Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 474 til 48 523 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
kongeørn
hekker kongeørnen i kvinnesdal??
N.N (02.06.2007)
Svar:
Hei!
Kongeørna har en vid utbredelse i Norge, og det kan godt tenkes at den hekker på noen lokaliteter i Kvinesdal.Tore Reinsborg (04.06.2007)
tiur
hvor mange egg legger en røy?? hvordan har den reire sitt?
N.N (02.06.2007)
Svar:
Hei!
Stort sett legger røya 6-8 egg, men det er kjent at et kull besto av 11 egg. Reiret er en grunn fordypning på tørr bakke, med et sparsomt underlag av strå, tørt løv, barnåler og enkelte fjær fra røya.Tore Reinsborg (04.06.2007)
ørn
ka er det fjerde størsteørna i verden
S. (02.06.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke så lett å gi et entydig svar på dette, da det vil avhenge av hva man måler. Noen ørner har større tyngde enn andre, mens andre kan være lettere , men samtidig ha større vingespenn. Det vil også være variasjoner innen en art som kompliserer bildet.Tore Reinsborg (04.06.2007)
trost
hei, jeg spurte om trostungen..
jeg tror ikke det er stærunge, denne har 'vanlig' brun nebb. Han er mørk brun på ryggen og vingene, men lyse prikker, rett under nebbet ikke no mye er han litt gult/gull farge, brystet er mørk brunt og under nebbet er det litt mer stripe aktig og etterhvert som han kommer lengre ned blir det til prikker...(gult/gull prikker/striper)
A. (02.06.2007)
Svar:
Hei!
Det er basert på din beskrivelse antagelig en gråtrostunge du har sett.Tore Reinsborg (04.06.2007)
DUE
Har en due her i hagen som jeg ikke finner i noen fuglebok.Helt kritthvit hale .Lys grå vinger med sorte flekker og hvor ytre del er hvit med en sort kant ytterst.Hvit hals med grå flekker.Purpur flekk i nakken ned mot ryggen.Lyst hode med grå flekker.
O.R.V. (02.06.2007)
Svar:
Hei!
Det er antagelig en tamdue (bydue) du har sett, da disse forekommer i mange fargevarianter.Tore Reinsborg (04.06.2007)
Fugletrekk
Hvilken plass i Norge er det størst fugletrekk og hvilken plass i verden er det størst fugletrekk???????????????????????
S. (01.06.2007)
Svar:
Hei!
I Norge er området Lista-Jæren blant de stedene som det registreres flest fugler på trekk. Her registreres mye fugl, da disse områdene er det første landområdet fuglene møter etter å ha fløyet over Nordsjøen/Skagerak på vårtrekk. Motsatt ender mye fugl her da det blir det siste landområdet fuglene møter på høsttrekket. Også på Jomfruland, Telemark og Mølen, Vestfold registreres mye trekkende fugl i Norge.
De største trekkbevegelser av fugl foregår langs kystene av alle kontinentene i verden, og større ansamlinger vil skje på landtunger og øyer hvor det blir åpent hav i fortsettelsen av trekkruta.Tore Reinsborg (04.06.2007)
Måke egg
Hei=)
VI fant et måke egg og vi hvet ikke hva vi skal mate den med når den klekker og hvordan vi skal få den til å klekke?? Er det noe vi kan gjøre?
MVH...
N.N (01.06.2007)
Svar:
Hei!
Hvis dere har funnet et måkeegg utenfor reir er det høyst sannsynlig dødt.Tore Reinsborg (04.06.2007)
hvilken gås så jeg?
hei mitt navn er Jonny Dyrøy.
Bor i Risør.Var ute på svabergene ute ved kysten i går(31/5) og fisket. Da fikk jeg se en fugl forran meg på ca 15 m. avstand .denne fløy naturligvis..
Tror ikke det var en and,da den var for stor til det.Ca 50-60 cm sittende. flukten så heller ikke ut som den fra en and.trege vingeslag og sakte fart.rakk ikke å se fargen på bena,men nebbet var tydelig rødt(ikke orange)svart hode.hvit hals. resten av kropp hvit/svart.
Jeg har ikke veldig peiling på fugl,men jeg tror ikke dette var en vanlig gås.
Skal ta med kamera neste gang :)
Håper på svar.
