Spør en ornitolog

Ugler i Bodø området

Hei! Lurer på om det er ugler i Bodø området? Kunne ha tenkt oss og henge opp kasser til de som eventuellt hadde brukt dem.

O. (19.03.2015)

Svar:

I Bodø-området er trolig hubro en fast hekkefugl. Jordugle bør også være regelmessig. I indre deler (f. eks Saltdal) hekker av og til spurveugle, perleugle og nok også haukugle. Hornugle er også funnet hekkende i regionen. I de skogkledte delene kan det kanskje opptre lappugle nå og da, men den er ikke påvist som hekkefugl. Snøugle er også en tilfeldig gjest, både på fjellet (Saltfjellet) og ute ved kysten (Røst).

Roar Solheim (22.03.2015)

Forhold mellom rovfugl og ubemannede fly / droner

På vegne av meg selv og alle mine likesinnede amatørdronepiloter på forumet www.fpv.no, frister det å spør dere om noen råd når det gjelder rovfulg og dronene våres. Håpet er at dette kan bidra til å gjøre entusiaster lander rundt mer bevist på hvilke farer dronene våre potensielt kan utgjøre for fuglene og hvordan en kan unngå kontakt. Jeg tillater meg derfor å spørre en serie relevante spørsmål for å videreformidle dette på www.fpv.no, hvor en svært stor andel av landets hobbydroneførere ferdes. Om mulig hadde det vert nyttig å få svar på følgende spørsmål, eller eventuelt litt generell informasjon dere mener kan være nyttig.

1 - Når og hvorfor kan en rovfugl tenkes å angripe en drone?

2 - Hvordan påvirker støy, farge, fasong og hastighet rovfuglenes oppfattelse av en drone? Vil den forholde seg ulikt til fly, helikopter eller multirotor?

3 - Når en ser en rovfugl fatter interesse for dronen sin, hvor sannsynlig er det at fuglen vil angripe og eventuelt hvor lang tid vil den bruke på å vurdere før den slår til? Viser den spesiell adferd like før et anslag en kan bruke som et signal til å stoppe propeller og rotorer om en ikke ennå har kommet seg bort fra fuglen og landet?

4 - Om en rovfugl plutselig dukker opp i nærheten av en drone og ser ut til å være interessert, kan en dronefører gjøre noe for å minimere risikoen for kontakt på vei ned til en umiddelbar landing? Bør en gå inn i et umiddelbart stup for snarlig landing, eller forsøke å redusere støy og gli forsiktig bort?

5 - Er det noen forskjell til hvordan vi forholder oss til de forskjellige typene rovfugl i Norge, eller vil adferden være nogen lunde den samme?

6 - Om i det hele tatt, hvilken rolle spiller årstider, vær, temperatur etc?

7 - Finnes det triks droneførere kan bruke for å gjøre dronen sin mindre interessant å angripe?

Skulle dere ha andre opplysninger dere mener det er viktig dronefører vet om og tar hensyn til når det gjelder rovfulg, ville det selvsagt også være interessant å høre disse. Til tross for at de fleste forhåpentligvis vil forsøke unngå å dele luftrom med disse fuglene, er det uansett sannsynlig at rovfugl og amatørdroner vil treffe på hverandre stadig oftere pga den økende interessen for slike fly.

Om dette er upassende stoff for siden deres ville jeg likevel sette pris på enhver relevant informasjon dere kan gi på epost. Spørsmålene og svarene vil bli gjort godt synlig for alle som besøker fpv.no

Mvh, Hauk Langlo
www.fpv.no

H.L. (19.03.2015)

Svar:

Du stiller en rekke spørsmål som nok ingen kan besvare sikkert, dessverre, fordi dette er et felt hvor vi ikke har erfaringer på fra før. Generelt er det nok størst mulighet for at en rovfugl (ørner, våker, falker) kan oppfatte en drone som truende hvis den flys i nærheten av en hekkeplass i hekketiden (februar/mars-juni). Det er nok lurt å ikke fly droner nær bergvegger hvor slike fugler kan hekke. Skulle en rovfugl nærme seg en drone, bør en nok lande den så raskt som mulig - det vil være beste metode for å unngå et sammenstøt. Tror ikke bestemte farger er avgjørende, men nok en gang - her vet vi ikke noe sikkert.

