Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 33 736 til 33 785 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Gråspurv uten halefjær.
Hei, jeg har hatt besøk av en gråspurv uten halefjær i ca. 14 dager og mitt spørsmål er; vil disse fjærene kunne vokse ut igjen? Om de ikke vokser ut er vel ikke fuglens overlevelsesevne stor.
N.N (13.02.2015)
Svar:
Fugler klarer seg faktisk bra uten stjert, så om de mister alle stjertfjærene, vil de klare seg inntil de nye vokser ut igjen. Spurvefugler skifter alle vinge- og stjertfjær en gang i året!
Roar Solheim (13.02.2015)
Fugler i Alta - Sidensvans
Det er vel ingen tvil om hva dette er? Det er små og store flokker som har vært her hele vinteren. Vanskelig å telle, men de største flokkene har nok over 100. Hvor kommer de egentlig fra? De er jo knapt å se om sommeren.
E.K. (13.02.2015)
Svar:
Sidensvansene stammer i all hovedsak fra de gedigne taigaområdene øst for Norge. Se forøvrig: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8832
Frode Falkenberg (13.02.2015)
Fugl i Frognerparken
Hei
I går observerte jeg en stor fugl i Frognerparken. Den satt på et stort tre ved vannet. Langt tynt nebb og grå/svarte/hvite tegninger. Størsteparten av kroppen er grå. Lignet litt på Hegre. I dag satt den der igjen og i tillegg satt det en til litt bortenfor. Hvordan type fugl kan dette dreie seg om ? De virket fredelige der de satt og ikke som at de mange i flokk som typ endene.
e av de i flokk som typ alle endene som svømmer nedenfor. I dag satt den der igjen og i tillegg satt det en til litt bortenfor. Hvordan type fugl kan dette dreie seg om ?
N.N (13.02.2015)
Svar:
Beskrivelsen passer til hegre, og jeg har ingen andre forslag heller. Tror forøvrig at hegrer stikker innom Frognerparken med jevne mellomrom.
Frode Falkenberg (13.02.2015)
Gråspett
hei fikk denne idag som gjest, er Gråspetten vanlig her nord nå? Kjøpsvik, Tysfjord-Nordland
J.G. (13.02.2015)
Svar:
Gråspetten er ikke noen vanlig art så langt nord. Ser vi på materialet fra Hagefugltellingen 2015 så strekker vinterutbredelsen seg omtrent til Tysfjord: http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?periode=hagefugl/2015&side=kart&or_id=536 Forøvrig var det et flott bilde av en hann.
Frode Falkenberg (13.02.2015)
Fugler i Alta -1
Det er for tiden utrolig mye småfugler i Alta. Små- og store flokker med forskjellige arter. Her er noen av dem. Art? Kjønn? Grønne og brune fugler av forskjellige størrelser.
E.K. (12.02.2015)
Svar:
Gulspurv foran, pilfink bak.
Frode Falkenberg (12.02.2015)
Fugler i Alta - 2
E.K. (12.02.2015)
Svar:
Her ser jeg tre gulspurver i tillegg til pilfink og gråspurv.
Frode Falkenberg (12.02.2015)
Fugler i Alta - 3
E.K. (12.02.2015)
Svar:
Bildet viser en gulspurv. En sjelden art i Finnmark. Når og hvor ble den sett?
Frode Falkenberg (12.02.2015)
Spørsmål:
Bor nær et skogholt . Har ofte fasan i hagen,den er ofte i skogholtet.Er det mulig å lage reirkasser til dem og plassere ut i skogkanten?
N.N (11.02.2015)
Svar:
Nei. Fasaner legger reiret sitt på bakken, og vil helst ligge skjult i vegetasjonen. Kasser vil heller frastøte enn tiltrekke dem.
Roar Solheim (11.02.2015)
Fjerning av rede
Hei,
jeg hadde ifjor sommer spurve rede i hvert hjørne i huset. I dag tenkte jeg å fjerne de da jeg kan hvertfall dra litt av gresset de har samlet der oppe ut.
