Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 31 524 til 31 573 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Fjær.
Fant disse fjærene like ved bredden av Gudbrandsdalslågen. Det var i november. Så at det var noen andre som hadde spurt om samme slags fjær tidligere, og at det kunne være fra orrhøne. Passer ikke helt med plassen jeg fant fjærene, at det kan være orrhøne, tror jeg.
S.Ø. (09.01.2016)
Svar:
Nei, du har rett. Dette er fjær fra en rugde. Det var faktisk den første arten jeg tenkte på, men noe minte mer om orrhøne. Dessverre er det ikke alltid like lett å artsbestemme fjær ut i fra bilder som når en kan undersøke dem i hånd. Altså: Orrhøne var feil, riktig art er rugde!
Roar Solheim (09.01.2016)
Kramsfugl
Har du noen matoppskrifter på troster?
A. (09.01.2016)
Svar:
Norsk Ornitologisk Forening arbeider for å VERNE fuglene - ikke spise dem opp! Så dette er feil adressat for den slags spørsmål.
Roar Solheim (09.01.2016)
Grønnsisik i Norge om vinteren
Hei!
Jeg har lest at de fleste grønnsisikene drar syd for vinteren, men vi har fortsatt noen på foringsbrettet, i tillegg til kjøttmeis, blåmeis og spettmeis. I motsetning til de andre fuglene ser de ut til å ha lagt veldig på seg, er dette helt uten risiko? Kan de overspise ved (for) stor tilgang på mat? Det er mange som mater rundt om her vi bor..
I.T.B. (09.01.2016)
Svar:
Det er alltid en del grønnsisik i Norge om vinteren. Fugl kan neppe spise seg ihjel om vinteren! Overspising er et ikke-fenomen for ville fugler.
Roar Solheim (09.01.2016)
Spørsmål:
nest høyeste fugl
N.N (09.01.2016)
Svar:
Ikke mulig å besvare eksakt (denne typen mål er ikke gjengitt i fuglebøkene), men mest sannsynlig en av strutsefuglene. Ikke afrikansk struts, som er den høyeste, men kanskje nandu eller kasuar.
Roar Solheim (09.01.2016)
Kattugle holker
Tenkte og lage noen kattugle holker.
Er det for sent og henge dem ut i slutten av feb. mnd?
Blir det ett bra år med kattugle hekking iår?
Å.D. (08.01.2016)
Svar:
Nei, det er ikke for sent å henge dem ut i slutten av februar, men jo tidligere du henger dem ut, desto større er sjansen for at kattugler finner holkene. Mulighetene for kattuglehekking avhenger av smågnagersituasjonen på stedet. For å vurdere det, må man vite hvor i landet du skal henge opp holkene.
Roar Solheim (08.01.2016)
Bekkasin
Er det vanlig med bekkasiner i rogaland i begynnelsen av januar ?
A.K. (08.01.2016)
Svar:
Jeg vet dessverre ikke hvor vanlig dette er, men Rogaland er nok det stedet i landet hvor det er flest overvintrende rugder og enkeltbekkasiner, siden det oftest er snøbart i denne delen av landet. Hvis det kommer mye snø og kulde, kan svekkede rugder og bekkasiner plutselig dukke opp slik at folk finner dem.
Roar Solheim (08.01.2016)
Ugler på vinteren
Vi bor i Bærum like ved en liten skog med blandet bar-og løvtrær. Der har jeg selv (med hele barnehageflokken) sett ugle på høylys dag,ganske stor og spettet,. Nå,i januar2016, har jeg flere netter på rad hørt ugle-rop, det har holdt på i en time eller to,rundt midnatt. Er d vanlig at uglene gir så mye lyd på vinterstid?jeg trodde det var mer et vår-/sommerfenomen for å tiltrekke make???
E.H. (08.01.2016)
Svar:
Jeg antar at det er mest sannsynlig at du har sett og hørt kattugler. De er stasjonære i sine territorier fra år til år. Hvis det er bra tilgang på mat (mus), kan de rope ganske aktivt fra høsten av og gjennom vinteren, helt fram til hunnen ligger og ruger. Også perleugler kan starte å synge midtvinters når det er bra mattilgang.
Roar Solheim (08.01.2016)
Smartpets solsikkefrøene fra Kiwi
Er smartpets solsikkefrøene fra Kiwi (1kg med skall) bearbeidet med noe spesielt som kun er tilegnet dyr?
