Spør en ornitolog

Skadet gråspurvunge

Hei! Jeg har funnet en skadet gråspurvunge som antageligvis har kræsjet i en dør i stallen der jeg fant den. Da vi fant den satt den helt stille og blødde fra begge øyne. Vet at man ikke skal røre fuglunger da de fortsatt blir matet av foreldrene sine. Men siden denne var desorientert og blødde fra øynene, men ellers kunne fly, og reagerte på å bli løftet opp, tok jeg den med hjem for å verne den for stallkatter og hestehover til den forhåpentligvis blir bra i øynene igjen. Den har overlevd natten hos meg, og har nå vært her i ett døgn. Den har ikke spist oppbløytet brød eller andre brødsmuler jeg har tilbudt den. Har forsøkt å løfte maten bort til nebbet, men den sitter passiv og åpner ikke nebbet. Men den er såppass pigg at den flyr hvis jeg prøver å ta på den. Er det noen sjans for at den kan begynne å ta til seg mat når den ikke har gjort det det første døgnet? Den sitter mye oppblåst og sover.

L.B. (23.03.2015)

Svar:

Veldig vanskelig å forutsi utfall av slike skader - det høres ut som at fuglen har fått en kraftig smell i hodet. Men du har gjort det helt riktige - å skjerme den mot farer. Prøv å dyppe fingeren i vann og hold noen dråper borttil nebbet til fuglen, så får den i seg litt vann. Enten kommer den seg og begynner å spise, eller så dør den fordi skadene i hodet har vært for store - du må bare ta tiden til hjelp.

Roar Solheim (23.03.2015)

Beskytte små hunder mot havørn

Vil det hjelpe / minske risikoen for at ørn tar små hunder å sette på de en kraftig refleksvest i sterk farge. Går mye tur med hunder hvor det er mye havørn. Har langline på de og prøver å følge med, men er urolig for at de skal oppfattes som byttedyr

K.S.I. (23.03.2015)

Svar:

Havørn er nok ikke et problem for små hunder, men kongeørn kan være det - spesielt utsultede ungfugler som er litt desperate etter å skaffe seg noe å spise. Vet ikke om selve refleksvesten vil avskrekke en kongeørn, men en slik vest kan kanskje hindre at en kongeørn får skadet hunden med klørne, og berge dyret lenge nok til at eier kan klare å jage vekk en nærgående kongeørn. Men det er sjeldent at hunder blir tatt av kongeørn, så risikoen er mye mindre enn at hunden f. eks. skal bli påkjørt av en bil.

Roar Solheim (23.03.2015)

Svane atferd

Hei!
Jeg lurer på om hvordan svanen skaffer seg en partner. Er den såkalt 'monogam'? Det sier de fleste jeg har snakket med. Er begge foreldrene med på oppfostringa av ungene, lever de i flokk og hvordan er deres sosiale atferd sånn generelt? Da tenker jeg litt på det å jakte sammen, beskytte seg sammen o.s.v.

S.H. (23.03.2015)

Svar:

Ja, svaner og gjess holder sammen i par til en av partnerne dør. De samarbeider om ungeoppfostringen, så hannens deltagelse er avgjørende hos disse fuglene. Hos svaner holder ungene sammen med foreldrene til neste vår.

Roar Solheim (23.03.2015)

Spørsmål:

Når det er en tidlig vår, "spiller" da orrfugl og storfugl tidligere.

B.P. (23.03.2015)

Svar:

Det KAN de gjøre, men som regel er det lys og daglengde som setter dem i gang med spillet.

Roar Solheim (23.03.2015)

trekkfugler

Hvorfor er de fle fuglene som lever ved ferskvann, trekkfugler?

N.N (23.03.2015)

Svar:

Dette spørsmålet er besvart tidligere - søk blant tidligere avgitte svar.

Roar Solheim (23.03.2015)

Hvilken hauk kan det være?

