Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 31 555 til 31 604 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Svarttrost/Rødstrupe
Hei,har ett fuglebrett med div.småfugler etc.Dette gjelder vinterhalvåret.Her kommer ett fuglepar, flere ganger pr. dag og spiser og koser seg med div, mat av alle slag,det som er underlig er at dette gjelder en Svarttrost og en Rødstrupe... Det samme paret var her i 2014/15 og no i år. Alltid i sammen ! Hva er forklaringen på dette, undrest ?
G.T. (07.01.2016)
Svar:
Begge artene holder vinterterritorier, og dermed ser du sjelden flere individer av disse artene sammen på en forplass. Særlig gjelder dette rødstruper, mens du nok kan se noen svarttroster samtidig på en forplass. Legg ut overmoden frukt til dem.
Roar Solheim (07.01.2016)
Havregryn
kan småfugel spise havregryn.
K.H.L. (07.01.2016)
Svar:
Ja, det er ikke noe problem.
Roar Solheim (07.01.2016)
Grønnsisikk
Jeg har en stor flokk på brettet. Skal de ikke trekke til varmere strøk?
N.N (07.01.2016)
Svar:
Grønnsisik gjør begge deler. Noen overvintrer i Norge, mens andre flyr til de nordlige deler av kontinentet.
Roar Solheim (07.01.2016)
Fugl
Hvilken fugl har lange bein
K. (07.01.2016)
Svar:
Det er det en mengde fugler som har, så dette kan ikke besvares - for upresist spørsmål.
Roar Solheim (07.01.2016)
Hvilken type matfett til småfuglene? Hviken type havre?
Lurer på hvilken type matfett vi kan gi fuglene?
Er det Delfiafett eller Flott fett til steking av smultbakst som smultringer?
S.H.4.S.R. (06.01.2016)
Svar:
Begge deler kan brukes.
Roar Solheim (07.01.2016)
Stellerand?
Så en liten mørk and med med smal liten hale som dykket i Store Lungaardsvann i Bergen idag morges. Vannet var veldig klart og det var litt is langs stranden. Trodde først det var en skilpadde når jeg så den rett ovenfra svømme under vann. Meget rask og effektiv dykker og svømmer. Den var såvidt oppe og trakk pusten før den dykket igjen.Så forsvant den inn under Strømbroen under vann før jeg fikk tatt noe bilde. Eneste den kunne ligne på i fugleleksikon var en hunn Stellerand. Er det gjort observasjoner av denne nå i Bergen. Eller er det sannsynlig at det var en annen art? Den var annerledes enn ender jeg har sett før her omkring.
O.T. (06.01.2016)
Svar:
Stellerand er lite sannsynlig i Bergen, og i særdeleshet inne i ferskvann - de holder seg mest ute langs kysten i saltvann. Derfor er det nok helst en annen dykkende vannfugl du har sett.
Roar Solheim (07.01.2016)
Hvor er flaggspetten?
Jeg mater fugler, lager egen mat, og flaggspetten pleier å være vill etter mine kokosfettboller. Bor på landet i Nome kommune i Telemark, har alltid hatt flere flaggspetter her. Mine fuglevenner i Valdres, Røyken og her i bygda har heller ikke sett noen i år. Hva kan være årsaken?
B.H.B. (06.01.2016)
Svar:
Ikke lett å si, annet enn at flaggspettene varierer i antall, og opptrer invasjonsartet enkelte år. I vår var det veldig bra blomstring og frøsetting på gran over store deler av landet, så det kan hende at flaggspettene har mer enn nok naturlig føde å finne ute i skogene, slik at de ikke trenger å oppsøke forplasser.
Roar Solheim (07.01.2016)
Martin Strøm
Hei,Hvilken fugl svømmer raskest under vann
M.S. (06.01.2016)
Svar:
Det tror jeg det er vanskelig å besvare, fordi veldig få arter har blitt målt. Men jeg antar at noen av pingvinene må være de raskeste, siden de er mest tilpasset et liv i vann.
