Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 285 til 48 334 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
Omtrent hvor lenge kan en måseunge leve uten vann og mat?
Fant en liten måseunge i bakgården på jobb. Ser ut som den er forlatt, også lurer jeg på hvor lenge den kan leve uten mat eller drikke? Den er ikke flyvedyktig, fordi den er dekket av dun og ikke fjær. Den er litt ustø på foten, så tror ikke den er så gammel enda.
A. (06.07.2007)
Svar:
Hei!
På denne tiden av året kan man se måkeunger på mange "utenkelige" steder. Måker hekker ofte på hustak inne i byer, og ungene forlater reiret når de bare er pipkyllinger. De kan da sees spankulerende inne i f.eks. sentrumsområder av også større byer. Foreldrefuglene har nok i de aller fleste tilfeller kontroll på ungene (selv inne i byer), og vil fôre de opp.Tore Reinsborg (06.07.2007)
Mting av småfugler
Jeg har matet småfuglene i vinter med blandingsfrø og solrosfrø. Jeg leste på en forpakning at det var nødvendig å mate fuglene også i sommerhalvåret. På butikken opplyste de om at det var direkte skadelig å mate fuglene på sommeren. Fugleungene kunne ta skade. Hva er riktig?
L.M.L. (05.07.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke nødvendig å fôre fuglene i sommerhalvåret, da de vil ha god tilgang på naturlig føde. Det er imidlertid ikke skadelig å fôre om sommeren, selv om enkelte fuglekull kan bli fôret delvis med "unaturlig" føde fra fôringsplasser.Tore Reinsborg (06.07.2007)
Englands nasjonalfugl
Hva slags fugl er det?
N.N (05.07.2007)
Svar:
Hei!
Englands nasjonalfugl er rødstrupen, eller "Robin" som den heter der.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Andunge
Hei, vi har funnet en andunge, helt forlatt i fjæra, der vi bor. Andungen virker helt utmattet, er helt våt og veldig liten.
Det er ingen reder i nærheten, men en masse måker.
Hva gjør man, bør vi prøve å få mat i krabaten eller bør vi la naturen gå sin gang...?
A.J. (05.07.2007)
Svar:
Hei!
Det skjer rett som det er at andunger kan komme bort fra resten av kullet. Ofte vil de imidlertid kunne bli gjenforent med resten av kullet etter en stund, da det er stadige kontaktlyder mellom andemora og andungene. Det er nok å anbefale at naturen får gå sin gang.Tore Reinsborg (05.07.2007)
skjære!
når hekker skjæra ? ?
C.&.H. (05.07.2007)
Svar:
Hei!
Skjæra kan starte reirbygging så tidlig som i januar i Sør-Norge, men fart i sakene blir det først i mars. Eggene legges som regel i løpet av april. Rugetiden er så 17-18 døgn og ungene forlater reiret etter ytterligere 22-27 døgn.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Levealder for kråke
Hva er gjennomsnittlig levealder for kråke (Corvus corone L.)?
G.L. (04.07.2007)
Svar:
Hei!
Gjennomsnittsalderen for alle individer av kråke vil være svært lav, da det er høy dødelighet første leveår. Ser man på kråker som har overlevd sitt første leveår isolert, vil gjennomsnittsalderen være noe høyere, da dødeligheten vil være lavere etter at første leveår er over. Den eldste kjente kråke ringmerket i Norge ble forøvrig over 16 år gammel.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Svaler
Vi flytter loftsluka vår, da det har vært åpent idag har det flydd ned en svale to ganger idag.Er det mulig det er den samme fuglen som muligens har reir der oppe? Den siste fuglen som kom så litt skadet ut, slapp den ut men rører seg lite, mulig pga regnet? Vil isåfall fugleungene klare seg?
L.V. (04.07.2007)
Svar:
Hei!
Hvis svaleungene skal kunne klare seg er det av avgjørende betydning at foreldrefuglene kan komme seg til reiret, dvs at luker må være åpne. Når det regner vil fôringsaktiviteten begrense seg, og vedvarende regn og kjølig vær vil kunne få fatale følger for ungeoverlevelsen.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Ivrig sanger
På vår hytte i Brøstadbotn har vi hver kveld en liten imponerende sanger som jeg ikke vet hvem er. Den sitter alene på en ledning og sangen begynner først ved 22 tiden om kvelden. Og den synger og kvitrer så det er en lyst. JEg klarer ikke å høre et mønster i sangen. Den triller og plystrer i lange rekker. Innimellom flyr den en runde opp i luften og setter saeg på nøyaktig samme sted og fortsetter sangen i et par tre timer. Jeg har ikke klart å finne noen farver på den og den er jo så liten. Den er lys på brystet men ellers grå og fargeløs. Men synge gjør den til gangs.
