Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 018 til 48 067 av totalt 49 721 spørsmål «forrige neste»
Tiur i fart.
En tiur slipper seg ned fra ei furugrein på flukt fra jegeren.Den flater ut etter en meter og vingeslagene starter.Hvor stor fart ( km/t ) kan den komme opp i idet den flater ut ?
T.L. (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke oversikt over flygehastigheter til alle fuglearter i forskjellige fluktmønstre. Etter kun en meter vil ikke hastigheten være stor, men storfuglen har en imponerende akselrasjon tross sin store størrelse. Orrhanen er imidlertid enda raskere.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Fugl i veikanten
Jeg gikk akkurat forbi en skadet fugl i veikanten, det så ut som om den hadde problemer med vingen, jeg gikk bare videre i håp om at noen andre skulle gjøre noe, for det er mange folk som går forbi, men hva skal jeg gjøre neste gang dette skjer? jeg trenger og vite, så jeg ikke sitter igjen med sånn skyldfølelse som jeg gjør nå.
D. (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du finner fugl med knekt vinge, vil nok det beste være å avlive den. Avliving kan raskt og effektiv gjøres ved å slå bakhodet hardt mot en hard gjenstand i en rask bevegelse. Fuglen vil da være død momentant. Du kan sjekke om vingene er knekt. Hold samtidig på vingeknoken og ved basis av vingen (nærmest kroppen), og se om det er "slark" noen plasser. Lettere skadete fugler kan komme seg igjen, og disse kan man overlate til seg selv etter å ha plassert de på et tilsynelatende sikkert sted (vekk fra veger, katter etc.).Tore Reinsborg (05.07.2007)
Funn av merket fugl
Hei. En kattepus tok i går en fugel som var merket med et nummer og så stod det Stavanger på ringen. Hvem skal man kontakte angående dette?
Mvh
Kaja
N.N (03.07.2007)
Svar:
Send beskjed om funnsted, dato for funnet, fugleart (hvis du kan artsbestemme den) og selve ringen til:
Ringmerkingssentralen, Stavanger Museum,
Muségt. 16,
4010 StavangerRoar Solheim (03.07.2007)
Kjøttmeis med krampeanfall som døde...
Hei,
Vi bor i skogen i nordre Sverige. For 8 dager siden oppdaget vi 3 Kjøttmeisunger som lå på bakken nedenfor husets møne. 2 var døde og en levde. Vi tok inn den levende og forsøkte etter råd fra en hjemmeside å gi den litt (gammel)cola uten kullsyre. Etter dette ga vi finmalt hundemat blandet med vann (råd fra veterinær) og vann. Den spiste ganske bra. Litt senere fant vi enda en fugleunge som så mer død enn levende ut. vi tok også denne inn og satte den i ett "rede" som vi laget sammen med dens kullsøsken. Den første døde ganske kort etter dette, men den andre gikk det bedre for. Vi tror jo att det er en gjøkunge som har kastet ut disse fuglene, og at den første døde av indre blødninger eller uttørkning eller noe annet som oppstod i fallet (ca.7 meter) Den som klarte seg ble større og større. maten fallt i smak og vi måtte mate den omtrent en gang i timen. På natten sov den ganske lenge 6-7 timer og på morgenen var vi nødt til å vekke den, men da var den sulten. vi fortsatte som sagt med dette i 8 dager. Den fikk være med i bilen når vi skulle noe sted, og de seneste dagene har vi vært ute med i frihet den for å anpasse den livet i frihet. Den har hoppet runt i gruset hoppet ned fra henderne og prøvet vingene. Noen ganger med bedre resultat enn andre ganger. Vi har også fått den å fange insekter. Dette gikk ganske smertefrit og den fanget og spiste de mygg som var framfor den som på innsiden av myggnett som den aldri hadde gjort noe annet. Den har vært veldig energisk och det har vært en konstant strøm med lyder og de seneste to dagen begynte lyden endre seg litt fra "matskrikene" mot "voksenlyder". Allt så ut som om fuglen i løpet av de nærneste dagene skulle være klar til å klare seg ute i naturen på egen hånd. I kveld ble den desverre plutselig veldig underlig. Jeg kan nærmest beskrive det hele som ett epilepsianfall med kramper. Den bøyde hodet i alle mulige (og umulige?) retninger, vingene gikk ukontrollert ut og inn og den pustet tungt. den sluttet helt og kvittre. Vi la den ned i "redet" og tenkte att den kanskje hadde på dratt seg noen form av hjernerystelse, men i løpet av noen minutter var det hele over. Det hele tok kanskje en halvtime. Vi lurer nå på hva som kan ha vært anledningen till at den døde så plutselig fra å ha vært så frisk og energisk ? Kan det ha vært ytte miljøfaktorer eller kan den ha hatt noen sykdom som viste seg i form av kramper plutselig i kveld?
