Spør en ornitolog

bilde av tassen

hvem er dette?

T.H.V. (03.02.2015)

Svar:

Dette er en trekryper.

Roar Solheim (03.02.2015)

Hvilken art er dette

denne lille tassen fløy i stueviduet i dag---hvem er det?

T.H.V. (03.02.2015)

Svar:

Her mangler bilde, og da er det ikke mulig å si stort....

Roar Solheim (03.02.2015)

Hvilken fugl er dette??

L.B. (03.02.2015)

Svar:

Dette er en gråhegre på en litt uvanlig sitteplass for denne fuglen.

Roar Solheim (03.02.2015)

Syk bjørkefink

Jeg har besøk av en syk bjørkefink på foringsplassen, og den blir åpenbart sykere for hver dag. Bør jeg fjerne denne slik at den ikke smitter de andre fuglene? Jeg har hundrevis av fugl på besøk hver dag og er redd smitte.

N.N (02.02.2015)

Svar:

Vanskelig å si. Det er jo også stor sjanse for at den kan ende som haukemat...

Roar Solheim (02.02.2015)

Spørsmål:

første gangen jeg så denne var i flukt, og jeg hadde ikke kamera, men det første som slo meg var liten ørn, da den hadde veldig firkanta vinger og ingen lyse tekninger under. den holder til på et jorde utenfor uddevalla, og er der hver gang jeg kjører forbi. 5-6 ganger over 2,5 år. får dern liksom ikke til å stemme helt med noe som helst..

A.L. (01.02.2015)

Svar:

Dette er en musvåk (ormvråk på svensk).

Roar Solheim (02.02.2015)

Perleuglekasse

Hei igjen! lurer også på om det er for sent å henge ut perleuglekasse og hva slags områder det lønner seg å henge den ut i? hvilken tresort og hvor høyt bør den henge?

N.N (01.02.2015)

Svar:

Nei, det er ikke for sent. En perleuglekasse kan henge 3-4 (5) meter ovber bakken, gjerne i kanten av en barskog, men også gjerne på et frittstående tre ute på en flate, 50-100 meter unna skogkanten. Da er ugla mer trygg mot at mår tar eggene. Tresort spiller mindre rolle, men perleugla er en typisk barskogs (granskogs-) fugl.

Roar Solheim (02.02.2015)

Hvilken fugl er dette

Har registrert en fugl jeg ikke har sett før. Spiser eple og ikke frø som meisene.Er brun på toppen av hodet(hannen litt mørkere)Er litt større enn en kjøttmeis.

P.E. (02.02.2015)

Svar:

Dette er en overvintrende munk, hunn eller en ung hann.

Roar Solheim (02.02.2015)

tyrkerduer

Jeg har fire tyrkerduer på foringsplassen. Noen ganger sitter de på terrassen. Er det ikke for kaldt for disse fuglene her nå?

I.J.W.K. (01.02.2015)

Svar:

Nei, de klarer kulda bra, så lenge de har tilgang på mat på forplasser.

Roar Solheim (02.02.2015)

Mating av småfugl på balkong.

Jeg bor i syvende etasje i blokk nær skogen, og her har jeg hengt ut eple, nøtter, meiseboller og solsikkefrø i fett. Jeg har en sjelden gang besøk av en enslig kjøttmeis som spiser nøtter, og en gang har jeg observert en hakkespett. Det er ikke tak over balkongen. kan dette være grunnen til lite besøk, eller bor jeg rett og slett for høyt?
Mvh Anne

A. (02.02.2015)

Svar:

Ja, det KAN hende at fuglene ikke føler seg trygge når de må hente maten langt unna busker og trær.

Roar Solheim (02.02.2015)

Kattuglekasse

Heisann!lurer på om det er for seint å henge ut kattuglekasse nå? hvilken tresort bør den henge i og hvor høyt over bakken bør den henge?