Hvilken fugl kan dette være ?
K.H. (03.07.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke lett å komme med forslag til art, da mange arter har lydytringer som kan stemme med din beskrivelse. Du bør gi mer detaljerte opplysninger om størrelse og draktkarakterer før vi kan komme med forslag på art.Tore Reinsborg (05.07.2007)
hvordan greier jeg å holde på en måsunge?
jeg har en måsunge som jeg tok fra et reir for å se om jeg greier å holde live på den jeg gir den mye brød som er delt i småeskiver å vann for å fukte den opp,trenger den markfisk eller noe aent for å holde seg i livet tror du eller holder det med vann å brød?
S.S. (03.07.2007)
Svar:
Hei!
Vi vil ikke oppfordre til å ta med fugleunger fra reir for å fôre dem opp selv. Det er til fuglenes beste at de blir fôret på naturlig vis av foreldrefuglene. Du bør sette måkeungen tilbake der du fant den så raskt som mulig.Tore Reinsborg (05.07.2007)
hønsehauk
heei i dag gjekk eg sin tur i skogen vår der er det ein skog med osp som er veldig høye med ca 11 - 12 furutrær som er veldig store og gamle der i et stort furutre såg eg et reir som var litt større en et kråke reir og det var ca 2,5 meter fra toppen ka slags fugle reir kan det vere eg tror det er hønsehauk.
S. (03.07.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke så lett å fastslå hvilken art reiret du fant tilhører, da flere arter kan ha reir av denne størrelse. Det er ikke umulig at det kan være et hønsehauk-reir. Du kan prøve å finne ut av dette selv ved å kikke etter beboerne.Tore Reinsborg (05.07.2007)
måkeunge
Hei.
Vi har en liten tass av en måke unge gående på taket utenfor jobben min,den har gått der i en dag nå. Det virker som om den har ramlet ned fra øverste etasje. Jeg jobber ved siden av sjøen og vett at det er hekke plasser i nærheten. Denne ungen går helt alene, men "foreldrene" vokter over den. det jeg lurer på er om den overlever helt alene på taket(uten mulighet til ly,vann,mat eller varme)? vis det har seg sånn at den har ramlet ned en etasje, vil ikke da foreldrene frakte den i sikkerhet? evt. tilbake til redet? den kan ikke fly selv ennå...
B. (03.07.2007)
Svar:
Hei!
Det er naturlig at måkeunger hopper ned fra hustak o.l. når de er bare pipkyllinger. Foreldrefuglene vil så ledsage dem til et sikrere sted, og ofte går turen til nærmeste fjæreområde. Det er antagelig ingen grunn til bekymring.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Svalereir
Hei, har nettopp kjøpt et naust og oppdaget at en svale har laget seg et reir i en åpen ventil i naustet. Tenkte fuglen skulle få fred til den ikke bruker reiret mer. Så det jeg lurer på er, når er den ferdig og hekke og forlater reiret for årstiden? Regner med at svalen er trekkfugl? Blir det store ødeleggelser med et slikt reir? Kan det føre til at det bli fuglelus inne i naustet?
L. (03.07.2007)
Svar:
Hei!
Et svalereir skulle ikke kunne gjøre noen skade, da det er begrenset med ekskrementer som kommer ut av kun et reir. Etter at eggene klekkes, tar det et sted mellom 18-26 døgn til ungene forlater reiret. Fuglelopper kan bite mennesker, men de vil aldri aktivt oppsøke oss. Bitt av slike kan man få bare ved at man f.eks skal fjerne reir som ungene har forlatt. Dette løses ved å dekke til hender/armer når man skal fjerne reiret etter hekkesesongen. Venter man til det blir kuldegrader vil loppene være inaktive.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Hva gjør jeg med måkeungen???
En måke har hatt reir på naboens pipe. Idag kom min 7 år gamle datter med en av ungene som hun hadde funnet på plenen Vi. satte den ned igjen (foreldrene var helt ville)og ungen forsvant gjennom noen hager sammen med foreldrene. Senere på kvelden oppdaget jeg at min datter hadde en måkeunge i en eske i garasjen. Denne ungen ver svært liten. Vi satte den i en eske ute, inntil naboen gjerde som hadde reiret på taket. Ingen måse har vært i nærheten av esken. Hva gjør vi nå??? I kveld satte vi esken i et kaninbur i garasjen ( vi har katt). Datteren min har matet den med mark som den spiser. Hva i alle verden skal vi gjøre med fuglen? Er det mulig at moren kan finne den dersom vi setter den ut igjen i morgen tidlig. Vi planla å legge den tilbake i reiret, men naboen vår som har et høyt hus med skrått tak ville ikke slippe oss opp på taket. Hva gjør vi ?
