Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 31 200 til 31 249 av totalt 50 013 spørsmål «forrige neste»
tidlig ringdue
Vi har alltid en ringduepar her i hagen til borettslaget. I år kom hannen allerede 20. februar. Men det er jo stort sett kuldegrader og lite mat å finne. Den besøker balkongen min av og til, og jeg lurer på hva jeg kan fore den med for å hjelpe den over kneika.
A.S.H. (29.02.2016)
Svar:
En del ringduer overvintrer i Sør-Norge, så denne fuglen KAN være en slik overvintrer. Duer spiser korn, knust mais, havregryun, brød o.l.
Roar Solheim (29.02.2016)
Sidensvans
Hei, Det er første vinteren jeg opplever at det kommer en flokk med Sidensvans på foringsplassen. Det er mellom 25 og 30 individer, og de fortærer mengder med brød. De kommer igjen hver dag. Er dette vanlig?
Ø.H. (29.02.2016)
Svar:
Nei, det er ikke så veldig vanlig. Kanskje er det et tegn på at de har problemer med å skaffe seg mer naturlig føde.
Roar Solheim (29.02.2016)
dompappen
hva spiser dompappen
J. (29.02.2016)
Svar:
Den spiser frø, insekter og skudd fra ulike trær og busker om væren.
Roar Solheim (29.02.2016)
Spettmeis
Jeg pleier å gå meg en runde med lommelykt om kvelden, og se på fuglene som overnatter i fuglekassene mine. Det har aldri vært noe problem for fuglene. De blir bare liggende i kassa. Men idag sjekket jeg en kasse som det pleier å ligge blåmeis i, men i kveld var det en spettmeis, og den fløy bare rett ut og satt seg i et tre. Ble den så skremt at den aldri vil komme tilbake til kassen? Jeg hadde håpet på å få en spettmeishekking her.
K. (26.02.2016)
Svar:
Fugl KAN også fly ut fra kassene når en sjekker dem om kvelden, og det er vanskelig å vite om de da vil oppfatte en kasse som blir sjekket som et utrygt sovested, eller lett komme tilbake dit. Det er heller ikke sikkert at fuglene bruker en vintersoveplass som hekkeplass, eller om de helst vil ha et annet sted. Derfor kan du ikke gjøre annet enn å følge med og se hva som skjer. Håper du er heldig med spettmeisene.
Roar Solheim (29.02.2016)
Hornugle på skjærediett?
Forleden natt våknet jeg til det som hørtes ut som en skjæres dødskamp og siste skrik. Dette har skjedd tre ganger før de siste to årene og også denne gangen holdt jeg hendene for ørene til det ble stille...Jeg har et nært forhold til alle fuglene "mine", også kråkeparet og skjæreparet som vet at det jevnlig serveres mat på tunet her. De siste par årene har også en ugle holdt til her i nærheten. Senest for tre uker siden satt den utenfor soveromsvinduet mitt og hoet. Det vil si, den satte seg der etter at jeg hadde slått på nrk klassisk på radioen fordi jeg ikke fikk sove. Når jeg etter en stund slo av radioen ble også ugla stille. Hva tror du om det? Hørte den radioen min selv om den spilte helt lavt? Jeg har ikke sett denne ugla, men lydmessig høres den helt ut som en hornugle. Kan det stemme? Og tar den så store fugler som skjære eller kråke? Hvordan "foregår" i så fall det?
E.J. (26.02.2016)
Svar:
Jeg mistenker at det er kattugle du har hatt rundt huset, den kan nok klare å ta en skjære. Spørsmålet er om du har hørt skrikene fra skjæra mens det er midt på natta, eller i grålysningen. I siste tilfelle kan det ha vær5t en hønsehauk som har vært på skjærejakt.
Roar Solheim (29.02.2016)
Stær heile året på Røst?
26. februar observerte eg ein større flokk stare her på Røst der eg no er i tre veker. La eit bilde av fugleflokken på lyslinja inn på Facebook, men fekk til svar at staren var heile året på Røst. Kunne tenke meg at enkeltfuglar overvintra, men at heile flokkar gjorde det syntes eg ville være rart. Flokken flaug litt rundt, men samla seg på nytt på lyslinja. Legg ved eit foto. Mvh Ragnar Bull.
R.B. (27.02.2016)
Svar:
Nei, for stær er det nok mer sannsynlig at en liten flokk ville prøve å overvintre enn bare en eller noen få enkeltfugler.
