Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 36 033 til 36 082 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Lerkefalk
Observerte en Lerkefalk 8.11.2013. Stedet var Koppang, Vinjevegen, Blakersmoen. Myrområde, furuskog. Den ble jaget av småfugl. har aldri sett en slik fugl, spesiell. kan dette være riktig?
N.N (11.02.2014)
Svar:
Lerkefalken finnes i dette området, men jeg er litt i tvil om den kan henge igjen så sent som i november. Lerkefalken er en trekkfugl som tar mye store insekter, og jeg tror de vanligvis trekker sydover noe tidligere. Men det KAN hende at en ungfugl kan være noe senere i trekktid enn de voksne.
Roar Solheim (11.02.2014)
Snøugle på østlandet?
Hei, For noen år siden var jeg så heldig å være vitne til ugleunger forlate redet for første gang! Har alltid vært overbevist om at det måtte ha vært snøugle, da moren var hvit/lys med mørke spetter og ganske stor, mens ungene var hvite. Reiret var i toppen av et dødt, grenløst tre, ikke så veldig høyt over bakken. Kom inn i en diskusjon hvor det ble hevdet at det umulig kunne finnes snøugle så langt sør som på Nøtterøy i Vestfold. Kan det ha vært en annen art med så lyse farger?
N.U. (10.02.2014)
Svar:
Ja, flere. Snøugler hekker ALDRI verken i trær eller i skogen, så DEN varianten er mer umulig enn struts på Hardangervidda! Men det kan ha vært både hornugle og kattugle. Ungene kan se temmelig lyse ut, og fra undersiden kan de voksne uglene også fortone seg svært lyse.
Roar Solheim (11.02.2014)
Fuglelyd
Lurer på om du kan hjelpe meg med en fuglelyd. Stor mørk fugl. Hadde en litt hul "tuu" lyd. Fløy over tretoppene og så ned mellom granskogen. gikk 30 sek til 1 min mellom hver lyd. Satt ei kråke på ei høyspentmast et stykke unna som "svarte" hver gang. Da fuglen ble borte, så letta kråka og fly i den retningen. Har hørt på lyder i fuglesang boka, ingen der.
M.K. (10.02.2014)
Svar:
Vanskelig å si ut i fra denne beskrivelsen, men det KAN hende at du har sett og hørt en ravn. De kan lage veldig mange rare lyder.
Roar Solheim (10.02.2014)
Hvilken fugl?
Jeg så en fugl i grålysningen i dag og lurer på hva det var. Den var på meisestørrelse med spisst nebb, veldig kort stjert og en lang, høy fløytetone. Det var vanskelig å se fargene, men den hadde mørker hode enn kropp så det ut som. Den satt i toppen av en lind i et boligstrøk i Halden nært en skog. Skjønner at beskrivelsen er dårlig, men jeg kan ikke huske å ha hørt sangen før.
N.N (10.02.2014)
Svar:
Jeg mistenker at du kan ha hørt og sett en spettmeis.
Roar Solheim (10.02.2014)
Hvordan sover rovfugler
Hei,
Hvordan sover rovfugler som jaktfalk, hønsehauk og kongeørn?
mvh.
Thomas
T.W. (10.02.2014)
Svar:
De artene du nevner er såkalte dagrovfugler og jakter mens det er lyst og hviler/sover på natten. De kan også gå i hvilemodus på dagtid hvis de har lykkes med å skaffe seg mat. Jaktfalken sover på berghyller, helst med overheng, i bratte berg. Kongeørna kan også sove slik, men sitter like gjerne litt skjult i kraftige bartrær. Hønsehauken sitter nok alltid i trær, gjerne skjult i ei stor tett gran.
Morten Ree (10.02.2014)
Litt om dompappen.
Jeg har de siste dagene hatt koselig besøk av to dompapper, hun og han. De er jo svært forskjellige, som vanlig i fugleverden. Han med flotte farger og hun litt dempet. Jeg er fasinert av hannens fargeprakt. Virker eksotisk blant andre fugler som er på mitt matbrett.Har dompappen alltid vært i Norge eller er den en innflytter fra varmere strøk ?