I dag slo en rovfugle ei skjære i hagen vår utenfor Ålesund. Rovfuglen var litt større enn skjæra, jevnt blygrå på oversiden og hadde lyst bryst med spetter. Jeg har sett på bilder av hønsehauk og tror det kan være den, men "vår" rovfugl virket gråere jevnt over, brystet var ikke så lyst og det så ut som om den hadde færre spetter på brystet. Den ville spise i fred og nærmest slepte skjæra over veien bort til naboen, så vi fulgte ikke etter. Hvilken rovfugl har tatt skjæra vår tro?

L.B. (23.03.2015)

Svar:

Sannsynligvis er det en hønsehauk. Det kan være en fugl i overgang fra ung til voksen drakt v- de voksne er blygrå, ikke brune som de unge.

Roar Solheim (23.03.2015)

Musvåk?

Denne karen fløy rett i vindusruta på et bolighus midt inni et boligfelt i Sande i Vestfold i går ettermiddag. Den landa på takgrinda på bilen og ble sittende der et par timers tid før den fløy videre. Art, alder, kjønn?

I.L. (23.03.2015)

Svar:

Dette er en ung hønsehauk. Kanskje en hann, men det er litt vanskelig å vurdere størrelsen bare ut i fra bildet (hanner er mindre enn hunner).

Roar Solheim (23.03.2015)

Ærfugl, underarten borealis? Somateria mollissima borealis

Den 16.03.2015 La jeg inn registering på artsobservasjoner av Ærfugl, underarten borealis? Somateria mollissima borealis.
Sted: Trondheim havn hurtigbåthavna, Brattøra, ST
http://www.artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=1&obsid=14738657&imageID=490995
Har ikke fått noen tilbakemelding på mitt spørsmålstegn. Regnet med kommentar. Fuglen var ikke så artstypisk som en annen fugl som jeg tok bilde av 11.03.2015 Ila, Trondheim

S.O.H. (19.03.2015)

Svar:

Fuglen har tydelig reiste seil og et rimelig gult nebb. Tradisjonelt har disse karakterene blitt knyttet til borealis, men trolig er det ikke så enkelt. Det finnes mellomformer, og mange ærfugler sørpå har gulere nebb enn det som står avbildet i fuglebøker. En tredje karakter som er foreslått er plasseringen av pustehullene i nebbet, der de hos borealis skal gå helt klar av fjærkanten nedenfor. Utforming av nebb og fjærdekte områder i hode og nebbregionen kan også ha noe så si. Med andre ord: jeg ville latt spørsmålstegnet stå inntil mer kunnskap om disse underartene finnes.

Frode Falkenberg (23.03.2015)

Hvilken fugl?

Sett på matbrettet. Ser ut som en potet, eller en kort dompapp, kort stjert, dobbelt så stor som en løvmeis. Lysegrå kropp, noe lysere på halsen, vingene litt mørkere grå med svart flekk nede på sidene og på stjerten. Har en rund svart lue (kalott) på hodet, ingen svart flekk under haken som løvmeisen. Har forlagt fotoapparatet under flytting, så ingen bilder. Den er tydeligvis alene av sitt slag.

R.L. (22.03.2015)

Svar:

Sjekk om du kan ha sett en munk hann.

Roar Solheim (23.03.2015)

Svart og Hvit Fluesnapper

Hei. Holder på å skal sette opp et par tre fuglekasser for svart og hvit fluesnapper på hytta. Finner på nett at åpning må være 3,2 cm . På biltema har de kasser (m metall rundt åpningen) med åpning 3,0 cm. Har de 2 mm betydning for om de tar imot husly?
Mvh Arild

A.T. (22.03.2015)

Svar:

Nei, dette gjør ikke noe. Fluesnapperne kommer lett inn i kasser med 28 mm åpning; for små meiser. Fluesnapperne er markant mindre i kroppen enn kjøttmeis, så 32 mm er vanlig angivelse for kasser som begge arter kan benytte.