C. (08.01.2016)
Svar:
Kjenner dessverre ikke denne fortypen, så jeg kan ikke gi deg noe svar. Er spørsmålet stilt fordi du vurderer å spise frøene selv? Hvorvidt de er bearbeidet på noen måte eller ikke, så bør de vel være velegnet som dyrefor siden de selges som sådan.
Roar Solheim (08.01.2016)
Jeg er redd for at fuglen min skal dø!!!
Jeg hadde en pakke med vaniljesaus stående på kjøkkenbenken også gikk jeg ned for å dusje ,men når jeg kom opp hadde fuglen spist opp all vaniljesausen.Så du skjønner sikkert at jeg er fortvila akkurat nå så det hadde vært fint hvis jeg fikk svar nå med en gang
N.G. (08.01.2016)
Svar:
Du bør nok ta kontakt ned en veterinær for å få best råd. Du skriver jo ikke en gang HVA slags fugl det dreier seg om? Litt vanskelig å kunne vurdere noe, da.....
Roar Solheim (08.01.2016)
Ny fugl på fuglebrettet
08.01.2016 landet en brungrå fugl. Jeg hakker nøtter fordi det ikke gir avfall. Borettslaget har innvendinger mot mating av fugler. Den nye var på størrelse med en blåmeis, men ikke så rund.Svakt brunstripet på ryggen. Smalt brungrå nebb. Litt krumt. Litt 'bustet' rundt nebbet. Foldet vingene helt sammen over ryggen. Det dannet et pent mønster; to ovale/rektangulære sorte områder med hvit kant rundt på hver side. Ganske aggressiv mot meisene. Jeg bor ved siden av Munchmuseet på Tøyen.
L.J. (08.01.2016)
Svar:
Litt vanskelig å plassere denne til riktig art. Beskrivelsen kan kanskje passe med en trekryper, siden det er en av de få som har krumt nebb, men trekryperen pleier å være ganske forsiktig når den en sjelden gang besøker en forplass, og neppe en fugl som er aggressiv mot meiser. Meisene er selv ganske tøffe, så jeg mistenker at det er noe annet du har sett, men kan ikke finne hvilken art som passer best til beskrivelsen din, dessverre.
Roar Solheim (08.01.2016)
Kan skjærene lukte mat som er gjemt?
Hadde gjemt en liten pose snack-tørrfisk på en overbygget terrasse, UNDER en duk på et bord helt inntil veggen! Neste dag var plastposen hakket i stykker og strødd utover med tydelige skjærespor i snøen. Skjæren holder til i et lite skogholt ca 500 m unna. Hvordan er det mulig???
K. (08.01.2016)
Svar:
Du reiser et interessant spørsmål. Det er mange ting som tyder på at fugl kan ha bedre luktesans enn man hittil har trodd, så det er ikke umulig at det er lukt som hjelper skjærene (og andre kråkefugler) til å finne slike skjulte godbiter.
Roar Solheim (08.01.2016)
vinter fugl
Hei i dag så jeg en stor og rund køl sort fugl den var også hvit og gul på magen den var på størrelse med kokos bollen den satt oppå hadde et spisst langt nebb
N.N (08.01.2016)
Svar:
Prøv å få tatt et bilde av denne og send inn. Litt vanskelig å se hva du kan ha observert ut i fra denne beskrivelsen.
Roar Solheim (08.01.2016)
Måke egg
Hvorfor er det lov til å plukke måke egg? Fugler skal jo være vernet i hekkesesongen. Jeg så på et program hvor de sa at de plukket over 3000 måke egg hvert år. Går ikke måkebestanden mye ned?
K. (08.01.2016)
Svar:
Dette skyldes eldre tradisjoner som fremdeles utnyttes, og er basert på at måkene ofte legger et nytt kull dersom eggene plukkes når de er nylagt. Men det er åpenbart en aktivitet som bør revurderes dersom det har en direkte negativ effekt på noen av måkeartene. Ellers er nok nedgang i næringstilgang (ulike fiskebestander) den viktigste årsaken til at enkelte måkearter går ned i antall.