MVH Jonny
J.D. (01.06.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at du har sett ei gravand. Denne er større enn de fleste "ender", og het før fagergås. På nettstedet under kan du se bilde av ei gravand:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3169Tore Reinsborg (04.06.2007)
unger
hei, hva er det som gjør at fugleunger altid dør når man prøver å redde dem? selv om man vet at man gjør alt riktig...
R. (01.06.2007)
Svar:
Dette viser hvorfor man ikke bør ta inn fugleunger fra naturen - det ER vanskelig å fore dem opp riktig. Ikke bare skal de ha riktig og nok mat, men de må også ha det varmt nok. Som regel bør de ha en varmeflaske som holder temperaturen oppe. Inntil de får full fjærdrakt klarer ikke fugleunger å holde kroppstemperaturen oppe ved egen hjelp. Hvis det da blir kjølig, kan de fryse ihjel til tross for at de får nok mat. Fugleforeldrene forer ungene sine jevnlig hele dagen, og det er fulltis jobb å påta eg det samme ansvaret.
Roar Solheim (02.06.2007)
Felling av trær
Hei!
Jeg sitter i styret i en sameieforening som skal hugge ned noen trær på tomten vår. Vi ønsker å gjøre dette på en human måte slik at fugleunger har kommet ut av redene. Hvor lenge skal vi vente, vi har planer om å felle trær etter st.hans. Holder dette? Vi holder til litt utenfor Oslo.
E.S. (01.06.2007)
Svar:
Hvis dere venter til begynnelsen av juli, så er det nok liten fare for at det er fuglereder i noen av trærne. Veldig bra at dere er klar over dette problemet, for som regel tas det ikke mye hensyn til hekkende fugler ved trefelling.
Roar Solheim (02.06.2007)
trost
hei,
jeg prøver å redde en trost unge. jeg ville ikke ta den men jeg følte ikke at jeg hadde noen valg, det var så liten og den hadde ikke stjert i de hele tatt, og alle fjærene på vingene har 'plast' rundt. Jeg ville ikke ta den siden jeg vet at den har foreldre som mater den og alt sånt, men det er mange 'slemme' små barn her siden jeg bor i blokk er det mange barn. Jeg går ut og prøver å foklare hvorfor de ikke skal kaste ting, og sparke eller ta ungene, men de hører ikke, og den var så liten at den klarte nesten ikke gå så den fikk ikke rømme fra barna. Men det jeg lurer på er at jeg vet at det er trost unge, men den er veldig mørk men lyse prikker/ litt 'striper' på brystet...de skal jo egentlig være lyse men mørke prikker. hvorfor er den sånn?
(det har gått bra så langt, jeg har snakka med en del om hvordan jeg skal ha den og slippe den fri)
N.N (01.06.2007)
Svar:
Kan det være en stærunge du har plukket opp? Den er gråbrun med lysere flekker nedover brystet?
Roar Solheim (02.06.2007)
Hvor er endene?
Ved Nidarøhallen i Trondheim er det masse ender som oppholder seg ved Nidelven? Hvor er de blitt av? Det er bare noen få igjen?
N.N (01.06.2007)
Svar:
Hei!
Ved Nidarø er det flest ender i vinterhalvåret, mye pga av utstrakt fôring. På denne tiden er det hekketid og fuglene er spredt rundt omkring. Videre vil de i langt større grad ha tilgang til naturlig føde andre steder på denne tiden av året.Tore Reinsborg (01.06.2007)
Orrhøne
Hei !
Hva gjør orrhøna rett etter eggene er klekket ? Fjerner hun skallene ? Fjerner hun ungene fra reiret ? Kan ekorn ta så store egg ?
Vi har hatt et reir rett ved hytta med 7 egg, men en dag lå det kun et halvt skall igjen.
På forhånd tusen takk for svar
R. (01.06.2007)
Svar:
Hei!
Hos orrfuglen vil høna ta med ungene bort fra reiret så snart de er tørre etter klekkingen. Mye eggskall skal da kunne ligge igjen i reiret. I og med at du ikke finner eggskall i og i nærheten av reiret, er det mye som tyder på at det er blitt røvet. Synderen kan være en blant flere, f.eks. rev, mår, ekorn, kråke og ravn.Tore Reinsborg (01.06.2007)
Fugleunger i pipe
Jeg har en pipe med 2 sjakt; en for røyken og en for ventilasjon. I ventilasjons-sjaktet er det et reir med fugleunger, ganske sikker på at det er kaie. De har vært der i ukesvis allerede. Er redd for å fyre i pipa i tilfelle det skulle ta knekken på dem. Hvor lang tid tar det før kaier forlater reiret? Tror du de stryker med av litt fyring?
