Spør en ornitolog

Bok over observasjonssteder

Jeg hørte det finnes en bok over observasjonssteder i Norge.Vet dere hva den heter?

K. (12.02.2016)

Svar:

Er i utlandet og har ikke boka for hånden. Gå inn på sidene til "Natur og fritid" og søk på fuglelokaliteter.

Roar Solheim (13.02.2016)

Havørn

Hei.Kan det være mulig att jeg så en havørn i Trysil? eller var det en kongeørn,lignet en havørn. På forhånd takk.

E.B. (12.02.2016)

Svar:

Absolutt mulig, selv om kongeørn er den arten som hekker enkelte steder i kommunen. Vi ser nå og da havørn rundt omkring i Hedmark.

Roar Solheim (13.02.2016)

Hva slags due?

Dette er vel en bydue, men synes den ligner veldig på en klippedue? Dette bildet er tatt på en gård, ca 1 mil fra nærmeste by. Synes det er litt rart at det er byduer ute på landet. Er det noen tydelig forskjell på bydue og klippedue som er veldig like hverandre?

L.H.N. (12.02.2016)

Svar:

Ja, de er veldig like, men den originale klippedua finnes ikke i Norge lenger, så dette er en bydue.

Roar Solheim (13.02.2016)

Min nevø i USA har knipset:

Er dette en fiskeørn eller? (håper jeg får frem bildet)?

N.N (12.02.2016)

Svar:

Nei, dette er et par hvithodehavørn . USAs nasjonalfugl ("Bald eagle").

Roar Solheim (13.02.2016)

Kva slags fugl er dette?

Denne fuglen fotograferte eg i plometreet på hytta i Folkestad i Fjaler kommune i 2014

O.R. (11.02.2016)

Svar:

Se endret svar. Tror det kan være en tornsanger, men litt vanskelig å se sikkert når siden ikke er synlig. Har heller ikke litteratur tilgjengelig, da svarer er i utlandet. Bladene på busken lurte meg, minnet om en middelhavsbusk (!).

Roar Solheim (11.02.2016)

Svartrødstjert?

Kan dette være en svartrødstjert, eller er det en annen art? Tatt i Orihuela, Spania 5. februar.

M. (11.02.2016)

Svar:

Ja, dette er en svartrødstjert hann. Flott bilde!

Roar Solheim (11.02.2016)

Hekkekasse for flaggspett

Jeg hadde besøk av en flaggsett som så ut til å lete etter egnet tre for reir. Men den sjekket på froske trær, så de var nok ikke kandidater. Tenkte om jeg kunne sette opp en hekkekasse for flaggspetten, men finner ikke noe om størrelsen på kassen og hullstørrelse.
Kan du gi meg info om det er lurt å sette opp slik kasse i spredt boligstrøk og størrelse på kasse.

K. (10.02.2016)

Svar:

Fordi spettene ikke pleier å hekke på nytt i gamle hull, men hakker nytt reirhull hvert år, er det uhyre sjeldent at spetter kan hekke i klasser. Tror flaggspett bare er funnet i fuglekasse en eneste gang. Det har derfor ikke noe for seg å prøve å lage hekkekasser for spetter. Men de kan gjerne overnatte i kassene om vinteren.

Roar Solheim (10.02.2016)

Kva slags fugl er dette?

O.R. (10.02.2016)

Svar:

Det spørs om det dreier seg om en tornsanger. Har dessverre ikke litteratur tilgjengelig, svarer er i utlandet.

Roar Solheim (10.02.2016)

Hvilken fugl

Sender deg et bilde til . Kanskje lettere å sjå der. Heipipelerke ...??? Eller skjære piplerker ? Var å beitet på et stort jorde. Men av å til opp å satt på lyslinje

H.A.H. (09.02.2016)

Svar:

Som sagt, skjærpiplerke (ikke skjærEpiplerke).

Roar Solheim (09.02.2016)

Er dette Heipipelerke

Hei. Klarer du å sjå hva fugl dette er. 4 stk Satt på en lyslinje. Men for for det meste å beitet nede på et stort jorde.

H.A.H. (09.02.2016)

Svar:

Dette er en skjærpiplerke.

Roar Solheim (09.02.2016)

hvilken fugl?

Midt i et orienteringsløp kom en fugl på størrelse litt stor trost og satte seg lydløst på en tørrkvist ved stamma på en stor gran, et par meter over bakken, 5 m fra meg. Gammel granskog iblandet løvskog i Brusdalen 2 mil øst for Ålesund. Den satt vannrett med hodet i linje med kroppen. Fargene var som det røde, brune og grå på en lavskrike men hele kroppen hadde slike farger. Pen, litt unselig fugl uten lyd. Satt stille slik til jeg løp videre. Lavskriken er ikke registrert her så det må være en annen, evt en med "fargefeil." Jeg klør meg i hodet, har ikke funnet denne fuglen i noen fuglebøker. Tenker nøtteskrike men den manglet de blå fjærene på vingekanten.

