Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 31 361 til 31 410 av totalt 50 024 spørsmål «forrige neste»
mulig gjest
Hei. Jeg har flyttet og bor nå på Landås i Bergen . Lavblokkbebyggelse med mye grøntareal,trær og busker. Søndag formiddag så jeg to svarte fugler som beitet på gresset ca 30 m unna. Trodde først det var svarttrost, men da jeg tok kikkerten så jeg at undergompenvar hvit og at den også hadde noe hvitt på vingen. Kan det ha vært en sibirtrost? Jeg har dessverre ikke noe bilde.Men mener det må ha vært en trostefugl pga bevegelsen og måten den lette etter mat på.
K.H. (03.02.2016)
Svar:
Det er mer sannsynlig svarttrost med en del hvite fjær. Dette er ganske vanlig å se spesielt hos en del trostefugler. Skyldes et genavvik som forårsaker at enkelte fjær ikke tar opp fargestoff under utvekst.
Roar Solheim (04.02.2016)
Maksimal vekt av havørn versus kongeørn i Norge.
Hvilken ørn kan oppnå størst vekt, havørn eller kongeørn?
Spørsmålet ble stilt i et klassequiz-program i NRK Sørlandet 03022016. Riktig svar ble oppgitt å være havørn. I mitt leksikon "Norges Dyr- Fuglene bind 1" Cappelen 1991 oppgis kongeørn, hunfugl. Hva er korrekt?
E.B.F. (03.02.2016)
Svar:
Nei, havørn er absolutt den som kan bli tyngst, men får ikke sjekket nøyaktige vektmål nå.
Roar Solheim (04.02.2016)
Varsler som dreper småfugl
Er litt sein til å skrive om dette, men på formiddag juleaften (2015) hadde jeg en uvanlig opplevelse. Fikk sjå en fugl som slo ned mellom fuglene som satt nede på marka under foringsplassen og åt. Så forfulgte fuglen som slo ned et tydelig skadet bytte omkring 15 - 20 meter før den drepte byttet. Det viste seg at "rovfuglen" var en varsler. Byttet var enten en blåmeis eller en kjøttmeis. Dette var overraskende for meg, er virkelig varsleren en så effektiv rovfugl? Og det er første gang jeg har sett varsler om vinteren her i innlandet på Nordmøre. Det må være uvanlig?
N.N (03.02.2016)
Svar:
Ja, varsleren tar ofte småfugler, kanskje særlig i vinterhalvåret når den ikke kan fange insekter. Varsler overvintrer her og der i Norge, men er ikke spesielt tallrik eller vanlig. Til og med kjøttmeis kan angripe mindre fugler (som sisiker), hakke dem i hjel og spise spesielt hjernen!
Roar Solheim (04.02.2016)
Kongeørn eller havørn.
Hei. Jeg bor på Hurum. Det siste året har jeg ofte sett to ørn på Hurum i ett ganske begrenset område. Fikk den 10-8-15 tatt ett bilde av dette paret. Har sett disse ørnene minst 5 ganger i løpet av ett år på nesten samme område. Den ene gangen kjørte jeg bil da den ene ørnen fløy over veien ca 30-50 meter foran bilen. Da hadde den noe stort i klørne. Kunne se ut son en hare eller en katt av mørk farge. Den fløy da ca 4-5 meter over veien, bortover ett jorde, og inn i skogen.
De andre gangene har jeg sett begge ørnene fra der jeg bor. Har også tatt to bilder. Det er tydelig at dette er to store ørn. Ikke altid så lett og ta bilde da de plutselig kan forsvinne og seile raskt avgårde.
Etter som jeg har undersøkt kan dette peke mot kongeørn. Stjerten var ganske lang og de hadde kort hals. Man ser tydelig de lange fjærene/fingrene på vingene. De var også ganske mørke i fargen. De sirkler ofte i store buer høyt oppe og bruker oppdriften av luftstrømmene til å seile. På bare noen sekunder kan de forsvinne helt, eller komme høyt til vers. Når jeg så den ene ørnen den ene gangen komme med ett større bytte i klørne. Kan vel dette også tyde på at dette mulig kan være kongeørn. Usikker på om havørn tar byttedyr på innlandet. Kan dere se ut av bildet hvilken ørn dette mulig kan være. Bildene er ikke helt tydelige da været helller ikke var av det beste. Håper dere kan gi meg en tilbakemelding på dette.