Det som var litt sjokkerende var at når jeg begynte å dra litt forsiktig av det som var der så hoppet en spruv ut og snisset hode mitt.
Det er vel bare å tette igjen med noe netting, eller er det fare for at spurven kan bli redd å gjemme seg der oppe. Vil ikke akkurat stenge noen igjen der.
F.N. (10.02.2015)
Svar:
Det er dessverre en mulighet for at gråspurvene allerede kan ha startet hekking! De kan hekke nesten hele året, så du bør nok forsøke å finne ut om det lar seg gjøre å kikke inn for å se at det er tomt i eventuelle reder. DA er det i alle fall trygt å ta ut gammelt reirmateriale og å tette med metallnetting.
Roar Solheim (10.02.2015)
Ukjent fugl
Jeg finner ikke ut av denne fuglen i Norske fuglebøker. Hva kan dette være?
Observert i løvskogen like ved hotellet på Haugastøl på Hardangervidda. Bildet ble tatt 7. juli 2014 kl. 10:13.
A.M. (10.02.2015)
Svar:
Dette er en gulerle hann.
Roar Solheim (10.02.2015)
kråker, jordugle osv.
pokker, jeg trodde ikke det ble sent, så du får visst spørsmålene mine en gang til (førstegangsbruker), så beklager det..
takk for svar forresten.
jeg jakter ikke selv, så er ikke rypa isolert sett jeg er bekymra for. jeg er for mangfoldet, og ønsker ikke på noen måte å utrydde hverke den ene eller andre, men det begynner å bli så mye av de etterhvert, at de må jo nødvendigvis gjøre et visst innhogg i rype/småfuglbestanden.
vi har prøvd jaktstopp også, men finmarkseiendommen er ikke helt som andre naturforvaltere, så det kom vi ingen vei med. vi fikk de til å komme med utsendinger for å foreta en telling før jakta startet, og sel deres egne representanter sa at det var så lite rype at jakta burde stoppes.. de som bestemmer i FEFO overkjorte dette i frykt for å tape penger(antar jeg) og jorde ikke annet en å redusere kvotene noe..
vet du om noen man kan kontakte for å "legge press" på FEFO for å få en annen jaktpolitikk en den som fåregår i dag?
A.L. (31.01.2015)
Svar:
Dine kommentarer demonstrerer dessverre altfor godt det vi ofte opplever med hensyn til forvaltning av naturen - MAKTA og pengene rår, dessverre, og faglige råd er det lett å overse...
Roar Solheim (10.02.2015)
kråker, jordugle og vendehals. 2
her kommer spørsmålene også;)
hei, kunne trenge litt bistand.. hasr ikke bilder av de to kommende, men skal prøve å gjøre det enkelt for dere..
første var i sommer på kjøring gjennom østfold, da jeg stoppet ved et vann for å se om det var noe spennende der.. jeg fikk så i kikkerten det jeg anntok var en lerke/piplerke utifra størrelse, tegninger etc. så så jeg at denne hadde en meget tydelig mørk stripe som gikk fra bakhodet og utover kroppen. er det flere enn vendehalsen som har denne stripa, eller kan jeg trygt krysse av for denne i boka?
hvis jeg har sett ugle på dovre, nærmere bestemt hjerkin stasjon; og alternativene da er jordugle og hornugle, er det da trygt å anta at dette var en jordugle? Går hornugla så høyt i terrenget?
til slutt: jeg bor på sørøya i vestfinnmark, og her opplever vi en urovekkende vekst blant kråkefugler. litt usikke på hvordan jeg skal formulere spørsmålet, men de er i hvertfall mange, og overalt. og jeg inbiller meg at dette ikke er serlig heldig for de øvrige artene. det er meget begrenset tilgang på vegetasjon og sånsett god skjulesteder her, så om vår/sommeren er bakken her renee koltbordet for reirplyndrere. bør vi gjøre noe (og i tilfelle hva?) jeg for min del liker alle kråkefuglene, så ønsker ikke utryddning, men noe burde vel gjøres?