J.L. (09.02.2016)

Svar:

Tror nok at lavskrike er den mest sannsynlige arten ut i fra din beskrivelse. Utbredelsesoversikter er ikke alltid oppdaterte, så arten kan nok dukke opp nær Ålesund selv om dette ikke er kjent tidligere (er dessverre ikke så godt kjent med artens utbredelse at jeg kan se deg hvor nærmeste kjente funnsted er).

Roar Solheim (09.02.2016)

FUGLEMATER - "ADVARSEL"

Hei fuglevennen!
Vi trodde vi kjøpte en flott mater for solsikkekjerner på Plantasjen, men vi tok feil. (JULA har en liknende.) Det krever litt for mye for at den skal fungere. Kanskje det går med en stor bøtte over, med hull til småfuglene, men …..!
Den tåler ikke regn eller snø, knapt nok fuktig vær, før det pakker seg i åpningene og limer seg i utvendig ”skål”. Jeg har forstørret åpningene og ”støpt” føringer på innsiden. Disse skal hindre at kjernene setter seg fast innvendig mellom åpningene. I skiftende vær, slik som nå, må den tørkes nesten vær dag og det blir ingen kontinuitet for fuglene. Snorene holder skjærene unna. Tar gjerne imot et godt råd!
Vennlig hilsen!

P.O.S. (03.02.2016)

Svar:

Interessant erfaring. Dessverre er verken forautomater eller fuglefor i salg alltid optimalt. Jeg har egne forautomater inne i et forbur med tak over. Forburet har netting m ca 5 cm åpninger, slik at bare små fugler slipper inn, mens kråkefuglene holdes ute. Bølgeplasttak over hindrer en del regn og våt snø å lande på automatene, men er ikke fullsikkert, fordi nedbøren noen ganger blåser sideveis.

Roar Solheim (09.02.2016)

Fuglekasser i Oslo-park

Hei,
Dette gjelder Klosterenga Park i bydel Gamle Oslo. Venneforeningen har tenkt å gå til anskaffelse av fuglekasser for montering i Parken. Her vokser alm, bjerk, hestekastanje og syrinbusker. Området er på ca 66 dekar og består av et skyggefullt "skog"område og mer åpent lende. Det er observert 27 fuglearter i bjerkene, kfr vedlegg. Spm: Hvor mange kasser vil du totalt anbefale og hvor mange av hvilke slag? Er det trær som passer bedre enn andre? Hvor høyt skal kassene henge? Kan kassene males/beises? og ev i hvilke farger? Hvor raskt bør kassene monteres opp?

G.B. (08.02.2016)

Svar:

Sliter dessverre litt med dekar/hektar som arealforståelse, men jeg ville hengt småfuglkasser med 20-30 m mellom kassene - så kan dere selv regne ut hvor mange det er plass til. Det bør kunne være både meise-/fluesnapperkasser med 32 mm hull, stærkasser med ca 45 mm hull, og noen ugle-/kaie-/skogduekasser (ca 10 cm hull). Kassene kan gjerne beises i mørk farge - da varer de lenger (+ takpapp på taket). Småfuglkasser kan henges 2-3 m over bakken, bruk en kort stige. Større kasser ca 4-5 m over bakken.

Roar Solheim (09.02.2016)

Hærfuglens slektstilhørighet .

Det har skjedd mye på familie./ordener inndelinger den siste tiden . Tilhører Hærfugl(Upupa epops)fremdeles Råkefugler(Coraciiformes)eller den nyoppretta ordenen Bucerotiformes ? Hva er det norske navnet på Bucerotiformes ? Hvilke fagmiljøer følger Norge i slike spørmål ?

M.H. (08.02.2016)

Svar:

NOF har en egen fuglenavnkommite - de prøver å oppdatere endringer på norske arts-, slekts- og familienavn når systematikken endres. Kan dessverre ikke svare deg på spørsmålet, da svarer for tiden er utenlands uten tilgang til siste litteratur.