Roar Solheim (07.01.2016)
Fuglene ble plutselig borte fra matbrettet
Vi har hatt masse småfugler på foringsplassen vår, men nå plutselig etter jul forsvant dem? hva kan årsaken til det være? vi har ikke forandret på noe.
E. (06.01.2016)
Svar:
Det er dessverre umulig å forklare hvorfor fugler plutselig forsvinner fra en enkelt forplass (eller dukker opp igjen) - dette skjer stadig rundt omkring, men uten at det er synkront, og ikke nødvendigvis koblet til værendringer heller.
Roar Solheim (07.01.2016)
Tur til Puerto Rico
Skal til Puerto Rico, og lurer på om noen har en fuglebok de kan anbefale.
Mvh Kristofer H. Bentz
N.N (06.01.2016)
Svar:
Ta kontakt med NOF´s butikk "Natur og Fritid" Du kan enten ringe dit, eller søke selv på deres nettsider, så får du sikkert hjelp til å finne aktuell litteratur.
Roar Solheim (06.01.2016)
Ærfugler ved Nøstet i Bergen
Hei, jeg har kontor på Nøstet i Bergen sentrum, med utsikt over havnen. Dette er tredje vinteren på rad hvor det er et betydelig antall ærfugl som holder til i havnebassenget utenfor TV2-huset, og utover mot Verftet. De har pleid å være her i noen uker, eller kanskje så mye som en måned, hver gang. Men jeg kan ikke huske at der har vært ærfugl her tidligere år enn vinteren 2014. Størrelsen på flokken har pleid å være minst 30 individer (litt vanskelig å anslå).
Spørsmålet er: Er det ikke normalt at ærfuglen trekker enda lengre sør enn til Bergen? Er det sjeldent at man ser ærfuglen i så store flokker nå til dags?
K.H. (05.01.2016)
Svar:
Ærfuglene samles der det er mye mat å finne, og blåskjell er ettertraktet kost. Dersom forekomsten av slike skjell har økt, kan det være en årsak til at det plutselig blir flere ærfugler å se på et sted. Ærfugler overvintrer langs hele norskekysten.
Roar Solheim (06.01.2016)
Rosenfink...?
Hei! Lurer på om Rosenfinken kan overvintre i Norge? Har ikke bilde av den, men den er svakt rødlilla i brystet og sterkt rødlilla på hodet frem mot øynene. Har aldri hatt besøk av den tidligere på fuglebrettet.
G. (06.01.2016)
Svar:
Nei, rosenfinken overvintrer ikke i Norge, så dette er mest sannsynlig en annen finkefugl. Sjekk bl. a. konglebit hann.
Roar Solheim (06.01.2016)
hvilke fiugler har jeg sett
Hvordan setter man opp en liste over hvilke fugler man har sett og som er godkjent av en eller annen instans
Sjekk for eksempel krimboken BLÅTT LYN
fra Fair Isle der alle fuglnekspertene hadde sine lister over
hva er hadde sett
A.L. (04.01.2016)
Svar:
Har ingen mulighet til å sjekke angitt bok, men fuglefolk lager enten sine egne lister ved å skrive opp navnene på de fuglene de har sett (i systematisk rekkefølge etter en fuglebok), eller de kjøper ferdige krysslister. Sjekk NOF butikken "natur og fritid" på nett - de har trolig slike lister for salg.
Roar Solheim (05.01.2016)
Hvorfor flyr fuglene mot solen ved soloppgang og solnedgang?
He!Jeg bor i høyden så jeg lever med fuglenes daglige rutiner og undres på dette. Et spørsmål jeg merkelig nok ikke finner svar på: Hvorfor flyr fuglene mot solen ved soloppgang og solnedgang? Håper du kan gi meg svaret! Tusen takk!☺ Monika
N.N (04.01.2016)
Svar:
Jeg mistenker at dette er et lokalt fenomen som ikke skyldes solas retning, men mer naturforhold på stedet. Det er ingen studier som har vist at fugler flyr mot sola morgen og kveld forøvrig.
Roar Solheim (05.01.2016)
Spørsmål:
hvordan puster rumpetroll
N.N (05.01.2016)
Svar:
... med gjeller...