Roar Solheim (29.02.2016)
3 døde gråsisik binnen 10 dager
Vi observerte 3 døde gråsisik binnen 10 dager allerede, de sitter først blåst opp i snøen og døde ganske rask. Var de syke? Se bilde. Mvh Bernhard
B.B. (27.02.2016)
Svar:
Det er dessverre ikke mulig å avgjøre dødsårsak til fuglene bare ut i fra et bilde, men det er sannsynlig at de kan ha blitt rammet av en smittsom sykdom, som f. eks. salmonella.
Roar Solheim (29.02.2016)
Tyrkerdue
Det kom en fugl å satte seg i i bjørk ca 60 m fra huset mitt i dag morges.(28.2.16) Fant ut at det kunne være ei tyrkerdue pga fargen (lys brun) og lyden. Den lyden har jeg hørt mye før, for jeg har vokst opp ved en skog, men jeg har aldri sett hva slags fugl
som har laget den lyden. Jeg har heller ikke sett ei tyrkerdue før. Den var alene. Er det vanlig med tyrkerdue herover. Detet er i Søndre Land.
Vennlig hilsen Torbjørn Faraas
T.F. (28.02.2016)
Svar:
Ja, tyrkerduene finnes spredt over det meste av Sør-Norge, så det kan godt være en tyrkerdue du har fått på besøk.
Roar Solheim (28.02.2016)
reirplattform
Har kjeld som hekker I fjæra ved hytta. I de siste åra har den mistet både egg og unger. Tenker derfor å sette opp to tre reirplattformer I håp om at kanskje noen måker slår seg ned samtidig I området. Håpet er jo at disse kanskje holder eggrøvere unna og kanskje varsle om eventuell mink som patruljerer strandlinjen. Disse har jeg begynt å ta ut med feller. Er dette en lur ide?
S.B. (28.02.2016)
Svar:
Det er absolutt en fordel å kunne fange ut en del mink, og ideen med å få måker måker til å hekke i området for å varsle, ev3ntuelt kunne jeg unna mink, kan også kanskje ha noe for seg. Men jeg kjenner dessverre ikke til andre slike aktive forsøk på å forhindre minkens eggspising, så her må du nok bare prøve deg fram. Det kan kanskje også gå an å få tjelden til å hekke på en oppreist platting, slik at ikke minken når opp (med omvendt bøtte under som hindrer minken i å kunne klatre opp).
Roar Solheim (28.02.2016)
Rovfugl- Hvilken art?
Vi var på hytta på Finnskogen i februar 2016 og så en rovfugl seile rundt i store sirkler lang unna hytta. Fikk satt på en makrolinse og zoomet, men ikke så god kvalitet på bildene. Kan dere si hva slags art det er?
Å.N. (26.02.2016)
Svar:
Dessverre er dette bildet såpass ute av fokus at det ikke lar seg gjøre å si noe om hva slags art dette er.
Roar Solheim (28.02.2016)
Hvilken and/dykker er dette?
Hei
Jeg har sett en bitteliten and, den er nesten ikke større enn en andunge. I dag fikk jeg tatt noen dårlige bilder av den, og håper kvaliteten er god nok til at noen kan fortelle meg hva det er :-)
T.I. (27.02.2016)
Svar:
Dette er en dvergdykker.
Roar Solheim (28.02.2016)
Lappugle
Har i dag sett en lappugle i lyngdal.Var ca 15 meter fra uglen.Kattuglen blir som en liten spurv i forhold.Har aldri sett denne uglen tidligere.Er det blitt oppservert andre lappugler på sørlandt i år
T..E. (27.02.2016)
Svar:
Ja, dette er ikke den første. Send gjerne mer detaljer til undertegnede om denne, da jeg jobber spesielt med denne arten.
Roar Solheim (28.02.2016)
Hvilken fugl tilhører dette fjæret?
Hei! Jeg var i dag (den 28.02.2016) på tur i "Botanisk hage" i Oslo og kom der over et fjær. Jeg er veldig interessert i å finne ut hvilken fugleart/type dette fjæret kommer fra, og hva (om noe) dette fjæret kan fortelle oss om fuglearten. Ser frem til å høre fra dere!
Mvh
Ishaq Mohammad
I.E.M. (28.02.2016)
Svar:
Litt vanskelig å si ut i fra dette bildet, dessverre.
Roar Solheim (28.02.2016)
Fuglekvitter om natten
Hei. hvorfor slutter de fleste fugler å kvitre når det blir mørkt?
K. (26.02.2016)
Svar:
Fordi de er dagaktive og ikke synger når det er mørkt. Men en del spurvefugler utnytter natten til å kringkaste sine budskap, fordi de da har mindre konkurranse om lydbølgene, og slipper "støy" fra alle de dagaktive sangerne.
