Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 36 031 til 36 080 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Hva slags fugl?
Ser ut som en grønn spurv med rød hette på?
N.N (24.02.2014)
Svar:
Sjekk om du har sett en hunnfarget munk/ung hann.
Roar Solheim (24.02.2014)
Hvilken fugl er dette?
Fuglen ble sett og ikke minst hørt ved sjøen svevende over en bergknaus i ytre Lyngen i Troms 16.02.2014. Den hadde en trillende veldig høy lyd når den var på vingene.Lyden kom med noe opphold imellom.
N.N (17.02.2014)
Svar:
Bildet viser ei kråke.
Frode Falkenberg (24.02.2014)
havørn eller kongeørn
Hei. Er dette en havørn eller kongeørn?
N.N (24.02.2014)
Svar:
Dette er ei voksen havørn.
Frode Falkenberg (24.02.2014)
fossekall
Vil fossekallen hekke under en bro som brukes av mennesker?
En bro er del av en turvei og har en del trafikk i sommermånedene, mens det er minimalt med mennesker på to andre broer. Alle broene er bygd i tre, de krysser samme elv, langt fra hverandre, og jeg har sett fossekallen nesten hver vår. Det er mink ved elva. Har det noen hensikt å henge opp kasser?
På forhånd takk for svar!
L.J. (23.02.2014)
Svar:
Trafikk på brua bryr fossekallen seg neppe om. Jeg ville laget en trekasse og spikret opp under hver av de tre bruene. Dette kan være til god hjelp for fossekallen, og særlig beskytte mot mink, som ikke vil kunne komme opp i en slik kasse.
Roar Solheim (23.02.2014)
Hekker trekkfuglene også....
Hekker noen av våre trekkfugler der hvor de overvintrer i sørligere breddegrader?
B.N. (23.02.2014)
Svar:
Nei, ikke så vidt vi vet. Dette er ett av de store paradoksene, at fugler som i utgangspunktet hører til i tropene, flyr nordover for å hekke. Det kan lett forklares med den enorme produksjonen av planter og insekter som finner sted om sommeren langt mot nord, med 24 timers dagslys! Det er det tydeligvis verdt å fly nordover for å utnytte, i stedet for å hekke i tropene.
Roar Solheim (23.02.2014)
Hvilken dykkand?
Jeg kan ikke finne denne dykkanden i min fuglebok og lurer på om du vet hva den heter?
Bildet ble tatt den 22.febr. i Kviturspollen i Bergen Kommune.
T.S. (23.02.2014)
Svar:
Dette er en kvinand hunn.
Roar Solheim (23.02.2014)
Spørsmål:
Er sidensvansen tidlig ute i år.I2013 registrerte jeg en flokk 24 mars. Idag så jeg en flokk på 10-15 fugler og det er bare 24 feb.observasjonen ble gjort i Horten kommune.
I.S.H. (23.02.2014)
Svar:
Sidensvansene streifer som regel rundt mest styrt av lokal mattilgang. Dermed er det sjeldent noen faste tidspunkter når sidensvans dukker opp på en bestemt plass. Er det mye bær, kan fuglene holde seg lenge på et område. I år med lite bær kan de fly rett forbi til sydligere breddegrader.
Roar Solheim (23.02.2014)
Mat
Hva kan mensker gi til svaner om vinteren
N.H. (20.02.2014)
Svar:
Svaner kan fores både med brødrester (skalker og svskjær), korn og sannsynligvis også hønsefor. Rester av grønnsaker og salat kan trolig også gå an, siden disse fuglene er vegetarianere.
Roar Solheim (23.02.2014)
Vinterforing av svaner
Hei! Jeg bor på Fosen. I vinter har vi en stor flokk svaner som overvintrer her. Jeg ønsker å bistå dem med foring nå i vårknipa, og lurer på hva jeg skal gi dem?
S.K.M. (20.02.2014)
Svar:
Svaner kan fores både med brødrester (skalker og svskjær), korn og sannsynligvis også hønsefor. Rester av grønnsaker og salat kan trolig også gå an, siden disse fuglene er vegetarianere.