Roar Solheim (09.02.2016)

Skjærene skremmer bort småfuglene

Hei
Vi legger ut mat til alle fugler. Men vi opplever at de store fuglene skremmer bort de små. Nå har vi hengt opp mat i trær som er lite tilgjengelig for de større fuglene. Vi hadde småfugl en liten stund og vi vet at de er i nærhetene, men det virker som at de ikke tørr å nærme seg treet i hagen. Vi har hengt opp to beholdere med solsikkefrø og en kokosnøtt fylt med litt ekstra fett og nøtter.
Til de store fuglene legger vi ut brødskiver som vi kaster opp på garasjetaket. De spiser dessuten også av et stativ som vi har satt opp på veggen på garasjen. Stativet fyller vi med solsikkefrø.
Hva skal vi gjøre for å få tilbake de små fuglene?
Hilsen Sidsel

S. (08.02.2016)

Svar:

Dere må lage et forbur som forautomatene kan være inne i, slik at bare småfuglene slipper inn, mens skjærene må nøye seg med maten som faller på bakken. Se PDF av Fuglevennens høstnummer fra 2007 - Du finner dem på Fuglevennsidene.

Roar Solheim (09.02.2016)

Fasan

Hei! Jeg takker for svar angående fasan uten halefjær, og sender en video av en spesiell opplevelse med nevnte fasan og hans "overmann ",virker det som! Er dette en slags markering av makt mellom disse to?
Med vennlig hilsen Hege Cecilie Olafsen

H.O. (08.02.2016)

Svar:

Dette ser absolutt ut som at hannen med stjert er ute og markerer dominans overfor stakkaren som har mistet stjerten.

Roar Solheim (09.02.2016)

Gråhegrekoloni

Hei!
Vet du om noen gråhegerkolonier i Rogaland? Er disse ved havet, eller inne i landet?

N.N (08.02.2016)

Svar:

Dessverre - dette er for lokalt til at jeg kan gi deg svar. Du må prøve å finne lokale fuglefolk og spørre dem.

Roar Solheim (09.02.2016)

Havhest

Hvordan får havhesten tak i maten sin?
Hilsen ei jente som trenger et ordentlig svar!😁

J. (08.02.2016)

Svar:

Den tar fisk og krepsdyr , enten fra havoverflaten, eller ved å dykke etter dem. De spiser også gjerne utspylt fiskeavfall fra fiskefartøyer.

Roar Solheim (09.02.2016)

skjærer

Bruker skjærer samme reir flere ganger?
Har et skjærereir i hagen(!) og der har to skjærer hatt tilhold/besøkt hele vinter'n! Er det ungene som er her, eller... Nå holder de på å flikke på reiret!

S.K. (09.02.2016)

Svar:

Ja. Skjærer kan bruke samme reir gjennom mange år, og de utvider og bygger på det år for år. Kanskje brukes det av flere generasjoner ettersom årene går.

Roar Solheim (09.02.2016)

Sommerfugler

Hei vi fant en sommerfugl den 6.2.16 og jeg lurer på hva den spiser for jeg er litt redd at den dør. Kunne dere gi meg noen tips?

V.P. (08.02.2016)

Svar:

Voksne sommerfugler spiser nektar, så du kan forsøke sukkervann eller utvannet honning.

Roar Solheim (09.02.2016)

Spor etter fugl

Vet du hvilken fugl dette sporet er etter?

N.N (08.02.2016)

Svar:

Selv om det ligger en gjenstand ved siden av sporet, så er ikke den noe med kjent eller standard størrelse. Derfor ikke helt lett å se hvor stort sporet er, men formen er typisk spurvefuglspor. Tipper det er en eller annen kråkefugl.

Roar Solheim (09.02.2016)

Snøspurv

Hei. Jeg så en fugl som ligner på snøspurv på fuglebrettet i går. Jeg fikk dessverre ikke tatt bilde, men den ligner veldig. Liten, mye kvitt. Har aldri sett slik her. Den pleier ikke å vere på våre kanter? Fitjar - vestlandet.

M.Y. (09.02.2016)

Svar:

Vanskelig å si uten bilde. Snøspurv er ikke en art som bruker å besøke forplasser, men en kan ikke utelukke det fullstendig heller.

Roar Solheim (09.02.2016)

Grågås

Hei,
Jeg lurer på om grågåsa kan ha oransje bein, eller om dette kan dreie seg om en krysning, f. eks med svanegås? Den virket kraftigere og noe høyere enn de andre grågjessene, og beina var tykkere. Bildet er fra Vestfold, mars 2015.

N.N (07.02.2016)

Svar:

I følge gåsekjennere skal ikke grågås ha oransje bein, så det er spørsmål om dette er en rømt tmfugl som har blandet seg med grågjessene.

Roar Solheim (09.02.2016)

Hvit and

Eg såg denne hvite anda i Stockholm sammen med stokkender, svaner sothöner og toppender. Er det ei hvit stokkand?