B.E.H. (09.02.2014)
Svar:
Dompapene har nok vært i Norge i mange tusen år, så lenge vi har hatt skog i Norge etter siste istid (og i alle fall så lenge vi har hatt barskog).
Roar Solheim (10.02.2014)
Salt og sukker
"Kjenner dessverre ikke noen fysiologiske studier som har angitt mengdegrense for hva fugl kan tåle av salt. Men det som er av salt i brød er tydeligvis ikke problematisk.
Roar Solheim (09.12.2013 15:32)"
Tror ikke det er noe problem for fugler. Har aldri vært borti at fugler har problemer med smuler og rester etter søte kaker.
Roar Solheim (09.02.2014 03:05)
Hvordan kan du si/anbefale hvis du ikke har fakta?
N.N (10.02.2014)
Svar:
Man kan selvfølgelig gi anbefalinger basert på erfaring, og det er ikke noe fra min eller andres erfaringer som tilsier at fugler har problemer med å spise vanlig brød.
Roar Solheim (10.02.2014)
fugel Møre og Romsdal
Hei så denne fuglen sveve rund i ring ved et fjell i sommer. jeg lurer på Hvilken fugel dette er.
M. (09.02.2014)
Svar:
Dette er en kongeørn.
Roar Solheim (10.02.2014)
Krysning Stokkand og Stjertand ?
Iflg noen fra BioFoto så hybridiserte i fjor en Stokkand med en Stjertand. I dag mener de å ha muligens funnet avkommet, Det er tatt bilder, men helt sikker er en ikke. Jeg er selv medlem der, men ingen fugleekspert. Hva mener dere ?
F.N. (09.02.2014)
Svar:
Det er ikke noe stjertand inne i dette individet, men krysning mellom stokkand og en tamform av stokkand. Det kan også være en rømt tamfugl.
Roar Solheim (09.02.2014)
knoppsvaneunger
jeg har i hele vinter matet et svanepar med fire unger (ett brød pr dag). Er dette riktig av meg ? Hvordan drar ungene sin vei - blir de jaget av foreldrene ? Blir det vanskeligere å jage de vekk når de blir foret ?
B.S.K. (09.02.2014)
Svar:
Svaneunger pleier å holde seg sammen med sine foreldre inntil vårens hekkesesong starter. Foringen betyr nok ikke noe for når svaneungene forlater sine foreldre (eller blir jaget vekk av dem). Du kan trygt fore svanene.
Roar Solheim (09.02.2014)
Hvilken fugl er dette ?
Viser til nettopp innsendte spørsmål om en eventuel krysning Stokkand og Stjerand. Sender også et annet bilde fra en annen vinkel
F.N. (09.02.2014)
Svar:
Nei, dette er en krysning mellom stokkand og en tamform av stokkand, eller en rømt tamand.
Roar Solheim (09.02.2014)
Ett ukjent besøk
Hei, Hva slags fugl er dette? Bilde er tatt ved foringsplass på Gimlekollen i Kristiansand. Den satt ganske stille og rolig å treet, og tok ikke sjansen på å fly ned til foringsbrettet.
H.K.D. (08.02.2014)
Svar:
Dette er en ung bokfink hann som prøver seg på overvintring. En fo5plass er til stor hjelp for en slik fugl.
Roar Solheim (09.02.2014)
Fuglar og sukker
Fuglar skal ikkje ha mat med salt, men kva med sukker? F.eks restar av søte småkaker. Er det bra næring for meiser og andre småfuglar?
B.L. (08.02.2014)
Svar:
Tror ikke det er noe problem for fugler. Har aldri vært borti at fugler har problemer med smuler og rester etter søte kaker.
Roar Solheim (09.02.2014)
hva kan du om katter???
Hei, jeg vil gjerne spørre deg om hvor gammal en katt kan bli(norsk hus katt: han er mye ute og han heter nils men navnet hans avgjør ikke:>
N.N (08.02.2014)
Svar:
Dette må du finne kattespesialister og spørre om.