Roar Solheim (22.03.2015)

Hvor blir fuglene av?

De forrige 2 vintrene har vi hatt ett yrende fugleliv på fuglebrettet. Alle slags arter. Men denne vinteren har jeg observert kjøttmeis kanskje 2 ganger. Ikke gjort noe forskjellig med for osv. Hva er det som gjør dette? Bor på Konnerud i Drammen, helt i skogsgrensen.

E.L.G. (20.03.2015)

Svar:

Det er dessverre umulig å si hvorfor fugler noen ganger synes å mangle, mens de andre år opptrer i store mengder på forplasser. Det kan delvis skyldes lokale forhold, og delvis endringer på landsbasis.

Roar Solheim (22.03.2015)

Dompaper som dør

Til Otto Breivik som stiller spørsmål om dompaper kan ete seg til døde. For meg høres det du beskriver som salmonella. De gangene vi har opplevd dette renser vi foringsplass- stedene i håp om å unngå ytterligere smitte..

N.N (18.03.2015)

Svar:

Sykdomsutbrudd er det vanskelig for oss å gjøre noe med, annet enn slik du beskriver - stoppe foring et par uker og vaske/rense forplass.

Roar Solheim (22.03.2015)

Når bør man slutte å fore etter vinteren?

Når bør man slutte å fore etter vinteren? Slutter man brått av, eller bør en trappe ned? Jeg har lest flere meninger om dette.

K.M. (17.03.2015)

Svar:

Det finnes ikke noen bestemt "regel" om dette. Foring er mest en velegnet metode for oss mennesker til må få næropplevelser med fuglene, og du kan gjerne forte fuglene hele året.

Roar Solheim (22.03.2015)

Lundefugl

Hei,

Jeg lurer på om lundefugler kan referers til som "Lunder", eller om det er mest korrekt å si LUNDEFUGL.

T. (16.03.2015)

Svar:

Artens offisielle navn er lunde (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4752), men lokalt er det mange som bruker betegnelsen lundefugl. Hvis du skriver om disse fuglene, er det mest korrekt å omtale dem som lunder.

Roar Solheim (22.03.2015)

Kan jeg motivere skjærene til å bygge bolig i et annet tre på tomten?

Vi har mye fugler rundt huset, bl.a skjærer, og jeg tror det er et skjærereir i en av de store edelgranene i hagen. Denne granen har jeg langsiktige planer om å få fjernet i løpet av de nærmeste årene, men jeg vil gjerne beholde skjærene. Er det noe jeg kan gjøre for å få dem til å bosette seg i et av de andre trærne mine? Eller er det trolig at de velger å bygge nytt rede i nærheten uansett siden de får mat her?

K. (19.03.2015)

Svar:

Nei, her er det nok lite du kan gjøre. Skjærene velger selv hvor de vil bygge rede, og det er ikke lett å vite hva som får dem til å velge ett bestemt tre.

Roar Solheim (22.03.2015)

Maling av fugler

Hvor lenge bør man mate fuglene?

I.T.A. (20.03.2015)

Svar:

Det er ikke noen "regel" om hvor lenge man bør eller må mate fugler. Hvis du ønsker, kan du mate dem hele året - matingen er mest en fin måte for oss mennesker til å få nærkontakt med fuglene.

Roar Solheim (22.03.2015)

ugle på pipa !!

Har hatt en ugle mener jeg, oppe på pipa om natten 2-3 tiden. Som har en knurre,gurgle lignende lyd. Hva kan de være ??
Leksdal/Verdal Nord-Trøndelag

T. (21.03.2015)

Svar:

Det dreier seg mest sannsynlig om kattugle - det er helst denne arten som kan sette seg til på/i piper.

Roar Solheim (22.03.2015)

Lappugle

Hei
Fikk mulighet til å se og fotografere en Lappugle i Arendals distriktet.Lurer på det kan stadfestes kjønn og alder?
Halvard Ellefsen

N.N (21.03.2015)

Svar:

Kjønn kan man ikke se ut i fra bilder, men på dette bildet er det tydelig at det dreier seg om en ungfugl, klekket sommeren 2014. De spisse stjertfjærene med lyse tupper bekrefter dette.

Roar Solheim (22.03.2015)

Hvilken fugl

Hva heter denne fuglen?

