Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 31 336 til 31 385 av totalt 50 028 spørsmål «forrige neste»
Meisene er forsvunnet
Vi har hatt ca 40 meiser ( flest kjøttmeisen,endel blåmeis og noen få spettmeis) på meisebollen og foringsbrettet (med solsikkefrø). Etter at kulda slapp taket for 12 dager siden,har hele gjengen forsvunnet. Ikke en fugl å se de siste dagene. Gråspett som også kom innom daglig i januar, er også borte. Det er bare herr og fru skjære som fortsatt kommer og forsyner seg av brødrester og andre matrester. Vi lurer på hva som har skjedd.
I. (05.02.2016)
Svar:
Et gjengangerspørsmål som det er vanskelig å gi en fullgod forklaring på. Mange fuglearter streifer over store områder på vinteren. Spesielt ved skiftende vær og vindforhold så vil det ofte skje en forflytning. Mange tror at det er de samme meisene og finkefuglene som er ved foringsplassen hele vinteren, men det foregår kontinuerlige utskiftninger. Ringmerking ved foringsplass en gang per uke i en vintersesong har vist at kjøttmeisa, som var tilstede i et antall av 5-8 individer, totalt dreide seg om over 300 forskjellige individer.
De ligger i deres natur å streife omkring i vinterhalvåret. Gråspetten som du nevner, er mer stedtro, men trives best skjult i skogen framfor å oppsøke foringsplasser, men når det kniper er det greit å ha tilgang til dekket bord.Morten Ree (07.02.2016)
Hjelpe fugl opp i redet sitt
Hei!
Jeg var i Italia og så en fuglebaby som var ute av redet sitt.
Uten å tenke meg om gikk jeg inn i bakgården, plukket fuglen opp og klatret opp på noen søppelspann og hjalp den opp i redet sitt.
I ettertid har jeg slitt med veldig dårlig samvittighet, fordi jeg har lest at ofte fortsetter fuglemor å mate de som er på bakken, og at hun kaster de ut av redet hvis de er tatt på av mennesker.
Kan du berolige meg. :(
N.N (07.02.2016)
Svar:
Ingen fuglemødre "kaster" ungene sine ut fra redet. Foreldrene flyr etter ungenes tiggelyder for å mate dem, så foreldrene fant nok temmelig sikkert igjen denne fugleungen.
Roar Solheim (07.02.2016)
Pus kom inn med denne fuglen i dag
Hvilken fugl er dette? Vi har vært inne på grønnfink hunn, men den har ikke de gule fjærene på vingepartiet.Nebbet virker også tykkere/kraftigere enn grønnfink.
Å. (07.02.2016)
Svar:
Dette er en grankorsnebb hunn.
Roar Solheim (07.02.2016)
Hønsehauken tar katt igjen.
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om samme problematikken, men er ikke ferdig med saken. Over en periode på 7 mnd, har hele området der jeg bor, Gressvik (Skåra), blitt tømt for katter. Bare jeg alene har mistet 5 katter, den siste for en knapp uke siden. Mine nærmeste naboer har til sammen mistet 6 stykker.
Daglig kan jeg observere 2 hauker sittende på høyspentmasten som ligger høyest i terrenget. Der sitter de å speider i timevis, bare avbrutt av korte flyveturer. Masten er plassert i enden av et nytt boligfelt, på andre siden av seut elva, der jeg bor. Dette er de største hønsehaukene jeg har sett noen gang, og hannen er nesten like stor som hunnen.
I snart 1 år har jeg studert hønsehauken, fulgt den fra den hadde 4 flyvedyktige unger i fjorårets kull, til nå. Jeg har lært mangt og meget, og har snakket med både ornitologer, forskere, jegere og andre interesserte. Og det som jeg finner rart er, hvor delte meninger det er. Og det som er enda rarere, er at forskere og ornitologer er så bastante, når de sier at Hønsehauken IKKE tar katter. Den eneste fuglen som kan ta katter, er i så fall kongeørn, sier de bestemt.
Jeg for min del har lest på en engelsk nettside at katter er et altfor lite bytte for en kongeørn, dessuten finnes det ikke ørn i traktene her.
Det jegerne derimot, og andre spesielt interesserte sier er; "soleklart at hønsehauken tar katter."
