Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 31 385 til 31 434 av totalt 50 009 spørsmål «forrige neste»
Varsler i Gjesdal i Rogaland.
Hei. Vi oppdaget en varsler i plommetreet i hagen vår sent i høst. Det var første gang på flere år at vi har observert den her hos oss, siste gangen var vel på slutten av åttitallet. I flere år har vi hatt masse småfugler på foringsbrettet i hagen om vinteren. Gråspurv,kjøttmeis, blåmeis, grønnfink, bokfink er vel dem det har vært mest av, men også pilfink,rødstrupe, svartmeis,dompap, bjørkefink, toppmeis, spettmeis, grønnspett,fuglekonge, gjerdesmett og ifjor en sidensvans for å nevne noen. Det har gått med ca 2,5 kg solsikkefrø pluss meiseboller og kokosnøtter hver uke. Men dette året har vi nesten ikke sett en fugl, bare en og annen av de vanligste. Men de har oppført seg svært nervøst, hopper rundt på greinene og flakser med vingene. Kan det skyldes denne enslige varsleren som holder seg i området, vi har sett den flere ganger. Eller? Vi håper den snart finner seg nye jaktmarker, for vi savner småfuglene.
B.M.B. (31.01.2016)
Svar:
Ut fra årets hagefugltellingen som pågår nå i helgen ser vi en forventet nedgang i antall fugler, spesielt meis. Dette med bakgrunn i svært dårlig hekkesuksess sist sommer grunnet mangel på insekter og larver i det kalde været.
Småfuglene er vant til å forholde seg til fiender, så jeg tror ikke denne varsleren har noe med det å gjøre selv om den selvsagt skaper en del uro. Spurvehauk, spurveugle og den sjeldne varsleren vil dukke opp der det er en noe å jakte på og fuglene må forholde seg til dem uansett.Morten Ree (31.01.2016)
bortskjemte fugler?
Hei. Jeg forer masse fugler med villfuglblanding, men opplever at de ikke spiser hverken havren eller solsikkefrøene. Materen blir dermed ganske full av dette som de ikke vil ha etterhvert. Jeg har mye spurv og pilfink, de burde da like havre? Bør jeg tyne de litt slik at de spiser med av blandingen, eller bør jeg la de få mer av det de spiser først?
A.B. (31.01.2016)
Svar:
De artene som spiser korn vil helst ha maten servert på bakken. Strø villfuglblanding under en busk eller et tre så skal normalt avsetningen bli bedre. Hvorfor solsikkefrøene ikke blir spist er merkelig.
Morten Ree (31.01.2016)
Fugler som samles og sitter på rekke og rad.
Nå på vinteren ser jeg mange fugler som samles og sitter på rekke og rad langs ledningen. Hvorfor gjør de det?
N.N (30.01.2016)
Svar:
Mange fuglearter samles om høsten og vinteren og danner små og store flokker på jakt etter næring. Gråsisik, grønnsisik, stær, gråstrost og bjørkefink kan være i store flokker, enkelte ganger flere hundre individer. Å være så mange gir bedre beskyttelse mot rovfugl, både for at sannsynligheten for å oppdage fienden er større, i tillegg til at så mange forvirrer en evt. angriper.
Når det gjelder flokker på ledninger så vil jeg tro at det er først og fremst overvintrende stær du ser, kanskje også gråtrost.Morten Ree (30.01.2016)
Hvordan?
Hvordan blir man med i tellingen?
mvh
R. (30.01.2016)
Svar:
gå inn på www.fuglevennen.no, klikk enten direkte på bilde av svarttrosten eller gå inn via linken nedenfor bilde. Da kommer du videre inn til Hagefugltellingen 2016 (bilde av en grønnsisik), deretter klikker du på "Legg inn din rapport". Som ny bruker må du gjøre en registrering av e-post, passord og kartfeste hvor du bor eller der hvor tellingen foregår.
Morten Ree (30.01.2016)
Skogsduekasse.
Hei.
Er kommet skogsdue til min hjemplass. Lurte bare på om du dere kunne sende meg et bilde med mål slik at jeg kan bygge noen kasser og sette ut.