N.N (01.02.2015)

Svar:

Nei, kattuglene KAN ta i bruk ei kasse selv om den er hengt opp bare noen dager før, men sannsynligheten for at den blir brukt, er større om den henges opp tidlig. Heng kassa 4-5 meter over bakken, helst i nærheten av noen bartrær hvor ugla kan finne skjul mot kråkefugler. Treslag for opphenging spiller liten rolle. Husk ca 10 cm stubbeflis i bunnen av kassa.

Roar Solheim (02.02.2015)

buskskvett?

A.L. (01.02.2015)

Svar:

En buskskvett hunn.

Roar Solheim (02.02.2015)

Hva er dette 2?

Her er et bedre bilde

T.J.J. (01.02.2015)

Svar:

Bjørkefink.

Roar Solheim (02.02.2015)

Hva er dette?

Det kan likne litt på en bjørkefink, men er det det?

T.J.J. (01.02.2015)

Svar:

Ja, dette er en bjørkefink, en hunn.

Roar Solheim (02.02.2015)

Jaktfalk

Hei. Jeg har en skoleoppgave men finner ikke svaret på hvordan jaktfalken har fått sitt navn og hvorfor. Vet du det? hadde vært hyggelig på litt hjelp :)

S. (01.02.2015)

Svar:

Sannsynligvis fordi den i tidligere tider (Vikingetid og middelalder) ble brukt til falkejakt, dvs man "temmet" falkene og lot dem jakte andre fugler.

Roar Solheim (02.02.2015)

låvesvale

hva spiser lavesvalen?

L. (02.02.2015)

Svar:

Den spiser insekter som den snapper i lufta.

Roar Solheim (02.02.2015)

Røy eller Orrhøne?

Er dette ei Røy eller ei Orrhøne ?

N.N (02.02.2015)

Svar:

Dette er ei orrhøne.

Roar Solheim (02.02.2015)

polarsvømmesnipe? 2

her er den fra en annen vinkel. syntes også det grove nebbet taler for polarsvømmesnipe.?

A.L. (01.02.2015)

Svar:

Enig i det. Tror nok dette utvilsomt er en polarsvømmesnipe.

Roar Solheim (01.02.2015)

Alkekonge?

Hei.
Fant denne i fjæresteine på Huk på Bygdøy 25.01.2015. Ut i fra formen på nebbet og størrelsen lurer jeg på om det kan være en alkekonge.

E. (01.02.2015)

Svar:

Ja, dette er en død alkekonge.

Roar Solheim (01.02.2015)

polarsvømmesnipe?

fant denne karen svømmende innfor moloen 15 januar i år. vet bildet ikke er av beste kvalitet, men klarer du å se hvilke av svømmesnipene dette er? og i tilfelle hva er det som skiller seg ut?

A.L. (01.02.2015)

Svar:

Dette ser absolutt mest ut som en polarsvømmesnipe, på grunn av den store mengden hvitt på toppen av hodet. Men dette er ikke en fugl man ser så ofte, så jeg er ikke godt nok kjent med den til å kunne si dette hundre% sikkert.

Roar Solheim (01.02.2015)

dykker av noe slag?

fant denne vesle krabaten svømmende sammen med et knippe bergender oppe på fokstuemyra i sommer men kom pga restriksjonene der ikke nermere en bildet tilsier. om du trykker ctrl+ noen ganger skal du kunne komme nerme nok til å kanskje gøre en vurdering.

A.L. (01.02.2015)

Svar:

Bildet er dessverre for dårlig. Selv om det åpnes og bearbeides i fotoshop, lar det seg ikke gjøre å si sikkert hva som svømmer lengst til venstre, eller hvilken art det er som ligger i midten på bildet.