Roar Solheim (22.03.2015)

Rudge eller bekkasin?

Hei, jeg så en fugl idag, fikk ikke tatt bilde, men lurer på hvilken fugl det er. Den hadde langt nebb, på størrelse med en kråke, og jeg tror den prøvde å skremme meg da den tok stjerten i en vifteformasjon, så ut som det var hvite og svarte fjær mot meg. Hilsen Willy Einar Johannessen, lærer og miljøterapeaut

N.N (22.03.2015)

Svar:

På denne tiden av året er det helst rugde du har sett, selv om den ikke er så stor som en kråke.

Roar Solheim (22.03.2015)

Snø fugler:

Hei, jeg har et artikkel jeg må skrive om Snøugler, har kommet ganske langt selv, men sliter med noen spørsmål:


1. Er arten på Rødlista, eventuelt i hvilken kategori og hvorfor.
2. En beskrivelse av artens verdi for mennesket.
3. Beskrivelse av artens populasjonsutvikling og eventuelle trusler mot artens utbredelse. (habitatendringer/forurensning/invaderende arter, ødeleggelse av leveområder osv.

O.P. (17.03.2015)

Svar:

Du finner data om rødlistestatus her: http://www.artsdatabanken.no/File/685/Norsk%20r%C3%B8dliste%20for%20arter%202010.
Vi måler ikke arter i "verdi" for mennesker - det spørsmålet kan du like godt snu til "hvilken "verdi" har mennesker for de øvrige artene på kloden?
Snøuglene møter mange trusler, hvor forstyrrelser på hekkeplass, klimaendring, og kanskje også miljøgifter, kan være en del av årsdakene.

Roar Solheim (22.03.2015)

Granmeis

Den lille grå fuglen som ble sett i min fuglekasse, kan det være en granmeis? Kan du sende meg et bilde av eggene ev.t en link?

M.S. (17.03.2015)

Svar:

Absolutt mulig. Har dessverre ikke noen kobling til bilder av egg, men de3 er hvite med små, brunrøde prikker, lik øvrige meise-egg.

Roar Solheim (22.03.2015)

Spørsmål:

hvilke fiskeslag spiser terna

N.N (17.03.2015)

Svar:

Ternene spiser små fisk som svømmer nær vannoverflaten, så det kan dreie seg om mange forskjellige arter.

Roar Solheim (22.03.2015)

vekt

hvor mye veier en linerle

K.B. (18.03.2015)

Svar:

En linerle veier omkring 20 gram.

Roar Solheim (22.03.2015)

Underlig adferd?

Kom over en enslig svane i dag og som var opptatt av en hvit bøye. Den " småbet" i bøyen og dro i tauet. Det var mange andre bøyer i andre farger den ikke var interessert i. Er det mulig at den er litt " spesiell" og tok bøyen for en mulig partner?

N.N (18.03.2015)

Svar:

Dette kan nok være en fugl som ennå ikke har funnet en make, og som reagerer noe unormalt på den svanelignende gjenstanden. Det kan også være en fugl som forsøker å jage vekk en "konkurrent".

Roar Solheim (22.03.2015)

Borettslaget sier nei til foring av fugler fra vindu

Jeg har i vinter hengt ut et nett med hasselnøtter som meiser og et flaggspett par har spist av. I tillegg har jeg hatt en liten plastbeholder på vindusbrettet som jeg har lagt hakkede mandler, hasselnøtter og solsikkefrø i. Det er meiser som har spist. Det er minimalt med rusk og avfall. Nå sier borettslaget at det er forbudt å mate fugler fra vindu. Vær så snill å gi meg minst tre motargumenter. På forhånd takk.

