Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 33 896 til 33 945 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Fuglene er borte fra bretter?
Hei
Jeg har en foringsplass som det stort sett har vert mange fugler. Men nå de siste ukene er de borte, ikke en gugge å se. Jeg forer med solsikkefrø.
Sikkert vanskelig å finne årsak til at de er borte. Mener dere noen tips så tar jeg det imot.
Takker.
Hilsen
Torbjørn Knutsen
3830 Ulefoss i Telemark.
T.K. (26.01.2015)
Svar:
Dessverre, her har vi ikke noen patentløsninger for om du kan gjøre noe for å få fuglene tilbake. Mange har rapportert om fugler som forsvinner fra forplasser, men det er ikke mulig å finne eller forstå årsaker til dette.
Roar Solheim (26.01.2015)
Nøtteskriker
På Søndre Asmaløy kom vi over 3 nøtteskriker, satt i forskjellige trær, ikke langt fra hverandre. De skrek så forferdelig at vi trodde det var en hauk som angrep.
A.M.K. (25.01.2015)
Svar:
En slik atferd typer på at det var en rovfugl i nærheten, sannsynligvis en hønsehauk, evt. et rovdyr som for eksempel mår.
Morten Ree (25.01.2015)
kokt ris
vil fuglene ha kokt usaltet ris?
H. (25.01.2015)
Svar:
Det skal kunne gå bra, jeg vet at enkelte bruker ris som fuglefor, men det er ikke den mest utbredte og populære fuglematen.
Morten Ree (25.01.2015)
Skjære.
Allerede nå i slutten av januar har jeg sett skjæra med kvist i nebbet.La merke til det samme i fjor også. Starter de så tidlig med reirbygging eller blir skjæra påvirket av de milde vintrene som vi har?
A.N. (25.01.2015)
Svar:
Skjæreparet bruker sitt rede året rundt som det sentrale punkt i deres ofte begrensede revir. De kan bringe kvist til reiret til alle årstider, men spesielt nå på etterjulsvinteren vil denne aktiviteten øke fram mot hekkingen som som regel tar til i starten av april.
Morten Ree (25.01.2015)
Død fugl
Fann ein død grønnfink på fuglebrettet først i januar, blant solsikkefrø og villfuglfrø. Rart han skulle dø akkurat der.
I.S. (25.01.2015)
Svar:
Grønnfinken har slitt med en halsbetennelsessykdom de siste årene kalt gul knop. Dette fører til kvelning og da kan fuglene dø midt i matfatet.
Les mer om dette her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=692Morten Ree (25.01.2015)
sisik
vi har hørt at grønnfinken har problem. i år er første året vi ikke har sett en eneste grønnsissik. har den også problemer ?
mvh
per kj lade
N.N (25.01.2015)
Svar:
Fugler som dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.
Morten Ree (25.01.2015)
Svartspett på foringsplass?
Er det mulig å få en svartspett på en foringsplass i skolen? Jeg har både hørt og sett fuglen i området mange ganger.
I så fall hva skal man fore med ? Har egenproduserte meisebolle og litt nyretalg hengende ute.
H. (25.01.2015)
Svar:
Har faktisk ennå ikke hørt at noen har hatt svartspett på besøk på forplass. Flaggspett, dvergspett og gråspett er de vanligste spetteartene på forplass. Der det finnes hvitryggspett, kan denne også besøke forplass.
Roar Solheim (25.01.2015)
Er det vanlig at skjære og kråke får avkom sammen?
Jeg så en fugl som må være en blanding av skjære og kråke her på Fevik. Fuglen er nesten helt svart med noe hvitt på vingene. Den holdt seg sammen med noen skjærer. Er dette vanlig?
N.N (25.01.2015)
Svar:
Nei, kråke og skjære4 krysser seg ALDRI!!! Men det er en del kråkeunger som vokser opp med mye hvitt i vingefjærene, og disse tror mange feilaktig er krysning mellom kråke og skjære.
Roar Solheim (25.01.2015)
ringmerket død fugl funnet med nr. J7626
Min nabo har funnet en død fugl med ring med nr J7626 i et strandområde nær sjøen på Edøya i Smøla kommune. Den var på størrelse med en småmåke og hadde lyst spisst litt langt nebb, mye hvite fjær rundt halsen og mørkere på vingene og hodet lysere i buken i buken. Det satt en mindre ring på den andre foten også, men vet ikke hva som står skrevet der. Ringene sitter fast rundt bena på fuglen som ligger i stranda. Flere ørner har vært sett i området rundt. Åse Tyrhaug.