A. (22.03.2015)

Svar:

Dette er en bokfink, trolig en ung hann.

Roar Solheim (22.03.2015)

Våt krabat

Hvilken fugl er dette?

O. (21.03.2015)

Svar:

Dette er en våt gråspurv hunn.

Roar Solheim (21.03.2015)

Hvilken falk er dette?

Sender 2 bilder. Ett i neste spørsmål

A.A. (20.03.2015)

Svar:

Dette er en ung jaktfalk.

Roar Solheim (21.03.2015)

Hvilken falk er dette? Bilde nr.2

A.A. (20.03.2015)

Svar:

Dette er en ung jaktfalk.

Roar Solheim (21.03.2015)

Fjerne gammelt rede

Er det for sent å fjerne et gammelt rede? Når begynner spurven med hekkingen?
Mvh
Nancy

N.M. (18.03.2015)

Svar:

De fleste småfugler begynner ikke redebygging og hekking før etter slutten av april, men gråspurver er et vanskelig unntak. De kan ha egg og unger nesten året rundt, og det er derfor vanskelig å si om det du finner er et gammelt rede, eller et nybygget hvor fuglene snart legger egg.

Roar Solheim (18.03.2015)

Død dompap

Har hatt masse dompaper på foringsbrette, men så fant jeg plusseli flere døde dompaper, det var ikke noe synlig skade og se. Kan dompapen rett og slett spise for mye, sli at han dør? Har rgistrert at dompapen sitter og kurer, er ikke særlig redd, den er veldig oppblåst. Jeg forer med solsikke frø. Lurer på om det er flere som har registrert det samme.

O.B. (18.03.2015)

Svar:

Dette skyldes mest sannsynlig sykdom. Vi har ingen dokumentasjon på at fugl spiser så mye at de dør av det.

Roar Solheim (18.03.2015)

Vedrørende "Ny gjest på fuglebrettet"

Høres ikke dette ut som en munk?

N.N (17.03.2015)

Svar:

Kan hende, men beskrivelsen er såpass vag at en granmeis også kunne være tenkelig...

Roar Solheim (18.03.2015)

Hubro ?

Hei!
Bor ved skogen og har i det siste hørte ugle (?) på kvelds-/nattestid. Ett ul,pause, så et ul med "perlende" avslutning.
Lurer på om det er en ugle, og evnt hva slags ?

M. (17.03.2015)

Svar:

Din beskrivelse gir ikke mulighet for en sikker artsbestemmelse, men jeg tror kattugle er den mest sannsynlige arten ut i fra hva du omtaler.

Roar Solheim (18.03.2015)

Hvordan overlever ravnen i vinterfjellet?

Før veien over Valdresflya stengte for vinteren, så jeg ofte ravner som oppholdt seg på det høyeste punktet på Valdresflya. De var der i pent vær, men også når det stormet og snødde, og jeg er forundret over hvordan de kan overleve under så kalde og harde forhold, og i ekstrem kulde. Jeg har sjekket med andre om de også har lagt merke til ravnene, og det er mange som har sett dem gjennom vinteren. Når Valdresflya er åpen, så er det jo en del skiløpere der oppe, men jeg tror neppe at de legger igjen så mye mat til fuglene. Så mitt spørsmål er: Hvordan fungerer kroppene som gjør at de klarer seg i et goldt og kaldt og forblåst landskap som Jotunheimen? Hva lever de av i den lange vinteren i høyfjellet?

Jeg er redaktør for et veldig fint medlemsblad for Øystre Slidre Næringsforening. Det kommer ut hvert 2. år. Det har næringslivsstoff, men også en del stoff om lokal kultur, friluftsliv og idrett. Jeg har i de siste 4 utgavene hatt med en side om en fugl vi treffer på i fjellet: trane, lavskrike, tårnfalk og fjellvåk. Denne gangen vil jeg skrive om hvordan ravnen er i stand til å overleve i det værharde høyfjellet.

Kan dere hjelpe meg med hvor jeg kan finne informasjon om dette, så blir jeg veldig glad. Jeg tror det er mange av leserne våre som ville sette stor pris på å lese om dette.