Roar Solheim (23.02.2014)
Vær og fugl
Hei har vært utrolig dårlig vær her på sør-Østlandet i hele vinter, m.t varmt, overskyet, regn. Hvordan påvirker dette hagefugler og trekkfugler. kommer de tidligere eller senere i forhold til i fjord da det var sol men kaldt, har ikke sett solen her på lenge. Trist:(
J. (23.02.2014)
Svar:
Trekkfuglene er nok mest påvirket av hvor tidlig våren ankommer, ikke hvordan vinterværet er i Norge mens de er andre steder. Det som kanskje innvirker mest på de stedfaste fuglene om vinteren, og på de som forsøker seg å overvintring, er nok om det er snødekket mark eller ikke. Snøfri bakke gir bedre mattilgang for de fleste arter.
Roar Solheim (23.02.2014)
Piplerke?
Hei. Hvilken type piplerke er dette? Fotografert ved Lista fyr i går 22 feb.
H.K.D. (23.02.2014)
Svar:
Dette ser for meg mest ut som en heipiplerke, men jeg er ikke sikker. Piplerkene er vanskelige, og krever ofte bedre bilder for å kunne gi et sikrere svar.
Roar Solheim (23.02.2014)
Gås?
Hei. Dette er en gås jeg ikke klarer å identifisere. Kan dette være en litt sjelden variant? Fotografert ved Lista fyr i går 22 feb.
H.K.D. (23.02.2014)
Svar:
Dette er en ung ærfugl hann.
Roar Solheim (23.02.2014)
Rovfugl
Hei. Kan dette være en Havørn? Langt fra sikker på dette. Ble observert fra en veldig stor avstand og var ikke mulig å se denne uten kikkert. Fotografert på Lista 22 feb. Beklager dårlig bildekvalitet.
H.K.D. (23.02.2014)
Svar:
Nei, denne fuglen har ikke hodeprofil som noen ørn. Derimot ser det ut som at det KAN være en ung jaktfalk, selv om jeg ikke klarer å si dette sikkert pga bildekvaliteten.
Roar Solheim (23.02.2014)
Stillits observert på foringsplassen i vinter
Har fora fugler i egen hage i mer enn 30 år. I år etter jul er første gang jeg har observert en flokk med Stillits. Rundt en 10 stk er innom jevnlig ( 8 av dem på hagefugltellinga se egen observasjon) Jeg bor øst i Ullensaker hvor det rimelig langt til skog. En kollega fra Nannestad har gjort samme observasjon.
Noe spesielt som gjør at Stillitsen trekker mot foringsplassene på Romerike i vinter?
I.S. (21.02.2014)
Svar:
Nei, det kjenner vi ikke til. Men stillits har trolig økt en del i antall og utbredelse, og den kommer av og til på forbrett. Dermed kan det være en ren tilfeldighet at de dukket opp der du beskriver, selv om dette er første gang dere har sett dem på forplass.
Roar Solheim (23.02.2014)
Plogeformet flokk
Så i går (20.feb) en ganske stor plogeformet flokk fugler. Så de på lang avstand men tenker at dette var ganske store fugler.
Er ikke det tidlig for trekkfuglene å komme tilbake eller flyr fastboende fugler også på den måten?
B. (21.02.2014)
Svar:
Det framgår ikke om du så disse langs kysten eller i innlandet, derfor litt vanskelig å vite om svaret passer. Langs kysten flyr skarv ofte i plog, og de er vanlige å se i flokker langs kysten. Også en del gjess overvintrer her og der, og de flyr også i plog. Dermed er det ikke sikkert at det du så henger sammen med vårtrekkende fugler.
Roar Solheim (23.02.2014)
Hvor er alle fuglene?
Hei. Vi har de to siste årene hatt fuglefrø hengende. Det har vært opp til 9 forskjellige sorter på foringsstedet. Mest kjøttmeis og granmeis. På senhøsten og i vinter har det ikke vært noen på foringsstedet. Vi har hatt en tørr vinter med lite snø, og barfrost. Vi lurer på hvor fuglene er blitt
av?
