Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 31 138 til 31 187 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
Hei..kom over denne karen i tunet mitt forleden dag og lurer på hva det er for en skapning. Ser at det er en eller annen hønsefugl men finner ikke ut hvilken type. Jeg bor helt sør i Rogaland, Sokndal.
O.O. (08.03.2016)
Svar:
Dette er åpenbart en rømt burfugl - det er en steinhøne, en arft som hører hjemme i Middelhavsområdet. Den ser ikke ut til å ha det særlig bra, dessverre. Kanskje en ide å forsøke å fange den inn og fore den.
Roar Solheim (08.03.2016)
Spurveugle
Kan man lokke spurveugle til seg med lyd?
B.O. (07.03.2016)
Svar:
Ja, spurveuglene kan ofte komme mot deg fra opp mot en km avstand. Du kan etterligne lyden bare ved å plystre selv.
Roar Solheim (07.03.2016)
Blir egg tyngre?
Hei, jeg og ei vennine har en diskuskjon om egg blir tyngre etter hvert som fosteret utvikler seg. Jeg mener dette ikke kan være milig, hun mener at det er slik det er. Er dette tilfelle eller har hun helt feil?
J. (13.02.2016)
Svar:
Nei, egg blir nok lettere. I alle fall ligger de på bunnen i en vannkrukke når de er ferske, og flyter opp etter hvert som klekkingen nærmer seg. Det tyder på at de blir lettere.
Roar Solheim (07.03.2016)
Fjær og gulpebolle
Hei. Fant en gulpebolle og en fjær i samme området. Dette er helt på kysten, bart og kupert terreng, lite skog.
Lurer på hvilken fugl det kan være...?
(får bare lastet opp 1 bilde av gangen, derfor kommer dette innlegget i 2 deler)
N.N (07.03.2016)
Svar:
Dette ser ut som en ugle-gulpebolle, og den er såpass stor at den kan ha vært etterlatt av en hubro.
Roar Solheim (07.03.2016)
Fjær og gulpebolle
Hei. Fant en gulpebolle og en fjær i samme området. Dette er helt på kysten, bart og kupert terreng, lite skog.
Lurer på hvilken fugl det kan være...?
(får bare lastet opp 1 bilde av gangen, derfor kommer dette innlegget i 2 deler)
N.N (07.03.2016)
Svar:
Dette er en håndsvingfjær fra ei rugde.
Roar Solheim (07.03.2016)
Skadet ringmerket måke på veranda
Hei, jeg har hatt siden idag tidlig hatt en måke på verandaen som virker ha en skadet ving (undervinge?)
Den er ringmerket på begge ben, se bilde. Hva gjør jeg?
M. (07.03.2016)
Svar:
Du kan rapportere observasjonen på denne hjemmesiden:
http://www.ringmerking.no/cr/
Prøv å få en fuglekjenner til å se på og vurdere skaden. Kanskje er det ikke verre enn at måka kan få være i fred der den er, og mates noen uker til skaden leges.Roar Solheim (07.03.2016)
andeparring
kan forskjellige type ender parre seg? kan for eksempel en moskusand parre seg med en annen type and og fortsatt få andeunger?
T. (07.03.2016)
Svar:
Det er mange andearter som faktisk klarer å¨krysse seg på tvers av artsgrensene og få avkom. Hvorvidt moskusender kan dette, vet jeg ikke. Men kanskje noen som driver med oppdrett av slike kan svare deg.
Roar Solheim (07.03.2016)
Hvilken fugl/fugler
Hei,fant disse fjøra på kysten på Vestlandet. Lurer på hvilken fugl/fugler de tilhører?
K.S. (07.03.2016)
Svar:
...litt vanskelig å si når bildet mangler, dssaverre....
Roar Solheim (07.03.2016)
Barnehage med miljøvern som tema
Vi lurer på hvordan vi kan se fugletellingen i et miljøperspektiv? Og hvordan vi kan jobbe med dette med små barn? 4-5-åringer
B.B. (03.02.2016)
Svar:
Fugletelling som f.eks. Hagefugltellingen vil med stort nok materiale kunne gjenspeile evt. klimatiske endringer og værmessige forhold. Høstens standardiserte nettfangst på Lista Fuglestasjon ga de dårligste resultater på 25 år. Dette lot seg lett forklare ved at vi hadde den kaldeste våren/forsommeren på over 30 år i Norge. Dette ga svært liten produksjon av fugleunger og også stor dødelighet på voksne fugler. Den "tause våren" ga oss også svar i Hagefugltellingen med de dårligste telleresultat på de ni årene vi har arrangert dette.