Roar Solheim (09.02.2014)
angry birds
Hei.jeg så denne her på nettet! Hva heter den???
N.N (08.02.2014)
Svar:
Denne karikaturen har visse likheter med den amrikanke kardinalen.
Roar Solheim (08.02.2014)
Ugle
Jeg gikk en tur også så jeg en fugl som var gråaktig og litt rund, med en hvit ring rundt halsen. Vet noen hvordan fugletype det var? Jeg tror at det var en ugle, men hvordan i så fall ???
A.L. (07.02.2014)
Svar:
Denne beskrivelsen er dessverre for mangelfull til at det er mulig å si noe om hva du kan ha sett.
Roar Solheim (08.02.2014)
Minifugl
I slutten av januar hadde vi eit par dagar besøk på ein opphengd meisebolle av den minste fugl eg nokon gong har sett. Det var ei blåmeis, kanskje berre halvparten av vanleg storleik. Verka velutvikla,rask og sprek.
Var det ein seint utklekt unge eller "dverg"?
K.E. (08.02.2014)
Svar:
Nei, alle fuglene er fullstendig utvokst å denne tiden. Enten har du sett et lite eksemplar, eller så er det en annen art som er mindre enn en blåmeis.
Roar Solheim (08.02.2014)
Svarttrost hunn?
Meg og min kone Åse Slettebøe, Gimlekollen, Kristiansand har i går kveld lagt ut ett bilde av det vi tror er Svarttrost hunn. Er dette riktig?, og kan dette være ett yngre individ eller er det vanskelig å se. Vi ble litt i tvil ang. dette.
H.K.D. (07.02.2014)
Svar:
Jeg ser ikke noe bilde her, men det er slett ikke umulig at du har en svarttrost hunn på besøk på Gimlekollen. Det er ikke bare hanner som overvintrer, selv om de er i flertall.
Roar Solheim (07.02.2014)
hei
Svetter fugler???
N.N (07.02.2014)
Svar:
Ja, men ikke gjennom huden lik oss, men gjennom munnen. Derfor peser de lik hunder i varmen.
Roar Solheim (07.02.2014)
spurvehauk?
Jeg så en hauk?/våk? ved hytta forrige helg, den stod stille i lufta og jakta, senere så vi den sitte på en gren da vi kjørte hjemover, vi så helt tydelig at den var rød/rustrød i brystet, jeg har forsøkt å Google litt bilder, og har landa på at det må ha vært en spurvehauk, jakter i de myrterreng?
L.R. (07.02.2014)
Svar:
Det gjør den nok, men din beskrivelse av fuglens oppførsel stemmer nok bedre med tårnfalk enn med spurvehauk.
Roar Solheim (07.02.2014)
Fotografering av fugler.
Hei-hei, lurte på om det var noen her inne som har erfaring med det å ta bildet av fugler. Har så klart litt "erfaring" fra før men skulle gjerne hørt med noen av dere med tanke på nå som våren snart kommer med nye flotte motiver.
J.G.S. (06.02.2014)
Svar:
Dette er en dvergspett. Men hva var egentlig spørsmålet??
Roar Solheim (07.02.2014)
å nei! stakkars liten fugl
Hei,jeg vil gjerne vite om det er lovlig å holde fugleunger som har falt ut av redet???
A.H.O.S. (06.02.2014)
Svar:
I utgangspunktet er det ikke tillatt, fordi så mange misoppfatter fugleunger å bakken som forlatte, mens de egentlig bare sitter for seg selv og blir foret og passet på av foreldrene.
Roar Solheim (07.02.2014)
avkreftet måke
hvor lang tid tar det vanligvis for at en avkreftet måke kommer seg.
S. (06.02.2014)
Svar:
Det er det dessverre ikke mulig å gi noe standard svar på, fordi det avhenger av fuglens tilstand. Men jeg ville gi den inntil 1-2 uker for å se om den kommer seg.
Roar Solheim (07.02.2014)
hd51
er det måker med denne sykdommen i Norge, og hva er syntomene på at den har hd51. er det dødelig for barn.
hvordan kan man bli smittet av det. jeg er kke helt sikker på hva viruset het, men jeg tror det er noe lignende.