M. (02.07.2007)
Svar:
Hei!
Hvis dere vet hvor resten av kullet oppholder seg, kan dere prøve å sette ut ungen der og se om den blir gjenforent med de andre. Når ungen begynner å lage tiggelyder, vil dette forhåpentligvis kunne bli oppfattet av foreldrefuglene.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Navn på redebygger?
Jeg spør istedet hvorfor det ikke er mulig å legge ved et foto?
E.W. (02.07.2007)
Svar:
Hei!
Dette nettstedet er foreløpig dessverre ikke tilrettelagt slik at man kan lagre foto. Du kan imidlertid sende bilde til adressen under, og så vil vi prøve å hjelpe deg med artsbestemmelsen:
fuglevennen@birdlife.noTore Reinsborg (05.07.2007)
Drikker fugler saltvann
Mange fugler oppholder seg det meste av livet i saltvann, f.eks. Lundefugl. Drikker disse fuglene saltvann, eller er de avhengige av ferskvann? Kan de rense saltvann slik at dette blir ferskvann?
O.N. (02.07.2007)
Svar:
Hei!
De aller fleste fugler tilknyttet et marint miljø drikker ikke sjøvann. De har imidlertid løst problemet med tilgjengelig ferskvann at de har et ekskresjonssystem som gjør at de har lite behov for tilførsel av vann. De utskiller en svært konsentrert urin som et resultat av at de utskiller vann fra maten de spiser på en effektiv måte, bl.a. ved hjelp av saltkjertler.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Måker
Hvem kan lovlig avlive MEGET plagsomme måser som oppholder seg på hustaket mitt?
E.S. (02.07.2007)
Svar:
Hei!
I Norge er det generell yngletidsfredning fram til 21.8 på fiskemåke og andre måker. Dvs at disse ikke kan felles lovlig i dette tidsrommet. Det finnes en skadefellingsforskrift (se nettsted under), men denne åpner kun for felling hvis det er vesentlige økonomiske tap som ligger til grunn. Et måkepar vil nok aldri forårsake så store økonomiske belastninger at felling vil være lovlig i hekketiden.
http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-19970901-1000.htmlTore Reinsborg (05.07.2007)
Måker
Dom måkene som lever på søplefylinger hvor er det dom bygger reiret sitT???
A.E.S. (01.07.2007)
Svar:
Hei!
Det kan godt hende måkene hekker på søppelfyllinga også (eller like i nærheten), men de fuglene som opptrer der kan også være fugler som ikke hekker. Dvs ungfugler og eldre måker som har hatt misslykket hekking.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Svaner
Er det mulig å se forskjell på han og hun svaner?
W.H. (01.07.2007)
Svar:
Hei!
Hos knoppsvanen vil hannens svarte nebbknøl være større enn hunnens. Videre er nebbet til hannen sterkere oransjerødt. Hos sangsvane er kjønnene like.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Skada fugl
Katten kom inn med ein fugl i natt, men fuglen overlevde. Den har mista mykje fjør på ei vinge og stjerten, men hoppar energisk rundt. Den er ikkje fullvaksen, har kvite stripe over augo og spraglete bryst..ein sanger? Må eg få den avliva, eller kva kan eg gjere?
B.E.L. (01.07.2007)
Svar:
Hei!
Fugler kan miste mye fjær uten å ta skade av det, da de vil vokse ut igjen, og særlig nå i sommerhalvåret hvor temperaturen er forholdsvis høy. Det kan ut fra din beskrivelse være snakk om en rødvingetrost-unge. Trost-unger kan fôres med meitemark, men det kan godt hende den klarer seg på egen hånd hvis dere setter den ut.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Fuglerede i luftekanal
vi har fått en rede med unger i luftekanalen på kjøkkenet (der kjøkkenviften lufter ut). Hva skal vi gjøre med dette?
P.E. (01.07.2007)
Svar:
Hei!
Vi vil ikke oppfordre til annet enn at dere får vente til ungene har forlatt reiret før dere fjerner det.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Alpeseiler
Hvor mange alpeseilere er sett i Norge????????????????????????