Å.Ö. (07.02.2016)

Svar:

Ja, det er en hvit "stokkand". Trolig er det en rømt tamfugl, som har stokkand som aner.

Roar Solheim (07.02.2016)

Færre fugler på foringsplassen

Vi har foret fugler i mange år. Det har minket med fugler hos oss. Gjelder dette overalt, eller er det bare her?

A.M.R.A. (07.02.2016)

Svar:

Mange har rapportert lignende i vinter. Når oppsummeringen av hagefugltellingene er over, vil vi kanskje se bedre om dette er en utvikling over hele landet.

Roar Solheim (07.02.2016)

Hvilken fugl er dette

Jeg tror dette er en MUSVÅK stemmer det, jeg fotograferte den 26.01.2012 på trones i Namsskogan. Den hadde vært der noen dager men forsvant etter at jeg tok bilde.
Jeg viste ikke om muligheten for å få svar på spørsmål om artsbestemmelse den gang. Jeg kom på det i kveld og fant bilde på en gamlere PC.

T.A.H. (07.02.2016)

Svar:

Nei, dette er en kongeørn. Den har fått en del mørke tverrstriper i en del av vingefjærene, så den har vært gjennom noen fjærskifter, Trolig er den omkring 4-6 år gammel. Når den er helt utvokst, har den ikke lenger noe hvitt i vingene eller stjerten.

Roar Solheim (07.02.2016)

Spørsmål:

Går to tamgåser her ved vannet på andre året er det noen som kan være eiger til dei.

T.L. (07.02.2016)

Svar:

Det er mange rømte andefugler rundt omkring, så det er nok ikke lett å finne rette eiere til slike.

Roar Solheim (07.02.2016)

Uklekte egg i fuglekassen

Da vi renset fuglekassene i hagen i dag, så vi at det var 7 av 8 som hadde vært i bruk. I den ene som vi hadde observert spettmeis i var det 2 klekte egge og 2 som ikke var det. Hva kan det tyde på? Har 2 unger klart seg og 2 egg bare blitt forlatt?
Takker samtidig for et utrolig kjekt og lærerikt forum.

N.N (07.02.2016)

Svar:

Det hender rett som det er at ikke alle egg blir befruktet, og da blir de liggende tilbake uklekt.

Roar Solheim (07.02.2016)

Flokker med fugl

Har dei siste dagane observert flokker med 40 - 50 småfugler i toppen av bjørker og osp. Dei syng livleg og er ganske små. Kva type fugl kan det vere?

I.H. (07.02.2016)

Svar:

Vanskelig å si ut i fra bare denne beskrivelsen, men de mest sannsynlige er nok en flokk grønn- eller gråsisik.

Roar Solheim (07.02.2016)

Voldsomme flokker med fug

Hei,
Jeg bor i en by på Østlandet og har idag flokker på godt over 100 fugler. Noen av flokkene høres og minner om kråker, mens andre flokker minner meg mer om stær. De skravler voldsomt og lager hele skyer på himmelen (Forsøkt meg på et bilde)

Hva slags fugler er det og hva er grunnen til den voldsomme flokkingen?

N.N (07.02.2016)

Svar:

Dette ser ut som kråkefuglflokker. Jeg tipper det er en blanding av kråker og kaier, på vei til nattekvarter. kanskje kan det også være noen kornkråker i flokkene. Dette er typisk kråkefugloppførsel om vinteren.

Roar Solheim (07.02.2016)

ukjent fugl

Hvilken fugl er dette?

S. (07.02.2016)

Svar:

Dette er en varsler.

Roar Solheim (07.02.2016)

Insekt beov

Hva er det beste tre å ale opp med hensyn til et insekmiljø som fugler vil nyttiggjøre seg av. og hvordan ale frem melbiller?

A.S. (04.02.2016)

Svar:

Melbillelarver kan kjøpes i dyrebutikker. Melbillene kan avles i en kasse med brød, korn, kli og pappskiver imellom. Melormer er svært ettertraktet mat for bl. a. rødstrupene, men andre fugler tar dem også gjerne. Mange fugler finner insekter på og i døde løvtrær, men da må man ha en hel skog med stående, døde trær i nærheten - ikke det enkleste å lage til i egen hage....

Roar Solheim (07.02.2016)

Fuglene som forsvant

Vi har gjennom året gjevnlig foret småfuglene i skogen bak huset med solsikkefrø og meisboller. Henger under taksjegget utenfor kjøkkenvinduet til glede for oss og barnebarn.
Artene har vært kjøttmeis, blåmeis, toppmeis,spettemeis,gulspurv,rødstrupe,dompapp og en og annen flaggspette.
Siden Jul har de uteblitt og forplassen forblir full.
Vi har funnet fjær rester av fuglene og til tider sett en spurvehauk i området.
Om noe hva kan gjøres for igjen å tiltrekke fuglene?