K.A. (30.01.2016)
Svar:
Hei
Her er et par linker:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/fuglekasser/kassetabell
http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/fuglekasser/storkasser.php
Skogdua vil ha en stor kasse i samme størrelse som perleugle. Den kan starte egglegging allerede i mars og har ofte 2-3 kull. OBS! Den tåler svært lite forstyrrelser ved reiret!Morten Ree (30.01.2016)
Havørn hekker i Aust-Agder?
Hei, jeg leser om utbredelsen av havørn at den hekker fra Vest-Agder til Finnmark.
Men jeg mener bestemt at det er et par her hvor jeg bor i Aust-Agder, ved Grimstad. Den har markerte hvite halefjær, er "kjempestor" og ikke hvit på brystet slik at jeg kan ikke se for meg at jeg forveksler den med fiskeørn.
De har vært her i flere år, både sommer og vinter.
Bør jeg kontakte noen for å oppdatere artsdatabaser?
B. (30.01.2016)
Svar:
Hei, det er nok havørn du har sett.
Havørn har hekket lenger øst i Aust-Agder i 4-5 år. Ved Grimstad er to voksne havørn sett tidligere i vinter, og voksen havørn er sett i regionen i minst 3-4 år. Reirplass ennå ikke kjent eller funnet. Bor selv i Grimstad, og har sett voksen havørn her i fjor, litt lenger vest. Ta gjerne kontakt.Roar Solheim (30.01.2016)
Hvordan får vadefugler med lange nebb (spover) maten i seg?
Hvordan får vadefugler med lange nebb (spover) maten i seg?
N.N (29.01.2016)
Svar:
De plukker opp smådyr og marker i ytterste del av nebbet. Hvis tunga (som også er lang) når dyret, brukes tunga til å trekke dyret inn mot gapet. Hvis ikke, kaster fuglen hodet of\g nebbet framover mens den åpner nebbet, slik at nebbet nærmest "kastes" over maten. Særlig kan en se dette når hegrer, storker og traner fanger fisk, frosk og lignende.
Roar Solheim (29.01.2016)
stjertmeis
eg såg sju stjertmeiser.
H.V.E. (29.01.2016)
Svar:
En interessant observasjon, men ikke akkurat et spørsmål til en ornitolog..... Stjertmeisene er trivelige og livlige, små krabater.
Roar Solheim (29.01.2016)
Hvordan få fuglene til å lage rede i fuglekasse
Hei, vi har to fuglekasser på huset vårt. I to vintrer har vi hengt opp meiseboller ved fuglekassene i håp om at de kan slå seg ned hos oss. Vi har også mange fuglematere som blir mye besøkt. Håper på et godt tips. Det er for det meste kjøttmeiser, stær og trost som er her.
A.A. (29.01.2016)
Svar:
Du kan egentlig ikke gjøre så mye annet enn å henge opp fuglekassene. Noen kasser vil fuglene benytte, andre ikke. Hvorfor de lar være å bruke noen kasser, er ofte umulig for oss å forstå, men det kan ha med skjul og eksponering å gjøre. Det har lite for seg å henge opp ekstra mat - det vil ikke hjelpe på boplassvalget.
Roar Solheim (29.01.2016)
vårtegn
Hei, vi er flere på jobben ( Oslo sentrum ved Vår frelsers gravlund/ St.Olavsgate i dag og ved Sognsvann i går/ forgårs morges) som har hørt fuglesang i dag og i går/ forgårs (27.-29.01)som vi forbinder med "nå kommer våren", snøsmelting, "nærmer seg påske" etc.
Hvilken fugl kan det være? Det er en spesiell fuglelåt som vi kjenner igjen fra tidligere år.
vennlig hilsen
Thale Eidheim
T.E. (29.01.2016)
Svar:
Da det skiftet fra kulde til mildvær, reagerte flere småfugler med vårsangstrofer. I Agder-regionen er det kjøttmeis og blåmeis som høres nå om dagen når det ikke regner. Også rødstrupe og gjerdesmett kan synge på slike milde dager, og i Oslo er nok også svarttrosten like om hjørnet med vårsang, melankolske strofer særlig mot kvelden.