S. (01.07.2007)
Svar:
Hei!
Det er i "Norsk sjeldenhetskomitè for fugl" godkjent 14 funn av alpeseiler i Norge. Siste godkjente funn stammer fra Utsira høsten 2002.Tore Reinsborg (05.07.2007)
hønsehauk
liker hønsehauken tett vegetasjon????
N.N (01.07.2007)
Svar:
Hei!
Hønsehauken vil like seg i områder hvor landskapet er variert, men landskapet bør innkludere sammenhengende barskoger. Dette fordi byttedyrene liker slike områder, samt at den trenger skog i forhold til sin jakt-teknikk som er overraskelsesbasert i skjul av trær. Videre trenger den forholdsvis tett og gammel skog i forhold til plassering av reiret. Vegetasjonen må imidlertid ikke være alt for tett, da dette vil være ugunstig i forhold til å oppdage byttedyrene, samt å slå ned på de.Tore Reinsborg (05.07.2007)
harpyørn
er harpyørnen verdens sterkeste rovfugl
N.N (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Harpyørna vil nok være blant verdens sterkeste rovfugler, i det den tar aper bl.a.Tore Reinsborg (05.07.2007)
HUBRO
vi eier ein skog med furutrer og grantrer og massse andre trer det er litt bratt noen steder og det er stup kan hubroen hekke der
N.N (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Det landskapet du beskriver vil nok kunne passe hubroen godt. Det er imidlertid andre faktorer som spiller inn også. Liten grad av forstyrrelser, samt næringstilgang vil også spille inn.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Tiur i fart.
En tiur slipper seg ned fra ei furugrein på flukt fra jegeren.Den flater ut etter en meter og vingeslagene starter.Hvor stor fart ( km/t ) kan den komme opp i idet den flater ut ?
T.L. (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke oversikt over flygehastigheter til alle fuglearter i forskjellige fluktmønstre. Etter kun en meter vil ikke hastigheten være stor, men storfuglen har en imponerende akselrasjon tross sin store størrelse. Orrhanen er imidlertid enda raskere.Tore Reinsborg (05.07.2007)
Fugl i veikanten
Jeg gikk akkurat forbi en skadet fugl i veikanten, det så ut som om den hadde problemer med vingen, jeg gikk bare videre i håp om at noen andre skulle gjøre noe, for det er mange folk som går forbi, men hva skal jeg gjøre neste gang dette skjer? jeg trenger og vite, så jeg ikke sitter igjen med sånn skyldfølelse som jeg gjør nå.
D. (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du finner fugl med knekt vinge, vil nok det beste være å avlive den. Avliving kan raskt og effektiv gjøres ved å slå bakhodet hardt mot en hard gjenstand i en rask bevegelse. Fuglen vil da være død momentant. Du kan sjekke om vingene er knekt. Hold samtidig på vingeknoken og ved basis av vingen (nærmest kroppen), og se om det er "slark" noen plasser. Lettere skadete fugler kan komme seg igjen, og disse kan man overlate til seg selv etter å ha plassert de på et tilsynelatende sikkert sted (vekk fra veger, katter etc.).Tore Reinsborg (05.07.2007)
Funn av merket fugl
Hei. En kattepus tok i går en fugel som var merket med et nummer og så stod det Stavanger på ringen. Hvem skal man kontakte angående dette?
Mvh
Kaja
N.N (03.07.2007)
Svar:
Send beskjed om funnsted, dato for funnet, fugleart (hvis du kan artsbestemme den) og selve ringen til:
Ringmerkingssentralen, Stavanger Museum,
Muségt. 16,
4010 StavangerRoar Solheim (03.07.2007)
Kjøttmeis med krampeanfall som døde...
