Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 33 805 til 33 854 av totalt 49 936 spørsmål «forrige neste»
taksvale og låvesvale kasse
hei har en av vær til de bor i 2 etasje ca 6 meter fra bakken og opp er det fint for tak og låvesavale kasse og ha det sånd ?
A. (28.01.2015)
Svar:
Vanskelig å gi det et definitivt svar når en ikke ser hvordan det ser ut der du tenker å henge opp rugekassene.
Roar Solheim (28.01.2015)
Fasen i Norge
Ei bekjent som bur mer Drammen har fåt besøk av ein fasen på verandaen. Er den vanlig i dette distriktet?
R.M.Ø. (28.01.2015)
Svar:
Fasaner finner en oftest i kulturlandskap/åkerlandskap og i tettbygde strøk, så det er ikke noen overraskelse om enkelte blir sett i eller nær Drammen.
Roar Solheim (28.01.2015)
Svarttrost og frukt
"Mine" svarttroster vil ikke ha frukt/bær om vinteren. Her er vanligvis mellom 5 og 15 stykker rundt foringsplass. Har prøvd eple og pære. Har prøvd tyttebær, rognebær og villbringebær fra fryser. Det frister ikke, men de spiser godt av frø, meiseboller og spesielt kyllingfor. Noen god grunn?
J.S. (28.01.2015)
Svar:
Nei, dette hørtes litt uvanlig ut. Hvorfor dette skjer, er det ikke godt å finne en forklaring på, dessverre.
Roar Solheim (28.01.2015)
Skarv
En enslig skarv har slått seg ned ved Selbusjøen (ferskvann) nå i januar. Den tilbringer dagen med å sitte på sitt utvalgte nes, like ved hytta vår, og speide ned i vannet etter småfisk. Det vedlagte bildet er tatt med iPhone, og viser dessverre ikke like mange detaljer som vi kan se med det blotte øye. Lurer likevel på om det er mulig å identifisere om dette er en Storskarv, Mellomskarv, eller Nordlig storskarv?
Og hvorfor oppholder den seg alene midtvinters ved en iskald innsjø?
R. (28.01.2015)
Svar:
Skarvene oppholder seg ofte enkeltvis om vinteren. så akkurat det er ikke noe uvanlig. Og så lenge sjøen ikke fryser til, så er det heller ikke noe underlig i at skarven holder seg der. Trolig finner den nok fisk til at det er regningssvarende. Bildet er ikke av god nok kvalitet til at man kan si noe om underart av storskarv, dernest kjenner ikke jeg godt nok hvordan man skal skille dem heller.
Roar Solheim (28.01.2015)
Kråkefugl?
Observerte en våt og pjusket fugl under fuglebrettet i dag. Fløy raskt videre, så jeg fikk ikke studert den ordentlig, men har aldri sett noe lignende. Så ut som en kråkefugl, men fjærdrakten var hvit- og svartspettet. Det merkeligste var at beina var kritthvite. Hva kan dette ha vært?
I.G. (28.01.2015)
Svar:
Dessverre ikke helt lett å si uten et bilde av fuglen.
Roar Solheim (28.01.2015)
Toppmeis
Ønsker noen erfaringer eller tips til og få toppmeis til og hekke i fuglekasse?
Har hult ut noen trekubber med litt flis i bunnen og hullstørrelse ca en diameter på 3cm.
Har satt ut kassene/trekubbene i litt fuktig myrområdet med barskog rundt.
I dette området har jeg funnet toppmeis-hekking flere ganger men da i råtne gamle spesielt bjørketrær.
G. (27.01.2015)
Svar:
Toppmeisa hakker ut eget reirhull i morkne trestammer og er ikke enkel å få til å hekke i fuglekasse. Den liker helst gamle litt falleferdige fuglekasser. Så det er en ide å bruke gammel og dårlig materialer. Evt.å hule ut en råtten stubbe og bruke som kasse slik du har gjort.