Roar Solheim (29.01.2016)
Gråsisik hunn?
Det er en liten fugl som sitter på foringsautomaten. Den ligner på en gråsisik hunn ut fra tegningen på vingene og spraglet på hvitt bryst. Men har brun mørk grått øverst på hodet og en lys stripe fra øyet og bakover. Er det en gråsisik hunn?
K. (27.01.2016)
Svar:
Dette kan være en gråsisik hunn eller ungfugl, men du bør kunne se antydning til litt rødt i panna over nebbet også.
Roar Solheim (29.01.2016)
Hvilken fugl kunne det være
28. Jan 2016. På mønet satt i dag 3 fugler. De var mørke i fjærdrakten. Lignet rype, slankere og litt lengre i hals. Lite hode. Dessverre ikke foto. Ikke skarv!
K.H.K. (28.01.2016)
Svar:
Ikke lett å si hva dette kan ha vært. Det kunne hjulpet litt om du også anga hvor i landet dette er. Mørke fugler på denne størrelsen kan man mistenke er kråkefugler eller duer (i motlys vil også de se veldig mørke ut).
Roar Solheim (29.01.2016)
Spørsmål:
hvorfor hat tjelden røde bein
N.N (29.01.2016)
Svar:
Ikke mulig å gi deg noen forklaring på det, dessverre.
Roar Solheim (29.01.2016)
Spørsmål:
hvorfor har tjelden så langt nebb
N.N (29.01.2016)
Svar:
Vadefuglene har veldig forskjellige nebblengder, fra ganske kort til veldig lange. De er tilpasset at fuglene jakter på forskjellige småkryp, enten på bakken (korte nebb), eller nede i bakke/mudder (lengre nebb). Tjeldens nebb er spesielt kraftig sammenlignet med andre vadefugler, fordi det også brukes til å åpne/hakke løs skjell og snegler i skvalpesonen.
Roar Solheim (29.01.2016)
Hønsehauk
Hei!
I går satt det en stor hønsehauk utenfor kontorvinduet mitt, midt i Sandvika sentrum langs elven. Den ble plaget av kråker og noen skjærer som var borte og nappet den litt i halefjærne, men hønsehauken satt helt i ro og var helt uinteressert. Er ikke dette ganske uvanlig?
J.C.J. (28.01.2016)
Svar:
Uvanlig at de blir ertet av kråkefuglene, at den sitter stille, eller at den var der du så den? Stedet er ikke uvanlig - mange hønsehauk ungfugler jakter i tettbygde strøk og byer om vinteren. De blir alltid mobbet av kråkefugler dersom de oppdager den. Vanligvis vil de kanskje stikke avsted, så denne hauken er kanskje utsultet og litt slapp i reaksjonsevnen (?).
Roar Solheim (28.01.2016)
Kattugle-kasse
Hei!
Kan jeg bruke sagflis som de selger på dyrebutikker i kattugle-kasse?
G.N. (28.01.2016)
Svar:
Det går nok bra, men du kan gjerne blande opp dette med litt grovere ting, som furubark eller treflis fra en litt morken stubbe - flis du kan smuldre med hendene selv.
Roar Solheim (28.01.2016)
Gråspurv
Kan jeg få noen fakta om gråspurv?Vi har et stort fugleprosjekt på skolen
P. (28.01.2016)
Svar:
Gå inn på birdlife.no, se under fuglekunnskap og norske fugler, og søk selv på gråspurv - da finner du det du trenger.
Roar Solheim (28.01.2016)
Duer
Hvor lang hekketid har duer?
E.V.D. (28.01.2016)
Svar:
Duene ruger i 16-18 dager og ungene blir i redet i 3-4 uker. Duene har ofte 2-3 kull per år.
Morten Ree (28.01.2016)
Beskyttelse mot skjærer og kråker
Hvor får man kjøpt nettingbeskyttelse til å ha rundt fettboller som er beregnet på småfugler?
K.E. (28.01.2016)
Svar:
Kontakt NOF sin butikk Natur og Fritid AS på www.naturogfritid.no evt. telefon 38 70 67 50.