C. (03.07.2007)
Svar:
Veldig vanskelig å klargjøre hva som ligger til grunn, men det kan være både sykdom, parasitter og feilernæring. Grunnen til at kjøttmeisene var ute av redet er neppe en gjøk - kjøttmeisen er aldri vertsart for gjøk. Men grunnen vet jeg ikke - har selv undret meg over kjøttmeisunger som forsvinner enkeltvis fra fuglekasser før de er flyvedyktige.
Roar Solheim (03.07.2007)
Orrhøne
Jeg har hørt at rugetiden er ca 4uker men når er rugetiden ferdig i oppland? lurer på dette da vi har en rede i nærheten av hytta som vi er redde for. Jeg er redd de har fryst ihjel da det kom snø for to uker sider
T.B. (02.07.2007)
Svar:
Skogshønsene kan klare seg dersom det kommer snø, hvis snøen smelter etter noen få dager. Men de klarer nok bedre å takle snøen så lenge høna ligger og ruger på egg. Hvis eggene har klekket, så er kyllingene mer sårbare overfor snøen og kulda - de skal jo ha mat i form av insekter, og samtidig holde varmen. Orrhønene i Oppland fylke bør ha lagt egg innen midten av mai, og følgelig kan klekking ha skjedd omkring midten av juni. Hvis det første eggkullet har blitt spist av rovdyr, så kan skogshønsene legge opp igjen nytt kull inntil ca 3 uker etter første kull. I så fall kan orrhøna kanskje ligge og ruge til overgangen juni-juli.
Roar Solheim (02.07.2007)
hønsehauk
kan hønsehauken bygge reiret sitt i et tre som er 13 meter høgt
S. (02.07.2007)
Svar:
Det er nok mer strukturen på skogen rundt treet som avgjør hvor hauken bygger redet sitt, og ikke bare høyden på treet. Hønsehauken foretrekker å bygge et stykke opp i trærne, og gjerne i gammel barskog. Men selve redet kan ligge i nesten alle slags trær; gran, furu, bjørk, eik, osp osv. Det kan ligge kanskje ned mot 7-8 meter over bakken, og helt opp i kronen av en voksen furu (men ikke på toppen av treet slik fiskeørna gjerne bygger).
Roar Solheim (02.07.2007)
svale reir
Hei! Vi Har et nytt hus i kristiansand. Har malt ett strøk og nå bygger svaler(tror jeg) reir på veggen oppunder mønet,vi spylte det vekk før det ble for stort men nå har de begynt å bygge igjen. Vi skal male flere strøk og det er mye gris med dette reiret. Er det noe vi kan gjøre for at de ikke skal like å bygge reie hos oss?
Hilsen Bodil
N.N (28.06.2007)
Svar:
Hei!
Vi vil ikke oppfordre dere til å fjerne svalereir(ene), da dette strider mot NOFs formål, nemlig å ta vare på fuglene og deres livsmiljø. Vi vil imidlertid heller anbefale dere å spyle vekk reir og ekskrementrester etter endt hekkesesong.Tore Reinsborg (29.06.2007)
HVILKEN FUGL
Hvilken art fugl er det som flyr nøyaktig på rad og rekke
lavt over vannoverflaten.
Denne gangen så jeg fem fugler som fløy på denne måten.
M.S. (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Det er nok flere arter som kan fly på denne måten. Ettersom de fløy over vann, er det mye som tyder på at det er en andeart du har sett. Laksand og siland kan fly på denne måten opp og ned vassdrag, og på denne tiden av året er det størst sjanse for at det er omstreifende hannfugler, da hunnfuglene er opptatt med ungepass.Tore Reinsborg (29.06.2007)
Fjerne skjærerede
Hei, vi har et par skjærereder i et grantre noen meter fra soverommet så jeg hadde tenkt å fjerne de. Har lest at jeg ikke bør fjerne de i perioden april-juni. Men, er det noen vits å fjerne de eller vil de bygge nytt rede umiddelbart? I så fall vurderer jeg å felle treet.
mvh
Hallvard
H. (28.06.2007)
Svar:
Hei!
Fuglereder skal ikke fjernes i perioden de har egg eller unger. Ut i juli eller i august, vil man kunne være rimelig sikker på at reiret er tomt. Det er vanskelig å si om skjærene vil bygge på samme sted også til neste hekkesesong, men det er ihvertfall vanlig at de bygger på eksisterende reir eller bygger helt nye reir i samme tre år etter år.Tore Reinsborg (28.06.2007)
hvit småfugl
Hei. I dag har jeg sett en helt hvit fugl, den ligner en linerle med vippestjert og i samme størrelse. Brunaktig nebb og mørke øyer så det er ingen albino. Den er uvenner med annen småfugl og jager de bort. Hva er dette???
S. (28.06.2007)
Svar:
Hei!