Det er gjort erfaring med at toppmeisa gjerne vil ha to hull på kassen, ett på hver side. Den foretrekker også ofte å ha kassen plassert langt ned på treet. Den kan også ta i bruk kasser med hulldiameter opp til 50 mm, selv om sannsynligvis rundt 32 mm er å foretrekke. Kassen bør settes i skog der furu er det dominerende treslaget. Toppmeisa er veldig stedtro og streifer lite.Morten Ree (28.01.2015)
😄
Hei i dag kom det mange nye arter på forplassen min bla. Svarttrost munk grønnfink. Disse har jeg ALDRI sett før så gleden ble stor. Har registrert alt til hagefugltellingen. Når avslutter denne?😃😃😃😃 ps: på bildet sitter minken og spiser det som har falt ned
M.S. (27.01.2015)
Svar:
Flere og flere munk og svarttrost velger å overvintre hos oss ettersom klimaet etter hvert blir mildere. Grønnfink derimot er en forholdsvis vanlig fugl vinterstid, men har blitt færre med årene ettersom arten har vært rammet av sykdom gjennom flere år.
Morten Ree (28.01.2015)
Ukjent and
Hei. Jeg tok bilde av denne andemoren med andunger sommeren 2013, men har fortsatt ikke funnet ut hvilken art det er så trenger litt hjelp. En amerikansk fuglekikker trodde kanskje dette var en Gulkinnand hunn, men får ikke det til å stemme siden jeg bor i Eidsvoll å det er en fremmed art.
Har sett på Krikkand, amerikakrikkand og Knekkand men får ikke noe til å stemme.
Så håper på litt hjelp her.
Takk
S. (27.01.2015)
Svar:
For meg ser dette ut som en helt ordinær krikkand hunn med store unger.
Roar Solheim (28.01.2015)
EKORN !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Jeg har et spørsmål om ekorn...
Vi har en oppgave i Norsk.
Hvor mange barn kan ekornet få ?????
L. (27.01.2015)
Svar:
Tror ekorn vanligvis har kull på 3-4 unger.
Roar Solheim (27.01.2015)
Kan jeg blande inn hel havre ved foringsautomatene til småfuglene?
Har høner og i tillegg til verpefor kjøper jeg 25 kg's sekk med hel havre som de får. Har flere matstasjoner for småfuglene bestående av solsikkefrø, meiseboller og hjemmelaget mat(delfiafett, solsikkekjerner, linfrø, hakkede mandler og rosiner). Kan jeg blande inn/strø med hel havre for å "treffe" enda flere småfugler eller holder det med det jeg har nevnt?
T. (27.01.2015)
Svar:
Ja, det er ikke noe problem. Slik kost blir nok helst spist av gulspurv, kanskje også gråspurv og pilfink, fasaner der de finnes, og trolig også kråkefugler som nøtteskrike og skjære.
Roar Solheim (27.01.2015)
HJERTESLAG FEKS BLÅMEIS - SMÅFUGL
ER INTERESSERT I Å VIRE ANTALLET HERTESLAG PR MIN BLÅMEIS, FEKS. - Vil gjerne vite både hvile og arbeidspuls
G.K.M. (26.01.2015)
Svar:
Små spurvefugler har en puls på fra 400 til 800 hjerteslag i minuttet. Pulsen varierer sterkt ut fra forstyrrelser og stress, i tillegg vil den være forholdsvis høy når fuglen er i flukt.
Kolibri har en hjerterytme på ca. 1000 per minutt når den bruker vingene. Mens rypa har den evnen at når den "trykker" på grunn av at en fare nærmer seg kan den slå ned hjerterytmen til 20-30 slag per minutt, når den så blir skremt opp øker rytmen til rundt 400 slag når den flyr avgårde.Morten Ree (27.01.2015)
Spurv lager reir.
Hei. Observerte en spurv bygge reir under takpanne den 20 januar. Er dette normalt? Det var sol og pluss 7grader.
Mvh.Josteinn
J.T. (27.01.2015)
Svar:
Gråspurvene kan hekke både veldig tidlig og svært sent, så dette er nok noe som skjer, helst inne i byer. Men hovedmengden av spurvene starter nok ikke reirbygging og egglegging før i april-mai.
Roar Solheim (27.01.2015)
Hønsehauk
Har ganske mange hønsehaukreir som sjekkes hver vår.
Somregel er det 2-3 reir som ligger i omkrets 200-300 meter fra hverandre.
Alle reir (våre) ligger i furu.
Er dette treslaget mest populært til hekking?
G. (27.01.2015)
Svar:
Dette kommer nok litt an på hva slags trær som gir riktige greinfundamenter på stedet. Noen steder kan du like gjerne finne hønsehaukreir i kløftede trær av bjørk, eik eller endog osp. Men i barskog på Østlandet er det nok kanskje helst furuene som gir de fleste reirbyggemulighetene for hønsehauk og musvåk.
