finner jeg svært sprikende.
I første setning skriver du/dere at begrepet Brunsisik ikke lengre er i bruk, men i neste står det at Brunsisik fortsatt regnes som egen art i Norge! Hva skal vi tro???
W.R. (30.01.2014)
Svar:
Hvis du ser etter, ser du at vi er to som har vært inne og svart på ditt spørsmål. Det sprikende svaret viser bare at det er ulike oppfatninger omkring spørsmålet og denne navngivingen, noe som i seg selv viser at inndelingen i underarter/arter her er et spørsmål under diskusjon. Jeg har oppfattet at man har gått bort fra brunsisikbetegnelsen, andre mener kanskje noe annet...
Roar Solheim (31.01.2014)
Skadet undulat
Hei! G går fant vi undulaten vår med blod på brystet(under fjærene) og litt på nebbet. Vi vet at han tidligere har hatt en liten klump på bryset. Han virker frisk nå men såret er fortsatt der. hva skal vi gjøre? bør vi gå til dyrlegen eller tror du att såret vill gro?
D. (30.01.2014)
Svar:
Kontakt en dyrlege.
Roar Solheim (31.01.2014)
Artsbestemme.
Hvilken and er dette. Ved nedre Leirfoss Trondheim i dag 30. januar.
Sammen med Stokkender og Svaner.
B.O.W. (30.01.2014)
Svar:
Dette er en stokkand hann, med innblanding av noe tamand.
Roar Solheim (31.01.2014)
Hybrid art av bokfink?
Våren 2012 fotograferte jeg denne rødbrune fuglen som lignet litt på bokfink og som var sammen med noen grønnfinker ved fuglebrettet hos oss ved Klekken på Ringerike. Er det en hybrid?
E.R. (30.01.2014)
Svar:
Denne var veldig spesiell i fargene, og bør studeres nærmere av andre fuglefolk også. Det KAN være en bokfink med avvikende farger, men jeg kan ikke utelukke at den er en hybrid mellom bokfink og en annen finkefugl.
Roar Solheim (31.01.2014)
kjernebiter
Hei.har fått besøk av kjernebiter på foringsplassen,en art som vi aldri har sett tidligere her,var inom en liten tur i fjor vinter også,men vært her mye i vinter.er det så normalt for den arten å oppholde seg her?trodde den var vanlig lenger sør.bor på steinkjer i nord trøndelag
N.N (30.01.2014)
Svar:
Kjernebiter blir stadig rapportert fra Trøndelag og Nordland, så den har spredt seg markant de senere år.
Roar Solheim (31.01.2014)
Foringsplass eller fuglefelle
Hei kanskje litt rart spm, men har tidligere matet småfugl hele året, men sluttet om sommeren for et par år siden pga nabokatten som lå hele dagen og voktet foringsplassen. Denne katten er en "rå jeger" som til og med fanger ekorn.Har også tidligere lest at en katt ikke klarer å fanger en frisk fugl. Stemmer det?Tenker det er fint for hjelpe fuglene med litt mat spesielt i vinter
I.F. (31.01.2014)
Svar:
Jo, det klarer de dessverre, og katter er et stort problem for småfuglene, og for de som mater fugl eller setter opp fuglekasser i hagen, dessverre.
Roar Solheim (31.01.2014)
Skadet fugl, angrepet av skjære
Hei, vi fant nettopp en skadet trost(eller stær, litt usikker) ute under fuglehuset i hagen. Hørte noe voldsomt med "plapring" fra skjærene tidligere, men antok at det bare var dem imellom.
Denne trosten er tydelig skadet og hakket på av en skjære. Hvordan skal vi behandle den? Så langt er den lagt i et gammelt dverghamster-reisebur, på et tørt håndkle med en lunken varmeflaske under. Setter stor pris på raskt svar!
A. (31.01.2014)
Svar:
Ikke noe bilde her. Det er alltid vanskelig å vite hvor hardt skadet en slik fugl er, så det beste dere kan gjøre er det dere alt har gjort - ta den inn, holde den beskyttet og gi den vann og mat. En trost kan få myke ærer og epler, kanskje druer delt i to, brødsmuler kan også gå an. Så må dere bare vente noen dager og se om den kvikner til, eller dør å grunn av for store skader.
Roar Solheim (31.01.2014)
Kan dette være Gjerdesmett?