Roar Solheim (08.01.2016)
Rosenfink igjen...:-)
Hei igjen, og takk for svar. Konglebitt er det definitivt ikke. Jeg har forsøkt å få et bilde, men sliter med det. Den har en dyp rød, stor flekk i panna og er noe svakere rød i brystet. Forøvrig minner den om en gråspurv i fjærdrakten...hunnen er helt gråbrun spraglete
G. (08.01.2016)
Svar:
Din beskrivelse passer da best på gråsisik, hannen kan bli rød i brystet, mens hunner og ungfugler er mer grå.
Roar Solheim (08.01.2016)
Ender som overvintrer i TRomsø
Hei. Ved Langnes Flyplass i Tromsø er det ei "grøft" med vanngjennomgang, hvor man kan se 30-40 ender som ligger der, nå på vinteren. Er dette stedfaste overvintrere? Ser ut som stokkender - men jeg får ikke sett de så nøye når jeg kjører forbi.
L.W. (08.01.2016)
Svar:
Ifølge lokale fuglefolk så dreier dette seg om mest stokkender, men det overvintrer også både stjertand og brunnakke i området. Endene overvintrer i Tromsø hver vinter.
Roar Solheim (08.01.2016)
Grågås
Så en flokk grågås fløy i plog sørover i dag 7 jan. Så di da vi kjørte over Tverlandsbrua ( mot Bodø). Er det normalt på denne tia på året?
S.L. (07.01.2016)
Svar:
Da er det enten en gruppe som har blitt tilbake langs kysten, eller så er det også et spørsmål om du har sett en flokk skarver og mistatt dem for gjess. Skarvene kan nemlig også fly høyt og langt inn over land, og da blir de ofte tatt for å være gjess.
Roar Solheim (07.01.2016)
Spørsmål om en fjær
Fant en fjær på en skogssti og lurer på hvilken fugl den tilhører. Fjæren er ca 10cm lang og 2 cm bred.
R.A.B. (07.01.2016)
Svar:
Dette ser ut til å kunne være en fjær fra ei orrhøne.
Roar Solheim (07.01.2016)
Spørsmål:
Hei har en del fuler her hos meg men d ompapp å finken får jeg ikke til å gå på automatene dem sitter bare v på bakken å spiser der... hvordan skal jeg få dem opp fra bakken fins det noen automatereller noe dere kan ambefale meg der
L.S. (07.01.2016)
Svar:
En del fugler foretrekker å spise på bakken, men det er særlig gulspurv som gjør dette. Litt underlig om dompapene ikke setter seg på forbrett eller frøautomater, for det gjør de vanligvis.
Roar Solheim (07.01.2016)
Svarttrost/Rødstrupe
Hei,har ett fuglebrett med div.småfugler etc.Dette gjelder vinterhalvåret.Her kommer ett fuglepar, flere ganger pr. dag og spiser og koser seg med div, mat av alle slag,det som er underlig er at dette gjelder en Svarttrost og en Rødstrupe... Det samme paret var her i 2014/15 og no i år. Alltid i sammen ! Hva er forklaringen på dette, undrest ?
G.T. (07.01.2016)
Svar:
Begge artene holder vinterterritorier, og dermed ser du sjelden flere individer av disse artene sammen på en forplass. Særlig gjelder dette rødstruper, mens du nok kan se noen svarttroster samtidig på en forplass. Legg ut overmoden frukt til dem.
Roar Solheim (07.01.2016)
Havregryn
kan småfugel spise havregryn.
K.H.L. (07.01.2016)
Svar:
Ja, det er ikke noe problem.
Roar Solheim (07.01.2016)
Grønnsisikk
Jeg har en stor flokk på brettet. Skal de ikke trekke til varmere strøk?
N.N (07.01.2016)
Svar:
Grønnsisik gjør begge deler. Noen overvintrer i Norge, mens andre flyr til de nordlige deler av kontinentet.
Roar Solheim (07.01.2016)
Fugl
Hvilken fugl har lange bein
K. (07.01.2016)
Svar:
Det er det en mengde fugler som har, så dette kan ikke besvares - for upresist spørsmål.
Roar Solheim (07.01.2016)
Hvilken type matfett til småfuglene? Hviken type havre?
Lurer på hvilken type matfett vi kan gi fuglene?
Er det Delfiafett eller Flott fett til steking av smultbakst som smultringer?
S.H.4.S.R. (06.01.2016)
Svar:
Begge deler kan brukes.
Roar Solheim (07.01.2016)
Stellerand?