Roar Solheim (27.01.2015)
Låvesvale
hei tenker så mye på Låvesvala nå er full i nhue går alt bra vill de komme over Sahara?. er det sånd att de begynner og tenke på det? hvor hviler di før sahara eller middelhavet? hvor da hviler de?
A. (27.01.2015)
Svar:
Dine spørsmål er det nok dessverre ikke noen som kan gi noe gode svar på....
Roar Solheim (27.01.2015)
Økning i antall gråhegre?
Hei.
Synes jeg de siste årene her på østlandet har opplevd en økning i antall gråhegre. Vet du om det finnes forskning/telling som støtter dette? Hva kan i så fall mekanismene bak dette være? Mildere vintre etc.?
F. (26.01.2015)
Svar:
Har dessverre ikke noen bestandsoversikter som viser opp- eller nedgang. Det kan hende at det lokalt har vært en oppgang der du bor, kanskje i nærmeste hekkekoloni.
Roar Solheim (26.01.2015)
Byugle
Ved etttiden i natt fikk jeg øye på en fugl som fløy over toglinjen ved Hasle i Oslo. Den landet på en strømmast og satt en stund der. Flukten (sveving med få vingeslag) og størrelsen tilsa at det var en rovfugl og tidspunktet for observasjon må vel bety at det var en ugle. Spørsmålet er vel hva slags?
C.M. (26.01.2015)
Svar:
Det er litt vanskelig å tolke ut fra bildet sikkert hvilken art dette er. Fargene kunne nesten tyde på en jordugle, men stedet, tiden på året og døgnet tyder helst på at det er en kattugle.
Roar Solheim (26.01.2015)
Skjærer okkuperer foringsplassen
Her vi bor har skjærene formert seg kraftig de senere åra. Nå kommer det fem-seks av dem daglig på foringsplassen noe som holder småfuglene unna maten. Ser jeg dem banker jeg på vinduet men det er bare en sjelden gang. Er skjærer virkelig henvist til å spise småfuglmat? Hvordan kan jeg eventuelt hindre dem i å være der halve dagen? Bor i Østfold der det er 6-8 timers dagslys nå midt på vinteren så det blir liten tid til eting foran en lang natt.
U.K. (26.01.2015)
Svar:
Du bør bygge et skjæresikkert forbur. Se Fuglevennen høstnummeret 2007 (du finner PDF-utgaver på NOF hjemmesidene).
Roar Solheim (26.01.2015)
overvintring svarttrost
Vi har i mange år hatt en, maks to svarttroster som overvintrer. Alltid en med gult nebb og en med mørkt. I år har vi to med gult nebb og 5 med mørkt. Er det klimaendringer som gjør at flere tar sjansen på å overvintre, eller kan det også være andre forhold?
P.M. (26.01.2015)
Svar:
Dette kan være helt lokale tilfeldigheter, så en kan nok ikke trekke noen konklusjoner bare ut i fra en slik enkeltobservasjon. Hvis derimot mange svarttrostobservatører ser flere svarttrost i sine områder i vinter enn tidligere, er det trolig et tegn på at det har vært god reproduksjon i 2014.
Roar Solheim (26.01.2015)
Falk/hauk
Jeg har hatt besøk av en liten rovfugl på foringsplassen. Den hadde lyst spettete bryst og mørkere på vinger rygg. Den hadde et lysere parti på issen/bakhodet. Kan det være en spurvehauk?
I.G. (26.01.2015)
Svar:
Ja, det er nok den mest sannsynlige arten her.
Roar Solheim (26.01.2015)
Falk
Hei i dag så seg en fugl som var litt mindre en en skjære. Den hadde middels lang stjært ( men den var slank. altså stjærten var slank ) stjærten var også svart og flukten dens var litt klønete og god gli avbrutt men noen raske vingeslag ( kanskje litt lik sjæras . Jeg tror det er en tårnfak( etter stjærten og størrelsn. Er den vanlig i nord? (Bodø) er den vanlig å se om vinteren?
M. (26.01.2015)
Svar:
Dette bildet er dessverre altfor dårlig til at fuglen kan artsbestemmes, men det kan være mer sannsynlig at du har sett en spurvehauk enn en tårnfalk på denne tiden av året.