Det står i lærebøkene at den tar bla. hare, ekorn, røy og tiur. Så hva hindrer den i og ta en halvdvask, bedagelig anlagt og intetanende pusekatt da? Selvfølgelig må jo hauken treffe slik at den mer eller mindre tilintetgjør katten med det samme. Men en hønsehauk har 8 knivskarpe, 4 cm lange klør, med en gripekraft som kan knuse bein, i for eksempel hånden din. Den har også den fordelen av å kunne angripe lydløst og hurtig. Skulle tro at det måtte være lettere, og mindre utmattende for hauken, å fange en intetanende katt, enn en hare, som i motsetning til katten, alltid er på vakt, og som er klar over farene ovenfra?
Ergo er min teori den at, forskere og ornitologer VET at hønsehauker TAR katter, men at det har blitt dysset ned.
Hvor mange katteeiere finnes det i Norge? MANGE! Hvordan hadde tilstandene blitt om dette ble kjent og offentliggjort? Dette er jo en rødlistet art, så forskerne vil jo selvsagt bevare den for enhver pris. Og da er det jo slett ikke heldig å presentere hauken som en rovfugl, som MER enn gjerne spiser katter.
Jeg tror også det kommer av at vi mennesker har bygget for mye, og dermed ødelagt mye av de naturlige jaktområdene til bla.hønsehauken. Hønsehauken blir jo beskrevet som en meget sky fugl, som sjelden sees. Men uttalelser fra flere mennesker jeg har vært i kontakt med, kan tyde på at den er blitt mer og mer vant til oss mennesker. Jeg er overbevist over at majoriteten av kattene som forsvinner, både i utkantstrøk og landlige områder, har blitt tatt av hønsehauk. Ta bare å gå inn på linken her; http://www.blv.no/…/floy-avgarde-med-ka…/s/1-1175899-7549200
(merk/kopier og lim linken i adressefeltet)
Hadde vært interessant og høre hva dere mener om dette :)
I.Ø. (06.02.2016)
Svar:
I Norge er det tre fuglearter som kan ta katt. Det er hubro, hønsehauk og kongeørn. Havørn kunne nok være i stand til å gjøre det, men den er spesialisert på å ta fisk og ender fra havoverflaten og er først og fremst på utkikk etter åtsler i innlandet.
Det er mange ornitologer i Norges land og dertil mange meninger. Men folk som driver aktivt med fugl og de som driver fugleforskning i Norge prøver ikke å feie ting under teppe, tvert i mot er de svært nysgjerrig og åpen om fuglers levesett, og det de finner ut blir gjort offentlig i form av rapporter eller artikler om temaet..
Voksne hønsehauker (mørke, nesten sorte striper på tvers i brystet) er forholdsvis sky fugler, mens unge hønsehauker (langsgående mørkebrune striper i brystet) er mindre sky og mange tar tilhold i bynære strøk på vinteren.
Selv om enkeltindivid kan spesialisere seg på å ta visse typer byttedyr, så er det tilfelle du beskriver spesielt. Totalt 11 katter forsvunnet i et svært begrenset område. Ettersom en katt er et for stort bytte for en hønsehauk til å klare å fly av sted med, så vil hauken måtte bruke mye tid i vært skadetilfelle. Den jakter på dagen og jeg vil da tro at noen i område med selvsyn ville sett tilfeller av hauk med katt som bytte? Det medfører også alltid et veldig bråk fra kråkefugl som vil påkalle oppmerksomhet?
Jeg vet om ett tilfelle påsynsobservasjon av hønsehauk som tar katt fra mitt dalføre. Men ved flere anledninger har rev og gaupe tatt katter. Dette skjer på natten og i disse tilfeller blir kattene fraktet bort og inn i terrenget.
Hvis det ikke foreligger synsobservasjoner i området av hauk som tar katt, så ville jeg holdt flere muligheter åpne i forhold til hvem som er synderen ved et såpass stort skadetilfelle som du beskriver.Morten Ree (07.02.2016)
Mate småfugler
Hei!