A.L. (31.01.2015)
Svar:
Vanskelig å gi noe definitive svar på de to artene du spør om. Selv om jordugle er den vanligste arten på Dovre, så kan en nok ikke utelukke at også hornugle kan opptre så høyt til fjells. Med hensyn til at fuglearter varierer i antall, så er det nok ikke noe vi kan eller bør foreta oss noe med - dette er naturlige svigninger i en dynamisk fauna.
Roar Solheim (10.02.2015)
Skjærereir
Hvordan ser egentlig skjærereir ut? Har hørt at det er to innganger fra siden og et tak over reirskåla. Har også hørt at det ikke er noe tak og at det er et helt flatt reir. Hva er det som er riktig? Er det også slik at skjærene bygger mere og mere på reiret hvert år og at det går fra generasjon til generasjon? Har sett enorme skjærereir Prøv å beskriv hvordan skjærereir ser ut.
K. (08.02.2015)
Svar:
Skjærene bygger alltid et kvistreir med tak over, slik at skjærene må komme inn gjennom en åpning. Men jeg har aldri selv lett oppe i skjærereir, så jeg vet ikke om det er vanlig med mer enn en inngang. "Taket" er nok mest for å beskytte eggene mot andre eggspisere som f. eks. kråker.
Roar Solheim (10.02.2015)
Hvor er det blitt av spurvene?
Jeg har foret små fugler i mange år, og har i de siste år registrert færre og færre spurver. I år kan jeg nesten ikke huske at jeg har sett noen i det hele tatt. Kan dette være tilfeldig eller er noe skjedd med arten? Jeg bor sentralt på østlandet.
I.L.O. (01.02.2015)
Svar:
Gråspurven er på tilbakegang mange steder i landet. Der gråspurven forsvinner, ser det ut til at pilfinken tar over. Men vi vet ikke om pilfinken overtar fordi gråspurven har forsvunnet, eller om pilfinken fortrenger gråspurven.
Roar Solheim (10.02.2015)
Krykkje eller fiskemåke?
Hvordan kan man se forskjell på en krykkje og en fiskemåke?
J. (10.02.2015)
Svar:
Krykkjene har sort vingespiss uten hvite flekker, og sorte bein, mens fiskemåka har grønngule føtter. Ungfuglene er også forskjellige (slå opp på nettsider eller fuglebøker).
Roar Solheim (10.02.2015)
Linerle variant
Har dere observert noen gang linerle som var bare svartgrå uten noe hvitt? Det så vi for 10-15 år siden i Andebu sentrum.
O.H.K. (25.01.2015)
Svar:
Det høres ut som om du har møtt svartryggerla. Det er den vestlige underarten av vår egen linerle.
Frode Falkenberg (10.02.2015)
Måkeart
Hei, var i Akershus og så på en Kaspimåke, og da jeg gikk igjenom mine bilder en uke senere, så jeg denne måken. Jeg lurer på om dette er en Fiskemåke (2K) eller en Mulig ringnebb? Tusen takk
N.P. (02.02.2015)
Svar:
Skulle gjerne sett fuglen i profil, men jeg synes det ligner mest på en mer eller mindre ordinær halvvoksen gråmåke.
Frode Falkenberg (10.02.2015)
Kråkebråk
Jeg går gjennom parken tidlig om morgenen nå om vinteren ( ved 7- tiden) og da sitter kråkene i store flokker i trærne og skriker voldsomt. Hører dem aldri ellers på døgnet. Hva skyldes denne skrikingen?