Så en liten mørk and med med smal liten hale som dykket i Store Lungaardsvann i Bergen idag morges. Vannet var veldig klart og det var litt is langs stranden. Trodde først det var en skilpadde når jeg så den rett ovenfra svømme under vann. Meget rask og effektiv dykker og svømmer. Den var såvidt oppe og trakk pusten før den dykket igjen.Så forsvant den inn under Strømbroen under vann før jeg fikk tatt noe bilde. Eneste den kunne ligne på i fugleleksikon var en hunn Stellerand. Er det gjort observasjoner av denne nå i Bergen. Eller er det sannsynlig at det var en annen art? Den var annerledes enn ender jeg har sett før her omkring.
O.T. (06.01.2016)
Svar:
Stellerand er lite sannsynlig i Bergen, og i særdeleshet inne i ferskvann - de holder seg mest ute langs kysten i saltvann. Derfor er det nok helst en annen dykkende vannfugl du har sett.
Roar Solheim (07.01.2016)
Hvor er flaggspetten?
Jeg mater fugler, lager egen mat, og flaggspetten pleier å være vill etter mine kokosfettboller. Bor på landet i Nome kommune i Telemark, har alltid hatt flere flaggspetter her. Mine fuglevenner i Valdres, Røyken og her i bygda har heller ikke sett noen i år. Hva kan være årsaken?
B.H.B. (06.01.2016)
Svar:
Ikke lett å si, annet enn at flaggspettene varierer i antall, og opptrer invasjonsartet enkelte år. I vår var det veldig bra blomstring og frøsetting på gran over store deler av landet, så det kan hende at flaggspettene har mer enn nok naturlig føde å finne ute i skogene, slik at de ikke trenger å oppsøke forplasser.
Roar Solheim (07.01.2016)
Martin Strøm
Hei,Hvilken fugl svømmer raskest under vann
M.S. (06.01.2016)
Svar:
Det tror jeg det er vanskelig å besvare, fordi veldig få arter har blitt målt. Men jeg antar at noen av pingvinene må være de raskeste, siden de er mest tilpasset et liv i vann.
Roar Solheim (07.01.2016)
Fuglene ble plutselig borte fra matbrettet
Vi har hatt masse småfugler på foringsplassen vår, men nå plutselig etter jul forsvant dem? hva kan årsaken til det være? vi har ikke forandret på noe.
E. (06.01.2016)
Svar:
Det er dessverre umulig å forklare hvorfor fugler plutselig forsvinner fra en enkelt forplass (eller dukker opp igjen) - dette skjer stadig rundt omkring, men uten at det er synkront, og ikke nødvendigvis koblet til værendringer heller.
Roar Solheim (07.01.2016)
Tur til Puerto Rico
Skal til Puerto Rico, og lurer på om noen har en fuglebok de kan anbefale.
Mvh Kristofer H. Bentz
N.N (06.01.2016)
Svar:
Ta kontakt med NOF´s butikk "Natur og Fritid" Du kan enten ringe dit, eller søke selv på deres nettsider, så får du sikkert hjelp til å finne aktuell litteratur.
Roar Solheim (06.01.2016)
Ærfugler ved Nøstet i Bergen
Hei, jeg har kontor på Nøstet i Bergen sentrum, med utsikt over havnen. Dette er tredje vinteren på rad hvor det er et betydelig antall ærfugl som holder til i havnebassenget utenfor TV2-huset, og utover mot Verftet. De har pleid å være her i noen uker, eller kanskje så mye som en måned, hver gang. Men jeg kan ikke huske at der har vært ærfugl her tidligere år enn vinteren 2014. Størrelsen på flokken har pleid å være minst 30 individer (litt vanskelig å anslå).
Spørsmålet er: Er det ikke normalt at ærfuglen trekker enda lengre sør enn til Bergen? Er det sjeldent at man ser ærfuglen i så store flokker nå til dags?
K.H. (05.01.2016)
Svar:
Ærfuglene samles der det er mye mat å finne, og blåskjell er ettertraktet kost. Dersom forekomsten av slike skjell har økt, kan det være en årsak til at det plutselig blir flere ærfugler å se på et sted. Ærfugler overvintrer langs hele norskekysten.
Roar Solheim (06.01.2016)
Rosenfink...?
Hei! Lurer på om Rosenfinken kan overvintre i Norge? Har ikke bilde av den, men den er svakt rødlilla i brystet og sterkt rødlilla på hodet frem mot øynene. Har aldri hatt besøk av den tidligere på fuglebrettet.