Hei,
Vi bor i skogen i nordre Sverige. For 8 dager siden oppdaget vi 3 Kjøttmeisunger som lå på bakken nedenfor husets møne. 2 var døde og en levde. Vi tok inn den levende og forsøkte etter råd fra en hjemmeside å gi den litt (gammel)cola uten kullsyre. Etter dette ga vi finmalt hundemat blandet med vann (råd fra veterinær) og vann. Den spiste ganske bra. Litt senere fant vi enda en fugleunge som så mer død enn levende ut. vi tok også denne inn og satte den i ett "rede" som vi laget sammen med dens kullsøsken. Den første døde ganske kort etter dette, men den andre gikk det bedre for. Vi tror jo att det er en gjøkunge som har kastet ut disse fuglene, og at den første døde av indre blødninger eller uttørkning eller noe annet som oppstod i fallet (ca.7 meter) Den som klarte seg ble større og større. maten fallt i smak og vi måtte mate den omtrent en gang i timen. På natten sov den ganske lenge 6-7 timer og på morgenen var vi nødt til å vekke den, men da var den sulten. vi fortsatte som sagt med dette i 8 dager. Den fikk være med i bilen når vi skulle noe sted, og de seneste dagene har vi vært ute med i frihet den for å anpasse den livet i frihet. Den har hoppet runt i gruset hoppet ned fra henderne og prøvet vingene. Noen ganger med bedre resultat enn andre ganger. Vi har også fått den å fange insekter. Dette gikk ganske smertefrit og den fanget og spiste de mygg som var framfor den som på innsiden av myggnett som den aldri hadde gjort noe annet. Den har vært veldig energisk och det har vært en konstant strøm med lyder og de seneste to dagen begynte lyden endre seg litt fra "matskrikene" mot "voksenlyder". Allt så ut som om fuglen i løpet av de nærneste dagene skulle være klar til å klare seg ute i naturen på egen hånd. I kveld ble den desverre plutselig veldig underlig. Jeg kan nærmest beskrive det hele som ett epilepsianfall med kramper. Den bøyde hodet i alle mulige (og umulige?) retninger, vingene gikk ukontrollert ut og inn og den pustet tungt. den sluttet helt og kvittre. Vi la den ned i "redet" og tenkte att den kanskje hadde på dratt seg noen form av hjernerystelse, men i løpet av noen minutter var det hele over. Det hele tok kanskje en halvtime. Vi lurer nå på hva som kan ha vært anledningen till at den døde så plutselig fra å ha vært så frisk og energisk ? Kan det ha vært ytte miljøfaktorer eller kan den ha hatt noen sykdom som viste seg i form av kramper plutselig i kveld?
C. (03.07.2007)
Svar:
Veldig vanskelig å klargjøre hva som ligger til grunn, men det kan være både sykdom, parasitter og feilernæring. Grunnen til at kjøttmeisene var ute av redet er neppe en gjøk - kjøttmeisen er aldri vertsart for gjøk. Men grunnen vet jeg ikke - har selv undret meg over kjøttmeisunger som forsvinner enkeltvis fra fuglekasser før de er flyvedyktige.
Roar Solheim (03.07.2007)
Orrhøne
Jeg har hørt at rugetiden er ca 4uker men når er rugetiden ferdig i oppland? lurer på dette da vi har en rede i nærheten av hytta som vi er redde for. Jeg er redd de har fryst ihjel da det kom snø for to uker sider
T.B. (02.07.2007)
Svar:
Skogshønsene kan klare seg dersom det kommer snø, hvis snøen smelter etter noen få dager. Men de klarer nok bedre å takle snøen så lenge høna ligger og ruger på egg. Hvis eggene har klekket, så er kyllingene mer sårbare overfor snøen og kulda - de skal jo ha mat i form av insekter, og samtidig holde varmen. Orrhønene i Oppland fylke bør ha lagt egg innen midten av mai, og følgelig kan klekking ha skjedd omkring midten av juni. Hvis det første eggkullet har blitt spist av rovdyr, så kan skogshønsene legge opp igjen nytt kull inntil ca 3 uker etter første kull. I så fall kan orrhøna kanskje ligge og ruge til overgangen juni-juli.
Roar Solheim (02.07.2007)
hønsehauk
kan hønsehauken bygge reiret sitt i et tre som er 13 meter høgt
S. (02.07.2007)
Svar:
Det er nok mer strukturen på skogen rundt treet som avgjør hvor hauken bygger redet sitt, og ikke bare høyden på treet. Hønsehauken foretrekker å bygge et stykke opp i trærne, og gjerne i gammel barskog. Men selve redet kan ligge i nesten alle slags trær; gran, furu, bjørk, eik, osp osv. Det kan ligge kanskje ned mot 7-8 meter over bakken, og helt opp i kronen av en voksen furu (men ikke på toppen av treet slik fiskeørna gjerne bygger).
Roar Solheim (02.07.2007)
svale reir
Hei! Vi Har et nytt hus i kristiansand. Har malt ett strøk og nå bygger svaler(tror jeg) reir på veggen oppunder mønet,vi spylte det vekk før det ble for stort men nå har de begynt å bygge igjen. Vi skal male flere strøk og det er mye gris med dette reiret. Er det noe vi kan gjøre for at de ikke skal like å bygge reie hos oss?
Hilsen Bodil
N.N (28.06.2007)
Svar:
Hei!
