Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 126 til 48 175 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Kan svalen svømme?
Det er velkjent at en and kan svømme, ,men gjelder dette også mindre fugl, som svalen?
R.L. (01.09.2007)
Svar:
Det at fugler kan svømme har sammenheng med at de har utviklet svømmehud mellom tærne, slik som ender, måker m.fl. Svømmeføttene gjør at de kan svømme og er også nødvendig for å få til å "lette" fra vannoverflaten når de skal flyve. Hvis andre fugler havner i vannet vil de forsøke å komme seg til land ved hjelp av vingene. Vår nasjonalfugl, Fossekallen, har ikke svømmeføtter, men både dykker og svømmer ved hjelp av hurtige vingebevegelser og raskt fotarbeid.
Morten Ree (04.09.2007)
fugler som flyr og ikke flyr
Jeg lurer på:
Hva er det som gjør at fugler som ikke kan fly er fugler, og ikke dyr?
hilsen Synnøve
S. (02.09.2007)
Svar:
Alle fugler er dyr! Jeg går ut i fra at du egentlig mener pattedyr, og fugler skiller seg fra pattedyr på mange måter. Fuglene er alene om å ha fjær, mens pattedyrene har pels. Fuglene legger egg med hardt skall, pattedyr føder levende unger (unntaket er de to kloakkdyrene nebbdyr og maurpiggsvin, som legger egg!). Struts, pingviner, og andre fugler som ikke kan fly, har fjær og legger egg, og er følgelig fugler.
Roar Solheim (02.09.2007)
Lyd
Lager hønsehauken og Spurvehauken noe lyd/skrik
A. (01.09.2007)
Svar:
Ja, begge arter har kraftige rop, men disse høres som regel bare under hekketiden. De er skarpe, raske, og kan beskrives som "kekk-kekk-kekk", eller "kjikk.kjikk-kjikk". Du finner lydene til de to artene på denne siden: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php
Roar Solheim og Frode Falkenberg (01.09.2007)
jerpeegg
Jeg skulle ha hatt et bilde av jerpeegg.
E.J. (31.08.2007)
Svar:
Jeg lykkes ikke i å finne bilde av jerpe-egg på internett. Det finnes noen utenlandske fuglebøker hvor jerpe-egg er avbildet. Send mail til fuglevennen@birdlife.no så skal jeg sende deg et scannet bilde av jerpe-egg.
Jerpa legger sine 7-12 egg i mai/juni i en liten grop den har gravd ut og foret med noen tørre blader. Eggene er lys brungule med brune flekker og prikker. Eggene er ca. 4cm lang og ca. 3cm tykk. Egg av jerpe er veldig vanskelig å finne da det ligger skjult i tett vegetasjon ofte i ulendt terreng. Dessuten "trykker" jerpa hardt og flyr ikke bort fra eggene før man nesten tråkker på den.Morten Ree (31.08.2007)
Rakkelhøne
Korleos ser denne fuglen ut?
N.N (29.08.2007)
Svar:
Du finner bilder av en rakkelhane på denne siden: http://fuglar.no/galleri/spesial/20040508_03.php. Orrhaner er "villige" fugler. De kan parre seg med lirype, røy, fasan og tamhøns. Rakkelhaner er alltid et resultat av orrhane (orrfugl) og røy (storfugl hunn). I motsetning til hva mange tror, så er ikke rakkelhanen steril. Den kan igjen parre seg med røy, og gi opphav til 2. generasjons hybrider. Orrhøne lar seg ikke parre av storfugl, og rakkelhønsene er derfor bare orrfugl hann x storfugl hunn. Rakkelhanen er lilla i brystet, har svart nebb og store, røde overøyefelter lik orrhane. Stjerten er helt mørk, men av form lik en tiurstjert. Spillet er en kknirkende raping i samme rytme som orrhanens buldring. Rakkelhøner finnes også, men blir trolig oftest oversett hvis de blir skutt, fordi de ligner mye på en stor orrhøne.
Du kan se bilder/film av slike krysninger her:
http://fuglar.no/galleri/spesial/20040508_03.php
http://thetroutbum.com/Norway3NO.htm
http://www.holofoto.no/thumbnails.php?album=22&page=2Morten Ree, Frode Falkenberg, Roar Solheim (31.08.2007)
fuglefamilie
Ingen treff på søk etter «hvis man kommer nær fuglefamilien når ungene er klekkert ut og går og beiter på bakken, kan en av de voksne fuglene pipe og flakse av gårde, og det ser ut til at den har brukket vingene. Hva er denne oppførelsen god for?»
N.N (30.08.2007)
Svar:
Denne adferden er typisk for mange fugler som legger sitt rede rett på bakken. De gjør dette for å lede oppmerksomheten bort fra reiret med egg eller unger. Hvis det f.eks. kommer en rev, så spiller den voksne fuglen skadet med å dra en vinge etter seg og samtidig fjerne seg lengst mulig unna reiret, dermed tror reven at det her blir et lett måltid og overser reiret og begynner å forfølge den "skadde" fuglen som etter hvert plutselig flyr avgårde. Dermed berger den sine egg og unger og reven blir lurt trill rundt.
Morten Ree (31.08.2007)
Rovfugl
Var på Buvåg, Hamarøy, i helga for å sondere rypeterrenget før jakta. For første gang så jeg inntill 5 rovfugler som "stillet" i lufta før de slo ned og tok mus. Har sett fjellvåken gjøre dette, men disse var mye mindre. Lyforholdene var dårlige, så farger vanskelig å bestemme, men siluetten viste tydelig rovfugl med butte vinger.
J.E. (30.08.2007)
Svar:
Du har ganske sikkert sett en tårnfalkfamilie, kanskje to voksne med tre unger. Tårnfalken jakter ved å "stille" i lufta mens den speider etter smågnagere, firfisler, insekter og andre, små byttedyr. Tårnfalken har imidlertid ikke butte, men spisse vinger. Det er ellers bare fjellvåken s0m har butte vinger blant de rovfuglene som pleier å stille i lufta.
