Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 827 til 49 876 av totalt 50 011 spørsmål «forrige neste»
gjøk
har du noe fakta om gjøk
J. (22.09.2005)
Svar:
Ta en titt på denne linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=520
Frode Falkenberg (22.09.2005)
To mager!
Hva heter fuglenes to mager og hvilke oppgaver har hver av dem?
J.B. (20.09.2005)
Svar:
Fugler har én mage (Kråsen), og hos noen er denne svært muskuløs (f. eks. plantespisende hønsefugl). I tillegg har de en oppbevarings"pose" nederst på halsen som heter kro, men dette er ikke noen "mage" i den forstand vi tenker på f. eks. drøvtyggernes firedelte mage.
Roar Solheim (21.09.2005)
Fugler som ikke kan fly
Hvilke andre fugler kan ikke fly enn struts?
C. (20.09.2005)
Svar:
Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts, emu (Australia), kasuar (Australia), nandu(Sør-Amerika), kiwier (flere arter på New Zealand), pingviner og noen riksearter. Galapagos-skarven har også mistet evnen til å fly.
Frode Falkenberg (20.09.2005)
Trekkfugl
Hvordan vet trekkfuglen når den skal dra? Og hvordan finner den veien?
M. (20.09.2005)
Svar:
Søk på TREKKFUGL i søkefeltet for tidligere spørsmål, så finner du et tidligere svar på samme spørsmål.
Frode Falkenberg (20.09.2005)
Stransnipa
Kan jeg være så snill og få noen opplysninger om strandsnipa?
J. (20.09.2005)
Svar:
Se på: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387
Frode Falkenberg (20.09.2005)
kongeørn
hva for fugler eter kongeørna?
N.N (20.09.2005)
Svar:
I "Norges Dyr - Fuglene 1" kan man lese at av 367 fugler som kongeørn hadde tatt var 249 ryper, 27 troster, 23 ender, 18 orr- eller storfugler, 14 kråkefugler og litt tilfeldig på de 36 siste.
Frode Falkenberg (20.09.2005)
fòring av fugler
Hei. Jeg lurer på om det finnes noen smarte fòringsautomater som på en eller annen måte samler opp eller begrenser avfallet på bakken? Storkoser meg med fuglene i hagen, men noen kritiske naboer mener at fòringen kan tiltrekke seg rotter. Rydder derfor opp under treet hver dag, men leter etter en bedre og mer effektiv måte å forhindre frø og avfall på. På forhånd takk!
H. (27.08.2005)
Svar:
Dessverre - ingen har laget slike automater ennå. Hvis du forer med halve kokosnøtter, fett og talg, så unngår du frøskall. Du kan kanskje forsøke å lage en automat med et større oppsamlingsbrett under, slik at skall og restefrø havner der. Problemet med frø er likevel at fuglene helsat tar med seg frøene og "skreller" dem i en busk, unna selve automaten.
Roar Solheim (19.09.2005)
hakkespetten
jeg trenger litt info om hakkespetten og lurte på om det finnes noen linker jeg kan bruke?
K. (18.09.2005)
Svar:
Prøv denne linken: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3330
Frode Falkenberg (19.09.2005)
Om Rypa og reiret
Heisann, jeg har en naturfagoppgave om rypa. Og vi skal ha som mål å fordype oss litt i stoffet.
Og fordi jeg leste at rypa lager reiret sitt på bakken, tenkte jeg at jeg kunne spørre dere om hvorfor. Er det ikke bedre beskyttelse oppe i trærne?
J.S. (18.09.2005)
Svar:
Det finnes reirpredatorer både i trær og på bakken. De aller fleste reirflyktere (dvs. arter som forlater reiret rimelig umiddelbart etter at de har klekt - slike som bla. rypene våre), hekker på bakken. Dette er også arter som hekker i habitater uten særlig innslag av trær.
De lager dessuten rimelig primitive reir som ikke kunne ha vært i et tre, og de har som regel god kamuflasje som skjermer de mot å bli oppdaget predatorer i luften. Skulle det dukke opp bakkepredatorer (rev, røyskatt, slanger o.l.) vil de prøve å lure de bort fra reiret ved å spille skadet.Frode Falkenberg (19.09.2005)
Havhest!