Roar Solheim (26.02.2016)
Horndykker
Jeg har fulgt med på et horndykkerpar som noen påfølgende år har hekket i sivet i et mindre tjern. Den opptrer hissig og aggressiv mot andre vannfugler, og tillater dem vanligvis ikke å oppholde seg på vannet i det hele tatt, selv om de skulle befinne seg 50 meter unna reiret. Toppand, kvinand, stokkand, krikkand og brunnakke m. fl.) blir kontant jagd av vannet ved at horndykkeren svømmer mot dem på overflaten, eller mer vanlig, ved at den går mot dem som en torpedo under vann. Ser ut til at den er noenlunde fornøyd når den har fått dem 1 meter inn på land, og den går aldri opp av vannet selv. Ved ett tilfelle observerte jeg at den drepte en toppandunge - så det er alvor! En annen gang yppet den mot en voksen sangsvane som kom nære reiret, men denne lot seg ikke skremme. Kvinanda, som har hekket i kasse rett ved tidligere, gjør ikke det lengre, og jeg har tenkt det må være fordi den opplever å bli utestengt fra vannet. Jeg antar det ikke er stort å få gjort med "terroristen" - med midre man velger å jage den vekk - noe jeg ikke har tenkt å gjøre. Mitt spørsmål er om horndykkeren vanligvis er så aggressiv og revirhevdende (flere av disse andre fuglene er jo mye større enn den), og om det overhodet er noe jeg kan gjøre for at den skal la andre arter slippe til på vannet?
N.N (21.02.2016)
Svar:
Dykkerspesialisten Jon Fjeldså ved Zoologisk Museum i København, sier at dette er helt normal oppførsel hos horndykker. Den kan godt jage ender og grågjess, og han har også sett sangsvane bli ’torpedert’ fra under vann. Men det er en del individuell forskjell på hvor hissige de er. Også andre dykkere kan vise slik agressivitet overfor andre vannfugler, spesielt gråstrupedykker kan være hissig. Svarthalsdykker og dens nærmeste slektninger er derimot mer fredsommelig av seg. Tror ikke det er noe du kan gjøre med dette forholdet.
Roar Solheim (26.02.2016)
Dverggås
Tror du dverggåsa kan komme tilbake til gamle hekkeområder i Nordland eller er den borte for alltid? Finnes det eksempler på arter som har kommet tilbake til gamle hekkeplasser mange år etter at de ble borte fra et område?
S. (25.02.2016)
Svar:
Ja, den kan absolutt komme tilbake hvis bestanden klarer å øke. Det har den gjort de senere årene, takket være intensiv jakt på rødrev i de viktigste hekkeområdene. Når dverggjessene får fram ungekull, trekker de sydover langs en mer vestlig rute enn hvis hekkingen mislykkes, og dette er dobbelt gunstig fordi de langs den vestlige ruta er mye mindre utsatt for å bli skutt av jegere.
Roar Solheim (26.02.2016)
dag hegrer
hvor bor dag hegren egentlig
J.A. (25.02.2016)
Svar:
Noe uklar formulering av spørsmålet, dessverre. Gråhegre er arten som finnes i Norge, og den holder seg helst ved vann der den jakter fisk og frosk.
Roar Solheim (26.02.2016)
Rovfugl
Denne rovfuglen flaug over hytta vår(ca 1000 moh9 i Nord-Fron i Oppland.
Er det ein falk?
B.A. (25.02.2016)
Svar:
Nei. Dette er en myrhauk.
Roar Solheim (26.02.2016)
Spurveugle
Når tid på vårparten kan man høre spurveugla sin lokkesang?
Er spurveugla mest aktiv på morgen eller kveld med lokking?
O.R. (25.02.2016)
Svar:
Den synger både morgen og kveld, og allerede fra slutten av februar til kanskje midt i april kan du nok forvente å høre den. Spurveugla er veldig territoriell, og hvis du imiterer sangen ved å plystre, kan den komme til deg fra bortimot en km unna! Men pass på - den kan stupe rett mot hodet ditt for å jage unna "konkurrenten".