A.A.E. (22.02.2014)
Svar:
Dette er et tilbakevendende spørsmål, som vi dessverre ikke har noen forklaring på. Se også i tidligere svar.
Roar Solheim (23.02.2014)
Hvilken fugl?
Hadde denne på foringsbrettet forleden. Hvilken fugl er det?
B. (22.02.2014)
Svar:
Dette er en svarttrost hunn.
Roar Solheim (23.02.2014)
rødstrupe og svarttrost
Hei!
I vinter har vi hatt besøk av en svarttrost og en rødstrupe som ser ut til å "henge sammen". Disse to har hele tiden vært sammen. De har oppholdt seg en god del i carporten oppunder taket på noen fjøler og begge har vært lite redde. Vi har kunnet nærme oss inntil 1 meter uten at svarttrosten har flyttet seg. Vi har også kunnet startet bilen og kjørt ut av carporten mens den har blitt sittende. Svarttrosten har ofte sittet på bakhjulet på bilen der den tydeligvis har trives. Kjenner man til lignende tilfeller der svarttrost og rødstrupe har holdt sammen og der begge er så lite redd for mennesker? Lurer også på hvorfor den setter seg på bakhjulet på bilen?
H.S.G. (23.02.2014)
Svar:
Begge disse fuglene er skoglevende arter som har lært at menneskelig bosetting og byer kan være gode leveområder. Noen individer kan venne seg til mennesker og bli svært tillitsfulle. Det kan tenkes at begge fuglene har funnet carporten din som et trygt sovested, men hvorfor svarttrosten skulle sette seg på bilens bakhjul, er det ikke mulig å gi noen god forklaring på.
Roar Solheim (23.02.2014)
jaktadferd kongeørn
Idag tidlig mistet en venn katten sin ved ørneangrep, rett ved hus.Jeg har selv 2 katter jeg ikke vil miste slik.Når jakter ørna?Kan jeg beskytte dem ved ikke ha dem ut i grålysninga?Katten Wilfred ble tatt da.Jakter ørna i mørket?Må den ha daglys for å jakte?Jeg bor innst i Oldedalen.
N.N (22.02.2014)
Svar:
Det er gjerne unge kongeørner som prøver seg på kattejakt (de streifer mer omkring enn gamle fugler de første leveårene). Hvis først en ørn har funnet ut at katter er enkle å fange, så er det nok stor fare for at den kan prøve seg på flere. Kongeørn jakter kanskje mest intenst i grålysning og skumring, men får den mulighet til å ta et byttedyr, så gjør den det når som helst mens det er dagslys. Det beste er nok at du fram til forsommeren holder kattene under oppsikt, enten innomhus eller i bånd, dersom du vil være garantert at de ikke kan ende opp som ørnefor.
Roar Solheim (22.02.2014)
Fuglen døde i hånden vår
Hei, nå i vinterferien fant vi en skadet kjøttmeis liggende utenfor hyttedøra med vingene spredt. Den hadde ingen ytre skader, så vi gjettet at den hadde fløyet på et vindu eller noe og var litt tummelumsk, men den trillet rundt når den prøvde å komme seg på beina og vi var usikre på om den kunne ha brukket noe. Vi tok den inn, tok dette bildet, og øyeblikket etterpå satte vi et tefat med vann foran den og dyppet spissen av nebbet oppi for å se om den ville ha litt. Det så ut som den kviknet til og ville drikke, men så ristet den på seg, krøllet seg sammen og var død, tre minutter etter at vi hadde tatt den inn.
Kan den ha dødd av en indre skade? Eller gjorde vi noe galt i å by den vann? Eller tålte den ikke temperaturforskjellen? Det var minst 10 minus ute og godt og varmt inne.
A. (21.02.2014)
Svar:
Dere gjorde ikke noe galt, snarere tvert om. Men når småfugler kolliderer med vinduer, kan de få hjernerystelser og i verste fall hjerneblødninger som vil kunne lamme fuglen og til slutt medføre at den dør. Det er ikke noe annet en kan gjøre enn å ta slike kollisjonsofre inn og skjerme dem til en ser om de kvikner til, eller dør.