A.N. (17.03.2015)

Svar:

De fleste fugler takler snø og kulde godt, så lenge de finner nok mat. Ravnene er altetere, og de er ekstremt flinke til å finne mat. De lever av kadavere etter større pattedyr (som f. eks. døde rein), og de lagrer mat når de finner slike kadavere. Rester etter hjortedyrjakt om høsten gir ravnene mulighet til å lagre mat. Det finnes masse skrevet om dette, men kanskje mest på engelsk. Blant annet en ypperlig artikkel om ravn i Scientific American magasinet for 2-3 år siden.

Roar Solheim (18.03.2015)

Stokkand

Denne stokkanda satte seg høyt opp i et grantre. Er det vanlig ?

N.N (17.03.2015)

Svar:

Ikke så ofte en ser dette, men stokkender KAN faktisk hekke oppe i kvistreir høyt oppe i trær!

Roar Solheim (18.03.2015)

Fjær

Jeg lurer på om dette er en fjær fra hønsehauk. Det er mye av hønsehauk i området her. Jeg tror at det er hønsehauk. (Det er søsteren min på 8 år sin hånd)

K. (17.03.2015)

Svar:

Nei. Dette er en stjertfjær fra en flaggspett.

Roar Solheim (18.03.2015)

Svartspett

Hei! I går såg jeg to svartspetter som bevega seg opp og ned ei svær furu, med vindene spredt ut. Er dette to hanner som måler krefter, eller er det paringsdans? Kan jeg forvente at de vil lage rede i denne furua, eller i nærheten?

H.L. (17.03.2015)

Svar:

Vanskelig å si, men ofte kan dette være to fugler som konkurrerer. Det kan ha vært to hanner, men det kan også ha vært to hunner som utfordrer hverandre.

Roar Solheim (18.03.2015)

Skarv

Vi har ofte sett skarv utenfor arbeidsplassen vår, men aldri mer enn en om gangen. Er det sannsynlig at det er det samme individet hver gang, eller er sannsynlig at det er ulike individer fra gang til gang?

M.O.K. (16.03.2015)

Svar:

Dette avhenger litt av hvor i landet dette er. I vinterhalvåret kan nok enkeltskarver holde seg på en og samme plass gjennom hele vinteren. Men det er også mulig at ulike individer bytter på (sloss om) å kunne sitte på en bestemt plass.

Roar Solheim (17.03.2015)

Flaggspett

Jeg sitter og observerer noen flaggspetter som koser seg med den fettfylte kokosnøtta som henger utenfor vinduet. Nå lurer jeg på hvorfor det er så stor variasjon i størrelsen på den lyse utvekslen som de har i panna, ved nebbrota?

O.A.B. (16.03.2015)

Svar:

Ikke godt å svare på. Hos mange fugler kan enkeltkarakterer som den du beskriver variere mye mellom individene, akkurat som det er individvariasjon innen de fleste dyrearter.

Roar Solheim (17.03.2015)

Ny gjest på fuglebrettet

Idag hadde vi en ny gjest på fuglebrettet. Den var liten, helt lysegrå med kun en svart flekk på hodet. Skulle gjerne visst hva den heter.

A.G.F. (16.03.2015)

Svar:

Dessverre ikke helt lett å si hva dette kan ha vært ut i fra denne beskrivelsen - den er litt mangelfull.

Roar Solheim (17.03.2015)

Havørn

Fant havørnreir med 3 egg :)

H. (16.03.2015)

Svar:

Interessant. Du får holde øye med ørnene på god avstand, og se om de får fram tre unger - det hender nå og da.

Roar Solheim (17.03.2015)

Kattugle

Hei! Leser med interesse en del svar i fra deg angående hvor tidlig kattugle hekker og får unger. Ser at du skriver tidligst egglegging slutten av februar. Har selv en kasse rett utenfor huset nærmest midt i byen...Trondheim. Denne har nå forholdsvis store unger, noe som må bety at eggleggingen må ha skjedd allerede i januar. Tenkte dette kanskje kunne være av interesse....

Y. (16.03.2015)

Svar:

Vi kjenner til tilfeller av så tidlige hekkinger hos kattugle, men dette er sjeldne ekstremtilfeller, så slutt av februar til midt i april er mer normal variasjonstid for start på egglegging.

Roar Solheim (17.03.2015)

Spørsmål:

hvordan går det med Grønnfink bestanden . Her vi bor i Målsjøområdet i Klæbu er det så kort som ingen og heller ikke på Lesundøya i Aure. Er den i oppgang andre steder i landet?