Roar Solheim (26.02.2016)
Spurvehauk og småfugler
I dag var jeg vitne til noe utrolig spennende. Jeg mater småfugler, og et par ganger nå har jeg sett en spurvehauk som lusker rundt her. I dag da jeg så ut av vinduet satt hauken i en liten busk og inni busken en kjøttmeis. Jeg tok med meg kameraet og gikk ut. Da jeg kom ned fløy hauken opp i et tre. Jeg satt veldig nært buska. Kjøttmeisen var nok mer redd hauken enn meg, så den rørte seg ikke av flekken. Jeg tok noen fine nærbilder av kjøttmeisen. Jeg tenkte at hauken kanskje ikke turte å komme ned, men der trodde jeg feil. Selv om jeg satt helt inntil buska så kom den ned og fløy inn i buska 10-15 ganger. Et par ganger fløy hauken også i meg, da ikke for å angripe meg, men i kampens hete. En gang var den så nært at jeg kjente vingespissene til hauken mot ansiktet. Den var overhodet ikke redd meg og hadde bare øyne for kjøttmeisen. I korte perioder satt den så nært som 1 meter fra meg i den lille buska hvor kjøttmeisen gjemte seg. Dessverre hadde jeg et nesten fullt minnekort (typisk), så jeg fikk ikke filma. Men jeg fikk noen gode bilder. Kjøttmeisen tok til slutt en sjans og fløy mot ei større busk, hauken etter. Så om den fikk seg et måltid det vet jeg ikke. Jeg syntes jo selvfølgelig litt synd i kjøttmeisen, jeg har jo gitt dem mat hele vinteren og jeg kjenner flere av fuglene igjen. Men det er jo naturens gang, hauken må også ha mat. Men er det vanlig at en hauk oppfører seg slik? Var den kanskje veldig sulten? Jeg bor i by, i boligstrøk, og trodde hauken var mest i skogen. Og er det vanlig at den er så uredd? Den hadde overhodet ingen frykt for meg og den var helt fokusert på kjøttmeisen.Jeg vil jo ikke at den skal spise alle fuglene mine, har ca 50 småfugler som oppholder seg i hagen hele dagen. 3 blåmeis, 7-8 grønnfinker og en hel drøss med kjøttmeis og gråspurv. Nå på søndag skal jeg henge opp to fuglekasser også. Jeg tenkte at det kunne være en ide å lage en fuglekarnapp under fugletreet, slik at fuglene i alle fall kan spise trygt, for hauken den er innom her jevnlig.Jeg forer også en 7-8 kråker og omtrent like mange skjærer, og jeg var litt overrasket at disse faktisk prøvde å jage vekk hauken, uten at hauken brydde seg om det. Kråkene, skjærene og småfuglene ser ut til og gå fint overens, de har forskjellige foringsplasser, så skjærene tar ikke maten i fugletreet, men går av og til rundt og plukker opp det som er på bakken under treet. Og kråkene og skjærene jager også bort katter som er ute etter småfuglene. Er det andre ting jeg kan gjøre for å sikre de bedre mot spurvehauken?
A.C.J.H. (26.02.2016)
Svar:
Hauken oppførte seg ganske normalt. Når en rovfugl har blinket seg ut et bytte på denne måten, kan den være ganske uredd overfor folk som er i nærheten. Faktisk kan de bli sett å som en konkurrent som kan ta fra hauken byttet, slik at den blir mer ivrig etter å få tak maten den har sett seg ut til seg selv. Ikke så mye du kan gjøre med dette, annet enn å sørge for at det er busker og trær nær forplassen som gir småfuglene skjul.
Roar Solheim (26.02.2016)
Svaner i Bergen
Hei, har nylig observert 6 svaner i Lille Lungegårdsvann, aldri sett før. Så ikke om det var knopp- eller sangsvaner. Noen som har informasjon om dette? På forhåbt takk.
B.T.H. (25.02.2016)
Svar:
Her må du forsøke å få kontakt med lokale fuglefolk. Både knopp- og sangsvaner kan overvintre nær folk, men inne i by er det mest sannsynlig knoppsvaner det dreier seg om.
Roar Solheim (25.02.2016)
Albino måke?
Hei!
Har ei heil kvit måke rundt huset. Er dette et valig syn?
M.B.R. (25.02.2016)
Svar:
Bildet viser en ung polarmåke. Send gjerne over mer informasjon om hvor og når du så denne fuglen.
Frode Falkenberg (25.02.2016)
Fugl - Ål i Hallingdal
Vi har ofte besøk av en fugleart ved hytten vår på Ål i Hallingdal. Hytten ligger 900 MOH i et område med både bjørk, furu og granskog. Fuglen kommer på 'besøk' hele året og er ikke folkesky, men kan komme nær oss når vi sitter ute. Den kommer gjerne på besøk i par eller fire-seks stykker om gangen. Vi har slått opp i fuglebøker uten å finne ut hvilken fugl dette er. Kan dere hjelpe oss? Bilde er tatt på vinterstid for noen år siden. Jeg har bilder som er tatt for få dager siden, men det bilde jeg sender med var det beste jeg hadde. Hilsen Kristine
K.B. (25.02.2016)
Svar:
Dette er en lavskrike. Oppførselen du beskriver er typisk for denne lite sky kråkefuglen.