Hei, stemmer det at Havhesten er en dårlig reirbygger??
H. (17.09.2005)
Svar:
Det stemmer. Enten legger de sitt ene egg rett på bakken, eller hunnen kan skrape ut en liten fordypning i underlaget.
Frode Falkenberg (19.09.2005)
Kald høst
Hei, høsten er kaldere enn normalt i år, hvertfall her på nordvestlandet. Hva har det å si for trekkfuglene?? Trekker de tidligere enn vanlig?? Vil det forstyrre trekket, slik at de ender opp på merkelige plasser??
K.H. (17.09.2005)
Svar:
Temperatur er en viktig faktor for å løse ut trekkbevegelser. Om en kuldeperiode setter inn tidlig, vil en del fugler trekke ut (spesielt de som er avhengige av næring som ikke tåler kulde, les: insektetere). Temperatur i moderlandet vil trolig ikke ha noen påvirkning på hvor fuglene drar. De fleste kommer nok fram dit de skal.
Frode Falkenberg (19.09.2005)
Fugleinfo
Hei.Vet du om noen sider på internett, som har informasjon om de fleste norske fugleartene.Gjerne en link til en side. Har sett på NOF.no men jeg finner ikke noe der?
MVH Daniel H
D. (07.09.2005)
Svar:
Det finnes dessverre ingen komplette fuglesider i Norge. Her på miljolare.no jobber vi med å lage dette. Ta en titt i artstreet vår: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2379. Her finner du systematisk oversikt over de fleste artene som er påvist i Norge, samt bilder og omtaler av en god del.
Frode Falkenberg (16.09.2005)
Spørsmål:
om dompapp er en trekk fugl eller en standfugl
N.N (14.09.2005)
Svar:
Dompap er en finkefugl som lever av frø om vinteren, og frø, knopper og insekter om sommeren. Det vil si at de er avhengige av god frøsetting hos den arten de lever av om vinteren. Dompapens forekomst vinterstid styres av frøsettingen hos ask. Asken er som mange andre trær syklisk i forhold til frøsetting, noe som vil si at næringstilgangen i et område varierer fra år til år. Dompap er som de fleste finkefugler nomadiske utenfor hekkeseongen. Om næringstilgangen (askefrø) utenfor hekkesesongen er dårlig der de hekker, vil de flytte på seg for å finne et område med mer mat. Noen år, slik som i fjor, kan den opptre invasjonsartet i Norge.
Dette vil si at til tross for at dompap finnes i Norge hele året, er den en trekkfugl. Trekkfugler flytter jo på seg for å få tilgang til bedre ressurser. I mange bøker står det at arten er en stand- og streffugl, noe som bare er delvis riktig.Frode Falkenberg (15.09.2005)
Hvor holder strandsnipa til?
Hei!!! Jeg er en jente på 12 år. Vi har en oppgave på skolen, og nå trenger jeg å vite hvor strandsipa holder til! Og ikke si at jeg skal søke på det i ruta til høyre...hilsen Thea
T. (14.09.2005)
Svar:
Hadde du skrevet inn "strandsnipe" i søkefeltet (oppe til høyre) på miljolare.no, hadde du kommet til denne linken: <http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387>;. Der finner du den informasjonen du spør om :-)
Frode Falkenberg (14.09.2005)
Den forsvunnede skjæra
Hei på deg.
Vi har hatt en skjære fra den var liten. Den hadde falt ut av reiret. Vi ville at den skulle leve ute blandt sine artsfrender og det gikk over all forventning. Skjæra ble helt tam, kom når vi ropte ol., men nå er den vekk. Har hatt den her hos oss hele sommeren, inne og ute. Hvor kan den ha blitt av?
H. (13.09.2005)
Svar:
Det er umulig å si. Den kan ha fløyet til en annen plass, eller i verste fall ha bukket under...
Frode Falkenberg (14.09.2005)
Trekkfugl
Hvordan vet trekkfuglen at den skal dra i fra Norge?