S. (04.02.2014)
Svar:
Dette bør du nok spørre en veterinær om. Prøv å kontakte veterinærhøyskolen i Oslo og spør etter noen som kan viltsykdommer.
Roar Solheim (06.02.2014)
Skadet/syk ung måke
Vi fant en ung måke på trampolinen vår i går. Den klarer ikke å fly. Vi har den nå i garasjen, med varme, mat og vann. Vi lot den komme ut i gården i dag, den prøvde å fly men kommer ikke opp. Ser ingen skader på vinger eller føtter. Hva kan det være? Den spiser og drikker. Virker ikke stresset, er rolig, men går rundt i garasjen.
N.N (03.02.2014)
Svar:
Det er mulig at den bare er avkreftet fordi den har sultet. Dere kan sette ut mat og vann til den daglig, så kanskje den kommer seg og klarer å fly igjen. Det kan selvfølgelig hende at det er andre ting som har hendt den, f. eks. at den kan ha hatt et ublidt møte med en bil. I så fall er det bare tiden som kan vise om den kommer seg eller kan dø av skadene. Det beste er å la den være for seg selv, og gi den mat og vann.
Roar Solheim (06.02.2014)
trekket
hei nå er jo Norge full av snø og di begynner turen hjem nå i feb=) men hbor lenge kan di bli spania eller hvor di en lander før di kommer til oss? svalene er jo mase massemasse snø + tenk om noen tar feil i år og jeg håper alle av unge og gamel fugler er i danmark eller noe til snøen har gått bort=) ønsker di jaffal lykke til=)
S. (05.02.2014)
Svar:
Trekkfugler som kommer fra tropiske strøk pleier ikke å ankomme så tidlig at de får problemer med snø. Det kan derimot viper, lerker og bokfinker gjøre, fordi disse artene overvintrer i Nord-Europa og starter trekket dersom det kommer en tidlig periode med mildt vær.
Roar Solheim (06.02.2014)
Håndtemme fugler
Hei!
Er det noen måte jeg kan få utefuglene så tamme at de vil spise fra hånda mi? Tenker at jeg må være mye ute og holde på med ting, slik at de kjenner meg igjen og forstår at jeg er "den snille dama med maten". Er det noe annet jeg kan gjøre? For ordens skyld, har ikke tenkt til å ta dem med inn og sette dem i bur :) Vi holder på å lage en japansk hage, og det hadde vært trivelig med mye fugler der. Katter er svartelistet i vår hage inntil videre. Har gjerde rundt hele damanlegget.
K.T.K. (05.02.2014)
Svar:
Du må begynne med å sitte stille nær selve forplassen, og så holde frem en hånd med mat. Prøv gjerne med noe ekstra godt, som finhakkede hasselnøttkjerner. Noen fugler er lettere å få håndtamme enn andre. Svartmeis og granmeis pleier å kunne komme på hånda temmelig raskt. Da kan også blåmeis og kjøttmeis komme etter.
Roar Solheim (06.02.2014)
Måser
Hei
Jeg lurer på om det er vanlig at måsene gjør seg klar til å finne seg en "make" allerede? Utenfor kontorvinduet mitt (som er midt i Tromsø by)er det opptil 6 måser som skriker og en legger seg ned som om de skal ruge. Det er jo et tidlig vårtegn eller er det helt vanlig?
J.E.E. (05.02.2014)
Svar:
Det kan nok hende at de begynner å "sjekke ut" partnere allerede nå. Spesielt der hvor fuglene holder seg på eller i hekkeområdet året rundt, vil de gamle fuglene kunne vise kurtisedaferd også lenge før selve hekketiden starter.
Roar Solheim (06.02.2014)
Kråkefelle
Hei.. Lurer på noen ting..
Når får folk ha kråkfelle ? årtid? dato?
Kor leng ska kråka vær i fella før den må taes?
ska den ha tilgang på mat ?
ka e låva å retta?
e det nånn som ska vit at folk har kråkfelle? eller kan bare kæm som helst sett opp ?