Roar Solheim (21.02.2014)
Hvem sine fjær
Hei
Hvem er det som har blitt angrepet? Fant masse fjær ved siden av stien i barskog, i Rennebu i Sør-Trøndelag. Vi fant fjærene 16. feb.
L.D.B. (21.02.2014)
Svar:
Dette er stjertfjær (de store) fra ei røy.
Roar Solheim (21.02.2014)
hvilken andeart?
Ville anta at dette er en stokkand, men ved nærmere ettertanke har jeg ombestemt meg og er dermed usikker på hvilken art dette kan være. Kan dere hjelpe meg med å artsbestemme dette eksemplaret?
N.N (20.02.2014)
Svar:
Dette er en stokkand hunn.
Roar Solheim (20.02.2014)
Ringmerket sjur
Er en startet å ringmerke sjur? Fant en i dag i haven Det er den femte på ett år og en av dem altså ringmerket
I.M.S. (17.02.2014)
Svar:
Sjærer blir nok ringmerket kontinuerlig når ringmerkere får mulighet til det.
Roar Solheim (19.02.2014)
Gassutvekslingsystemet
Jeg lurer på om noen kan si meg detaljert om gassutvekslingsystemet til amfibier og eventuelt ha med en tegning? takk for hjelpen.
N.N (18.02.2014)
Svar:
Dette må du lete etter selv på internett.
Roar Solheim (19.02.2014)
Fuglemater
Hei, jeg har flere fuglematere hengende ute i treet på ulike greiner. Bl.a. en der selve kolben er gjennomsiktig, hel plast, topp og bunn er rød og de små pinnene fuglene kan sitte på for å finne mat i åpningen inn til kolben, er røde. Denne har jeg ikke tidligere brukt, men fant den nyttig iår med alt regnværet i vinter. Den holdt fuglefrøene tørre. Men overraskende nok spiser ikke fuglene av denne. Har du noen god forklaring? Spent på svar!
Mvh Liv Larsen
NB! Jeg er ikke skoleelev, men voksen fuglevenn!
L.L. (17.02.2014)
Svar:
Dessverre, dette er det ikke lett å gi noen forklaring på.
Roar Solheim (19.02.2014)
stær
jeg var i forrige uke en tur på Ørlandet, der så jeg en stor flokk med stær ( mange hundre )ER det overvintrende stær, eller er det trekkfugler, og i tilfelle hvor kommer de ifra?
N.P.G. (17.02.2014)
Svar:
Det er mest sannsynlig trekkfugler som kan ha kommet fra f. eks. England, men det ER en mulighet for at de også kan ha overvintret langs kysten. Med snømangelen langs midt-Norges kyst i vinter vil det ikke være noen umulighet.
Roar Solheim (19.02.2014)
Brun fugl
Noen formening om hvilken fugl dette kan være, tross elendig bilde? Ser ut som den har rødt nebb og røde bein, brunt hode og mørkt på knoken. Bildet er tatt i juni måned.
N.N (17.02.2014)
Svar:
Dette er en rødstilk.
Roar Solheim (19.02.2014)
Havørn?
Ser ut som en ung havørn. Stemmer det? Tatt på Sotra utenfor Bergen.
M. (18.02.2014)
Svar:
Det ser slik ut, med kileformet, mørk stjert.
Roar Solheim (19.02.2014)
Hvilken fugl er dette ?
fikk besøk på fuglebrettet i dag,den 17.februar.Vi bor i sentrum av Otta i Gudbrandsdalen.Lurer på hvilken fugl dette er?
L.Å.M. (17.02.2014)
Svar:
Bildet viser en stær.
Frode Falkenberg (17.02.2014)
Spørsmål om sjøorre
Kan de være så lyse under at det er en kontrast man ser på avstand, i forhold til halsen og resten av kroppen, nesten som svart-hvitt. Alt annet ved fuglene jeg så stemmer med sjøorre, men da de reiste seg i vannet og strakk ut vingene så jeg at de var lyse på magen og undersiden, og de hadde lyse felt på vingene. Men så lyst at jeg tenkte på det som hvitt.