Morten Ree (28.01.2016)
Furukrsnebb
Er denne en furukorsnebb?
A.B. (27.01.2016)
Svar:
Nei, dette er nok en grankorsnebb. Furukorsnebbene har mye kraftigere nebb (større høyde fra under- til overnebb).
Roar Solheim (27.01.2016)
Skære rede.
Hei har ett skærepar som har begynt og bære kvist til rede
er dette tidlig eller normalt.Hilsen Egil
E.B. (27.01.2016)
Svar:
Skjærene kan drive å bringe kvist og andre saker til redet gjennom hele året. De har et levesett hvor reiret er et midtpunkt året rundt, og det brukes også mye til overnatting. Nå etter jul og fram mot egglegging i april intensiveres aktiviteten rundt reiret og det er helt naturlig at de bringer kvister og bygger på redet på denne årstiden.
Morten Ree (27.01.2016)
Spørsmål:
Så nettopp en ringmerket blåmeis på fuglebrettet !
Hva gjør man når man ser ringmerket fugl ?
Ingenting
B. (27.01.2016)
Svar:
Hvis du kan lese av riungnummeret og det som ellers står på en ring, skal det rapporteres til Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum (søk på nett). Ellers er det ikke noe du skal eller bør foreta deg.
Roar Solheim (27.01.2016)
pingviner
hva spiser en pingvin
M. (27.01.2016)
Svar:
Fisk og krill.
Roar Solheim (27.01.2016)
Utmattet Hegrefugl
Sendte feil bilde ,på mitt spørsmål ....Sender det riktige bilde ,slik den er i dag !
N.M. (27.01.2016)
Svar:
Vanskelig å bedømme kondisjonen til en fugl ut i fra et dårlig bilde, men den sitter i alle fall fint, og kan se ganske OK ut. Det kan se ut som at den burde slippes løs.
Roar Solheim (27.01.2016)
Spørsmål:
har en oppgave om spiselige fugler. Kan du si meg hvilke typer som er det i hele verden.
Oppgir mail til en lærer
G.S.S. (27.01.2016)
Svar:
Nei. Vi jobber med å BEVARE fuglene, ikke å spise dem opp. Her må du lete andre steder!
Roar Solheim (27.01.2016)
Bygge kasser kasser til hauk
Hei, viser til en tabell:http://www.miljolare.no/aktiviteter/fuglekasser/kassetabell
Er dette for de fuglene som faktisk hekker i kasser visst ikke annet er å finne for de?
For jeg lurer på, går det ann å bygge til foreksempel spurvehauk? å i så tilfelle, finnes det en mere detaljert tabell over flere arter å mål?
Mvh G. Nærø
G.N. (26.01.2016)
Svar:
Spurvehauk bygger egne kvistreir, så denne arten kan du ikke lage kasser til. Men det går an å lage kunstige kvistreir i litt tett granskog, og da kan du får f. eks. spurvehauk eller hornugle til å hekke i dem.
Roar Solheim (27.01.2016)
mister fjær
Plutselig har hunn undulaten mistet masse fjær på hode, de kjefter veldig noen ganger men har ikke sett at de slåss,de hakker hverandre i munnen mye, hun har rugekasse men 6 egg var ingen ting, har kastet de,men er ut og inn hele tiden i kassa.
M.W. (27.01.2016)
Svar:
Dette må du spørre papegøyespesialister/undulatholdere om. Vi jobber med viltlevende, norske fugler.
Roar Solheim (27.01.2016)
Ugler
Hei!
Kan en bygge/henge opp flere ugle-kasser til en art/flere arter i samme område?
G.N. (26.01.2016)
Svar:
Ja, det kan du godt. Hvis du f. eks. henger to kattuglekasser 300-400 m fra hverandre, kan ett par ha to alternative hekkeplasser, men det kan også bli to hekkende par med territoriegrense mellom kassene. Eller du kan f. eks. få perleugle i den ene kassa og kattugle i den andre.
Roar Solheim (26.01.2016)
Ørner med avkom sammen flyvende?