Verre er det å forklare alt det andre som påvirker utviklingen i faunaen med luftforurensinger, giftutslipp, mangel på våtmarksområder osv. Dette er sammensatte greier som i sum påvirker mye av livet på kloden.Morten Ree (07.03.2016)
Luft inni egget
Hvordan får fuglunger inni egget oksygen? Trenger de oksygen i det hele tatt inni egget eller kommer det luft gjennom eggeskallet?
L.M.A. (07.02.2016)
Svar:
Et eggeskall er ikke helt tett og fugleungen får tilført oksygen og varme utenfra. Ellers er alt fugleungen trenger av næring i den vannholdige eggehviten. Etter hvert som fosteret vokser absorberer den blant annet kalsium fra eggeskallet noe som vil svekker skallet og det blir lettere for ungen å komme seg ut.
Morten Ree (07.03.2016)
"Byfugler" dør..
Dette er ikke spørsmål, men opplysning.
Ser dere får spørsmål om duer, etc. som blir funnet døde. De ernærer seg ofte på quickfood (burgere,french fried), som inneholder mye salt. Dette er ofte årsaken.
Likeledes sukkerholdig mat. Dette fører til ubalanse blant tarmbakterier, så de får kronisk diare og dehydrerer.
Dette gjelder også våre firbeinte, spesielt i sommervarmen.
N.N (15.02.2016)
Svar:
Takk for tipset. Fugler skal hverken ha for søt eller salt mat, men kråkefugl og måker kan nok tåle det meste, men for duer og mindre spurvefugler kan det slå galt ut.
Morten Ree (07.03.2016)
Overvintring i Sør-Trøndelag
Hvilke fugler bør vi benytte anledningen til å se i Sør-Trøndelag nå før de trekker ut av fylket?
K. (12.02.2016)
Svar:
De eneste trekkfugler som kommer fra nord og tar tilhold her i Midt-Norge på vinteren er sidensvans og sangsvane. Det kan også forekomme streif av enkelte stillits, men disse kommer fra sør.
Morten Ree (07.03.2016)
Hagefugltelling
Hvorfor har vi en årlig hagefugletelling?
Kan du gi eksempler på foring av fugler på vinteren?
A.A.K. (10.02.2016)
Svar:
Den årlige hagefugltellingen arrangeres først og fremst for å skape blest om natur og fugler og få folk til å finne ut hvor lærerikt og morsomt det er å ha fugler av forskjellige slag i sitt nærmiljø. Etter hvert som tellingen har vokst slik at vi får inn mange tusen svar, kan vi også bruke tallene til å se på utviklingen i bestanden av våre vanligste vinterfugler ifht. blant annet klimamessige forhold.
Tilby variert mat til fuglene. Solsikkefrø er meget populært, men ikke alle for av skallene og må ha annen mat. Bruk meiseboller, gjerne selvlaget av matfett. Ta gamle brødskalker og smuldre opp disse, strø gjerne lettkokt havregryn under en busk/tre til glede for gulspurven, som nesten utelukkende søker næring på bakken.Morten Ree (07.03.2016)
Uglerevir
Er det noen som kan fortelle meg størrelsen på uglerevir? Jeg tenker først og fremst på perleugle, jordugle, haukugle og hubro.
N.N (31.01.2016)
Svar:
Størrelsen på uglenes revir kommer helt an på tilgangen på mat. Mange av uglene er helt avhengig av gode smågnagerforekomster og kan mangle helt som hekkefugl i visse områder i noen år, for så å dukke opp i gode antall når mattilgangen tilsier dette.
Smågnagerspesialister som snøugle, lappugle, jordugle, hornugle, haukugle, perleugle kan faktisk hekke i relativt store antall innenfor et begrenset område i toppår for smågnagerbestander. Mens hubro normalt krever svært store areal, spesielt i innlandet, mens den i enkelte områder langs kysten, som i Lurøy kommune i Nordland, har okkupert hver sin lille øy. Den store hekkebestanden her skyldes meget god tilgang på vånd.Morten Ree (07.03.2016)
nye hekkeplasser
Hei!