(De andre kjennetegnene var hvitt felt i nærheten av øyet, hvit kile bak på kroppen (vingene). Hodet var rødlig i sola.)
Å. (01.02.2014)
Svar:
Det tyder på at du har sett en ung sjøorre. De er lyse under, spesielt unge hunner som har tilnærmet skittenhvit buk.
Se bilder og les om sjøorre her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3557&vis=bilderMorten Ree (17.02.2014)
Å ordne reir til Kjellen
Hei!
Vi har hytte i Gildeskål i Nordland. Og tidligere eier har ordnet reir til Kjellen på taket på anekset. Vi ønsker å gjøre det i år, men er usikker på når vi må gjøre dette og hva skal innholdet i dette reire være?
E. (09.02.2014)
Svar:
Vet at enkelte setter ut små plattinger (ca. 25 cm i firkant) med noen cm høye karmer rundt. Tjelden pleier ofte å sparke ut kun en grop i sand eller jord som den enkelte ganger kan fore med småstein, muslingskall eller plantedeler. Hvis tjelden har vært vant til å hekke på annekstaket kommer de sikkert tilbake. Tjeld blir svært gamle og er revirtro med sin hekkeplass.
Morten Ree (17.02.2014)
Grågås
Så 4 beitende grågås på Hareid (Sunnmøre) i dag 14.02.2014. Er dette tidlig?
S.M.A. (14.02.2014)
Svar:
Dette er nok overvintrende gjess. Noen få grågås overvintrer i Norge, helst i snøfattige områder på Sørvestlandet.
Morten Ree (17.02.2014)
HJELP VI TRENGER SVAR FORT
Hvor veks den befrukta eggccella hoss fugler?
D.J.H. (14.02.2014)
Svar:
Se svar på forrige spørsmål, eller søk på "befruktning" i søkefeltet på "Spør en ornitolog".
Morten Ree (17.02.2014)
FUGLE SEX
Koeleis skjer befrukninga hoss fuglane?
L.H. (14.02.2014)
Svar:
Fugler er som andre pattedyr og har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
Etter overføringen av sædcellene så beveger de seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.Morten Ree (17.02.2014)
Hva slags fugl er dette?
Jeg observerte denne i strandkanten på Stokkalandsvannet i Sandnes 16. februar 2014
K.P. (16.02.2014)
Svar:
Dette er en sivhøne. Noen få individer av arten overvintrer hos oss, som oftest i snøfattige våtmarksområder på Sørvestlandet.
Les mer om sivhøne her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4346Morten Ree (17.02.2014)
Ang rens av fuglekasse
Hei! Vi har en fuglekasse som vi hadde tenkt å rense nå, slik at den var klar for hekkesesongen. Men vi har oppdaget at det bor en kjøttmeis der og den flyr ut og inn hele dagen. Vi er nå usikker på om vi likevel bør rense kassen, vi har prøvd ta den ned flere dager, men har da blitt overrasket av fuglen som flyger livredd ut fra kassen.
Skal vi rense den eller bare la fugl og kjøttmeis være i fred? Et annet spørsmål, leste svaret på et annet spørsmål
At meiser ofte overvintrer i fuglekasser. Er det kun meiser dette gjelder? Trives de med litt mer "luksus" om vinteren kontra de andre småfuglene?
K. (16.02.2014)
Svar:
Meiser og andre hullrugere bruker fuglekasser og andre hulrom til oppholdsplass, først og fremst som overnattingsplass på vinteren. For andre fugler enn disse hullrugere vil det være unaturlig å føles usikkert å krype inn i en hullåpning.
Om dere velger å ikke rense kassen så går nok det bra. Kjøttmeisen vil bygge ett nytt rede over det som er fra før. Minuset ved å ikke rense er at det vil være mer utøy og lopper i kassen og at redet kan komme så høyt at kråkefugler kan rekke ned til reiret og ta egg og unger.