F. (03.02.2016)

Svar:

Dessverre er det ikke mulig å vite hvorfor fuglene plutselig ikke er interessert i å spise på en forplass. Da det ble mildvær i januar, forsvant svarttrosten som spiste på epler og pærer jeg selv ga dem, og fruktene ble hengende uspist i trærne. Trolig var det mer å finne på skogbunnen rundt omkring. Kanskje ønsker også fuglene variasjon i kosten, på linje med oss mennesker?

Roar Solheim (07.02.2016)

Vinterforing

Hei. Driver med jevnlig foring av diverse fuglearter ved Tveitenvannet på LANDÅS i Bergen. Her er mye stokkender og ulike måkearter samt toppdykker ,sothøner og et par brunakke ender.Sistnevnte er en spesielt nydelig fugl samt ulike duer. Jg forer med solsikkefrø uten skall og brød.En venn av meg var nylig i Sverige og fikk da vite at man ikke skulle fore med brød da dette gav liten næringsverdi og bare var magefyll for fuglene. Er dette korrekt

K.H. (03.02.2016)

Svar:

Det er ulike meninger om dette. Hvis endene BARE spiser brød, så er det kanskje ikke noe fullgod kost, men dersom de får tilskudd av brød hvis de ellers har vanskelig med å finne mat, så er nok det adskillig bedre enn at de sulter. Men dersom du vil prøve noe enda bedre, er trolig hønsefor bra alternativ.

Roar Solheim (07.02.2016)

Korsnebb enda en gang

Hei igjen. Prøver enda en gang (siste) med nytt bilde. Tusen takk for svarene.

N.N (31.01.2016)

Svar:

Dessverre ikke lett på dette bildet heller, annet enn at her kan en få mer inntrykk av at nebbhøyden passer mer med grankorsnebb. Korsnebbene er som tidligere nevnt ikke helt enkle.

Roar Solheim (07.02.2016)

Knoppsvane

Kor lang nord er det vanlig for Knoppsvanen å hekke?
Desse på bildet vaks opp litt nord for Sognefjorden sommaren 2015. Knoppsvaneparet er her enno men har no jaga vekk to av ungane. Vert paret igjenn åleine til sommaren?

I.S. (04.02.2016)

Svar:

Disse svanene har tydeligvis fått fram et stort kull unger. De voksne holder sammen til en av dem dør, så de to voksne vil nok hekke sammen i sommer også. I Fugleatlas fram til 1994 var knoppsvane bare funnet hekkende til Rogaland, men de har tydeligvis spredt seg lenger nordover på Vestlandskysten. Kjenner dessverre ikke detaljert hvor langt de har spredt seg, og hvor vanlige de er nå.

Roar Solheim (07.02.2016)

Nedgang i antall småfugler ...

Har deltatt i fugletellingen, og som andre - og som dere har gitt svar på- registrert nedgang i antall meiser! For noen år siden var det en fryd å betrakte alle dompappene, men de er og borte! 😂
Ikke et spm, men konstatering: naboen sa at katten så kry hadde kommet m to rødstruper på trammen! Jeg ble så lei, og tenkte på min solitære rødstrupe (som jeg prater med!), men den dukket opp to dager senere her hos meg i treet utenfor terrassen!! Så av og til går det bra i fuglenes verden! 😊

V.S. (05.02.2016)

Svar:

Dompapen er i stor grad en invasjonsart som dukker opp i bra antall i enkelte år ut fra hvor det er gode frøsettinger i skogene i Skandinavia og i østlige land.
Flott at rødstrupen "din" fortsatt var tilstede! Med en god jeger som katt, som er i et antall av 600 000 i landet, så løper fuglene en viss risiko.

Morten Ree (07.02.2016)

Stær i februar

En flokk på 10 stær inntok mateplassen i hagen i dag.
Ikke vist seg før, ikke overvintret vel?

E.H. (05.02.2016)

Svar:

Du skriver ikke hvor dette er. Langs kysten er det av og til noen stær som overvintrer, men disse KAN også ha kommet over fra England med mildvær.

Roar Solheim (07.02.2016)

ugleskrik

Jeg lurer på, å beklager masingen.
Men er veldig interresert i dette med ugler/tårnfalk å hekking!

Ugleskrikene, når en kattugle sitter her nesten kveld etter kveld å skriker, så kunne jeg virkelig ha likt å visst hva de skriken betyr. men det er nok vanskelig for dere å vite også.