G. (06.01.2016)
Svar:
Nei, rosenfinken overvintrer ikke i Norge, så dette er mest sannsynlig en annen finkefugl. Sjekk bl. a. konglebit hann.
Roar Solheim (06.01.2016)
hvilke fiugler har jeg sett
Hvordan setter man opp en liste over hvilke fugler man har sett og som er godkjent av en eller annen instans
Sjekk for eksempel krimboken BLÅTT LYN
fra Fair Isle der alle fuglnekspertene hadde sine lister over
hva er hadde sett
A.L. (04.01.2016)
Svar:
Har ingen mulighet til å sjekke angitt bok, men fuglefolk lager enten sine egne lister ved å skrive opp navnene på de fuglene de har sett (i systematisk rekkefølge etter en fuglebok), eller de kjøper ferdige krysslister. Sjekk NOF butikken "natur og fritid" på nett - de har trolig slike lister for salg.
Roar Solheim (05.01.2016)
Hvorfor flyr fuglene mot solen ved soloppgang og solnedgang?
He!Jeg bor i høyden så jeg lever med fuglenes daglige rutiner og undres på dette. Et spørsmål jeg merkelig nok ikke finner svar på: Hvorfor flyr fuglene mot solen ved soloppgang og solnedgang? Håper du kan gi meg svaret! Tusen takk!☺ Monika
N.N (04.01.2016)
Svar:
Jeg mistenker at dette er et lokalt fenomen som ikke skyldes solas retning, men mer naturforhold på stedet. Det er ingen studier som har vist at fugler flyr mot sola morgen og kveld forøvrig.
Roar Solheim (05.01.2016)
Spørsmål:
hvordan puster rumpetroll
N.N (05.01.2016)
Svar:
... med gjeller...
Roar Solheim (05.01.2016)
Skadet måke
Hei! Jeg har en måke her som er reddet fra isen. Den spiser, drikker og er forholdsvis rolig. Ved høyre fot er der litt blod i fjøra, og foten vissner liksom vekk. Brannvesenet fikk den løs fra isen i går ettermiddag. Usikkert om skaden alt var der, eller om foten har vært fast i isen da den ble tatt løs. . Vingene ser ut til å være helt fine. Er der noen grunn til å holde den i live, eller bør den få slippe?
M.L. (05.01.2016)
Svar:
Hvis måke kan fly greit, så kan den fint klare seg med ett skadet ben dersom det andre er OK. Hold den gjerne i fangenskap noen dager og gi den mat og vann, og slipp den deretter løs.
Roar Solheim (05.01.2016)
Måke
Har nett spurt om en skadet måke jeg har her, men skulle gjerne vite hvor mye vann den bør drikke. Tilbyr fisk, reker, skiver og vann hver time, men tvinger ikke noe i den. Føler den spiser greit, men mer usikker på det med vann.
M. (05.01.2016)
Svar:
Hvis fuglen har tilgang til en bolle med vann, så vil den også avgjøre selv hvor mye den trenger å drikke.
Roar Solheim (05.01.2016)
Korsnebb
Hei, lurer på hvilken av de to korsnebbene(hvis det er korsnebb) dette er? de pleier å sitte å spise konglefrø fra en granhekk i hagen. Hvordan ser jeg forskjell på dem?
J. (04.01.2016)
Svar:
Det er best å se forskjell på gran- og furukorsnebb på høyden på nebbet. Furukorsnebb har kraftigere nebb enn grankorsnebb. Dette ser ut til å være grankorsnebb. Nebbet synes godt på den øverste fuglen, men ofte er korsnebbilder langt fra så gode som disse, og da kan en ofte ikke avgjøre hvilken art som er avbildet.
Roar Solheim (04.01.2016)
Svarttrost og gråtrost
Jeg kan ikke huske at jeg har lagt merke til at gråtrosten har blitt her om vinteren. Nå har vi både svarttrost og gråtrost her, og så kommer kulda. Jeg har lagt ut villfuglblanding, meiseboller, druer, blåbær, fuglenek, og spekk. Gråtrosten er mer sky, og kommer ikke omkring husveggene slik svarttrosten gjør. Jeg vet ikke hvordan jeg best kan få lagt ut noe gråtrosten vil spise som kan gi en proteinrik erstatning for meitemark. Jeg så dem i romjulen, og de hoppet faktisk omkring og lette etter meitemark. Men nå er bakken hardfrossen.