H.J. (04.02.2016)
Svar:
Dette bildet er i alle fall kongeørn, men det holder også til havørn i indre del av Oslo-fjordområdet, så det kan hende at du ser begge arter nå og da.
Roar Solheim (04.02.2016)
Stillits
Var på besøk hos en i Grue i går. Der var det en fugl jeg aldri har sett her. Syv Stillits på forbrettet! Er dette vanlig her oppe? Grue ligger ca 4 mil nord for Kongsvinger.
N.N (03.02.2016)
Svar:
Kanskje ikke vanlig, men stillitsen har økt ganske kraftig de senere årene, og de blir nå sett på forplasser over det meste av Sør-Norge.
Roar Solheim (03.02.2016)
Dyrespor
Hei
Kan noen fortelle meg hvem som har vært her.
E.S. (03.02.2016)
Svar:
Her mangler målestokk, så det er ikke mulig å si hva dette er.
Roar Solheim (03.02.2016)
Gråsisik?
Er dette Gråsisik hann og ho på bildet?
O.R. (03.02.2016)
Svar:
Det må være en hunn.
Roar Solheim (03.02.2016)
Stokkand?
Lurer på denne anden som jeg syns virket annderledes enn de andre endene..Er det en mutant art eller er det en helt vanlig hann Stokkand
N.N (03.02.2016)
Svar:
Denne så spesiell ut. Må sjekkes nærmere, men flekkene i brystet kan minne om mønster på en snadderand, så kanskje er det en krysning mellom stokkand og snadderand.
Roar Solheim (03.02.2016)
Hei
Hei.Jeg lurer på hvilken fugel dette er.Den har en fisk i nebbet
R.T. (03.02.2016)
Svar:
Dette er en siland.
Roar Solheim (03.02.2016)
hvilken fugl?
lurer på hvilken fugl som er i hagen vår på Heimdal. Den er på størrelse med ei mellomstor sjur, spraglet hele brystet som er svart, mørkebrun og lysebrun.Mellom føttene har han litt gulfarge. Har svart stripe fra hodet og ned bak øyet. Gult nebb.Lang hale, Har ikke sett denne karen før.
L.B. (02.02.2016)
Svar:
Mye av din beskrivelse kan tyde på at dette er en spurvehauk hann.
Morten Ree (02.02.2016)
utskifting av fuglemat
Hei.
Tidligere vintre har jeg måttet fylle opp formateren min 2 ganger pr uke. Denne høsten har jeg fylt den opp kun innimellom. Nå etter jul har det vært helt krise.
Tenkte jeg skulle delta på fugletelling, men det er enten ingen eller bare en blåmeis ved materen pr dag. Kjøttmeisen har helt uteblitt etter jul.
skal jeg skifte mat sjøl om ingen spiser av den?
B.I.H. (02.02.2016)
Svar:
Hagefugltellingen viser klar nedgang for mange arter, spesielt meisene. Dette var forventet etter en lang og kald vår uten larver og insekter. Ungedødeligheten var veldig stor.
Det er svært viktig at du er med på tellingen selv om det har ingen eller lite fugler. For oss som følger med dette statistisk sett så er 0 fugler et like viktig tall som 30.
Fuglematen kan bli "harsk" hvis den henger for varmt, men vil ikke tro at det er problemet. Det bare er lite fugler denne vinteren.Morten Ree (02.02.2016)
svarttrost
hva spiser svarttrost
T.D. (02.02.2016)
Svar:
insekter, mark, småkryp, frukt og bær.
Roar Solheim (02.02.2016)
Duearter
Hei, kor mange duearter hekker i Norge? Bydue er vel ingen art?
K.E.B. (02.02.2016)
Svar:
Jo, byduene regnes for en egen art, men svært variabel fordi den er mikset sammen med brev- og tamduehold. Ellers hekker ringdue, skogdue og tyrkerdue i Norge. Turtelduer opptrer tilfeldig.
Roar Solheim (02.02.2016)
Ugle tar katt???
Kan ugle ta katt?
N.N (02.02.2016)
Svar:
Dette ser ut som en amerikansk ugleart (høvdingugle - barred owl), og det er mest sannsynlig at ugla angriper katten fordi den er i nærheten av uglas unger. Altså ikke et forsøk på å spise katta, men jage den vekk fra ugleungene.