Denne lille kvikkassen har flydd ut og inn av fjøset noen uker nå. Vanskelig å få tatt nærbilde av den, for den sitter ikke stille så mange sekundene. Har også hatt besøk av Rødstrupe, men denne her mangler rødt bryst. Derfor, kan det være Gjerdesmett?
N.N (31.01.2014)
Svar:
Ja, dette er en gjerdesmett - flott bilde!
Roar Solheim (31.01.2014)
Hvem er det? :)
Hei, jeg satt å så på noen bilder jeg hadde tatt for en god stund siden, jeg har tatt bilde av denne lille småfuglen i i høst (2013) Å jeg er ikke sikker på hva dette er slags pip pipp? mvh Jill. Nord Norge.
J.T.A. (31.01.2014)
Svar:
Dette ser ut som en ung eller hunn av rosenfink
Roar Solheim (31.01.2014)
Varsler på Østlandet ?
Bor like utenfor Hønefoss i et villastrøk. Forer fugler hele vinteren, og det er spesielt mange Pilfinker her.Var i dag ute og måkte snø. Da kom det flyvende en fugl jeg aldri har sett her før. Det jeg med engang la merke til, var at den hadde atskillig lengre stjert enn alle andre fugler jeg ser her på vinterstid. Ja bortsett fra Skjæra da. Den var større enn finkefuglene , men syntes den var noe mindre enn troster. Farven så ut til å være grå, svart og hvit. Sjekka i fugleboka mi og fant ut at det kunne være Varsler. Leser at den også faktisk lever av småfugl. Kan det være derfor den kom innom her, for om muligens skaffe seg et måltid ? Er det sannsynlig at jeg har hatt besøk av Varsler ?
B.H. (30.01.2014)
Svar:
Ja, det er godt mulig at du har en varsler på besøk. De snapper gjerne en meis om de får sjansen.
Frode Falkenberg (30.01.2014)
Ukjent trost
Er dette en svartstrupetrost (hunn)?
E.S.T. (30.01.2014)
Svar:
Oisann! Ja, dette er en svartstrupetrost. En virkelig sjeldenhet i Norge. Gratulerer med et flott funn!
Frode Falkenberg (30.01.2014)
svart fugl med gult nebb
sitter en stor svart fugl med gult nebb i et tre i haven vår. Den er på størrelse med ei stor kråke eller lign. Ser at du stadig svarer at det kan være...-, men de er grå osv. Men vil jo gjerne vite hva jeg så, ikke hva jeg hadde sett hvis.... Fredrikstad, Østfold 26.01.14
A.W. (26.01.2014)
Svar:
Dette høres ut som en merkverdighet. Om fuglen er stor som en stor kråke, og har samme form - ja da må det være ei ravn med feil farge på nebbet. Det har jeg aldri vært borti før. Om du klarer å ta et bilde av fuglen, så skal vi nok komme til bunns i mysteriet.
Frode Falkenberg (30.01.2014)
Spurvehauk i Hemsedal på vinteren?
Hei. Det satt en fulg på en gren 5 meter fra kjøkkenvinduet mitt. Den var for det meste brun, med noe hvitt. Den hadde knall gule øyne og nebb som en rovfugl. Den ble skremt og forsvant fortere en den kom, så fikk ikke observert klør og stjert.
Det eneste jeg så den kunne ligne på i fulgeboka var Spurvehauk, men er den å se i Hemsedal på vinterstid?
M. (30.01.2014)
Svar:
Ja, du har nok sett spurvehauken. Den kan du finne over alt i Norge vinterstid. Se bare på kartet fra årets Hagefugltelling: http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?periode=hagefugl/2014&side=kart&or_id=476
Frode Falkenberg (30.01.2014)
Hva er dette!
Kan dette være en Polarsisik? Hilsen Tor Larsen.
T.L. (29.01.2014)
Svar:
I mine øyne kan dette være en polarsisik ja. Den hvite undergumpen med en smal spolstrek på den lengste dekkfjæra er innertier, og ellers virker proporsjoner og nebb bra for arten. Har du flere bilder av den, f.eks. fotografert bakfra?
Frode Falkenberg (30.01.2014)
Kråkeatferd?
Hei,
Flere kvelder på rad i vinter har jeg lagt merke til en flokk fugler flyvende samlet over huset her. Kanskje 30-40 individer. Det skjer såpass sent i skumringen at de bare fremstår som svarte silhuetter mot dypblå himmel. Man får nesten inntrykk om at nå samles flokken for natten etter en dag på matsøk. Jeg tror det kan være kråker. Er dette en atferd som kan passe for kråker?