I nabolaget er det en stor busk der det bor veldig mange småfugler. Jeg er begynt å mate disse hver kveld, og nå er busken full av fugler og det er virkelig yrende liv der. Jeg fyller på fuglemateren hver kveld, og de spiser opp rubbel og bit. Jeg lurer på: når skal jeg slutte? Jeg har ikke anledning til å gjøre dette hver dag resten av året, da det er et stykke fra huset. Jeg ville så gjerne hjelpe de gjennom vinteren, men nå er jeg redd de ikke finner mat uten min hjelp
S. (07.02.2016)
Svar:
Naturen er ikke slik at den er avhengig av din/vår hjelp. Fuglene streifer rundt i store områder på leting etter mat, når de ikke finner mer mat på en plass streifer de videre, ofte mange mil, for å finne andre matkilder. Du må ikke gjøre fuglematingen til et stress. Legg ut mat når du har tid og lyst!
Morten Ree (07.02.2016)
kattugle
Hei!
Kan en fore kattugle? med foreksempel å kaste ut døde mus tatt i felle, i nærheten av hekkeplass?
Og så, har leita etter hvor i landet perleugle/spurvugle hekker/mest utbredt? Kan det bygges kasse til de på sunnmøre?
Mvh Anonym
A. (02.02.2016)
Svar:
Ugler KAN vennes til å finne døde mus på en fast forplass, og komme og forsyne seg. Jeg ville i så fall ha laget en liten plattform oppe i et tre for å legge ut musene, så kan i alle fall ikke pattedyr på bakken få tak i dem. Siden kattuglekassene også passer for perleugle, så vil jeg anbefale å sette ut kattuglekasser på Sunnmøre. DEN arten finnes i alle fall der.
Roar Solheim (06.02.2016)
Skjære tok gråspurv
Hei. I går så jeg en skjære som tok en gråspurv som satt på bakken under foringsplassen. Jeg visste ikke at skjære angriper småfulger på den måten. Er det vanlig?
T. (04.02.2016)
Svar:
Ja, skjærene kan være ganske så aktive rovfugler med å forsøke å ta mindre spurvefugler, Når disse får unger,m er skjærene ganske hissige på å ta fugleunger.
Roar Solheim (06.02.2016)
Hvilken fugl?
Hvilken fugl?
N.N (05.02.2016)
Svar:
Bildet er for dårlig til å kunne si noe sikkert, men form og farger bringer tankene mot en gråtrost.
Roar Solheim (06.02.2016)
Kaie
Driver kaier med snittflyvning som paringsleik? I disse dager (ca. 1. Feb.) utspiller det seg fantastiske flyoppvisninger av vår relativt stor kaiekoloni . Særlig er dristige stup morsomt å se. Stedet er Vingrom !
N.N (05.02.2016)
Svar:
Har ikke observert kaiene spesielt, men dette er vanlig å se hos ravn, og da er det ikke noe overraskende dersom kaiene også gjør dette.
Roar Solheim (06.02.2016)
Trosteflokk
Hei. Her på Byåsen i Trondheim er det en flokk med trost, som stadig sveiper innom rognebærtrærne. Jeg telte 14 stykker. Er det vanlig at trost overvintrer?
A.C. (05.02.2016)
Svar:
Ja, det skjer mange steder, og spesielt dersom høsten er mild og snøfri.
Roar Solheim (06.02.2016)
Hva skjer med kjøttmeisene.
I januar hadde vi kjøttmeiser som daglig besøkte fuglebrettet. Etter en lang kuldeperiode forsvant både meisene og andre fugler. Har ikke hatt besøk av fugler på over en uke. Bortsett fra skjur og kråke.
O.L. (04.02.2016)
Svar:
Det er dessverre ikke mulig å forklare hvorfor ulike endringer skjer på forskjellige forplasser. Kaldt vær KAN få fugler til å trekke videre, men ikke alltid.,
Roar Solheim (06.02.2016)
Any one can identify this bird?
Hello! Any one can identify this bird? Found dead by the sea shore in Bjellastrand (Tromøy) - Aust Agder today 04/02/16. Anyone interested in getting it to disect it to try to find the cause of death? Thanks
J.F. (04.02.2016)
Svar:
Dette er en lomvi - guillemot.
Roar Solheim (06.02.2016)
Tårnfalk
Så (og hørte) nettopp en tårnfalk utenfor huset mitt. Er det vanlig at den overvintrer på Sunnmøre?