L.J. (18.03.2015)

Svar:

Hvis du henger ut fett (talg i nett eller halve kokosnøtter, mulig også meiseboller) blir det ikke noe nedfall, og det er ikke noen grunn til at du ikke skal kunne gjøre dette. Forbudet skyldes trolig en overdreven frykt for at mat på bakken skal tiltrekke seg rotter. Dette er også et overdrevet problem, men et kompromiss er derfor mat som det blir minimalt med nedfall fra.

Roar Solheim (22.03.2015)

Hvor mange fuglearter finnes i verden

N.N (19.03.2015)

Svar:

Det finnes omkring 10.000 fuglearter i verden. Tallet endres stadig, fordi nye arter oppdages, andre forsvinner, og underarter endrer status når man får ny kunnskap.

Roar Solheim (22.03.2015)

spansk fugl

Hei, det er en fugl som kun lager lyder om natten. Høres ikke ut som noe vi kjenner fra Norge. Litt sørgmodig sang, huip huiiiiip huip. Hva kan det være?

N.N (19.03.2015)

Svar:

Dessverre litt for mangelfull beskrivelse til å kunne si noe sikkert. Siden lyden høres i Spania, kan både insekter og amfibier også være mulige lydkilder.

Roar Solheim (22.03.2015)

Rustand

Hei!Vi har noen ender i et inngjerdet område her hjemme.Vi er inntrisert om det er mulig og få kjøpt rustand her i Norge?

D.O.D. (19.03.2015)

Svar:

Det må du spørre burfuglfolk om.

Roar Solheim (22.03.2015)

Hvor mange unger kan en fugl få

N.N (19.03.2015)

Svar:

Alt fra bare en, til opptil 10-15 i store kull hos ender og hønsefugler.

Roar Solheim (22.03.2015)

Ugler i Bodø området

Hei! Lurer på om det er ugler i Bodø området? Kunne ha tenkt oss og henge opp kasser til de som eventuellt hadde brukt dem.

O. (19.03.2015)

Svar:

I Bodø-området er trolig hubro en fast hekkefugl. Jordugle bør også være regelmessig. I indre deler (f. eks Saltdal) hekker av og til spurveugle, perleugle og nok også haukugle. Hornugle er også funnet hekkende i regionen. I de skogkledte delene kan det kanskje opptre lappugle nå og da, men den er ikke påvist som hekkefugl. Snøugle er også en tilfeldig gjest, både på fjellet (Saltfjellet) og ute ved kysten (Røst).

Roar Solheim (22.03.2015)

Forhold mellom rovfugl og ubemannede fly / droner

På vegne av meg selv og alle mine likesinnede amatørdronepiloter på forumet www.fpv.no, frister det å spør dere om noen råd når det gjelder rovfulg og dronene våres. Håpet er at dette kan bidra til å gjøre entusiaster lander rundt mer bevist på hvilke farer dronene våre potensielt kan utgjøre for fuglene og hvordan en kan unngå kontakt. Jeg tillater meg derfor å spørre en serie relevante spørsmål for å videreformidle dette på www.fpv.no, hvor en svært stor andel av landets hobbydroneførere ferdes. Om mulig hadde det vert nyttig å få svar på følgende spørsmål, eller eventuelt litt generell informasjon dere mener kan være nyttig.

1 - Når og hvorfor kan en rovfugl tenkes å angripe en drone?

2 - Hvordan påvirker støy, farge, fasong og hastighet rovfuglenes oppfattelse av en drone? Vil den forholde seg ulikt til fly, helikopter eller multirotor?

3 - Når en ser en rovfugl fatter interesse for dronen sin, hvor sannsynlig er det at fuglen vil angripe og eventuelt hvor lang tid vil den bruke på å vurdere før den slår til? Viser den spesiell adferd like før et anslag en kan bruke som et signal til å stoppe propeller og rotorer om en ikke ennå har kommet seg bort fra fuglen og landet?