N.N (25.01.2015)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha funnet kadaveret etter en måke, med en fargering på det ene beinet med koden du oppgir, samt en metallring med en adresse og et nummer på det andre beinet. Det er fint dersom dere kan kasppe av føttene på kadaveret og ivareta begge ringer, og sende dem til Stavanger Museum, ringmerkingssentralen.
Roar Solheim (25.01.2015)
Stjertmeis
Da jeg var barn for 40 år siden hadde vi flokker av stjertmeis på fuglebrettet.Nå er det sjelden å se denne arten. For ikke å si aldri. Jeg vokste opp i Gauldalen.
N.N (25.01.2015)
Svar:
Stjertmeisa er en relativt uvanlig fugl å få besøk av ved foringsplassen. Hvis de først dukker opp så er det i familiegrupper på 5-10 stk som regel. Hvis vi ser på resultatene fra Hagefugltellingen de siste årene så er det kun ca. 1 % av foringsplassene som registrerer stjertmeis hvert år. Antallet vil variere en del ettersom vi enkelte år opplever stor innvandring østfra. Stjertmeisa klarer ikke å få av skallene på solsikkefrøene, og det må fores med brødsmuler, meiseboller, spekk o.l. Den vil også ha mye løvskog i områdene hvor den ferdes.
Morten Ree (25.01.2015)
Hvilken fugel?
Hei! Vi har en fugel jeg ikke finner ut hva er den er liten på størrelse med løvmeis, men mer brun stripete. Klar hvit ring rundt halsen og svart under nebbet. Den kommer gjerne i små flokker
L.G. (25.01.2015)
Svar:
Jeg mistenker at det kanskje kan være gråsisik du ser, selv om de vanligvis ikke har noen markant hvit ring rundt halsen.
Roar Solheim (25.01.2015)
Fuglekvitter og alarmsignaler
Jeg har mye pilfink på foringsplassen (50-60 stk), og de skvatrer i ett kjør. Men iblant blir det plutselig dørgende stille, og jeg undres litt: Har denne skvatringen noen sosial funksjon? Er det kanskje del av en slags nabokrangling om de beste plassene? Og hvordan kan det ha seg at alle plutselig holder tett, som på kommando? Har de f.eks. alarmsignaler hvis en rovfugl sees?
N.N (24.01.2015)
Svar:
Ofte er det slik at en av fuglene i flokken ser noe mistenkelig, og varsler, og da tier som regel alle fuglene stille inntil faren er over, eller de oppdager at det ikke er noe farlig i nærheten.
Roar Solheim (25.01.2015)
Tårnfalk
Her jeg bor på Tynset er det flere hekkende Tårnfalker. Har observer flere par og reirplasser over år. Men en spesialitet den bedriver er å sitte på taket etc på fuglekasser å ta fuglene som flyger ut av disse! Kan nevne at her har vi mange Spettmeiser. Og i flere år har jeg observert gulerle.
G. (25.01.2015)
Svar:
Dine observasjoner er interessante. Det er verdt å tenke på dersom en setter opp kasser til småfugler, å ikke sette opp tårnfalkkasser også i nærheten.
Roar Solheim (25.01.2015)
foring
Er det greit å bruke "Fott matfett" til å lage meiseboller av?
T.H.V. (25.01.2015)
Svar:
Ja, det går bra.
Roar Solheim (25.01.2015)
Gåsepar hekket i toppen av gammel furu
Hvor vanlig el. uvanlig er det at Grågåsa el. var det Canadagås som i våres intok et ferdig stort rede i toppen av ei furu? det ble klekket ut flere unger som deiset ned fra stor høyde. Etter noen dager på vår hagetomt i Idunsvei 2, 1412 Sofiemyr så vandret familien ned mot Kolbotnvannet. Min kone, naboer og barn fulgte og passet på trafikken den lange ferden mot vannet, ja også politiet ble tilkalt og hjalp til når siste barriere (privat hage) skulle forseres.
En riktig solskinnshistorie av mennesker og dyr som hjalp til.