Roar Solheim (30.08.2007)
Rakkelhane
Hette ein hybrid melom orrfugl og storfugl rakkelhane? har det noko å sei kven av dei som er mor eller far?
N.N (29.08.2007)
Svar:
Rakkelhane (og rakkelhøne) er avkom etter krysning mellom orrhane (orrfugl hann) og røy (storfugl hunn). Slike krysninger skjer aldri mellom tiur og orrhøne.
Roar Solheim (29.08.2007)
vadefugler
hvor kommer vadefugler fra?
*. (27.08.2007)
Svar:
Vadefugler er en gruppe fugler som har tilhold langs vann, elver, myrområder og i hele tatt der det er såkalt våtmark. De har lange bein og de fleste et forholdsvis langt nebb. De mest kjente vadefuglene hos oss er tjeld, heilo, vipe, strandsnipe, storspove, enkeltbekkasin, rødstilk med flere. De leter etter mat i det på marken ofte i det våte element og lever av insekter, mark, bløtdyr, krepsdyr med mere.
Hos oss er vaderne sommergjester. Noen trekker til det vestlige og sørvestlige Europa på vinteren, mens andre arter drar helt til Afrika.Morten Ree (29.08.2007)
kråkefugler
vi er plaget av at låven blir skiti ned av fugler.vi mistenker kråke evt.due.så jeg lurer på:hvor lite hull skal til for at kråke/due kommer igjennom veggen?
H. (29.08.2007)
Svar:
Tror neppe at kråka våger å bevege seg inn på låven, men duene derimot de kan gjerne gjøre det. Hvis hullet blir mindre enn 8cm så vil det være nok til å holde duene unna. Men det kan jo være gråspurv som kommer inn, og de passere nok hull helt ned mot 3cm.
Morten Ree (29.08.2007)
forhistorisk dyr på Jorda
dinosaurer amfiedyr fugler og fisker og pattedyr vil jeg vite litt mer om
J.H.S. (25.08.2007)
Svar:
En svært omfattende spørsmål som jeg vil henvise videre til Universitetet i Oslo sine faktasider:
http://natmus.uio.no/geologi/faktablader/faktablader.htm
Når det gjelder fuglene så er de fleste nå enige om at fuglene stammer fra små rovdinosaurer og stammer fra ca. 150-200 millioner år siden. Utviklingen fra dinosaurer til fugler var en gradvis prosess der halen ble kortere; brystbeinet for feste av flygemusklaturen større; armene og fingrene ble forlenget for å øke klatreferdighetene for så å reduseres og vokse sammen når flygeegenskapene er blitt så gode at klatring var unødvendig; tennene i munnen forsvant til fordel for et nebb; bakbeina fikk gripemulighet; knoklene ble hule og hjernen større. De fleste av de store gruppene av fugler vi kjenner i dag var nok etablert for 40 millioner år siden.
Les mer om fuglenes utvikling på:
http://www.nhm.uio.no/geologi/faktablader/blad_x36.htmMorten Ree (29.08.2007)
verdens minste fugel
hei jeg lurer på åssen fugel er verdens minste
N.N (28.08.2007)
Svar:
Verdens minste fugler er kolibriene som omfatter en rekke arter. De er naturens helikopter og står stille i luften og kan fly baklengs. Den lever av blomsternektar som den suger i seg med sitt "lange" nebb. Den minste art av disse kolibriene er bikolibri(Mellisuga helenae), som lever kun på Cuba og på Isle of Pines. Den veier kun 1,6 gram (hannen) og hunnen opp til 2 gram og måler mellom 5 og 6cm, og blir regnet som verdens minste fugl. Den legger også selvsagt verdens minste fugleegg, vekt ca. 0,5 gram.
Morten Ree (29.08.2007)
Stor måkeunge
Funnet for 5 dager siden - den flyr ikke. Fot som var noe skadet, men er nå mye bedre. Den er blitt foret med fersk fisk og oppbløtt brød. Spiser fra hånden. Hva skal jeg gjøre?Blir den flyvedyktig?
B..S. (27.08.2007)
Svar:
Sjelden med måkeunger så seint på året, men det kan nok forekomme ved omlegging av egg langt på sommeren. Mange fugler er litt avhengig av å "sparke" fra når de skal starte flygingen. Hvis foten er ødelagt vil dette hemme fuglen i forsøke på å fly. Men ettersom den har en skade i en fot, kan det vel også hende at det er mer som er skadet. Du får bare gi den diverse mat og prøve ut muligheten for at den skal fly ved f.eks. å holde den i hånden å ta den opp og ned for å se om den tar ut vingene skikkelig og kanskje letter fra hånden.
Morten Ree (29.08.2007)
hei , holder på med skule arbeid hjelp meg !! :P
kordan er hørselen til fuglar , eg meina vi har i oppgave å skrive litt om hørselen deira , kan dåkke hjlpe meg please ..
A. (27.08.2007)
Svar:
Hørselen er velutviklet hos fuglene, spesielt hos ugler. Fuglenes øre er oppbygd som hos pattedyr med et ytre øre som er en lydledende kanal som fører inn til trommehinnen. Hos fugler er øret dekket av fjær og dermed skjult. De såkalte "ørene" hos hubro og hornugle har ikke noe med øre å gjøre, og er rett og slett fjærtopper.
Uglene hører best av alle fugler. De skålformede ansiktsfjærene er stive, og leder trolig lyden mot øreåpningene, nærmest som en parabolantenne. Hos syv av de norske ugleartene sitter ørene asymmetrisk, slik at lydbølgene ikke når trommehinnen samtidig på begge ører. Det gjør at uglene ikke bare kan vurdere hvilken retning lyden kommer fra, men også avstanden, både vertikalt og horisontalt. Dette gjør at de kan finne det nøyaktige punktet hvor en mus befinner seg, selv om den er under snøen.Morten Ree (29.08.2007)
Hvor gamle blir underlater?
Hei, jeg lurer på hva som er normalt for en underlat å bli?