Roar Solheim (26.01.2015)
Spørsmål:
Sommeren 2014 var det mye låvesvaler på Være i sør-trøndelag.Har dem tatt seg opp?
N.N (26.01.2015)
Svar:
Det virker faktisk som at det har vært en oppgang på låvesvaler det siste året. I 2014 var det mye hekkende låvesvaler mange steder, selv om vi ikke har konkrete tall å underbygge denne oppfatningen med.
Roar Solheim (26.01.2015)
Kråke
Vi lurer på hvorfor kråkene samler seg til store flokker på høsten? Vi bor på Lørenskog, Østlandet.
N.N (26.01.2015)
Svar:
Kråkefugler samler seg om kvelden for å fly ril en felles soveplass. Sammen er de mer trygge mot hønsehauk og hubro.
Roar Solheim (26.01.2015)
Fuglene er borte fra bretter?
Hei
Jeg har en foringsplass som det stort sett har vert mange fugler. Men nå de siste ukene er de borte, ikke en gugge å se. Jeg forer med solsikkefrø.
Sikkert vanskelig å finne årsak til at de er borte. Mener dere noen tips så tar jeg det imot.
Takker.
Hilsen
Torbjørn Knutsen
3830 Ulefoss i Telemark.
T.K. (26.01.2015)
Svar:
Dessverre, her har vi ikke noen patentløsninger for om du kan gjøre noe for å få fuglene tilbake. Mange har rapportert om fugler som forsvinner fra forplasser, men det er ikke mulig å finne eller forstå årsaker til dette.
Roar Solheim (26.01.2015)
Nøtteskriker
På Søndre Asmaløy kom vi over 3 nøtteskriker, satt i forskjellige trær, ikke langt fra hverandre. De skrek så forferdelig at vi trodde det var en hauk som angrep.
A.M.K. (25.01.2015)
Svar:
En slik atferd typer på at det var en rovfugl i nærheten, sannsynligvis en hønsehauk, evt. et rovdyr som for eksempel mår.
Morten Ree (25.01.2015)
kokt ris
vil fuglene ha kokt usaltet ris?
H. (25.01.2015)
Svar:
Det skal kunne gå bra, jeg vet at enkelte bruker ris som fuglefor, men det er ikke den mest utbredte og populære fuglematen.
Morten Ree (25.01.2015)
Skjære.
Allerede nå i slutten av januar har jeg sett skjæra med kvist i nebbet.La merke til det samme i fjor også. Starter de så tidlig med reirbygging eller blir skjæra påvirket av de milde vintrene som vi har?
A.N. (25.01.2015)
Svar:
Skjæreparet bruker sitt rede året rundt som det sentrale punkt i deres ofte begrensede revir. De kan bringe kvist til reiret til alle årstider, men spesielt nå på etterjulsvinteren vil denne aktiviteten øke fram mot hekkingen som som regel tar til i starten av april.
Morten Ree (25.01.2015)
Død fugl
Fann ein død grønnfink på fuglebrettet først i januar, blant solsikkefrø og villfuglfrø. Rart han skulle dø akkurat der.
I.S. (25.01.2015)
Svar:
Grønnfinken har slitt med en halsbetennelsessykdom de siste årene kalt gul knop. Dette fører til kvelning og da kan fuglene dø midt i matfatet.
Les mer om dette her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=692Morten Ree (25.01.2015)
sisik
vi har hørt at grønnfinken har problem. i år er første året vi ikke har sett en eneste grønnsissik. har den også problemer ?
mvh
per kj lade
N.N (25.01.2015)
Svar:
Fugler som dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.
Morten Ree (25.01.2015)
Svartspett på foringsplass?
Er det mulig å få en svartspett på en foringsplass i skolen? Jeg har både hørt og sett fuglen i området mange ganger.
I så fall hva skal man fore med ? Har egenproduserte meisebolle og litt nyretalg hengende ute.
H. (25.01.2015)
Svar:
Har faktisk ennå ikke hørt at noen har hatt svartspett på besøk på forplass. Flaggspett, dvergspett og gråspett er de vanligste spetteartene på forplass. Der det finnes hvitryggspett, kan denne også besøke forplass.
Roar Solheim (25.01.2015)
Er det vanlig at skjære og kråke får avkom sammen?