Vennlig hilsen Turid Solberg, Bærum
T.S. (03.01.2016)
Svar:
Det beste du kan by trostene, er lett overmodne epler og pærer (og annen frukt). Del fruktene i to og sett stikk dem inn på greiner og kvister i trær og busker.
Roar Solheim (03.01.2016)
Hva slaks uglefjær er dette ?
Hei! Jeg fant en del fjær i en gammel åpen låve. Den største fjæra er 15-16 cm. I området her finnes både kattugle og hornugle.
G.I.I. (03.01.2016)
Svar:
Dette er fjær fra en kattugle.
Roar Solheim (03.01.2016)
Siland
Eter siland og andre sjøfugler byttet sitt under vann? Så nettopp en video av en ganske stor flokk sile der som dykket etter bytte, men ikke en emeste kom opp med fangst
S.R. (03.01.2016)
Svar:
Interessant spørsmål. Jeg vet ikke svaret, men tror at de i alle fall bringer fisk med opp til overflaten. Kanskje de kan spise småkryp under vann, men jeg tror ikke de gjør det. Kanskje var det rett og slett ikke noe å finne der du observerte dem?
Roar Solheim (03.01.2016)
Tiligste observerte svale?
Hvor tidlig er den tidligste observer svalene Norge. Helst i Bergens ommerådet.
M.L. (03.01.2016)
Svar:
Jeg kjenner ikke tidligste dato for låvesvaleobservasjoner, men de kan ankomme omkring 15-20 april enkelte år.
Roar Solheim (03.01.2016)
Gulhodespurv
Jeg ser at det er spurt om en spurv med uvanlig gult, ensfarget hode. Jeg så en slik i dag3. januar i Åsgårdstrand.Bilde vedlagt. Er dette en gulspurv?
S.M.L. (03.01.2016)
Svar:
Ja, dette er en gulspurv med avvikende kraftig gulfarget hode.
Roar Solheim (03.01.2016)
Kvinandkasse plassering
Jeg planlegger å sette opp noen fuglekasser for kvinand og laksand i år. Hva er viktigst for plasseringen?
Bør de plasseres nær elver eller innsjøer? Hvor små dammer kan de trives i?
N.N (03.01.2016)
Svar:
Disse endene kan faktisk hekke mer enn en kilometer unna nærmeste vann, men jeg ville ikke henge dem SÅ langt vekk. Men hegn kassene 50-100 meter unna vann slik at ikke ugleunger havner i vannet dersom det skulle komme ugler som leieboere. Heng kassene 5-6 meter over bakken, helst med fri sikt og flyvebane foran kassa. Hvis den kan ses fra vannet, er det ekstra fint.
Roar Solheim (03.01.2016)
Veps? Bie? Humle? Geithams? Annet?
Hei!
På loftet i et hus fra 1953, Søndre Land, var det en rekke "vanlige" grå bol. Et skilte seg ut med sin enorme størrelse, ca 40x40 cm, ruglete, grått, ispedd rødt. Hva kan dette være tro
N.N (03.01.2016)
Svar:
Dette er nok en av de vanlig forekommende vepseartene i Norge (vi har et titalls arter), men det er ikke geithams fordi bolet er stort. En av de som bygger inne på loft kan oppnå enorme bol mot slutten av sommeren.
Roar Solheim (03.01.2016)
Meiser
Er det noen som vet hvor navnet meis kommer fra, og hva ordet eventuelt betyr?
Og hva kan være grunnen til at stjertmeis og spettmeis har fått meis i navnet, når de ikke tilhører meisefamilien?
N.N (02.01.2016)
Svar:
Jeg vet ikke hva ordet "meis" kommer fra, eller betyr, men svenskene bruker samme betegnelse ("mes"). At fugler som ligner hverandre i form og størrelse har fått samme gruppebetegnelse, selv om de ikke er i samme familie eller slekt, er vanlig fordi folk har navnsatt fuglene etter utseendelikhet, ikke dokumentert slektskap.
Roar Solheim (03.01.2016)
Sukker-holdige produkter til fugler
Ikke gi marsipan til fugler.
Den inneholder fryktelig mye sukker, særlig kjøpe-marsipan er full av raffinert sukker. Det er ikke bra for noen, hverken fugler, dyr eller mennesker.