Roar Solheim (01.02.2015)

kråker, jordugle og vendehals.

heisann.. jeg har opptil mange spørsmål, men skal prøve å gjøre det så kort og enkelt som mulig..
først: i sommer da jeg kjørte over dovre (hjerkin stasjon) så jeg en ugle jeg ikke klarte å bestemme 100% da jeg kjørte bil, og den fløy, men alternativene mine er jordugle og hornugle. kan jeg utifra lokaliteten utelukke en av de?
før dette så jeg i østfold det jeg først anntok å være en av lerke/piplerkene. dette var helt til jeg oppdaget at denne hadde én mørk stripe fra bakhodet til ca midt på fuglens kropp. er det noen annen fugl enn vendehals som kan passe til denne beskrivelsen?
og til sist: her jeg bor (sørøya i vestfinnmark) har vi hatt en enorm vekst blandt kråkefugler de senere årene, og en del av oss begynner å bli bekymret med tanke på både rype og småfuglbestanden. skjønner dette blir vanskelig å svare på, men hvor mye er for mye kråker i en såpass sårbar natur som det er her oppe? det er fint lite vegetasjon her, så om våre n er marka her reine koltbordet for reirplyndrere. burde vi starte en uttynning, hvor mye bør vi i så tilfelle ta ut osv.
på forhånd takk for hjelp..

A.L. (31.01.2015)

Svar:

Ugla var mest sannsynlig en jordugle, både på grunn av stedet, og fordi mange jordugler har hekket i fjelltrakter i Sør-Norge i 2014. Hvis du er bekymret for rypene, så er trolig en stopp i rypejakt et langt bedre tiltak enn å utrydde kråker! Revejakt kan også ha en innvirkning, siden dette også drives i et stort omfang flere steder i Finnmark av hensyn til fjellrev og dverggås.
Ditt siste spørsmål er mer vanskelig å si noe sikkert om, dessverre, uten et bilde av fuglen.

Roar Solheim (31.01.2015)

kråker, jordugle og vendehals.

A.L. (31.01.2015)

Svar:

Hva er spørsmålet ???

Roar Solheim (31.01.2015)

Grønn/Gråspett?

Har hatt både Grønnspett og Gråspett her, men ikke sett hunn, og da blir det vanskelig og se hva det er.

K.M.E. (31.01.2015)

Svar:

Dette er en gråspett hunn. Grønnspett kommer ikke på forplassene!

Roar Solheim (31.01.2015)

Tårnfalk? Vandrefalk?

På Mulodden, høyt opp på en berghylle, ved Holmestrand, Vestfold holder et falkepar til. De hekker der hver sommer. De har et hest skrik. Jeg har sett den mest i skumringen. Kan det være tårnfalk eller vandrefalk?

B.S. (30.01.2015)

Svar:

Begge deler er mulig, så her trengs kanskje et bilde.

Roar Solheim (30.01.2015)

Må tårnseilerkasser renses?

Jeg har nettopp tettet luftespaltene på loftet der flere tårnseilere holdt til. Jeg lurer på å sette opp kolonikasser til de under taket, 3 etg fra bakken. Det er ikke realistisk at jeg går opp dit og renser det årlig. Bør jeg da droppe å sette opp kassen? Mvh Kristin holseth

N.N (30.01.2015)

Svar:

Det er vanligvis bra å rense fuglekasser om høsten, ikke bare for å kaste ut gamle reirmaterialer, men også for å fjerne eventuelle døde unger. Men tårnseileren er kanskje en av de artene som drar minst materiale inn i kassene, slik at det nok ikke er så kritisk om slike kasser blir hengende usjekket i noen år mellom hver rensking. Litt sand/flis-blanding og noen tørre gresstrå er fint å legge inn som underlag for eggene.

Roar Solheim (30.01.2015)

Er dette en musvåk?

Er dette en musvåk, og hvis ikke: Hva slags fugl er det?

H. (30.01.2015)

Svar:

Nei. Dette er en ung hønsehauk.

Roar Solheim (30.01.2015)

Kjøttmeis

Er det virkelig riktig at kjøttdeig ikke lagrer mat fra fuglebrettet om vinteren? Det ble hevdet i et radioprogram. Min erfaring er at kjøttmeisen er like aktiv til-fra fuglebrettet som f. Eks blåmeisene.