L. (10.02.2015)
Svar:
Dette er lyder forbundet med at de samler seg i flokk før og under overnattingen - da sitter kråkefuglene gjerne samlet i en tregruppe/et skogholt. Hvis de skriker ekstra kraftig, kan det være fordi de har oppdaget et rovdyr (katt, rødrev, hønsehauk mm), som de varsler mot.
Roar Solheim (10.02.2015)
Ringduer
Vi har loggført ankomst av et rinduepar i flere tiår. Inntil i fjor har de alltid kommet mellom 19. og 23. mars. I fjor kom de 14 mars. I år kom de igår 8. februar! Er de helt på villspor eller betyr det at vinteren er over? De vet hvor vi forer og lander alltid der. Kan de fryse ihjel?
G.H. (09.02.2015)
Svar:
Ringduer overvintrer mange steder i byer og tettsteder nær kysten av Sør-Norge, så disse fuglene er ikke nødvendigvis trekkere fra mellom-Europa. Vanligvis fryser ikke fugler ihjel hvis de finner nok mat.
Roar Solheim (10.02.2015)
Stærtrekket igang?
7. februar så jeg ca 50 individer stor stær flokk. Den oppførte seg slik de gjør i trekket. Leste at noen få stær overvintrer på Jæren om vinteren. Her så jeg en i fjord vinter, men den var i så dårlig forfatning at den neppe overlevde. Disse fuglene, derimot, så friske ut og kunne beite på bar, men frosset mark. Ville dette være det første trekket eller er det oppførselen til stær som overvintrer her? (Bor i Tysvær kommune, Nord Rogaland)
J.K. (08.02.2015)
Svar:
Jeg tror det godt kan være en flokk stær som har overvintret langs kysten. Det er en del som gjør det, og de opptrer som regel i flokker akkurat som under trekktiden.
Roar Solheim (09.02.2015)
Spørsmål:
så at det engang var en hubro som var sett med en nylig slått snøugle her i Norge. også fant man rester av en annen snøugle i en hubro gulpe bolle.
hvor troverdige er disse raportene? kjenner du/dere til disse?
N.N (07.02.2015)
Svar:
Dette er hentet fra Yngvar Hagen, og fra Willgosh, kjente viltforskere i Norgte: "En hubro satt og spiste
på en nydrept snøugle da den ble skutt på Røros i desember 1876 (Hagen 1952), mens det ble funnet rester etter snøugle i en gulpebolle fra hubro i Kvinnherad i Hardanger (Willgohs 1974). Rester etter to snøugler ble funnet i mageinnholdet til en skutt hubro i finsk Lappland (Mikkola 1983)". Dette er hentet fra snøuglerapport, og den engelske teksten du refererer, er nok en oversettelse fra dette.Roar Solheim (09.02.2015)
taksvale og låvesvale kasse
er de fra Natur og fritid
A. (05.02.2015)
Svar:
Sjekk nettsidene til firmaet og se hva de har for salg der.
Roar Solheim (09.02.2015)
Skarv i innlandet
Høsten 2012 så jeg tre skarv som fløy over Numedalslågen ved Lampeland. Er det normalt?
O. (04.02.2015)
Svar:
Storskarv opptrer regelmessig langs og i alle de større vassdragene i innlandet i Sør-Norge.
Roar Solheim (09.02.2015)
Fugler og vær
Har lest at forskjellige dyrearter kan føle når det kommer dårlig vær. Er dette tilfellet for fugler og, og hvoedan gjør de det?
A. (08.02.2015)
Svar:
Det er mulig at fugler kan oppfange at været skifter fra høyt til lavt trykk eller omvendt, raskere enn oss mennesker, men hvordan de gjør dette, vet jeg nok ikke noe godt svar på.
Roar Solheim (09.02.2015)
Hva slags fugl
Hei! Jeg tok dette bildet i innsjøen Langen i Enebakk/Ski kommune. Akkurat hvor høyt den fløy er vanskelig å si, og det skulle vært morsomt og visst størrelsen på fisken (abboren?) den tok også.