Når fugler får for mye sukker i seg kan de få diabetes, bli overvektige,og få problemer med bukspyttkjertelen.
Mengden av glukose i kroppen vil gi diaré og urolig mage for fuglen.
Utenlandske ornitologer sier dette.
Her er i tillegg et utdrag fra boken"The Healthy Bird Cookbook" av Robin Deutsch:
Too much sugar in a bird's diet has been reported to cause severe problems in the digestive system. Like with people, diets that are high in sugar can precede diabetes. This has been reported in many cases when the bird's diet consisted of high-sugar treats and not enough healthy foods.
Because refined sugar has been heavily processed, there is little nutrient value left. Too much refined sugar can not only lead to diabetes, but it can also contribute to yeast infections, heart disorders, high cholesterol, and calcium imbalance. Too much sugar has also been linked to feather plucking, irritability, anxiety, and nervous disorder.
The best kind of sugar comes as natural sugars which are found in fruits and in sweet vegetables like corn.
N.N (02.01.2016)
Svar:
Takk for oppdatert informasjon om sukkeret.
Roar Solheim (03.01.2016)
Ukjent fugl på foringsplassen.
På fuglerestauranten vår i hagen (Flateby, Akershus) har vi registrert bokfinker flere ganger i november/desember og også nå idag. Dessuten en fugl som tydeligvis henger litt sammen med stilitsen. Den har en litt utflytende rosenröd (mot rust) flekk överst på brystet og også hodet er samme farge. Ellers er den grå/brun. Kan dette väre en rosenfink?
A.M.F. (03.01.2016)
Svar:
Nei, rosenfinkene overvintrer ikke. Beskrivelsen din passer bedre med en gråsisik hann.
Roar Solheim (03.01.2016)
Hei.
hei. i dag såg æ 6 stk tundergås på Kiran i Roan kommune i sør-trøndelag. e det normalt at dæm e her i norge? MVH Pål Lothe
N.N (02.01.2016)
Svar:
Det hender at noen tundragjess blir sett i Norge om vinteren, men jeg vet ikke hvor vanlig eller uvanlig dette er i Trøndelag. Dersom det er snøbart, er det ikke så uventet at gjess kan holde seg langs Trøndelagskysten om vinteren. De kan fly sydover dersom det faller mye snø.
Roar Solheim (02.01.2016)
Svarttrost
Hei. Er det vanlig med svarttrost I januar. Så flere I dag.
G.K. (02.01.2016)
Svar:
Ja, det er ganske mange svarttroster som overvintrer i Sør-Norge, spesielt nær kysten. Og dennehøsten har det stort sett vært snøbart også, noe som gjør det enda enklere for dem å klare seg.
Roar Solheim (02.01.2016)
Døve duer
I Lars Saabye Christensens siste bok, Magnet, kommer han flere ganger tilbake til at duene er døve. Stemmer det?
Ellers: en knallgod bok som ga mye!
M.T. (02.01.2016)
Svar:
Nei, der er han nok helt på bærtur, dessverre! Alle fugler har utmerket hørsel.
Roar Solheim (02.01.2016)
Fugl med røde vinger
Hei.
Jeg er i Spania helt nede ved kysten i byen Alcossebre i Valensia provinsen. På morgenen 30 desember kom de en flokk duer trodde jeg og de hadde karminrøde vinger,på øversiden. En satte seg på siden av terassen vår. Den hadde nydelig rødfarge på hele oversiden av vingene. Min mann mente det måtte være due. Hodet virket litt pjuskete i fjærene. Det var gråbrunt og undersiden av fuglen var også gråbrunt. Husker ikke helt hvordan nebbet var men jeg synes ikke det var typisk deformert kanskje litt haukaktig?? De hadde litt rask flukt som due med utspredte halefjær. Har søkt på nette på duer med skjellene farger,afrikanske arter,fugler med røde vinger,men finner ikke noe som kan marsjen disse. Det var forresten en flokk med ca 10 . Synd vi ikke rakk å ta bilde.
T.B. (02.01.2016)
Svar:
Vanskelig å si sikkert hva du kan ha sett ut i fra beskrivelsen, men siden det finnes mange tam- og byduer med sterkt varierende farge, også mot brunrødt, så kan dette dreie seg om en flokk med slike.
Roar Solheim (02.01.2016)