Roar Solheim (05.01.2016)
Skadet måke
Hei! Jeg har en måke her som er reddet fra isen. Den spiser, drikker og er forholdsvis rolig. Ved høyre fot er der litt blod i fjøra, og foten vissner liksom vekk. Brannvesenet fikk den løs fra isen i går ettermiddag. Usikkert om skaden alt var der, eller om foten har vært fast i isen da den ble tatt løs. . Vingene ser ut til å være helt fine. Er der noen grunn til å holde den i live, eller bør den få slippe?
M.L. (05.01.2016)
Svar:
Hvis måke kan fly greit, så kan den fint klare seg med ett skadet ben dersom det andre er OK. Hold den gjerne i fangenskap noen dager og gi den mat og vann, og slipp den deretter løs.
Roar Solheim (05.01.2016)
Måke
Har nett spurt om en skadet måke jeg har her, men skulle gjerne vite hvor mye vann den bør drikke. Tilbyr fisk, reker, skiver og vann hver time, men tvinger ikke noe i den. Føler den spiser greit, men mer usikker på det med vann.
M. (05.01.2016)
Svar:
Hvis fuglen har tilgang til en bolle med vann, så vil den også avgjøre selv hvor mye den trenger å drikke.
Roar Solheim (05.01.2016)
Korsnebb
Hei, lurer på hvilken av de to korsnebbene(hvis det er korsnebb) dette er? de pleier å sitte å spise konglefrø fra en granhekk i hagen. Hvordan ser jeg forskjell på dem?
J. (04.01.2016)
Svar:
Det er best å se forskjell på gran- og furukorsnebb på høyden på nebbet. Furukorsnebb har kraftigere nebb enn grankorsnebb. Dette ser ut til å være grankorsnebb. Nebbet synes godt på den øverste fuglen, men ofte er korsnebbilder langt fra så gode som disse, og da kan en ofte ikke avgjøre hvilken art som er avbildet.
Roar Solheim (04.01.2016)
Svarttrost og gråtrost
Jeg kan ikke huske at jeg har lagt merke til at gråtrosten har blitt her om vinteren. Nå har vi både svarttrost og gråtrost her, og så kommer kulda. Jeg har lagt ut villfuglblanding, meiseboller, druer, blåbær, fuglenek, og spekk. Gråtrosten er mer sky, og kommer ikke omkring husveggene slik svarttrosten gjør. Jeg vet ikke hvordan jeg best kan få lagt ut noe gråtrosten vil spise som kan gi en proteinrik erstatning for meitemark. Jeg så dem i romjulen, og de hoppet faktisk omkring og lette etter meitemark. Men nå er bakken hardfrossen.
Vennlig hilsen Turid Solberg, Bærum
T.S. (03.01.2016)
Svar:
Det beste du kan by trostene, er lett overmodne epler og pærer (og annen frukt). Del fruktene i to og sett stikk dem inn på greiner og kvister i trær og busker.
Roar Solheim (03.01.2016)
Hva slaks uglefjær er dette ?
Hei! Jeg fant en del fjær i en gammel åpen låve. Den største fjæra er 15-16 cm. I området her finnes både kattugle og hornugle.
G.I.I. (03.01.2016)
Svar:
Dette er fjær fra en kattugle.
Roar Solheim (03.01.2016)
Siland
Eter siland og andre sjøfugler byttet sitt under vann? Så nettopp en video av en ganske stor flokk sile der som dykket etter bytte, men ikke en emeste kom opp med fangst
S.R. (03.01.2016)
Svar:
Interessant spørsmål. Jeg vet ikke svaret, men tror at de i alle fall bringer fisk med opp til overflaten. Kanskje de kan spise småkryp under vann, men jeg tror ikke de gjør det. Kanskje var det rett og slett ikke noe å finne der du observerte dem?
Roar Solheim (03.01.2016)
Tiligste observerte svale?
Hvor tidlig er den tidligste observer svalene Norge. Helst i Bergens ommerådet.