Vi vil ikke oppfordre dere til å fjerne svalereir(ene), da dette strider mot NOFs formål, nemlig å ta vare på fuglene og deres livsmiljø. Vi vil imidlertid heller anbefale dere å spyle vekk reir og ekskrementrester etter endt hekkesesong.Tore Reinsborg (29.06.2007)
HVILKEN FUGL
Hvilken art fugl er det som flyr nøyaktig på rad og rekke
lavt over vannoverflaten.
Denne gangen så jeg fem fugler som fløy på denne måten.
M.S. (29.06.2007)
Svar:
Hei!
Det er nok flere arter som kan fly på denne måten. Ettersom de fløy over vann, er det mye som tyder på at det er en andeart du har sett. Laksand og siland kan fly på denne måten opp og ned vassdrag, og på denne tiden av året er det størst sjanse for at det er omstreifende hannfugler, da hunnfuglene er opptatt med ungepass.Tore Reinsborg (29.06.2007)
Fjerne skjærerede
Hei, vi har et par skjærereder i et grantre noen meter fra soverommet så jeg hadde tenkt å fjerne de. Har lest at jeg ikke bør fjerne de i perioden april-juni. Men, er det noen vits å fjerne de eller vil de bygge nytt rede umiddelbart? I så fall vurderer jeg å felle treet.
mvh
Hallvard
H. (28.06.2007)
Svar:
Hei!
Fuglereder skal ikke fjernes i perioden de har egg eller unger. Ut i juli eller i august, vil man kunne være rimelig sikker på at reiret er tomt. Det er vanskelig å si om skjærene vil bygge på samme sted også til neste hekkesesong, men det er ihvertfall vanlig at de bygger på eksisterende reir eller bygger helt nye reir i samme tre år etter år.Tore Reinsborg (28.06.2007)
hvit småfugl
Hei. I dag har jeg sett en helt hvit fugl, den ligner en linerle med vippestjert og i samme størrelse. Brunaktig nebb og mørke øyer så det er ingen albino. Den er uvenner med annen småfugl og jager de bort. Hva er dette???
S. (28.06.2007)
Svar:
Hei!
Fuglen du har sett kan være en delvis albino linerle som mangler fargepigmenter på deler av kroppen, eller en såkalt leucistisk linerle. Dvs at den har medfødt pigmentforandring eller dårlig utviklet pigmentering på hele, eller deler av kroppen. I fjor fikk vi inn fotografier av en helt hvit linerle til Fuglevennen. Den ble fotografert ved Larvik i juni.Tore Reinsborg og Roar Solheim (28.06.2007)
sommerfugl
Hei! jeg fant en skada sommerfugl på vei hjem i dag. den har et lite sår på ryggen. den sitter for det meste i hånda mi og klarer å bevege vingene helt fint. alle beina er intakte. jeg har laget et hus til den med masse blomster, men er det pining å holde den i live? vil såret gro?
M. (28.06.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under, vil du kunne komme i kontakt med insektspesialister som forhåpentligvis kan hjelpe deg med din forespørsel.
http://www.nhm.uio.no/entomologi/sprmld/sprmld.htmTore Reinsborg (28.06.2007)
Mystisk fugl i sandefjord
Jeg observerte i dag en fugl som fløy over hjemmet mitt. Den var veldig stor. Lurte på om dette er en fugl som er observert av folk i sandefjord ellers og hvilket slag det kunne være. Jeg fikk tatt et litt dårlig bilde og lurte på om noen kunne se hvilken fugl dette kan være. Jeg kan sende bildet om jeg får en adresse å sende til.
L. (28.06.2007)
Svar:
Hei!
Du kan sende bildet til e-postadressen under, så vil vi forhåpentligvis se hvilken art det er.
fuglevennen@birdlife.noTore Reinsborg (28.06.2007)
Hva skal jeg gjøre med egga?
Jeg har nymfer, de har lagt egg, hva skal jeg gjøre????
T. (27.06.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du kunne komme i kontakt med insektspesialister som forhåpentligvis kan hjelpe deg med din forespørsel:
http://www.nhm.uio.no/entomologi/sprmld/sprmld.htmTore Reinsborg (28.06.2007)
Stokkand
Hei
Hvor oppholder stokkanden seg om natta ?
A.B. (27.06.2007)
Svar:
Hei!