Men kan det bety at den roper for å holde territoriet sitt? kaller den på en hoe?
Har lyst å kalle på den med lyd, har gjort det tidligere, å den kom å satte seg på vedhuset mitt maks 10 meter unna meg. Grunnen til at jeg kalte på den er jo for at jeg vil den skal være her, å forhåpentligvis finne kassene som er hengt opp. Men så tenker jeg at jeg også ikke vil kalle på den visst det kan plage den, skremme den bort?

kanskje har den en hoe, at lyden den gir fra seg er for helt andre grunner. Vet dere noe om det?
Har lest at i hekketiden skal en ikke kalle, å det er forståelig, å det har jeg ikke tenkt å gjøre.

Tusen takk for svarene til nå, er til veldig god hjelp! Fantastisk side, å jobb du/ dere gjør!

Mvh GN

G. (07.02.2016)

Svar:

Dersom ugla sitter og roper mye, tyder det på at det er en hann som ennå ikke har make, og forsøker å lokke til seg en. Dersom den bare roper noen få ganger hver kveld/natt, så har den trolig allerede en hunn, og roper for å kommunisere med henne. Som regel roper hannen når han kommer og overleverer byttedyr til hunnen. I flere uker før eggleggingen starter, sitter hunnen stille og tigger om mat. Det er hannens jobb å fore henne, slik at hun kan legge på seg nok næring til å klare å produsere egg. Du kan lokke på kattugla av og til, men dersom du gjør dette mye og lenge, kan hannen oppfatte det som en plagsom rival som han ikke finner og kan jage vekk, og da kan han kanskje flytte til et naboterritorium.

Roar Solheim (07.02.2016)

Meisene er forsvunnet

Vi har hatt ca 40 meiser ( flest kjøttmeisen,endel blåmeis og noen få spettmeis) på meisebollen og foringsbrettet (med solsikkefrø). Etter at kulda slapp taket for 12 dager siden,har hele gjengen forsvunnet. Ikke en fugl å se de siste dagene. Gråspett som også kom innom daglig i januar, er også borte. Det er bare herr og fru skjære som fortsatt kommer og forsyner seg av brødrester og andre matrester. Vi lurer på hva som har skjedd.

I. (05.02.2016)

Svar:

Et gjengangerspørsmål som det er vanskelig å gi en fullgod forklaring på. Mange fuglearter streifer over store områder på vinteren. Spesielt ved skiftende vær og vindforhold så vil det ofte skje en forflytning. Mange tror at det er de samme meisene og finkefuglene som er ved foringsplassen hele vinteren, men det foregår kontinuerlige utskiftninger. Ringmerking ved foringsplass en gang per uke i en vintersesong har vist at kjøttmeisa, som var tilstede i et antall av 5-8 individer, totalt dreide seg om over 300 forskjellige individer.
De ligger i deres natur å streife omkring i vinterhalvåret. Gråspetten som du nevner, er mer stedtro, men trives best skjult i skogen framfor å oppsøke foringsplasser, men når det kniper er det greit å ha tilgang til dekket bord.

Morten Ree (07.02.2016)

Hjelpe fugl opp i redet sitt

Hei!
Jeg var i Italia og så en fuglebaby som var ute av redet sitt.
Uten å tenke meg om gikk jeg inn i bakgården, plukket fuglen opp og klatret opp på noen søppelspann og hjalp den opp i redet sitt.
I ettertid har jeg slitt med veldig dårlig samvittighet, fordi jeg har lest at ofte fortsetter fuglemor å mate de som er på bakken, og at hun kaster de ut av redet hvis de er tatt på av mennesker.
Kan du berolige meg. :(

N.N (07.02.2016)

Svar:

Ingen fuglemødre "kaster" ungene sine ut fra redet. Foreldrene flyr etter ungenes tiggelyder for å mate dem, så foreldrene fant nok temmelig sikkert igjen denne fugleungen.

Roar Solheim (07.02.2016)

Pus kom inn med denne fuglen i dag

Hvilken fugl er dette? Vi har vært inne på grønnfink hunn, men den har ikke de gule fjærene på vingepartiet.Nebbet virker også tykkere/kraftigere enn grønnfink.

Å. (07.02.2016)

Svar:

Dette er en grankorsnebb hunn.

Roar Solheim (07.02.2016)

Hønsehauken tar katt igjen.

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om samme problematikken, men er ikke ferdig med saken. Over en periode på 7 mnd, har hele området der jeg bor, Gressvik (Skåra), blitt tømt for katter. Bare jeg alene har mistet 5 katter, den siste for en knapp uke siden. Mine nærmeste naboer har til sammen mistet 6 stykker.