O. (29.01.2014)
Svar:
Ja, dette er tyisk for flokker med kråker, kaier og kornkråker. De samles om vinteren for å sove på en felles natteplass, noe som gir økt trygghet for farlige jegere som hønsehauk og hubro.
Roar Solheim (29.01.2014)
Hvor ble småfulene av ?
I hele vinter har det vert mye småfugler på matbrettet og
meisebollene.men nå er omtrent alle borte,kun svartrosten er
her,spurvehauken var her av og til I høst.
men småfuglene var tilbake etter ca 2 timer.
K.E.6.Å. (28.01.2014)
Svar:
Dette er et generelt problem som det ikke er mulig å gi noen god forklaring på. Fuglenes tilstedeværelse eller fravær kan skyldes veldig mange ulike faktorer, og det finnes ingen standard svar her, dessverre.
Roar Solheim (29.01.2014)
Brunsisik?
Jeg ser at spørsmålet er stilt flere ganger, men jeg undrer altså på om bildet jeg legger ved kan vise en Brunsisik nederst til venstre med en Gråsisik over. Mener å se at den ene er vesentlig mørkere brun enn den andre.
W.R. (29.01.2014)
Svar:
Det er veldig vanskelig å skille ut sisikene til underart, i tillegg er begrepet brunsisik ikke lenger i bruk, så jeg vil bare kalle alle for gråsisik.
Samtidig; den nederste fuglen du nevner viser i alle fall karakterer til det man omtaler som brunsisik. Den regnes fortsatt som egen art i Norge, men det er godt mulig at den blir slått sammen med gråsisik etter hvert. Ikke alle individer er identifiserbare.Roar Solheim og Frode Falkenberg (29.01.2014)
Foring
Det går mot slutten av kornnekene. Har masse fugler derav mye gulspurv som liker seg i nekene. På Felleskjøpet kan jeg få kjøpt knust bygg og hel havre i 25 kg sekker, har tidligere forsøkt med hel havre, men dette var ingen suksess, det ble mat til rådyrene.
Er det verd å prøve noe av dette eller er det annet for som er rimelig å kjøpe inn.
Bruker noe meiseboller og solsikkefrø i tillegg til nekene.
R.G. (29.01.2014)
Svar:
Korn er oftest bare interessant som fuglemat hvis du har mye duer, gråspurv og gulspurv på forplassen, og når de ikke har lett tilgang til annen næring, ellers går det ofte slik du beskriver - maten blir liggende. Solsikkefrø og jordnøtter er ofte mer ettertraktet, fordi det er for med høyere energiinnhold.
Roar Solheim (29.01.2014)
Uglekasser
Jeg har planer om å lage noen ulike uglekasser. Hva er målene på hull, diameter,for de mest vanlige uglene våre ?
K.R.E. (29.01.2014)
Svar:
Dette finner du beskrevet enten i eldre utgaver av Fuglevenn-bladet (du finner dem som PDF-dokumenter på fuglevenn-sidene), eller i Fuglevennboka (Aschehoug).
Roar Solheim (29.01.2014)
Stillits i Moelv (Ringsaker kommune)
Hei! Første gang jeg så stillits i området her var i fjor høst.Var usikker på hvilken fugl det var og slo opp i fugleboka. Nå har stillitsen - flokk på 15-20 - tidvis overtatt foringsbrett og - kolber. For: Solsikkefrø. Er her sjøl om vi har hatt temperaturer -10 til -15. Er det vanlig på disse trakter?
L.P.Ø. (29.01.2014)
Svar:
Ikke lett å si hvor vanlig den er i Ringsaker, men den forekommer fast i Mjøsregionen og har gjort det i mange tiår. I tillegg har arten generelt økt i landet.
Roar Solheim (29.01.2014)
Informasjon om salmonella og frost
Hei,
jeg har tenkt at dette kan være nyttig å fortelle om at salmonella oppbevares ved dypfrysing i løpet av 4...5 måneder. Kulden dreper ikke salmonella. Den bare stopper formeringen.
N.N (28.01.2014)
Svar:
Takk for viktig informasjon.
Roar Solheim (29.01.2014)
Spørsmål:
hva blir konsekvensene av at jaktfalken blir utryddet i norge??
N.N (29.01.2014)
Svar:
Vi mister en vesentlig del av den opprinnelige faunaen i Norge, og mister opplevelsesverdier i fjellet. Virkningene på økosystemene er vanskeligere å forutsi...