O.H. (16.03.2015)

Svar:

Det virker som om det er en generall nedgang på grønnfinkene i Norge (i alle fall vinterstid) siden 2011.

Frode Falkenberg (16.03.2015)

Rødstjert?

Hei,
i morges hørte jeg noe jeg var sikker på var en rødstjert som sang utenfor huset, i Kristiansand.
Jeg ser at den ikke kommer før i midten av april. Så jeg må vel ha feiltolket, eller er det mulig at de kommer så tidlig?

L. (16.03.2015)

Svar:

Det høres merkelig ut at en rødstjert skulle synge allerede nå.

Frode Falkenberg (16.03.2015)

Litt tidlig

Hei. I fjor så jeg en skjærefamilie som bygde reir i et tre i nærheten. I dag så jeg en skjære utenfor redet og prøvde å lokke til seg hunner. Er dette for tidlig? Synes du vineren har vært mild i år?

A. (10.03.2015)

Svar:

Skjærene har holdt på med reirbygging lenge, så dette er ikke overraskende. Vinteren har vært mild mange steder i Sør-Norge, men du sier ikke hvor du bor, så det er umulig å vite hvordan forholdene har vært på ditt hjemsted.

Roar Solheim (16.03.2015)

Spurvereir i kjøkkenviften i mars

Hei, vi har kost oss med livlig aktivitet i kjøkkenviften inntil nå når vi ønsker å pusse opp kjøkkenet. Spurvene har trolig holdt til der i flere år og vi ønsker ikke å skade dem på noen måte. Er det for sent å fjerne i forhold til egg og unger nå i slutten av mars? Og vil fuglene klare seg fint og finne et nytt tilhold om vi gjør dette nå? Evt legge til rette på noen måte. Hilsen glad i fugler som vil ha god samvittighet i nytt kjøkken. Tusen takk for råd!!😄

F.K.I.F. (10.03.2015)

Svar:

Hvis fuglene ikke har egg eller unger i reiret, bør dere fjerne det så raskt som mulig slik at dere får tettet til vifteåpningen med netting. Spurvene finner nok andre reirplasser, f. eks. under takstein.

Roar Solheim (16.03.2015)

Ho eller Han som ikke kan?

Jeg har 2 undulater, 1 jente og 1gutt(2år). De har parret mange ganger uten at hun vil men også noen ganger der hun vil.. Han er veldig pågånde og prøver å få henne inn i fuglekassen sin, hun går av og til inn og andre gsnger står yun bare uttfor. Jeg har gjort alle triks for at de skulle lagt egg men ingenting funker. Hva kan være galt? Er han/hun steril? vil hun bare ikke legge noen egg

A. (14.03.2015)

Svar:

Dette må du spørre burfuglfolk om, noen som kan undulater og papegøyer i fangenskap. Vi håndterer mest spørsmål om viltlevende fugler.

Roar Solheim (16.03.2015)

Den stygge svanungen?

Hei hei! I nabolaget har vi en svanefamilie. I år fikk de åtte unger, men kun to har fått vokse opp. I månedsvis har en and av en eller annen sort (ser litt ut som en stokkand på fargene, men den er veldig stor) svømt, spist og sovet med familien. Den ser ut som den er et fullverdig medlem. Hvorfo3 i all verden får den lov til det?

Legger ved et bilde av ungene som ligger og slapper av sammen.

Mvh
Karina

K. (12.03.2015)

Svar:

Ikke godt å si hvorfor svanene tolererer stokkanda. Kanskje de bare rett og slett overser den, mens anda finner trygghet i å oppholde seg nært de store svanene.

Roar Solheim (16.03.2015)

bestilte småfugllokk på natur og fritid...

hei, bestilte for over en uke siden en fuglelokk som lokker til seg småfugler. men den har ikke kommet ennå. når kommer den? og hvilke arter kan lokkes med en slik lokk

M.S. (14.03.2015)

Svar:

Dette må du spørre butikken om..... Ring 38 39 35 75.

Roar Solheim (16.03.2015)

Havørn

Hei, er havørn med 3 egg sjeldent ? eller normalt?