M.L. (03.01.2016)
Svar:
Jeg kjenner ikke tidligste dato for låvesvaleobservasjoner, men de kan ankomme omkring 15-20 april enkelte år.
Roar Solheim (03.01.2016)
Gulhodespurv
Jeg ser at det er spurt om en spurv med uvanlig gult, ensfarget hode. Jeg så en slik i dag3. januar i Åsgårdstrand.Bilde vedlagt. Er dette en gulspurv?
S.M.L. (03.01.2016)
Svar:
Ja, dette er en gulspurv med avvikende kraftig gulfarget hode.
Roar Solheim (03.01.2016)
Kvinandkasse plassering
Jeg planlegger å sette opp noen fuglekasser for kvinand og laksand i år. Hva er viktigst for plasseringen?
Bør de plasseres nær elver eller innsjøer? Hvor små dammer kan de trives i?
N.N (03.01.2016)
Svar:
Disse endene kan faktisk hekke mer enn en kilometer unna nærmeste vann, men jeg ville ikke henge dem SÅ langt vekk. Men hegn kassene 50-100 meter unna vann slik at ikke ugleunger havner i vannet dersom det skulle komme ugler som leieboere. Heng kassene 5-6 meter over bakken, helst med fri sikt og flyvebane foran kassa. Hvis den kan ses fra vannet, er det ekstra fint.
Roar Solheim (03.01.2016)
Veps? Bie? Humle? Geithams? Annet?
Hei!
På loftet i et hus fra 1953, Søndre Land, var det en rekke "vanlige" grå bol. Et skilte seg ut med sin enorme størrelse, ca 40x40 cm, ruglete, grått, ispedd rødt. Hva kan dette være tro
N.N (03.01.2016)
Svar:
Dette er nok en av de vanlig forekommende vepseartene i Norge (vi har et titalls arter), men det er ikke geithams fordi bolet er stort. En av de som bygger inne på loft kan oppnå enorme bol mot slutten av sommeren.
Roar Solheim (03.01.2016)
Meiser
Er det noen som vet hvor navnet meis kommer fra, og hva ordet eventuelt betyr?
Og hva kan være grunnen til at stjertmeis og spettmeis har fått meis i navnet, når de ikke tilhører meisefamilien?
N.N (02.01.2016)
Svar:
Jeg vet ikke hva ordet "meis" kommer fra, eller betyr, men svenskene bruker samme betegnelse ("mes"). At fugler som ligner hverandre i form og størrelse har fått samme gruppebetegnelse, selv om de ikke er i samme familie eller slekt, er vanlig fordi folk har navnsatt fuglene etter utseendelikhet, ikke dokumentert slektskap.
Roar Solheim (03.01.2016)
Sukker-holdige produkter til fugler
Ikke gi marsipan til fugler.
Den inneholder fryktelig mye sukker, særlig kjøpe-marsipan er full av raffinert sukker. Det er ikke bra for noen, hverken fugler, dyr eller mennesker.
Når fugler får for mye sukker i seg kan de få diabetes, bli overvektige,og få problemer med bukspyttkjertelen.
Mengden av glukose i kroppen vil gi diaré og urolig mage for fuglen.
Utenlandske ornitologer sier dette.
Her er i tillegg et utdrag fra boken"The Healthy Bird Cookbook" av Robin Deutsch:
Too much sugar in a bird's diet has been reported to cause severe problems in the digestive system. Like with people, diets that are high in sugar can precede diabetes. This has been reported in many cases when the bird's diet consisted of high-sugar treats and not enough healthy foods.
Because refined sugar has been heavily processed, there is little nutrient value left. Too much refined sugar can not only lead to diabetes, but it can also contribute to yeast infections, heart disorders, high cholesterol, and calcium imbalance. Too much sugar has also been linked to feather plucking, irritability, anxiety, and nervous disorder.
The best kind of sugar comes as natural sugars which are found in fruits and in sweet vegetables like corn.
N.N (02.01.2016)
Svar:
Takk for oppdatert informasjon om sukkeret.