Roar Solheim (29.01.2014)
Hybrid
Hei kom over denne fuglen i våres og stusset veldig på om det var et hybrid mellom kanadagås og hvitkinngås. mye hvitt på hode virket ikke særlig redd når jeg nærmet meg, men var tydelig en vill fugl. Hurum
J. (29.01.2014)
Svar:
Det ser ut som en ren kanadagås med en del hvitt i panne/hode.
Roar Solheim (29.01.2014)
Kråkene
I alle år har det hvert 2-3 kråker her men i år så er dem borte hva kan grunnen til det være, de er her sommer og vinter og har alltid hvert her å sittet på låvetaket eller knasket i seg noe brød. savner de mye, trur du de kommer tilbake. Hurum. Gårdsbruk, Bildet er tatt i fjord.
J.S. (28.01.2014)
Svar:
Slike lokale variasjoner er det dessverre ikke mulig å gi noen entydig forklaring på, det kan skyldes veldig mange ulike faktorer og hendelser.
Roar Solheim (28.01.2014)
Svarttrost på fuglebrettet
Hei.
Jeg har hatt masse småfugl på foringsautomat og fuglemater med nøtter - stilits,mange meiser rødstrupe, hakkespett mm.
Legger også ut smuler og rosiner/korn til svarttrosten, som ikke kommer til i fuglemateren. Nå er det voldsomt mange av dem - 8-12 stk som sitter å venter fra før det blir lyst.. Virker som om de skremmer den andre fuglen - de har uteblitt helt, og det er jo kjedelig.
Lurer på om det er veldig dumt at jeg mater svarttrosten på brett og verandarekkverk? Det blir jo en del skitt - prøver å fjerne det, men er redd salmonella. Forslag til annen måte å mate dem på?
Ett spørsmål til: Hva hvis jeg er bortreist et par dager - eller en liten uke? Er bekymret for at de stakkars trostene skal sult i hjel i snø og kulde..
A.S. (28.01.2014)
Svar:
Jeg mater trostene ved å dele epler i to, og så stikke fast eplene på avkuttede kvister og greiner på trærne. Da blir det ikke så mye skitt, og trostene kan sitte oppe i trærne og hakke på eplene (eller pærer for den saks skyld).
Roar Solheim (28.01.2014)
Rødvingetrost i januar!
Hei Per Anders, dette er nok på siden av hva vi svarer på her på
Rapportsystemet for fugler. Slike spørsmål stilles best på "Spør en
ornitolog" på http://www.fuglevennen.no/sporsmal/
Vennlig hilsen, Tomas Aarvak, brukerstøtte
27. januar 2014 kl. 11.52 skrev Per Anders Haugen <panhauge@online.no>:
Hei
Synes det var merkelig med rødvingetrost i januar i Trondheim - de var "oppblåste" og så helt forkomne ut og satt sammen i ett lite tre ved
Brundalen sykehjem i Trondheim. Har dere hørt om at fugler trekker inn i landet i januar tidligere?
Her har det lenge vært stabilt vær med -1 til -7 grader (og noen ganger
bra med vind). Vet at lengre sør har det vært styggvær. Er dette noe av
grunnen til denne merkelige flygingen?
Per Anders Haugen
P.A.H. (28.01.2014)
Svar:
Rødvingetrost er absolutt ikke noen vanlig overvintrer, men vi har en rapport om en som ble sett sammen med en flokk gråtroster i Høvåg, Lillesand, nå i vinter.
Roar Solheim (28.01.2014)
Fuglekopper & Lettkokte havregryn
Fuglekopper er vanlig til de fuglene som spiser på foringplasser, fordi det er ikke naturlig for fugler å spise sammen på ett sted.
http://www.vetinst.no/Temasider/Vilthelse/Nyheter-Vilthelse/Fuglekopper
Lettkokte havregryn kAn være farlig for fugler fordi den sveller i magene, og om vinteren kan dette føre til at fugler kan bli frøs i hjel. Dessutten havregryn finnes ikke i naturen. Det er bedre å gi dem havre korn.
N.N (28.01.2014)
Svar:
Vi gir fuglene mye som ikke finnes i naturen (solsikkefrø og jordnøtter er ikke normalkost her i Skandinavia !), så det er ikke noen grunn for ikke å kunne gi fuglene havregryn.
Roar Solheim (28.01.2014)