N.N (26.01.2016)
Svar:
De voksne ørnene jager bort ungen(e)en god stund før jul. Det blir da vanskeligere å livnære seg og ørneparet blir i sitt revir, mens ørneungen etter hvert streifer vidt omkring. Dødeligheten blant unge ørner er veldig stor første leveår. De er nesten avhengig av å finne større åtsler, som f.eks. av hjortedyr og hvalkadaver for å klare seg gjennom vinteren.
Morten Ree (26.01.2016)
Pluteslig borte
Har hatt mange arter på foringsplassen i hele høst, mot jul ble de færre. Særlig har jeg hatt godt besøk av pilfinkene. nå er det lenge siden de har vært der. Er det den strenge kulden som gjør at de flytter? Har hatt ned i -15C og det er kaldt her sør.
A.M.B. (25.01.2016)
Svar:
Det KAN det være, men generelt er det nesten umulig å angi årsaker til at fugler forsvinner eller dukker opp ved forplasser.
Roar Solheim (25.01.2016)
gråsisik/polarsisik
Hei. Er dette en gråsisik eller polarsisik?
H.E.N.V. (25.01.2016)
Svar:
Dette er en gråsisik. Polarsisikene er mye lysere, og helt hvite på ryggen over stjerten.
Roar Solheim (25.01.2016)
Kva heiter denne ?
fugl på matbrettet i dag .: svart kalott , nedre kant på denne , gjennom auge , så 1 cm breidt halsband ,lysgrått , resten av fuglen lysgrå til lysere grå i buken. sett rett frammafrå har den markert kvitere flekk under nebbet. litt striper under bak.lite sky.såiss tynt nebb , ser han liknar litt på Rødstrupe under.Har observert fugler i mange år , men aldri sett denne.
N.N (23.01.2016)
Svar:
Jeg tror du har en overvintrende munk hann på forplassen. Det er den eneste sangeren som av og til overvintrer.
Roar Solheim (25.01.2016)
Kaie
De siste dagene har vi hatt besøk av to kaier. Den ene har en del hvite tegninger i fjærdrakten. Er det naturlig?
Legger ved et bilde tatt på langt hold, derfor dårlig kvalitet.
R.H. (25.01.2016)
Svar:
Har ikke sett det på kaie, men det er slett ikke uvanlig på mange spurvefugler. Kråker kan ofte ha mye hvitt i vingefjærene dersom de har hatt dårlig næringstilgang under oppveksten.
Roar Solheim (25.01.2016)
Gåsetrekk i Januar
Hørte en flokk med gjess (?) komme over Nittedal i natt.
Er det vanlig med så tidlig annkomst?
N.N (25.01.2016)
Svar:
Det er nok heller lokale fugler som flyr i området.
Roar Solheim (25.01.2016)
Er dette kattugle fjær?
Jeg fant disse fjærene utenfor huset nå på fredag, det lå enda flere der men ikke fra noen annen fugl og ingen spor i snøen noen steder.
Huset ligger veldig landlig til og med et rikt dyreliv tett opp til blandings skog her på Vestlandet.
Legger ved et bildet av fjærene.
S.O. (25.01.2016)
Svar:
Nei, dette er nok rugde-fjær.
Roar Solheim (25.01.2016)
Hei
Hva består reiret til jaktfalken av?
B. (25.01.2016)
Svar:
Den bruker ofte gamle kvistreir som ravn eller fjellvåk har bygd.
Roar Solheim (25.01.2016)
en bjørn
hei når jeg skulle fore fuglene kom det enbjørn og åt op hele brettet med fuglene på va skal eg gjøre jeg er redd
K.O. (25.01.2016)
Svar:
Dette er åpenbart et tulle-spørsmål, og det kan nok bare besvares med råd om at du får fore fuglene fra ryggen av en elefant - DA trenger du ikke være redd for bjørn (!).
Roar Solheim (25.01.2016)
Spørsmål:
Nå under fugletellingen kom en rødstrupe til fôringsplassen. Den sto på den snødekte bakken på sine lange, tynne ben. Har ikke sett rødstrupen i slikt vintervær før. Er dette vanlig?