Hvordan finner trekkfugl veien der han skal?
C. (13.09.2005)
Svar:
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer.
Trekkfugler navigerer etter stjerner, topografi og jordmagnetisme. De har også en "forhåndsprogrammert" retningsans som gjør at de velger riktig himmelretning når de flyr dit de skal.Frode Falkenberg (14.09.2005)
Fugler
hvilke fugler kan ikke fly?
N.N (13.09.2005)
Svar:
Søk f.eks. på struts i søkefeltet over, og du vil finne svar.
Frode Falkenberg (14.09.2005)
Fugler som ikke kan fly
Kan du nevne et par nålevende fuglearter som ikke kan fly?
N.N (12.09.2005)
Svar:
Søk på f.eks. struts i søkefeltet over, og du vil finne svar.
Frode Falkenberg (14.09.2005)
Svaler?
Hvor tries Svalene best?
M. (07.09.2005)
Svar:
Svalene trives best der de finner mest mat. Maten består av flygende insekter, og slike finnes i mengder nær vannforekomster og i kulturlandskapet.
Frode Falkenberg (12.09.2005)
Stripegås
Er det mulig å få vite hekkeområder, trekkruter, foretrukne habitater (ser ut som mange observasjoner er i Trøndelag), når den ble innført til Norge osv. Har lett mye på nettet, men ikke funnet noe av verdi
P.S. (06.09.2005)
Svar:
Stripegåsa har sin naturlige forekomst i høyereliggende områder i sentrale deler av Asia. Det siste hundreåret har den etterhvert blitt en relativt vanlig fugl i fangenskap, og arten har rømt og forvillet seg. Den har blitt funnet hekkende i mange europeiske land, bl.a. Norge. Slike nye unaturlige bestander har ikke nødvendigvis det opprinnelige habitatkravet og trekksystemet som ville fugler. Det gjelder nok også for de europeiske stripegjessene, som kan finnes i de fleste typer habitater, noe avhengig av hvilke arter de følger. Jeg er usikker på om arten har blitt innført til Norge, eller om det bare dreier seg om fugler som stammer fra kontinentale utsettinger.
Frode Falkenberg (12.09.2005)
Falk 1
Så den hjemme hos meg.Bor ved trøndelags kysten
N.N (10.09.2005)
Svar:
Dvergfalken er ingen tallrik hekkefugl langs Trøndelagskysten, men påtreffes her når de er på trekk.
Frode Falkenberg (12.09.2005)
Falk
Idag så jeg en vandrefalk som ble forfult av en dvergfalk
Hvor sjelden er dvergfalken?
Det er første gang jeg har sett fuglen.
N.N (09.09.2005)
Svar:
Dvergfalken er ikke allverdens sjelden, til tross for at den har opplevd en tilbakegang de siste tiårene. Jeg trenger å vite hvor du så fuglen før jeg kan si noe mer spesifikt. Når de trekker kan de opptre stort sett hvor som helst.
Frode Falkenberg (09.09.2005)
fugler
hvorfor er strutsen en fugel selv om den ikke kan fly?
M. (07.09.2005)
Svar:
Søk på struts i søkefeltet over, og du vil finne svar.
Frode Falkenberg (09.09.2005)
hekking
fikk et spørsmål om svaler og andre trekkfugler hekker når de er i sydlige strøk? kunne ikke svare på dette. håper du kan hjelpe oss.
J. (07.09.2005)
Svar:
Det gjør de ikke, men det finnes unntak. Vaktelen, en liten hønsefugl, kan derimot hekke f.eks. i Marokko om våren, for så å trekke nordover for å hekke i Europa.
Frode Falkenberg (09.09.2005)
Overvintrende fugker
Hva heter de fuglene som ikke trekker sørover men blir igjen om vinteren
P.B. (07.09.2005)
Svar:
Standfugler.
Frode Falkenberg (07.09.2005)
Sanger
Hva spiser en Sanger?
C. (06.09.2005)
Svar:
Sangere er utpregete insektetere. De kan også tilføre kostholdet vegetabilsk næring om høsten gjennom bær.