4 - Om en rovfugl plutselig dukker opp i nærheten av en drone og ser ut til å være interessert, kan en dronefører gjøre noe for å minimere risikoen for kontakt på vei ned til en umiddelbar landing? Bør en gå inn i et umiddelbart stup for snarlig landing, eller forsøke å redusere støy og gli forsiktig bort?

5 - Er det noen forskjell til hvordan vi forholder oss til de forskjellige typene rovfugl i Norge, eller vil adferden være nogen lunde den samme?

6 - Om i det hele tatt, hvilken rolle spiller årstider, vær, temperatur etc?

7 - Finnes det triks droneførere kan bruke for å gjøre dronen sin mindre interessant å angripe?

Skulle dere ha andre opplysninger dere mener det er viktig dronefører vet om og tar hensyn til når det gjelder rovfulg, ville det selvsagt også være interessant å høre disse. Til tross for at de fleste forhåpentligvis vil forsøke unngå å dele luftrom med disse fuglene, er det uansett sannsynlig at rovfugl og amatørdroner vil treffe på hverandre stadig oftere pga den økende interessen for slike fly.

Om dette er upassende stoff for siden deres ville jeg likevel sette pris på enhver relevant informasjon dere kan gi på epost. Spørsmålene og svarene vil bli gjort godt synlig for alle som besøker fpv.no

Mvh, Hauk Langlo
www.fpv.no

H.L. (19.03.2015)

Svar:

Du stiller en rekke spørsmål som nok ingen kan besvare sikkert, dessverre, fordi dette er et felt hvor vi ikke har erfaringer på fra før. Generelt er det nok størst mulighet for at en rovfugl (ørner, våker, falker) kan oppfatte en drone som truende hvis den flys i nærheten av en hekkeplass i hekketiden (februar/mars-juni). Det er nok lurt å ikke fly droner nær bergvegger hvor slike fugler kan hekke. Skulle en rovfugl nærme seg en drone, bør en nok lande den så raskt som mulig - det vil være beste metode for å unngå et sammenstøt. Tror ikke bestemte farger er avgjørende, men nok en gang - her vet vi ikke noe sikkert.

Roar Solheim (22.03.2015)

Hvor blir fuglene av?

De forrige 2 vintrene har vi hatt ett yrende fugleliv på fuglebrettet. Alle slags arter. Men denne vinteren har jeg observert kjøttmeis kanskje 2 ganger. Ikke gjort noe forskjellig med for osv. Hva er det som gjør dette? Bor på Konnerud i Drammen, helt i skogsgrensen.

E.L.G. (20.03.2015)

Svar:

Det er dessverre umulig å si hvorfor fugler noen ganger synes å mangle, mens de andre år opptrer i store mengder på forplasser. Det kan delvis skyldes lokale forhold, og delvis endringer på landsbasis.

Roar Solheim (22.03.2015)

Dompaper som dør

Til Otto Breivik som stiller spørsmål om dompaper kan ete seg til døde. For meg høres det du beskriver som salmonella. De gangene vi har opplevd dette renser vi foringsplass- stedene i håp om å unngå ytterligere smitte..

N.N (18.03.2015)

Svar:

Sykdomsutbrudd er det vanskelig for oss å gjøre noe med, annet enn slik du beskriver - stoppe foring et par uker og vaske/rense forplass.

Roar Solheim (22.03.2015)

Når bør man slutte å fore etter vinteren?

Når bør man slutte å fore etter vinteren? Slutter man brått av, eller bør en trappe ned? Jeg har lest flere meninger om dette.

K.M. (17.03.2015)

Svar:

Det finnes ikke noen bestemt "regel" om dette. Foring er mest en velegnet metode for oss mennesker til må få næropplevelser med fuglene, og du kan gjerne forte fuglene hele året.

Roar Solheim (22.03.2015)

Lundefugl

Hei,

Jeg lurer på om lundefugler kan referers til som "Lunder", eller om det er mest korrekt å si LUNDEFUGL.