T.B. (25.01.2015)
Svar:
Det ER faktisk kjent at gjess kan hekke i kvistreir i trær. I Canada har fuglefolk sluttet å lage kunstige fiskeørnreir, fordi kanadagjessene okkuperer og hekker i alle! På Svalbard hekker hvitkinngjess i bratte bergvegger for å slippe unna fjellreven.
Roar Solheim (25.01.2015)
Hvor ble det av fuglene
Hei. I to uker har forplassen min vært svært populær. Vi foret med eple meisebolle og solsikkefrø. Men så kom kattene fram og siden i går forsvant både trostene og meisene. Hvor kan dem ha blitt av? Hva kan jeg gjøre for å få dem tilbake?
M.S. (25.01.2015)
Svar:
Fuglene streifer mye omkring vinters tid, og det kan verre perioder hvor det er mye fugler og lite fugler på foringsplassen. Jevnlig besøk av katt, evt. spurvehauk, kan være en årsak til at de blir fraværende en tid, men disse farene lurer jo nærmest overalt, så fuglene vil nok dukke opp igjen om en tid.
Morten Ree (25.01.2015)
hekking i fuglekasse som henger i ei gran.. Kassen har camera.
Hengte ei kasse med camera opp i ei gran. Den har hengt der i 2 sesonger uten hekking. Men en trost hadde reir på taket til kassen i fjor. Nå har vi flyttet kassen til ei bjørk. Vi lurer på om det ble feil å ha kassen i ei gran? Liker ikke småfugler grantrær? Det må også sies at første året hadde en gråsisik reiret sitt på taket.HMMM Vi lurer på hva som er i veien med kassen med camera i. Har sett at de bruker kassen om vinteren.
K.S.J. (25.01.2015)
Svar:
Hvis kassen har normalt stort hull, ca. 32mm i diameter så skulle det gå an å få hekking, men gran/granskog er ikke noe yndet sted for meiser og fluesnapper, bortsett fra svartmeisa, som trives i slik skog. Heng kassen i et annet treslag ca. 1,5-2m over bakken, så vi jeg tro du får tilslag av kjøtt-/blåmeis eller svarthvit fluesnapper.
Morten Ree (25.01.2015)
Toppmeis
For ca 40 år siden hadde jeg mange, toppmeis, på fuglebrettet, De er helt borte. Hva kan årsaken være?
I åkeren på to steder i Holmestrand var det flere vipepar som hekket. De har antagelig ikke greid å tilpasse seg korndyrking. To par holdt ut til 2013. Har disse funnet andre steder å slå seg ned ? Eler de rett å slett utdød.
K.S. (24.01.2015)
Svar:
Bestandsmessig er toppmeisene ganske stabil. Den er svært stedbunden og avhengig av furuskog. Har det kanskje skjedd en endring i skogbildet der du bor i for av vesentlig hogst?
Vipa har hatt en meget sterk tilbakegang og den utvikling du har opplevd er dessverre i samsvar med resten av landet.Morten Ree (24.01.2015)
Alkekonge
Død fugl ,noe som registreres ? To døde alkekonger med 100 m avstand ved Nevlunghavn i vestfold
N.N (24.01.2015)
Svar:
Det registreres også døde fugler i den store fugledatabasen under www.artsobservasjoner. Jeg kan sørge for at disse to døde alkekongene blir registrert i basen.
Morten Ree (24.01.2015)
tårnugle, glente og kirkeugle (og storjo)
hei lurer på hva sansynligheten er på at disse artene kan starte å hekke i Norge?
er det eventuelt andre arter som kan etablere seg som hekke fugl i norge
P.S hvor mange hekkenede par har vi av storjo i Norge og vokser bestanden?
N.N (24.01.2015)
Svar:
Det er det ikke mulig å si noe sikkert om. Glente er nok den mest sannsynlige som kan komme til å hekke i Norge, siden denne arten er den som har størst utbredelse i Sverige nær norsk grense. Storjo hekker bl. a. på Runde, men jeg kjenner ikke bestandsanslag for hele landet.
Roar Solheim (24.01.2015)
dobbeltbekkasin
En venn av meg påstår at hun så to dobbelt-bekkasiner lette fra snøen i romjula.Jeg mener det ikke kan være riktig. Dessuten er det vanskelig å se forskjell på en enkel- og en dobbelt-bekkasin. Dette var i Oppland fylke.