Frode Falkenberg (07.09.2005)
dyr som kan fly
kan du gi eksempel på dyr som ikke er fugler, men som kan fly?
H. (06.09.2005)
Svar:
Flaggermus for eksempel :-)
Frode Falkenberg (07.09.2005)
Fugler ved næringsrike innsjøer
Hei
Hva slags fugler lever ved næringsrike innsjgøer?
P.F.T
E. (04.09.2005)
Svar:
Det finnes veldig mange fuglearter som trives ved næringsrike innsjøer. Gressender, bladhøns og dykkere er tre eksempelgrupper.
Frode Falkenberg (07.09.2005)
Fugler
kva slags fuglar er det som ikkje kan fly i tilleg til strusen? kan du nemne minst 2-3 fugleartar..
K. (05.09.2005)
Svar:
Det finnes mange fuglearter som ikke kan fly. Blant annet alle pingvinene, kasuarer, endel rikser, kivi m.m.
Frode Falkenberg (06.09.2005)
Utseende på stokkender i ulike land.
Jeg lurer på om stokkendene i Østerrike og Norge ser like ut? Tok bilde av en hann i Wien i vår, lurer på om den er lik den norske?Jeg har bildet lagret på dataen om du vil se på det. På forhånd tusen takk for hjelpen!
M.H. (03.09.2005)
Svar:
Stokkendene i Europa er av samme underart, og skal ikke være forskjellige av utseende. Det forekommer endel hybridisering blant ender, så om din fugl så spesiell ut kan det være en slik. Send gjerne over bilde av anda.
Frode Falkenberg (06.09.2005)
Syk skjære?
Det er en skjære som holder til der jeg bor som siden mai har mistet mer og mer fjær. Det begynte på brystet, da jeg kom hjem fra ferie i midet av august la jeg merke til at begynner den å bli skallet på hodet. Den virker frisk ellers, men jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for den hvis den faktisk er syk.
Jeg lurer også på hva slags mat jeg burde legge ut til skjærene, bare brød er vel ikke så bra for dem...
Hilsen skjærevenn!
L. (01.09.2005)
Svar:
Skjærene er mer eller mindre altetende, så du kan tilby dem det meste. Fuglen din virker å være i dårlig kondisjon, noe som ikke er allverdens uvanlig på denne tiden av året. Mange årsunger bukker under i løpet av det første leveåret. Når de er dårlige blir de ofte mobbet av andre fugler (også artsfrender). Grunnen til det er muligens at de vil stenge ute slike "sveklinger" fra de tilgjengelige matressursene.
Frode Falkenberg (01.09.2005)
Taksvalens unger
På hytta har vi flere reder hvor ungene fløy ut av redene for første gang for ca. 3 uker siden. Nå har vi observert at ungene kommer tilbake i redet hver kveld mellom kl. 19.00 og 20.00, og de blir da "fulgt" hjem av voksne svaler. Om morgenen flyr de ut ganske tidlig, men vender tilbake om kvelden. I ett av redene som er lett å observere, ser vi at de tre ungene nå har det så trangt at minst en av dem må sitte på kanten.
Vennligst forklar denne oppførselen med å følge ungene til sengs.
Vennlig hilsen
Ingeborg
I.M.W. (31.08.2005)
Svar:
Dette er et godt eksempel på foreldreomsorg. Noen fuglearter forlater ungene sine rimelig raskt etter at de har fløyet ut av reiret, mens andre følger opp ungene i en lengre periode. Så det er rett og slett foreldrene som passer på at barna får en så sikker oppvekst som mulig.
Frode Falkenberg (01.09.2005)
Fiskeørnen|
Kan jeg få informasjon om fiskeørnen så fort som mulig...??
N.N (01.09.2005)
Svar:
Skriv inn fiskeørn i søkefeltet oppe til høyre, klikk på søk, og du finner informasjon om arten. Dessuten er det sikkert lurt å låne en fuglebok på biblioteket.
Frode Falkenberg (01.09.2005)
Strandsnipa!