Daglig kan jeg observere 2 hauker sittende på høyspentmasten som ligger høyest i terrenget. Der sitter de å speider i timevis, bare avbrutt av korte flyveturer. Masten er plassert i enden av et nytt boligfelt, på andre siden av seut elva, der jeg bor. Dette er de største hønsehaukene jeg har sett noen gang, og hannen er nesten like stor som hunnen.

I snart 1 år har jeg studert hønsehauken, fulgt den fra den hadde 4 flyvedyktige unger i fjorårets kull, til nå. Jeg har lært mangt og meget, og har snakket med både ornitologer, forskere, jegere og andre interesserte. Og det som jeg finner rart er, hvor delte meninger det er. Og det som er enda rarere, er at forskere og ornitologer er så bastante, når de sier at Hønsehauken IKKE tar katter. Den eneste fuglen som kan ta katter, er i så fall kongeørn, sier de bestemt.
Jeg for min del har lest på en engelsk nettside at katter er et altfor lite bytte for en kongeørn, dessuten finnes det ikke ørn i traktene her.
Det jegerne derimot, og andre spesielt interesserte sier er; "soleklart at hønsehauken tar katter."

Det står i lærebøkene at den tar bla. hare, ekorn, røy og tiur. Så hva hindrer den i og ta en halvdvask, bedagelig anlagt og intetanende pusekatt da? Selvfølgelig må jo hauken treffe slik at den mer eller mindre tilintetgjør katten med det samme. Men en hønsehauk har 8 knivskarpe, 4 cm lange klør, med en gripekraft som kan knuse bein, i for eksempel hånden din. Den har også den fordelen av å kunne angripe lydløst og hurtig. Skulle tro at det måtte være lettere, og mindre utmattende for hauken, å fange en intetanende katt, enn en hare, som i motsetning til katten, alltid er på vakt, og som er klar over farene ovenfra?

Ergo er min teori den at, forskere og ornitologer VET at hønsehauker TAR katter, men at det har blitt dysset ned.

Hvor mange katteeiere finnes det i Norge? MANGE! Hvordan hadde tilstandene blitt om dette ble kjent og offentliggjort? Dette er jo en rødlistet art, så forskerne vil jo selvsagt bevare den for enhver pris. Og da er det jo slett ikke heldig å presentere hauken som en rovfugl, som MER enn gjerne spiser katter.

Jeg tror også det kommer av at vi mennesker har bygget for mye, og dermed ødelagt mye av de naturlige jaktområdene til bla.hønsehauken. Hønsehauken blir jo beskrevet som en meget sky fugl, som sjelden sees. Men uttalelser fra flere mennesker jeg har vært i kontakt med, kan tyde på at den er blitt mer og mer vant til oss mennesker. Jeg er overbevist over at majoriteten av kattene som forsvinner, både i utkantstrøk og landlige områder, har blitt tatt av hønsehauk. Ta bare å gå inn på linken her; http://www.blv.no/…/floy-avgarde-med-ka…/s/1-1175899-7549200
(merk/kopier og lim linken i adressefeltet)
Hadde vært interessant og høre hva dere mener om dette :)

I.Ø. (06.02.2016)

Svar:

I Norge er det tre fuglearter som kan ta katt. Det er hubro, hønsehauk og kongeørn. Havørn kunne nok være i stand til å gjøre det, men den er spesialisert på å ta fisk og ender fra havoverflaten og er først og fremst på utkikk etter åtsler i innlandet.
Det er mange ornitologer i Norges land og dertil mange meninger. Men folk som driver aktivt med fugl og de som driver fugleforskning i Norge prøver ikke å feie ting under teppe, tvert i mot er de svært nysgjerrig og åpen om fuglers levesett, og det de finner ut blir gjort offentlig i form av rapporter eller artikler om temaet..

Voksne hønsehauker (mørke, nesten sorte striper på tvers i brystet) er forholdsvis sky fugler, mens unge hønsehauker (langsgående mørkebrune striper i brystet) er mindre sky og mange tar tilhold i bynære strøk på vinteren.

Selv om enkeltindivid kan spesialisere seg på å ta visse typer byttedyr, så er det tilfelle du beskriver spesielt. Totalt 11 katter forsvunnet i et svært begrenset område. Ettersom en katt er et for stort bytte for en hønsehauk til å klare å fly av sted med, så vil hauken måtte bruke mye tid i vært skadetilfelle. Den jakter på dagen og jeg vil da tro at noen i område med selvsyn ville sett tilfeller av hauk med katt som bytte? Det medfører også alltid et veldig bråk fra kråkefugl som vil påkalle oppmerksomhet?