Roar Solheim (02.02.2016)
Hvor er fuglene?
Hei,
Jeg skulle telle fugl idag, men hvor er de? For noen år siden satt det opptil 40 å ventet på å komme til brettet. I dag har jeg sett EN skjære. Har registrert minkende fugl på brettet, men dette er alarmerende.
Ivar
N.N (02.02.2016)
Svar:
Det pågår for tiden en Hagefugltelling i regi av NOF. Den viser en klar tilbakegang for mange arter spesielt i år. Dette skyldes i stor grad den store ungedødeligheten som var siste hekkesesong grunnet kald og sein vår og mangel på larver og insekter.
Men trenden gjennom de ni år vi har hatt Hagefugltelling er for mange arter, spesielt hos meiser, er en jevn tilbakegang. F.eks. i 2008 hadde vi i gjennomsnitt 11 kjøttmeis per foringsplass, i år er tallet 7.
Se på denne nettsak: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1622
Hvis du ikke har vært med på Hagefugltellingen, så er det fortsatt mulig frem til søndag.Morten Ree (02.02.2016)
Syk spurv?
Hei,
På fòringsplassen, under treet sitter det en spurv som ikke virker i form. Den er "oppblåst", den er hvit rundt nebbet, oppfører seg rart. Den prøver å spise litt også sitter den helt rolig igjen på samme plass. Ser også ut som den puster litt "hardt/urolig"?
Kan du ut fra dette si noe om hva det kan være?? Det føles ikke godt å se den slik. Er det noe jeg burde gjøre??
B. (02.02.2016)
Svar:
Det er stor dødelighet blant våre småfugler, spesielt vinters tid. Når de blir syke så pleier de å blåse seg opp og vingene blir ofte litt hengende. Det er lite du kan gjøre og det anbefales ikke å ta med fuglen inn. Man må la naturen gå sin gang. Hvis den dør så kan du hente den og legge den i en pose og kontakte Veterinærinstituttet ved fagansvarlig for vilthelse på tlf. 23 21 63 50 eller e-post: kjell.handeland@vetinst.no
De ønsker å få inn døde dyr og fugler til undersøkelse.Morten Ree (02.02.2016)
Endring av fuglearter over tid ....
Her jeg bor, V Raunefjorden, syd for Bergen, opplever jeg fuglearter som jeg ikke opplevde her som barn (i femti-sekstiårene), bodde her på 'landet' da, nå fastboende.
Nøtteskrike, mange her nå (foringsplass i treet utenfor kjøkkenvindu) praktfulle fugler, ser stadig skarven i fjorden utenfor her, sist som slukte en flyndre, skulle hatt kamera på kikkerten da jeg så det! Opplever hegren stadig vekk i Viken her på tidlig morgentur! Alle disse nye, i fht tidligere tider/min barndom her. Har andre oppdaget tilsvarende endringer?
V.S. (01.02.2016)
Svar:
Fuglefaunaen er i konstant endring, det er så godt som ingen arter som er konstante mht antall og utbredelse over tid. Problemet er som regel å forstå hva som ligger bak endringene for de ulike artene.
Roar Solheim (01.02.2016)
Kattugle
Hei!
Jeg har hørt hunn å hann av kattugle i området. å har hengt opp kasse. i kveld så mente jeg på jeg hørte hunnen etter å kalla på ugla, å hun var i nærheten av kassen!
Men så lurte jeg på, har sett det står det skal være ca 10 cm med sagflis i kassen, å jeg var så dum å fylle opp, men hadde ikke nok..å har ikke fått fylt opp mere. å nå har ugla(ene) vært i nærheten av kassen.
Da er det vel ikke så smart å klatre opp til kassen for å fylle på mere??
Skulle gjerne ha gjort det, men vet ikke om det er lurt.
I kassen er det ca 6-7 cm med litt blandet sagflis med litt bark.
G.N. (01.02.2016)
Svar:
10 cm er bare en ca anbefaling. Så lenge det er LITT flis som ugla kan grave en grop i, så holder det lenge. Her behøver du ikke å bekymre deg.