M.C. (01.06.2007)
Svar:
Hei!
Ungenes reirtid hos kaie er ca. 4 uker, så det kan godt hende de forlater pipa i løpet av kanskje en ukes tid. Det vil avhenge av eksakt alder på de i skrivende stund. Hvis du fyrer i pipa, vil røyken ikke skade ungene, da det ikke skal komme røyk i et ventilasjonsanlegg! Mye foring og røyk ut av pipa kan imidlertid forstyrre foreldrenes adkomst til ungene. Det kan følgelig være lurt å unngå å fyre inntil ungene har forlatt pipa.Tore Reinsborg (01.06.2007)
blåmeis
korlenge ruger blåmeisen på eggene og kor lenge er ungene i kassen???????
F. (01.06.2007)
Svar:
Hei!
Rugetiden til blåmeisa er 13-16 døgn, og ungene vil forlate kassen 16-22 døgn etter klekking.Tore Reinsborg (01.06.2007)
fossekall
har ikke fossekallen 2 kull eg det lang tid mellom dem og har den begge kullene på samme plass? nårpå året lager den reir og legger egg?
N.N (01.06.2007)
Svar:
Hei!
Fossekallen legger bare ett kull i året, og den starter eggleggingen som regel i siste halvdel av april i lavlandet sørpå. I høyereliggende strøk, samt i Nord-Norge ofte ikke før langt ut i juni.Tore Reinsborg (01.06.2007)
fuglekasser
hei kan dere gi mål på foskjellige fugle kasser??
N.N (31.05.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på kassetyper til flere arter:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (01.06.2007)
fasan
hei hvor mange egg legger fasanen? og hvor lenge ruger hun på dem? jeg har fasaner i fangenskap og de har lagt mange egg ute på bakken er de ubefruktet?? jeg tok et egg å la de i vasken å så om det fløt men det sank, er det ikke når det flyter det er befruktet?
N.N (31.05.2007)
Svar:
Hei!
Fasanen legger stort sett 10-12 egg i hvert kull, men det er kjent opptil 18 egg i et kull. Rugetiden er normalt 23, 5 døgn, og starter etter at kullet er fullagt. Egg som ligger alene utenfor reir blir ikke utviklet, men det trenger ikke bety at det er ubefruktet. "Vanntesten" på egg kan bare fortelle oss om egget er relativt nylagt eller godt utviklet. Et nylagt egg vil synke pga at det inneholder minimalt med luft.Tore Reinsborg (01.06.2007)
måse egg
hvor lang tid tar det og ruge ut et egg
R. (30.05.2007)
Svar:
Hei!
Fiskemåkens rugetid er 24-29 døgn. Rugetiden til de andre måkeartene er også omtrent den samme.Tore Reinsborg (01.06.2007)
trost
hei, jeg har en skoleprosjekt og jeg fikk trost, så jeg må finne ut så mye som mulig, men det er noen ting jeg ikke finner på internettet...hvor mange ganger om dagen får trost unger mat? hva spiser dem? når åpner øyne? hvor gammle er de når de skal lære å fly? hvor mange unger får dem?. Hvorfor står det så lite om fugle unger på nettet?
hvh
skole jente
L.M. (30.05.2007)
Svar:
Hei!
Når ungene er nyklekte blir de ikke fôret så ofte, men etterhvert som de vokser til er de nærmest umettelige. Gråtrostungene blir i særlig grad fôret med meitemark, voksne biller og sommerfugllarver. Øynene åpnes i løpet av få dager etter klekking og etter 13-14 dager forlater de reiret. Gråtrosten får stort sett 5-6 unger i kullet.Tore Reinsborg (01.06.2007)
Linnerle
Er det en folketro om Linnerle?????????????
O. (30.05.2007)
Svar:
Hei!
Det heter seg at linerla har fått sitt navn på grunn av dens påståtte evne til å forutsi årets linproduksjon. I deler av landet var det en kjent sak at når vårens første linerle satt eller fløy høyt, ville linet vokse lavt.Tore Reinsborg (01.06.2007)
ørn
kva er nord-amerikas største ørn ???
S. (30.05.2007)
Svar:
Hei!
Nord-Amerikas største ørn er hvithodeørna.Tore Reinsborg (01.06.2007)
rødstilk
hei hvordan hekker rødstilken?? går den i kasser?