G.G. (24.01.2016)
Svar:
Rødstrupen kan overvintre, spesielt langs kysten av Vestlandet hvor det er mildere klima og som regel ganske snøfattig. Når snøen legger seg på bakken blir den ganske avhengig av å finne en foringsplass. Grunnen til at det som regel er kun en rødstrupe ved foringsplassen er at den hevder revir selv på vinteren og vil jage alle andre rødstruper som måtte dukke opp.
Morten Ree (25.01.2016)
Hvilken fugl
Min datter bor i Spania ( Albir ) ho sende meg et bilde å lurte på hva fugl dette er. Eg kan ikke svare. Hvet du / dere hva den heter. ???
H.A.H. (24.01.2016)
Svar:
Dette er en tamdue/bydue.
Roar Solheim (24.01.2016)
Fugletelling
Hei
Nå under fugletellingen i 2016 . Må eg registrere fuglene her på fuglevennen eller på Artsopservasjoner.
H.A.H. (23.01.2016)
Svar:
Hagefugltellingene skal registreres under Fuglevennsidene, men observasjoner kan i tillegg gjerne legges inn i Artsobservasjoner også.
Roar Solheim (24.01.2016)
Døde fugler
Har dere rapporter om døde fugler på matbrettet? Jeg kjøpte alltid sekker med solsikkefrø fra Felleskjøpet, men da disse er 20 kilo og tunge å håndtere døde er gråsisik hanner. Har dere flere rapporter om dette? Kan det være noe i veien med foret fra Europris?
M.L. (24.01.2016)
Svar:
Forhåpentligvis er det ikke noe galt med fugleforet, men det kan være utbrudd av sykdom som f. eks. salmonella. NOF registrerer ikke døde fugler, men hvis man finner flere bør man kontakte veterinærinstituttet.
Roar Solheim (24.01.2016)
Slekt og familie.
I menneskenes verden er det slik at de som biologisk står hverandre nærmest, kalles familie, mens slektningene står lengre unna. Er det noen som vet hvorfor begrepene brukes stikk motsatt i den biologiske systematikken: familie er en overkategori, mens slektningene står biologisk nærmest?
Kanskje spørsmålet hører mer hjemme i spalten "Spør en biolog"?
N.N (24.01.2016)
Svar:
Vet dessverre ikke hvorfor dette er ulikt. I biologien har alle i samme slekt likt første navn i det latinske (vitenskapelige) navnet. F. eks. Larus for en del av måkene, Falco for falker etc.
Roar Solheim (24.01.2016)
Duer i låven
Hei,
Vi har en mengde duer i låven uten at vi kan se det er noe påviselig å spise
(Sagflis er vel dårlig kost) de er lite ute, men tar noen turer og spiser snø på taket67
N.N (23.01.2016)
Svar:
De får kanskje beskyttelse mot rovfugler som hønsehauk, og så er det kanskje også litt høyere temperatur i låven enn ute.
Roar Solheim (24.01.2016)
Foring av småfugl
Forer småfugl med egenprodusert mat laget av malte jordnøtter som blandes med Delfia-fett.Dette "støpes i 3 dl rømmebeger og henges opp i et frukttre. Brukes fra snøen kommer til ca mars.
Til å begynne med er det masse kjøttmeis og blåmeis ++ som med stor iver spiser. Etter en tid minker det på fuglene og hvor ofte de spiser. Mitt spørsmål er da om denne ensidige kosten blir for kraftig for fuglene. Kan fuglene ta skade av denne foringen og at de blir syke eller dør?
E.F. (24.01.2016)
Svar:
Tror ikke fuglene har noen problemer med denne kosten. Men det kan minke med antall fugler utover vinteren fordi noen dør, eller fordi enkelte også trekker videre. Meiser kan fly videre selv om de finner et slikt matfat på høsten.
Roar Solheim (24.01.2016)
fetteren til svarttrosten?
I vinter har det dukket opp et par raringer i hagen. På avstand er de til forveksling lik svarttrosten - både i størrelse, fasong, adferd og farge. Men på nærmere hold viser det seg at de er jevnt mattsorte og har brunt nebb, de virker også betraktelig fredeligere enn de andre trostene. Finner ikke noen sånne i fuglebøkene mine. Kan det være en familie med fargefeil?