Fuglen du har sett kan være en delvis albino linerle som mangler fargepigmenter på deler av kroppen, eller en såkalt leucistisk linerle. Dvs at den har medfødt pigmentforandring eller dårlig utviklet pigmentering på hele, eller deler av kroppen. I fjor fikk vi inn fotografier av en helt hvit linerle til Fuglevennen. Den ble fotografert ved Larvik i juni.Tore Reinsborg og Roar Solheim (28.06.2007)
sommerfugl
Hei! jeg fant en skada sommerfugl på vei hjem i dag. den har et lite sår på ryggen. den sitter for det meste i hånda mi og klarer å bevege vingene helt fint. alle beina er intakte. jeg har laget et hus til den med masse blomster, men er det pining å holde den i live? vil såret gro?
M. (28.06.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under, vil du kunne komme i kontakt med insektspesialister som forhåpentligvis kan hjelpe deg med din forespørsel.
http://www.nhm.uio.no/entomologi/sprmld/sprmld.htmTore Reinsborg (28.06.2007)
Mystisk fugl i sandefjord
Jeg observerte i dag en fugl som fløy over hjemmet mitt. Den var veldig stor. Lurte på om dette er en fugl som er observert av folk i sandefjord ellers og hvilket slag det kunne være. Jeg fikk tatt et litt dårlig bilde og lurte på om noen kunne se hvilken fugl dette kan være. Jeg kan sende bildet om jeg får en adresse å sende til.
L. (28.06.2007)
Svar:
Hei!
Du kan sende bildet til e-postadressen under, så vil vi forhåpentligvis se hvilken art det er.
fuglevennen@birdlife.noTore Reinsborg (28.06.2007)
Hva skal jeg gjøre med egga?
Jeg har nymfer, de har lagt egg, hva skal jeg gjøre????
T. (27.06.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du kunne komme i kontakt med insektspesialister som forhåpentligvis kan hjelpe deg med din forespørsel:
http://www.nhm.uio.no/entomologi/sprmld/sprmld.htmTore Reinsborg (28.06.2007)
Stokkand
Hei
Hvor oppholder stokkanden seg om natta ?
A.B. (27.06.2007)
Svar:
Hei!
Utenfor hekketida vil stokkendene ofte samle seg i flokker, mens de i hekketida opptrer parvis. Etter eggleggingen vil hannene samle seg i myteflokker, og sees da ofte i flokker i næringsrike innsjøer med muligheter for skjul. De furasjerer ofte om natta, særlig i sommerhalvåret.Tore Reinsborg (27.06.2007)
Hva gjør jeg med fuglungen?
Kjære dere, i dag fant vi en rar fuglunge utenfor husveggen vår i Vallegata på St.hanshaugen. En bekjent mener det er en Tyrkerdue. Hvordan har den kommet hit? Den kan ikke fly og sitter stille. Jeg har tatt den inn og prøvd å gi den litt havregrøt men fingrene. Det svelget den. Den er stor som hånda mi, lys beige og brun, med lys oker tynne stråaktige dun og et langt nedd på ca 2,5 cm og lange klør. Er det en Tyrkerdue? Jeg har hørt rare lyder i peispipen som lignet ugle kveldstid, men dette er ikke ugle, er det mulig at det er rede i pipa og at den har falt ned? Hva skal jeg gjøre med den for at den skal overleve? vennlig hilsen
E.M. (26.06.2007)
Svar:
Hei!
Tyrkerdua bygger det enkle kvistreiret sitt oppe i trær, ofte helt inntil stammen. Reiret er bare en plattform med en liten fordypning i. Det er mulig ungen kan ha falt ut av reiret. Hvis dere finner reiret, kan dere prøve å legge den i det. Den har nok ikke forlatt reiret frivillig når den ikke er større enn det du beskriver. Finner dere ikke reiret kan dere prøve å ha den i en åpen eske utendørs hvor katter oa ikke kommer til. Den kan da bli fôret mens den er i eska av foreldrefuglene. Hvis foreldrefuglene ikke dukker opp, kan dere prøve å fôre den opp selv, men det vil kreve ganske mye innsats. Duer lever av forskjellige sorter korn, så oppbløtt kornblanding, mais o.l. kan duge som kost. Byduer kan ha noen uglelignende lyder, så det kan være et par av denne art som hekker i pipa. Det er mulig den ungen dere fant utenfor husveggen kan stamme fra pipa, men det er det vanskelig for oss å si noe sikkert om.Tore Reinsborg (27.06.2007)
Norden
Hvilke innsjøer i Norden er det sett mest fugler og hvor mange fuglearter er det ca sett der?????????????????????????????????
S. (26.06.2007)
Svar:
Hei!