N.N (31.05.2007)
Svar:
Nei, rødstilken er en bakkehekkende vadefugl. Den legger 4 egg i en grop på bakken. Ingen vadefugler hekker i fuglekasser. Det nærmeste du kommer er tjeld som kan hekke oppå menneskelagde strukturer. I Trøndelag hekket en tjeld i mange år i en gammel kakeboks som sto på et verandarekkverk.
Roar Solheim (01.06.2007)
Sjelde dyr på vinger , Tasta ?
Har du noe fakta elr bilder av sjeldne dyrearter på vinger nede med stokkavannet i stavanger ?
send på trine_flo@hotmail.com
T.K. (29.05.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet til NOF sitt lokallag i Stavanger under, er det en rekke personer som eventuelt kan kontaktes i forhold til ditt spørsmål.
http://fugler.net/nofrog/nofsvogl.htmTore Reinsborg (31.05.2007)
kva for ein er størst
kven er størst av den filippinske apeørna eller harpy ørna og kven er sterkast og veg mest eg trur det er apeørna men eg er ikkje sikker
N.N (28.05.2007)
Svar:
Hei!
Målt i vingespenn er disse to ørnene omtrent jevnstore, men harpyørna er blitt målt til litt større tyngde (9 kg) enn apeørna (8 kg). Disse ørne er de tyngste i verden, men vår egen havørn har faktisk større vingespenn selv om den er lettere.Tore Reinsborg (31.05.2007)
vingespenn
hvilken fugl er det som har verdens største vingespenn?
V.S. (28.05.2007)
Svar:
Hei!
Målt i vingespenn, er vandrealbatrossen og kongealbatrossen de fuglene som er størst. Disse kan oppnå et vingespenn på over 3,5 meter.Tore Reinsborg (31.05.2007)
Fugleegg
jeg har en del gamle fugleegg. Har ikke identifisert alle. Finnes det et godt arkiv på nettet ett eller annet sted med bilder og størrelse angivelser
A.F. (28.05.2007)
Svar:
Hei!
Nærmeste zoologiske museum vil sikkert være behjelpelig med identifiseringen. Gamle egg kan være veldig vanskelig å bestemme art av pga bl.a. bleking. Det er ønskelig at eggsamlinger blir registrert. Opplysninger om art, antall egg pr. art og dato for innsamling bør sendes Direktoratet for naturforvaltning. I retur vil man da få tilsendt et eierbevis for samlingen. I dag er forøvrig all eggsanking i utgangspunktet forbudt.Tore Reinsborg (31.05.2007)
observert en syvn åtte stykker wsom så ut som ender
I dag tidlig passerte jeg Sande , de så ut som ender hvite med sorte flekker og en sjokolade stripe på hver side, lys brun stripe.
R.A. (27.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si ut fra din beskrivelse hvilken vannfugl du har sett. Men det kan også være en forvillet tamand, da tamender forekommer i mange forskjellige fargevarianter.Tore Reinsborg (31.05.2007)
ørn
kva heiter verdas største ørn er det harpyørn philippinsk apeørn eller ei fiskeørn som lev i regnskogen som eg ikkje veit kva heiter
N.N (27.05.2007)
Svar:
Hei!
Rovfuglene er delt inn i to store ordener, haukefugler og falker. Hvis vi ser på hele ordenen haukefugler, vil andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm være blant de aller største.Tore Reinsborg (31.05.2007)
Fåglar i Kirkenes och på hurtigruten
Jag bor i Södra Sverige. Vecka 26 åker jag till kirkenes,och vecka 27 hurtigrutenSöderut till Bergen . Jag vill se så många fåglar som möjligt särskilt de jag ine ser här Blåhals och simsnäppa o Lunde Några tipsinför resan? Finns någon som mn kan kontakta i Kirkenes?
R.R. (27.05.2007)
Svar:
Hei!
Både svømmesnipe og blåstrupe hekker i nærheten av Kirkenes, så disse artene vil du antagelig kunne oppleve der. Lunden må du nok et stykke unna Kirkenes for å oppleve, men er du heldig kan du kanskje se de fra hurtigruta på turen mellom Kirkenes og Bodø. Under er nettstedet til NOF avd. Finnmark, og her er en liste med navn og telefonnummer til en rekke lokalkjente personer:
http://www.geocities.com/egnter/finndex.htmTore Reinsborg (31.05.2007)
Hvilken fugl?