H. (15.03.2015)

Svar:

Vet ikke hvor stor andel av kullene som kan inneholde 3 egg, men det skjer i alle fall nå og da. To egg er nok det absolutt vanligste.

Roar Solheim (16.03.2015)

Hva er dette?

Fant denne døde fuglen i skogen, men klarer ikke finne ut hva det er fra bøkene jeg har. Vet dere? ( beklager uklart bilde)

N.N (15.03.2015)

Svar:

Dette er en ungfugl av hønsehauk. Kanskje den har sultet i hjel - det er en skjebne som rammer mange unge hauker i deres første vinter.

Roar Solheim (16.03.2015)

Hva er dette?

Jeg kjenner ikke igjen denn fuglen, kan dere kjenne denne igjen?

N.N (15.03.2015)

Svar:

Dette er laksender.

Roar Solheim (16.03.2015)

Kaie

Hei!
Jeg lurer på en følgende:

For ca 45 år siden, i min ungdom gikk jeg daglig i skogen.
Denne våren gikk bl.a. i en eikeskog på Nesodden, (gårdbruker RØER)
I en del av denne skogen var det veldig mange Kaier.
Jeg hang opp fuglekasser, bl.a. Uglekasse.
Hvor jeg var så heldig å få Perleugla til å hekke.
I mange av Eiketrærne var det mange hull, hvor Kaiene bodde.
Idag, 45 år etter, tok jeg turen innom samme skog og på samme sted.
Det fantes ikke lenger noen kaier der.
De er ikke ofte å se lenger.
Hva kommer dette av? Til opplysning så er det endel jordbruk rundt denne eikeskogen.
Kan det være sprøytet med ugressmiddel som er årsaken til at Kaiene er borte?

Vh
Tor Hilmar Årnes

T.H.Å. (15.03.2015)

Svar:

Kaiene har generelt blitt mer tallrike og utbredt i Norge de siste tiårene. Hvis de lokalt har forsvunnet, kan dette f. eks. ha sammenheng med at kulturlandskap gror til med skog. Kaiene er typisk åkermarksfugler.

Roar Solheim (16.03.2015)

Rømt tamand eller kryssning.

Denne anda holder seg sammen med en gruppe stokkender i Larvik. Jeg Lurte på om det er en kryssning mellom vill og tam eller om den kanskje bare har rømt? Den er mer enn to ganger så stor som en stokkand med mine øyemål

H.G.J. (15.03.2015)

Svar:

Dette er trolig en rømt tamand av en eller annen variant.

Roar Solheim (16.03.2015)

kan fuglekasser henge løst i tau?

hei! Kan fuglekasser henge i tau over en gren, eller må de plasseres fast på en stamme? (Vil dinglingen, bevegelse være et problem?)

E. (15.03.2015)

Svar:

De kan nok, men vil ikke anbefale så ustabil opphenging. Kassene bør henge mot trestamme eller husvegg.

Roar Solheim (16.03.2015)

Bark i fuglekasse

I dag, 15.mars, renset vi alle fuglekasser på Frønsvollen i Oslomarka. (Vi=Naturvernforbundet i Oslo og Akershus) I en av kassene var det store mengder bark, små barkebiter (jeg tok med noe i en plastpose). Vi har aldri sett noe lignende. Kan det være fugl eller andre dyr som har samlet barkebitene? Åpningen i fuglekassa er liten, vi skjønner ikke at andre dyr enn fugler har kommet seg inn

A.K. (15.03.2015)

Svar:

Det har nok hekket spettmeis i kassa. Den bygger rede av små furubarkflak.

Roar Solheim (16.03.2015)

fuglekasser

jeg får ikke eks. kjøttmeis i min kasse som henger med åpning mot sør, har dette med at det blir for varmt når sola står på der. men henger de motsatt veg blir det hekking.

N.N (15.03.2015)

Svar:

Det KAN skyldes temperaturen, men også andre faktorer som ikke er lette å oppdage for oss.

Roar Solheim (16.03.2015)

svarthvit fluesnapper i mars?

heisann, i fjor vår satte jeg opp kasse til svarthvit fluesnapper og den fikk fram 6 unger. og min oldemor mener at hun har sett en svarthvit fluesnapper hunn rundt og inni kassa (den henger der). er ikke det litt vel tidlig? vil denne fuglen dø som følge av meldt minusgrader i løpet av uka?