S.A.P. (30.01.2015)

Svar:

Verken blåmeis eller kjøttmeis lagrer mat. At de flyr mye til og fra, kommer av at de gjerne tar med seg frø eller små matbiter ut i tettere vegetasjon hvor de sitter og spiser dette, før de flyr tilbake til forplassen igjen.

Roar Solheim (30.01.2015)

Varsler

Kan varsleren få frem to kull hvis alt ligger tilrette?
Er varsleren stedtro på samme hekkeplass år etter år?

G. (28.01.2015)

Svar:

Dine spørsmål kan nok ikke besvares, fordi det er gjort lite ringmerkingsarbeid på hekkende varslere i både Norge og Sverige. Teoretisk kan nok varslere få fram to kull (rugetid + ungetid ca 6 uker, hekkestart i begynnelsen av mai i Sør-Norge), men det er ikke omtalt to kull per år i litteraturen. Trolig kommer nok voksne varslere tilbake til det hekkeområdet hvor de en gang har hekket, spesielt dersom hekkingen forløper vellykket.

Roar Solheim (29.01.2015)

Skogsfugl

Hei! Jeg og fuglehunden min var på tur i en skog i nabolaget på Gausel/Forus i Stavanger, da det letta en fugl fra inni et kratt/busk. Den bråkte og basket veldig i lettinga. Var brun, men mer fikk jeg ikke sett i sidesynet i farten. Ikke spesielt diger. Hunden reagerte voldsomt. Skogen har både nåletrær, løvtrær og busker. Er kuppert, noen små områder med lysning. Myrete noen steder. Det er en liten skog, kanskje 700*700 meter, mange andre småskoger i nærheten. Ligger på 50-75 meter. Har du noen tanker om hvaslags fugl det kan være? Tenker det må være en form for skogsfugl pga reaksjonen til hunden.

M. (29.01.2015)

Svar:

Ikke lett å si hvilken art du har sett ut i fra dette, men både orrhøne, røy og rugde kan være aktuelle. Hunden ville nok også reagere like mye på en rugde som på en skogshønsefugl.

Roar Solheim (29.01.2015)

Farge på fuglekasser

Hei.
I valgfaget natur, miljø og friluftsliv ved Kråkerøy ungdomsskole snekrer vi fuglekasser. Vi lurer på om kassene kan beises/males i alle slags farger? Eller er det slik at noen farger vil skremme bort fuglene?

B.L. (29.01.2015)

Svar:

Vi anbefales helst naturfarger (brun, grå - grågrønn), men fuglene hekker også i kasser som er hvite, røde eller gule. Det sies at blå fuglekasser ikke er spesielt bra, men vi har ikke noen tester som dokumenterer at de blir unngått.

Roar Solheim (29.01.2015)

Hønas organer

Hei, jeg lurte på om du kunne svare meg på hva funksjonene til de forskjellige organene til høna har:
Blindtarm?
Lever?
Milten?

Er det stor forskjell fra oss mennesker?

N.N (28.01.2015)

Svar:

Beklager, dette er en type utrednings-spørsmål som 1: krever for lange svar til at vi kan begi oss inn på det, og 2: dessverre lukter av skole-leksearbeid, og da er det ikke vi som skal utføre arbeidet med å søke svaret på nettet.

Roar Solheim (28.01.2015)

Låvesvale

hei tenker så mye på Låvesvala er det sånd att de begynner og tenke på det?

hvor hviler di før sahara eller middelhavet? hvor da hviler de?


si det dere kan om de da?

åsen er ungfuglen nå?
hvem kommer først til norge av voksen ungene?

flyr de helst natt eller dag?

hva gjør de der nede nå?
e di som de er att de blir urulige når de skal trekke hjem?

S. (28.01.2015)

Svar:

Du har dessverre altfor mange spørsmål som nok ingen vet svar på, så disse blir nok mest undring som en ikke kan finne ut av. Slik er det dessverre med mye av det vi observerer eller registrerer i naturen.