Jeg så en fugl som må være en blanding av skjære og kråke her på Fevik. Fuglen er nesten helt svart med noe hvitt på vingene. Den holdt seg sammen med noen skjærer. Er dette vanlig?
N.N (25.01.2015)
Svar:
Nei, kråke og skjære4 krysser seg ALDRI!!! Men det er en del kråkeunger som vokser opp med mye hvitt i vingefjærene, og disse tror mange feilaktig er krysning mellom kråke og skjære.
Roar Solheim (25.01.2015)
ringmerket død fugl funnet med nr. J7626
Min nabo har funnet en død fugl med ring med nr J7626 i et strandområde nær sjøen på Edøya i Smøla kommune. Den var på størrelse med en småmåke og hadde lyst spisst litt langt nebb, mye hvite fjær rundt halsen og mørkere på vingene og hodet lysere i buken i buken. Det satt en mindre ring på den andre foten også, men vet ikke hva som står skrevet der. Ringene sitter fast rundt bena på fuglen som ligger i stranda. Flere ørner har vært sett i området rundt. Åse Tyrhaug.
N.N (25.01.2015)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha funnet kadaveret etter en måke, med en fargering på det ene beinet med koden du oppgir, samt en metallring med en adresse og et nummer på det andre beinet. Det er fint dersom dere kan kasppe av føttene på kadaveret og ivareta begge ringer, og sende dem til Stavanger Museum, ringmerkingssentralen.
Roar Solheim (25.01.2015)
Stjertmeis
Da jeg var barn for 40 år siden hadde vi flokker av stjertmeis på fuglebrettet.Nå er det sjelden å se denne arten. For ikke å si aldri. Jeg vokste opp i Gauldalen.
N.N (25.01.2015)
Svar:
Stjertmeisa er en relativt uvanlig fugl å få besøk av ved foringsplassen. Hvis de først dukker opp så er det i familiegrupper på 5-10 stk som regel. Hvis vi ser på resultatene fra Hagefugltellingen de siste årene så er det kun ca. 1 % av foringsplassene som registrerer stjertmeis hvert år. Antallet vil variere en del ettersom vi enkelte år opplever stor innvandring østfra. Stjertmeisa klarer ikke å få av skallene på solsikkefrøene, og det må fores med brødsmuler, meiseboller, spekk o.l. Den vil også ha mye løvskog i områdene hvor den ferdes.
Morten Ree (25.01.2015)
Hvilken fugel?
Hei! Vi har en fugel jeg ikke finner ut hva er den er liten på størrelse med løvmeis, men mer brun stripete. Klar hvit ring rundt halsen og svart under nebbet. Den kommer gjerne i små flokker
L.G. (25.01.2015)
Svar:
Jeg mistenker at det kanskje kan være gråsisik du ser, selv om de vanligvis ikke har noen markant hvit ring rundt halsen.
Roar Solheim (25.01.2015)
Fuglekvitter og alarmsignaler
Jeg har mye pilfink på foringsplassen (50-60 stk), og de skvatrer i ett kjør. Men iblant blir det plutselig dørgende stille, og jeg undres litt: Har denne skvatringen noen sosial funksjon? Er det kanskje del av en slags nabokrangling om de beste plassene? Og hvordan kan det ha seg at alle plutselig holder tett, som på kommando? Har de f.eks. alarmsignaler hvis en rovfugl sees?
N.N (24.01.2015)
Svar:
Ofte er det slik at en av fuglene i flokken ser noe mistenkelig, og varsler, og da tier som regel alle fuglene stille inntil faren er over, eller de oppdager at det ikke er noe farlig i nærheten.
Roar Solheim (25.01.2015)
Tårnfalk
Her jeg bor på Tynset er det flere hekkende Tårnfalker. Har observer flere par og reirplasser over år. Men en spesialitet den bedriver er å sitte på taket etc på fuglekasser å ta fuglene som flyger ut av disse! Kan nevne at her har vi mange Spettmeiser. Og i flere år har jeg observert gulerle.
G. (25.01.2015)
Svar:
Dine observasjoner er interessante. Det er verdt å tenke på dersom en setter opp kasser til småfugler, å ikke sette opp tårnfalkkasser også i nærheten.
Roar Solheim (25.01.2015)
foring
Er det greit å bruke "Fott matfett" til å lage meiseboller av?
T.H.V. (25.01.2015)
Svar:
Ja, det går bra.