Jeg lurte på om dum kunne si litt fakta om strandsnipa? Jeg er tolv år gammel og skal ha et prosjekt på skolen. Jeg trenger fakta gjerne idag eller senere. Du må gjernme svare før helja siden jeg kan ikke skrive ut hjemme. Tusen takk på forhånd. Hilsen 12 år gamle Julie.
J. (01.09.2005)
Svar:
Skriv inn strandsnipe i søkefeltet oppe til høyre, klikk på søk, og du finner informasjon om arten. Dessuten er det sikkert lurt å låne en fuglebok på biblioteket.
Frode Falkenberg (01.09.2005)
Fugler
Etter hvert har en havørn blitt mer og mer vanlig? og kan en havørn ha flydd forbi åmli i aust-agder?
K. (30.08.2005)
Svar:
Det er nok ikke umulig at en havørn kan streife innom Åmli, men det er viktig å utelukke kongeørna fullstendig, da den finnes hist og her i dette området.
Frode Falkenberg (31.08.2005)
Havhest
Jag är en svensk seglare, som seglar en hel del på norska vestlandet och undrar var namnet Havhest kommer ifrån, kan ju inte gärna syfta på däggdjuret hest.
R.R. (31.08.2005)
Svar:
Navnet kommer nok fra pattedyret hest, og utgangspunktet er havhestens låt som sammenlignes med en kneggende hest, altså den låten havhesten har spesielt i hekketid og på hekkeplass.
Interessant nok har dialektnavnet på Sunnmøre (bl.a. fugleøya Runde) KJALK (evt. bokstavert TJALK) utgangspunkt i lyden, som lydetterlignende eller onomatopoietikon på fagtermen. Da er det lyden som havhesten ytrer når den spytter olje i selvforsvar som ligger til grunn.Alv Ottar Folkestad (31.08.2005)
Kalde vinternetter
Hele fjor høst og sist vinter ble jeg etter mørkets frembrudd hjemsøkt av merkelige skrikelyder som bare fortsatte hele natten utenfor soveromsvinduet. Det ble etterhvert mange artige teorier om hva det kunne dreie seg om. Alt fra grevlinger til rev og oter. Men jeg innså raskt at ingen av alternativene kunne være gyldige. Etter å ha lyttet til Naturvernforbundets fuglelyd-cd (anbefales)gikk det opp for meg. Skrikene og "ulydene" tilhørte et par kattugler i paringslek. De holdt meg våken og spekulerende mang en nattetime! Men er det vanlig at disse uglene holder det gående med kurtise hele vinterhalvåret? Ikke etter det jeg forstod ut ifra fuglebøker ihvertfall...
K.B. (30.08.2005)
Svar:
Kattugla kan begynne å legge egg allerede i januar, så territoriehevding og kurtise (noe som innebærer lydytringer) skjer gjennom hele vinteren.
Frode Falkenberg (30.08.2005)
Gjøk
Vi har hatt en gjøk hos oss i 4 uker nå. Den fikk halefjærene bitt av, av en katt. Klarer den og fly da? Får den nye halefjær etterhvert? Er de noe sted vi kan levere den i Østfold/Oslo? Vi har gitt den kjøttdeig, er det nok?
A. (30.08.2005)
Svar:
Den vil klare å fly, men ha litt styreproblemer fram til stjerten har vokst ut. Stjerten vil vokse ut i løpet av relativt kort tid om den får den næringen den trenger (i naturen). Det er helt sikkert best å slippe den fri med en gang. Gjøken er en tidlig trekkfugl, som forsvinner fra landet i august og tidlig september. Slike skadde gjøker vil nok henge igjen litt lengre, uten at det nødvendigvis innebærer store problemer for den.