Roar Solheim (01.02.2016)
Hvilke fugler finner mat i vann
Er det bare fugl som vanligvis finner maten i vann som har denne evnen eller kan f eks meiser og spurv også gjøre det? Hvorfor kan noen fugler dette og andre ikke? Kan ikke alle fugler dukke under vann?
H.L.N. (01.02.2016)
Svar:
Nei, ikke alle fugler kan dukke under vann. Men mange spurvefugler kan faktisk lette fra vannet, selv om de ikke begir seg ut på dypt vann frivillig.
Roar Solheim (01.02.2016)
Ørn i Spania
Hvilken art kan dette være? Sett i nasjonalparken La Albufera i Valencia, Spania i går.
M. (01.02.2016)
Svar:
Dette er en dvergørn.
Roar Solheim (01.02.2016)
Hønsehauk
Kan du ut fra bilde anslå om dette er en hunhauk og om det er en ung eller gammel hauk.
T.A.H. (01.02.2016)
Svar:
Jeg kan ikke si hvilket kjønn dette er bare ut i fra bildet, men det er en voksen hønsehauk.
Roar Solheim (01.02.2016)
Hvilken fugl?
Hei.
Vi fant denne fuglen i går. Det er nok nabokatten som har vært sulten. Men vi kan ikke finne ut hvilken fugl det er. Har dere noen tips? Den manglet hodet, og den har brune og sorte striper på oppsiden. Fuglen ble funnet på Jæren i Rogaland. Det er noen trær rett i nærheten, og det er et stort tre rett ved der den ble funnet. Håper på svar. Takk på forhånd.
T.H. (01.02.2016)
Svar:
Dette er rester av ei rugde.
Roar Solheim (01.02.2016)
Isfugl
Hei . Jeg har blitt veldig interessert i Isfuglen. Har selv sett den sammen med min mann langs Øyeren en gang. Vi har bilde av den på infosenteret Fetsund lenser. Jeg maler ofte bilder av den, og har vært med på å lage en skulptur i metall av den i vår Kunstforening som også ligger på Fetsund lenser ....ble litt reklame her. Som sagt denne fuglen tiltaler meg veldig, og jeg lurer nå på : hva er forskjell på han og hunfuglen her?
N.N (01.02.2016)
Svar:
Hos isfuglene er kjønnene svært like. I hekketiden har hannen helt svart (mørkt) nebb, mens hunnen har noe rødlig farge på indre del av undernebbet - altså ikke de letteste kjennetegnene å se på en isfugl på langt hold, eller i rask flukt forbi!
Roar Solheim (01.02.2016)
Kattugle
Hei!
Hadde en kjekk opplevelse ikveld.
Siden jul har en kattugle holdt seg i området her, har hørt den av og til.. Så har jeg bygd kasse, å hengte den opp idag. Gikk bort under kassen i kveld å kalte på den, da svarte den med en gang å landa i treet over meg, å fløy litt rundt!
Vet at jeg bor på en plass, hvertfall i følge info her blant annet, som ikke har mye kattugle. Herøy kommune på sunnmøre.
Men, hvor stor er muligheten for at det er flere enn ei? sikkert et vanskelig spm. men siden den har holdt seg her i området ei stund tenker jeg.
å er det en hann? det er første ropet på lydfilen du hører, jeg har her i skogen.
Mvh Gudmund Nærø
G.N. (31.01.2016)
Svar:
Dette er typisk rop fra en kattugle hann, ja. Er det først EN kattugle på stedet, så er det gode muligheter for at det kan finnes flere i nærheten. Det viktigste kriteriet for om de hekker, er at det finnes god mattilgang, i første rekke mye mus. Skogmus er nok den mest aktuelle arten hos deg.
Roar Solheim (01.02.2016)
Hvilken fugl er dette?
Har stadig disse små fuglene på besøk, men klarer ikke finne ut hva slags fugl det er. Det er en fink, men de to andre små?
E.W.J. (01.02.2016)
Svar:
Fuglen med ryggen mot oss er en pilfink, mens de to andre er grønnsisik.
Roar Solheim (01.02.2016)
Hegre
Jeg så en dag en hegre som satt høyt oppe i et tre her i Bærum. Er dette vanlig for en hegre?
N.N (01.02.2016)
Svar:
Ja, hegrer både bygger reir i trær og sitter ofte i trær. Det gjelder ikke bare vår hjemlige gråhegre, men også mange andre hegrearter.