Har mye tette granskog-klynger på eigendommen min, å begynte å lage stier i de å tynne i utkantene av disse klyngene. Er jo tett skog, og ikke mye liv der inne pga lite lys osv, men har tynnet i utkantene å tenker også at jeg vil kviste stammene noen meter oppover.
Det jeg lurte på, med å gjøre slike ting, å opne opp i skoger, kan jeg på den måten kanskje få flere småfugler til å hekke i området, mere plass rett å slett?, å visst jeg henger opp kasser der inne til foreksempel fuglene som foretrekker litt tett barskog. Er ikke så mye mat der inne, men for beskyttelse blant annet.
Å det er ikke mange meterene før de er ute i helt opent lende med kulturmark og andre skoger.
forholdsvis livløs skog, på bakken å slik men..
Rett å slett få brukt skogene for fugler og kasser?
A. (06.03.2016)
Svar:
Hvis du tynner ut skoge med å hogge vekk trær inne i selve skogen, vil nok det være det beste tiltaket for å gjøre skogen rikere. Etter hvert vil mer lys til skogbunnen få markskiftet til å vokse til, og det blir mer mat å finne for ulike spurvefugler. Henger du samtidig opp en del fuglekasser, vil skogen også bli en mulig hekkeplass for hullrugere.
Roar Solheim (07.03.2016)
Sand i kråsen om vinteren.
Hei! Vi sitter her og lurer på hvordan fuglene finner sand/stein til kråsen om vinteren når snøen ligger tett?
B.O.M. (06.03.2016)
Svar:
Godt spørsmål, og ett jeg ikke kan gi sikkert svar på. Lurer bl.a. på om hønsefuglene holder tilbake smågrus i kråsen når plantemateriale forsvinner videre ut i tarmen. I så fall kan de kanskje klare seg uten mye gruspåfyll mens det er snø. Men det KAN hende de kan finne litt under rotvelter, i bratte skråninger o.l.
Roar Solheim (06.03.2016)
Fuglfredningsområde
Hvor mange freda fugleområde finst det i Norge=
V. (06.03.2016)
Svar:
Sjekk med Statens Naturoppsyn.
Roar Solheim (06.03.2016)
And
Hvilke ender er dette. Så disse i Bryne sentrum "Rogaland" 5/2-16
N.N (06.03.2016)
Svar:
Dette er enten rømte tamender, eller krysninger mellom tamender og stokkender - altså ikke en viltlevende. standard fugleart.
Roar Solheim (06.03.2016)
Sjøfugl
Lurer på hva dette er? Får den ikke til å stemme med alke? Lå ribbet av rovfugl i fjæra i Giske kommune.
K. (06.03.2016)
Svar:
Dette er nebbet til en havhest.
Roar Solheim (06.03.2016)
Mangler småfugler
Har matet småfuglene om vinteren i mange år. Det pleier å gå med en 8-10 kg.solsikkefrø. Hittil i vinter har det gått med knappe 2kg. Det kan faktisk gå uker uten at jeg ser en fugl, bortsett fra skjærer. Hva er grunnen?
P.S.G. (05.03.2016)
Svar:
Det er det dessverre svært vanskelig å finne ut av. Mange melder om det samme, men vi vet ikke hva som er årsaken.
Roar Solheim (06.03.2016)
Hvor er det blitt av småfuglene?
Så en varsler her om dagen.Pleier den å oppholde seg her på vinteren? Den spiser småfugler,men hva kan jeg gjøre for å få småfuglene tilbake? En dompaphann lå også død her om dagen.
I.J.L.I.G. (06.03.2016)
Svar:
Enkelte varslere overvintrer i Norge, men det er få av dem og gjerne langt mellom de enkelte varslerne. Vanligst å se nær kysten om vinteren.
Roar Solheim (06.03.2016)
Skjor med kort stjert
Eg har ofte besøk av skjorer i hagen. I det siste, seinast i dag, har eg observert ei skjor med kort stjert. Har den mista den lange stjerten eller er det ein defekt. Den verkar frisk og eg har ikkje sett teikn til mobbing.
H.S. (06.03.2016)
Svar:
Den har sikkert mistet alle stjertfjærene på en gang, kanskje underet angrep fra en hauk eller en katt. Nå holder de på å vokse ut, og da er fjærene korte til å begynne med. Selv uten stjertfjærene klarer en skjære å fly, men det serv litt pussig ut!