Roar Solheim (03.01.2016)
Ukjent fugl på foringsplassen.
På fuglerestauranten vår i hagen (Flateby, Akershus) har vi registrert bokfinker flere ganger i november/desember og også nå idag. Dessuten en fugl som tydeligvis henger litt sammen med stilitsen. Den har en litt utflytende rosenröd (mot rust) flekk överst på brystet og også hodet er samme farge. Ellers er den grå/brun. Kan dette väre en rosenfink?
A.M.F. (03.01.2016)
Svar:
Nei, rosenfinkene overvintrer ikke. Beskrivelsen din passer bedre med en gråsisik hann.
Roar Solheim (03.01.2016)
Hei.
hei. i dag såg æ 6 stk tundergås på Kiran i Roan kommune i sør-trøndelag. e det normalt at dæm e her i norge? MVH Pål Lothe
N.N (02.01.2016)
Svar:
Det hender at noen tundragjess blir sett i Norge om vinteren, men jeg vet ikke hvor vanlig eller uvanlig dette er i Trøndelag. Dersom det er snøbart, er det ikke så uventet at gjess kan holde seg langs Trøndelagskysten om vinteren. De kan fly sydover dersom det faller mye snø.
Roar Solheim (02.01.2016)
Svarttrost
Hei. Er det vanlig med svarttrost I januar. Så flere I dag.
G.K. (02.01.2016)
Svar:
Ja, det er ganske mange svarttroster som overvintrer i Sør-Norge, spesielt nær kysten. Og dennehøsten har det stort sett vært snøbart også, noe som gjør det enda enklere for dem å klare seg.
Roar Solheim (02.01.2016)
Døve duer
I Lars Saabye Christensens siste bok, Magnet, kommer han flere ganger tilbake til at duene er døve. Stemmer det?
Ellers: en knallgod bok som ga mye!
M.T. (02.01.2016)
Svar:
Nei, der er han nok helt på bærtur, dessverre! Alle fugler har utmerket hørsel.
Roar Solheim (02.01.2016)
Fugl med røde vinger
Hei.
Jeg er i Spania helt nede ved kysten i byen Alcossebre i Valensia provinsen. På morgenen 30 desember kom de en flokk duer trodde jeg og de hadde karminrøde vinger,på øversiden. En satte seg på siden av terassen vår. Den hadde nydelig rødfarge på hele oversiden av vingene. Min mann mente det måtte være due. Hodet virket litt pjuskete i fjærene. Det var gråbrunt og undersiden av fuglen var også gråbrunt. Husker ikke helt hvordan nebbet var men jeg synes ikke det var typisk deformert kanskje litt haukaktig?? De hadde litt rask flukt som due med utspredte halefjær. Har søkt på nette på duer med skjellene farger,afrikanske arter,fugler med røde vinger,men finner ikke noe som kan marsjen disse. Det var forresten en flokk med ca 10 . Synd vi ikke rakk å ta bilde.
T.B. (02.01.2016)
Svar:
Vanskelig å si sikkert hva du kan ha sett ut i fra beskrivelsen, men siden det finnes mange tam- og byduer med sterkt varierende farge, også mot brunrødt, så kan dette dreie seg om en flokk med slike.
Roar Solheim (02.01.2016)
Skadet dompap
Hei, vi fant i dag en dompap liggende utenfor verandaen. Den virker syk. Først lå den bare på siden. Vi har gitt den litt vann. Svigermor prøvde å få den til å fly, men han klarer ikke det. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe den? Vi har et gammelt bur av en undulat som vi hadde før. Men vi er redd at fuglen ikke skal tåle temperaturovergangen ute/ inne, og at den i tillegg vil bli traumatisert av å være i bur midlertidig til den kommer seg. Så vi har ikke turt å sette fuglen i buret. Presiserer at tanken bare var for noen timer til fuglen kommer seg litt. Kan dere vær så snill gi oss noen raske råd? Fuglen er nå ute på verandaen, da vi ikke er sikre på hvordan vi kan hjelpe den.Vi fuglen fryse ihjel ute på verandaen? Finnes det et sted man kan levere fuglen? Vi bor i Søndre Land.