Frode Falkenberg (30.08.2005)
Gal gauk
I vår hadde vi en merkverdig gjest i hagen og på tunet. En svært nærgående gjøk satt i trær og på stolper og ropte "KOKOOO" av all sin kraft nesten døgnet rundt. Og sammen med en svært aktiv spett på laget skapte de en livlig og trivelig atmosfære på bruket. Når man beveget seg rundt huset kunne en av de to "bråkmakerne" plutselig sette ut fra en gren eller tretopp og forflytte seg noen meter for å unngå for nær kontakt. Gjøken holdt til hos oss i en periode på ca.tre uker og gav oss flere gode anledninger til å studere den nøye både med og uten kikkert, og både stillesittende og syngende! En flott fugl, får man si. Og ikke minst en fin opplevelse! Er dette en vanlig situasjon eller hur?
K.B. (30.08.2005)
Svar:
Gjøken er ikke særlig godt likt av andre fugler, av forståelige grunner. Til tross for at den ikke "parasitterer" hakkespettreir, kan nok spetten reagere på gjøkens tilstedeværelse uansett. Den er jo ganske lik en rovfugl, og fuglene varsler hverandre om potensielle farer. Hagen din er tydeligvis både territoriet til gjøken og spetten, noe som skapte konflikt. Den avvikende lyden du hørte fra gjøken kan være varsellyden dens.
Frode Falkenberg (30.08.2005)
oskar
hatt en skjære hos meg i åtte uker.lurer på når den flyr ut i det fri.har dem godt syn og hørsel.bor i fjerde etg.den har flydd ut et par ganger.ser ikke ut som den har helt kontroll. en gang gjemte den seg under en trailer men jeg fikk den ut igjen gudsjelov.den er så nydelig.carina
C. (26.08.2005)
Svar:
Du bør la fuglen få friheten så snart som mulig. Jo lenger du holder den inne, jo værre vil det bli for den å tilpasse seg sine naturlige omgivelser.
Frode Falkenberg (29.08.2005)
Knoppsvaner
Jeg har nettopp kjøpt meg 4 knoppsvane-unger. De er nå snart 12 uker gamle.
2 av svanene har en "kul", som er hverken hard eller myk, på undersiden av nebbet, helt inne mot halsen/fjærene.
Skal de se sånn ut? (Kjønnsforskjell?)
Eller er det en defekt eller skade tro?
Hvor kan jeg finne mer informasjon om knoppsvaner?
S. (29.08.2005)
Svar:
Fugler i fangenskap kan pådra seg skavanker av ymse slag som gjerne ikke forekommer i naturen. Jeg kjenner ikke til det du beskriver, og anbefaler deg å ta kontakt med en veterinær.
Frode Falkenberg (29.08.2005)
Struts
1 Selv om strutsen ikke kan fly,er det en fugl. Hva er det som likevell gjør den til en fugl?
S..S.S. (25.08.2005)
Svar:
Det finnes mange fuglearter som ikke kan å fly. For en del hundre år tilbake var det mange hundre ikke flygedyktige arter på Stillehavsøyene. De fleste av disse forsvant i takt med at menneskene inntok øyene. Ser man bort fra at strutsen ikke kan fly, så har den andre karakteristika som fugler skal ha: nebb, hule bein, fjær, legger egg m.m.
Frode Falkenberg (26.08.2005)
Lappfiskand ?????
Hei. Jeg observerte 15 ender i Aremarksjøen (Halden) i går. 15 stykk. Farge: Rødbrunt hode, tror noe rødt på nebbet, grå melert kropp. De jaget fisk i flokk. Hele flokken jaget fisk inn i bukter. Den siste delen svømte de så vidt under overfalten og brukte både vinger og ben til fremdrift. I innledningen av jakten svømte de med bare hode under vann. Når de ligger som beskrevet i siste setning, kan det synes som om de har en liten "topp" på hodet, men den vender ut fra hode, skrått nedover mot ryggen. Er overrasket over observasjonen, for jeg trodde ender spiste planter og ikke fisk. Håper på et svar.
M.R. (22.08.2005)
Svar:
Det høres mer sannsynlig ut at du har sett en flokk med sil- eller laksender. Begge to er er fiskespisende fugler som ofte er i flokker når de leter etter mat. Hunnfugler eller ungfugler passer til din beskrivelse. Lappfiskanda er en sjelden hekkefugl i Norge, med en utbredelse som stort sett er begrenset til de østre delene av Finnmark.