Jeg hadde en underlat som døde når hun var noe med 2 år, vet du hva som har ha skjedd? eller er det normalt ?
N.N (24.08.2007)
Svar:
En sunn og frisk undulat kan bli 10-14 år gammel. Det betyr at du tar på deg ansvar for svært lang tid når du skaffer eg en undulat. I denne tiden må du ta hensyn til fuglen hver eneste dag. Bare ved godt stell og riktig ernæring vil undulaten holde seg frisk. Men selvsagt kan den dø i ung alder av sykdom. Det er nok viktig at man har minst to undulater, de er sosiale fugler og trives ikke alene.
Morten Ree (29.08.2007)
Påfuglen
hei du der ornitolog! jeg lurer på om påfuglens egg er blåe?? det har blitt sagt så men jeg et ikke.
L.H. (28.08.2007)
Svar:
Påfuglens egg er lys brun og har en lengde på 68mm.
Morten Ree (29.08.2007)
Fuglekongen
Da jeg gikk på barneskolen på '70-tallet, fikk vi høre et eventyr som handlet om hvordan fuglekongen fikk navnet sitt. Det lød omtrent slik:
Alle dyrene skulle konkurrere om hvem som skulle få bli kongen, og alle trodde at en av de største fuglene skulle vinne og bli fuglekonge. Men den minste fuglen gjemte seg i fjærene til en ørn, og da den store ørnen hadde fløyet høyest av alle fuglene, frigjorde den lille fuglen seg, og dermed vant han konkurransen og ble fuglekongen. Har du hørt dette eventyret? Jeg fortalte eventyret til mine elever på 3. trinn, til deres store begeistring, selv om de også syntes at fuglekongen egentlig kanskje "jukset" litt:-)
N.N (26.08.2007)
Svar:
Det var en flott historie som jeg ikke har hørt før. Den gjemte seg sikkert i fjærene til en kongeørn, som bærer sitt navn på grunn av sin gyllengule krone på hode, i likhet med fuglekongen som har sitt navn på grunn av sin gule og guloransje (hannen) fjær på hodet. Denne gullkronen har en signalfunksjon og i sin mest opphissende positur vil disse fjærene være reist nesten midt opp. Når hannen reiser sine gule og oransje fjær ser det ut som hode står i "flammer". Fuglekongen er som kjent Europas minste fugl og måler 9,5cm og veier fra 4,5 til 6,8 gram.
Les mer og se bilde av fuglekonge på disse to nettsider: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480
og på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=40.Morten Ree (29.08.2007)
Hakkespetten og trehus
Hei,
Vi har et trehus og er plaget med at hakkespetten går løs på panelet. For det første, kan jeg anta at det da er et reir el.l. inne i veggen min? For det andre, hva gjør jeg for å hindre at hakkespetten i å ødelegge huset mitt?
E. (25.08.2007)
Svar:
Dette er et fenomen som vi blir kontaktet om ganske ofte. Hakkespettene kan hakke seg gjennom panel på hus rett og slett for å lage seg en overnattingsplass inne i veggen. Men mest sannsynlig gjør han dette for å finne insekter og larver, eller at han blir narret til å tro at det er små kryp i husveggen p.g.a. statisk elektrisitet i huset som for hakkspettens gode hørsel og følelser oppfattes som krypende små insekter. Hakkespettens reirhull blir alltid hakket ut i trær.
Hvis du går inn på våre hjemmesider www.birdlife.no kan du lese mer om dette og hvordan du kan bli kvitt problemet, gå inn på saken:
http://www.birdlife.no/sok/?q=hakkespett&search=S%F8kMorten Ree (29.08.2007)
Hvor er hannene
God dag
Jeg går hver dag gjennom Slottsparken og jeg lurer på hvor alle gakkgakk-hannene er. Jeg ser nemlig bare gakkgakk-hunner. Dette er jeg nysgjerrig på.
Med hilsen
Finn Krohn
F.K. (28.08.2007)
Svar:
Hos endene så er hannene svært aktiv og tilstedeværende om våren under parringen. Når hunnfuglene har lagt egg vil hannene dra avgårde og danner da små flokker sammen med andre hanner og lever livets glade dager, mens hunnfuglen alene får oppgaven å passe egg og unger. Utpå høsten vender hannene tilbake og er sammen med hunnene gjennom vinteren. I løpet av sommeren har hannene mytet fjær slik at de har en såkalt "eklipsedrakt" som gjør at de er ganske lik hunnfuglene.
Morten Ree (29.08.2007)
Fglearter i Norge
Hvilken art er den mest tallrike
Å.G. (26.08.2007)
Svar:
Løvsanger er norges vanligste fugl. Den hekker fra kystskogen og helt opp til bjørkebeltet i fjellet. Man anslår den norske hekkebestanden til å være et sted mellom 2 og 10 millioner par. Andre vanlige arter er heipiplerka, som er fjellets vanligste fugl, og bokfink som er svært vanlig i lavlandet.
Morten Ree (29.08.2007)
Fra en designstudent...
Hei, jeg jobber for tiden med et prosjekt som omhandler bl.a. for min del å lage en "rovdyrsikker" fuglebolig for småfugler, type meis, ol. Først og fremst lurer jeg på hvilke rovdyr som vanligvis vil prøve å plyndre reder eller vil prøve å ta småfugler?
Nummer to så lurer jeg på hva slags material som foretrekkes? Jeg har lest at metall kan være ugunstig pga. at det kan bli for varmt for eggene... Er tradisonelt tre det som fungerer best?
Til slutt lurer jeg på om jeg kan ta videre kontakt om det er no mer jeg lurer på i forhold til dette?
Jeg så denne siden og tenkte at her kunne det være noen som kunne hjelpe meg.