H. (06.02.2014)
Svar:
Dette bør du spørre de lokale viltmyndighetene om. Ring til Miljødirektoratet i Trondheim, eller forsøk å få tak i viltansvarlige i din kommune. Dette er lovregulert, og oppsetting av en slik felle skal nok innrapporteres bl. a. til politiet.
Roar Solheim (06.02.2014)
Skjelden fuggel
Observerte 05.02-14 i Edsbotn ved Levanger en liten fuggel som svømte fort som en fisk under vann.Kikka i ei bok om fugler og fant ut at det ikke kunne være noe annet enn en Dvergdykker.Det er saltvann der og etter boka var den ikke observert lenger nord enn på Møre.Har desverre ikke bilde ,men er det mulig å forveksle denne med noe annet da størrelse og farge stemmer.
R.B. (06.02.2014)
Svar:
Jeg tror nok du kan ha sett en dvergdykker. Det finnes noen av dem i Norge, og vinterstid kan man se dem her og der langs kysten, hvor de overvintrer.
Roar Solheim (06.02.2014)
Hvilken fugl?
Ukjent besøk i treet i dag.
Størrelse som en svarttrost, helt svart bortsett fra hvite felt i fjeset, gult nebb og gult rundt øynene.
E.E. (06.02.2014)
Svar:
Du har nok sett en svarttrost som har en del hvite fjær i hodet. Slike partier med hvite fjær er ganske vanlig blant en del troster, og spesielt hos svarttrost. Vi fikk inn et bilde av en svarttrost som var akkurat slkik du beskriver for en tid tilbake.
Roar Solheim (06.02.2014)
Ørn
Trur dåkk at ørn kan ha bynt å lakt egg no ? :)
H. (06.02.2014)
Svar:
Tror de fleste ørnene i Norge legger egg i mars, men det KAN selvfølgelig hende at noen langs kysten kan være svært tidlig ute og legge i slutten av februar.
Roar Solheim (06.02.2014)
Ørn
For noen dager siden landet en flokk kråker sammen med ei ørn på det islagte vannet ved huset vårt (Forvannet på Nyborg i Åsane). De lettet like fort igjen, med ørna i sin midte, og dro tilbake i samme retning de kom fra, kanskje i retning Høgstefjellet. Var det kråkene som jaget ørna, eller omvendt? Hva kunne grunnen være?
I.L.N. (06.02.2014)
Svar:
Det var nok kråkene som fulgte etter ørna for å mobbe den (forsøke å jage den vekk). Det er vanlig adferd for kråker.
Roar Solheim (06.02.2014)
Spørsmål:
når blir ekorn kjønnsmodne
N.N (06.02.2014)
Svar:
Jeg vet ikke om de kan bli kjønnsmodne så tidlig som samme år de blir født, men de er i alle fall kjønnsmodne når de er et år gamle, slik at de kan reprodusere som ettåringer.
Roar Solheim (06.02.2014)
Dominerene Munk
Har matet fuglene i mange år og har mange ganger hatt over 15 arter og opp modt 50 st
Men så kom det en Munk (hann) som jager mort alle
Han sitter vakt på brettet og angriper alle som vil lande på foringsplassen
Kva skal eg gjøre for og få de tilbake
Har gjennom mange år opparbeide en hel koloni med fugler som nå ikke tør nærme seg bretet
Er det enste utvei og avlive tyranen?
S.L. (04.02.2014)
Svar:
Nei, du får nok akseptere at fuglene styrer seg selv, selv om det for en tid er en herskesyk munk som dominerer forplassen.
Roar Solheim (05.02.2014)
Hvilken fugl er dette?
Fant denne døde fuglen ved Mån Friluftsgård i Rogaland den 28.09.2013, den hadde sansynligvis fløyet mot et vindu tror jeg da den lå like ved. Har prøvd å finne hvilken art uten å lykkes.
E.M.N. (04.02.2014)
Svar:
Dette er en stær i ungfugldrakt.
Roar Solheim (05.02.2014)
Hvilken fugl er dette ?