Hei! Jeg bor på vestlandet (Stord), og i dag så jeg en fugl jeg ikke tidligere har sett. Den var grå/svart og hvit, og hadde en "hodestjert". Den var litt mindre enn en skjor - eller like stor - og hadde svarte vinger på oversiden og hvite på undersiden. Den hadde også ganske store vinger i forhold til kroppen. Jeg har aldri sett en slik fugl før, lurte på om dere kunne svare meg?
M. (27.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at du har sett en vipe. På nettstedet under kan du se bilde av en vipe:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=219Tore Reinsborg (31.05.2007)
Undulat som slikker på alt
Undulaten min Truls har alltid hatt en slags fetisj når det kommer til blanke ting, sånn som speil, lamper og smykker. dette er noe han alltid har gjort, og jeg lurer bare på om dette er helt normalt, kanskje et territorium ting? Litt bekymret...:S
N.S.H. (26.05.2007)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om undulater, vil vi tipse deg om nettstedet under. Her blir det svart på ulike spørsmål om kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.Tore Reinsborg (31.05.2007)
svale?
har funnet en svale , en liten fugl som trolig har blitt angrepet av en katt. har et sår på vingen men ingen brudd , hva spiser de å så lurer jeg på om de kan se ut som små rovfugler? for er litt usikker på om det er en svale eller en liten rovfugl unge, våk eller en annen liten type, nebbet er buet nedover å er veldig skarpt å med veldig skarpe klør, fikk den ikke av fingern på et kvarter ca, den bare hang der å klemte hardere hele tiden. brun svart i farge....
C. (26.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hvilken fugl du har funnet. Det kan være en ugleunge (f.eks. hornugle eller kattugle) som har forlatt reiret, og da vil foreldrefuglene være i nærheten. Disse blir fôret med smågnagere og småfugler.Tore Reinsborg (31.05.2007)
Sjøfugler
Hvilken plass i Norden er det flest sjøfugler og hvilken plass i verden er det flest sjøfugler???????????????????????????????
S. (25.05.2007)
Svar:
Hei!
I Norden finnes de største sjøfuglkoloniene på Island, samt øygruppen Røst og Svalbard i Norge. Verdens største sjøfuglkolonier ligger på øygrupper i og rundt Arktisk og Antarktis.Tore Reinsborg (31.05.2007)
Ukjent fuglelåt
Hei!
Jeg er en pensjonist som bor ved Flisa i Solør. Nærmere bestemt ved Nergrenda tett inntil Gloma. Ved mitt hus som ligger inntil et jordbruksareale er det en smal skogstripe av løvtrær mellom nevnte areal og Gloma.
Natt til 29. mai ved 24-tiden da jeg skulle legge meg ble jeg var en for meg ukjent lyd. Min første assosiasjon var lyden av en stein som slås mot stålis. Jeg vet ikke om noen bedre måte å beskrive den på.To til tre "slag" i sekundet. Med relativt korte pauser gjentok dette seg til jeg i alle fall sovnet etter ca. 1/2 time.
Dagen etter fortsatte lydene, nå med noe mer variasjon. Av og til synes jeg det kom noen få lyder som kunne minne om en vendehals, men med svakere intensitet. Dette kan jo være en annen fugl i samme sted.
Lyden kommer fra et sted drøye 100 m fra huset og har nå vedvart frem til idag 31/5. Fuglen sitter mest sannsynlig inne i en bjørk og jeg har ikke fått et glimt av den i det hele tatt, selv med kikkert(7x50). Derimot har jeg registrert diverse andre fugler i toppen av samme tre mens den ukjente fuglen har sunget.
Jeg tror det må være en rovfugl, mest sannsynlig en ugle av et eller annet slag. Sangen er nemlig ganske kraftig og skiller seg tydelig fra all annen fyglesang i området.
Klarer du på grunnlag av disse sparsomme opplysningene å gi meg et hint om hva slags fugl dette kan være. Jeg kan litt om fugler og fuglelåter, men dette finner jeg ikke ut av. Noe som irriterer meg en smule.
Med vennlig hilsen
Jan Edvardsen
fuglevenn
J.E. (31.05.2007)
Svar:
Dette var ikke helt lett. Slik du beskriver lyden, så kunne det høres ut til å være en vaktel. Men vaktler sitter ute på åpne enger, og ikke oppe i trær. Spørsmålet er om det kan være noe mer eksotisk som har dukket opp. Jeg har formidlet din observasjon til fuglefolket i Hedmark, og forhåpentligvis er det noen som har tid til å ta kontakt og reise ned for å lytte etter fuglen allerede i kveld 31.5.