Roar Solheim (25.01.2015)
Gåsepar hekket i toppen av gammel furu
Hvor vanlig el. uvanlig er det at Grågåsa el. var det Canadagås som i våres intok et ferdig stort rede i toppen av ei furu? det ble klekket ut flere unger som deiset ned fra stor høyde. Etter noen dager på vår hagetomt i Idunsvei 2, 1412 Sofiemyr så vandret familien ned mot Kolbotnvannet. Min kone, naboer og barn fulgte og passet på trafikken den lange ferden mot vannet, ja også politiet ble tilkalt og hjalp til når siste barriere (privat hage) skulle forseres.
En riktig solskinnshistorie av mennesker og dyr som hjalp til.
T.B. (25.01.2015)
Svar:
Det ER faktisk kjent at gjess kan hekke i kvistreir i trær. I Canada har fuglefolk sluttet å lage kunstige fiskeørnreir, fordi kanadagjessene okkuperer og hekker i alle! På Svalbard hekker hvitkinngjess i bratte bergvegger for å slippe unna fjellreven.
Roar Solheim (25.01.2015)
Hvor ble det av fuglene
Hei. I to uker har forplassen min vært svært populær. Vi foret med eple meisebolle og solsikkefrø. Men så kom kattene fram og siden i går forsvant både trostene og meisene. Hvor kan dem ha blitt av? Hva kan jeg gjøre for å få dem tilbake?
M.S. (25.01.2015)
Svar:
Fuglene streifer mye omkring vinters tid, og det kan verre perioder hvor det er mye fugler og lite fugler på foringsplassen. Jevnlig besøk av katt, evt. spurvehauk, kan være en årsak til at de blir fraværende en tid, men disse farene lurer jo nærmest overalt, så fuglene vil nok dukke opp igjen om en tid.
Morten Ree (25.01.2015)
hekking i fuglekasse som henger i ei gran.. Kassen har camera.
Hengte ei kasse med camera opp i ei gran. Den har hengt der i 2 sesonger uten hekking. Men en trost hadde reir på taket til kassen i fjor. Nå har vi flyttet kassen til ei bjørk. Vi lurer på om det ble feil å ha kassen i ei gran? Liker ikke småfugler grantrær? Det må også sies at første året hadde en gråsisik reiret sitt på taket.HMMM Vi lurer på hva som er i veien med kassen med camera i. Har sett at de bruker kassen om vinteren.
K.S.J. (25.01.2015)
Svar:
Hvis kassen har normalt stort hull, ca. 32mm i diameter så skulle det gå an å få hekking, men gran/granskog er ikke noe yndet sted for meiser og fluesnapper, bortsett fra svartmeisa, som trives i slik skog. Heng kassen i et annet treslag ca. 1,5-2m over bakken, så vi jeg tro du får tilslag av kjøtt-/blåmeis eller svarthvit fluesnapper.
Morten Ree (25.01.2015)
Toppmeis
For ca 40 år siden hadde jeg mange, toppmeis, på fuglebrettet, De er helt borte. Hva kan årsaken være?
I åkeren på to steder i Holmestrand var det flere vipepar som hekket. De har antagelig ikke greid å tilpasse seg korndyrking. To par holdt ut til 2013. Har disse funnet andre steder å slå seg ned ? Eler de rett å slett utdød.
K.S. (24.01.2015)
Svar:
Bestandsmessig er toppmeisene ganske stabil. Den er svært stedbunden og avhengig av furuskog. Har det kanskje skjedd en endring i skogbildet der du bor i for av vesentlig hogst?
Vipa har hatt en meget sterk tilbakegang og den utvikling du har opplevd er dessverre i samsvar med resten av landet.Morten Ree (24.01.2015)
Alkekonge
Død fugl ,noe som registreres ? To døde alkekonger med 100 m avstand ved Nevlunghavn i vestfold
N.N (24.01.2015)
Svar:
Det registreres også døde fugler i den store fugledatabasen under www.artsobservasjoner. Jeg kan sørge for at disse to døde alkekongene blir registrert i basen.
Morten Ree (24.01.2015)
tårnugle, glente og kirkeugle (og storjo)
hei lurer på hva sansynligheten er på at disse artene kan starte å hekke i Norge?
er det eventuelt andre arter som kan etablere seg som hekke fugl i norge
P.S hvor mange hekkenede par har vi av storjo i Norge og vokser bestanden?