T. (16.03.2015)

Svar:

Artens offisielle navn er lunde (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4752), men lokalt er det mange som bruker betegnelsen lundefugl. Hvis du skriver om disse fuglene, er det mest korrekt å omtale dem som lunder.

Roar Solheim (22.03.2015)

Kan jeg motivere skjærene til å bygge bolig i et annet tre på tomten?

Vi har mye fugler rundt huset, bl.a skjærer, og jeg tror det er et skjærereir i en av de store edelgranene i hagen. Denne granen har jeg langsiktige planer om å få fjernet i løpet av de nærmeste årene, men jeg vil gjerne beholde skjærene. Er det noe jeg kan gjøre for å få dem til å bosette seg i et av de andre trærne mine? Eller er det trolig at de velger å bygge nytt rede i nærheten uansett siden de får mat her?

K. (19.03.2015)

Svar:

Nei, her er det nok lite du kan gjøre. Skjærene velger selv hvor de vil bygge rede, og det er ikke lett å vite hva som får dem til å velge ett bestemt tre.

Roar Solheim (22.03.2015)

Maling av fugler

Hvor lenge bør man mate fuglene?

I.T.A. (20.03.2015)

Svar:

Det er ikke noen "regel" om hvor lenge man bør eller må mate fugler. Hvis du ønsker, kan du mate dem hele året - matingen er mest en fin måte for oss mennesker til å få nærkontakt med fuglene.

Roar Solheim (22.03.2015)

ugle på pipa !!

Har hatt en ugle mener jeg, oppe på pipa om natten 2-3 tiden. Som har en knurre,gurgle lignende lyd. Hva kan de være ??
Leksdal/Verdal Nord-Trøndelag

T. (21.03.2015)

Svar:

Det dreier seg mest sannsynlig om kattugle - det er helst denne arten som kan sette seg til på/i piper.

Roar Solheim (22.03.2015)

Lappugle

Hei
Fikk mulighet til å se og fotografere en Lappugle i Arendals distriktet.Lurer på det kan stadfestes kjønn og alder?
Halvard Ellefsen

N.N (21.03.2015)

Svar:

Kjønn kan man ikke se ut i fra bilder, men på dette bildet er det tydelig at det dreier seg om en ungfugl, klekket sommeren 2014. De spisse stjertfjærene med lyse tupper bekrefter dette.

Roar Solheim (22.03.2015)

Hvilken fugl

Hva heter denne fuglen?

A. (22.03.2015)

Svar:

Dette er en bokfink, trolig en ung hann.

Roar Solheim (22.03.2015)

Våt krabat

Hvilken fugl er dette?

O. (21.03.2015)

Svar:

Dette er en våt gråspurv hunn.

Roar Solheim (21.03.2015)

Hvilken falk er dette?

Sender 2 bilder. Ett i neste spørsmål

A.A. (20.03.2015)

Svar:

Dette er en ung jaktfalk.

Roar Solheim (21.03.2015)

Hvilken falk er dette? Bilde nr.2

A.A. (20.03.2015)

Svar:

Dette er en ung jaktfalk.

Roar Solheim (21.03.2015)

Fjerne gammelt rede

Er det for sent å fjerne et gammelt rede? Når begynner spurven med hekkingen?
Mvh
Nancy

N.M. (18.03.2015)

Svar:

De fleste småfugler begynner ikke redebygging og hekking før etter slutten av april, men gråspurver er et vanskelig unntak. De kan ha egg og unger nesten året rundt, og det er derfor vanskelig å si om det du finner er et gammelt rede, eller et nybygget hvor fuglene snart legger egg.

Roar Solheim (18.03.2015)

Død dompap

Har hatt masse dompaper på foringsbrette, men så fant jeg plusseli flere døde dompaper, det var ikke noe synlig skade og se. Kan dompapen rett og slett spise for mye, sli at han dør? Har rgistrert at dompapen sitter og kurer, er ikke særlig redd, den er veldig oppblåst. Jeg forer med solsikke frø. Lurer på om det er flere som har registrert det samme.