E.E. (09.02.2015)
Svar:
Dette er en fiskeørn. Måten den holder fisken på (med hodet mot fluktretningen) er typisk for fiskeørn. Den snur fisken for å minske luftmotstanden. Fuglen var temmelig sikkert på vei mot redet sitt med mat til ungene.
Roar Solheim (09.02.2015)
Brunsisik
Hei. Ser at det svares at grå- og brunsisik ikke inndeles som ulike arter lenger. Det må være feil, da det stadig legges inn obs. av brunsisik på artsobservasjoner.no.
Til et annet spørsmål opplyses det at den som svarer på spørsmål ikke kjenner til vinterobservasjon av duetrost i Norge. Men på før nevnte nettsted (artsobs) ligger det mange vinterobs av duetrost, også i år.
Takker ellers for mye god info gjennom spørsmål og svar.
B.S. (09.02.2015)
Svar:
Systematikken på disse sisikene (grå-, brun- og polarsisik) er langt fra avklart, men Norsk ornitologisk Forening forholder seg til de tre som tre forskjellige arter inntil nye vitenskapelige artikler dokumenterer noe annet. NB! Her er det tydeligvis ulike oppfatninger. Nyere forskning viser i henhold til konsulterte forskere at disse fargevariantene er helt identiske genetisk, så alle er variasjoner over samme art. Vi gir oss derfor ikke inn på forsøk på å gruppere bilder av grå sisiker til ulike kategorier under et såpass vanskelig landskap. Derfor gis bare svaret at dette er gråsisik (mer eller mindre brunlige i farge).
Duetrosten er sjelden i Norge vinterstid, men forskommer en gang i blant fra Østlandet til Rogaland.Frode Falkenberg og Roar Solheim (09.02.2015)
Er det hjelp eller tortur?
Hei. Det er veldig kaldt ute. I dag lå en liten gråspurv på utsiden av vinduet mitt, krøllet sammen i en liten ball i hjørnet. Den var nesten frossen, og beveget seg sakte. Nå har ikke jeg så mye greie på fugler men jeg tror ikke ville fugler lar seg plukke opp og holdes i hendene av et menneske. Jeg tok den med inn i leiligheten. Jeg tenker på å kanskje behollde den. Uten bur. Bare til vinteren er over. Så spørsmålet mitt er om dette er slemmt? Ser fuglen på dette som tortur eller hjelp? Og hvis jeg hjelper den... Har dere noe tips til meg som hva de spiser? Har prøvd å gi den ris, brødsmuler osv. Men den vil bare sove. Jeg lar den gjøre det men burde jeg slippe den ut i morgen? eh.. Hjelp?
M. (08.02.2015)
Svar:
Fugler har vanligvis ikke problemer med kulda, så denne er enten syk, eller har blitt skadet (bilkollisjon, vinduskollisjon, skadet av katt). Det viktigste du kan gjøre, er å holde den i et bur/en pappeske i noen dager og se om den kommer seg igjen. Gi den tilgang til vann, og gjerne finsmuldrete brød- eller kakesmuler. Hvis den ikke spiser, er den trolig så skadet at den dør etter noen dager. Hvis den kommer seg og spiser, bør den slippes fri når den kan fly og ser normal ut (ikke som en oppblåst ball).
Roar Solheim (08.02.2015)
Hubro?
Hei! Var på tur i går 5.2.15. Gjekk gjennom ein skog i retning Sele på Bømlo. Tid: ca. 09.30, godt dagslys. Da eg kom til skogkanten, hørte eg rare lydar frå toppen av ei høg gran. Ein serie på ca 3 lydar. Kan best samanliknast med kråkefugl med talefeil. Men kråke og ramn har kjende og einsarta lydar, så dei er utelukka. Eg såg ingenting i treet og hørte heller ingen lyd av vengeslag. Kan det vere ein hubro som varsla (jmfr. Gyldendals fugleguide), eller er det andre fuglar som skjuler seg i grantre og lagar lydar i same toneleiet? Ca 500 meter frå treet ligg inngangen til eit stort område med bratte bergvegger og øyar og holmar der hubro er registrert. Håpar på raskt svar
G.O. (06.02.2015)
Svar:
Er egentlig skeptisk til at en hubro ville varsle hvis du kom i nærheten på denne tiden av året. Den vil enten ti stille og sitte i ro og stole på kamuflasjen sin, eller stikke av og fly vekk så raskt den kan. Jeg tror nok det er noe helt annet som har laget lyden, uten at jeg kan gi deg gode forslag bare ut fra denne beskrivelsen.