Vi har dessverre ingen statistikk som viser dette, men de næringsrike sjøene i sørlige deler av Sverige, samt Jæren i Norge, vil nok komme høyt på den listen.Tore Reinsborg (27.06.2007)
PROBLEMATISKE KRÅKER
Vi har problemer med en eller to kråker som hakker i stykker duken på verandabordet vårt, skiter på verendaen og hakker på vinduene tidlig på morgenen. Hva gjør vi?
Hvordan eventuelt avlive kråkene som virker helt gale?
K.G. (27.06.2007)
Svar:
Forsøk å henge opp noe som kan skremme kråkene vekk fra verandabordet - sølvpapirstrimler i tråd over bordet f. eks., eller andre ting - du må rett og slett prøve deg fram. Hvorfor kråkene har lagt sin elsk på duken, er det ikke mulig å gi noen forklaring på. Fugl gjør av og til ting som vi rett og slett ikke forstår grunnen til, men det har sannsynligvis en fornuftig "forklaring" i kråkenes verden.
Roar Solheim (27.06.2007)
Hva skal jeg gjøre?
Fuglene mine har lagt egg, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.. Hjelp meg?!
T. (26.06.2007)
Svar:
HVA slags fugler ???
Roar Solheim (27.06.2007)
duer
opserverte en ukjent dueart på låvetaket ikveld.Har aldrig sett makan.Blågrå hals grå ellers.2 sorte streker over rygg.Hvit over øye og panne og bakhode.2 markerte hvite bånd etter vingefjærene.Kan dere fortelle meg hvilken dueart dette er.Tok også en videosnurt.
A. (26.06.2007)
Svar:
Dette er sannsynligvis en eller annen form for tamdue - de kommer i mange utrolige former og varianter.
Roar Solheim (27.06.2007)
Knoppsvaner
En knoppsvane ligger på reir (7 egg) i sivet rett ved der vi bor. Hun har i hvertfall ligget i 8 uker nå. I fjor lå hun også veldig lenge. Da var det 6 egg i reiret. Men ingen unger. Hvorfor det?
Har det noe med kosthold eller forurensing å gjøre?
J. (27.06.2007)
Svar:
Hvis det er samme svanepar som i fjor (og det er sannsynlig), så er kanskje én av fuglene steril. Dette kan skyldes flere årsaker. Kanskje er fuglene unge og nyetablerte, og hannen har rett og slett ikke klart å befrukte hunnen. Dette er ikke helt uvanlig hos nyetablerte par av fuglearter som lever lenge, og hvor fuglene gjerne holder sammen hele livet. Men det kan også være skade eller miljøgiftbelastning som ligger til grunn - uansett kommer en ikke lenger enn til gjettinger. Når svanene har ruget mer enn 40 døgn, vil eggene definitivt ikke klekke. Fuglene kan likevel ligge lenger å ruge før de forstår at eggene ikke klekker.
Roar Solheim (27.06.2007)
hubro
kan hubroen hekke nær bebyggelse
S. (26.06.2007)
Svar:
Ja, dersom den kan finne en reirplass som ikke forstyrres av menneskelig aktivitet, så kan hubroen hekke både nær byer og faktisk også inne i byer. I Norge kjenner vi ikke hubrohekking inne i byer ennå, men lenger syd i Europa, og i Helsingfors, hekker flere hubropar inne i bystrøk. Søppelfyllinger med god tilgang på brunrotter nær menneskelig bosetting er som regel årsaken til at hubroene velger slike steder som hekkeplass.
Roar Solheim (26.06.2007)
Hei
Jeg har en undulat som snart er to år.Hun/Han(vet ikke helt) Har fått en rødfarge på nesen og en rød ring uten fjær rundt øye, men hun virker frisk. Hva kan dette være? Er det farlig?
E. (26.06.2007)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om undulater, vil vi tipse deg om nettstedet under. Her blir det svart på ulike spørsmål om kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.
Du kan også sjekke:
http://www.norsk-undulatklubb.com/Tore Reinsborg (26.06.2007)
Alpekaie
Er det observert alpekaie i Norge? Jeg mener å ha sett en i Vestfold 25.juni 2007.
Med vennlig hilsen
Sven Erik Skovly
S.E.S. (26.06.2007)
Svar:
Hei!
Det foreligger ingen godkjente funn av alpekaie i Norge i følge Norsk sjeldenhetskomitè for fugl sin Norgesliste.Tore Reinsborg (26.06.2007)
Sjeldan fugl
25.06.07 såg eg ein fugl utanfor stoveglaset mitt. Han var på størelse med ei kjøtmeis, men var raud i bringa og hadde ein raud topp. Eg trudde med det same det var ein bokfink med ungar som var på besøk. Det var det nok ikkje for den vaksne fuglen hadde som tidlegare nemt ein raud topp på hovudet. Undrar meg på kva fugl dette kunne vere.