Roar Solheim (28.01.2015)

taksvale og låvesvale kasse

hei har en av vær til de bor i 2 etasje ca 6 meter fra bakken og opp er det fint for tak og låvesavale kasse og ha det sånd ?

A. (28.01.2015)

Svar:

Vanskelig å gi det et definitivt svar når en ikke ser hvordan det ser ut der du tenker å henge opp rugekassene.

Roar Solheim (28.01.2015)

Fasen i Norge

Ei bekjent som bur mer Drammen har fåt besøk av ein fasen på verandaen. Er den vanlig i dette distriktet?

R.M.Ø. (28.01.2015)

Svar:

Fasaner finner en oftest i kulturlandskap/åkerlandskap og i tettbygde strøk, så det er ikke noen overraskelse om enkelte blir sett i eller nær Drammen.

Roar Solheim (28.01.2015)

Svarttrost og frukt

"Mine" svarttroster vil ikke ha frukt/bær om vinteren. Her er vanligvis mellom 5 og 15 stykker rundt foringsplass. Har prøvd eple og pære. Har prøvd tyttebær, rognebær og villbringebær fra fryser. Det frister ikke, men de spiser godt av frø, meiseboller og spesielt kyllingfor. Noen god grunn?

J.S. (28.01.2015)

Svar:

Nei, dette hørtes litt uvanlig ut. Hvorfor dette skjer, er det ikke godt å finne en forklaring på, dessverre.

Roar Solheim (28.01.2015)

Skarv

En enslig skarv har slått seg ned ved Selbusjøen (ferskvann) nå i januar. Den tilbringer dagen med å sitte på sitt utvalgte nes, like ved hytta vår, og speide ned i vannet etter småfisk. Det vedlagte bildet er tatt med iPhone, og viser dessverre ikke like mange detaljer som vi kan se med det blotte øye. Lurer likevel på om det er mulig å identifisere om dette er en Storskarv, Mellomskarv, eller Nordlig storskarv?
Og hvorfor oppholder den seg alene midtvinters ved en iskald innsjø?

R. (28.01.2015)

Svar:

Skarvene oppholder seg ofte enkeltvis om vinteren. så akkurat det er ikke noe uvanlig. Og så lenge sjøen ikke fryser til, så er det heller ikke noe underlig i at skarven holder seg der. Trolig finner den nok fisk til at det er regningssvarende. Bildet er ikke av god nok kvalitet til at man kan si noe om underart av storskarv, dernest kjenner ikke jeg godt nok hvordan man skal skille dem heller.

Roar Solheim (28.01.2015)

Kråkefugl?

Observerte en våt og pjusket fugl under fuglebrettet i dag. Fløy raskt videre, så jeg fikk ikke studert den ordentlig, men har aldri sett noe lignende. Så ut som en kråkefugl, men fjærdrakten var hvit- og svartspettet. Det merkeligste var at beina var kritthvite. Hva kan dette ha vært?

I.G. (28.01.2015)

Svar:

Dessverre ikke helt lett å si uten et bilde av fuglen.

Roar Solheim (28.01.2015)

Toppmeis

Ønsker noen erfaringer eller tips til og få toppmeis til og hekke i fuglekasse?
Har hult ut noen trekubber med litt flis i bunnen og hullstørrelse ca en diameter på 3cm.
Har satt ut kassene/trekubbene i litt fuktig myrområdet med barskog rundt.
I dette området har jeg funnet toppmeis-hekking flere ganger men da i råtne gamle spesielt bjørketrær.

G. (27.01.2015)

Svar:

Toppmeisa hakker ut eget reirhull i morkne trestammer og er ikke enkel å få til å hekke i fuglekasse. Den liker helst gamle litt falleferdige fuglekasser. Så det er en ide å bruke gammel og dårlig materialer. Evt.å hule ut en råtten stubbe og bruke som kasse slik du har gjort.
Det er gjort erfaring med at toppmeisa gjerne vil ha to hull på kassen, ett på hver side. Den foretrekker også ofte å ha kassen plassert langt ned på treet. Den kan også ta i bruk kasser med hulldiameter opp til 50 mm, selv om sannsynligvis rundt 32 mm er å foretrekke. Kassen bør settes i skog der furu er det dominerende treslaget. Toppmeisa er veldig stedtro og streifer lite.