Vennlig hilsen Idun Sira ved Produkdesign på HiAk
I.S. (28.08.2007)
Svar:
Fugler som hekker i fuglekasser og hull i trær kan bli tatt av snømus og røyskatt. Kvinand, perleugle og kattugle hekker i såpass store hull at måren ofte kan gå inn og spise opp eggene til disse fuglene. Småfugler i hulltrær (meiser, fluesnapper o.l.) kan faktisk bli tatt av flaggspett. Den kan hakke seg inn i reiret og hakke ihjel og spise opp småfuglenes unger. beste beskyttelse er metallplate rundt inngangshullet. Treverk er desidert beste materiale til fuglekasser. I Tyskland har man laget kasser til fugl og til flaggermus av trebetong, men det er både dyrt og tungt.
Roar Solheim (29.08.2007)
Hvorfor bare hunner
Jeg går gjennom Slottsparken hver dag og har observert at det bare er hunner hos endene som er der. Hvor er alle hannene? Etter at ungene kom ut av egget forsvant hannene. Dette lurer jeg på
Finn Krohn
N.N (28.08.2007)
Svar:
Hos de fleste endene er det hunnene som er alene om ruging og ungeoppfostring. Etter endt parring flyr mange hanner til spesielle steder hvor de samles mens de skifter vingefjær (de myter). Da kan de ikke fly, og holder seg gjerne på steder hvor de ikke så lett kan tas av rovdyr eller rovfugler. Unge hanner skifter om sommeren til en drakt som minner om hunnene (denne draktformen kalles hos endene for eklipsedrakt), så på denne tiden kan det se ut som om det bare er hunnender til stede.
Roar Solheim (29.08.2007)
Kvinanda
Hva er bakgunnen for navnet til kvinanda? Hva er det som har gitt anda det spesielle navnet?
N.N (27.08.2007)
Svar:
Navnet kommer sannsynligvis av at kvinandas raske vingeslag lager en kvinende eller plystrende lyd når anda flyr forbi.
Roar Solheim (29.08.2007)
Pinnsvin og melk
Jeg beklager om dette ikke har noe med fugler å gjøre, men jeg vet ikke hvor jeg skal henvende meg. Hvorfor skal man ikke sette ut skåler med melk til pinnsvin? Jeg forstår godt om du ikke vil svare på dette, men det hadde vært kjekt å vite.
M.K. (28.08.2007)
Svar:
Piggsvin har ikke godt av kumelk - de kan visstnok få diare av det. Sett ut vann på skål til dem, eller i beste fall melk som er halvblandet med vann. Kattemat på boks er derimot meget ypperlig piggsvinmat! Lykke til med hagegjestene!
Roar Solheim (29.08.2007)
Hønsehauk
Hei. Har ett stort problem med hønsehauk. Har en flåkk med raseduer som går løst. Men hønsehauken er her og forsyner seg dagli omtrent så det er ikke så mange igjen. Er det noe jeg kan gjøre eller noen jeg kan kontakte???
A. (24.08.2007)
Svar:
Dette er et velkjent problem og vanskelig å gjøre noe med. Det er vel helst de unge hønsehaukene som beveger seg tett innpå hus og forsyner seg av frittgående høns og tamduer. Hønsehauken har få fiender i naturen, men det kunne kanskje ha vært en mulig idè å kjøpe en "plasthubro" (jakt- og sportsbutikker) og satt i et tre like ved duene. Det finnes også et skremsel som heter "hylern" som er en modernisering av det gode gammeldagse skremslet som så ut som et menneske. Se på http://www.ablandbruk.no/ . Ellers kan du kontakte Norsk Rasedueforbund (http://home.online.no/~raseduen/) og høre om de har noen ideer.
Morten Ree (24.08.2007)
Hva slags fugl er dette?
Funnet en fugl vi tror er en kylling, men hva slags?
L.L. (23.08.2007)
Svar:
De fuglene som har mest til felles med "kylling" av våre ville fugler er ungene til storfugl (røy og tiur), orrfugl (orrhøne og orrhane), jerpe og våre to rypearter lirype og fjellrype. De tre førstnevnte holder til i skogsområder, mens rypene er i fjellskogen og fjellet. Vi trenger litt nærmere bekrivelse av hvor "kyllingen" ble funnet, størrelse og hvis mulig et bilde oversendt til fuglevennen@birdlife.no for å gi mer eksakt svar.
Morten Ree (24.08.2007)
Ukjent and.
And observert i elven Lomma i Lommedalen.
Den er hvit med sort-grønne fjær på rygg og stjert.Disse mørke fjærene går ikke helt i ytterkant av vingene/stjerten.
Nebbet er lys gult,smalt og ender i en nedadgående spiss.
Øverst på nebbet er en rød uthevning. Den er også rød rundt øynene. På hodet er det en liten topp (bulk). Den er litt større enn en stokkand. Føttene er gule. Den ble sett med 14 dagers mellomrom og var alene. Kan det kanskje være en liten gåseart?
R.J. (23.08.2007)
Svar:
Din beskrivelse stemmer godt med laksand (hann). Eneste forvekslingsmulighet er siland, men den er i motsetning til laksand noe mindre enn stokkand.
Morten Ree (24.08.2007)
Hva så jeg?
Hei. Jeg fulgte etter en fugl som vakte litt oppsikt i dag. Jeg trodde først det var en liten hauk/falk som var inne på skoleområdet. Etterhvert kom den mot meg og satte seg 4 meter fra meg en liten stund, på bakken. Ganske spebygd fugl, mørk overside, med spraglete/stripete bryst (omtrent som hønsehauk, men med bredere bånd) Størrelse som nøtteskrike.. Stjert som en hauk også den med bånd. Hva kan det være? Hilsen fra Erling Forberg, Ytterøy , Levanger.
E.D.F. (23.08.2007)
Svar:
Hvis den hadde tverrstriper i brystet, var det sannsynligvis en ung spurvehauk. Men hvis brystet var som hos ung hønsehauk, må den ha hatt lengdestriper/dropler. Da er det mulig at du har sett en ung dvergfalk. Begge er sannsynlige arter der du bor.
Roar Solheim (23.08.2007)
Hvitryggspett
Hei! Jeg har hørt at hvitryggspetten er skjelden, men på en tur i nordmarka her om dagen kom jeg over tre stykker på en 1km strekning. Og det virket ikke som om de brydde seg noe om meg. Er de lite redd mennesker? Og er de skjeldene på østlandet?