J. (05.02.2016)
Svar:
Kanskje ikke vanlig, men det kan kanskje være noen langs kysten. Men større falker som vandrefalk og jaktfalk er mer sannsynlige overvintrere langs kysten.
Roar Solheim (06.02.2016)
Mating av svarttrost
Hei.
Er det mulig å spørre om råd til mating av svarttrost på en hygienisk og sikker måte? De kommer ikke til i foringsautomatene, så jeg mater dem på en avis på terrassen som jeg fjerner om kvelden, men har begynt å bli redd for rotter.. Blir ganske grisete. Tidligere i vinter (Da var det kaldere) var det 10-15 trost på en gang - nå er det ganske få. Er redd det er katter som skremmer dem. Er det mulig å få råd så jeg får matet de stakkars trostene på en hygienisk og sikker måte?
Det er generelt mindre småfugl på automatene også - tidligere i vinter har vi hatt masse stilits, finker og meiser - nå er det mye ferre. kan jo ha med temperaturen å gjøre.
På forhånd takk for svar
Mvh
Astrid Seeberg
A.S. (05.02.2016)
Svar:
Svarttrost kan du fore med litt overmoden frukt, spesielt epler og pærer. Del fruktene i to, og stikk dem inn på greiner og kvister i trær og busker, ca 1 1/2 - 2 meter over bakken. Dette liker trostefuglene, men også meiser.
Roar Solheim (06.02.2016)
Perleugle og jordugle
Er det noen som vet omtrent hvor store revirene til perleugle og jordugle kan være?
N.N (05.02.2016)
Svar:
Er usikker på om disse uglene forsvarer et revir på samme måten som mer stasjonære arter gjør. Perleuglene forsvarer primært reirhullet sitt, ikke selve jaktområdet. Jordugler kan hekke nokså tett, kanskje med bare noen få hundre meter mellom reirene i gode smågnagerår.
Roar Solheim (06.02.2016)
Ugler og nattsyn
Er det kattugla som har best nattsyn av uglene? Og hvor godt ser den i mørket? I den nylig utkomne boka "Nattens lydløse jegere" står det at kattugla har 3 til 10 ganger bedre nattsyn enn et menneske. Andre steder leser jeg at kattugleøyet er 100 ganger mer lysfølsomt enn menneskeøyet. Hva er riktig?
N.N (05.02.2016)
Svar:
Kan dessverre ikke gi deg korrekt forhold, men kattugle og hubro er nok blant de som har best nattsyn. Spurveugle og haukugle er nok ikke på langt nær så lysømfintlige. De er også typiske dagjegere. Øynene hos en hubro opptar mye større del av kraniet enn de gjør f. eks. hos lappugle, og øynenes størrelse reflekterer nok det faktum at de ser godt i mørket.
Roar Solheim (06.02.2016)
Tid for kasser
Hei!
Lurer på om det er dumt å henge opp kasser til uglene å tårnfalken nå?? bare for å ha gjort det i god tid!, er det bare positivt eller??
Å til småfuglene?
G...........S. (05.02.2016)
Svar:
Nei, det er bra å henge opp kassene tidlig, spesielt uglekassene.
Roar Solheim (06.02.2016)
Trane.
I hvilket år vart tranene først observert i Norge?
G.B. (06.02.2016)
Svar:
Tror de alltid har vært her i historisk tid, så det spørsmålet lar seg nok ikke besvare.
Roar Solheim (06.02.2016)
Sædgås el. Kortnebbgås
Her er 1 bilde til. Denne har oransje nebb. Er det samme type sæd el kortnebbgås so dei eg sende bilde av. Denne har oransje nebb å litt Anna form synes eg.
H.A.H. (06.02.2016)
Svar:
Dette ser for meg ut til å være en grågås.
Roar Solheim (06.02.2016)
Dompap par
Mener å ha hørt at det bare er større fugler som holder sammen i par hele året, men hos meg kommer et par herr og fru dompap alltid sammen i oktober, november, desember, januar og februar.
K.N. (06.02.2016)
Svar:
Parbinding har lite med størrelse å gjøre, men mer med levealder hos fuglene. Tror det er større andel av partrohet hos fugler som lever lenge.
Roar Solheim (06.02.2016)
Fugl i Spania
Hvilken art er dette? Tatt i Parque Natural de la Mata i Spania i går.