G.H.M. (24.01.2015)
Svar:
Dobbeltbekkasinen trekker ut av landet i august/september og overvintrer i Afrika. Hos enkeltbekkasin kan et fåtall individer overvintre i milde vintre, men dette skjer langs kysten av Sørvestlandet. Mulig at det kunne være arten rugde som ble observert. Disse kan trekke ut av landet veldig seint, men de få som overvintrer gjør dette langs kysten i samme område som enkeltbekkasin.
Personen har nok helst sett to rugder.Morten Ree og Roar Solheim (24.01.2015)
Åte i Rogaland
Hvor i Rogaland kan man legge ut åte, og det vil være sjanse for å se noen rovfugler?
N.N (21.01.2015)
Svar:
Ved utlegging av åte så kan man få besøk av rovfugl og mye kråkefugler. Men jeg tror ikke det er lovlig å legge ut åtsel med mindre man søker og får tillatelse fra kommunen eller fylkesmannen.
Morten Ree (24.01.2015)
kongeørn.
Hei. Onsdag 21.01.15 kl.12.30 observerte jeg en kongeørn som fløy over min foringsplass på Jeløy ved Moss. Lurer på om andre har gjort lignende observasjoner i nærheten.
N.N (23.01.2015)
Svar:
Det er ikke lagt inn noen kongeørn i Moss siste 7 dager. Sannsynligvis så er det en ungfugl du har observert? La du merke til om den hadde markerte hvite felt under vingene og hvit stjert med svart bakkant?
Morten Ree (24.01.2015)
Spørsmål:
HVordan hører fisker??
Og hvordan hører slanger??
Og hører de noe
L. (23.01.2015)
Svar:
FUGLENE har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.html
FISK har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelserMorten Ree (23.01.2015)
frukt og kuldegrader
Skal frukt på fuglebrettet være tørket? Med 10 kuldegrader fryser vel frukten?
N. (23.01.2015)
Svar:
Hvis du legger ut små deler av gangen (eplebåter stukket inn på greiner), så klarer nok fuglene å hakke dette i seg før frukten fryser helt stiv.
Roar Solheim (23.01.2015)
Tyrkerdue?
Dette bildet tok en kollega, den satt på vindusviskerne i Lillomarka. Er dette en tyrkerdue?
I.K. (23.01.2015)
Svar:
Den kan ligne litt på tyrkerdue i fargene, men dette er nok en tamdue/brevdue.
Roar Solheim (23.01.2015)
Musvåk ?
Kan dette være musvåk ? Trodde ikke at de var her på denne tiden av året. Bildet er tatt 22 januar - 15. De kretset i stor høyde.
K.J. (23.01.2015)
Svar:
Nei, dette er ikke musvåk, men to voksne kongeørner.
Roar Solheim (23.01.2015)
Fasan/Åkerrikse
Flyttet in her I ASker I 1986..åkerrikse, fasan og orrfugl-leik...Nå er alt borte selv om biotopen er uendret. Samme ved hytta I N.Trøndelag, ingen orrfugl, rødstjert, men traner og kongeørn, som de siste 45 årene ikke har vært der kommer nå tilbake...
R.J. (23.01.2015)
Svar:
Fuglefaunaen er ikke statisk, men dynamisk, og fuglene flytter seg etter som de får bedre eller dårligere muligheter til å leve i et område. Noen arter går dessverre tilbake i antall, mens andre faktisk øker sin utbredelse. Noen ganger er årsakene ganske åpenbare, andre ganger er det svært vanskelig å finne hva som ligger til grunn for endringene.
Roar Solheim (23.01.2015)
Bjørkfink???
Har fått besøk av en flokk på ca 50 individer av denne fuglearten. Er det Bjørkfink???
J.H. (23.01.2015)
Svar:
Ja, dette er bjørkefink i vinterdrakt.
Roar Solheim (23.01.2015)
Fugl på fuglebrettet
Hei!
Vi har fått besøk av en fugl i hagen som jeg ikke vet hva slags er. Den er gråbrun, lysere på brystet, mens den har er rød hette på hodet. Først tenkte jeg gråsisik, men den har ingenting av sorte avtegn på seg. Fargen på ryggen og vingene er helt jevn uten andre avtegn, og det samme er brystet. På hodet er det også en jevn rød. (Rødfargen er ikke lysende sterk, jeg vil anta at dette kanskje kan være fordi det er en hunn)
Den er på størrelse med en spurv, og har likt eplene best mens den har vært her.