N.N (25.06.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke så lett å slå fast hvilken fugl du kan ha sett. Av arter som er røde på hode og bryst kan nevnes hannfugler av gråsisik, tornirisk og rosenfink. Disse har imidlertid ikke topp, men kun rødfarget isse. Ofte kan de reise issefjærene slik at det ser ut som de har en topp, men de har ikke en permanent topp slik som toppmeis og vipe f.eks.Tore Reinsborg (26.06.2007)
Måsen
Hei ! jeg har forsket lenge på måsene og har i helgen vært å kikket på måsene jeg ska ikke ta noen måse egg får det får jeg ikke, men jeg har veldig lyst til og lære mere om måsene ? kan du si meg alt som er vert og vite ?
C.F. (25.06.2007)
Svar:
Hei!
På fastlandet i Norge hekker følgende arter av måker regelmessig: hettemåke, fiskemåke, gråmåke, sildemåke, svartbak, dvergmåke og krykkje. Den største av dem er svartbaken, mens dvergmåka er minst. Krykkja hekker i store kolonier, ofte med flere tusen par samlet tett i tett i fuglefjell. Også de andre måkeartene hekker i kolonier, men disse oppnår ikke antallene i krykkjekoloniene. Krykkja har gått tilbake i antall de senere årene, mens f.eks dvergmåka har økt i antall. Måkene legger som regel tre egg, men krykkja nøyer seg som regel med 2 egg. Rugetiden er +/- 4 uker og ungene blir flygedyktige ca en måned etter at de er klekt.Tore Reinsborg (26.06.2007)
flyvedyktige måkeunger
lurer på når måkeunger er flyvedyktige?
N.N (25.06.2007)
Svar:
Hei!
Etter at eggene er klekt, tar det 28-33 døgn før ungene til fiskemåken blir flygedyktige.Tore Reinsborg (25.06.2007)
Svaler
Har fått et svalereir med unger på hytta.Vi skal i disse dager til med å male den og vil helst ikke forstyrre ungene for mye.Hvor lenge kan ungene klare seg uten mat før det er kririsk?
J. (25.06.2007)
Svar:
Hei!
Svalene er normalt sett ganske uredde, og vil kunne fôre ungene selv om man maler. Unntaket er selvfølgelig når man skal male hent inntil reiret. Å male over veggen nært inntil reiret, vil ikke ungene ta skade av hvis arbeidet ikke pågår mer enn noen minutter. Man kan evt ta en liten pause under arbeidet slik at voksenfuglene kan fôre ungene innimellom arbeidsøktene.Tore Reinsborg (25.06.2007)
Måsen
neste år ska jeg ta et måseegg og ta vare på det og se om det kommer noe ut av det jeg har undersøkt veldig mye men det er ikke nokk kan du si meg alt som er og vite om måsen og egget ? versåsnill jeg har drømt om det lenge !
C.F. (25.06.2007)
Svar:
Hei!
Du bør ikke ta hjem måkeegg, da de har best av å bli utviklet på naturlig vis. Dessuten er det ikke lovlig for hvem som helst å samle måkeegg.Tore Reinsborg (25.06.2007)
Forlatte og ødelagte egg på måkehekkeplass
På Ildjernet vest av Nesoddlandet så vi i St.Hans-helga at massevis av reder står forlatt med et dødt egg, mens det også er veldig mye knuste egg og også døde unger. Dette er på "friodden" eller "badeodden", et område som normalt respekteres som hekkeplass av øybefolkninga. Det er gråmåke, fiskemåke og hettemåke for det meste, pluss at vi har observert et par hvitkinngjess som har hekka i år, men de er forlengst av redet med to store unger. Jeg syns ikke dette ligner på minkangrep, som vi har opplevd mange ganger. Fins det en naturlig forklaring på at masse måker lar ett egg ligge igjen uklekka?
G.E. (25.06.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ingen sikker forklaring på hvorfor det ligger igjen ett egg i mange reir. Det kan kanskje ha vært eggrøvere der, to-benete, fire-benete eller begge deler.Tore Reinsborg (25.06.2007)
Måltrost på loftet
Jeg har flyttet til et hus hvor det er to fuglereder på loftet, og jeg er ganske sikker på at det er måltrost som holder til der. Fra tidlig om morgenen til sent på kveld er det kvitring, og det kan bli litt mye av det gode, siden dette er rett over et soverom... Når "flytter" fuglene ut fra redet?
P. (25.06.2007)
Svar:
Hei!
Det skjer oftere at gråtrost og rødvingetrost plasserer reiret sitt på bygningsinstallasjoner enn måltrosten. Hvis begge reirene er bebodd er det mer trolig gråtrost som hekker der, da måltrost-parene ikke er kjent å hekke så nært innpå hverandre. Gråtrosten hekker ofte nært hverandre i kolonier. Etter at gråtrost-eggene klekker, tar det 13-14 døgn før ungene forlater reiret.Tore Reinsborg (25.06.2007)
Måsunger
Hvordan tempratur må eggene til måsen ha ?