Men kjøttmeisen oppsøker nok kassen umiddelbart igjen selv om dere tar den ned for en dag.Morten Ree (17.02.2014)
Kjøttmeis med hvit stjert
Hei, Vi har jevnlig besøk av en kjøttmeis med hvit stjert på brettet. Hvor vanlig er dette?
S.C. (15.02.2014)
Svar:
Har ikke hørt om slike hvite fjær hos kjøttmeis før. Det er mer utbredt blant troster og finker.
Roar Solheim (16.02.2014)
Alkohol til dyr
Jeg ga raki til kanarifuglen min og den kollapset. Hva skal jeg si til foreldrene mine???
A.N.V. (14.02.2014)
Svar:
Tja, si det -. Her kan nok ikke vi gi noen spesielle råd.....
Roar Solheim (15.02.2014)
lisens
hvordan får du lisens til ringmerking av fugel
N.N (14.02.2014)
Svar:
Ringmerkingslisens krever at du får trening i å ringmerke fugler. Dette kan du få med å bli med i en ringmerkingsgruppe i ditt distrikt. Det er Ringmerkingssentralen i Stavanger som anbefaler om du kan få lisens, og denne utstedes så fra Miljødirektoratet i Trondheim.
Roar Solheim (15.02.2014)
fuglesang i januar
Ca i midten av januar jobbet jeg nattvakt og da var jeg en del ute. I firetida flere netter hørte jeg veldig fin og klar fuglesang. Det var helt mørkt og ikke noe årstid for fuglesang, tenkte jeg. Det var i et tettbygd strøk med en del store bjørketrær i nærheten av Trondheim sentrum. Hvilke fugler kan det være som synger på den tida i januar?
A.F. (13.02.2014)
Svar:
Jeg mistenker at det kan ha vært en rødstrupe. Gjerdesmett er en annen mulighet, men den pleier ikke å synge om natta. En tredje mulighet kan være svarttrost.
Roar Solheim (15.02.2014)
eggsanking
Hvor mye bot kan du få for å ha tatt ørn egg?
eller gås/måke? ser for mæ at det e stor forskjell på summan fra måke til ørn? å fengsel evnt?
H. (13.02.2014)
Svar:
Dette er spørsmål du bør rette til Miljødirektoratet i Trondheim.
Roar Solheim (15.02.2014)
Hvilken fugl
Lurer på hvilken fugl disse fjærene stammer fra?
J.L. (14.02.2014)
Svar:
Dette er fjær fra en flaggspett.
Roar Solheim (15.02.2014)
Kan edderkoppeer høre?
Kan edderkopper høre? Og hører de godt??
A.E.S. (12.02.2014)
Svar:
Edderkopper kan ikke høre, men føler vibrasjoner meget godt. De har også et fargesyn og kan bedømme avstand. Det finnes ca. 540 forskjellige edderkopparter i Norge.
Les mer om edderkopper her: http://www.naturfakta.no/dyr/?id=1475Morten Ree (13.02.2014)
emu
kor mangen egg kan emu få
A. (11.02.2014)
Svar:
Emu legger fra 5-11 egg i vill tilstand. Det drives stort med emu-farmer slik som vi driver med høns. Emu-egg er populær mat for mennesker i enkelte deler av verden. Innholdet i ett emu-egg tilsvarer fra 10-12 hønseegg.
På denne linken kan du se bilde av et emu-egg: http://en.wikipedia.org/wiki/Emu#BreedingMorten Ree (13.02.2014)
foto
hei, jeg er en fugle
og lurer på om det fins ett kart med havørn som er merket eller det er et kart over havørnreir i kristiansand.
N.N (12.02.2014)
Svar:
Registreringer av hekkeplasser for rovfugl er holdt strengt hemmelig da disse ofte er utsatt for forstyrrelser. Så her må det gjøres en feltinnsats av deg selv. Men husk at havørn og andre fugler ikke bør forstyrres i hekketid så her gjelder det å holde god avstand ved eventuelle observering eller fotografering.