M. (04.02.2016)
Svar:
Dette er en svartstrupe - nær slektning til vår buskskvett.
Roar Solheim (06.02.2016)
Spørsmål:
Hvorfor legger Alkefugler og Fiskemåke og Fjæreplytt rede?
A.T. (04.02.2016)
Svar:
Uforståelig spørsmål - formuler deg klarere.
Roar Solheim (06.02.2016)
Vedr. pingvin
Er dette en pingvin? foto ble tatt ut fra Aker brygge mot festningen ca. 500m fra brygga. 04.02.16
Takker for svar. Mvh. Svein
N.N (05.02.2016)
Svar:
Nei, dette er en lomvi. Pingviner finner du ikke på vår halvdel av kloden (dvs. nord for ekvator).
Roar Solheim (06.02.2016)
Fink?
Hva kan dette være? Tatt i Tromsø i dag.
R.S. (05.02.2016)
Svar:
Dette er en gråspurv hunn.
Roar Solheim (06.02.2016)
Hvilken fugl er dette?
Hei, tok dette bilete på Dovrefjell 06 august men veit ikkje kva fugl det er, kan dere hjelpe?
N.H. (06.02.2016)
Svar:
Dette er en ungfugl av blåstrupe.
Roar Solheim (06.02.2016)
Sædgås el Kortnebbgås
Hei. Eg har en opservasjonen på 7 gås så eg ikke er sikker på hva type det er. Sædgås eller Kortnebbgås. Eg synes etter en del oppslag så ligner det mest på Kortnebbgås. Men har reg dei så Sædgås å håpet på noen skulle komme inn å rette det om det er feil. Sjå bilde.
H.A.H. (06.02.2016)
Svar:
Dette er sædgjess, ikke kortnebbgjess. Se bl. a. de markant oransje beina.
Roar Solheim (06.02.2016)
Ikke grønnsisik, men hva?
På matbrettet vårt på Stabekk i Bærum har vi én (eneste) fugl jeg ikke klarer å artsbestemme. Den er til forveksling lik grønnsisik hunn i mønsteret på vingene, men ser ikke ut som gult i tegningene, mer brunt og hvitt. Magen er jeg usikker på.
Den har en hvit liten flekk/stripe ved øyet. Den er på størrelse med de andre grønnsisikene vi har her, men ser altså mer brun ut. Det ser ikke ut til å være en pilfink, og den er mindre enn spurvene.
HVa slags fugl kan det være?
M. (02.02.2016)
Svar:
Dette høres ut som en brunsisik eller gråsisik.
Frode Falkenberg (04.02.2016)
Hvilken sisik
Er dette en gråsisik eller brunsisik?
G.H. (02.02.2016)
Svar:
Dette ser ut som en gråsisik.
Frode Falkenberg (04.02.2016)
Fasan
Vi skuer stadig fasan i hagen, men nå er hannen puslete og halefjærprakten borte.. mulig slåsskamp han har vært offer for, men vil han klare seg gjennom vinteren?
H.O. (03.02.2016)
Svar:
Den har kanskje blitt forsøkt tatt av katt eller hauk, og har mistet stjertfjærene. Dette er ikke noe problem - stjerten vokser ut igjen.
Roar Solheim (04.02.2016)
mulig gjest
Hei. Jeg har flyttet og bor nå på Landås i Bergen . Lavblokkbebyggelse med mye grøntareal,trær og busker. Søndag formiddag så jeg to svarte fugler som beitet på gresset ca 30 m unna. Trodde først det var svarttrost, men da jeg tok kikkerten så jeg at undergompenvar hvit og at den også hadde noe hvitt på vingen. Kan det ha vært en sibirtrost? Jeg har dessverre ikke noe bilde.Men mener det må ha vært en trostefugl pga bevegelsen og måten den lette etter mat på.
K.H. (03.02.2016)
Svar:
Det er mer sannsynlig svarttrost med en del hvite fjær. Dette er ganske vanlig å se spesielt hos en del trostefugler. Skyldes et genavvik som forårsaker at enkelte fjær ikke tar opp fargestoff under utvekst.
Roar Solheim (04.02.2016)
Maksimal vekt av havørn versus kongeørn i Norge.
Hvilken ørn kan oppnå størst vekt, havørn eller kongeørn?