Roar Solheim (31.05.2007)
Kolibri
Hei. Ute ved kysten, i en bratt gress-skråning, så jeg i skumringen en fugl som hang helt stille i luften. Har aldri sett noe lignende før. Den satt på bakken, fløy opp ca en meter, og hang der HELT stille. Kunne vri litt på seg. så landet den igjen. Dette gjentok den mange ganger. Ca størrelse med litt større enn en gråspurv. Vanskelig med farger, siden det var så mørkt. Men noe hvitt ved halen, når den hang i luften. Noen tips?
N.N (31.05.2007)
Svar:
Det er vanskelig å si sikkert, men det mest sannsynlige er en piplerke, trolig heipiplerke. Når det er litt vind, kan de henge på vinden slik du beskriver. Når heipiplerka synger, flyr den opp og daler så ned mens den henger på vinden på denne måten.
Roar Solheim (31.05.2007)
Spettmeis
Hei! Lurer på hvor lenge spettmeisunger oppholder seg i reiret (evt. i fuglekassen), før de tar til vingen og forlater det for godt? Og om spettmeisen har flere enn ett kull pr. sesong?
G. (30.05.2007)
Svar:
Spettmeisungene holder seg i kassen 14-16 dager etter at de er klekket. Spettmeisen er vanligvis tidlig ute, og legger gjerne egg før f. eks. kjøttmeisene. De kan nok rekke å ha to kull på en sesong, men jeg har ikke opplevd dette i egne fuglekasser hittil.
Roar Solheim (31.05.2007)
blåmeis
går det ann att blåmeisen lager reir i ein fuglekasse som er laget av stær
F. (30.05.2007)
Svar:
Går ut i fra at du mener en fuglekasse laget FOR stær (og ikke AV stær?). Ja, det kan den gjøre, selv om det er mer vanlig at kjøttmeis hekker i stærkasser. Kjøttmeisen er ikke så kresen med hensyn til størrelse på inngangshullet, mens blåmeisen nok oftest vil ha et inngangshull som ikke er mer enn opptil 32 mm.
Roar Solheim (31.05.2007)
spurveugle
går ikke spurve ugla i samme type fuglekasse som stæren?
N.N (30.05.2007)
Svar:
Spurveugla hekker i spettehull med inngangsdiameter ca 4,5-5 cm, og derfor benytter den ofte stærkasser. Men den hekker sjeldent i vanlige stærkasser. For å få spurveugla som hekkefugl må nemlig kassene ha tykk front, minst 6-7 cm, slik at inngangshullet blir som en tunnel innover (lik et ekte hakkespetthull). Hvis kassa i tillegg har flis i bunnen, kan spurveugla komme og hekke der. Vanlige stærkasser av bord benytter spurveugla ofte høst og vinter til å lagre byttedyr i. Mus og småfugler blir lagt pent oppå hverandre, og i ekstreme tilfeller kan det ligge mer enn hundre byttedyr i en kasse! Godt å ha og ty til dersom mattilgangen svikter utover vinteren.
Roar Solheim (31.05.2007)
Snøugle?
Kjørte over Finmarksvidda inatt. Like ved veien lettet en fugl som jeg først trodde var en fjellvåk, men så fort at det var en ugle. Fikk studere den lenge, både sittende og flyende. Hvit under og grå over med mørke flekker. Relativt lite (til å være ugle), hvitt og rundt hode. Størrelse som en liten eller middels fjellvåk. Veldig lange, runde vinger. Fløy 2-3 meter over bakken. Har sett snøugle tidligere og studert bilder. Den er normalt hvitere, større og kraftigere. Men kunne det vært en ung hann? Hva ellers kunne det vært?
E.K. (29.05.2007)
Svar:
Dette høres ut til å ha vært en jordugle. Selv om den er mindre enn snøugla, så har den svært lange vinger, og i flukt virker den større enn den fktisk er (på grunn av langsomme vingeslag). Jordugla er vanlig hekkefugl i fjellstrøk når det er gnagere, og i år er det både lemen og andre mus mange steder i Finnmark.
Roar Solheim (30.05.2007)
Mate fugler
Vi gir fuglene noe brød og meiseboller hver dag, de sitter og venter.Det er mest spurv,kjøttmeis,skjærer og kaier.
Nå skal vi reise bort, hva skjer med dem da?