Roar Solheim (08.02.2015)
Pirol
har vi Pirol i norge? er den på Sørlandet?
A. (05.02.2015)
Svar:
Pirol opptrer årlig i Norge, og hekker nok av og til i kystnære deler av Sør-Norge.
Roar Solheim (08.02.2015)
noen tips til katter mht ørn?
hei! Hva kan man evt gjøre for at ørnen ikke skal ta katten vår? Kan man sette på refleksvest så den tror det er hund elle rer det andre ting som evt kan holde ørnen borte?
Mvh May-britt Pettersen
M.B.P. (05.02.2015)
Svar:
Her har vi nok ikke noen praktiske råd, dessverre.
Roar Solheim (08.02.2015)
ringdue reir
Bygger ringdua et nytt reir hvert år?
K. (05.02.2015)
Svar:
Ja, det gjør den.
Roar Solheim (08.02.2015)
ugler-
hvorfor ser jeg hver vår at fugleelskere "stalker" uglekasser og løfter ungene opp av reirene og gjør dette til rene folkevandringen. dette må da være veldig slitsom og skummelt for både ugle mor og ungene . burde ikke dere be om at folk slutter med dette =(
E. (06.02.2015)
Svar:
Dersom det blir besøk ved en uglekasse på denne måten i flere dager på rad, er det helt klart uheldig. Men at man legger et besøk til en uglekasse med andre folk når ungene skal ringmerkes, og andre får lov til å ta del i dette, så er nok ikke ulempen for fuglene vesentlig mye større enn om det er en enkelt person som ringmerker alene. Forstyrrelsen bør også oppveies mot verdien av opplevelser og holdningsskaping ved å kunne vise fram ugleungene. Men selvfølgelig krever alle slike besøk kunnskap og omtanke.
Roar Solheim (08.02.2015)
Toppand eller Bergand
Er dette en Toppandhunn eller Bergandhunn? Sett på Osterøy nær Bergen.
A.A. (07.02.2015)
Svar:
Dette er helt klart en toppand, men jeg mistenker at det er en ung hann, pga antydningen til begynnende lilla skjær i hodet.
Roar Solheim (08.02.2015)
Hvilken fugl?
Jeg var på Høylandet i Nord- Tøndelag sist helg. Tidlig på morgenen såg jeg en stor fugl som fløy litt "majestetisk" rundt i sirkel høyt oppe i lufta som om den var på jakt. På grunn av avstanden og at det enda ikke var blitt ordentlig lyst var det vanskelig å se fargen på fuglen. Jeg tenkte umiddelbart på ørn men når jeg kikket i fugleboken min i ettertid får jeg ikke det til å stemme helt med vingene. Får det heller ikke til å stemme med ravn, jeg mener fuglen var mye større enn en ravn og den var mye mer "ørneaktig". Bildene er ikke så gode, men jeg kan se på det ene bildet at det er noen hvit/gråe flekker på undersiden av vingene og stjerten. Tenker litt på fjellvåk eller musvåk? Håper du kan hjelpe.
N.N (06.02.2015)
Svar:
Dette er helt klart en ørn. Ved å laste ned bildet og bearbeide det i fotoshop, kan jeg se at stjerten har mønster til en ung havørn. Altså - ung havørn.