Roar Solheim (01.02.2016)
Hagefugltellingen
Lurer på om arrangørene av Hagefugltellingen ser på bildene som kommer inn og eventuelt da korrigerer i forhold til om arten som er skrevet på stemmer med bildene?
M.G. (31.01.2016)
Svar:
Vi er to ansatte i NOF som har ansvar for HFT. I helgen har vi stort sett nok med å drive support til deltakerne, men det vil bli gjort et etterarbeid de neste par ukene for å luke bort direkte registreringsfeil, feil artsbestemmelse og en del av billedmateriale vil også bli sett på. Med mellom 5-7000 årlige rapporter så sier det seg selv at vi må stole på at de fleste rapporterer riktig.
Morten Ree (31.01.2016)
Invasjon av grønnsisik.
Under kuldeperioden midt i jan.hadde jeg daglig besøk av masse fugler. Meiser, finker, svarttrost og en liten søt rødstrupe. Nå under tellingen i dag kom det invasjon av grønnsisik og de andre typene kom faktisk ikke til på foringsplassen. De skal jo leve de og, men jeg ble skuffet fordi jeg ikke fikk med alle de andre som har gjestet meg før i vinter. Har andre opplevd dette tro ?.
B.E.H.I.U. (31.01.2016)
Svar:
De fleste av våre vinterfugler streifer over store områder. Spesielt arter som grå- og grønnsisik, dompap og grønnfink kan tilbakelegge store distanser vinters tid og bruker store deler av Skandinavia, endog Finland og Russland på sin leting etter gode frøsettinger i skogene. Det samme gjelder og meisene. Man liker å tro at det er "mine" kjøttmeis som man ser daglig gjennom vinteren i antall av 5-10. Men i virkeligheten kan det være flere hundre forskjellige kjøttmeiser innom din foringsplass i løpet av vintermånedene.
Når vi skal være med på tellingen så vil vi gjerne oppleve mest mulig fugler. Men for oss som arrangør er et resultat på 0 fugler like viktig å rapportere som 25.Morten Ree (31.01.2016)
Rovfugl
Tror det har vært en musvåk på besøk, fikk tatt ett dårlig bilde av den. Er det mulig da jeg bor i Hordaland på kalanseidet i fana? Du kan se den på instagram konto elisabeth.64. Mvh Elisabeth rolandsen
E.R. (31.01.2016)
Svar:
Du må sende med bilde hit - vi kan ikke bruke tid på å lete opp bildene andre steder, dessverre.
Roar Solheim (31.01.2016)
Gråsisik?
Hei!
Har en fugl som ligner veldig på gråsisik fast på foringsplassen. Denne skiller seg imidlertid ut med at den har rosa bryst. Er dette vanlig, eller kan det være en annen fugleart?
Hilsen Nina
N.S.V. (31.01.2016)
Svar:
Dette er også en gråsisik, men en eldre, flott hann - de kan være svært rosa i brystet.
Roar Solheim (31.01.2016)
Korsnebb igjen
Takk for svaret på mitt spørsmål som ble besvart kl 16:42 i dag. Er dette bildet bedre? Veldig rød fugl ja, nesten som en colakork (med sukker,-)
N.N (31.01.2016)
Svar:
Det er også her vanskelig å se tykkelsen (høyden) på nebbet inne mot neseborene i forhold til lengden. Tykkelsen er mye høyere hos furukorsnebb enn hos grankorsnebb. Trenger da bilde av hodet i sideprofil.
Roar Solheim (31.01.2016)
Korsnebb
Moro med ny hageart når det er fugletelling, men er det gran eller furukorsnebb? Litt dårlige lysforhold dessverre..
N.N (31.01.2016)
Svar:
Kan ikke si noe sikkert fordi en ikke ser nebbet godt nok, men rødfargen er veldig mørkt rød (mot vinrødt), noe jeg forbinder mer med furukorsnebb hanner enn grankorsnebb (hvor rødfargen ofte går mer i retning oransjerød). Mistenker derfor en furukorsnebb, men registrer den som korsnebb ubestemt.
Roar Solheim (31.01.2016)
Trekkfugler på Herdla
Hei, har tengt oss til Herdla for å se på trekkfuglene, og lurer på hvortid det er beste tiden cirka.