Takk for svar!
M. (22.01.2015)
Svar:
Mistenker at du har hatt besøk av en munk, hunn eller en ung hann. Sjekk den i fuglebok eller på nettet.
Roar Solheim (22.01.2015)
Å holde bort kråker fra fuglbrett
Hvordan kan man holde bort kråkene fra fuglbrett for å gi mer lite fugl mulighet å bli matet?
C. (22.01.2015)
Svar:
Da må du bygge et foringsbur med netting hvor bare småfuglene kan fly gjennom. Et slikt bur kan du bl. a. lage av kompostbinge-sider som en bl. a. kan få på større plantesentere.
Roar Solheim (22.01.2015)
Trane
Under en tur søndag observerte jeg to traner i flukt, de fløy stille uten de karakteristiske ropene.
Dette var på Trevatn i Søndre Land kommune.
Det er kjente hekkeplasser for traner i nærheten, men jeg trodde tranene hadde flydd sørover for lengst.
Hvor uvanlig – bemerkelsesverdig – er det å se traner her 18. januar?
Med hilsen
Steinar Martin Skjerven
S.M.S. (21.01.2015)
Svar:
Er du sikker på at det var traner og ikke to gråhegrer? Traner overvintrer svært sjeldent. En mulig forklaring kan eventuelt være den snøfattige vinteren i lavlandet i Sør-Norge hittil.
Roar Solheim (22.01.2015)
Duetrost ?
Vi har fortiden hyggelig besøk av en gråaktig ganske stor fugl som gjerne er i følge med noen svarttroster. Det nærmeste vi kan komme i fuglebøker er duetrost. Er dette sannsynlig ?
R.K. (22.01.2015)
Svar:
Det kommer nok litt an på hvor i landet du bor. Det er i første rekke kystnære strø fra Østlandet til Rogaland at arten sees vinterstid, men den er sjelden i perioden desember til februar.
Roar Solheim og Frode Falkenberg (22.01.2015)
Størrelse på innflygingshull.
HVor "kresne" er meisefugler hvis diameteren i hullet er for stort, 38 mm i stedet for 32mm (vet at de minste artene bruker 28mm)
S.M. (22.01.2015)
Svar:
Kjøttmeis og blåmeis er ikke så veldig kresne. Kjøttmeis kan til og med hekke i ande- og uglekasser med store hull. Svartmeis og løvmeis er derimot svært kresne ved at de ikke vil ha store hull eller store kasser.
Roar Solheim (22.01.2015)
Spørsmål:
Vi har mange fugler som ligner en spurv men den er gul i brystet på hodet og er tydelig spottere. Den foretrekker fuglenek fremfor nøtter og fett
N.N (22.01.2015)
Svar:
Høres ut som at du har besøk av gulspurv.
Roar Solheim (22.01.2015)
Trepiplerke?
Dette bildet ble tatt den 5.7.2013 på Uddevalla i Sverige.
K. (22.01.2015)
Svar:
Ja, den ser absolutt ut som en trepiplerke.
Roar Solheim (22.01.2015)
Gluttsnipe?
Lurer på om dette er en gluttsnipe?
K. (21.01.2015)
Svar:
Det stemmer.
Frode Falkenberg (21.01.2015)
Hvilken fugl?
Denne fuglen så vi nede ved sjøen den 14.8.2013. Hvilken fugl er dette?
K. (21.01.2015)
Svar:
Steinskvett.
Frode Falkenberg (21.01.2015)
Hvilken fugl?
Kan dette være en løvsanger? Bildet ble tatt på hytta den 11.5.2014
K. (21.01.2015)
Svar:
Dette er en gran- eller løvsanger. Skulle gjerne ha sett den rett fra siden for å være sikker.
Frode Falkenberg (21.01.2015)
Gråmåke?
Denne måken skiller seg ut fra de andre med tanke på hodefasong? Er det en gråmåke?
J.L. (21.01.2015)
Svar:
Ja, det er ei gråmåke. Hodeformen varierer mellom kjønn, der hanner er mer kantete og kraftige, mens hunnene har en mer avrundet form.