Roar Solheim (06.03.2016)
Spettmeis i fuglekasse
Hei.Er det normalt at spettmeisen (eller andre fugler) tar hevd på reirplasser allerede i februar? Jeg har fuglekasse med kamera som det hittil bare har vært kjøttmeis i. 5. febr i år merket jeg mye liv/bråk rundt fuglekassa. Det var blåmeis, kjøttmeis og spettmeis som "kjempet" om kassa. Det var spettmeisen som vant og som var inne i kassa og "markerte". Jeg tenkte ikke noe mer over det før jeg 25.februar tenkte jeg skulle slå på kameraet og se (på kvelden). Da oppdaget jeg at det var spettmeis som overnattet i kassa. Det kan det hende den har gjort helt siden 5. februar? Siden jeg oppdaget dette har jeg fulgt med. Den har overnattet hver natt siden. Den kommer inn når det begynner å skumre og forlater kassa når det lysner. Er dette unormalt tidlig eller er det slik det foregår blant fuglene? I fjor begynte kjøttmeisen å overnatte først helt i slutten av mars.
Jeg tror det er hannen som "hevder" plassen, men har ikke fargebilder så jeg er ikke helt sikker. Kan det sises noe sikkert om det er hannen eller hunnen som tar dette ansvaret på dette stadiet?
R.H. (06.03.2016)
Svar:
Spettmeisen starter ofte egglegging en uke tidligere enn kjøttmeis, så det er kanskje ikke uventet at den kan være tidlig ute med å beslaglegge en kasse på denne måten. Tror det er mest sannsynlig at det er hannen som gjør dette. I Søgne i Vest-Agder har vi melding om en spettmeis som startet egglegging allerede i slutten av februar i år, og det er rundt 2 måneder tidligere enn vanlig!
Roar Solheim (06.03.2016)
Hvilken fugl
I ettermiddag når jeg var i Gaulosen, kom det en fugl flygende ganske lavt over et jorde. Det er endel kråke i området, så jeg tenkte det bare var en kråke. Men den var litt større og hadde langsomme vingeslag; den fløt rolig bortover med sine lange vingeslag. Den hadde forholdsvis lang og smal stjert. Den var gyllenbrun på overkroppen. Men bak ved stjerten hadde den et hvitt langsgående felt. Jeg så ikke undersiden.
Kan det ha vært en Myrhauk hunn?
K. (05.03.2016)
Svar:
Det KAN ha vært en myrhauk. Det hvite feltet ligger inne ved basis av stjerten, på oversiden mot ryggen.
Roar Solheim (06.03.2016)
Flokk med fugler jeg aldri har sett før
Det landet en flokk mørke fugler med gule nebb på størrelse med en svarttrost på mateplassen. Spiser meisboller og havregryn
På Tjøme .
N.N (06.03.2016)
Svar:
Litt mangelfull beskrivelse- mulige arter som kanskje kan passe er enten en flokk med stær, eller bjørkefink, men de sistnevnte bør ikke framstå som mørke.
Roar Solheim (06.03.2016)
ugler
er ugle ensomme? og finnes det ugler som er vegetarianere?
T. (06.03.2016)
Svar:
Hvorvidt fugler er ensomme eller ikke, vet vi lite om. Om de lever enslige eller i flokk, er et annet spørsmål. De fleste lever stort sett for seg selv det meste av året, men sammen med en make i hekketiden. Noen holder sammen med maken gjennom hele året. Ugler er ikke vegetarianere, men en utsultet snøugle som ble funnet i Finnmark sommeren 2000, hadde magen full av tang og tare, så den hadde spist dette i sin desperasjon over ikke å få fatt i smågnagere!
Roar Solheim (06.03.2016)
Spurve- eller hønsehauk?
Tok bilde av denne rett ved Øvrevoll Galloppbane i Bærum
A.K. (05.03.2016)
Svar:
Dette er en spurvehauk.
Roar Solheim (06.03.2016)
Fuglene spiser ikke solskkkefrøene
Har foret fuglene både hjemme og på hytta med frø fra Felleskjøpet. Den forrige sekken var en papirsekk, den siste en striesekk. Fylte opp en stor automat og et brett på hytta som ble tomt på 2-3 uker tidligere. 5 kg tenker jeg. Med det nye foret er det ikke en fugl på brettet hverken på hytta eller hjemme. Hører de kvitrer men de er ikke på brettet. Hva skjer?