Roar Solheim (25.02.2016)
Stor ugle på Hafjell 23.2.2016
Her om kvelden møtte vi på en stor ugle og lurer på vilken art det kan ha vært? Det var kl 19, og den satt i toppen av ei bjørk i et hyttefelt nede mot Øyer (200moh). Den var lys med masse grå spetter. Den virket ganske "firskåren" i fasongen og vi mener den må ha vært 40 cm høy. (Føltes svær, men mulig vi overdriver?) Den så rett ned på oss. Dessverre lettet den da det kom en bil, før kamera kom frem. Det var litt av et vingespenn!! 130-150 cm??? Dette var gøy men skulle gjerne visst arten? Trodde snøugle men de er visst ikke her? Og la ikke merke til slike "hubrohorn". Alt gikk dessverre litt fort...
A.S. (25.02.2016)
Svar:
Swe svar på ditt oppfølgingsspørsmål - haukjugle.
Roar Solheim (25.02.2016)
Viser til forrrige spm ugle Hafjell
Leste litt om kattugle nå, og ksndkje det var dette?. Kan jeg ha bommet på vingespennet slik at det var mindre (ned mot en meter)? Det virket "voldsomt", men var tross alt rett over hodene våre, og vingene virkel også veldig brede, slik st det føltes stort :-)
A.S. (25.02.2016)
Svar:
Det mest sannsynlige er at du har sett en haukugle - den er dagaktiv og sitter ofte i toppen av trær - lett synlig.
Roar Solheim (25.02.2016)
Kjernebiter
Eg trur at dette er ein kjernebiter. I fugleboka står det at kjernebiter er på Sørlandet. Eg såg 3 stk på foringsplassen her på Nes, Ålvundfjord - Nordmøre.
J.Ø.N. (24.02.2016)
Svar:
Ja, dette er en kjernebiter, en hann.
Roar Solheim (25.02.2016)
Spørsmål:
Jeg er med i et løypelag, vi vil få pålegg om å flytte på ei av skiløypene våre, fordi det vist nok skal være gjort observasjon av hubro i området. Tror dere dette kan være så viktig, nå som løypa har gått på samme sted i mange år? Hubroen er i så fall kommet dit nå etter at det ble løype i området. Dessuten så kommer myndighetene med et forslag om å flytte løypa noen hunder meter, det har vel ikke noe å si for en hubro? den har vel et stort område den benytter? Og om det går en skiløype i et område med hubro, så skulle vel ikke by på problemer? Den hekker vel ikke i skisesongen?
B. (23.02.2016)
Svar:
Jo, dette kan faktisk være av betydning. Hubroene starter hekkeforberedelser i februar, og da er det fremdeles skiføre mange steder. Flytting av merket sti/løype noen hundre meter kan utgjøre en vesentlig reduksjon i faren for forstyrrelse for hubro.
Roar Solheim (23.02.2016)
fugl
hei
fikk denne fuglen i hagen i går..har ikke sett slike før, fikk så vidt sett den fra siden og virka som den hadde flatt fjes og rød under nebb.. på ryggen er den sort og hvite prikker. virka som den var hvit under da den løfta vingen. den virka også butt i ansiktet og størrelsen som litt mindre enn skjære
O.P.H. (22.02.2016)
Svar:
Bildet er dessverre for dårlig til at jeg kan se godt hva dette er. Det som er synlig av vingen og hodet på fuglen minner mest om en spurvehauk, men stjerten ser for kort og ensfarget ut, og minner mest om stjerten til en spurvefugl. Siden det ikke er godt å vurdere størrelsen på fuglen heller, så kommer jeg dessverre ikke noe nærmere en artsbestemmelse. "Litt mindre enn skjære" kan imidlertid gå med f. eks. en spurvehauk hann.
Roar Solheim (23.02.2016)
Latinske navn på fugler.
Finnes det en oversikt over hva de latinske navnene betyr oversatt til norsk? Slik som at flava betyr gul, europaea betyr europa osv.
Vet av erfaring at det er lettere å lære lat.navn når jeg vet hva de latinske navnene beskriver for meg.
Takknemlig for svar.