Utenfor hekketida vil stokkendene ofte samle seg i flokker, mens de i hekketida opptrer parvis. Etter eggleggingen vil hannene samle seg i myteflokker, og sees da ofte i flokker i næringsrike innsjøer med muligheter for skjul. De furasjerer ofte om natta, særlig i sommerhalvåret.Tore Reinsborg (27.06.2007)
Hva gjør jeg med fuglungen?
Kjære dere, i dag fant vi en rar fuglunge utenfor husveggen vår i Vallegata på St.hanshaugen. En bekjent mener det er en Tyrkerdue. Hvordan har den kommet hit? Den kan ikke fly og sitter stille. Jeg har tatt den inn og prøvd å gi den litt havregrøt men fingrene. Det svelget den. Den er stor som hånda mi, lys beige og brun, med lys oker tynne stråaktige dun og et langt nedd på ca 2,5 cm og lange klør. Er det en Tyrkerdue? Jeg har hørt rare lyder i peispipen som lignet ugle kveldstid, men dette er ikke ugle, er det mulig at det er rede i pipa og at den har falt ned? Hva skal jeg gjøre med den for at den skal overleve? vennlig hilsen
E.M. (26.06.2007)
Svar:
Hei!
Tyrkerdua bygger det enkle kvistreiret sitt oppe i trær, ofte helt inntil stammen. Reiret er bare en plattform med en liten fordypning i. Det er mulig ungen kan ha falt ut av reiret. Hvis dere finner reiret, kan dere prøve å legge den i det. Den har nok ikke forlatt reiret frivillig når den ikke er større enn det du beskriver. Finner dere ikke reiret kan dere prøve å ha den i en åpen eske utendørs hvor katter oa ikke kommer til. Den kan da bli fôret mens den er i eska av foreldrefuglene. Hvis foreldrefuglene ikke dukker opp, kan dere prøve å fôre den opp selv, men det vil kreve ganske mye innsats. Duer lever av forskjellige sorter korn, så oppbløtt kornblanding, mais o.l. kan duge som kost. Byduer kan ha noen uglelignende lyder, så det kan være et par av denne art som hekker i pipa. Det er mulig den ungen dere fant utenfor husveggen kan stamme fra pipa, men det er det vanskelig for oss å si noe sikkert om.Tore Reinsborg (27.06.2007)
Norden
Hvilke innsjøer i Norden er det sett mest fugler og hvor mange fuglearter er det ca sett der?????????????????????????????????
S. (26.06.2007)
Svar:
Hei!
Vi har dessverre ingen statistikk som viser dette, men de næringsrike sjøene i sørlige deler av Sverige, samt Jæren i Norge, vil nok komme høyt på den listen.Tore Reinsborg (27.06.2007)
PROBLEMATISKE KRÅKER
Vi har problemer med en eller to kråker som hakker i stykker duken på verandabordet vårt, skiter på verendaen og hakker på vinduene tidlig på morgenen. Hva gjør vi?
Hvordan eventuelt avlive kråkene som virker helt gale?
K.G. (27.06.2007)
Svar:
Forsøk å henge opp noe som kan skremme kråkene vekk fra verandabordet - sølvpapirstrimler i tråd over bordet f. eks., eller andre ting - du må rett og slett prøve deg fram. Hvorfor kråkene har lagt sin elsk på duken, er det ikke mulig å gi noen forklaring på. Fugl gjør av og til ting som vi rett og slett ikke forstår grunnen til, men det har sannsynligvis en fornuftig "forklaring" i kråkenes verden.
Roar Solheim (27.06.2007)
Hva skal jeg gjøre?
Fuglene mine har lagt egg, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.. Hjelp meg?!
T. (26.06.2007)
Svar:
HVA slags fugler ???
Roar Solheim (27.06.2007)
duer
opserverte en ukjent dueart på låvetaket ikveld.Har aldrig sett makan.Blågrå hals grå ellers.2 sorte streker over rygg.Hvit over øye og panne og bakhode.2 markerte hvite bånd etter vingefjærene.Kan dere fortelle meg hvilken dueart dette er.Tok også en videosnurt.
A. (26.06.2007)
Svar:
Dette er sannsynligvis en eller annen form for tamdue - de kommer i mange utrolige former og varianter.
Roar Solheim (27.06.2007)
Knoppsvaner
En knoppsvane ligger på reir (7 egg) i sivet rett ved der vi bor. Hun har i hvertfall ligget i 8 uker nå. I fjor lå hun også veldig lenge. Da var det 6 egg i reiret. Men ingen unger. Hvorfor det?
Har det noe med kosthold eller forurensing å gjøre?