N.N (05.03.2016)
Svar:
Det er alltid vanskelig å finne forklaringer på slike observasjoner, men det KAN tenkes at solsikkefrøene du kjøpte sist, ikke er attraktive for fuglene. Jeg har mistanke om det samme hos meg selv, med solsikkefrø som nesten ikke blir rørt.
Roar Solheim (05.03.2016)
Hvor er det blitt av pilfinken og gråspurvene?
Hei. Vi har i flere år hatt et stor koloni av disse fuglene og flittig matet dem med både frø (vilfuglblanding/solsikke)og nøtter. Den siste måneden har det ikke vært en eneste fugl her. Naboene har sett det samme. Hva kan det være som er årsaken?
P.S..G. (04.03.2016)
Svar:
Det er det dessverre ikke mulig å gi noen sikker forklaring på. Slike meldinger kommer til ulike tider fra mange steder, og det er ikke mulig å se noe fast mønster for hvorfor fugler plutselig kan forlate en forplass.
Roar Solheim (05.03.2016)
Nesten ingen småfugl lenger
De siste par ukene er meisene nesten forsvunnet. Tidligere har det hver dag vært svært mange, kjøttmeis og blåmeis. Vi henger ut meisekuler i bjørka, legger frø og oppskåret brød på fuglebrettet, etc.
I løpet av en uke sank antallet fra ca 15-20 på samme tid til 1-2.
Ser av andre meldinger at dette forekommer andre steder og.
E.B. (04.03.2016)
Svar:
Mange har meldt om få eller ingen meiser i år, men det at meiser plutselig forlater en forplass, kan ha sammenheng med lokale forhold, og endringer i vær og tilgang til annen, alternativ føde. På et visst tidspunkt vil meiser forlate en forplass og spre seg ut i landskapet for å lete etter reirplass.
Roar Solheim (05.03.2016)
Spørsmål ang foring
Hei
Første gang på denne flotte siden
Det er flere spørsmål jeg har ang foring til små fuglene
Jeg forer med solsikke frø og meiseboller som jeg kjøper på Plantasjen. Men kan frøene og meisebollene bli gamle eller harske? I så fall kan små fuglene bli syke da eller lar de være å spise gammel mat. Har også hørt at fugler kan få diare av brød stemmer dette? Og var er den optimale maten og fuglebrett/automat? Har også hørt at fuglene kan lett få salmonella av et flatt "gammeldags" fuglebrett? Og er det noe man absolutt ikke skal gi eller gjøre?
Er så glad i de små fuglene, har forresten mange Meiser hos meg,(Kjøttmeis, Blåmeis, Spettmeis) men rakk dessverre ikke å være med på tellingen.(bor i Asker på Holmen) Lover å være med til neste år.
Som sagt første gang på denne siden, ble så glad
Kommer til å bli aktiv her
Mvh
Victoria
V.L. (04.03.2016)
Svar:
Meiseboller som inneholder fett kan nok harskne hvis de bir gamle. Vet ikke om fugler vil spise dem da, men jeg tror ikke de er farlige (kråkefugler kan spise svært gammel mat - de spiser jo også av kadavere). Vi kjenner dårlig til om noe fuglemat kan gi fuglene diare. Fuglefor kan med fordel gis fuglene i ulike typer automater, spesielt frø egner seg for slike. Da kan en redusere mulighetene til at fuglemne kan skite ned på eget matfat, slik de gjør på et fuglebrett. Frøautomater kan dermed kanskje redusere faren for smittespredning blant fuglene av f. eks. salmonella.
Roar Solheim (05.03.2016)
Hva slags fugl ?
Hei, er nysgjerrig på hvilken art det her er. Bildet er tatt på Nesodden 05.03.16
T.N. (05.03.2016)
Svar:
Dette er en overvintrende gråtrost.
Roar Solheim (05.03.2016)
Varmende luftlag om vinteren
Hei! Vi jobber med tema vinter i naturfag. Jeg jobber i en 2. klasse. I bok vår står det at noen av fuglene som overvintrer her i det kalde nord, blåser seg opp, slik at det det blir en varmt luftlag mellom kropp og fjær. Et spennende spørsmål som ble stilt meg. Hvordan holder fugler på denne lufta, når de spiser og puster? Finner ikke noe godt svar på dette.
R.S.J. (04.03.2016)
Svar:
Luft leder varme dårlig, så det fuglene gjør når de bruser med fjærene ("blåser seg opp"), er å fange luft mellom fjærene slik at denne lufta "står stille". Det vil si at de ikke varmer opp lufta, men får mest mulig stillestående luft tett mot kroppen. Da mister de ikke varme til lufta utenfor.