Hva spiser de ?
Kan det oveleve viss mennesker tar vare på egget ?
C. (24.06.2007)
Svar:
Hei!
Rugetemperaturen skal antagelig være på et sted mellom 30 og 35 grader. Man bør ikke ta hjem måkeegg, da det beste vil være at de blir utviklet på naturlig vis. Måkeegg kan klekkes ut ved hjelp av mennesker, men da må temperaturen holdes stabilt på rugetemperatur-nivå. Måkeungene fôres med forskjellige ting, og fiskerester vil være god kost for den.Tore Reinsborg (25.06.2007)
Mat Av MåkeUnger!
-Hva Spiser Måkeunger Når De Er Nyfødde?
-Spiser De Det Samme Når De Er Vakse Og?
-Lærer De Å Fly Av Seg Selv, Eller Må Mora Lære Dem Det?
-Viss Egga Er Veldig Kalde, Er Det Ikke Et Barn Der Da?
L. (24.06.2007)
Svar:
Hei!
Til å begynne med blir måkeungene fôret fra nebb til nebb med oppgulp. Når de har vokst litt til blir de fôret med et bredt spekter av næringsemner som de tar seg av selv. Måkeungene lærer seg å fly selv så snart vingefjærene er utvokst. Hvis eggene er kalde kan de være forlatt, men det vil de også kunne være hvis de er helt nylagte. Dette fordi rugingen ikke starter før siste egg er lagt.Tore Reinsborg (25.06.2007)
fugleegghv
hvor finner jeg oversikt over fugleegg i farver
E.V. (24.06.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke lykkes i å finne noen internettsider som er spesialisert på fugleegg. Det finnes et engelsk bokverk som omhandler egg: "Bird, Nests, Eggs and Nestling of Britian & Europe". Collins Field Guide
Harrison & Castell, Collins
Dette bokverket kan kjøpes på dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (25.06.2007)
Hardangervidda
Hvor på Hardangervidda finnes det mest fugler og hvilke arter finnes der????????????????????????????????????????????????????
S. (24.06.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke oversikt over eksakt hvor på Hardangervidda det er mest fugl, men det er mange steder der som har mye fugl. Av arter man kan finne på Hardangervidda kan nevnes fjelljo, fjellerke, temmincksnipe, fjæreplytt og boltit. Før hekket snøugla her, men det har den trolig ikke gjort på mange år nå.Tore Reinsborg (25.06.2007)
fuglunger
koffor kan vi ikke ta fugleunger med heim????????
S. (24.06.2007)
Svar:
Hei!
Fugleunger bør man ikke ta med hjem, da de av den enkle grunn ikke er tilpasset et liv blant mennesker. De har best av å bli tatt hånd om av sine foreldrefugler.Tore Reinsborg (25.06.2007)
skjære
hei.
det var en skjæreunge som hadde falt ned fra eiret sitt for noen dager siden, jeg lot den bare ligge for jeg tenkte at moren klarte og få den opp i rede igjenn, men morgenen etter skulle jeg ut og ta fjøsen, og da så jeg skjæreungen igjenn og katta mi sto og jaktet på den so jeg tok opp skjæra og nå har jeg jitt den mat i 2 dager og hatt den ilagemeg.
hvor åfte skal jeg gi den mat??
hvordan met skal den ha??
hvordan skal jeg mate den??
skall den ha drikke, isåfall hvordan drikke og hvordan skal jeg gi den drikken??
hvordan skal ejg passe på skjæra på best mulig måte slik at den blir stor og fin ??
kan dere si meg litt om skjære som jeg trenger og vite slik at den får det bra.
S.M.N.J. (24.06.2007)
Svar:
Da må du fore den opp til den kan klare seg selv. Kråkefugler må fores i minst 6-8 uker før de klarer å begnne å finne mat selv, så dette er en langvarig oppgave. Kråkefugler spiser det meste, men de trenger proteinrik kost. Middagsrester av kjøtt, fisk, egg og lignende som ikke er sterkt kryret, er utmerket kråkefuglmat. Fuglen bør ha mat tilgjengelig hele tiden, for er den mett vil den slutte å ta til seg næring for en stund. En skål med vann kan settes ut til den også. Den vil kunne ta til seg maten selv, men maten bør deles opp i mindre biter.