Spørsmålet ble stilt i et klassequiz-program i NRK Sørlandet 03022016. Riktig svar ble oppgitt å være havørn. I mitt leksikon "Norges Dyr- Fuglene bind 1" Cappelen 1991 oppgis kongeørn, hunfugl. Hva er korrekt?
E.B.F. (03.02.2016)
Svar:
Nei, havørn er absolutt den som kan bli tyngst, men får ikke sjekket nøyaktige vektmål nå.
Roar Solheim (04.02.2016)
Varsler som dreper småfugl
Er litt sein til å skrive om dette, men på formiddag juleaften (2015) hadde jeg en uvanlig opplevelse. Fikk sjå en fugl som slo ned mellom fuglene som satt nede på marka under foringsplassen og åt. Så forfulgte fuglen som slo ned et tydelig skadet bytte omkring 15 - 20 meter før den drepte byttet. Det viste seg at "rovfuglen" var en varsler. Byttet var enten en blåmeis eller en kjøttmeis. Dette var overraskende for meg, er virkelig varsleren en så effektiv rovfugl? Og det er første gang jeg har sett varsler om vinteren her i innlandet på Nordmøre. Det må være uvanlig?
N.N (03.02.2016)
Svar:
Ja, varsleren tar ofte småfugler, kanskje særlig i vinterhalvåret når den ikke kan fange insekter. Varsler overvintrer her og der i Norge, men er ikke spesielt tallrik eller vanlig. Til og med kjøttmeis kan angripe mindre fugler (som sisiker), hakke dem i hjel og spise spesielt hjernen!
Roar Solheim (04.02.2016)
Kongeørn eller havørn.
Hei. Jeg bor på Hurum. Det siste året har jeg ofte sett to ørn på Hurum i ett ganske begrenset område. Fikk den 10-8-15 tatt ett bilde av dette paret. Har sett disse ørnene minst 5 ganger i løpet av ett år på nesten samme område. Den ene gangen kjørte jeg bil da den ene ørnen fløy over veien ca 30-50 meter foran bilen. Da hadde den noe stort i klørne. Kunne se ut son en hare eller en katt av mørk farge. Den fløy da ca 4-5 meter over veien, bortover ett jorde, og inn i skogen.
De andre gangene har jeg sett begge ørnene fra der jeg bor. Har også tatt to bilder. Det er tydelig at dette er to store ørn. Ikke altid så lett og ta bilde da de plutselig kan forsvinne og seile raskt avgårde.
Etter som jeg har undersøkt kan dette peke mot kongeørn. Stjerten var ganske lang og de hadde kort hals. Man ser tydelig de lange fjærene/fingrene på vingene. De var også ganske mørke i fargen. De sirkler ofte i store buer høyt oppe og bruker oppdriften av luftstrømmene til å seile. På bare noen sekunder kan de forsvinne helt, eller komme høyt til vers. Når jeg så den ene ørnen den ene gangen komme med ett større bytte i klørne. Kan vel dette også tyde på at dette mulig kan være kongeørn. Usikker på om havørn tar byttedyr på innlandet. Kan dere se ut av bildet hvilken ørn dette mulig kan være. Bildene er ikke helt tydelige da været helller ikke var av det beste. Håper dere kan gi meg en tilbakemelding på dette.
H.J. (04.02.2016)
Svar:
Dette bildet er i alle fall kongeørn, men det holder også til havørn i indre del av Oslo-fjordområdet, så det kan hende at du ser begge arter nå og da.
Roar Solheim (04.02.2016)
Stillits
Var på besøk hos en i Grue i går. Der var det en fugl jeg aldri har sett her. Syv Stillits på forbrettet! Er dette vanlig her oppe? Grue ligger ca 4 mil nord for Kongsvinger.
N.N (03.02.2016)
Svar:
Kanskje ikke vanlig, men stillitsen har økt ganske kraftig de senere årene, og de blir nå sett på forplasser over det meste av Sør-Norge.
Roar Solheim (03.02.2016)
Dyrespor
Hei
Kan noen fortelle meg hvem som har vært her.
E.S. (03.02.2016)
Svar:
Her mangler målestokk, så det er ikke mulig å si hva dette er.
Roar Solheim (03.02.2016)
Gråsisik?