L.H. (22.02.2016)
Svar:
Forsøk å finne et eksemplar av Svein Haftorns bok Norges Fugler fra 1971 (bibliotek). Der finner du forklaringer på latinske navn bakerst i boken.
Roar Solheim (23.02.2016)
Foring av sisiker
Som dere vil se av min siste registrering har jeg p.t besøk av en flokk grønn- og gråsisiker. De finner nok noe å spise men sitter ofte på solsikkematerne og roter slik at mange frø faller ut - de finner vel noen småbiter blant frøene,jeg antar solsikkefrø er for store for dem å knekke? HVILKE FRØ KAN JEG FORE SISIKER MED?
E.S.T. (22.02.2016)
Svar:
Sisiker spiser gjerne hampefrø, men de er dessverre ikke i vanlig salg i Norge. Rapsfrø er også ypperlig dersom man kan få tak i dette (vanlig som fuglefor i Nord-Amerika, men har ikke sjekket om dette kan fås i Norge. Det går an å fore sisiker med skallfrie solsikkefrø, men det er som regel for dyrt til at jeg ville bruke det som fuglemat.
Roar Solheim (23.02.2016)
Skadet ringmerket Knoppsvane
Hei! Jeg var på Østensjøvannet i Oslo i dag, og oppdaget en Knoppsvane som lå urørlig ute på isen, mens de andre fuglene boltrert seg i ei lita råk som var isfri.
Jeg sto og engstet meg for at den skulle fryse fast i isen. Plutselig reiste den seg og flakset litt med vingene, men det virket som om den hadde vanskelig for å gå.
Da jeg kom hjem, gransket jeg bildet, og for meg ser det ut som om den høyre foten er skadet. Den mangler klørne og ser rød og hoven ut. Den er ringmerket med nr. U 372. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre?? Kan dere vurdere bildet?
A.E. (22.02.2016)
Svar:
Det er vanskelig å se om den har noen form for skade eller ikke ut i fra dette bildet. Jeg tror denne fuglen kanskje er i såpass vigør at den bør få være for seg selv for øyeblikket.
Roar Solheim (23.02.2016)
Nattfugl i Vietnam
Etter 3 uker i Vietnam, ble vi godt kjent med en fugl (så den aldri) som startet sangen når solen gikk ned og avsluttet ved soloppgang. Den hadde 4 toner, c-c-h-b (tror jeg ) og noen ganger en liten svak trille til slutt. Lyden var ganske gjennomtrengende og andre av gjestene ønsket skuddpremie på den. Ganske artig når den startet sangen: først 1 tone, så 2 og 3 og etterhvert hele registeret. Det kunne ha vært morsomt om den kunne få et navn - eller i hvertfall familietilhørighet og om det var en stor eller liten fugl. På forhånd takk.
A.T. (23.02.2016)
Svar:
Det er vanskelig å artsbestemme fuglesang ut i fra beskrivelse selv når det dreier seg om hjemlige arter, og å gjøre dette med arter fra andre verdensdeler, er tilnærmet umulig. Derfor kan jeg nok ikke hjelpe deg her, dessverre.
Roar Solheim (23.02.2016)
I flokk eller ensom?
Hvilke fugler trekker i flokk og hvilke trekker alene?
J.H.G. (22.02.2016)
Svar:
Dette er et spørsmål som er altfor omfattende til å kunne besvares på denne siden. Det varierer mellom familier, slekter og arter. Ofte trekker vadefugler og mange småfugler i flokk, men det er mange unntak, så det er ingen generell regel.
Roar Solheim (23.02.2016)
Spørsmål:
Noen som vet hvilken and dette er?
Det var mangen ærfugl der(Solheimsviken)men den holdt seg adskilt fra dem.
A. (22.02.2016)
Svar:
Dette er en ung ærfugl hann.
Roar Solheim (23.02.2016)
Stor kråke eller hybrid?
Hei denne kråkelignende fuglen tok jeg bildet i august 2012 i en jordbruksdal innfor Stavanger. Husker den som svært stor og betydelig større enn kråker vanligvis. Så er det noe med vingenes form og farge. Er det en hybrid av et slag? ,
A.G. (23.02.2016)
Svar:
Nei. Dette er en vanlig kråke med dårlig næringstilgang under utvekst av fjærene, slik at de har blitt mer eller mindre fargeløse. Dette ser en ganske ofte hos unge kråker.
Roar Solheim (23.02.2016)
Stjertmeis
Vi har stjertmeis ved hytta i Vatne, og vi bor på Vigra ved Ålesund. Er det registrert stjertmeis på Vigra Eller i hele Giske kommune) noensinne?