Jeg vet om ett tilfelle påsynsobservasjon av hønsehauk som tar katt fra mitt dalføre. Men ved flere anledninger har rev og gaupe tatt katter. Dette skjer på natten og i disse tilfeller blir kattene fraktet bort og inn i terrenget.

Hvis det ikke foreligger synsobservasjoner i området av hauk som tar katt, så ville jeg holdt flere muligheter åpne i forhold til hvem som er synderen ved et såpass stort skadetilfelle som du beskriver.

Morten Ree (07.02.2016)

Mate småfugler

Hei!
I nabolaget er det en stor busk der det bor veldig mange småfugler. Jeg er begynt å mate disse hver kveld, og nå er busken full av fugler og det er virkelig yrende liv der. Jeg fyller på fuglemateren hver kveld, og de spiser opp rubbel og bit. Jeg lurer på: når skal jeg slutte? Jeg har ikke anledning til å gjøre dette hver dag resten av året, da det er et stykke fra huset. Jeg ville så gjerne hjelpe de gjennom vinteren, men nå er jeg redd de ikke finner mat uten min hjelp

S. (07.02.2016)

Svar:

Naturen er ikke slik at den er avhengig av din/vår hjelp. Fuglene streifer rundt i store områder på leting etter mat, når de ikke finner mer mat på en plass streifer de videre, ofte mange mil, for å finne andre matkilder. Du må ikke gjøre fuglematingen til et stress. Legg ut mat når du har tid og lyst!

Morten Ree (07.02.2016)

kattugle

Hei!

Kan en fore kattugle? med foreksempel å kaste ut døde mus tatt i felle, i nærheten av hekkeplass?

Og så, har leita etter hvor i landet perleugle/spurvugle hekker/mest utbredt? Kan det bygges kasse til de på sunnmøre?

Mvh Anonym

A. (02.02.2016)

Svar:

Ugler KAN vennes til å finne døde mus på en fast forplass, og komme og forsyne seg. Jeg ville i så fall ha laget en liten plattform oppe i et tre for å legge ut musene, så kan i alle fall ikke pattedyr på bakken få tak i dem. Siden kattuglekassene også passer for perleugle, så vil jeg anbefale å sette ut kattuglekasser på Sunnmøre. DEN arten finnes i alle fall der.

Roar Solheim (06.02.2016)

Skjære tok gråspurv

Hei. I går så jeg en skjære som tok en gråspurv som satt på bakken under foringsplassen. Jeg visste ikke at skjære angriper småfulger på den måten. Er det vanlig?

T. (04.02.2016)

Svar:

Ja, skjærene kan være ganske så aktive rovfugler med å forsøke å ta mindre spurvefugler, Når disse får unger,m er skjærene ganske hissige på å ta fugleunger.

Roar Solheim (06.02.2016)

Hvilken fugl?

Hvilken fugl?

N.N (05.02.2016)

Svar:

Bildet er for dårlig til å kunne si noe sikkert, men form og farger bringer tankene mot en gråtrost.

Roar Solheim (06.02.2016)

Kaie

Driver kaier med snittflyvning som paringsleik? I disse dager (ca. 1. Feb.) utspiller det seg fantastiske flyoppvisninger av vår relativt stor kaiekoloni . Særlig er dristige stup morsomt å se. Stedet er Vingrom !

N.N (05.02.2016)

Svar:

Har ikke observert kaiene spesielt, men dette er vanlig å se hos ravn, og da er det ikke noe overraskende dersom kaiene også gjør dette.

Roar Solheim (06.02.2016)

Trosteflokk

Hei. Her på Byåsen i Trondheim er det en flokk med trost, som stadig sveiper innom rognebærtrærne. Jeg telte 14 stykker. Er det vanlig at trost overvintrer?

A.C. (05.02.2016)

Svar:

Ja, det skjer mange steder, og spesielt dersom høsten er mild og snøfri.

Roar Solheim (06.02.2016)

Hva skjer med kjøttmeisene.

I januar hadde vi kjøttmeiser som daglig besøkte fuglebrettet. Etter en lang kuldeperiode forsvant både meisene og andre fugler. Har ikke hatt besøk av fugler på over en uke. Bortsett fra skjur og kråke.

O.L. (04.02.2016)

Svar:

Det er dessverre ikke mulig å forklare hvorfor ulike endringer skjer på forskjellige forplasser. Kaldt vær KAN få fugler til å trekke videre, men ikke alltid.,

Roar Solheim (06.02.2016)