Er dette Gråsisik hann og ho på bildet?
O.R. (03.02.2016)
Svar:
Det må være en hunn.
Roar Solheim (03.02.2016)
Stokkand?
Lurer på denne anden som jeg syns virket annderledes enn de andre endene..Er det en mutant art eller er det en helt vanlig hann Stokkand
N.N (03.02.2016)
Svar:
Denne så spesiell ut. Må sjekkes nærmere, men flekkene i brystet kan minne om mønster på en snadderand, så kanskje er det en krysning mellom stokkand og snadderand.
Roar Solheim (03.02.2016)
Hei
Hei.Jeg lurer på hvilken fugel dette er.Den har en fisk i nebbet
R.T. (03.02.2016)
Svar:
Dette er en siland.
Roar Solheim (03.02.2016)
hvilken fugl?
lurer på hvilken fugl som er i hagen vår på Heimdal. Den er på størrelse med ei mellomstor sjur, spraglet hele brystet som er svart, mørkebrun og lysebrun.Mellom føttene har han litt gulfarge. Har svart stripe fra hodet og ned bak øyet. Gult nebb.Lang hale, Har ikke sett denne karen før.
L.B. (02.02.2016)
Svar:
Mye av din beskrivelse kan tyde på at dette er en spurvehauk hann.
Morten Ree (02.02.2016)
utskifting av fuglemat
Hei.
Tidligere vintre har jeg måttet fylle opp formateren min 2 ganger pr uke. Denne høsten har jeg fylt den opp kun innimellom. Nå etter jul har det vært helt krise.
Tenkte jeg skulle delta på fugletelling, men det er enten ingen eller bare en blåmeis ved materen pr dag. Kjøttmeisen har helt uteblitt etter jul.
skal jeg skifte mat sjøl om ingen spiser av den?
B.I.H. (02.02.2016)
Svar:
Hagefugltellingen viser klar nedgang for mange arter, spesielt meisene. Dette var forventet etter en lang og kald vår uten larver og insekter. Ungedødeligheten var veldig stor.
Det er svært viktig at du er med på tellingen selv om det har ingen eller lite fugler. For oss som følger med dette statistisk sett så er 0 fugler et like viktig tall som 30.
Fuglematen kan bli "harsk" hvis den henger for varmt, men vil ikke tro at det er problemet. Det bare er lite fugler denne vinteren.Morten Ree (02.02.2016)
svarttrost
hva spiser svarttrost
T.D. (02.02.2016)
Svar:
insekter, mark, småkryp, frukt og bær.
Roar Solheim (02.02.2016)
Duearter
Hei, kor mange duearter hekker i Norge? Bydue er vel ingen art?
K.E.B. (02.02.2016)
Svar:
Jo, byduene regnes for en egen art, men svært variabel fordi den er mikset sammen med brev- og tamduehold. Ellers hekker ringdue, skogdue og tyrkerdue i Norge. Turtelduer opptrer tilfeldig.
Roar Solheim (02.02.2016)
Ugle tar katt???
Kan ugle ta katt?
N.N (02.02.2016)
Svar:
Dette ser ut som en amerikansk ugleart (høvdingugle - barred owl), og det er mest sannsynlig at ugla angriper katten fordi den er i nærheten av uglas unger. Altså ikke et forsøk på å spise katta, men jage den vekk fra ugleungene.
Roar Solheim (02.02.2016)
Hvor er fuglene?
Hei,
Jeg skulle telle fugl idag, men hvor er de? For noen år siden satt det opptil 40 å ventet på å komme til brettet. I dag har jeg sett EN skjære. Har registrert minkende fugl på brettet, men dette er alarmerende.
Ivar
N.N (02.02.2016)
Svar:
Det pågår for tiden en Hagefugltelling i regi av NOF. Den viser en klar tilbakegang for mange arter spesielt i år. Dette skyldes i stor grad den store ungedødeligheten som var siste hekkesesong grunnet kald og sein vår og mangel på larver og insekter.
Men trenden gjennom de ni år vi har hatt Hagefugltelling er for mange arter, spesielt hos meiser, er en jevn tilbakegang. F.eks. i 2008 hadde vi i gjennomsnitt 11 kjøttmeis per foringsplass, i år er tallet 7.