N.N (23.08.2007)
Svar:
Bortsett fra på Vestlandet så er hvitryggspetten en sjelden fugl hos oss. Den hekker med noen få par i Telemark, Vestfold og Midt-Norge, men har siden 1970-tallet vært fraværende på Østlandet.
Din observasjon er sannsynligvis unge flaggspetter. De har rød panne/hode slik som hvitryggspetten, i motsetning til de voksne individer som har rød nakke (hannen) eller mangler helt rødfarge (hunnen).
Hvis det skulle være hvitryggspett så er det en liten sensasjon, men ville selvsagt vært veldig hyggelig.
Les mer om hvitryggspett og se utbredelseskart på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/.Morten Ree (23.08.2007)
struts!
hvor lang kan en strutse fjær bli?
J. (21.08.2007)
Svar:
Vi tok kontakt med Bergen strutsefarm som kunne fortelle at den lengste fjær de har målt er 95cm. Men de er sikker på at vingefjærene til de store hannene måler over en meter.
Morten Ree (23.08.2007)
En redd stokkand.
Hei.
Har en stokkand som jeg har tatt meg av siden den var et par dager gammel. Den er nå ca 11 uker. Har prøvd å sette den ut i vann med andre stokkender men den er veldig redd så den bare kommer opp på land igjen og følger etter meg. Vet ikke om den kan fly,den slår med vingene men letter ikke.Den ene vingen subber ned i gulvet når den går kan det være grunnen til at den ikke flyr?. Er veldig fortvilet for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?
Håper på svar.
Trude
T. (22.08.2007)
Svar:
Jeg tror ikke flyveevnen er grunnen til andas reaksjon, snarere er det fordi den tror at den hører til samme type dyr som deg, og at andre ender er noe helt uinteressant, eller til og med farlg noe. Andefugler preges på det første de ser som beveger seg etter at de klekkes, og hvis du har hatt denne andungen helt siden den var nyklekket, så vil den oppfatte deg som "mor" og rollemodell. Vet ikke helt hvordan du skal gå fram for å forville" en slik and.
Roar Solheim (23.08.2007)
Liten fugl på besøk
Har i dag fått besøk av en liten fugl som har fløyet litt feil. Den er på størrelse med et lite egg, har langt, nedoverbøyd nebb, og fargen er brungrå. Vekten er ca 6-10 gram, vil jeg tippe. Vi har ikke sett denne typen fugl før, så vi tror det kanskje er en slags tamfulg av noe slag. Vi er bosatt på Hadeland i Oppland fylke. Hva slags fugl kan dette være? Vi har satt den under et dørslag på kjøkkenbenken i påvente av å finne ut om den hører naturligt hjeme i norsk natur.
C.G. (22.08.2007)
Svar:
Det høres ut som om dere kan ha fått besøk av en trekryper. Den er brunspraglete på ryggen og hvit på undersiden, og er vel den eneste fuglen i Norge som er såpass liten og har nedoverbøyd nebb. Sjekk trekryper i fugleboka eller søk på ordet på internett, så får dere kanskje opp et bilde av den.
Roar Solheim (23.08.2007)
Rar fugl
Da jeg var på Sognsvann utenfor Oslo nylig, så jeg en rar fugl som jeg aldri har sett før. Den svømte rundt i vannet sammen med endene, og lignet også litt på en and, men var litt mindre i størrelse. Hodet var brunt og hadde en merkelig fasong, og øynene var helt hvite med en svart prikk midt i. Noe jeg regner med må være et karakteristisk kjennetegn ved denne arten. Hvilken fugleart er dette?
H.B. (09.08.2007)
Svar:
Det er en art som heter hvitøyeand, men den finnes ikke i Norge, selv om det er gjort noen få funn. Jeg har kontaktet lokale ornitologer som sier at det ikke er rapportert om noen sjeldenheter på lokaliteten i løpet av august. De mener det kan dreie seg om en kvinand hunn. Den har lysgult øye, som i visse vær- og lysforhold kan virke svært lyst (hvitt), den har brunt hode og litt avvikende hodeform ifht. de gressender som opptrer vanlig i området.
Morten Ree (22.08.2007)
Homofili hos påfuglen
Hei. Jeg vil først bare få takke for denne tjenesten: takk for denne tjenesten. Så lurer jeg på noe litt spesielt. Jeg leste nemlig om at det forekommer homofili hos dyra også. Også lurte jeg på om dette også gjelder påfuglen? Jeg mener, herrepåfuglen er jo langt mer attraktiv enn kvinnepåfuglen, så det ville jo være naturlig sånn sett.
Hilsen Anders
A.K. (22.08.2007)
Svar:
Homofili blant dyrene er ganske vanlig. I sitt verk "Biologisk mangfold", skriver forskeren Bruce Bagemihl om langvarige homoseksuelle forhold hos 450 ulike dyre- og fuglearter. Rekorden er en homseandel på 40 prosent hos rosenkakaduen!
Mange homofile fugler holder til og med sammen med partneren livet ut. Samkjønnede par av dyr og fugler kan ta til seg unger som de fostrer opp like bra som andre foreldre. En hel flokk med svaner kan vise seg å være lesbiske. Og som om ikke det er kontroversiell nok livsføring; egg og unger blant homofile fugler er fullt respektert.
Homofili blant dyr- og fugler er nok mye vanligere enn vi tror.
Ditt resonnement om hvem som er mest attraktiv gjenspeiler nok mer vårt syn på fuglene, og ikke deres egen verden. I en påfuglhanns øyne er nok hunnen langt mer interessant enn en annen hanns imponeringsdrakt.Morten Ree og Roar Solheim (22.08.2007)
Hei igjenn!
HEi enda en gang. jeg er vedldig takknemlig for at du svarte på spørsmålet mitt om svart svanen, men alle figlene hadde en innheining for seg selv med bare kalkuner, bare svaner også videre. så jeg lurer på (atter en gang) om du kan gi meg noe informasjon om hvordan de forskjellige eggene ser ut hvis du vet det??
de er ennå veldig små men noen er mye større en de andre.