Disse fløy i Nidelva nedenfor Nedre Leirfoss
F.N. (04.02.2014)
Svar:
Dette er to hunnfugler av laksand. Fartsfylt bilde!
Morten Ree og Frode Falkenberg (04.02.2014)
Spørsmål:
Har ikke noen bilder av denne (Polarsisik) bak fra dessverre, men takker for svaret, Frode Falkenberg. Hilsen Tor Larsen.
T.L. (30.01.2014)
Svar:
Jeg har sendt lenka til noen andre fuglekikkere, og det er stort sett enighet om at du har tatt bilde av en polarsisik. Gratulerer!
Frode Falkenberg (04.02.2014)
hvilken fugel er dette?
Trenger hjelp til å finne ut hvilken type fugel dette har hvert, og hvem kan hvere jegeren. Det er både havørn, kongenørn, hønsehauk, spurvehauk og kattugle her, (,myrlandskap)
B. (03.02.2014)
Svar:
Dette er fjær fra en stokkand hann. Alle unntatt spurvehauk og kattugle av de du nevner kan ha tatt den.
Roar Solheim (04.02.2014)
andungen
her er bildet tatt den 27 1 2014
A.H. (03.02.2014)
Svar:
Dette er ingen andunge, slik jeg tenkte, men en krikkand. Den er mye mindre enn en stokkand.
Roar Solheim (04.02.2014)
Re: Fuglekopper & Lettkokte havregryn
Solsikefrø og havre er naturlig for dem i andre land, mens havregryn er ikke naturlig i noen land. Det samme gjelder kokte poteter, meiseboller, brød, kakerester osv.
Fugler spiser dette fordi de er sultne og skjønner ikke hva de spiser, og at dette er unaturlig og kan være farlig for dem.
Altså istedetfor å hjelpe dem gjør vi dem en bjørntjeneste.
Informasjon om fuglekopper fra Veterinærinstituttet:
http://www.vetinst.no/Temasider/Vilthelse/Nyheter-Vilthelse/Fuglekoppe-virus-paa-OEstlandet
Sitat:
"Om man har et utbrudd av denne sykdommen på/ved fuglebrettet sitt, så bør man vurdere om en skal slutte å fôre en periode, slik at man unngår smittespredning. Andre som fôrer fugl i samme område bør da også oppfordres til å slutte.
Veterinærinstituttet ønsker å følge opp forekomsten av denne småfuglsykdommen. Vi vil derfor oppfordre folk som observerer sykdom og dødelighet hos småfugl om å ta kontakt med Seksjon for Vilthelse med tanke på innsending av fugler for undersøkelse."
Mener ikke å starte en krig her, men
bør ikke en ornitolog vite dette og følge rådene til veterinærinstituttet?
Det er mange som spør om dette, men ingen får beskjed om å slutte med foringen.
N.N (28.01.2014)
Svar:
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) er kjent med at fugler utvikler forskjellige sykdommer på linje med alle levende organismer. Det er også en kjensgjerning at ved smittsomme sykdommer så øker faren for smitte ved større ansamlinger. Derfor kan det være uheldig for fugler som opptrer i flokk og arter som samles ved fuglebrettet.
Det må ved sykdomstilfeller og med jevne mellomrom ellers gjøres en grundig rensing av fuglebrettet og fjerne avfall som er på foringsplassen, som rester av frø og gammel mat. Men vi oppfordrer til å fortsette foringen slik at fuglene holdes mest mulig i ro rundt sin vante foringsplass. Hvis man slutter å mate dem så sprer disse fuglene og sykdommen seg til nye steder. Det å forsøke å få hele områder til å slutte med fugleforing er en stor jobb. Husk at fuglene fort kan forflytte seg mangfoldige titalls kilometer.
Fuglekopper&Lettkokte havregryn som var overskriften på ditt spørsmål. Vi er ikke kjent med at det er avdekket noen sammenheng her. Kan ikke se at noe av maten du nevner kan ha noen skadeeffekt på fugler.