Frode Falkenberg (22.08.2005)
Skjære
En venn var nylig vitne til at noen skjærer "mobbet" en mindre skjære som var skadet. Hvorfor skjer dette?
J. (19.08.2005)
Svar:
Det er ikke uvanlig at svakere individer blir mobbet. Årsaken er trolig at de "friskere" individene vil utestenge andre individer fra tilgjengelige ressurser (territorier, næring etc.).
Frode Falkenberg (22.08.2005)
Hvor melder jeg fra om død ringmerket due?
Jeg har funnet en vingeskadet/død ringmerket ungdue i hagen- Norge 2005 06057. Hvor melder jeg fra om dett?
A.A. (20.08.2005)
Svar:
Ta kontakt med Norges Brevdueforbund via adressa: <http://www.brevduesport.no/FunnetSavnet/funnet_due.htm>;
Frode Falkenberg (22.08.2005)
"Lekende" svaler
Rundt huset mitt flyr det hver sommer mange svaler. Utover sommeren virker det som om de "leker", de jager hverandre, flyr i formasjon, mens de lager karakteristiske skrikelyder. Jeg har lest at fugler kan jage eller mobbe rovdyr, men det virker ikke som om dette er rettet mot oss mennesker. Hva skyldes denne atferden?
N.N (18.08.2005)
Svar:
Siden du skriver at fuglene har karakteristiske skrikelyder, antar jeg at det er tårnseilere (tidligere kalt tårnsvale) du mener. På denne tiden av året har ungene nettopp flydd ut, og de farter rundt i større eller mindre flokker på jakt etter mat og erfaringer. De trenger manøvreringstrening, da de ikke skal lande på minst ett år. Tårnseilerne holder seg flygende gjennom hele året, unntatt når de hekker.
Frode Falkenberg (18.08.2005)
svaleunger
hva spiser en svaleunge, hvordan får du gitt den mat. den er inte så gammel kanske to uker. hade rammlat ut av reiret.
N.N (09.08.2005)
Svar:
Svaleunger blir matet med små insekter som foreldrene fanger i flukt. Jeg vil anta at det bare er å putte maten inn nebbet til den lille, men husk også å tilføre fuglen vann. Jeg tror det kan bli vanskelig å fostre opp en svaleunge. Om du klarer det er det viktig å slippe den fri i nærheten av andre svaler (f.eks. ved en overnattingsplass).
Frode Falkenberg (17.08.2005)
Storskarv og "vingetørking"
Har lest/hørt for ikke lenge tilbake (nyere forskning) at storskarven ikke direkte "tørker" vingene når den står med dem utslåtte, men at det har/kan ha en annen misjon eller en annen misjon i tillegg? Men har ikke funnet det igjen skriftlig noe sted. Har du vært borti litteratur om dette?
S. (14.07.2005)
Svar:
Jeg kjenner ikke til andre årsaker for hvorfor skarver tørker vingene sine. Når det er sagt kan det nevnes at mange fuglearter solbader på nesten samme måte, f.eks. troster, og da er hensikten å få bort parasitter fra fjærdrakta.
Frode Falkenberg (17.08.2005)
Fugler som dør
Hei. Jeg lurer på hvor fuglene blir av når de dør. Noen blir sikkert spist osv. Men det har slått meg at jeg aldri har sett en eneste død due i Oslo, og der er det mange duer. Hvor blir de av?
H. (16.08.2005)
Svar:
De fleste fuglene gjemmer seg bort når de er dårlige. Derfor er det sjeldent å finne døde fugler rundt omkring.
Frode Falkenberg (17.08.2005)
Svaler
Hei..
Det flyr mange svaler over gården vår, jeg bare lurte på hvorfor de gjøe det?? Det er flere hundre stk.
K. (09.08.2005)
Svar:
De flyr over gården din fordi de finner mat der. Noen værforhold gjør at maten blir mer tilgjengelig noen steder og ikke på andre, og man får slike ansamlinger av svaler på insektjakt.
Frode Falkenberg (17.08.2005)