F.E. (01.01.2016)
Svar:
Denne har trolig kollidert med et vindu, og trenger bare å sitte i ro en stund, kanskje opp mot noen dager. Det er ikke noe problem å ta den inn i et bur, og gi den mat og solsikkefrø. Når den virker pigg igjen, sett den da ut så den kan fly avsted.
Roar Solheim (01.01.2016)
Ugle art
Hei! Hva er verdens raskeste ugle?
N.N (01.01.2016)
Svar:
Det finnes det ingen opplysninger om i litteraturen, men antagelig er haukugla en av de raskeste.
Roar Solheim (01.01.2016)
I Sogndalsdalen, Dalavatnet
I dag så jeg, blant noen stokkender,2 andre med lysende gult bryst! Det kunne birke som de måtte holde seg i litt avstand fra stokkendene. Fikk tatt mobilbilde, men ble dessverre utydelige! Hva kunne dette væte gor fugler?
I. (01.01.2016)
Svar:
Trolig stokkender med avvikende farge, rømte tamender eller kryssninger mellom tamand og stokkand.
Roar Solheim (01.01.2016)
død due
kan duer og fugler forøvering få plutselig hjertestans?
finner ofte skadde eller døende duer i oslo ,nylig fant jeg en som nettopp var dø den satt i fult oppreist stilling som om den rett og slett bare hadde sovnet inn der den satt
H. (31.12.2015)
Svar:
Slik du beskriver fuglen, minner det mer om en fugl som har vært syk, har sittet stille og så til slutt har dødd. Det kan være sult eller sykdom. Dette skjer nokså ofte blant ville fugler. Hvorvidt fugl kan få plutselig hjertestans lik "hjerteinfarkt" som rammer oss mennesker, vet jeg ikke, men jeg tror ikke det er kjent eller dokumentert hos fugl. Men fugler kan likevel dø plutselig, av stress eller overoppheting (f. eks. hvis fugl fanges og holdes fast en tid).
Roar Solheim (31.12.2015)
hegre
Ca. 12 hegrer flyr rundt huset nå. Har aldri sett så mange på en gang. Er det vanlig at de flyr i flokk?
K. (31.12.2015)
Svar:
Det er ikke så ofte en ser dette, men gråhegrene kan overnatte på et felles sovested, og da kan du av og til se 10-15 stykker smamen i lufta (kanskje mest dersom hele flokken er skremt opp av noe fra et slikt sove/nattested). Dersom det er en hekkekoloni nær der du så fuglene, kan også dette forklare hvorfor du så flere fugler sammen.
Roar Solheim (31.12.2015)
merking av svaner
Hei kan en svane som er merket miste ringen som er satt på benet?
L.L. (31.12.2015)
Svar:
Vanligvis ikke, fordi slike metallringer er for kraftige til at en svane kan klare å åpne den. Men dersom en svane er merket med en aluminiumsring, kan denne slites ned så mye at den til slutt åpnes og faller av. Svaner og andre vannfugler merkes helst med stålringer.
Roar Solheim (31.12.2015)
Rovfugl fløy på vinduet
Fant en død våk/falk nedenfor vinterhagen, sannsynlig vis kollidert med vinduet. Den er ikke merket. Skal man varsle fra til viltnemnda?
R. (31.12.2015)
Svar:
Dette er en ung hønsehauk. Det er fint om du pakker fuglen inn i plastpose og fryser den ned. Så kan du også varsle viltnemnd eller Fylkesmannens miljøvernavdeling i fylket der du bor. Dersom noen ønsker å beholde fuglen for utstopping, må den leveres til en autorisert preparant som sender søknad til Viltfondet om tillatelse for å beholde fuglen. Den kan være av interesse i museal sammenheng også. Skriv ned funnsted og dato på en lapp og legg dette sammen med fuglen, slik at ikke disse opplysningene forsvinner.