N.N (24.01.2015)
Svar:
Det er det ikke mulig å si noe sikkert om. Glente er nok den mest sannsynlige som kan komme til å hekke i Norge, siden denne arten er den som har størst utbredelse i Sverige nær norsk grense. Storjo hekker bl. a. på Runde, men jeg kjenner ikke bestandsanslag for hele landet.
Roar Solheim (24.01.2015)
dobbeltbekkasin
En venn av meg påstår at hun så to dobbelt-bekkasiner lette fra snøen i romjula.Jeg mener det ikke kan være riktig. Dessuten er det vanskelig å se forskjell på en enkel- og en dobbelt-bekkasin. Dette var i Oppland fylke.
G.H.M. (24.01.2015)
Svar:
Dobbeltbekkasinen trekker ut av landet i august/september og overvintrer i Afrika. Hos enkeltbekkasin kan et fåtall individer overvintre i milde vintre, men dette skjer langs kysten av Sørvestlandet. Mulig at det kunne være arten rugde som ble observert. Disse kan trekke ut av landet veldig seint, men de få som overvintrer gjør dette langs kysten i samme område som enkeltbekkasin.
Personen har nok helst sett to rugder.Morten Ree og Roar Solheim (24.01.2015)
Åte i Rogaland
Hvor i Rogaland kan man legge ut åte, og det vil være sjanse for å se noen rovfugler?
N.N (21.01.2015)
Svar:
Ved utlegging av åte så kan man få besøk av rovfugl og mye kråkefugler. Men jeg tror ikke det er lovlig å legge ut åtsel med mindre man søker og får tillatelse fra kommunen eller fylkesmannen.
Morten Ree (24.01.2015)
kongeørn.
Hei. Onsdag 21.01.15 kl.12.30 observerte jeg en kongeørn som fløy over min foringsplass på Jeløy ved Moss. Lurer på om andre har gjort lignende observasjoner i nærheten.
N.N (23.01.2015)
Svar:
Det er ikke lagt inn noen kongeørn i Moss siste 7 dager. Sannsynligvis så er det en ungfugl du har observert? La du merke til om den hadde markerte hvite felt under vingene og hvit stjert med svart bakkant?
Morten Ree (24.01.2015)
Spørsmål:
HVordan hører fisker??
Og hvordan hører slanger??
Og hører de noe
L. (23.01.2015)
Svar:
FUGLENE har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.html
FISK har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelserMorten Ree (23.01.2015)
frukt og kuldegrader
Skal frukt på fuglebrettet være tørket? Med 10 kuldegrader fryser vel frukten?
N. (23.01.2015)
Svar:
Hvis du legger ut små deler av gangen (eplebåter stukket inn på greiner), så klarer nok fuglene å hakke dette i seg før frukten fryser helt stiv.
Roar Solheim (23.01.2015)
Tyrkerdue?
Dette bildet tok en kollega, den satt på vindusviskerne i Lillomarka. Er dette en tyrkerdue?
I.K. (23.01.2015)
Svar:
Den kan ligne litt på tyrkerdue i fargene, men dette er nok en tamdue/brevdue.
Roar Solheim (23.01.2015)
Musvåk ?
Kan dette være musvåk ? Trodde ikke at de var her på denne tiden av året. Bildet er tatt 22 januar - 15. De kretset i stor høyde.
K.J. (23.01.2015)
Svar:
Nei, dette er ikke musvåk, men to voksne kongeørner.
Roar Solheim (23.01.2015)
Fasan/Åkerrikse
Flyttet in her I ASker I 1986..åkerrikse, fasan og orrfugl-leik...Nå er alt borte selv om biotopen er uendret. Samme ved hytta I N.Trøndelag, ingen orrfugl, rødstjert, men traner og kongeørn, som de siste 45 årene ikke har vært der kommer nå tilbake...
R.J. (23.01.2015)
Svar:
Fuglefaunaen er ikke statisk, men dynamisk, og fuglene flytter seg etter som de får bedre eller dårligere muligheter til å leve i et område. Noen arter går dessverre tilbake i antall, mens andre faktisk øker sin utbredelse. Noen ganger er årsakene ganske åpenbare, andre ganger er det svært vanskelig å finne hva som ligger til grunn for endringene.
Roar Solheim (23.01.2015)