O.B. (18.03.2015)

Svar:

Dette skyldes mest sannsynlig sykdom. Vi har ingen dokumentasjon på at fugl spiser så mye at de dør av det.

Roar Solheim (18.03.2015)

Vedrørende "Ny gjest på fuglebrettet"

Høres ikke dette ut som en munk?

N.N (17.03.2015)

Svar:

Kan hende, men beskrivelsen er såpass vag at en granmeis også kunne være tenkelig...

Roar Solheim (18.03.2015)

Hubro ?

Hei!
Bor ved skogen og har i det siste hørte ugle (?) på kvelds-/nattestid. Ett ul,pause, så et ul med "perlende" avslutning.
Lurer på om det er en ugle, og evnt hva slags ?

M. (17.03.2015)

Svar:

Din beskrivelse gir ikke mulighet for en sikker artsbestemmelse, men jeg tror kattugle er den mest sannsynlige arten ut i fra hva du omtaler.

Roar Solheim (18.03.2015)

Hvordan overlever ravnen i vinterfjellet?

Før veien over Valdresflya stengte for vinteren, så jeg ofte ravner som oppholdt seg på det høyeste punktet på Valdresflya. De var der i pent vær, men også når det stormet og snødde, og jeg er forundret over hvordan de kan overleve under så kalde og harde forhold, og i ekstrem kulde. Jeg har sjekket med andre om de også har lagt merke til ravnene, og det er mange som har sett dem gjennom vinteren. Når Valdresflya er åpen, så er det jo en del skiløpere der oppe, men jeg tror neppe at de legger igjen så mye mat til fuglene. Så mitt spørsmål er: Hvordan fungerer kroppene som gjør at de klarer seg i et goldt og kaldt og forblåst landskap som Jotunheimen? Hva lever de av i den lange vinteren i høyfjellet?

Jeg er redaktør for et veldig fint medlemsblad for Øystre Slidre Næringsforening. Det kommer ut hvert 2. år. Det har næringslivsstoff, men også en del stoff om lokal kultur, friluftsliv og idrett. Jeg har i de siste 4 utgavene hatt med en side om en fugl vi treffer på i fjellet: trane, lavskrike, tårnfalk og fjellvåk. Denne gangen vil jeg skrive om hvordan ravnen er i stand til å overleve i det værharde høyfjellet.

Kan dere hjelpe meg med hvor jeg kan finne informasjon om dette, så blir jeg veldig glad. Jeg tror det er mange av leserne våre som ville sette stor pris på å lese om dette.

A.N. (17.03.2015)

Svar:

De fleste fugler takler snø og kulde godt, så lenge de finner nok mat. Ravnene er altetere, og de er ekstremt flinke til å finne mat. De lever av kadavere etter større pattedyr (som f. eks. døde rein), og de lagrer mat når de finner slike kadavere. Rester etter hjortedyrjakt om høsten gir ravnene mulighet til å lagre mat. Det finnes masse skrevet om dette, men kanskje mest på engelsk. Blant annet en ypperlig artikkel om ravn i Scientific American magasinet for 2-3 år siden.

Roar Solheim (18.03.2015)

Stokkand

Denne stokkanda satte seg høyt opp i et grantre. Er det vanlig ?

N.N (17.03.2015)

Svar:

Ikke så ofte en ser dette, men stokkender KAN faktisk hekke oppe i kvistreir høyt oppe i trær!

Roar Solheim (18.03.2015)

Fjær

Jeg lurer på om dette er en fjær fra hønsehauk. Det er mye av hønsehauk i området her. Jeg tror at det er hønsehauk. (Det er søsteren min på 8 år sin hånd)

K. (17.03.2015)

Svar:

Nei. Dette er en stjertfjær fra en flaggspett.