L.H. (21.08.2007)
Svar:
Svartsvanens egg er grønnhvite og har en lengde på 10-11cm og en bredde på 6,5-7,5cm. Kalkunens egg er hvite med noen lyse brune flekker, eggene er på størrelse med svanens, kanskje litt mindre.
Morten Ree (22.08.2007)
Tilpassning
Tilpasninger kan være bestemte måter å oppføre seg på. Hvis man kommer nær fuglefamilien når ungene er klekket ut og går og beiter på bakken,kan en av de voksne fuglene pipe og flakse av gårde,og det ser ut som den har brukket vingen. Hva er den oppførselen god for?
K.M.C. (21.08.2007)
Svar:
Denne adferden er typisk for mange fugler som legger sitt rede rett på bakken. De gjør dette for å lede oppmerksomheten bort fra reiret med egg eller unger. Hvis det f.eks. kommer en rev, så spiller den voksne fuglen skadet med å dra en vinge etter seg og samtidig fjerne seg lengst mulig unna reiret, dermed tror reven at det her blir et lett måltid og overser reiret og begynner å forfølge den "skadde" fuglen som etter hvert plutselig flyr avgårde. Dermed berger den sine egg og unger og reven blir lurt trill rundt.
Morten Ree (21.08.2007)
hvilken fugl kan det være?
hei, vi har funnet en skadet fugl, men vi kjenner ikke igjen hvilken fugl det er. den er for det meste koksgrå, og halefjærene har hvite flekker. på undersiden har han grå/brune og hvite striper. av og til strekker han seg og slår ut halefærene sine og viser frem brystkassen. vi tenkte det var noen slags krampe, men kanskje det er et kjennetrekk? midt på hodet har den en hvit flekk. nebbet er forsåvidt ganske strakt.
T. (08.08.2007)
Svar:
Jeg tenkte å foreslå gjøk eller spurvehauk som begge har tilnærmelsesvis den gråfargen som beskrives og har i tillegg noe hvitt ytterst i stjertfjærene.
I tilfelle det er en gjøk så er det kun ungfuglen som har en lys nakkeflekk, men den er mer brunaktig enn grå på oversiden.
Spurvehauk-hannen er på størrelse med en gjøk og er grå på oversiden og rødbrune striper i buken, med litt rød-orange sider. Den kan ha litt lyse flekker i nakke og rygg. Her vil man se at overnebbet er buet og ender i en skarp krok, som hos alle rovfugler. I tillegg er klørne litt lange og spisse. Gjøkens nebb er nesten rett, kun en svak bue.
En gjøk er ganske sjeldent å finne skadet eller død, mens derimot spurvehaukene finnes ofte pga. kollisjon med vindu, biler eller andre gjenstander under sin ivrige jakt på småfugl..Morten Ree (21.08.2007)
Spørsmål:
Hei
Vet du hvor mye innsekt en svale legger i seg i løpet av et døgn? Har i kveld sittet på verandaen på gården vår og observert disse elegante flygerne og priset disse fuglene som antakelig er med på å gjøre sommerkvelden fri for innsektplage.
K. (10.08.2007)
Svar:
Svalene våre lever av insekter (delvis edderkopper) som fanges i lufta. De unngår insekter med brodd, som veps, bier og humle, og tar heller ikke biller større enn 15mm. Hvor mye insekter de fanger per dag er meget væravhengig. De samler insektene i strupesekken som en sammenfiltret næringsball som bringes til ungene. Undersøkelser gjort på taksvale av over 600 slike næringsballer veide fra 0,01-0,50 gram og inneholdt fra 1-388 insekter, gjennomsnittet var 57 insekter. Hos tårnseiler er det funnet opptil 1000 insekter i en slik næringsball. Det er klart at når den flyr inn i svermer med "luft-plankton" med åpent gap så fylles det snart opp med noen hundre!
Hvor mange insekter et par svaler bringer til reiret en dag i ungetiden vil selvsagt være betydelig. En amerikansk undersøkelse viser at på en maksimal dag for insektfangst kan et låvesvalepar besøke reir med unger 400 ganger.
Det er litt farlig å bare multiplisere tall her, men det er klart at et svalepar vil i løpet av en god dag bringe alt fra noen hundre til noen tusen insekter til sine unger.
Det sies at hvis fuglene forsvant fra vår natur så ville det gå noen få år til insektsplagen ble uutholdelig!Morten Ree (21.08.2007)
kråke
Hvor lenge kan en kråke leve?
M. (20.08.2007)
Svar:
Den eldste kjente kråke som er ringmerket i Norge (slik at alderen var kjent da den ble gjenfunnet), ble 16 år og 3 måneder. De fleste kråker som overlever de første årene, kan derfor kanskje leve til de er 10-15 år gamle.
Roar Solheim (20.08.2007)
Makrellterna - en langdistanseflyger
Jeg leste en gang i en fuglebok av eldre årgang at makrellterna har vanvittige flygeegenskaper og foretar trans-atlantiske tokter ved hjelp av jetstrømmene i de høyere luftlag. Dette gjør den visstnok flere ganger i løpet av sitt liv.
Stemmer dette? Hvor gammel kan terna bli?
E.L.(. (20.08.2007)
Svar:
Makrellterne og rødnebbterne har de lengste trekkveiene av alle fugler - fra våre breddegrader (og fra Svalbard), og helt til rundt Sydpolisen! Ned på høsten, og opp igjen på våren. Men de flyr neppe oppe i jetstrømmene - ternene flyr mye nærmere havoverflaten. De eldste kjente norsk-ringmerkede ternene ble 25 år (makrellterne) og 21 år (rødnebbterne).
Roar Solheim (20.08.2007)
Spørsmål:
hei! jeg lurer på hvem fugl som hekker sist i hekke sesongen?