N.N (23.02.2016)
Svar:
Det kan du sjekke opp selv ved å søke på artsdatabankens sider om fugleregistreringer: http://www.artsobservasjoner.no/
søk under stjertmeis.Roar Solheim (23.02.2016)
Tynne ender
hei, vår ene and ser veldig tynn og sliten ut og jeg lurer på hva jeg kan fore henne med som kan fete henne opp litt.. hun har matlyst, men virker som hun blir fort mett og hun drikker mye.
N.N (23.02.2016)
Svar:
Dette bør du nok spørre tamfuglholdere om.
Roar Solheim (23.02.2016)
Syke sisiker og dompapper
Ser syke sisiker og dompapper ved foringen, har vært flere nå i febr. Har funnet døde individer også. Dette skher hos flere her. Forer med solsikkefrø. Gjør vi galt? Eller er det kulda? Bekymret hilsen, Birgit Skinderhaug.
N.N (22.02.2016)
Svar:
Det spørs om det er sykdomsutbrudd - salmonella er ofte en mulig årsak. Du har ikke gjort noe galt, men kan kanskje stoppe foringen for et par uker, og vaske forautomatene før du henger dem opp igjen.
Roar Solheim (22.02.2016)
fjær i skogen 2
Takk for svar!
fjærene var sikkert 10-15cm ca.
her er et bilde til av samme plass
G. (21.02.2016)
Svar:
Fjærene er dessverre veldig våte og sammenklistret. Hadde de mørke fjærene vært tørre, så hadde jeg helt sikkert klart å artsbestemme dem. Men med dette bildet så kan det se ut som at det dreier seg om fjær fra ei rugde.
Roar Solheim (21.02.2016)
Hvordan formerer Kongepingviner seg?
Kan dere forklare hvordan Kongepingviner formerer seg?
S. (16.02.2016)
Svar:
De formerer seg på samme måte som andre fugler - legger egg, ruger dem ut og forer opp ungene, så jeg vet ikke om jeg helt forstår hva du spør om her.
Roar Solheim (21.02.2016)
Fugl som flyr på vinduet
Hei, har dere noen tips om hvordan man kan unngå at fugl flyr på vinduet? F.eks. sprosser, -noe man kan henge i vinduet? Er det noen som har erfaring med noe som virker forebyggende?
M.G. (21.02.2016)
Svar:
Sjekk rovfuglsilhuetter fra Natur og Fritid, NOFs butikk (du finner nettsider med alle produktene). I Tyskland er det utviklet mønstre for å klistre på vinduer, som bare ses i UV-lys, slik at de er usynlige for oss men synlige for fuglene.
Roar Solheim (21.02.2016)
Fjær i skogen
Hei!
Hvilken fugl hører disse fjærene til? Låg i skogen, å det såg ut som en plass rovfuglen har sittet å ribbet!
G. (21.02.2016)
Svar:
Litt vanskelige å artsbestemme uten målestokk. Nedre del av fjærene får det til å se ut som en hønsefugl, men de to største minner da mest om fjær fra en tamhøne (kanskje plymuthrock), men jeg kan dessverre ikke si noe sikkert med disse. Den mer oransjefargede oppe til høyre kan minne om fjær fra en orrhøne eller røy.
Roar Solheim (21.02.2016)
Svarttrost-hanner. Samme individer?
Hei, vi har lagt ut mat i fuglehus i fjor og i år. Mest kjøttmeis, noe dompapp og spurv og en god del svarttrost. Vi gav opp å telle fordi det ser ut som det er de samme individene som flyr rundt i nabolaget, og jeg synes også å dra kjensel på endel av individene, og mange av dem var her i fjor også (gjelder mest kjøttmeisene). Når det gjelder svarttrost, så er det en 8-10 stykker, men bare en hunne. Kan det bety at stadig flere hanner av svarttrosten overvintrer, mens den overveiende delen av hunnene fortsatt trekker ned i Mellom-Europa?
G.K. (14.02.2016)
Svar:
Hos mange av de fuglene som overvintrer hos oss eller kan trekke til England, Danmark eller Nord-Europa, er det vanlig at hunner og ungfugler trekker, mens det helst er hanner som forsøker å overvintre. Hanner prøver å overvintre fordi det gir dem en fordel i å være først ute til å legge beslag på et territorium til våren.
Roar Solheim (20.02.2016)
grankorsnebb og furukorsnebb
Er dette en furukorsnebb? synes den har veldig tykt nebb...