E.D. (31.01.2016)
Svar:
Prøv å få kontakt med lokale fuglefolk i Bergens-området. Tror det kan være bra i april-mai, men det er en generell betraktning, og det kan hende at spesielle arter har faste tider hvor de gjør trekkopplevelsene mer omfattende enn ellers.
Roar Solheim (31.01.2016)
Hvor er småfuglene mine?
Det er noe jeg lurer veldig på. Jeg har massevis av fugler på brettet i alle årets måneder bortsett fra desember, januar og delvis februar. Forer de året rundt, og kjøper sekkevis med frø. Meiser i flere variasjoner er i flertall, men også finker, dompap og litt ymse. I begynnelsen av advent er de helt plutselig borte! har ikke sett en fugl siden 1. desember, det er så trist, jeg savner dem så. kan noen fortelle meg hvorfor det er slik? Jeg bor ved skogkanten, Borgsåsen i Levanger, Nord-Trøndelag. Hilsen Jorunn Østborg. e-post: jorunn@aasaunet.no
J.Ø. (31.01.2016)
Svar:
Du er ikke alene om å observere at det har vært få fugler på forplassene i vinter. Dessverre er det vanskelig, for ikke å si umulig, å finne de direkte årsakene til slike variasjoner. Det KAN være at fuglene trakk lenger mot sør eller nærmere mot kyusten mot slutten av høsten, men vi kan egentlig ikke komme lenger enn til slike speskulasjoner, dessverre.
Roar Solheim (31.01.2016)
Ukjent grå fugl i dag?
Hei
Det har dukket opp flere fugler på størrelse med en blåmeis, de har lyst grått bryst og er litt mørkere grå på rygg og vinger. Har spisst gråsvart nebb. Holder seg mye på bakken. Har dere forslag til hvilken fugl dette er?
P.T.W. (31.01.2016)
Svar:
Nei, ikke med gråsvart nebb. Kunne eller høres ut som gråsisik, men beskrivelsen passer ikke helt på denne arten.
Roar Solheim (31.01.2016)
sædgås ....grågås
Har hatt to gjess på bøane her sidan jul.No er den eine vekk...reven? Kan det vere ei sædgås? Oransje bein og tydelig oransje nebb med svart basis og spiss!Et gras og skit mykje grønt! Sædgåsa skal jo Ikkje vert her på desse kantar!
B.V. (31.01.2016)
Svar:
Dessverre vanskelig å artsbestemme gjess uten et bilde av fuglen.
Roar Solheim (31.01.2016)
Trekkfugler
Jeg lurer på om trekkfuglene våre også hekker der, når de er i sydligere strøk? Eller skjer det kun når de her?
A.M.E. (31.01.2016)
Svar:
De trekkfuglene som flyr sør for Middelhavet, er egentlig tropiske fugler som flyr nordover for å hekke! De oppholder seg lengre tid i tropene enn hos oss. Grunnen til at de flyr nordover for å hekke, er at vi har lange dager med enorm plante- og insektproduksjon om sommeren, og mindre konkurranse om maten enn i tropene. Derfor lønner det seg mer for fuglene å fly den lange veien mot nord for å hekke, framfor å hekke i tropene.
Roar Solheim (31.01.2016)
Eggtyv.
Hei.Lurer på om det finnes et godt råd for å få skjæren til å holde seg unna andeholkene.Vi har to holker som skjæra har tatt alle eggene i.Det var i fjor vår.Vi har et skjærereir bare femti meter unnna.Synes at det er trasig at ikke anda skal få ha eggene sine i fred.Håper på svar.M.v.h Oddbjørn Nesengmo.
O.N.8.B. (31.01.2016)
Svar:
Dette høres utrolig ut - skjærene pleier ikke å gå inn i slike holker, det gjør derimot mår. Men dersom du har noen spesialiserte skjærer, så er det ikke lett å finne metoder for å holde dem unna, dessverre.
Roar Solheim (31.01.2016)
Tjeld
Er tjeld en trekkfugl. Hvor trekker den til.
M. (31.01.2016)
Svar:
De fleste norske tjeld trekker til Storbritannia, men noen få overvintrer langs norskekysten.
Roar Solheim (31.01.2016)
Varsler i Gjesdal i Rogaland.