N. (15.08.2007)
Svar:
De aller fleste av våre fugler hekker som kjent på våren og forsommeren, men det finnes unntak. Våre havfugler, havsvale og stormsvale hekker i august, og de har lang rugetid og ungetid slik at ungene kan være i reiret helt inn på julen. Vaktel heter en sjelden fugl som kan påtreffes for det meste i store åkerlandskap, helst kornåkre over hele Sør-Norge. Den hekker fra juli-september. Og så har vi gran- og furukorsnebb som normalt hekker i februar-mars, men som også kan legge sine egg hele året, bortsett fra mai-juni.
Ellers kan en del fugler som har flere kull, f.eks. kan låvesvale legge egg i august på sitt 2. kull og dermed ha unger i reiret i september.Morten Ree (20.08.2007)
Hubro
Hei
Jeg tror jeg så en Hubro igår, men jeg så den bare bakfra
i flukt på ca 10-15m hold.
Jeg fant hvor den hadde sittet, under en flell nabbe på en
sten i bakke nivå. Der lå det noen gulpeboller ca 7-8 cm lange,med hovedsakelig smågnager ben i. Det var også en fjær mørk med lysebrune spragler.
Kan dette ha vært hubro? Observert i Sokndal Komune.
K.S. (15.08.2007)
Svar:
Mye tyder på at du har sett en hubro. Både sitteplass, størrelsen på gulpebollene og fargen i fjærene du fant tyder på det. Hubroen har ofte faste sitteplasser, så du kan gjerne forsøke å lure deg innpå og bruke kikkert for å se om den kan benytte plassen fast. Hubroen er nattaktiv og sitter i ro om dagen, og jakter fra ca. kl. 9-10 om kvelden og til soloppgang. Hubroen er er forholdsvis sjelden fugl som har hatt tilbakegang i bestanden, spesielt i innlandet.
Se ubredelseskart og les om hubro på våre nettsider http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/Morten Ree (20.08.2007)
Rovfugl på Sørlandskysten
Hei!
Var ute å padlet ved ny-hellesund utenfor kr.sand, og så en eller annen art rov fugl på en av øyen ytterst i havgapet. Spørsmålet er hvilken art? Den var brun spraglet og tettbygd, relativt stor, "ansiktet" var noe inntrykt/flatt. Skjekket området hvor den fløy opp ifra, og fant ett hulrom blant einerbusker, hvirket som fuglen hadde fjernet noe av buskasset for å få plass. Muligens en form for reir. Noen foslag?
R.O. (11.08.2007)
Svar:
Dette minner mest om en ugle, og da er nok jordugle eller hornugle, mest sannsynlig jordugle.
Jordugla lever av smågnagere som det kan være en del av på enkelte av øyene. Den har nå såvidt begynt trekket sørover og kan da påtreffes i skjærgården. Normalt har den tilhold i litt høyereliggende åpent myrlandskap.
Selvsagt kunne det også vært en hubro som ofte jakter måker på øyene langs kysten vår, men den er nesten på størrelse med en ørn.Morten Ree (20.08.2007)
Canadagjess
Bor i Drammen. Hvorfor må denne fuglearten nedslaktes? Drammen kommune beordret nedskyting på canadagjessa ved elvemunningen her i Juli mnd!!. Uforståelig..uhyggelig.og det i ferietiden da en ferdes langs stranda. Går en langs elva..ser en omtrent ikke noe fugl..ialfall ikke canadagjess.Andre fugler blir skremt bort.
Det er da hyggelig å møte på disse fine fuglene med de små fine ungene. Avisen sa at ungene skulle få leve...Men de er jo ikke levedyktige på det tidspunktet???
T.H. (11.08.2007)
Svar:
Kanadagås kan jaktes på i Norge i tidsrommet 10.08.-23.12. Ut over dette kan kommunen gi tillatelse til såkalt skadefelling. Det er knyttet strenge vilkår opp mot skadefellingsforskriften, men dessverre så er det mange eksempler på at forskriften praktiseres svært dårlig av mange kommuner. Jeg er redd at vi her har nok et eksempel på feil bruk av forskriften. Norsk Ornitologisk Forening vil i dag gjøre en henvendelse til Drammen kommune for å få tilsendt dokumentene på den sak du nevner.
Morten Ree (20.08.2007)
Gartnerfuglen
Hei! Jeg så et program på Nathional geogrephic en gang om en grønn fugl som samlet sammen blader og nøtter i fine hauger for å imponere partner. Den bugde også opp et lite tårn. Dette var så bra utført at jeg ble mektig imponert, men har i ettertid ikke klart å finne ut mer om fuglen som egentlig navn, hva den lever av osv. Vet du hvilken fugl jeg snakker om? Jeg husker at navnet ble oversatt til gartnerfuglen..
Hilsen Jan
N.N (11.08.2007)
Svar:
Gartnerne utgjør en egen fuglefamilie, Ptilonorhynchidae, med rundt 20 arter. Disse fuglene er velkjente for den spesielle kurtiseatferden, hvor hannen lager en form for byggverk og gjerne pynter med fargete steiner (eller plast- eller glassbiter). Den engelske betegnelsen på gruppa er "bowerbirds"; på norsk ble de i mange år kalt løvhyttefugler. De er utbredt i Australia og på Ny-Guinea med noen tilliggende mindre øyer. Det er ikke usannsynlig at det er Green Catbird (Ailuroedus crassirostris) det siktes til. Denne lever i det østlige Australia (Queensland, New South Wales) og har fått navnet grønnkattefugl på norsk.
Per Ole Syvertsen (17.08.2007)
hønsehauk
http://genome-lab.ucdavis.edu/People/Alumni/Topinka/goshawk2.JPG det er et bilde fra internet kan virkeleg hønsehauk lage så små reir i norge ???
S. (14.08.2007)
Svar:
Selv om en hønsehauk hann og en spurvehauk hunn er ganske like, så mener jeg dette er en spurvehauk. Synes både fuglen og reirets oppbygging viser det.