Morten Ree (13.02.2014)
fuglene borte
Vi har hatt mange fuger på foringsplassen hele vinter,men så ble di putslig borte vi forstår ikke hva som gjør det. Vi bor i mo i rana
L.A. (12.02.2014)
Svar:
Våre vinterfugler streifer svært mye omkring vinters tid. Selv om de finner en god foringsplass så har de en tendens til å stresse avgårde, spesielt er sisikflokkene urolige av seg. Det kan ofte ha å gjøre med værmessige forhold.
Morten Ree (13.02.2014)
Spørsmål:
Hei roar! Jeg lurte på hva slags fugl dette er?
N.N (08.02.2014)
Svar:
Dette er en eller annen art av såkalte "prydhøns". Gå til disse sidene så finner du mye info om slike arter, og sikkert også det eksakte navnet på denne arten: http://www.prydfugler.no/
Morten Ree (13.02.2014)
Havelle i Trondheim sentrum/ila
Heisann , jeg er ofte å går rundt på kaiene i Trondheim og oppover Nidelva og en del nede i gaulosen og fotograferer alt annet enn måker, kråker og stokkand , for de er det så utrolig mange av . Men i dag 07.02.2014 så kom jeg over en liten flokk med Havelle , det var vell omtrent 10-12 fugler , og etter hva jeg kunne se så var det vist bare hanner . så det jeg lurer på er om hvor vanlig er det observert Havelle inne i trondheimsfjorden ? Grunnen til att jeg spør er att jeg aldri har sett den her før , og begynner å lure på att det er pga miljøforandringene vi opplever på jorda som har gjort att den plutselig er å finne her . sender også med ett av bildene jeg tok i dag .
R.C.J. (07.02.2014)
Svar:
Havelle er ofte å se i Trondheimsfjorden og trekker også enkelte ganger opp Nidelva. I høst var en flokk på rundt 70 individer observert i nedre del av elveløpet. Havelle har i likhet med ærfugl og sjøorre avtatt i antall i Trondheimsfjorden. Havelle overvintrer som regel i store tette flokker langs kysten gjerne langt fra land. Slike flokker er svært utsatt for oljesøl. Arten er globalt truet og står på den internasjonale rødlista.
Les mer om havelle her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3554&vis=Morten Ree (13.02.2014)
Svaner
Hei!
Jeg lurer på hvor langt en svane kan fly? Kan de som bor i Norge dra langt sørover om vinteren?
M. (02.02.2014)
Svar:
Svanene har store vinger og er gode flyvere som kan forflytte seg mange mil. De norske sangsvanene har sin hoved utbredelse i Finnmark/Troms. Når isen legger seg på innsjøene på høsten flyr disse sørover og overvintrer i vassdrag eller kystområder i Sør-Norge, som kan være rundt 2000 km fra der de hekker.
Knoppsvanene som finnes i Norge holder til langs kysten i det sørlige og vestlige Norge. Disse kan være på hekkeplassen hele året, men ved kalde vintre så trekker mange av disse til Sør-Sverige eller Danmark.
Les mer om svanene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3426&vis=Morten Ree (13.02.2014)
kråka min: Menig
Hei, i fjor var det ett kull kråke unger som kom til meg med foreldrene sine.
Jeg kjenner foreldrene. De har vi matet mange ganger jeg har blitt vant til at de kommer til meg og tigger mat:-) en liten kråke unge(den minste) har jeg kaldt for menig(ingen grunn) og i går leste jeg en bok på rommet mitt med vinduet opent og så fløy menig
Rett inn vinduet og satte seg på boka jeg leste! Han bar helt tamm! Hvorfor
N.N (07.02.2014)
Svar:
Kråkefugler som kråke og ravn lar seg lett temme, men likevel er det spesielt at en viltlevende kråke uten videre kommer inn på denne måten. Men ettersom du har skapt tillit ved å mate både foreldre og unger så vil de selvsagt oppsøke deg for å få mat.
Morten Ree (13.02.2014)