Roar Solheim (31.12.2015)
Fuglebok
Hei! Jeg har Gyldendals store fugleguide, men ønsker meg en mer utførlig bok om alle arter som treffes i Norge som jeg kan ha som et oppslagsverk hjemme. Har du noen forslag?
O. (30.12.2015)
Svar:
Når du vil ha oversikt over alle artene som er sett i Norge (innregnet tilfeldige gjester), er det vanskelig å finne EN bestemt annen bok som dekker dette bedre.
Roar Solheim (31.12.2015)
Viper
Den 30.12.2015. så jeg en flokk med viper komme flyvende,mot sør, ca 12-15 stk. Det er første gang jeg har sett viper på denne tiden av året. Dette må vel vel høre til under sjeldenhetene?
Observasjonssted: Håvik, Karmøy ca. kl.11.30. Vær: Overskyet, stiv kuling, 9 grader celsius.
A.L.W. (31.12.2015)
Svar:
Viper trekker ikke spesielt langt, mange flyr til England, så da er nedkortingen av trekkavstanden ikke spesielt stor. Når det er mildt og snøbart hender det at en del slike kortveis-trekkere forsøker seg på å overvintre langs kysten av sør- og sv-Norge, derfor er det ikke så uventet at noen viper kan gjøre dette også. Men jeg kjenner ikke til at viper blir sett midtvinters slik som dette, så kanskje er det et nytt fenomen (?).
Roar Solheim (31.12.2015)
Hvilken spansk fugl er dette?
Denne fuglen holdt til på toppen av Mulhacen (3482 moh) helt sør i Spania. Er det en slags trost?
H.H. (30.12.2015)
Svar:
Dette er en alpejernspurv.
Roar Solheim (30.12.2015)
hvilken vader er dette?
Hvilke vadere er dette? De ble sett i Nord-Norge, utenfor Kirkenes
L.H. (30.12.2015)
Svar:
Dette er en ungfugl av lappspove. De hekker bl. a. langs Varangerfjorden.
Roar Solheim (30.12.2015)
Spurvehauk?
Jeg fant denne fuglen død under en trapp på Nord-vestlandet. Jeg lurer på om det er en spurvehauk, men er usikker på grunn av at nebbet på denne fuglen er helt blått.
L. (30.12.2015)
Svar:
Ja, dette er en ung spurvehauk.
Roar Solheim (30.12.2015)
Død fugl i hagen
Hei, fant denne død i hagen i Haugesund idag. Hvilken fugl er det? Den hadde et mindre nebb og svømmehud mellom tærne.
A.W. (30.12.2015)
Svar:
Dette er en alkekonge.
Roar Solheim (30.12.2015)
Hønsehauken i området, har fått smaken på katt.
Nå er alle i nabolaget her jeg bor, meg inkludert, lei av at kattene våre blir drept av hønsehauk. På en 5-6 mnd periode, har jeg selv mistet 4 katter, og mine naboer har mistet til sammen 6 katter. Det startet i sommer, da et hønsehauk par ble observert, med fire unger. Det var da de fleste kattedrapene ble begått. Vi bor i et lite nabolag med 5 småbruk, der de fleste hadde en eller flere katter. Nabolaget ligger landlig til. Nå i desember slo hauken til igjen, og har tatt to katter til. Dette har vokst seg til å bli en kjempekostnad, siden alle er ansvarlige katteeiere, som både kastrerer og chipper kattene våre, og det hele er både trist og trasig, for man vil jo ikke at kjæledyrene våre skal lide en slik forferdelig skjebne. Nå vil jo sikkert ornitologen si at hønsehauken ikke tar katter, og at kattene har lidd en annen skjebne, slik som tatt av rev eller lignende, men for det første har jeg enda ikke sett rev i området her, mens hønsehauken har jeg - og flere med, observert nesten daglig. Det jeg lurte på i så tilfelle var, om det er mulig å få dispensasjon til å felle hønsehaukparet som terroriserer nabolaget her, eller om det er mulig å få ødelagt hekkeplassene de har i nærområdet? Hvordan går man fram, og hvilken instans er de i så fall man skal henvende seg til. Jeg vil legge til at alle kattene som er drept er hjemmekjære katter, som alltid holdt seg til sine respektive hjem.