L.H. (13.02.2016)
Svar:
Korsnebbene er ofte vanskelige å artsbestemme ut i fra slike bilder, men jeg mistenker at dette er en grankorsnebb (hann).
Roar Solheim (20.02.2016)
Er det hvit norsk gås?
For tiden er det en del hvit gås å se rundt om i Fana (ved Bergen). Jeg er interessert i å vite hvilken gås dette er, da jeg fotograferer fugler. På nettsiden til bl.a. Skog Og Lanfskap leser jeg om hvit norsk gås, men det ser ut til at denne er relativt sjelden utenfor oppdrett. Har dere noen som kan si om disse gjessene er norsk hvit gås, eller en annen art?
Jeg vedlegger et par foto, der en kan se at de har gul/orange ring rundt øynene, som kan tyde på hvit norsk gås?
Med hilsen Asbjørn M Olsen
A.M.O. (14.02.2016)
Svar:
Dette ser veldig ut som en rømt tamgås, men jeg kjenner dessverre ikke til hvilke varianter som finnes av slike, eller hva de kalles blant gåseoppdrettere. Denne har veldig lik form med grågås, og kan være en tamform av grågås.
Roar Solheim (20.02.2016)
Lysgrå dueart ved Middelhavet
Lurer på hva duer man opplever i syden kalles. De flyr ganske snålt..høyt opp, og seiler så nedover, for så å gjenta prosedyren. De har en spesiell kallelyd. kokkoooo-koo
Fargen er lysgrå, og de er slanke med lange halefjær.
R.L. (15.02.2016)
Svar:
Det er ofte mange varianter av tamduer eller byduer om flyr omkring, og som regel er det disse du ser. De kan være ganske forvirrende å finne ut av med hensyn til artstilhørighet.
Roar Solheim (20.02.2016)
Trekkfugler
Har vert bortreist under fugletellingen i jan.Ellers så har jeg følgende spørsmål:Det er første året at Ringduene har overvintret.Er dette normalt?2013/14 er det første året vi ikke hadde låvesvaler på låven vår.Hva kan årsaken være?Ellers så er det knapt en terne å se!
Mater småfuglene hele vinteren.
M.K. (14.02.2016)
Svar:
Ringduer kan ofte overvintre. De andre artene du nevner kan variere i antall fra år til år, så det er vanskelig å si sikkert hva som ligger bak de endringene du har sett der du bor.
Roar Solheim (20.02.2016)
Fugl i trerot
Jeg gikk tur med hunden min i skogen i Asker, den løp litt foran meg og bort til en trerot. På ca fem m avstand så jeg at hunden dro ut en mørk fuglevinge og fuglen flakset og fløy avsted med to "kakaa" . Borte ved stubben kunne jeg se noen små utgravde hulrom i jorda under rota, ca 15cm i dm. Ikke noen spor. Har gått forbi flere ganger med barn og barnebarn uten å se noe liv. I dag gikk jeg bortom og fant to fuglefjær, ca 12cm, gråsvarte med litt lysere felt. Så nå undrer jeg meg veldig - har fuglen blitt jordboer? Hva kan dette være?
H.T. (13.02.2016)
Svar:
Jeg mistenker at hunden din fikk tak i en hønsefugl. De bruker ofte å ta sandbad, og du finner ofte slike steder ved rotvelter hvor jord og sand har blitt frilagt av det fallende treet. Fuglene sparker opp en grop i bakken hvor de legger seg ned og "Molder" seg, DVs de prøver å få sand opp i fjærdrakten før de rister seg kraftig. Dette er nok et forsøk på å kvitte seg med parasitter som fjærlus.
Roar Solheim (20.02.2016)
Hvem sin fjær er dette ?
Funnet i krattskog ved vestlandskysten/Nordhordland. Observert både nøtteskrike, kattugle og rugde i området. Kan fjæren tilhøre en av dem ?
N.N (13.02.2016)
Svar:
Dette er en rugdefjær. Fint at du har fotografert den i hånda, da er det lett å få en oppfatning av riktig størrelse. Målestokk kan være veldig viktig når en skal identifisere fjær kun ut i fra bilde.
Roar Solheim (20.02.2016)
Fuglekasse - plassering
Hei, jeg lurer på om det har noe å si hvilken vei fuglekassen vender (øst, vest, sør nord)?
N.N (14.02.2016)
Svar:
Stort sett ser det ut til at dette har nokså liten betydning. Men det kan være et poeng at kasser på husvegg ikke står rett mot syd eller sydvest slik at de blir veldig eksponert når solvarmen er på det kraftigste.
Roar Solheim (20.02.2016)