Roar Solheim (08.02.2015)
Glupsk måke
Hei,
Jeg så en måke komme flygende med en meisebolle i slikt grønt "nett" som du får kjøpt på butikken. Den satt seg ned på bryggekanten og utforsket den litt, før den svelgte hele meisebollen ned - med nett og alt - se bilde.
Tar måken skade av dette?
Ø. (06.02.2015)
Svar:
Ja, det kan den gjøre. Plast samler seg i magen til fuglene, og kan stoppe til hele fordøyelsen slik at de dør. Meiseboller bør faktisk IKKE serveres i slike nett. Nettet bør tas av, og meisebollen legges i en egen metallnett-automat beregnet på slike boller.
Roar Solheim (08.02.2015)
Skadet spurv ugle
Hei, ei spurugle fløy i vinduet. Den besvimte og ble veldig groggy. Klarer å fly men er veldig medtatt så den sitter helst og titter. Har lagt den i en kasse med litt isopor for natten, men er redd den ikke klarer seg. Er det noe mer å gjøre? Tror den bare er medtatt og groggy stakkar...
N.N (08.02.2015)
Svar:
Du har gjort det viktigste, nemlig å gi den ly og beskyttelse. Den har trolig fått en hjernerystelse. La den være til i morgen, og se om den kommer seg. Hvis skaden er for kraftig, kan den også plutselig bare legge seg over og dø.
Roar Solheim (08.02.2015)
Kjøttmeiser med byll
Hei! Har to kjøttmeiser på foringsplassen som har en diger hudfarga byll over øynet. Hodet på samme side er stort og deformert. Lurer bare på om dette kan være forårsaket av sykdom og om det ev kan være smittsomt?
B.A.F.J. (04.02.2015)
Svar:
Dette er nok en sykdom som kalles fuglekopper. Vet ikke i hvilken grad den kan smitte mellom fugler.
Roar Solheim (08.02.2015)
Gråspett.
Har observert en gråspett på foringsplassen i det siste og lurer på om den er vanlig i dette området?
Ø.M. (04.02.2015)
Svar:
- og hvilket område er det????
Roar Solheim (08.02.2015)
Celleånding
Hvordan skaffer blåskjell oksygen til Celleåndinga?
A. (04.02.2015)
Svar:
Ikke et fuglespørsmål - lukter av lekseoppgave, så dette må du finne svar på selv.
Roar Solheim (08.02.2015)
Hvorfor overvintrer noen fugler?
Er det noen som har funnet svaret på hvorfor noen individer av en og samme art overvintrer og noen individer trekker sørover. Dette er for meg en gåte hvorfor noen drar og andre ikke av samme art.
Hva trigger at de reiser?
N.N (04.02.2015)
Svar:
Det KAN skyldes genetiske forskjeller i tendens til å trekke eller å forsøke å overvintre, men noe sikkert svar kan nok ikke gis her.
Roar Solheim (08.02.2015)
Brun- eller gråsisik?
Er dette en brun- eller gråsisik?
T.J.J. (01.02.2015)
Svar:
Dette er en inndeling som ikke lenger brukes. De er alle gråsisik, med variasjon fra brune til grå eller helt lyse.
Roar Solheim (08.02.2015)
Kjernebiter
Overaskende fugl på foringsplassen i hagen i dag 4/2-15.
(Lærdal i indre Sogn)
En fugl jeg aldri har sett her tidligere. Slo opp i fugleboken og fant lett ut at det var en kjernebiter.
Er dette en sjelden fugl?
B.L. (04.02.2015)
Svar:
På 1970-tallet var kjernebiteren begrenset til Vestfold. Den har siden økt og spredt seg til mange steder av Sør-Norge, og påtreffes av og til helt nord til Nordland fylke. Men den er ofte nært knyttet til løvskog, og opptredenen kan være ganske lokal.