Tore Reinsborg (25.06.2007)
Skade eller sykdom hos måke
Vi har en måseunge hjemme som jeg tidligere har stilt spørsmål om. Den har en fot som ser ut til å være helt uten bevegelse og vi har trodd at det bare var det som feilet den. I dag oppdaget vi at ting nok er verre enn som så. Den har nå fått en stor gjennomsiktig boble på hele dens venstre side hvor vi kan se kroppen i gjennom. Det kjennes ut som om boblen er fyllt med luft. Det ser veldig ekkelt ut og jeg lurer på om det er noe vi kan gjøre? Han ser ikke ut til å plages av det, men noe er helt klart feil. Ellers spiser han godt, skriker og gjør fra seg normalt. Han har omtrent ikke balanse på grunn av den lammede foten, men er svært livlig og humper fremover så godt han kan. Vi vil jo gjerne gjøre det rette, men er det rette i denne situasjonen å prøve å redde den eller rett og slett ta livet av den? PS, vi har hatt den i noen dager nå og jeg har ikke lagt merke til at han hadde denne boblen før, men foten har vært slik hele tiden. Han tipper fremover når han står, jeg vet ikke om det er på grunn av boblen eller på grunn av foten.
I.H. (24.06.2007)
Svar:
Hei!
Fugler kan klare seg godt med bare en funksjonell fot, og det er f.eks. ikke så uvanlig å se forskjellige arter vadefugler med bare en fot. Når det gjelder boblen, så vet vi ikke hva det skyldes, men det kan godt hende den forsvinner etterhvert. Dere kan prøve å kontakte en veterinær og høre dennes synspunkter om boblen, og om den evt. kan fjernes.Tore Reinsborg (25.06.2007)
Mia mister fjær!
Hei..
Jeg har to Undulater. I det siste
har den ene begynt a miste fjær på
den ene vingen.. Jeg finner flere ganger
om dagen fjær i buret. Vi begynner å bli
redd for at det er noe galt med henne.
Hun greier ikke fly like høyt som før, og
hun krasjer i veggen og sånt..
Er det en grunn til dette? Feiler det henne noe?
S. (23.06.2007)
Svar:
Hei!
Det er vanlig at fugler mister fjær, da de regelmessig skifter dem ut med nye (myter). De vil da kunne ha nedsatt flygeevne i en periode.Tore Reinsborg (25.06.2007)
steller havørn
er det steller havørner i alaska ???
S. (23.06.2007)
Svar:
Hei!
Stellers havørn hekker ikke i Alaska, men hovedsaklig på Kamsjatka i Øst-Russland. At det kan ha forekommet streifindivider i Alaska er imidlertid ikke umulig.Tore Reinsborg (25.06.2007)
Linerler
Hei, Vi har en linerle som hver dag (flere år på rad) setter seg på vindus-sprossen til ett bestemt vindu på huset, og kakker på og "vil inn". Den flyr ooså inn på vinduet fra først å sitte på sprossen. Er dette vanlig "oppførsel" for linerler? Mvh Frida Schia
F.S. (23.06.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye som tyder på at den ser sitt eget speilbilde i vinduene deres, og tror det er en artsfrende den enten vil jage bort eller evt. kurtisere. Denne adferden vil nok opphøre etterhvert.Tore Reinsborg (25.06.2007)
måkeunger
utstøttes måkeunger hvis de er blitt tatt på av mennesker?
L. (23.06.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke hørt at måkeunger skal ha blitt utstøtt etter kontakt med mennesker, men uansett er nok det beste å la måkeungene være i fred.Tore Reinsborg (25.06.2007)
Fasan i Norge
Er det noe sted i Norge det fortsat lever Fasaner vilt???
A. (24.06.2007)
Svar:
Ja. På Østlandet (Akershus, Østfold, Vestfold, Hedmark og Oppland), og i Rogaland finnes det nok fremdeles en del fasaner i kulturlandskapet, selvom det ikke drives oppdrett og utsetting av slike fugler. Det var vanlig med slik utsetting på 1970- og 1980-tallet, men dette er det stort sett slutt på. Forekomsten av fasaner kan imidlertid være noe flekkvis, så de finnes ikke jevnt over alt i disse fylkene.
Roar Solheim (25.06.2007)
Ta på egg
Jeg tok på noen svaleegg i ett rede. De gikk ikke i stykker, men jeg lurer på om moren vil merke at jeg har tatt på disse?
E.G. (24.06.2007)
Svar:
Nei, ingen fare! Fugler reagerer ikke på menneskelukt slik pattedyr kan gjøre dersom du tar på deres unger. Fugler som hekker i reirhull eller oppe i trær pleier ikke å forlate reirene selv om du har sett på redet eller tatt på eggene. Fugler som legger egg på bakken kan derimot være mer sårbare overfor besøk av mennesker. Hvis eggene er flyttet på, eller hvis du har oppholdt deg en stund ved redet, så kan foreldrefuglene anse redet som tapt og forlate det, selv om eggene er hele og uskadde.
Roar Solheim (25.06.2007)
Rede i vannkanne.
Hei! Vi har fått fugleunger i vår vannkanne på hverandaen i blokken hvor vi bor - i 2 etasje. Mor og far kommer seg godt både opp og ned med mat til ca. 8 fugleunger. Jeg lurer imidlertid på hvordan de små skal komme seg opp? Klarer de dette på egenhånd eller ???