I.Ø. (30.12.2015)
Svar:
Det er fremdeles grunn til å stille spørsmål ved om dette faktisk kan skyldes hønsehauk. Katter er langt over vanlig byttedyrstørrelse for en hønsehauk, og i tillegg et farlig rovdyr å prøve seg på for en rovfugl som ikke er større. En kan kanskje finne et enkelteksempel, men at hønsehauk skulle ta et så stort antall katter, er såpass usannsynlig at det ikke kan tas som forklaring av at flere katter har forsvunnet, uten direkte dokumentasjon. Unge kongeørner har derimot ikke noen problemer med å forsøke seg på katter. Hva med andre mennesker som "fjerner" katter for eget forgodtbefinnende? Kan det utelukkes i dette tilfellet?
Roar Solheim (30.12.2015)
Ugle mot smågnagere
Skal sette opp uglekasse der jeg bor for å få ned bestanden av mus og lurer på hvilken/hvilke ugler jeg bør satse på å bygge kasse til?
Området det dreier seg om er i Sandefjord i Vestfold, med en god del blandingsskog og dyrket mark rundt.
G.Å. (30.12.2015)
Svar:
Det er liten grunn til å forvente at noen uglekasser vil innvirke særlig på de naturlige svigningene av smågnagerbestandene. Men du kan sette opp en uglekasse for å hjelpe uglene med reirplass, og for egen gledes skyld. I Sande ville jeg hengt opp kattuglekasser med ca 10 cm diameter på flyvehullet - da vil de passe både for kattugle og for perleugle. Kattugle er nok den mest sannsynlige kassehekkeren i Vestfold, med perleugle som en mulig art (er ikke lokalkjent nok til at jeg vet hvor vanlig den er som hekkeart i Vestfold).
Roar Solheim (30.12.2015)
Har skogshugsten skremt bort småfuglene?
Hver høst har vi pleid å henge ut hjemmelagede meiseboller i et hagetre så snart frosten kom, og da har det aldri gått lenge før småfuglene har kommet for å spise. I år hengte vi ut maten i begynnelsen av november, men til nå har vi ikke sett en eneste småfugl. Det er heller ingen aktivitet i trærne, bortsett fra noen skjærer.
Kan dette ha sammenheng med at Vegvesenet tidlig i høst hugget en bred "gate" gjennom skogen forbi huset vårt i forbindelse med bygging av ny E6, og at fuglene dermed er blitt skremt vekk? Det er fortsatt mye skog igjen, men det meste av den er et stykke unna huset.
Må vi regne med at fuglene er borte for godt, eller kan vi håpe på de vil komme tilbake etter hvert?
Eller har det skjedd noe med småfuglbestanden generelt? Det var en del fugler her i sommer, men kanskje ikke like mange som før.
O.J.S. (29.12.2015)
Svar:
Det er alltid svært vanskelig å kunne si sikkert hvorfor fugler forsvinner eller dukker opp. Spesielt forplassbesøk kan variere enormt fra år til år, og gjennom vinteren, og det kan være store lokale variasjoner også. Derfor ikke mulig å gi deg noe godt svar, dessverre. Det KAN også hende at det dukker opp flere fugler hvis vinteren blir kaldere med mer snø etter nyttår.
Roar Solheim (29.12.2015)
Spørsmål:
Hvorfor blir dompapen borte fra fuglebrettet i perioder?
N.N (29.12.2015)
Svar:
Trolig fordi det ikke dreier seg om stedfaste fugler, men dompaper som streifer omkring på matsøk om vinteren. De holder seg ikke nødvendigvis fast på EN forplass selv om den bugner av mat.
Roar Solheim (29.12.2015)
Hvilken måke?
hvilken måke er dette? er det mulig å se noe?
bilde er tatt i Presterødkilen, Tønsberg i vinter.
L.H.N. (29.12.2015)
Svar:
Nei, jeg kan ikke si sikkert hva dette er ut i fra dette bildet.
Roar Solheim (29.12.2015)