J.V. (24.01.2016)
Svar:
Høres ut som unge svarttrost hanner. De har mørkt nebb første leveår.
Roar Solheim (24.01.2016)
Skadd dompap ?
Har en dompap som hver dag besøker fuglemateren vår, samtidig som han driver og 'banker' på vinduet vårt. Han har vært fast gjest daglig i flere uker. Den siste uken ser jeg at han tydelig har en skade/infeksjon på/ved det høyre øyet. Det er blitt gradvis verre.
Hva kan jeg gjøre? Føler nesten han 'banker på' for å få hjelp .....
Han spiser godt og ser jo ellers ut til å klare seg....
R.T. (23.01.2016)
Svar:
Ikke dompap, men kjernebiter - se svar under den.
Roar Solheim (24.01.2016)
Skadd kjernebiter ?
Har en kjernebiter- hann som hver dag besøker fuglemateren vår, samtidig som han driver og 'banker' på vinduet vårt. Han har vært fast gjest daglig i flere uker. Den siste uken ser jeg at han tydelig har en skade/infeksjon på/ved det høyre øyet. Det er blitt gradvis verre. Fjærene står til alle retninger og det er fuktig rundt øyet hans.
Hva kan jeg gjøre? Føler nesten han 'banker på' for å få hjelp .....
Han spiser godt og ser jo ellers ut til å klare seg....
R.T. (23.01.2016)
Svar:
Tror dessverre at det ikke er mye annet du kan gjøre enn å tilby mat. Den har nok en sykdom. Har sett lignende på finkefugler i Canada.
Roar Solheim (24.01.2016)
stjertmeis
Hei hei hadde besøk av to stjert meiser her en dag.. jeg bor ved skogen der det er masse gran å furu.er det en ful jeg kan regne med å se i gjen heller var den bare på gjenom reise Tror du
L.S. (23.01.2016)
Svar:
Stjertmeisene streifer omkring i familiegrupper om vinteren. Det er absolutt mulig at du kan treffe på dem igjen i området. De har en veldig karakteristisk lyd, og hvis du først har lært å kjenne denne, er det lett å høre når en flokk stjertmeiser er i farta.
Roar Solheim (24.01.2016)
Svarttrost
Flere svarttroster har kommet på brettet i vinter. Vi legger ut brød, solsikkekjerner og andre typer frø. Det rare er at svarttrosten foretrekker, fremfor å bare spise, å titte inn gjennom vinduet og studere mennesker. Det er nok mat på brettet, så det er ikke tomt Vi kan bevege oss nærme brettet på innsiden av vinduet og stå og se på at de studerer oss.. Er det mulig å få en svarttrost til å spise fra hånda om man "øver"? Og er svarttroster ekstra intelligente fugler? Hilsen Lin
L.M.A. (23.01.2016)
Svar:
Svarttrosten kan du forsøke å tilby litt overmodne epler og pærer, eller også annen frukt eller bær - det er veldig ettertraktet mat. Vet ikke om det går å få dem håndtamme, men det er jo mulig å prøve.
Roar Solheim (24.01.2016)
Hvorfor hagefugltelling?
Hei. Hvorfor har dere hagefugltelling? Leita på siden her, men kunne ikke finne noe.
C. (23.01.2016)
Svar:
Dette er et langsiktig prosjekt som fyller mange funksjoner. Ved å telle på denne måten hvert år, kan man se utviklingstrender for de ulike fugleartene. Dernest engasjerer dette masse mennesker som er opptatt av fuglene de ser i hverdagen, de som holder til rundt hus og hage. Og fordi det nettopp er de vanligste artene som telles om vinteren, så har mange mennesker mulighet til å vite hvilke arter de ser. Det er langt vanskeligere å telle f. eks. sangere og vadefugler om sommeren. De krever mye mer erfaring for å kunne bestemmes. Slike vintertellinger driver man med i mange land.
Roar Solheim (24.01.2016)