Det som eventuelt gir økt dødelighet via smitte ved en foringsplass vil nok kompenseres mange ganger av økt overlevelse på grunn av foring totalt sett.Morten Ree (03.02.2014)
Sykdom på Kjøttmeis?
19. Januar tok eg bilde av ei Kjøttmeis på foringsplassen som eg først trudde hadde overlevd et "attentatforsøk" , men 1.Februar såg eg igjen det eg trur er samme fuglen men no med en svær byll der skaden var. I tillegg såg eg to andre kjøttmeiser med liknande skader ( Alle i hodet) . Eg har foto av alle fuglane utenom en av dei "nye" . Vedlagt bilde er tatt 1.2.2014.
P.B. (02.02.2014)
Svar:
Dette dreier seg høgst sannsynlig om et tilfelle av fuglekopper. Tilstanden forårsakes av et virus og ses av og til hos fugl her i landet.
Det finnes ulike varianter av fuglekoppevirus. Noen av disse regnes for å være artsspesifikke, mens andre kan smitte flere forskjellige arter. Her i landet har vi sett denne tilstanden hyppigst hos kjøttmeis. Den kjennetegnes gjennom nydannelser i huden, ofte ved nebbroten eller omkring øynene. Nydannelsene vil tilbakedannes etter en viss tid, og i sommerhalvåret synes de ikke å genere fuglen i større grad. Men om vinteren kan disse fjærløse nydannelsene forårsake betydelig varme-/energitap.
Veterinærinstituttet er interessert i å motta fugler med fuglekopper til undersøkelse (oduksjon) med tanke på å verifisere at de dreier seg om denne infeksjonen, og med tanke på å isolere og identifisere den/de varianten(e) av virus som opptrer.
Se oppslag om denne sjukdommen på deres hjemmeside: http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Fuglekoppe-virus-paa-OEstlandetMorten Ree (NOF) og Kjell Handeland (Veterinærinstituttet) (03.02.2014)
Fugler som har økt i bestanden
Hei. Er det noen fugler i Norge, som har økt i bestanden i 2014?
A. (03.02.2014)
Svar:
Fuglebestander endres over tid, men vi kan oppleve at enkelte arter opptrer tallrike i vinterhalvåret slik at det blir store variasjoner. Dette skyldes ofte gunstig frøsetting i nærliggende skoger. F.eks. kan gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink være arter som ikke ses et år, mens de kan opptre i store flokker neste vinter. Men dette har ingenting å gjøre med at arten har blitt vanligere, kun lokale variasjoner på grunn av at enkelte fuglearter streifer over store områder vinters tid.
I vinter har dompap og flaggspett hatt stor framgang på grunn av innvandring fra øst (Sverige, Finland og kanskje Russland). Det samme gjelder haukugle.Morten Ree (03.02.2014)
Spørsmål:
Hva spiser en stokkand ?
N.N (03.02.2014)
Svar:
Plantekost og ulike plantefrø, men den kan nok også spise små vanndyr, som f. eks. små krepsdyr.
Roar Solheim (03.02.2014)
Løvmeis eller granmeis?
Har anten løvmeis eller granmeis på besøk på foringsplass i hagen. Vanskeleg å avgjere kva fugl det er. Har du tips til korleis eg kan finne det ut? Stad: Lærdalsøyri i Sogn og Fjordane.
E.H.S. (03.02.2014)
Svar:
I Lærdal er trolig løvmeis den vanligste og mest sannsynlige arten, da løvmeisa er vanligst i lavlandet mens granmeisa holder helst til i litt høyreliggende strøk faktisk helt opp i bjørkebeltet opp mot fjellet.
Det er ikke enkelt å se forskjell på disse to artene. Granmeis har en gråaktig rygg, mens løvmeisa har en brunaktig rygg. Granmeisa har også hvite vingebremmer noe som løvmeis mangler. Som regel har granmeisa hetta trukket lengre ned i nakken og en større mørk smekke, men dette er ikke noe sikkert kjennetegn. Hetta er mattsvart hos granmeis og glinsende svart hos løvmeis. Granmeisa har lysende hvite kinn, mens løvmeis har litt mer skittenhvite.