Se på denne nettsak: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1622
Hvis du ikke har vært med på Hagefugltellingen, så er det fortsatt mulig frem til søndag.Morten Ree (02.02.2016)
Syk spurv?
Hei,
På fòringsplassen, under treet sitter det en spurv som ikke virker i form. Den er "oppblåst", den er hvit rundt nebbet, oppfører seg rart. Den prøver å spise litt også sitter den helt rolig igjen på samme plass. Ser også ut som den puster litt "hardt/urolig"?
Kan du ut fra dette si noe om hva det kan være?? Det føles ikke godt å se den slik. Er det noe jeg burde gjøre??
B. (02.02.2016)
Svar:
Det er stor dødelighet blant våre småfugler, spesielt vinters tid. Når de blir syke så pleier de å blåse seg opp og vingene blir ofte litt hengende. Det er lite du kan gjøre og det anbefales ikke å ta med fuglen inn. Man må la naturen gå sin gang. Hvis den dør så kan du hente den og legge den i en pose og kontakte Veterinærinstituttet ved fagansvarlig for vilthelse på tlf. 23 21 63 50 eller e-post: kjell.handeland@vetinst.no
De ønsker å få inn døde dyr og fugler til undersøkelse.Morten Ree (02.02.2016)
Endring av fuglearter over tid ....
Her jeg bor, V Raunefjorden, syd for Bergen, opplever jeg fuglearter som jeg ikke opplevde her som barn (i femti-sekstiårene), bodde her på 'landet' da, nå fastboende.
Nøtteskrike, mange her nå (foringsplass i treet utenfor kjøkkenvindu) praktfulle fugler, ser stadig skarven i fjorden utenfor her, sist som slukte en flyndre, skulle hatt kamera på kikkerten da jeg så det! Opplever hegren stadig vekk i Viken her på tidlig morgentur! Alle disse nye, i fht tidligere tider/min barndom her. Har andre oppdaget tilsvarende endringer?
V.S. (01.02.2016)
Svar:
Fuglefaunaen er i konstant endring, det er så godt som ingen arter som er konstante mht antall og utbredelse over tid. Problemet er som regel å forstå hva som ligger bak endringene for de ulike artene.
Roar Solheim (01.02.2016)
Kattugle
Hei!
Jeg har hørt hunn å hann av kattugle i området. å har hengt opp kasse. i kveld så mente jeg på jeg hørte hunnen etter å kalla på ugla, å hun var i nærheten av kassen!
Men så lurte jeg på, har sett det står det skal være ca 10 cm med sagflis i kassen, å jeg var så dum å fylle opp, men hadde ikke nok..å har ikke fått fylt opp mere. å nå har ugla(ene) vært i nærheten av kassen.
Da er det vel ikke så smart å klatre opp til kassen for å fylle på mere??
Skulle gjerne ha gjort det, men vet ikke om det er lurt.
I kassen er det ca 6-7 cm med litt blandet sagflis med litt bark.
G.N. (01.02.2016)
Svar:
10 cm er bare en ca anbefaling. Så lenge det er LITT flis som ugla kan grave en grop i, så holder det lenge. Her behøver du ikke å bekymre deg.
Roar Solheim (01.02.2016)
Hvilke fugler finner mat i vann
Er det bare fugl som vanligvis finner maten i vann som har denne evnen eller kan f eks meiser og spurv også gjøre det? Hvorfor kan noen fugler dette og andre ikke? Kan ikke alle fugler dukke under vann?
H.L.N. (01.02.2016)
Svar:
Nei, ikke alle fugler kan dukke under vann. Men mange spurvefugler kan faktisk lette fra vannet, selv om de ikke begir seg ut på dypt vann frivillig.
Roar Solheim (01.02.2016)
Ørn i Spania
Hvilken art kan dette være? Sett i nasjonalparken La Albufera i Valencia, Spania i går.
M. (01.02.2016)
Svar:
Dette er en dvergørn.
Roar Solheim (01.02.2016)
Hønsehauk
Kan du ut fra bilde anslå om dette er en hunhauk og om det er en ung eller gammel hauk.
T.A.H. (01.02.2016)
Svar:
Jeg kan ikke si hvilket kjønn dette er bare ut i fra bildet, men det er en voksen hønsehauk.
Roar Solheim (01.02.2016)