L. (29.05.2007)
Svar:
Da vil fuglene ganske enkelt søke næring andre steder. Når de kommer så raskt til foringsplassen, er det ikke fordi de ikke finner mat andre steder, men fordi maten på forplassen er lettere å få tak i enn mat ute i naturen (fuglene må jobbe mindre per energienhet). Når de ikke får "hurtigmaten" på forplassen, må de simpelthen gå tilbake til sitt naturlige søkearbeid for å finne mat - og det klarer de uten problemer. Når dere er tilbake og fortsetter foringen, oppdage fuglene dette igjen temmelig raskt, og kommer fort tilbake til sine gamle besøksvaner.
Roar Solheim (29.05.2007)
Hekketid
Hei! I forbindelse med trefelling i borettslaget vårt får vi en del spørsmål om vi tar hensyn til fuglenes hekketid. Dette vil vi jo gjerne, men når er egentlig den? Borettslaget ligger i Oslo.
C. (29.05.2007)
Svar:
Trefelling bør nok ikke skje i tiden april-juni hvis en vil være helt sikker på ikke å skade noen fuglereir. Selv om Viltloven setter forbud mot å forstyrre alle dyrs og fuglers reir, hi, unger eller egg, så ser ikke dette ut til å stoppe vanlig skogsdrift, som foregår året rundt. Litt av et tankekors....
Roar Solheim (29.05.2007)
sandsvale
går sandsvalene i fugle kasser og lager reir?
C. (29.05.2007)
Svar:
Sandsvalene graver reirganger inn i bratte sandbanker. Det finner de langs elvebredder i sandlandskap, eller i gamle sandtak. I England har man eksperimentert med å lage slike kunstige "elvekanter" langs våtmarker, med hulrom inn til kunstige rugekasser på baksiden. Disse reirbrantene er murt opp med lekastein og sement, og har vist seg å fungere for sandsvaler. Sandsvalene hekker i kolonier, dvs. mange par ved siden av hverandre, så hvis du skal forsøke å lage slike kunstige hekkeplasser for sandsvale, så er det litt av en jobb. én enkelt hekkekasse vil ikke fungere.
Roar Solheim (29.05.2007)
gulspurv
går gul spurven i fuglekasser? og legger egg?
N.N (29.05.2007)
Svar:
Gulspurven legger reiret sitt på bakken, og hekker ikke i fuglekasser eller hulrom i trær, murer eller lignende.
Roar Solheim (29.05.2007)
Fuglekasse med plexiglass
Hei,
Vi har tenkt på å lage et par fuglekasser der en av veggene lages dobbel, innerst en pleksiglassvegg, utenfor den en hengslet plankevegg. På denne måten tenkte vi at det kunne være lettere å følge med i utvikling av rede, egglegging og de små fugleungene. Et par spørsmål rundt dette:
Er dette en god ide ifht. innsyn etc?
Hvilke fuglearter kan det anbefales at vi lager kassen til (den som tar minst notis av "kikkingen")?
Takk!
N.N (29.05.2007)
Svar:
Dette er en god idé hvis dere vil titte inn i fuglekassa uten å risikere at unger faller eller hopper ut for tidlig. Slike kasser kan dere sannsynligvis lage for både kjøttmeis, blåmeis, fluesnapper og stær. Fuglene vil imidlertid se at det er "åpent" ut siden av kassa når den mørke veggen tas vekk, så det kan godt hende at de reagerer med redsel og frykt. Derfor bør nok slik titting helst bare skje i korte øyeblikk (noen minutter). Dersom kassen står inntil en vegg hvor det kan være et mørkt rom inn mot pleksiglasset, kan man nok sitte og titte inn i kassa, mens fuglene venner seg til dette.
Roar Solheim (29.05.2007)
spurvunge
Jeg fant en kald, liten spurvunge i parken i morges. Det var ikke voksne fugler i nærheten. Jeg veit at den egentlig skal bli liggende, men parken er full av mennesker, hunder og katter så foreldrene ville ikke ha sjans til å mate eller beskytte den. Tok den inn, varmet den i hånden min. I en pappkassa la jeg masse underull fra bikkja mi, lagde et lite ekstra krypinn (fuglereir). Forsøkte å mate den med bitte små mark, men den tar det ikke. Når den gis vann av en liten sprøyte, drikker den. Har kokt litt havregryn i vann og fett, og spiser litt av væsken når jeg har det i sprøyta. Den virker etterhvert trygg. Hva gjør jeg videre?