Hei. Vi oppdaget en varsler i plommetreet i hagen vår sent i høst. Det var første gang på flere år at vi har observert den her hos oss, siste gangen var vel på slutten av åttitallet. I flere år har vi hatt masse småfugler på foringsbrettet i hagen om vinteren. Gråspurv,kjøttmeis, blåmeis, grønnfink, bokfink er vel dem det har vært mest av, men også pilfink,rødstrupe, svartmeis,dompap, bjørkefink, toppmeis, spettmeis, grønnspett,fuglekonge, gjerdesmett og ifjor en sidensvans for å nevne noen. Det har gått med ca 2,5 kg solsikkefrø pluss meiseboller og kokosnøtter hver uke. Men dette året har vi nesten ikke sett en fugl, bare en og annen av de vanligste. Men de har oppført seg svært nervøst, hopper rundt på greinene og flakser med vingene. Kan det skyldes denne enslige varsleren som holder seg i området, vi har sett den flere ganger. Eller? Vi håper den snart finner seg nye jaktmarker, for vi savner småfuglene.
B.M.B. (31.01.2016)
Svar:
Ut fra årets hagefugltellingen som pågår nå i helgen ser vi en forventet nedgang i antall fugler, spesielt meis. Dette med bakgrunn i svært dårlig hekkesuksess sist sommer grunnet mangel på insekter og larver i det kalde været.
Småfuglene er vant til å forholde seg til fiender, så jeg tror ikke denne varsleren har noe med det å gjøre selv om den selvsagt skaper en del uro. Spurvehauk, spurveugle og den sjeldne varsleren vil dukke opp der det er en noe å jakte på og fuglene må forholde seg til dem uansett.Morten Ree (31.01.2016)
bortskjemte fugler?
Hei. Jeg forer masse fugler med villfuglblanding, men opplever at de ikke spiser hverken havren eller solsikkefrøene. Materen blir dermed ganske full av dette som de ikke vil ha etterhvert. Jeg har mye spurv og pilfink, de burde da like havre? Bør jeg tyne de litt slik at de spiser med av blandingen, eller bør jeg la de få mer av det de spiser først?
A.B. (31.01.2016)
Svar:
De artene som spiser korn vil helst ha maten servert på bakken. Strø villfuglblanding under en busk eller et tre så skal normalt avsetningen bli bedre. Hvorfor solsikkefrøene ikke blir spist er merkelig.
Morten Ree (31.01.2016)
Fugler som samles og sitter på rekke og rad.
Nå på vinteren ser jeg mange fugler som samles og sitter på rekke og rad langs ledningen. Hvorfor gjør de det?
N.N (30.01.2016)
Svar:
Mange fuglearter samles om høsten og vinteren og danner små og store flokker på jakt etter næring. Gråsisik, grønnsisik, stær, gråstrost og bjørkefink kan være i store flokker, enkelte ganger flere hundre individer. Å være så mange gir bedre beskyttelse mot rovfugl, både for at sannsynligheten for å oppdage fienden er større, i tillegg til at så mange forvirrer en evt. angriper.
Når det gjelder flokker på ledninger så vil jeg tro at det er først og fremst overvintrende stær du ser, kanskje også gråtrost.Morten Ree (30.01.2016)
Hvordan?
Hvordan blir man med i tellingen?
mvh
R. (30.01.2016)
Svar:
gå inn på www.fuglevennen.no, klikk enten direkte på bilde av svarttrosten eller gå inn via linken nedenfor bilde. Da kommer du videre inn til Hagefugltellingen 2016 (bilde av en grønnsisik), deretter klikker du på "Legg inn din rapport". Som ny bruker må du gjøre en registrering av e-post, passord og kartfeste hvor du bor eller der hvor tellingen foregår.
Morten Ree (30.01.2016)
Skogsduekasse.
Hei.
Er kommet skogsdue til min hjemplass. Lurte bare på om du dere kunne sende meg et bilde med mål slik at jeg kan bygge noen kasser og sette ut.
K.A. (30.01.2016)
Svar:
Hei
Her er et par linker:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/fuglekasser/kassetabell
http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/fuglekasser/storkasser.php
Skogdua vil ha en stor kasse i samme størrelse som perleugle. Den kan starte egglegging allerede i mars og har ofte 2-3 kull. OBS! Den tåler svært lite forstyrrelser ved reiret!Morten Ree (30.01.2016)
Havørn hekker i Aust-Agder?