Morten Ree (28.01.2015)

😄

Hei i dag kom det mange nye arter på forplassen min bla. Svarttrost munk grønnfink. Disse har jeg ALDRI sett før så gleden ble stor. Har registrert alt til hagefugltellingen. Når avslutter denne?😃😃😃😃 ps: på bildet sitter minken og spiser det som har falt ned

M.S. (27.01.2015)

Svar:

Flere og flere munk og svarttrost velger å overvintre hos oss ettersom klimaet etter hvert blir mildere. Grønnfink derimot er en forholdsvis vanlig fugl vinterstid, men har blitt færre med årene ettersom arten har vært rammet av sykdom gjennom flere år.

Morten Ree (28.01.2015)

Ukjent and

Hei. Jeg tok bilde av denne andemoren med andunger sommeren 2013, men har fortsatt ikke funnet ut hvilken art det er så trenger litt hjelp. En amerikansk fuglekikker trodde kanskje dette var en Gulkinnand hunn, men får ikke det til å stemme siden jeg bor i Eidsvoll å det er en fremmed art.

Har sett på Krikkand, amerikakrikkand og Knekkand men får ikke noe til å stemme.
Så håper på litt hjelp her.

Takk

S. (27.01.2015)

Svar:

For meg ser dette ut som en helt ordinær krikkand hunn med store unger.

Roar Solheim (28.01.2015)

EKORN !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg har et spørsmål om ekorn...
Vi har en oppgave i Norsk.
Hvor mange barn kan ekornet få ?????

L. (27.01.2015)

Svar:

Tror ekorn vanligvis har kull på 3-4 unger.

Roar Solheim (27.01.2015)

Kan jeg blande inn hel havre ved foringsautomatene til småfuglene?

Har høner og i tillegg til verpefor kjøper jeg 25 kg's sekk med hel havre som de får. Har flere matstasjoner for småfuglene bestående av solsikkefrø, meiseboller og hjemmelaget mat(delfiafett, solsikkekjerner, linfrø, hakkede mandler og rosiner). Kan jeg blande inn/strø med hel havre for å "treffe" enda flere småfugler eller holder det med det jeg har nevnt?

T. (27.01.2015)

Svar:

Ja, det er ikke noe problem. Slik kost blir nok helst spist av gulspurv, kanskje også gråspurv og pilfink, fasaner der de finnes, og trolig også kråkefugler som nøtteskrike og skjære.

Roar Solheim (27.01.2015)

HJERTESLAG FEKS BLÅMEIS - SMÅFUGL

ER INTERESSERT I Å VIRE ANTALLET HERTESLAG PR MIN BLÅMEIS, FEKS. - Vil gjerne vite både hvile og arbeidspuls

G.K.M. (26.01.2015)

Svar:

Små spurvefugler har en puls på fra 400 til 800 hjerteslag i minuttet. Pulsen varierer sterkt ut fra forstyrrelser og stress, i tillegg vil den være forholdsvis høy når fuglen er i flukt.
Kolibri har en hjerterytme på ca. 1000 per minutt når den bruker vingene. Mens rypa har den evnen at når den "trykker" på grunn av at en fare nærmer seg kan den slå ned hjerterytmen til 20-30 slag per minutt, når den så blir skremt opp øker rytmen til rundt 400 slag når den flyr avgårde.

Morten Ree (27.01.2015)

Spurv lager reir.

Hei. Observerte en spurv bygge reir under takpanne den 20 januar. Er dette normalt? Det var sol og pluss 7grader.
Mvh.Josteinn

J.T. (27.01.2015)

Svar:

Gråspurvene kan hekke både veldig tidlig og svært sent, så dette er nok noe som skjer, helst inne i byer. Men hovedmengden av spurvene starter nok ikke reirbygging og egglegging før i april-mai.