Roar Solheim (08.02.2015)
Hvit meis med lang hale
Hver vinter når det kommer mye snø, får jeg besøk av noen fugler som ser ut som meiser, men de er veldig lyse, har mye hvitt på seg og lang hale. Finner dem ikke i fugleboka mi. ( Enkel bok).
N.N (04.02.2015)
Svar:
Dette er stjertmeis.
Roar Solheim (08.02.2015)
Fiskeørn
hvor finner vi de viktigste fakta om fiskeørn
N.N (04.02.2015)
Svar:
På våre hjemmesider ligger fakta, utbredelseskart og bilder av alle norske hekkefugler. Gå til denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3584&vis=Morten Ree (06.02.2015)
På matbrette
Hvilken fugl er dette?
Å.K.A. (04.02.2015)
Svar:
Dette er en gråtrost. Årets Hagefugltelling fortalte oss at det fortsatt er en del gråtrost over hele landet på grunn av en god bærhøst. Den ble registrert på 4 % av foringsplassene i et antall av nesten 1500.
Morten Ree (06.02.2015)
Vilken fugl ?
Idag satt jag och väntade på Spurvhauken som är aktiv på fuglbrettet här i Meråker/Tröndelag. Plötsligt flyger alla fåglar åt alla håll, jag trodde det var Spurvhauken som kom men det var det inte, det enaste jag såg som kan ha skrämt dom var denna fugl som satt i toppen av en stor bjørk. Är det en Tornskate ?
N.N (05.02.2015)
Svar:
Dette er en varsler. Noen få individer overvintrer hvert år og de påtreffes ofte ved foringsplasser hvor de jakter småfugl.
Se bilder og les om varsler her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11178Morten Ree (06.02.2015)
Rødstrupe krangel
Hei! Jeg har en stor foringsplass bak huset mitt. Har hatt en rødstrupe der hele tiden. Nå har det kommet en til og det er ikke populært. Vet at de er veldig territoriale, men syntes det er synd på den som ikke får mat når det er så kaldt. Tenkte på å peøve å legge ut mat et annet sted til den andre. Hvor langt unna må jeg legge det evt. Er dette en ide, eller skal jeg bare la den ene bli kjeppjagd hele tiden? Den andre har kommet flere dager på rad nå.
M.N. (05.02.2015)
Svar:
En helt typisk situasjon som forklarer hvorfor det nesten aldri er mer enn èn rødstrupe på hver foringsplass. Hvilken avstand som aksepteres er litt vanskelig å si, men 50-100 m kan fort være nok, det kommer litt an på mengden av vegetasjon i området.
Morten Ree (06.02.2015)
Uglefjær?
Jeg fant noen fjær ved en spurveuglekasse med åpning 60 mm.
Hva slags fugl kan dette være fra. ? Jeg vet ikke om det er noe sammenheng mellom fuglen og kassen.
G.I.I. (03.02.2015)
Svar:
De er litt vanskelige å tolke bare ut i fra bildet (bl. a. mangler målestokk), men de ser mistenkelig ut som fjær fra en rørdrum! Da har den nok ikke noe med fuglekassa å gjøre. Best mulighet til å fastslå art med sikkerhet når jeg kan holde fjærene i hånda.
Roar Solheim (04.02.2015)
Spørsmål:
Hvordan klarer småfuglene å ha tilgang på nok mat når de bor i nord hvor det er mørketid mange måneder om vinteren. Vi bor i Østfold. De dukker ikke opp på brettet før det er ganske lyst ute.
N.N (03.02.2015)
Svar:
Godt spørsmål, og ikke lett å svare på. I Pasvik må åpenbart meisene søke næring i det skumre lyset som eksisterer på dagtid om vinteren.
Roar Solheim (03.02.2015)
Stokkand med fargefeil eller noe annet
Sett sammen med andre stokkender og kvinender i dag i Os kommune ved Bergen.
A.A. (03.02.2015)
Svar:
Mulig krysning stokkand og hvit tamand...
Roar Solheim (03.02.2015)