Gå inn på Norske Fugler på vår nettside og sammenlign masse bilder av de to artene. Her er link til granmeis: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10562&vis=bilderMorten Ree (03.02.2014)
Ugle ombord i fiskebåt
Hvem er denne uglen som kom på besøk i en fiskebåt?
N.N (03.02.2014)
Svar:
Dette er en jordugle.
Roar Solheim (03.02.2014)
Hvor ble fuglene av?
Her pleier det å være en god del fugl om vinteren.Og det har det vært nå også helt til den 22.januar.Åpna da en ny 25kg.sekk med solsikkefrø og hadde ut frø.Etter det har ikke fuglene ville spise.Har bare vært innon på brettene og foringsautomatene,uten å spise/ta med seg frø.Frøene ser fine ut(sorte og hvite),så jeg skjønner ikke hva det kan være.Kan det være noe galt med frøene?Har kjøpt frøene på samme sted i 2 år,uten at det har vært noe problem før.
S.Ø. (02.02.2014)
Svar:
Det er det veldig vanskelig å si noe sikkert om. Det KAN være noe galt med de nye frøene, men det kan også være lokale forhold som gjør at fuglene plutselig uteblir fra forplassen.
Roar Solheim (02.02.2014)
Spørsmål:
Hei! Hadde en merkelig opplevelse på foringsplassen i dag. Var akkurat kommet inn etter å ha fylt opp med frø og nøtter. Hele hekken vår var full av fugler, spurv, meiser og pilfink. Plutselig kommer det en "stor" fugl (vingespenn kanskje 30 cm)som jeg aldri har sett før. Den "stuper" inn i hekken, slår veldig med vingene og forflytter seg raskt før den etter kanskje 5 sek. flyr ut igjen. Det virket nesten som den var på jakt. Alle de vanlige gjestene forsvant med det samme og det var kun noen få som kom tilbake. Alt skjedde veldig fort, men jeg fikk med meg at den var rødbrun på undersiden og hadde striper på stjerten. Har aldri sett den her tidligere. Kan det ha vært en spurvhauk? Vi bor på Fjellhamar utenfor Oslo.
T.L.L. (01.02.2014)
Svar:
Ja, det høres absolutt ut som at du har sett en spurvehauk på småfugljakt.
Roar Solheim (02.02.2014)
Tårnugle? + en annen
Hei..
I fjor sommer fikk vi en morsom gjest. Den var helt lik en tårnugle, den var nokså stor, brunlig i farge, et tydlig flatt fjes, og en mørk "ring" rundt det..
Vi har også en annen gjest her.. Stor (ca 40cm når den sitter) men sorte tupper ytterst på vinge spennet.. Har bare sett den laft flyvende. Vi har sett den både sommer/høst og nå senest i går kveld 1.02-13..
Det er ikke en haukugle, eller snøugle, slik vi har sett det på Google...
E. (02.02.2014)
Svar:
Det er ikke lett å si sikkert hva du kan ha sett, men både hornugle og kanskje jordugle er mye mer aktuelle enn tårnugle, som er en sjelden gjest i Norge. Begge disse to kan minne litt om tårnugle.
Roar Solheim (02.02.2014)
Fuglekasser - farger og lys
Hei
Vi er noen studenter fra nmbu som skal designe/konstruere noen fuglekasser. Har et par spm:
1. Kan man velge å ha en av sidene til kassen i glass/plexiglass, eller må fuglene ha det helt mørkt i kassen?
2. Er det noen spesielle farger på kassen som er mer populære enn andre (for fuglene)? er det eventuelt noen farger vi burde unngå?
A. (02.02.2014)
Svar:
Dersom dere lager en kasse med plexiglass slik at man kan se inn i kassa, så bør denne siden være dekket slik at det ser ut som en tett vegg fra innsiden av kassa. Denne delen bør bare tas vekk når man skal observere det som skjer i kassa. Hvis det er plexiglass med lysinngang hele tiden, er dette neppe gunstig for mange av hullrugerne, som vil ha et tett hull.
Roar Solheim (02.02.2014)