Roar Solheim (27.01.2015)

Hønsehauk

Har ganske mange hønsehaukreir som sjekkes hver vår.
Somregel er det 2-3 reir som ligger i omkrets 200-300 meter fra hverandre.
Alle reir (våre) ligger i furu.
Er dette treslaget mest populært til hekking?

G. (27.01.2015)

Svar:

Dette kommer nok litt an på hva slags trær som gir riktige greinfundamenter på stedet. Noen steder kan du like gjerne finne hønsehaukreir i kløftede trær av bjørk, eik eller endog osp. Men i barskog på Østlandet er det nok kanskje helst furuene som gir de fleste reirbyggemulighetene for hønsehauk og musvåk.

Roar Solheim (27.01.2015)

Låvesvale

hei tenker så mye på Låvesvala nå er full i nhue går alt bra vill de komme over Sahara?. er det sånd att de begynner og tenke på det? hvor hviler di før sahara eller middelhavet? hvor da hviler de?

A. (27.01.2015)

Svar:

Dine spørsmål er det nok dessverre ikke noen som kan gi noe gode svar på....

Roar Solheim (27.01.2015)

Økning i antall gråhegre?

Hei.
Synes jeg de siste årene her på østlandet har opplevd en økning i antall gråhegre. Vet du om det finnes forskning/telling som støtter dette? Hva kan i så fall mekanismene bak dette være? Mildere vintre etc.?

F. (26.01.2015)

Svar:

Har dessverre ikke noen bestandsoversikter som viser opp- eller nedgang. Det kan hende at det lokalt har vært en oppgang der du bor, kanskje i nærmeste hekkekoloni.

Roar Solheim (26.01.2015)

Byugle

Ved etttiden i natt fikk jeg øye på en fugl som fløy over toglinjen ved Hasle i Oslo. Den landet på en strømmast og satt en stund der. Flukten (sveving med få vingeslag) og størrelsen tilsa at det var en rovfugl og tidspunktet for observasjon må vel bety at det var en ugle. Spørsmålet er vel hva slags?

C.M. (26.01.2015)

Svar:

Det er litt vanskelig å tolke ut fra bildet sikkert hvilken art dette er. Fargene kunne nesten tyde på en jordugle, men stedet, tiden på året og døgnet tyder helst på at det er en kattugle.

Roar Solheim (26.01.2015)

Skjærer okkuperer foringsplassen

Her vi bor har skjærene formert seg kraftig de senere åra. Nå kommer det fem-seks av dem daglig på foringsplassen noe som holder småfuglene unna maten. Ser jeg dem banker jeg på vinduet men det er bare en sjelden gang. Er skjærer virkelig henvist til å spise småfuglmat? Hvordan kan jeg eventuelt hindre dem i å være der halve dagen? Bor i Østfold der det er 6-8 timers dagslys nå midt på vinteren så det blir liten tid til eting foran en lang natt.

U.K. (26.01.2015)

Svar:

Du bør bygge et skjæresikkert forbur. Se Fuglevennen høstnummeret 2007 (du finner PDF-utgaver på NOF hjemmesidene).

Roar Solheim (26.01.2015)

overvintring svarttrost

Vi har i mange år hatt en, maks to svarttroster som overvintrer. Alltid en med gult nebb og en med mørkt. I år har vi to med gult nebb og 5 med mørkt. Er det klimaendringer som gjør at flere tar sjansen på å overvintre, eller kan det også være andre forhold?

P.M. (26.01.2015)

Svar:

Dette kan være helt lokale tilfeldigheter, så en kan nok ikke trekke noen konklusjoner bare ut i fra en slik enkeltobservasjon. Hvis derimot mange svarttrostobservatører ser flere svarttrost i sine områder i vinter enn tidligere, er det trolig et tegn på at det har vært god reproduksjon i 2014.

Roar Solheim (26.01.2015)