M.S. (15.03.2015)

Svar:

Jo, dette er nok en feilbestemmelse. Vi kjenner ikke til så tidlige ankomster av fluesnapper. Det skyldes nok at fuglen kommer fra tropisk Afrika, og ikke kan gamble på mulig tidlig vår. De tidligste fluesnapperne pleier å ankomme helt i slutten av april.

Roar Solheim (16.03.2015)

Kan dette være...?

Denne flokken er fotografert på svært lang avstand og forstørret kraftig i etterkant.Det var så vidt den var mulig å se med det blotte øyet. De sirklet rundt ved en bratt fjellvegg. Observasjonen er fra Sauherad kommune i Telemark. Lurer på om det dreier seg om en flokk med ravner eller musvåk. ( Hvis det i det hele tatt går an å identifisere desse fuglene )Det var rundt 10 stykker.

K.J. (15.03.2015)

Svar:

Dette er en flokk med ravner.

Roar Solheim (15.03.2015)

Hvit due

Hei! De siste par dagene har det dukket opp en helt hvit due i flokken av vanlige duer her. Tror ikke det er en albino. Har mørke øyne. Er dette vanlig?

M. (15.03.2015)

Svar:

Sikkert en bydue/tamdue/brevdue. De kommer i mange ulike farger, og hvite er heller ikke uvanlig, uten at de er albinoer.

Roar Solheim (15.03.2015)

Hvilken fugl er dette

Hei, lurer på hvilken art dette er? Tatt helt nordøst i Porsangerfjorden 31.07.13.

A. (15.03.2015)

Svar:

Dette er to svømmesniper.

Roar Solheim (15.03.2015)

albino nøtteskrike

Hei. Vi har sett en fugl vi ikke kan plassere, men vi tror det må være ei nøtteskrike med "fargespill". Den har den blå flekken på vingene, men har hvitt hode. Er dette vanlig?

I.O.G.B. (14.03.2015)

Svar:

Slike fargeavvik er ikke uvanlige blant spurvefugler som troster og finker, men jeg har ikke sett bilder av nøtteskriker med slike farger før.

Roar Solheim (14.03.2015)

Ung Steinskvett?

Kanskje det er lettere og se fuglen på dette bilde fra Hogga sluser...Det andre var fugl i lufta..Takk for god hjelp:-)

M.A.F.A. (13.03.2015)

Svar:

Dette er en gråfluesnapper.

Roar Solheim (13.03.2015)

Bør man fylle sagflis eller mose i bunnen på fuglekassene?

Har 15stk gamle fuglekasser på husvegg og fjøsveggen. Det så ut som flere av kassene var preparert av mennesker, med lag av mose, sagspon, og endel syntetisk boblejakkefor el.l. Jeg skrapet de så ren som mulig, men kassene er sikkert 10-20år gammel og hadde fått litt sprekker. Et par av de hadde sprekk i bunnen også. Burde jeg fylle litt materiale i bunnen på kassene, evt hva type materiale? Eller rett å slett snekre nye kasser? En ting til, hvis det er hullet fuglene søker etter, kan jeg da rett og slett bare lage flere hull i fjøsveggen, og ha kassene på innsiden av veggen?

L.S. (10.03.2015)

Svar:

Vanlige småfuglkasser skal du ikke fylle noe i - fuglene bygger reir i dem selv. I større uglekasser fyller du ca 10 cm grov flis, ikke sagflis.

Roar Solheim (13.03.2015)

Spørsmål:

Har stor glede ved å fore småfuglene. Men det er så trist at hauken kommer mange ganger hver dag,føler nesten at jeg "dekker bord for han"-fins det noen måte å skremme han på ? Foringsplassen har jeg flyttet helt nært huset bare 4-5m unna døren , men hauken kommer allikevel . Kanskje det er best å slutte med foringen ?

N.N (11.03.2015)

Svar:

Spurvehauken er en del av naturen som du nok må godta. Dessuten den rask til å plukke vekk syke eller skadde småfugler på en forplass (fordi de ofte reagerer senere enn de andre). På den måten kan hauken redusere faren for smittespredning blant fuglene. Det beste du kan bidra med, er å ha forplassen nær tette busker som småfuglene kan flykte inn i.

Roar Solheim (13.03.2015)