A.E. (25.06.2007)
Svar:
Ja, dette klarer fugleungene som regel på egen hånd når de har blitt store nok til å forlate redet. Det er veldig sjeldent at fugler plasserer redet sitt slik at ungene ikke klarer å forlate det.
Roar Solheim (25.06.2007)
Fugleegg
Hei, sønnen min og jeg hengte opp en fuglekasse for litt siden, og fant til vår store glede at det var 6 egg i den idag. Egga var kvite, med rødbrune prikker av varierende størrelse på. Vet du hvilken fugl det kan være?
R.M. (23.06.2007)
Svar:
Det er høyst sannsynlig en kjøttmeis som har begynt på årets kull nr. 2.
Roar Solheim (23.06.2007)
Hvor lenge ligger måsen...
Hvor lenge ligger måsen på reiret, eller eggene?
N.N (21.06.2007)
Svar:
Fiskemåken ruger i 24-29 døgn før eggene klekkes. Ungene vil så temmelig raskt hoppe ut fra reiret, og foreldrefuglene vil ledsage dem til et sikrere sted. Ofte går turen ned til nærmeste fjæreområde.
Tore Reinsborg (22.06.2007)
Skadet fugl i hagen
Jeg fant en fugl (muligens en trostunge?) sittende på gressplenet. Den kan ikke fly, den ser ut til Å ha mistet halefjærene. Ellers er den ganske livlig. Har tatt den inn siden det kryr av katter her i nabolaget. Fuglehjelpen har ikke kapasitet til å ta hånd om den og foreslår å sette den ut igjen, at den lærer å fly med bare vingene. Jeg er litt skeptisk til dette. Hva skal til for å holde og pleie en slik fugl til den blir frisk? Nå er den i en eske dekket med en laken; den har vann og brød smuler. Kan du gi noen gode råd?
L. (21.06.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du ønsker å fôre den opp, bør du gi den meitemark. Trostunger blir fôret med mye slikt. Hvis fuglen har knekt vingen, vil nok avvlivning være beste utveg. Du kan sjekke om vingen er knekt. Hold samtidig på vingeknoken og ved basis av vingen (nærmest kroppen), og se om det er "slark" noen plasser.Tore Reinsborg (22.06.2007)
klekketid
hvor lenge skal måkene/måsene ruge på egget før det klekker?
og hvor varmt skal det hvere?
E. (20.06.2007)
Svar:
Hei!
Eggene til fiskemåken vil klekke etter 24-29 døgns ruging. Rugetemperaturen skal antagelig være på et sted mellom 30 og 35 grader.Tore Reinsborg (22.06.2007)
SKJÆREPLAGE
Vi bor i et villastrøk noen mil sør for Oslo.
Flere år nå har vi, og naboene, vært plaget med skjærer. Tror de har rede i stort grantre ca. 100 meter unna. Det er mange av dem, ca. 8-10 stk. De bråker og skriker og skiter ned alt som er. Hjelper det å felle treet? Har du noen gode råd.
N.N (20.06.2007)
Svar:
Hei!
Man bør ikke felle reirtrær på denne tida av året, da det kan inneholde reir m egg/unger. Hvis man feller det aktuelle treet vil neppe skjærene forlate området, men i stedet finne seg et annet tre som samlingsplass.Tore Reinsborg (22.06.2007)
svartbakk - vår tøffeste mås
Jeg har lenge likt de fleste måsene (måkene), men èn har fascinert meg siden barndommens fisketuren på Varangerfjorden, og det er den frekke, råe og ikke minst vakre svartbakken. Jeg har også vært i den situasjon at jeg er blitt frastjælt fisk av denne flyvende "rotten", som enkelte velger å kalle han. Men jeg har problemer med å finne fakta om denne fuglen - vingespenn (maks), vekt, maks alder et cetera. Så forleden en svartbakk som tok fem måsreir på rekke og rad på et hustak i nærheten. Har den ikke "magamål"?
K.F.V. (22.06.2007)
Svar:
Svartbaken (kun én k i navnet) kan sluke ganske store matbiter og matmengder på en gang. Dette er nok en tilpasning til et liv som åtseleter og jeger. Når fuglen først kommer over en god matmengde, er det om å gjøre å spise mest mulig fordi det kan bli lenge til neste måltid. Dette er samme strategi som store rovdyr bruker også. I tillegg slukes maten raskt, før andre svartbaker eller måker forsøker å stjele matbiten (alle måker virker derfor ganske "glupske" sett med menneskelige øyne). Selv om stormåkene kan forsyne seg med egg og unger av andre fuglearter langs kysten, er de også viktige deler av økosystemet fordi de spiser opp og fjerner døde dyr og avfall (fiskeavfall). Vi bør derfor la være å bedømme disse fuglene etter menneskelige mål, og godta deres adferd slik den er.
Roar Solheim (22.06.2007)