Frode Falkenberg (21.01.2015)
rødliste
hei, jeg lurer på når neste oppdaterte rødliste for fugl kommer ut, er litt bekymra skjønner du. er de n orske bestandene veldig truet? hvor lang tid tror du det tar at alle blir utryddet(av rødlisteartene)? hvordan jobber dere for å verne disse? er det noe hver enkelte kan gjøre for å forbedre det? flere spørsmål følger
M.S. (17.01.2015)
Svar:
Ta kontakt med Artsdatabanken på e-post: postmottak@artsdatabanken.no
De har ansvaret for den norske rødlista.Frode Falkenberg (21.01.2015)
Mellomskarv
Hei. Tok dette bildet i et skogsvann i nærheten av Notodden i fjor sommer. Mener dette er en mellomskarv, men andre hevder storskarv. Fint om du kunne fortelle litt om skarveutviklingen, er det slik at også storskarven er i ferd med å invadere skogsvann på Østlandet?
T.K. (20.01.2015)
Svar:
Dette ser ut til å være en mellomskarv ja. Utformingen på huden rundt nebbet, samt farge er viktige karakterer. Mellomskarven øker stadig i Norge, og det er en art som gjerne foretrekker brakk- og ferskvann - i motsetning til den nordligere storskarven.
Frode Falkenberg (21.01.2015)
Hvilken fugl
Vi så denne fuglen utenfor hytta den 18. 5. 2014 og lurer på hvilken fugl
K. (21.01.2015)
Svar:
Bildet viser en hagesanger. Merk blant annet den grå nakken mot varmere fjær rundt, samt de grå føttene.
Frode Falkenberg (21.01.2015)
Bør jeg legge ut mat til ørn?
Hei, jeg har de siste to dagene sett en ørn i luften over hytta (ved sjøen i Aust-Agder). Er det noen type mat jeg bør legge ut nå som det er snø? Og er det av interesse for noen å registrere denne observasjonen, jeg antar ørn blir særlig overvåket av ornitologer.
Jeg klarte ikke å se om det var havørn eller kongeørn.
N.N (20.01.2015)
Svar:
Ørnene klarer stort sett å finne nok mat selv, bl. a. finner de raskt kadavere etter døde dyr.
Roar Solheim (20.01.2015)
Spørsmål:
hvorfor utvikler fosteret seg inne i en slags pose fylt med vann
N.N (20.01.2015)
Svar:
Ikke et fuglespørsmål....
Roar Solheim (20.01.2015)
Hvilken fugl?
Beklager dårlig bilde! Bildet er tatt gjennom en kikkert.. Vet du hvilken fugl det kan være.
Bildet er tatt i Rogaland.
N.N (20.01.2015)
Svar:
Bildet er dessverre for dårlig til at en kan se hva dette er.
Roar Solheim (20.01.2015)
Snøugle med blå øyne
Jeg fant et bildet av snøugler. En av dem hadde blå øyne. Er dette skjelden mutasjon eller helt vanlig?
https://www.facebook.com/wild.and.wonderful/photos/pcb.315215605344769/315215295344800/?type=1
Mvh
Zeljka
N.N (20.01.2015)
Svar:
Bildet du henviser til, er en bildemanipulasjon, og ikke et reelt bilde av en snøugle!
Roar Solheim (20.01.2015)
av liker papegøen å spise
Va liker papegøen for noe å spise.
A. (19.01.2015)
Svar:
Det bør du spørre burfuglfolk om.
Roar Solheim (19.01.2015)
løvmeis, granmeis?
Løvmeis og granmeis er to "like" meiser. Hvor på fuglen er et lettest å skille disse to?
O.G. (19.01.2015)
Svar:
Farge på vingene. Mens løvmeisen er grønngrå/olivengrønn, er granmeisen blågrå på rygg og vinger, med lyse, ytre bremmer på armsvingfjærene.
Roar Solheim (19.01.2015)
Gulpebolle
Hei. Gulpebolle funnet på kysten av Sogn og Fjordane for et par dager siden. Anslått størrelse 10x3 cm . Innhold for det meste fjær, men et lårbein av fugl i nesten hele bollens lengde lå inni. Funnet i utkanten av
skogholt m buskfuru. Mistenker Hubro. Andre aktuelle fugler som bruker området er havørn og gråhegre, men innholdet tyder vel ikke på noen av disse?
Mh Anders
A.B. (19.01.2015)
Svar:
Denne ligner ikke en uglegulpebolle, som gjerne er mer sammenfiltrede, så jeg mistenker at det kan være fra en gråhegre.
Roar Solheim (19.01.2015)