J. (27.06.2007)
Svar:
Hvis det er samme svanepar som i fjor (og det er sannsynlig), så er kanskje én av fuglene steril. Dette kan skyldes flere årsaker. Kanskje er fuglene unge og nyetablerte, og hannen har rett og slett ikke klart å befrukte hunnen. Dette er ikke helt uvanlig hos nyetablerte par av fuglearter som lever lenge, og hvor fuglene gjerne holder sammen hele livet. Men det kan også være skade eller miljøgiftbelastning som ligger til grunn - uansett kommer en ikke lenger enn til gjettinger. Når svanene har ruget mer enn 40 døgn, vil eggene definitivt ikke klekke. Fuglene kan likevel ligge lenger å ruge før de forstår at eggene ikke klekker.
Roar Solheim (27.06.2007)
hubro
kan hubroen hekke nær bebyggelse
S. (26.06.2007)
Svar:
Ja, dersom den kan finne en reirplass som ikke forstyrres av menneskelig aktivitet, så kan hubroen hekke både nær byer og faktisk også inne i byer. I Norge kjenner vi ikke hubrohekking inne i byer ennå, men lenger syd i Europa, og i Helsingfors, hekker flere hubropar inne i bystrøk. Søppelfyllinger med god tilgang på brunrotter nær menneskelig bosetting er som regel årsaken til at hubroene velger slike steder som hekkeplass.
Roar Solheim (26.06.2007)
Hei
Jeg har en undulat som snart er to år.Hun/Han(vet ikke helt) Har fått en rødfarge på nesen og en rød ring uten fjær rundt øye, men hun virker frisk. Hva kan dette være? Er det farlig?
E. (26.06.2007)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om undulater, vil vi tipse deg om nettstedet under. Her blir det svart på ulike spørsmål om kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.
Du kan også sjekke:
http://www.norsk-undulatklubb.com/Tore Reinsborg (26.06.2007)
Alpekaie
Er det observert alpekaie i Norge? Jeg mener å ha sett en i Vestfold 25.juni 2007.
Med vennlig hilsen
Sven Erik Skovly
S.E.S. (26.06.2007)
Svar:
Hei!
Det foreligger ingen godkjente funn av alpekaie i Norge i følge Norsk sjeldenhetskomitè for fugl sin Norgesliste.Tore Reinsborg (26.06.2007)
Sjeldan fugl
25.06.07 såg eg ein fugl utanfor stoveglaset mitt. Han var på størelse med ei kjøtmeis, men var raud i bringa og hadde ein raud topp. Eg trudde med det same det var ein bokfink med ungar som var på besøk. Det var det nok ikkje for den vaksne fuglen hadde som tidlegare nemt ein raud topp på hovudet. Undrar meg på kva fugl dette kunne vere.
N.N (25.06.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke så lett å slå fast hvilken fugl du kan ha sett. Av arter som er røde på hode og bryst kan nevnes hannfugler av gråsisik, tornirisk og rosenfink. Disse har imidlertid ikke topp, men kun rødfarget isse. Ofte kan de reise issefjærene slik at det ser ut som de har en topp, men de har ikke en permanent topp slik som toppmeis og vipe f.eks.Tore Reinsborg (26.06.2007)
Måsen
Hei ! jeg har forsket lenge på måsene og har i helgen vært å kikket på måsene jeg ska ikke ta noen måse egg får det får jeg ikke, men jeg har veldig lyst til og lære mere om måsene ? kan du si meg alt som er vert og vite ?
C.F. (25.06.2007)
Svar:
Hei!
På fastlandet i Norge hekker følgende arter av måker regelmessig: hettemåke, fiskemåke, gråmåke, sildemåke, svartbak, dvergmåke og krykkje. Den største av dem er svartbaken, mens dvergmåka er minst. Krykkja hekker i store kolonier, ofte med flere tusen par samlet tett i tett i fuglefjell. Også de andre måkeartene hekker i kolonier, men disse oppnår ikke antallene i krykkjekoloniene. Krykkja har gått tilbake i antall de senere årene, mens f.eks dvergmåka har økt i antall. Måkene legger som regel tre egg, men krykkja nøyer seg som regel med 2 egg. Rugetiden er +/- 4 uker og ungene blir flygedyktige ca en måned etter at de er klekt.Tore Reinsborg (26.06.2007)
flyvedyktige måkeunger
lurer på når måkeunger er flyvedyktige?
N.N (25.06.2007)
Svar:
Hei!
Etter at eggene er klekt, tar det 28-33 døgn før ungene til fiskemåken blir flygedyktige.Tore Reinsborg (25.06.2007)