Morten Ree (17.08.2007)
Svaler i garasjen
Hei
Vi har svaler i garasjen (vi har carport, uten dører). Det er 3 fuglunger og 2 voksne fugler. Det er en stund siden ungene forlot redet, men de oppholder seg fremdeles i garasjen. Redet har de revet ned, så det har vi kastet. Det er ekskrementer over alt, så vi har sluttet å parkere bilen i garasjen, for da må vi vaske den hver dag!! Hvor lenge kan vi rekne med at de blir i garasjen? Finst det noen gode råd om hvordan vi skal få de til å forlate garasjen?
C. (13.08.2007)
Svar:
Låvesvale heter arten som hekker "innomhus". Den var en kjent og kjær fugl rundt de fleste gårdsbruk i landet før i tiden, der den hekket inn på takbjelkene på låven. I dagens Norge så høyet blitt erstattet av silo og rundballer og bonden har låven lukket og i luftehullet står det en vifte. Dermed er låvesvala stengt ute mange steder og søker da nye plasser hvor den kan få tak over hodet, som f.eks. en carport! Låvesvale legger redet på takbjelker ofte på et av de mørkeste stedene i bygningen. Det vil være konsentrert med møkk i et område under redet. Svala ruger et par uker og ungenes reirtid er ca. 3 uker. Men svaleungene vender tilbake til redet i ca. en ukes tid for å overnatte. Hvis redet da er borte vil nok overnattingen skje mer tilfeldig og møkka bli spredt mer utover. Låvesvala kan også starte på et kull nr.2 i juli/august. Hvis svalene er uønsket så er det rett og slett å stenge av bygningen eller at man spikrer på lekter på høykant oppå de flatene på tak-/bærebjelker som fuglen bygger rede. Hvis man fortsatt vil ha svalene så kan man rigge til noe plast/presenning under redet som fanger opp møkk.
Morten Ree (17.08.2007)
Artsbestemmelse
Finnes det noe sted på nettet som kan hjelpe meg å artsbestemme fugler jeg har tatt bilde av ?
J. (12.08.2007)
Svar:
Du må gjerne sende bildene til oss, så skal vi ta en titt. E-post adressa er: fuglevennen@miljolare.no
Frode Falkenberg (17.08.2007)
taksvale og låvesvale
Jeg har som tidligere nevnt at jeg har fostret opp en taksvale. Taksvalen kom alltid flyvende tilbake til meg så jeg ville ikke dra fra den. Jeg dro på ferie til hytta og tok med meg fuglen. Planen var at jeg skulle fore den de dagene jeg var på hytta for så å sette den ut igjen når jeg kom hjem. Han ble mer og mer aktiv og tok selv mat jeg la frem (små melorm)Jeg har foret den opp i 30 dager da den plutselig fant han et åpent vindu. Han fløy ut og siden har jeg ikke sett den. Jeg pratet med noen som sa han måtte være i et område med samme art. jeg har sett mange låvesvaler over huset. Kan han ha blitt med en flokk med låvesvaler selv om han selv er en taksvale? Vil han klare å fange insekter selv? og hvilke rovfugler er svalens fiender?
Etter 30 dager med intens oppfølging blir man glad i disse fuglene og ønsker dem alt godt. Jeg håper han fant sin plass i en flokk. Takk for svar!
K. (11.08.2007)
Svar:
En artig historie dette, og nå som svalen har fløyet ut i den store verden så blir det selvsagt mest spekalusjoner hvordan dette går. For en fugleunge er det selvsagt viktig å få den læring og erfaring som foreldrene har, men det kan selvsagt gå bra likevel. Det er viktig at den traff på artsfrender eller som du skriver, kanskje slo seg sammen med en gruppe med låvesvaler. En enslig svale kan være mer utsatt for spurvehauk, dvergfalk og kanskje tårnfalk enn hvis den kommer sammen med flere. Svalene er jo gode flyvere og ikke enkel å ta for disse rovfuglene. Svalene våre er den fuglearten som trekker lengst bort fra Norge om vinteren, med unntak av rødnebbterne. Både taksvala og låvesvala trekker helt ned til Sør Afrika på vinteren (ca.10000km en vei).
Morten Ree (17.08.2007)
måseunge med brekt vinge
Fant for 6 uker siden en forlatt liten måseunge, som vi tok med hjem. Han hadde en skadet fot, men det har virket som om foten ikke har plaet han noe-han har spist og drukket godt og lagt på seg bra. Var 40 gr da vi fant han, nå er han 350 gr. En dag var jeg uheldig. Jeg skulle flytte på en stol på kjøkkenet, og der ramlet stolen overende, og over han. Vi fant ut straks at han hadde brukket den ene vingen sin, dessverre. Kan han leve med en brukket vinge og har han det smertefullt? Har han det smertefullt, skal vi selvfølgelig avlive han. Vi er blitt så glad i han også, så vil gjerne gjøre alt vi kan for han. På forhånd takk!
D.G. (10.08.2007)
Svar:
Beklager at svaret kommer seint og jeg får nesten håpe at du har sørget for avliving av måkeungen! Når en fugl har brukket vingen så sier det seg selv at den har dårlige odds. Det er selvsagt mulig å få veterinærer som har spesialisert seg på smådyr og fugler til å operere slike skader, men dette koster mange penger og vil ikke alltid gjøre at fuglen blir 100% frisk. Vi i Norsk Ornitologisk Forening mottar fra tid til annen fugler med brukket vinge og bare unntaksvis blir dette forsøkt operert. Det er synd å si det, men avliving er oftest eneste løsning.
Når det gjelder fugleunger som er såkalt forlatt av foreldrene så skjer normalt ikke det, såfremt foreldrene ikke har omkommet eller blitt skadet. Selv om fugleungene kan se litt pjuskete og ensom ut så vil de nok bli matet av foreldrene, men selvsagt kan det skje at unger kommer på avveie, men det beste er å la naturen styre seg selv. Ved å ta til seg fugleunger så har man et stort ansvar med foring og fuglen vil miste den viktige kontakten med moren for opplæring til flyving og næringssøk. Dermed vil slike sjelden klare seg i naturen når de slippes.Morten Ree (17.08.2007)