Roar Solheim (04.03.2016)
Død spurvugle?
Hei. Var ute å gikk en tur i skogen ved borrehaugene i Vestfold i slutten av februar. Kom over det vi tror er en spurvugle. Den ene foten hadde fremdeles grepet om en tynn grein der den lå død. Lurer på om hva dere tror dødsårsaken kan være? Kan den blandede kulde og varme vinteren påvirke?
S.K. (04.03.2016)
Svar:
Ja, dette er en død spurveugle. Har dere tatt vare på den, så kan den undersøkes med hensyn på mulig dødsårsak.
Roar Solheim (04.03.2016)
døde dompapphunner ved fuglebrettet
Hei! Har hatt to dødsfall av dompapphunner ved fuglebrettet de to siste ukene. De er tydelig syke noen timer før de dør.En tredje lot seg fange og kviknet til ette noen timer.La etter seg avføring som tydelig var meget løs. Er det noe i vei med foret? Bruker solsikke frø i sekk fra Felleskjøpet Fagernes. Holder til i Steinsetbygda i Etnedal kommune.Mvh Odd Kr. Kvakestad
N.N (03.03.2016)
Svar:
Jeg tror det er større fare for at det er salmonella smitte blant fuglene - det skjer nå og da. Forsøk å ta ned selve forplassen/forautomaten, vask den godt med varmt salmiakkvann og la den tørke 1-2 uker. Prøv å legge ut noe for et annet sted i mellomtiden.
Roar Solheim (03.03.2016)
Luft og fugler
Hvordan kan fugler bevege seg ved hjelp av luft trenger svar så fort som mulig?
T. (03.03.2016)
Svar:
Etter samme prinsipp som får fly opp i lufta - undertrykk - sjekk fly på nettet.
Roar Solheim (03.03.2016)
besøk på Munkelia i Oslo
Denne er jeg usikker på.
J.E.E. (03.03.2016)
Svar:
Dette er en spurvehauk. Legg merke til de markerte hvite flekkene på skulderen.
Roar Solheim (03.03.2016)
Hvilken ugle?
Vi har en forholdsvis stor ugle som jakter ofte her fra lysstolpene på vårt tun. Den er lys under vingene, rødbrun oppå vingene og er større enn Haukugla. Den jakter mus tett inn på hus og fjøs i det første nattemørket. Vi er usikker på jordugle/hornugle eller ? Vi bor i Medlieveien mot tre skogkanten.
B.L. (03.03.2016)
Svar:
Det er litt vanskelig å si hva slags art dette kan dreie seg om på dette stedet nå, men kanskje er lappugle en mulighet. Det er noen av dem på streif i Sør-Norge, men hittil har jeg ikke sett meldinger fra Nordland. Forsøk å få tatt et bilde av fuglen dersom dere ser den igjen. Hvis den virker større enn en haukugle, er neppe jord- eller hornugle aktuelle (de er omtrent på størrelse med en haukugle).
Roar Solheim (03.03.2016)
Svaner og svaneunger
Hei,
Det bor et svanepar på vannet ved oss. Dessverre med tanke på svaneunger er det to "herresvaner". Er det noe som kan gjøres for at disse skulle få familieforøkelse? Tar for eksempel svaner som art til seg svaneunger som kanskje er forlatt en annen plass?
S.Ø. (02.03.2016)
Svar:
Det hender av og til at to hanner av svaner eller gjess kan danne par. De kan ikke få noen unger, men noen ganger kan et slikt hann-par også inkludere en hunn. Dette trekantforholdet kan da resultere i befruktede egg og kyllinger. Men det er ikke noen grunn til at vi skal blande oss inn i disse fuglenes partnervalg og ungeproduksjon eller mangel på sådan.
Roar Solheim (03.03.2016)
Hvem eier disse fjærene?
Tror kanskje den øverste (svarte) er kongeørn ca 38x5 cm fra Valdresflya), men hvilke fugler kan de to nederste komme fra?
Midterste er ca 35x9 cm og den nederste er ca 23x4,5 cm. Funnet på stord.
O.R. (03.03.2016)
Svar:
Den nederste fjæra er en håndsvingfjær fra en kattugle. Den midterste ser ut til å være stjertfjær fra en lappugle (men bildet er litt mørkt til å være helt sikker), og den øverste kan være en håndsvingfjær fra en ravn (ser sort ut, men bildets mørkhet kan bedra. Dersom den er mørkt brun, kan det være en større rovfugl).