Roar Solheim (18.03.2015)

Svartspett

Hei! I går såg jeg to svartspetter som bevega seg opp og ned ei svær furu, med vindene spredt ut. Er dette to hanner som måler krefter, eller er det paringsdans? Kan jeg forvente at de vil lage rede i denne furua, eller i nærheten?

H.L. (17.03.2015)

Svar:

Vanskelig å si, men ofte kan dette være to fugler som konkurrerer. Det kan ha vært to hanner, men det kan også ha vært to hunner som utfordrer hverandre.

Roar Solheim (18.03.2015)

Skarv

Vi har ofte sett skarv utenfor arbeidsplassen vår, men aldri mer enn en om gangen. Er det sannsynlig at det er det samme individet hver gang, eller er sannsynlig at det er ulike individer fra gang til gang?

M.O.K. (16.03.2015)

Svar:

Dette avhenger litt av hvor i landet dette er. I vinterhalvåret kan nok enkeltskarver holde seg på en og samme plass gjennom hele vinteren. Men det er også mulig at ulike individer bytter på (sloss om) å kunne sitte på en bestemt plass.

Roar Solheim (17.03.2015)

Flaggspett

Jeg sitter og observerer noen flaggspetter som koser seg med den fettfylte kokosnøtta som henger utenfor vinduet. Nå lurer jeg på hvorfor det er så stor variasjon i størrelsen på den lyse utvekslen som de har i panna, ved nebbrota?

O.A.B. (16.03.2015)

Svar:

Ikke godt å svare på. Hos mange fugler kan enkeltkarakterer som den du beskriver variere mye mellom individene, akkurat som det er individvariasjon innen de fleste dyrearter.

Roar Solheim (17.03.2015)

Ny gjest på fuglebrettet

Idag hadde vi en ny gjest på fuglebrettet. Den var liten, helt lysegrå med kun en svart flekk på hodet. Skulle gjerne visst hva den heter.

A.G.F. (16.03.2015)

Svar:

Dessverre ikke helt lett å si hva dette kan ha vært ut i fra denne beskrivelsen - den er litt mangelfull.

Roar Solheim (17.03.2015)

Havørn

Fant havørnreir med 3 egg :)

H. (16.03.2015)

Svar:

Interessant. Du får holde øye med ørnene på god avstand, og se om de får fram tre unger - det hender nå og da.

Roar Solheim (17.03.2015)

Kattugle

Hei! Leser med interesse en del svar i fra deg angående hvor tidlig kattugle hekker og får unger. Ser at du skriver tidligst egglegging slutten av februar. Har selv en kasse rett utenfor huset nærmest midt i byen...Trondheim. Denne har nå forholdsvis store unger, noe som må bety at eggleggingen må ha skjedd allerede i januar. Tenkte dette kanskje kunne være av interesse....

Y. (16.03.2015)

Svar:

Vi kjenner til tilfeller av så tidlige hekkinger hos kattugle, men dette er sjeldne ekstremtilfeller, så slutt av februar til midt i april er mer normal variasjonstid for start på egglegging.

Roar Solheim (17.03.2015)

Spørsmål:

hvordan går det med Grønnfink bestanden . Her vi bor i Målsjøområdet i Klæbu er det så kort som ingen og heller ikke på Lesundøya i Aure. Er den i oppgang andre steder i landet?

O.H. (16.03.2015)

Svar:

Det virker som om det er en generall nedgang på grønnfinkene i Norge (i alle fall vinterstid) siden 2011.

Frode Falkenberg (16.03.2015)

Rødstjert?

Hei,
i morges hørte jeg noe jeg var sikker på var en rødstjert som sang utenfor huset, i Kristiansand.
Jeg ser at den ikke kommer før i midten av april. Så jeg må vel ha feiltolket, eller er det mulig at de kommer så tidlig?

L. (16.03.2015)

Svar:

Det høres merkelig ut at en rødstjert skulle synge allerede nå.

Frode Falkenberg (16.03.2015)