U.V.A. (28.05.2007)
Svar:
Du må følge opp med mating jevnlig mesteparten av dagen i et par uker dersom fugleungen skal overleve. Det er vanskelig å vite hvilket for som er best så lenge arten ikke er fastslått, men de aller fleste småfugler forer ungene med insekter og virvelløse smådyr. Derfor må du gi fugleungen proteinrik kost dersom du skal klare å fore den opp.
Roar Solheim (28.05.2007)
REDE UNDER TREROT
Hei, vi var på tur i skogen i går, og hunden vår grov desverre opp et fuglerede UNDER et tre (grantre) like ved et vann. Redet var fullt av levende små fugler, det var triste greier. Jeg ante ikke at fugler bygde rede på slike steder. Kan du fortelle meg hvilken fugl det kan ha vært? Vi bor på Østlandet, like ved Øyeren.
M.A. (28.05.2007)
Svar:
Flere spurvefugler kan gjemme redet i hulrom nede i bakken. Kjøttmeis og rødstrupe er nok de mest sannsynlige artene. Mange andre spurvefugler bygger rede på bakken, men gjemmer det sjeldent nede i hulrom slik de to ovennevnte ofte gjør.
Roar Solheim (28.05.2007)
Hvordan tåler hakkespettens hode hakkingen?
Hei!
Jeg lurte på hvordan hakkespettens hode tåler all hakkingen? Jeg søkte på nettet og fant to ulike forklaringer. Stemmer begge?
«I ornitologi vant Philip May og Ivan Schwab for å ha funnet løsningen på «gåten» om hvorfor hakkespetten ikke får hjernerystelse av all hakkingen. Det skyldes dens tykke skalle av svampaktig bein.»
og
«Men det har seg slik at hakkespetten har en fjærordning i nakken som gjør at - nei, hjernerystelse får den ikke.»
Og jeg har hørt at noen arter hakker med en fart på 10-15 hakk i sekundet! Stemmer det?
M. (27.05.2007)
Svar:
Begge deler kan faktisk være riktige. Fuglens bygning har utviklet seg for et liv hvor hakking i tre er metoden for å finne mat. Under mathakking hakker ikke hakkespettene spesielt hurtig, men når de trommer, så kan nok de raskeste hakke opp mot 10-15 hakk i sekundet. Trommingen går ut på at hakkespetten dundrer nebbet mot treverk eller annet materiale som gir god gjenklang. Dette er spettenes måte å markere territoriet på. Men i tillegg har de også kraftige rop som høres langt.
Roar Solheim (28.05.2007)
Alder
Hvert år pleier vi å renske fuglekassa, og noen få dager senere kommer det en fugl dit. Det er en svarthvit fuglesnapper, og vi er glad for å ha den der. Etter hvert har det gått noen år, og vi er enige om at det er den samme fluesnapperen som vender tilbake hvert år. Vi vet at hannene alltid vender tibake til fuglekassa den var i året før, så vi lurte på hvor gammel en fuglesnapper kan bli. Ikke missforstå, vi elsker å ha den der, men vi bare lurte på om der ER den samme som kommer tilbake til oss hvert år,
C. (27.05.2007)
Svar:
Det er alltid hyggelig med fugler som vender tilbake, men det er nok ikke lett å si om det er det samme individet som vender tilbake. Bare ved å ringmerke fuglen kan en være helt sikker på dette. Den eldste svarthvitfluesnapperen merket i Norge, ble 8 år og 3 måneder. Dette er omtrent grensen for levealder for så små fugler. Det er også ganske imponerende, når en tenker på at fluesnapperen hvert år flyr Tur-Retur fra Tropisk Afrika og til våre breddegrader for å hekke!.
Roar Solheim (28.05.2007)
Svarthvit fluesnapper
Har et par som har rede i hagen min. Hannen har vært flink å gitt mat til hunnen, og nå har også hun kommet ut av kassen. Da begynte hannen å jage på henne. Holdt på en stund før de roet seg og begge satte seg på grenen utenfor kassen. Hvorfor gjorde han det?
A.V. (28.05.2007)
Svar:
Veldig vanskelig å vite årsaken til slik adferd. Kanskje ville han at hunnen skulle fly inn igjen i kassen og varme ungene? Kanskje trodde han at hun var parringsklar igjen og "flørtet" med henne? Hvilke mekanismer som utløser ulike adferdsmønstre er svært vanskelige å fastslå med sikkerhet, så en kommer ikke lenger enn til å gjette i dette tilfellet.
Roar Solheim (28.05.2007)