Hei, jeg leser om utbredelsen av havørn at den hekker fra Vest-Agder til Finnmark.
Men jeg mener bestemt at det er et par her hvor jeg bor i Aust-Agder, ved Grimstad. Den har markerte hvite halefjær, er "kjempestor" og ikke hvit på brystet slik at jeg kan ikke se for meg at jeg forveksler den med fiskeørn.
De har vært her i flere år, både sommer og vinter.
Bør jeg kontakte noen for å oppdatere artsdatabaser?
B. (30.01.2016)
Svar:
Hei, det er nok havørn du har sett.
Havørn har hekket lenger øst i Aust-Agder i 4-5 år. Ved Grimstad er to voksne havørn sett tidligere i vinter, og voksen havørn er sett i regionen i minst 3-4 år. Reirplass ennå ikke kjent eller funnet. Bor selv i Grimstad, og har sett voksen havørn her i fjor, litt lenger vest. Ta gjerne kontakt.Roar Solheim (30.01.2016)
Hvordan får vadefugler med lange nebb (spover) maten i seg?
Hvordan får vadefugler med lange nebb (spover) maten i seg?
N.N (29.01.2016)
Svar:
De plukker opp smådyr og marker i ytterste del av nebbet. Hvis tunga (som også er lang) når dyret, brukes tunga til å trekke dyret inn mot gapet. Hvis ikke, kaster fuglen hodet of\g nebbet framover mens den åpner nebbet, slik at nebbet nærmest "kastes" over maten. Særlig kan en se dette når hegrer, storker og traner fanger fisk, frosk og lignende.
Roar Solheim (29.01.2016)
stjertmeis
eg såg sju stjertmeiser.
H.V.E. (29.01.2016)
Svar:
En interessant observasjon, men ikke akkurat et spørsmål til en ornitolog..... Stjertmeisene er trivelige og livlige, små krabater.
Roar Solheim (29.01.2016)
Hvordan få fuglene til å lage rede i fuglekasse
Hei, vi har to fuglekasser på huset vårt. I to vintrer har vi hengt opp meiseboller ved fuglekassene i håp om at de kan slå seg ned hos oss. Vi har også mange fuglematere som blir mye besøkt. Håper på et godt tips. Det er for det meste kjøttmeiser, stær og trost som er her.
A.A. (29.01.2016)
Svar:
Du kan egentlig ikke gjøre så mye annet enn å henge opp fuglekassene. Noen kasser vil fuglene benytte, andre ikke. Hvorfor de lar være å bruke noen kasser, er ofte umulig for oss å forstå, men det kan ha med skjul og eksponering å gjøre. Det har lite for seg å henge opp ekstra mat - det vil ikke hjelpe på boplassvalget.
Roar Solheim (29.01.2016)
vårtegn
Hei, vi er flere på jobben ( Oslo sentrum ved Vår frelsers gravlund/ St.Olavsgate i dag og ved Sognsvann i går/ forgårs morges) som har hørt fuglesang i dag og i går/ forgårs (27.-29.01)som vi forbinder med "nå kommer våren", snøsmelting, "nærmer seg påske" etc.
Hvilken fugl kan det være? Det er en spesiell fuglelåt som vi kjenner igjen fra tidligere år.
vennlig hilsen
Thale Eidheim
T.E. (29.01.2016)
Svar:
Da det skiftet fra kulde til mildvær, reagerte flere småfugler med vårsangstrofer. I Agder-regionen er det kjøttmeis og blåmeis som høres nå om dagen når det ikke regner. Også rødstrupe og gjerdesmett kan synge på slike milde dager, og i Oslo er nok også svarttrosten like om hjørnet med vårsang, melankolske strofer særlig mot kvelden.
Roar Solheim (29.01.2016)
Gråsisik hunn?
Det er en liten fugl som sitter på foringsautomaten. Den ligner på en gråsisik hunn ut fra tegningen på vingene og spraglet på hvitt bryst. Men har brun mørk grått øverst på hodet og en lys stripe fra øyet og bakover. Er det en gråsisik hunn?
K. (27.01.2016)
Svar:
Dette kan være en gråsisik hunn eller ungfugl, men du bør kunne se antydning til litt rødt i panna over nebbet også.
Roar Solheim (29.01.2016)