Roar Solheim (03.03.2016)
Oppservasjon av tornskate.
I dag, 2.3.2016, ca. kl. 12.00, oppserverte eg ein tornskate hann, ved foringsplassen på Framhusreiten 6200 Stranda. Det var solskin, ca. 5 varmegrader og 15m. avstand (gjennom vindauget). Har, og har alltid hatt stor interesse, lidenskap for fuglar, så oppservasjonen garanterer eg for! Dette, vil eg tru, ikkje er nokon vanleg oppservasjon, i alle fall på denne årstida? Ynskjer svar på kor sjelden dette er?
Mvh.
Jens Peter Ous
6200 Stranda
N.N (02.03.2016)
Svar:
Tornskate er en så gjennomført trekkfugl til tropisk Afrika at denne observasjonen neppe kan godtas uten fotobelegg! Hadde dette vært nærmere Sverige, kunne kanskje pungmeis ha vært et alternativ (samme farger og mønster), men selv denne arten er så uvanlig i Norge at heller ikke det er spesielt sannsynlig.
Roar Solheim (02.03.2016)
Hornugle eller jordugle?
Hei! En kamerat av meg fant denne ugla hengende fast i et piggtrådgjerde i Sandnes, og sendte meg et bilde. Den manglet hode. Regner med det er kråker eller ravn som har forsynt seg. Klarer dere se om det er hornugle eller jordugle utifra bildet?
N.N (02.03.2016)
Svar:
Dette er en hornugle - sørgelig endeligt.
Roar Solheim (02.03.2016)
Skjære med en vinge
Hei. I fjor vår oppdaget vi at det var kommet en skjærunge i hagen vår. Det spesielle var at den hadde bare en vinge. Ikke vet jeg om den var født slik eller om den var blitt skadet av et eller annet dyr. Vi trodde at den kom til å dø ganske fort så jeg vurderte å avlive den, men det ville ikke min kone ha noe av så det droppet jeg. Det var faktisk ganske artig å følge den. Min kone la ut mat til den og den spiste seg snart ganske stor. Det jeg synes var artigst var at den hadde 2-3 livvakter som kom til unnsetning hver gang en fare dukket opp. Det kunne være andre skjærer eller kråker som var etter den. T.o.m. når vi nærmet oss kom hæren dens og holdt seg i nærheten av den. Men en gang på høstparten ble den plutselig borte og vi regnet med at den var tatt av en katt, for de er det mange av i nabolaget. Men så, her i gorrige uke dukket den plutselig opp igjen, i fullt vigør, helt inn på trappa. Og når kona gikk ut for å gi den mat så dukket livvaktene opp igjen. Det jeg jo lurer på er hvordan den klarer å overleve en hel vinter på bakken (her var det 25 kalde en hel uke i strekk)? Og så lurer jeg på hvordan dette skjæresamfunnet funker? Er de så sammensveiset at de virkelig kan passe på hverandre på denne måten?
R.S.J. (02.03.2016)
Svar:
Dette var en veldig spesiell observasjon, men den demonstrerer bare hvor ufattelig godt noen fugler og pattedyr kan klare å overleve, selv med store handicap. Det bør mane til forsiktighet med å skulle avlive ethvert individ som ser skadet eller avvikende ut. Veldig morsomt at denne fuglen har klart seg. Skjærer finner oftest mat på bakken, så flyvingen kan nok en skjære klare å overleve uten. Størst fare er det dersom et rovpattedyr dukker opp (katt, rødrev), og skjæra ikke klarer å lette fra bakken. Det mest spesielle med historien er de øvrige kråkefuglene. Som regel kan andre artsfrender eller andre kråkefuglarter gå løs på og hakke livet av en fugl som er skadet eller viser avvikende oppførsel. Så her må det ligge noe spesielt bak denne gruppeoppførselen. Kanskje er de andre skjærene kullsøsken, og hjelper et familiemedlem.
Roar Solheim (02.03.2016)
Feiring, 01.03.2016
Observasjon, på foringsplass i Feiring, Eidsvoll kommune. 3 eks. Størrelse: Noe mindre og spedere enn ei linerle, men med en stjert som oppfattes som lang i forhold til tot.størrelsen. Farge: lys grå kropp, inkl. hodet, bortsett fra toppen av hodet som var mørkere. Fuglen sett ovenfra har mørke, nærmest sorte streker ytterst på de sammenfoldede vingene, og som fortsetter på ytterkant stjert på hver side. Fuglene forsynte seg av fuglenøtter og meiseboller helt til sjefen,(spettmeisen) jagde dem vekk. Bilde rakk jeg dessverre ikke å ta. Hva slags besøk kan dette ha vært?
J.B. (02.03.2016)
Svar:
Du har sannsynligvis hatt besøk av tre stjertmeiser.
Roar Solheim (02.03.2016)
Gråspett
Har en grå-grønn spett på fôringsplassen som spiser talg, er det gråspett? Hakker alle spretter ut reirplasser i trærne, eller er det bare svartspetten som gjør dette? Bor i indre Østfold
I. (02.03.2016)
Svar:
Det dreier seg nok aller helst om en gråspett. Grønnspetten er ikke kjent for å besøke forplasser, men det gjør gjerne gråspetten.
Roar Solheim (02.03.2016)
Levering av død fugl til Mattilsynet
Takk for svar vedr. spm. om pleie av syk fugl. Dompapen døde i går kveld. Slik vi har forstått det, oppfordres det til at man leverer fugler med mistanke om salmonella til Mattilsynet. Det prøvde vi i dag, men Mattilsynet i Molde ville ikke ta imot fuglen, fordi det ikke er mistanke om epidemi..? Hvis de ikke tar i mot og undersøker, må det da vel være vanskelig å forholde seg til dette? (Tror ikke vi bryr oss om å ta turen til Mattilsynet neste gang vi mistenker salmonella...)
N.N (02.03.2016)
Svar:
Nei, det skal nok kanskje mer til før Mattilsynet bryr seg med å reagere. Da er det kanskje bedre å kontakte Veterinærhøyskolen direkte: se nettsiden: https://www.nmbu.no/om/fakulteter/vetbio/institutter/vet
Roar Solheim (02.03.2016)
Kan ekorn røve uglekasse?
Kan et ekorn våge seg til å røve en kattuglekasse? For noen år siden hang jeg opp en kattuglekasse som ble røvet. Første gang jeg kikket i kassen var det to egg, En uke senere var det bare et egg (uten skall eller noen rester av det andre egget) og siden forsvant også det. Regner med det var måren som hadde funnet reiret kanskje?
N.N (02.03.2016)
Svar:
Ekorn kan plyndre småfuglkasser, så teoretisk kan en ikke utelukke at et ekorn kan ha forsøkt å ta et ugleegg, men jeg tror ekornet vil ha problemer med både å åpne et så stort egg, eller å frakte det med seg. Tror derfor det er størst sannsynlighet for at uglekassa har hatt besøk av mår.
Roar Solheim (02.03.2016)
Pleie av syk fugl
Har en syk dompap som sitter inntil husveggen. Mistenker salmonella. Ser fra tidligere svar at det ikke anbefales å ta fugler med salmonella inn. Jeg lurer på om det er måter vi kan bidra med ute, om mulig for å gjøre den siste tiden litt mindre vond.. Hjelper det med noe varmt rundt kroppen, feks.
N.N (01.03.2016)
Svar:
Nei, det tror jeg ikke det gjør. Det er lett å gjøre noe som ikke er bedre for fuglen, selv om vi tror det er slik. Syke fugler som en ikke kan gjøre noe med, bør en derfor la være ute (dersom de da ikke har skader som er uhelbredelige - da bør de avlives).
Roar Solheim (01.03.2016)
sidensvans, stokkand og sangsvane
Hei!
Er sidensvans, stokkand og sangsvane trekkfugler eller standfugler? Finner litt ulike svar på nett.
S. (01.03.2016)
Svar:
De må nok alle betegnes som trekkfugler. Stokkand og sangsvane hekker helst ved ferskvann, og dette er områder som for det meste dekkes av snø og is i Norge. Men du kan ha lokale stokkender f. eks. i store byer, som også hekker der. Da er de mer som standfugler å regne. Sidensvansene trekker alltid vekk fra hekkeplassene.
Roar Solheim (01.03.2016)
stegosaurus
Hva spiste stegosaurene
T. (01.03.2016)
Svar:
Det bør du kontakte geologisk museum i Oslo og spørre en dinosaurforsker om.
Roar Solheim (01.03.2016)